P R O T O K O L L fra møtet i Omsetningsrådets arbeidsutvalg torsdag 20. mars kl. 10.00 (Møte nr. 3 2003) Møtet ble satt kl. 10.00 Til stede: Forfall: Fra SLF: Ottar Befring (leder), Steinar Hauge, Harald Mork, Knut Sjøvold (for Geir Grosberg) og Bjarne Undheim Geir Grosberg Trond J. Trondsen, Sindre Flø, Tor Erik Jørgensen, Roald Nes, Randi Evju Schweigaard, Hilde Gunnufsen, Bjørn Skjeppe og Øyvind Breen Lederen fastslo at møtet kunne gjøre vedtak. 1. DAGSORDEN Dagsorden godkjennes uten merknader. 2. GODKJENNING AV PROTOKOLL Protokollen fra møtet i Arbeidsutvalget 24.02.2003 godkjennes.
2 Innhold: 3. Oppnevning av medlem til Omsetningsrådet... 3 4. Dekning av administrasjonskostnader i SLF 2003 over omsetningsavgiftene... 3 5. Avsetningstiltak i fjørfesektoren Oppgave over eksport av egg og eggprodukter 2. halvår 2002... 5 6. Avsetningstiltak i fjørfesektoren Oppgave over leveranser av overskuddsegg til Prior Eggprodukter fra ikke-samvirkebaserte eggpakkerier, 2. halvår 2002... 5 7. Markedsregulering i fjørfesektoren Administrasjonsgodtgjørelse 2. halvår 2002... 6 8. Avsetningstiltak i fjørfesektoren Oppgave over innenlandske reguleringstiltak for egg og eggprodukter 2. halvår 2002... 7 9. Avsetningstiltak i fjørfesektoren Oppgave over reguleringstiltak for kylling 2. halvår 2002... 9 10. Markedsregulering kjøtt Forslag om reduksjon av omsetningsavgiften på svinekjøtt... 10 11. Markedsregulering melk Korrigering av eksportoppgaver på hvitost og smør for perioden 01.07.00 31.12.01... 10 12. Avsetningstiltak i melkesektoren - Eksport av hvitost 1. halvår 2002... 17 13. Avsetningstiltak i melkesektoren - Eksport av hvitost 2. halvår 2002... 18 14. Avsetningstiltak i melkesektoren - Eksport av smør i 1. halvår 2002... 19 15. Avsetningstiltak i melkesektoren - Eksport av smør i 2. halvår 2002... 20 16. Avsetningstiltak melk Transport av melk til produksjon av reguleringsprodukter i 2002... 21 17. Avsetningstiltak melk Mellomtransport av reguleringsprodukter i 2002... 21 18. Avsetningstiltak melk Prisnedskrivning av geitemelk til fôr, 2. halvår 2002... 22 19. Markedsregulering hagebruk Oppgave for administrasjonsgodtgjørelse for Grøntprodusentenes Samarbeidsråd for 2002... 23 20. Avsetningstiltak hagebruk Oppgave over reguleringslagring av eple kl. 1 av 2002 års avling... 24 21. Avsetningstiltak hagebruk Oppgave over levering av eple kl. 1 av 2002 års avling til fabrikk... 24 22. Tilskudd til etablering og drift av produsentsammenslutninger for potet- og grønnsakprodusenter 2003... 25 23. Bevilgning til produsentsammenslutninger for potet- og grønnsakprodusenter i 2002... 30 24. Markedsregulering melk - Faglige tiltak Regnskap 2002... 31 25. Faglige tiltak og opplysningsvirksomhet egg og fjørfe Regnskap 2002... 32 26. Faglige tiltak og opplysningsvirksomhet for kjøtt Regnskap 2002... 36 27. Faglige tiltak og opplysningsvirksomhet hagebruk Regnskap 2002... 40 28. Markedsregulering kornsektoren regnskap for administrasjonsgodtgjørelse 2002... 44 29. Opplysningskontoret for brød og bakervarer, Brødfakta - Regnskap 2002... 45 30. Faglige tiltak og opplysningsvirksomhet pelsdyr Regnskap 2002... 47 31. Kadaverhåndtering Godkjenning av oppgave for 2002... 48
3 3. Oppnevning av medlem til Omsetningsrådet I brev av 26.02.03 oppnevner Landbruksdepartementet Dag Henning Reksnes i Kjøttbransjens Landsforbund til medlem i Omsetningsrådet. Funksjonstiden er f.o.m. 21.03.2003 t.o.m. 30.06.2006. Dag Henning Reksnes erstatter Inger Solberg. Av Omsetningsrådets 19 medlemmer er det nå seks kvinner. Arbeidsutvalget tar Landbruksdepartementets brev til etterretning. 4. Dekning av administrasjonskostnader i SLF 2003 over omsetningsavgiftene Statens landbruksforvaltning (SLF) legg med dette fram forslag til dekning av administrasjonen av marknadsreguleringa av korn, kjøtt, mjølk, egg, fjørfekjøtt og pelsdyrskinn i 2003. Arbeidet dekker også arbeidet med avsetningstiltak for hagebruksprodukt. Budsjettet vert lagt fram som ei rammeløyving, i tråd med prinsippa for løyvinga for 2002. Av tildelingsbrevet for SLF for 2003 går det fram at det ved fastsettinga av SLF sitt administrasjonsbudsjett er sett ei ramme på 144,0 mill. kroner, mot 139,7 mill kroner for 2002. Dette er ein auke på 3,1 %. Av dei samla driftsutgiftene er det føresett refundert i alt 23,9 mill kroner, ført som driftsinntekter, mot 23,0 mill. kroner i 2002. Dette er ein auke på 3,9 %. Desse driftsinntektene skal dekkast av følgjande aktivitetar: administrasjon av LUF og andre fond (dekt av fondsmidlar) saker for Omsetningsrådet (dekt av omsetningsavgifta) prisutjamninga og kvoteordninga for mjølk (dekt av prisutjamninga) forskings- og næringsmiddelavgifta (dekt av avgiftsmidlane) inntekter frå oppdrag SLF sitt totale budsjett med alle kostnader og inntekter er ført over statsbudsjettet og godkjent av Stortinget. Med bakgrunn i dette foreslår SLF at Omsetningsrådet fastsett ei ramme for refusjonen frå omsetningsavgiftene i 2003 med framskriving av kostnadene til budsjettåret i forhold til året før. Dette er ei vidareføring av prinsippet som vart lagt til grunn i samband med overføringa av sekretariatet til SLF. Inndekking av administrasjonskostnader i SLF overfor Omsetningsrådet har blitt gitt som ei rammeløyving basert på historiske kostnader. Som grunnlag for indeksjustering vert det foreslått at den budsjetterte auken i driftsinntekter på 3,9 % vert lagd til grunn. Statistisk sentralbyrå sin prognose for utvikling i lønn pr normalårsverk viser til samanlikning ein vekst på 4,4 % frå 2002 til 2003. Ved fastsetting av rammeløyvinga for dekning av administrasjonskostnader må dette vurderast frå fleire sider. Ei rein indeksjustering vil over tid ikkje fange opp effektivisering av forvaltinga, som SLF blir stilt overfor krav om å innfri. Det må leggjast til grunn at administreringa av marknadsreguleringa har det same effektiviseringspotensialet som
