Tentativt program for dagen



Like dokumenter
Fjernvarme i Narvik. Narvik Bjørnar Olsen. Informasjonssjef Statkraft Energi AS

FJERNVARME I HARSTAD. Status og leveranse av brensel

Krav til skogbruksnæringen som leverandør av biobrensel

Hvorfor satser Statkraft på fjernvarme, og hvordan skal vi lykkes?

INNHOLD. Trondheim Energi Fjernvarme AS (TREF) Næringsutvikling. Hvorfor er vi med. Kort om TREF. Behov og muligheter. side 2

En fornybar fremtid for miljøet og menneskene

Biovarme. Hvordan har de fått det til i Levanger

NØK Holmen biovarme AS Fjernvarmeleverandør på Tynset

Biovarme. Hvordan har de fått det til i Levanger

Innhold. Trondheim Energi Fjernvarme AS Eier og forretningsmål. Status fjernvarme i Trondheim

Enovas støtteprogrammer Fornybar varme. Trond Bratsberg Forrest Power, Bodø 30 november 2011

Skogforum 6 november 2008 Muligheter med biovarme - Hvordan gjøre grovvurderinger av anleggskostander i et bioenergibasert varmeanlegg

Nobio. Utslippskrav til eksisterende anlegg fra Mulige tiltak for å oppfylle kravene. Driftsseminar oktober 2013

Gass og fjernvarme - mulighet for samhandling?

Medlemsmøte Grønn Byggallianse

Fjernvarme nest best etter solen? Byggteknisk fagseminar, Harstad

FORBRENNINGSANLEGG I BRENSEL OG UTSLIPP

Solør Bioenergi Gruppen. Skogforum Honne 6. November Hvilke forutsetninger må være tilstede for å satse innen Bioenergi?

Bioenergi eller varmepumpebasert varmesentral? Teknisk gjennomgang varmesentraler Styrker og svakheter Suksesskriterier og fallgruver Hva koster det?

Troms Kraft Varme AS. Alf Petter Benonisen

Hva kan vi tilby deg som skogeier?

Fjernvarme infrastruktur i Svolvær

Cato Kjølstad, Hafslund Varme AS. Biobrensel er en sentral nøkkel til fossilfri fjernvarme i Oslo

FJERNVARME I HØNEFOSS

Innovativ utnyttelse av aske fra trevirke for økt verdiskapning og bærekraftig skogbruk.

Punktvarmens fortreffelighet. Energidagene 2012

Fossil fyringsolje skal fases ut innen 2020 Hvilke muligheter har flis, pellets og biofyringsolje i dette markedet? Bioenergidagene 2014

To biobaserte kraft-varmeanlegg Forgassing på Campus Evenstad

Nordnorsk Bioenergi AS

FREMTIDENS VARMEMARKED KONSEKVENSER FOR VARMEMARKEDET

Mats Rosenberg Bioen as. Bioen as

«Energigass som spisslast i nærvarmeanlegg" Gasskonferansen i Oslo Mars Harry Leo Nøttveit

Tørkehotell Ålesund Knut Arve Tafjord

Endringer i regulering av. fjernvarme

STATKRAFT VARME AS - FJERNVARMEUTBYGGING I NORGE. Tromsø, Leder, Bio Norge, Statkraft Varme AS

A2 Miljøbyen Granås, Trondheim

HVA KAN GRØNNE SERTIFIKATER OG NY TEKNOLOGI UTLØSE FOR INDUSTRIEN. Morten Fossum, Statkraft Varme AS

Bioenergiprogrammet - Bærum/Asker og Follo. 23 og

Hvordan satse på fjernvarme med høy fornybarandel?

Økt bruk av biobrensel i fjernvarme

UPRIORITERT EL: Status i varmebransjen

FJERNVARME I STATKRAFT. Presentasjon Naturvernforbundet, 25. september 2011 Willy Berdahl

STATKRAFT SOM KULTURBYGGER SELBUKONFERANSEN, 10. FEBRUAR 2010 GRETE INGEBORG NYKKELMO

Produksjonsprofil med ulike energibærere

DRIFTSKONFERANSEN SEPTEMBER 2010.

tirsdag 23. november 2010 BIOFYRINGSOLJE ER 100% FORNYBAR ENERGI

Installasjon av biobrenselanlegg i varmesentralen. Kurs november

Eidsiva Bioenergi AS Årsmøte Norsk Fjernvarme 2014 Lillehammer, 3. juni 2014

Fjernvarme som varmeløsning og klimatiltak

Støtte til lokale varmesentraler. Klimasmart verdiskaping - Listerkonferansen Anders Alseth, rådgiver i Enova SF

Enovas støtteprogrammer Fornybar varme. Trond Bratsberg Forrest Power, Tromsø 14 mars 2012

Høringsuttalelse - Endring i konsesjon for fjernvarme i Bodø kommune

Lokale energisentraler fornybar varme. Trond Bratsberg Framtidens byer, Oslo 16. mars 2010

Eidsiva Bioenergi AS storskala bioenergi i praksis. Ola Børke Daglig leder

Hva er riktig varmekilde for fjernvarme?

Fordeler med bioenergi! Hvordan man får et anlegg som fungerer godt.

Alternativer til Oljekjel. Vår energi Din fremtid

Grønn Bil: Status for ladbare biler I Norge

Helgeland Biogass. Fra avfall til energi og næringsrik vekstjord. Torbjørn Jørgensen Industri Vekst Mosjøen AS

Riktig bruk av biomasse til energiformål

- Skal bidra til å øke tilgangen på ren, fornybar energi. Fjernvarme for oppvarming og tørk i byggeperioden Kjetil Bockmann

Hafslund Fjernvarme Rodeløkka Varmesentral Informasjonsmøte. s.1

Vilkår for fjernvarmen i N orge. Harstad 23. september 2010 Heidi Juhler Norsk Fjernvarme

Fornybar varme - varmesentralprogrammene. Regional samling Skien, 10. april 2013 Merete Knain

Bioenergi i Norge Markedsrapport for perioden

Energieffektivitet i bygg

Sakens bakgrunn. Fortum fjernvarme AS Brynsveien SANDVIKA. Att. Atle Nørstebø

Hvilken nytte har vi av standarder ved kjøp og salg av biobrensel?

Varmeplan - Solstad Vest i Larvik.

Miljørapport - GETEK AS

Finnmark Skandinavias beste område for vindkraft Kan vi levere fornybar kraft til olje og gruveindustrien?

Biobrenselproduksjon fra skog. Salgsleder bioenergi Ellef Grimsrud, Viken Skog BA

Hva kan biomasseressursene bidra med for å nå mål i fornybardirektivet?

Avfallsförbränning blir återvinningsklassad

Innovasjon Norge. Verdiskapingsprogrammet for fornybar energi i Landbruket Østfold

Offentlig drahjelp i biovarmesektoren. Anders Alseth - Enova SF Olve Sæhlie - Innovasjon Norge

Støtteordninger for introduksjon av bioenergi. Kurs i Installasjon av biobrenselanlegg i varmesentralen Merete Knain

UTSLIPPSFRI BYGGEPLASS. ECO-1 BIOENERGI AS Bedre for miljøet Bedre for motoren

"Hydrogen for regional verdiskapning, - konkrete eksempler på mulig produksjon og sluttbruk"

Bioenergi i landbruket

Fagdag Skog og bioenergi Sandnessjøen, 20. oktober 2014

Bør avfallsenergi erstatte EL til oppvarming?

Lyse LEU 2013 Lokale energiutredninger

Fornybar energi. - eksport til Europa eller mer kraftkrevende industri i Norge. EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon

Energi- og miljøplanlegging i kommunene - rammeverk

Energikartlegging i Flekkefjord kommune - Energieffektivisering og biovarme

Fornybar energi: hvorfor, hvordan og hvem? EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon

Konsernsjef Oddbjørn Schei Troms Kraft

Energiplan for Norge. Energisystemet i lys av klimautfordringene muligheter, myndighetenes rolle og nødvendig styringsverktøy.