4 øvrig aktivitet i SLF. Ein fast andel av samla driftskostnader vil ikkje fange opp endringar i organisasjonen sin samla aktivitet. Ved fastsetting av ramme for dekning over omsetningsavgiftene må det også takast omsyn til forhold som tilseier justering i forhold til ein slik utrekningsmåte. I 2003 står forvaltinga av marknadsreguleringa fortsatt overfor svært store arbeidsoppgåver. Desse vert i første rekke utløyst gjennom konsekvensane av det omfattande arbeidet som er sett i gong med utgreiingar av alle marknadsordningane med sikte på å styrke konkurransenøytraliteten i ordningane. For marknadsreguleringa vil dei største endringane kome i mjølkesektoren, der gjennomgangen av prisutjamningsordninga utløyser ein gjennomgang av mange sider ved regelverket. I tillegg har Omsetningsrådet sjølv signalisert ønskje om gjennomgang av fleire saksområde. SLF si vurdering er difor at sjølv om enkelte ting er blitt effektivisert, så som innføring av eit IT-system for direkte innkreving av omsetningsavgift, vil det ikkje vere grunnlag for å redusere ramma uten konsekvensar for løysinga av oppgåvene. På lenger sikt vil også WTO-forhandlingane i ein overgangsfase kunne medføre nye, store arbeidsoppgåver, som krev ekstra ressursinnsats, sjølv om dette ikkje er forskottert i dette budsjettet. Indeksjustering og korreksjon for full effekt av ny stilling gir følgjande budsjett: Budsjett 2002 Indeksjustering 3,9 % Ny stilling (verknad i 2003) Korrigert nivå 8 070 300 kroner 314 700 kroner 310 000 kroner 8 695 000 kroner Den nye stillinga vart innført i budsjettet for 2002 med halv verknad for det året. Med justeringa for inneverande år, er denne stillinga innarbeidd fullt ut. I SLF sitt budsjett for 2003 er det lagt til grunn inntekter frå omsetningsavgiftene på kr 8 690 000. SLF foreslår at dette vert lagt til grunn som dekning for 2003. Eventuelle prosjektarbeid, utferder eller liknande som vert sett i gang av Omsetningsrådet, vil bli foreslått løyvd gjennom særskilte vedtak i det enkelte tilfellet som før. Om fordelinga av kostnadene til administrasjon over omsetningsavgiftene gjorde Arbeidsutvalet vedtak 26.4.02. Den nye fordelinga vert foreslått lagd til grunn også for kostnadene i 2003. Med heimel i omsetningslova 11 blir det gjort følgjande Arbeidsutvalet foreslår for Omsetningsrådet at det løyver ei ramme på kr 8 690 000 over omsetningsavgiftene til dekning av administrasjonskostnader i Statens landbruksforvaltning i 2003. Fordelinga på dei enkelte fonda vert gjort i samsvar med vedtak i Omsetningsrådet 26.4.02.
5 5. Avsetningstiltak i fjørfesektoren Oppgave over eksport av egg og eggprodukter 2. halvår 2002 Med brev av 28.02.2003 oversender Prior Norge oppgave over eksport av egg og eggprodukter, samt kontrolloppgave for kvantumsregnskap for 2. halvår 2002. I følge oppgavene fra Prior Norge er det eksportert 39 600 kg heleggpulver og 392 965 kg fersk eggehvite, til en samlet kostnad på kr 4 657 619. Det er ikke eksportert skallegg i perioden. Hele eksportkvantumet av både heleggpulver og fersk eggehvite i 2. halvår 2002 ble eksportert til Sverige. Samlet eksportkostnad for 2002 beløp seg til 10,9 mill. kroner, og samlet eksportkvantum utgjorde 1 105 144 kg. Den totale WTO kvoten for skallegg, heleggpulver, frossen og fersk eggehvite er i 2002 på 1 577 600 kg. Beløpsgrensen er fastsatt til 17,2 mill. kroner. Oppgaven er attestert av statsautorisert revisor. Med hjemmel i 9 i Retningslinjer for bevilgninger til markedsreguleringstiltak innenfor fjørfesektoren gjøres følgende: Oppgaven over eksport av egg og eggprodukter i perioden 01.07 31.12.2002 godkjennes, og kr 4 657 619 utbetales av midler fra omsetningsavgiften på egg. 6. Avsetningstiltak i fjørfesektoren Oppgave over leveranser av overskuddsegg til Prior Eggprodukter fra ikke-samvirkebaserte eggpakkerier, 2. halvår 2002 I henhold til forskrift om godkjente eggpakkeriers adgang til å levere overskuddsegg til Prior Norge 08.06.1995, kan det etterskuddsvis betales et pristillegg for usorterte leveranser utover et kvantum tilsvarende 5 % av det enkelte pakkeris totale innveide mengde. Prosentsatsen på 5 % av totalt innveid mengde skal tilsvare mengden med egg fra oppverpingsperioden som er de 5 første produksjonsukene. I disse ukene er eggene mindre og av mer ukurant størrelser enn i resten av produksjonsperioden. Bakgrunnen er den doble mottaksplikten i eggsektoren der eggpakkerier utenfor samvirket har leveringsrett av egg til markedsregulators eggproduktfabrikk i perioder med overskudd. Pristillegget skal kompensere for leveranser utover 5 % som vil være egg med høyere verdi enn Priors noteringspris for usorterte egg. Det forutsettes at andre avsetningskanaler er utnyttet før en påberoper seg markedsregulators doble mottaksplikt, som er begrunnet i retten til å gjennomføre reguleringseksport. Det må derfor kontrolleres for størrelsen på leveranser til andre eggproduktfabrikker enn markedsregulators. Dersom denne leveransen overstiger 5 % av totalt innveid mengde gis det rett til tilskudd for hele leveransen til Prior Eggproduktfabrikk. Dersom leveransen til andre eggproduktfabrikker er mindre enn 5 % av innveid mengde, trekkes denne manglende utnyttelsen av det innenlandske markedet fra
6 det kvantum som er levert Prior Eggproduktfabrikk for å finne kvantum som gir rett til tilskudd. Kvantumet godkjennes av Arbeidsutvalget etterskuddsvis for hvert halvår for hvert pakkeri. Med brev datert 27.02.2003 oversender Norgården AS søknad om godkjenning av leveranser av usorterte egg til Prior Eggprodukter i 2. halvår 2002. Dette gjelder i henhold til pkt. 3 i reglene for usorterte egg, og avtalt leveranse av sorterte egg. Tabellen nedenfor viser total innveid mengde av egg 1. halvår 2002, samt 5 % av innveid mengde i samme periode. Tabellen viser videre de kvantum som er levert til AS Eggproduktfabrikken og Prior Eggprodukter. Disse tallene viser at det leverte kvantum overskuddsegg til Prior Eggprodukter fra Norgården AS er berettiget tilskudd. Alle tall er i kilo. Norgården AS Totalt innveid, 2. halvår 2002 4 119 472 5 % av innveid kvantum 205 974 - Lev. til AS Eggprodukter 640 767 Manglende oppfylling av 5 %-kravet 0 Lev. til Prior Eggprodukter 34 998 Kvantum med pristillegg 34 998 Satsen for pristillegget ble fastsatt i arbeidsutvalgets møte 12.09.2002. Prior Norge utbetaler pristillegget etterskuddsvis når arbeidsutvalget har godkjent kvantum som er berettiget et pristillegg. Oppgaven fra Norgården AS er attestert av revisor. Med hjemmel forskrift om godkjente eggpakkeriers adgang til å levere overskuddsegg til Prior Norge 08.06.1995 gjøres følgende Oppgaven over leveranser fra Norgården AS til Prior Eggprodukter på 34 998 kg for 2. halvår 2002 godkjennes. Leveransene gir rett til et pristillegg på basis av vedtatt sats. Pristillegget utbetales av Prior Norge. 7. Markedsregulering i fjørfesektoren Administrasjonsgodtgjørelse 2. halvår 2002 Administrasjonsgodtgjørelsen i fjørfesektoren for 2. halvår 2002 ble fastsatt til kr 3 419 150 i møte i Omsetningsrådet 02.12.2002. Med brev av 28.02.2003 oversender Prior Norge sin søknad om godtgjørelse for administrasjonskostnader for 2. halvår 2002. Prior Norge foreslår i tråd med sedvanen at
7 administrasjonskostnadene belastes med 2/3 av omsetningsavgiften på egg og 1/3 av omsetningsavgiften på fjørfekjøtt. Med en slik fordeling av administrasjonskostnadene for 2. halvår 2002 utgjør kostnadene kr 2 279 433 for egg og kr 1 139 717 for fjørfekjøtt, til sammen kr 3 419 150. Med hjemmel i 2 i Retningslinjer for bevilgninger til markedsreguleringstiltak innenfor fjørfesektoren gjøres følgende 1) Til administrasjonsgodtgjørelse for egg i 2. halvår 2002 utbetales kr 2 279 433 fra fondet for omsetningsavgift for egg. 2) Til administrasjonsgodtgjørelse for fjørfekjøtt i 2. halvår 2002 utbetales kr 1 139 717 fra fondet for omsetningsavgiften for fjørfekjøtt. 8. Avsetningstiltak i fjørfesektoren Oppgave over innenlandske reguleringstiltak for egg og eggprodukter 2. halvår 2002 Med brev av 28.02.2003 oversender Prior Norge oppgaver over kostnadene ved innenlandske avsetningstiltak for egg og eggprodukter for perioden 01.07. 31.12.2002. Oppgavene blir behandlet samlet og består av følgende tiltak: kjølelagring av egg kjøle- og fryselagring av eggprodukter levering til skip i utenriksfart etc Kjølelagring av egg Tabellen under viser kvantum, satser og bevilgede beløp til kjølelagring av egg i perioden 1998 2001, samt søknad for 2. halvår 2002. Kvantum, tonn Sats, øre/kg Beløp, 1 000 kr 1. halvår 1998 2 931 9,2 270 2. halvår 1998 3 498 9,4 329 1. halvår 1999 4 433 10,0 443 2. halvår 1999 4 059 9,8 398 1. halvår 2000 2 728 9,8 267 2. halvår 2000 887 9,8 87 1. halvår 2001 1 045 10,0 105 2. halvår 2001 1 753 10,1 177 1. halvår 2002 542 9,9 54 2. halvår 2002 352 10,1 36 I 2. halvår 2002 er det kjølelagret 352 390 kg egg med en lagringskostnad på kr 35 591. Kjølelagret kvantum er ganske betydelig redusert fom. 2 halvår 2000 i forhold til tidligere perioder. Hovedårsaken til dette er reduksjonen i holdbarhetsperioden for egg.
8 Kjøle- og fryselagring av eggprodukter Tabellen under viser kvantum, satser og bevilgede beløp til kjølelagring av eggprodukter i perioden 1998 2001, samt søknad for 2. halvår 2002. Kvantum, tonn Sats, Øre/kg Beløp, 1 000 kr 1. halvår 1998 1210 8,0 97 2. halvår 1998 434 9,2 40 1. halvår 1999 1 364 12,4 169 2. halvår 1999 3 188 12,0 383 1. halvår 2000 2 585 11,8 305 2. halvår 2000 3 174 12,6 400 1. halvår 2001 1 255 13,9 175 2. halvår 2001 912 15,1 138 1. halvår 2002 773 13,9 108 2. halvår 2002 748 14,4 108 I 2. halvår 2002 er det kjølelagret 748 440 kg heleggpulver med en lagringskostnad på kr 107 775. Mengden av kjølelagret heleggpulver i 2001 og 2002 er betydelig redusert i forhold til tidligere år. Lagernedgangen er en konsekvens av et eggmarked i tilnærmet balanse. Levering av egg til skip i utenriksfart, Svalbard og oljeboringsplattformer Tabellen under viser kvantum og bevilgede beløp i forbindelse med leveranser av egg til skip i utenriksfart, Svalbard og oljeboringsplattformer i perioden 1999 2001, samt søknad for 2. halvår 2002. Kvantum, tonn Beløp, 1 000 kr 1. halvår 1999 170 573 2. halvår 1999 135 559 1. halvår 2000 187 618 2. halvår 2000 194 423 1. halvår 2001 184 502 2. halvår 2001 220 887 1. halvår 2002 195 735 2. halvår 2002 203 905 I perioden er det levert 203 480 kg egg som har belastet reguleringsregnskapet med kr 904 646. Leveransene er på samme nivå som tidligere år. Pristap/gevinst på egg For egg er det registrert en prisgevinst på kr 13 748. Totaloppgaven Samlet utgjør oppgaven kr 1 034 264. Samtlige oppgaver er attestert av statsautorisert revisor.
9 Med hjemmel i Retningslinjer for bevilgninger til markedsreguleringstiltak innenfor fjørfesektoren, 3, 4, 6 og 10 gjøres følgende Oppgaven over innenlandske avsetningstiltak i eggsektoren for perioden 01.07.- 31.12.2002 godkjennes, og kr 1 034 264 utbetales fra fondet for omsetningsavgiften på egg. 9. Avsetningstiltak i fjørfesektoren Oppgave over reguleringstiltak for kylling 2. halvår 2002 Med brev av 28.02.2003 oversender Prior Norge oppgave over kostnadene ved markedsregulering av kylling for perioden 01.07.2002-31.12.2003. I perioden har markedsreguleringen bestått av fryselagring. Fryselagring av kylling Tabellen under viser gjennomsnittlig beholdning, salg og reguleringslager pr. mnd., samt lagringssatser og reguleringskostnader f.o.m. 1998, inkl. tall fra den aktuelle søknaden for 2. halvår 2002. Gj.snitt beholdning/mnd., tonn Gj.snitt salg/mnd., tonn Gj.snitt reg.lager/mnd. tonn Sats, øre/kg Beløp, kr 1 000 1. halvår 1998 3 187 387 2 800 23,0 3 864 2.halvår 1998 1 602 415 1 186 23,9 1 701 1. halvår 1999 852 403 456 28,3 775 2.halvår 1999 370 270 113 24,8 169 1. halvår 2000 1 800 335 1 465 25,0 2 197 2. halvår 2000 2 807 293 2 514 27,5 4 148 1. halvår 2001 3 352 504 2 848 28,3 4 836 2. halvår 2001 1 980 444 1 536 32,5 2 996 1.halvår 2002 2 217 501 1 715 31,9 3 283 2.halvår 2002 1 615 383 1 232 33,3 2 462 I 2. halvår 2002 er det foretatt reguleringslagring av kylling til en kostnad på kr 2 462 043. Samlet lagringskostnad for 2002 blir slik 5,7 mill. kroner. I 2001 utgjorde total kostnad 7,8 mill kroner. Reguleringslageret var ved utgangen av 2002 på ca. 2 000 tonn, noe som er omtrent samme nivå som ved utgangen av 2001. Ved utgangen av 2000 var lageret på rekordhøye 3 000 tonn. Et lager på ca. 1000 tonn ansees å være ideelt. I markedsprognosen fra prognoseutvalget for egg og fjørfekjøtt i oktober 2002 forventes det en økning i tilførslene av kylling i 2003 på 4 %. Engrossalget er også prognosert med en økning på ca. 4 %. Samlet vil dette i følge prognoseutvalget medføre en lagernedbygging på ca. 700 tonn i inneværende år. Det er registrert en prisgevinst kr 1 534 540 i perioden. Oppgaven over fryselagring av kylling er attestert av statsautorisert revisor.
10 Med hjemmel i Retningslinjer for bevilgninger til markedsreguleringstiltak innenfor fjørfesektoren, 3, 4 og 6 gjøres følgende Oppgavene for kylling i perioden 01.07.2002 31.12.2002 godkjennes, og kr 927 503 utbetales fra fondet for omsetningsavgiften på fjørfekjøtt. 10. Markedsregulering kjøtt Forslag om reduksjon av omsetningsavgiften på svinekjøtt I brev av 13.02.2003 foreslår Norsk Kjøtt reduksjon av omsetningsavgiften på svinekjøtt fra kr 1,00 til kr 0,50 pr. kg. I følge brev av 04.10.2002 fra Norsk Kjøtt vedrørende omsetningsavgift på kjøttsektoren i 2003 er omsetningsavgiften på svinekjøtt planlagt redusert med kr 0,50 pr. kg fra ca. 14.04.2003. Begrunnelsen for å senke avgiften i denne perioden er at en høyere pris til produsent stimulerer til økt tilførsel i grillsesongen. Endringen er i tråd med tidligere praksis. Norsk Kjøtt foreslår at reduksjonen av omsetningsavgiften på svinekjøtt gjøres gjeldende fra 31.03.2003. Svinekjøttmarkedet har i følge Norsk Kjøtt vært i svært god balanse hittil i 2003. Prognoseutvalgets prognose for 2003 viser et overskudd på 100 tonn. Med hjemmel i forskrift om endring av forskrift om omsetningsavgift på jordbruksvarer, og om overproduksjonsavgift fastsatt av Landbruksdepartementet 09.12.2002 gjøres følgende Arbeidsutvalget fastsetter omsetningsavgiften på svinekjøtt til kr 0,50 pr. kg fra og med 31.03.2003. 11. Markedsregulering melk Korrigering av eksportoppgaver på hvitost og smør for perioden 01.07.00 31.12.01 Klagene Synnøve Finden ASA klager i brev av 16.10.01 og 06.05.02 på følgende vedtak i Arbeidsutvalget: 1 Oppgave over eksport av hvitost for 1. halvår 2001 AU, 27.08.01 Sak 14 2 Oppgave over eksport av hvitost for 2. halvår 2001 AU, 03.04.02 Sak 30 3 Oppgave over eksport av smør for 2. kvartal 2001 AU, 27.08.01 Sak 11 4 Oppgave over eksport av smør for 2. halvår 2001 AU, 03.04.02 Sak 31 Klagene framsettes med hjemmel i omsetningsloven 11 fjerde ledd der det heter at: Departementet kan gjera om Omsetningsrådet sine vedtak om bruk av avgiftspengar etter fyrste ledd dersom vedtaket er i strid med lov, føresegner eller gjeldande jordbruksavtale. Kongen kan gjera om vedtak dersom vedtaket er i strid med samfunnsinteresser.
11 Statens landbruksforvaltning (SLF) vil bemerke at det ikke foreligger noen generell klagerett på vedtak i Omsetningsrådet, jf. Ot.prp. nr. 67 (1990-91) s. 2. Imidlertid legges det til grunn at Omsetningsrådet har adgang til å omgjøre egne vedtak i overensstemmelse med alminnelige forvaltningsrettslige prinsipper slik de kommer til uttrykk i forvaltningsloven 35. I tillegg har Landbruksdepartementet og Kongen en omgjøringsadgang i henhold til omsetningsloven 11 fjerde ledd. I det følgende behandles Synnøve Findens klager som begjæringer om at Arbeidsutvalget omgjør sine fire tidligere vedtak i henhold til forvaltningsloven 35. I og med at Synnøve Finden har formulert sine brev som klager, vurderes det helt til slutt om Synnøve Findens brev skal oversendes Landbruksdepartementet for vurdering av omgjøring i henhold til omsetningsloven 11 fjerde ledd. Anførslene fra Synnøve Finden ASA er: - bruk av målpris som råvareverdi - at det ikke er tatt hensyn til ikke påløpte kostnader - at det er benyttet ufullstendige kostnadsdata for beregning av industripris i markedet - at det ikke er tatt hensyn til kapitalkostnader, kfr vedtak i SLF 6.7.01 - manglende bokettersyn hos Tine Norske Meierier Statens landbruksforvaltning har i møte med Tine BA forelagt klagene fra Synnøve Finden ASA. Tine BA redegjør for sine synspunkter i brev av 25.09.02. De understreker viktigheten av sammenhengen mellom prisutjevningen og markedsreguleringen, og viktigheten av å sammenholde grunnlaget i NILFs etterkontroll med hvilke produkter og kvaliteter som benyttes til reguleringseksporten. For smør mener de at det ikke er korrekt å legge til grunn en fløteverdi basert på innlandsmarkedet for smør til industri, slik Omsetningsrådet gjorde ved fastsetting av satser for reguleringslagring for 2. halvår 2001. Dette p.g.a. at deling av produktgruppen fløte til smør i to grupper, ble innført i regelverket for prisutjevningsordningen i forbindelse med jordbruksoppgjøret f.o.m. 01.07.02 og derfor ikke kan gjelde før etter dette tidspunktet. De viser også til brev av 14.06.02 der de hevder at grunnlaget fra NILF, når det gjelder for innlandsmarkedet for smør til industri, ikke kan brukes direkte p.g.a. at det der ikke er tatt hensyn til prisnedskrivning av smørolje med midler fra omsetningsavgiften, RÅK-støtte til enkelte produkter og egen prisnedskrivning av fløteblanding til iskremindustrien. Synnøve Finden ASA tar utgangspunkt i eksportoppgaver for 2001, men krever i brev av 16.10.01 omgjøring av eventuelle feilaktig gitte godtgjørelser for perioden 01.07.00 frem til vedtak er fattet i klagesaken. Statens landbruksforvaltning vil foreta en vurdering av alle eksportoppgavene som er godkjent i Arbeidsutvalget etter 01.07.00 fordi det er naturlig at oppgavene fra dette tidspunktet må vurderes på samme grunnlag. Grunnlaget for behandlingen er, utover brevene fra Synnøve Finden ASA: - Tine BA sine brev av 25.09.02 og 14.06.02, - fastsetting av satser for reguleringslagring 1. halvår 2001, OR 21.06.02 - møter med Tine BA 03.09.02 og 20.09.02 - møter med Synnøve Finden ASA og Tine BA 07.10.02 og 30.10.02.
12 Statens landbruksforvaltning konstaterer at den gitte godtgjørelse for eksporttap under markedsreguleringen etter 01.07.00 er beheftet med feil i et omfang det er rimelig å korrigere for. Statens landbruksforvaltning er opptatt av at godtgjørelsen skal være riktigst mulig utfra konkurransehensyn. Samtidig er det slik at systemet med markedsregulering i sin natur bygger på visse skjønnsmessige vurderinger, og at det derfor må aksepteres at det ikke er mulig å finne et fullstendig omforent grunnlag for alle kompensasjonsstørrelser. Det er etter gjennomgang i ovennevnte møter likevel enighet om prinsippene for hvordan kompensasjonen for eksporttap skal beregnes framover. Beregning av innenlands grunnlag for prisnedskrivning i markedsreguleringen tar utgangspunkt i prognoser i prisutjevningen og grunnlagsdata fra etterkontrollen. Slik sett henger ordningene sammen. Begge systemene skal ha satser som er kostnadsorienterte, og forutsetter kostnadsorientert prisdannelse i det norske melkemarkedet. Det er likevel ikke mulig uten videre å finne de riktige verdiene direkte fra prisutjevningsordningen. De relevante verdier og tallgrunnlag blir kun helt ut sammenfallende i situasjoner der det faktisk er identiske forhold som skal håndteres i den virkelige markedssituasjonen. Det er svært sjelden tilfelle. Dette påpeker også Tine BA i sitt brev av 25.09.02. F.eks. er det sjelden slik at markedsregulering skjer på et produktomfang som fullt ut samsvarer med definisjonen av en prisgruppe i prisutjevningen. Det skyldes at: - positivlisten ikke omfatter alle produkter i det relevante markedssegmentet - alle produkter på positivlisten eksporteres ikke løpende - produkter på positivlisten eksporteres ikke i samme forhold som de omsettes på innenlandsmarkedet Ulike foredlingskostnader gjør at den volumveide nettoprisen 1 f.eks. i prisutjevningens etterkontroll ikke fullt ut blir representativ for eksportoppgavene. Videre er ikke Tine BA sin prising av enkeltprodukter fullt ut i samsvar med en kostnadsorientert prising, slik prisutjevningen forutsetter. Bruk av gjennomsnittlige råvareverdier kan dermed gi overkompensasjon til markedsregulator. Dette fører bl.a. til at råvareverdiberegninger i prisutjevningen (herunder etterkontrollberegninger fra NILF) på den ene side, og pristapsberegninger i markedsreguleringsoppgavene på den annen side, ikke uten videre kan overføres mellom systemene. Grunnlaget for kompensasjon til markedsregulator må derfor bygge på reguleringsproduktets faktiske alternativverdi i markedet dersom denne ligger lavere enn gjennomsnittlig råvareverdi i prisutjevningen tilsier, og at gjennomsnittsverdien i prisutjevningen (for eksempel fra etterkontrollen) må benyttes dersom faktisk verdi innenlands skulle ligge høyere (jf. maksimalavgrensing til målpris for gruppen). Tapet som markedsregulator har i forbindelse med reguleringseksport skal beregnes som forskjellen mellom innenlandsk nettopris på tilsvarende produkt i det relevante marked og oppnådd pris ved eksport, fratrukket ikke påløpte (innenlandske) kostnader ved eksporten. I tillegg skal ekstra kostnader tilknyttet eksporten dekkes etter regning. 1 Nettoprisen er fakturerte priser fratrukket alle salgsrabatter
13 I oppgavene etter 1.07.00 er det tatt utgangspunkt i målpriser i jordbruksavtalen og nettopriser i prisutjevningens etterkontroll. Med utgangspunkt i det som er sagt ovenfor må eksportoppgavene korrigeres. Eksportoppgavene for hvitost I oppgavene for 2. halvår 2000 og 1. halvår 2001 er det råvareverdien på melk til modnede oster til industri, fastsatt i jordbruksavtalen, på kr 2,87 pr. kg som er lagt til grunn. Årsaken til at denne verdien ble brukt var at det var den som ble brukt i prisutjevningen på det tidspunktet oppgavene ble lagt fram. Videre ble det også lagt til grunn omregningsfaktor, produksjonskostnader og verdi på biprodukter for Norvegia benyttet i prisutjevningen. For 2. halvår 2001 ble nettoprisen fra etterkontrollen for modnede oster til industri lagt til grunn. Denne er basert på en råvareverdi på melk til industriost på kr 2,64 pr. kg og omregningsfaktor, produksjonskostnader og verdi på biprodukter for hele gruppen for modnede oster til industri. Det ble ikke korrigert for andre kostnader for noen av periodene. Gjennomgangen ovenfor viser at det er benyttet forskjellig grunnlag for oppgavene i perioden etter 01.07.00. Alle bygger i prinsippet på en direkte tilknytning til PU for de ulike periodene. Som påpekt foran blir ikke dette korrekt grunnlag for oppgaver under markedsreguleringen. Ideelt sett skal eksporttapet beregnes konkret for det aktuelle eksportprodukt med utgangspunkt i innenlands nettopris i industrimarkedet fratrukket ikke påløpte kostnader ved eksporten. Samtidig må det kontrolleres at råvareverdien i produktkalkylen for det aktuelle produktet innenlands ikke overstiger gjennomsnittet i denne prisgruppen i prisutjevningen. Er verdien lavere, skal nettoprisen benyttes direkte (fratrukket ikke påløpte kostnader), men er den høyere må det også korrigeres for nivå over gjennomsnittet, dvs. at kalkylen bygges opp med gjennomsnittsverdien som råvareverdi. Det vil være uhensiktsmessig komplisert å forholde seg til ulike kvaliteter og tilhørende prisdifferensiering ved beregning av eksporttap. Dermed blir enkeltstående nettopriser på innenlandsmarkedet et svært vanskelig utgangspunkt for beregningene. I praksis er det også flere produkter av Norvegia som eksporteres, uten at det er vesentlig forskjell på tilvirkingskostnadene for disse. En forenklet eksporttapberegning kan derfor bygge på at en gjennomsnittlig råvareverdi for Norvegia til industri innenlands (alle kvaliteter) danner basis. Det må da kontrolleres at denne verdien ikke overstiger gjennomsnittet i gruppen for modnede oster til industri i prisutjevningen. Dersom råvareverdien i prisutjevningen skal benyttes direkte, må grunnlagsmaterialet vise at råvareverdien for Norvegia til industri ikke ligger lavere enn gjennomsnittet for modnede oster til industri totalt, altså at det ikke forekommer kryssubsidiering mellom Norvegia og andre ostetyper innad i denne gruppen, med reduserte Norvegiapriser innenlands som følge. I så fall må den lavere Norvegiaverdi benyttes for ikke å gi incitament til slik kryssubsidiering. Statens landbruksforvaltning har kontrollert ovenstående prisrelasjoner ut fra det materiale som Tine har fremlagt og vil etter dette foreslå at oppgavene korrigeres med utgangspunkt i følgende prinsipper:
14 Prinsipp Gjennomsnittlig råvareverdi i PU på melk for alle modnede oster til industri innenlands, men med målpris som øvre grense. Omregningsfaktor, tilvirkningskostnad samt verdien av biprodukt for Norvegia Begrunnelse Dette er den gjennomsnittlige verdien som oppnås for melk som anvendes til ost på det markedet som skal danne utgangspunktet for prisnedskrivningen, men kontrollert for råvareverdien av eksportproduktene. Verdiene for omregningsfaktor, tilvirkningskostnad og verdien av biprodukt er ulike for de ulike ostene i gruppen. Norvegia benyttes her fordi det kun er Norvegia som reguleringseksporteres og som omfattes av produkter på positivlisten. Tilvirkningskostnader er produksjonskostnader korrigert for ikke påløpne kostnader ved reguleringseksport. Biproduktverdien gjelder fløteoverskudd, og fratrekkes ved beregning av nettopris. Dersom ikke resultatene fra etterkontrollen foreligger vil basis for verdiene ovenfor være Tine BA sine prognoser innrapportert til prisutjevningen. Utover dette godtgjøres dokumenterte spesifikke ekstraordinære kostnader knyttet til den aktuelle reguleringseksport, herunder frakt, forsikring, toll og renter. I tråd med disse prinsippene korrigeres oppgavene for perioden 01.07.00 31.12.01 således: Periode Kvantum, kg Råvareverdi, kr/ltr Benyttet nettopris, kr/kg Ny nettopris, kr/kg Diff. nettopris kr/kg Korr. beløp, kr Renter, kr Tot. korr, inkl. renter, kr 2000 2 2 563 389 2,72 35,40 33,23 2,17 5 554 377 863 011 6 417 388 2001 1 2 005 737 2,66 35,35 32,57 2,78 5 583 250 5 583 250 2001 2 2 226 253 2,64 39,02 32,40 6,62 14 732 123 14 732 123 TOT 26 735 761 I tabellen er det tatt med renter bare for 2. halvår 2000 fordi renteoppgjøret for 2001 først vil bli behandlet etter resultatet av denne korreksjonsoppgaven. Dette betyr at eksportoppgavene for hvitost for perioden 01.07.00 31.12.01 korrigeres med kr 26 735 761 og at Tine BA tilbakebetaler dette til fondet for omsetningsavgift på melk. Eksportoppgavene for smør I alle oppgavene er det råvareverdien på fløte til smør alle markeder fastsatt i jordbruksavtalen, på kr 7,94 pr. kg som er lagt til grunn. Også her er årsaken til at denne verdien ble brukt at det var den som ble brukt i prisutjevningen på det tidspunktet oppgavene ble lagt fram. Videre ble det også lagt til grunn omregningsfaktor og produksjonskostnader ved produksjon av smør benyttet i prisutjevningen.
15 I brev av 14.06.02 gir Tine BA som nevnt innledningsvis, uttrykk for at de er uenige i de prinsippene som ble valgt i forbindelse med fastsetting av satser for reguleringslagring i 2. halvår 2001. Dette bl.a. på grunn av at det i etterkontrollen ikke er tatt hensyn til prisnedskrivning av smørolje til margarinindustrien. De er videre uenig i at markedsreguleringen kan legge til grunn data fra det innenlandske industrimarkedet da prisutjevningen i perioden før 01.07.02 opererte med en det innenlandske markedet samlet (dagligvare- og industrimarkedet). Markedsreguleringen må imidlertid basere seg på de mest korrekte data for formålet, uavhengig av hvordan en innenfor prisutjevningen har valgt å håndtere dataene. Ettersom data for de ulike markedene foreligger i grunnlagsmaterialet, mener Statens landbruksforvaltning at data fra det innenlandske industrimarkedet må legges til grunn for fastsetting av det innenlandske prisgrunnlaget ved beregning av tapet ved salg til eksportmarkeder. Under drøftingen i forannevnte møter ble manglende inkludering av prisnedskrivning av smørolje til margarinindustrien i etterkontrollen påpekt. Det ble videre vist til at i gruppen smør til industri i 2. halvår 2001 utgjorde smørprodukter bare 4 % av grunnlaget. Smørolje til margarinindustrien utgjorde 11 % og fløteblanding til iskremindustrien 85 %. Tine opplyste at prisene på fløteblanding til iskremindustrien er nedskrevet internt i Tine og blir solgt til iskremindustrien til et prisnivå tilsvarende bruk av smør og tørrmelk. Dette ble gjort for å gjøre norsk melkeråstoff konkurransedyktig overfor iskremindustrien. Etterkontrollen viser dermed en for lav råvareverdi i forhold til den verdi som skal legges til grunn for markedsreguleringen. Disse feilene medfører at beregningene i NILFs etterkontroll for denne gruppen ikke har blitt kostnadsorientert, fordi vesentlige deler av kostnadsinndekningen ikke blir medregnet. Dette gjelder for smørolje og for fløteblanding til iskrem. Det vil derfor ikke være riktig å bruke etterkontrollens verdier i markedsreguleringsoppgavene fullt ut. Statens landbruksforvaltning foreslår etter dette at oppgavene korrigeres med utgangspunkt i følgende prinsipper: Prinsipp Nettoprisen på smør til industri innenlands, fratrukket ikke påløpte kostnader ved eksport. Begrunnelse Dette er markedsreguleringens grunnprinsipp. Det forutsettes at det ikke er vesentlig prisdifferensiering mellom ulike artikler og/eller kunder ved industrisalg av smør. Det forutsettes også at det ikke er vesentlig kryssubsidiering mellom smør, smørolje og fløteblanding til iskremindustrien eller andre produkter i biproduktgruppen for fløte til smørprodukter i industrimarkedet i PU, når de ovenfor drøftede korreksjoner i etterkontrollberegninger og markedsregulators administrerte prisdannelse er gjennomført. Dersom ikke resultatene fra etterkontrollen foreligger vil basis for verdiene ovenfor vil være Tine BA sine prognoser innrapportert til prisutjevningen. Utover dette godtgjøres dokumenterte spesifikke ekstraordinære kostnader knyttet til den aktuelle reguleringseksport, herunder frakt, forsikring, toll og renter.
16 Dette innebærer at oppgavene for perioden 01.07.00 31.12.01 korrigeres således: Periode Kvantum, kg Råvareverdi, kr/ltr Benyttet nettopris, kr/kg Ny nettopris, kr/kg Diff. nettopris kr/kg Korr. beløp, kr Renter, kr Tot. korr, inkl. renter, kr 2000 2 2 616 025 7,94 23,87 23,41 0,17 444 201 69 018 513 219 2001 1 794 300 7,94 23,87 24,82-0,95-753 632-753 632 2001 2 450 200 7,94 24,96 25,03-0,07-29 371-29 371 TOT -269 784 I tabellen er det tatt med renter bare for 2. halvår 2000 fordi renteoppgjøret for 2001 først vil bli behandlet etter resultatet av denne korreksjonsoppgaven. Samlet korreksjon for eskportoppgavene for hvitost og smør for perioden 1.7.00-31.12.01 blir etter dette kr 26 465 977. Denne korrigeringen vil bli rapportert til Landbruksdepartementet som grunnlag for korreksjon av de WTO-notifiseringene som allerede er foretatt for den aktuelle perioden. Synnøve Finden ASA sier i sitt brev av 16.10.01 at det er nødvendig å gjennomføre bokettersyn i Tine Norske Meierier for å verifisere korrekte data for beregningene. Statens landbruksforvaltning har gjennomført kontrollbesøk hos Tine Norske Meierier i februar 2002 og mener at dette og materiale tilknyttet etterkontrollen til NILF samt supplerende opplysninger tilknyttet operasjonalisering av ovenstående omforente prinsipper gir tilstrekkelig grunnlag for å kunne fastsette nettoprisene og kontrollere de gitte bibetingelser tilknyttet eventuell overkompensasjon. Statens landbruksforvaltning vil, dersom grunnlaget for prisberegningene som er lagt til grunn endrer seg, foreta løpende korreksjoner. Statens landbruksforvaltning bestemte 6.7.01 hvilket avkastningskrav en ville legge til grunn ved etterregninger under prisutjevningsordningen for melk i perioden fra 1.7.00. Vedtaket ble påklaget og fikk sin endelige avklaring ved Landbruksdepartementets brev av 29.11.02. SLF fattet vedtak om etterregning for 2. halvår 2000 i tråd med departementets vedtak 11.12.02. Vedtaket er påklaget og er for tiden til behandling i Statens landbruksforvaltning. Etterregning for påfølgende perioder vil bli gjennomført løpende. Endelig etterregning vil kunne forandre grunnlaget for kompensasjonen i forhold til den informasjon som er tilgjengelig ved første godkjenning av oppgaven fra markedsregulator. I tråd med tidligere signaler i saker til Arbeidsutvalget vil behovet for nye korrigeringer som resultat av dette bli vurdert løpende. I forhold til den aktuelle perioden denne korreksjonsoppgaven omfatter, vil SLF foreta denne vurderingen når etterregningene for perioden er gjennomført. Det vil derfor kunne bli fremmet forslag om nye korreksjoner. SLF legger likevel fram denne saken nå, slik at en kan få avklart prinsippene for disse sakene nå, slik at en har et sikrere grunnlag for framtidige satsfastsettelser. Statens landbruksforvaltnings ovennevnte forslag om korrigering av oppgavene innebærer at Arbeidsutvalgets fire tidligere vedtak om eksportoppgaver omgjøres i medhold av forvaltningsloven 35 første ledd bokstav c. Omgjøringen innebærer i realiteten at anførslene i Synnøve Findens brev av 16.10.01 og 06.05.02 i stor grad tas til følge. Det
17 antas derfor unødvendig å videresende Synnøve Findens brev til Landbruksdepartementet for ytterligere vurdering av omgjøring i henhold til omsetningsloven 11 fjerde ledd. Dersom Synnøve Finden ønsker ytterligere korrigering, har de anledning til å fremme begjæring om omgjøring av omgjøringsvedtaket. Med hjemmel i forvaltningsloven 35 første ledd bokstav c og i forskrift 28.11.96 for bevilgninger til reguleringstiltak i melkesektoren 5 gjøres følgende Oppgavene over leveringer av hvitost og smør til eksport for perioden 01.07.00 31.12.01 korrigeres og kr 26 465 977 tilbakebetales fra Tine BA og godskrives fondet for omsetningsavgift for melk. 12. Avsetningstiltak i melkesektoren - Eksport av hvitost 1. halvår 2002 Med brev av 27.09.02. oversender Tine BA oppgave over eksport av hvitost for 1. halvår 2002. Av oppgavene går det fram at det i 2. halvår har blitt eksportert 1 594 119 kg hvitost. Dette kvantumet er blitt eksportert til Japan, Danmark og Sveits. I brev av 15.10.02 oversendes revisorbekreftelse av oppgavene. I disse oppgavene bekreftes kvantum, oppnådd beløp, refusjonsbeløp, frakt og renter. I beregningen av refusjonsbeløp er det tatt utgangspunkt i en innenlandsk pris på hvitost på kr 30,92 pr. kg. Tine BA skriver at dersom diskusjonene som har pågått i løpet av høsten skulle lede til en annen beregnet innenlandsk verdi på smøret, vil det beløpet som de søker å få refundert måtte justeres i henhold til dette. Oppgaven for 1. halvår har vært stilt i bero til korreksjonsoppgavene for perioden 01.07.00 31.12.01 var klare. De prinsippene som der er lagt til grunn i egen sak i dette møtet, er også benyttet i denne oppgaven. Dette betyr at det er gjennomsnittlig råvareverdi i prisutjevningen på melk for modnede oster til industri innenlands som er lagt til grunn, men med målpris som øvre grense. Videre er det lagt til grunn omregningsfaktor, tilvirkningskostnad samt verdien av biprodukt for Norvegia. Tilvirkningskostnader er produksjonskostnader korrigert for ikke påløpne kostnader ved reguleringseksport. Det er kontrollert for at råvareverdien for Norvegia til industri ikke ligger lavere enn gjennomsnittet for gruppen for modnede oster til industri. Det er tatt utgangspunkt i resultatene fra NILFs etterkontroll for 1. halvår 2002. Beregnet råvareverdi for melk til modnet ost - industrimarkedet er her kr 2,66 pr. liter anvendt melk. Korrigert for ikke påløpte kostnader gir dette en beregnet innenlandsk pris på kr 32,98 pr. kg ost. Utover dette godtgjøres dokumenterte spesifikke ekstraordinære kostnader knyttet til den aktuelle reguleringseksport, herunder frakt, forsikring, toll og renter. Gjennomsnittlig oppnådd pris er ca. kr 20,84 pr. kg. Dette gir et gjennomsnittlig pristap på ca. kr 12,14 pr. kg ost, og et samlet pristap på kr 19 352 605. I tillegg til pristapet er det beregnet en samlet rentegodtgjørelse på kr 246 662 utfra en vedtatt rentesats på 6,9 %, samt en godtgjørelse på kr 2 320 140 for kostnader knyttet til transport og forsikring. Kostnadene til renter, frakt og forsikring er utfra dette kr 1,61 pr. kg.
18 Samlet utgjør kostnadene etter dette kr 21 919 407. Oppgaven kan bli korrigert med resultatene fra etterregningen når denne foreligger. Oppgaven ble forelagt revisor før resultatene fra etterkontrollen forelå, og er derfor attestert av revisor med utgangspunkt i en innenlandsk beregnet pris på kr 30,92 pr. kg. Tine BA beregnet da denne prisen på basis av prognosert råvareverdi for 1. halvår 2002. Den innsendte oppgaven justeres ut fra resultatene i etterkontrollen, slik det er redegjort for ovenfor. Tine BA er innforstått med dette. Med hjemmel i forskrift 28.11.96 for bevilgninger til reguleringstiltak i melkesektoren 5 og 12 gjøres følgende Oppgaven over kvantum levert hvitost til eksport for 1. halvår 2002 godkjennes, og kr 21 919 407 bevilges av midler fra omsetningsavgiften på melk. 13. Avsetningstiltak i melkesektoren - Eksport av hvitost 2. halvår 2002 Med brev av 20.02.03. oversender Tine BA oppgave over eksport av hvitost for 2. halvår 2002. Av oppgavene går det fram at det i 2. halvår har blitt eksportert 1 749 340 kg hvitost. Dette kvantumet er blitt eksportert til Japan, Danmark og Sveits. Prognosene for 2. halvår var på 2 046 tonn. Det er tatt utgangspunkt i prognostisert råvareverdi for modnet ost til industri for 3. og 4. kvartal 2002 samt omregningsfaktor og tilvirkningskostnader for Norvegia 10 kg, 27 % i Tine BAs kalkyler pr.01.07.02, og verdien av biprodukt (fløte til smør). Utover dette godtgjøres dokumenterte spesifikke ekstraordinære kostnader knyttet til den aktuelle eksportleveranse, herunder frakt, forsikring og renter. Dette gir en beregnet innenlandsk pris på kr 34,13 pr. kg ost. Gjennomsnittlig oppnådd pris er ca. kr 18,34 pr. kg. Dette gir et gjennomsnittlig pristap på ca. kr 15,78 pr. kg ost, og et samlet pristap på kr 27 610 008. I tillegg til pristapet er det beregnet en samlet rentegodtgjørelse på kr 283 017 utfra en vedtatt rentesats på 7,4 %, samt en godtgjørelse på kr 2 682 954 for kostnader knyttet til transport og forsikring. Kostnadene til renter, frakt og forsikring er utfra dette kr 1,70 pr. kg. Samlet utgjør kostnadene etter dette kr 30 575 978. I 2002 er det reguleringseksportert 3 388 tonn hvitost til en total kostnad på 52,5 mill. kroner. Sammen med merkevareeksport på 11 472 tonn og tilskudd på 130,5 mill. kroner er dette innenfor WTO-kvoten for 2002, på 16 207,5 tonn og 245,8 mill. kroner. Oppgaven kan bli korrigert med resultatene fra etterkontrollen og etterregningen når disse foreligger. Oppgaven er attestert av statsautorisert revisor.
19 Med hjemmel i forskrift 28.11.96 for bevilgninger til reguleringstiltak i melkesektoren 5 og 12 gjøres følgende Oppgaven over kvantum levert hvitost til eksport for 2. halvår 2002 godkjennes, og kr 30 575 978 bevilges av midler fra omsetningsavgiften på melk. 14. Avsetningstiltak i melkesektoren - Eksport av smør i 1. halvår 2002 Med brev av 30.09.02 oversender Tine BA oppgave over eksport av smør for 1. halvår 2002. Av oppgavene går det fram at det i 1. halvår har blitt eksportert 680 125 kg smør. Dette kvantumet er blitt eksportert til Danmark, Sverige, Italia og USA. I brev av 15.10.02 oversendes revisorbekreftelse av oppgavene. I disse oppgavene bekreftes kvantum, oppnådd beløp, refusjonsbeløp, frakt og renter. I beregningen av refusjonsbeløp er det tatt utgangspunkt en innenlandsk pris på smør på kr 24,83 pr. kg. Tine BA skriver at dersom diskusjonene som har pågått i løpet av høsten skulle lede til en annen beregnet innenlandsk verdi på smøret, vil det beløpet som de søker å få refundert måtte justeres i henhold til dette. Oppgaven for 1. halvår har vært stilt i bero til korreksjonsoppgavene for perioden 01.07.00 31.12.01 var klare. De prinsippene som der er lagt til grunn i egen sak i dette møtet, er også benyttet i denne oppgaven, nemlig nettoprisen på smør til industri innenlands, fratrukket ikke påløpte kostnader ved eksport. Det er her tatt utgangspunkt i resultatene fra NILFs etterkontroll for 1. halvår 2002. Råvareverdi for fløte til smør, industrimarkedet beregnet ut fra grunnlagsmaterialet for etterkontrollen er, korrigert for fløteblanding til iskremindustrien, høyere enn målprisen. Derfor benyttes målprisen for det innenlandske smørmarkedet på kr 7,94 pr. liter anvendt fløte. Dette gir en beregnet innenlandsk pris på kr 23,98 pr. kg smør. Utover dette godtgjøres dokumenterte spesifikke ekstraordinære kostnader knyttet til den aktuelle eksportleveranse, herunder frakt, forsikring og renter. Gjennomsnittlig oppnådd pris på eksportmarkedene er kr 10,09 pr. kg. Dette gir et gjennomsnittlig pristap på ca. kr 13,89 pr. kg smør, og et samlet pristap på kr 9 446 936. I tillegg til pristapet er det beregnet en samlet rentegodtgjørelse på kr 66 619 utfra en vedtatt rentesats på 6,9 %, samt en godtgjørelse på kr 275 115 for kostnader til transport og forsikring. Kostnadene til renter, frakt og forsikring er utfra dette kr 0,50 pr. kg. Samlet utgjør kostnadene etter dette kr 9 788 670. Oppgaven kan bli korrigert med resultatene fra etterregningen når denne foreligger. Oppgaven ble forelagt revisor før resultatene fra etterkontrollen forelå, og er derfor attestert av revisor med utgangspunkt i en innenlandsk beregnet pris til kr 24,83 pr. kg. Tine BA beregnet da denne prisen på basis av prognosert råvareverdi for 1. halvår 2002.
20 Den innsendte oppgaven justeres ut fra resultatene i etterkontrollen, slik det er redegjort for ovenfor. Tine BA er innforstått med dette. Med hjemmel i forskrift 28.11.96 for bevilgninger til reguleringstiltak i melkesektoren 5 og 12 gjøres følgende Oppgaven over kvantum levert smør til eksport for 1. halvår 2002 godkjennes, og kr 9 788 670 bevilges av midler fra omsetningsavgiften på melk. 15. Avsetningstiltak i melkesektoren - Eksport av smør i 2. halvår 2002 Med brev av 25.02.03 oversender Tine BA oppgave over eksport av smør for 2. halvår 2002. Av oppgavene går det fram at det i 2. halvår har blitt eksportert 130 000 kg smør. Dette kvantumet er blitt eksportert til Sverige og Italia. Dette er vesentlig lavere enn prognosen for 2. halvår på 1 126 tonn. Årsaken til dette er mindre melkeleveranse og tilstrekkelig med tørrmelk på lager for å dekke innenlands behov. Det er tatt utgangspunkt i prognostisert råvareverdi Fløte til smør for 3.- og 4. kvartal 2002, samt omregningsfaktor og tilvirkningskostnader for smør 25 kgs usyrnet/usaltet smør i Tine BAs kalkyler pr.01.07.02. Utover dette godtgjøres dokumenterte spesifikke ekstraordinære kostnader knyttet til den aktuelle eksportleveranse, herunder frakt, forsikring og renter. Dette gir en beregnet innenlandsk pris på kr 23,87 pr. kg smør. Gjennomsnittlig oppnådd pris på eksportmarkedene er kr 14,36 pr. kg. Dette gir et gjennomsnittlig pristap på kr 9,51 pr. kg smør, og et samlet pristap på kr 1 236 405. I tillegg til pristapet er det beregnet en samlet rentegodtgjørelse på kr 15 323 utfra en vedtatt rentesats på 7,4 %, samt en godtgjørelse på kr 139 650 for kostnader til transport og forsikring. Kostnadene til renter, frakt og forsikring er utfra dette kr 1,19 pr. kg. Samlet utgjør kostnadene etter dette kr 1 391 379. I 2002 er det reguleringseksportert 810 tonn smør til en total kostnad på 11,2 mill. kroner. Dette innenfor WTO-kvoten for 2002 på 5 872,7 tonn og 53,2 mill. kroner. Oppgaven kan bli korrigert med resultatene fra etterkontrollen og etterregningen når disse foreligger. Oppgaven er attestert av statsautorisert revisor. Med hjemmel i forskrift 28.11.96 for bevilgninger til reguleringstiltak i melkesektoren 5 og 12 gjøres følgende Oppgaven over kvantum levert smør til eksport for 2. halvår 2002 godkjennes, og kr 1 391 379 bevilges av midler fra omsetningsavgiften på melk.