Klarer vannkraftaktørene å bygge ut innen 2020? Gaute Skjelsvik Produksjonssjef, Eidsiva Vannkraft

Transkript:

Fjernvarme i Harstad - Fokus på biobrensel Harstad, 11. november 2009 Snorre Gangaune, senior innkjøper Audun Brenne, prosjektleder forretningsutvikling

Tentativt program for dagen 10:30 11:00 Kaffe og registrering 11:00 12:30 Trondheim Energi Fjernvarme AS - Status fj.v.utbygging og behov for biobrensel 12:30 13.15 Lunsj 13:15 14:00 Innovasjon Norge Støtteordninger for produsenter av biobrensel 14:00 14:45 Viken skog Flisproduksjon fra A til Å (en av de største flisprodusentene i Norge) 15:00 16:00 Åpen diskusjon side 2

Agenda Trondheim Energi en del av Statkraft Kort om status Presentasjon av anlegget Gjennomgang av forespørsel Bioenergidagene 2009 i Trondheim side 3

Trondheim Energi en del av Statkraftkonsernet STATKRAFT I DAG Hovedkontor Kontor Vann-, gass-, vindkraft og fjernvarme Baltisk kabel Trondheim Energi side 4 STAKRAFT 2008

Kort om status Det ble søkt NVE om konsesjon sommeren 2008 Konsesjon ble tildelt i januar 2009 Tilknytningsplikt ble vedtatt i kommunestyret i oktober 2009 Endelig investeringsbeslutning skal behandles før nyttår Prosjektering av varmesentral og nett pågår Innhenting av entrepriser pågår Arbeid opp mot potensielle kunder og offentlige myndigheter pågår Planlegger start av entreprenørarbeider i første halvår 2010 Planlegger varmeforsyning fra medio 2011 Det har vært debatt i avisene Tilknytningsplikt? Hvorfor ikke varmepumper? Vi har allerede vannbåren varme side 5

side 6 PLANLAGT FJERNVARMEUTBYGGING I HARSTAD

Fjernvarme i Harstad Planer om å levere 50 GWh i år 5 Varmesentralen vil bestå av 2 stk 8 MW biokjeler, 2 stk 15 MW gasskjeler og en elkjel på 2 MW 15 km med fjernvarmetraseer Investeringer på ca. 170 millioner kroner i løpet av 10 år Etablering av nye grønne arbeidsplasser (kjøp av konsulent- og entreprenørtjenester, drifts- og vedlikeholdstjenester, ansettelse av driftspersonell, kjøp av biobrensel og økt handel som følge av økt aktivitet) Utfasing av mange lokale olje- og elkjeler. På sikt reduseres CO 2 -utslippet med hele 9.000 tonn hvert år (ca. 4.000 personbiler) side 7

Harstad med konsesjonsgrenser 1. Rådhuset 2. Sykehus 3. Skoler (Hageb yen, Harstad, Kanebogen, Seljestad, Stan gnes b.s., Harstad tekn. fagsk., Heggen vgs., Stangnes vgs) 3 P. Planlagte skoler (ungd.herberge) 4. Sykehjem 5. Idrettsplass 6. Hoteller (Thon, F2, Rica) 7. Kjøpesenter (Amfi, Kanebogen, Nord, Bertheustorget) 7 P. Kjøpesenter, 23 000 m2 8. Industri 1 0. Annen forretning og næringsbygg (HTG, Tine) 1 0P. Planlagt industri og næringsbygg 1 1. Politi 10 2 3P 3 3 4 3 5 6 117 6 6 1 7 7 10 8 7P 7 3 3 Fjernvarmetrasé Hovedveinett Nærmeste boliger ca. 100 m 7 3P 4 8 og 10P konsesjonsgrense 10P Varmesentral Eksisterende n ærvarmeanleg g med o lje og el 500 m side 8

side 9 Plassering av anlegget i Harstad

side 10 Anlegget slik det kan se ut

Situasjonsplan side 11

side 12 Anlegget - plan

side 13 FORESPØRSEL BIOBRENSEL

Forespørsel biobrensel Hva spør vi etter? Hva kan vi ta imot? I utgangspunktet alt trevirke som har maks dimensjon (20x5x5 cm) og den renhet vi etterspør. Anlegget tåler fuktig trevirke, og kan blande tørt og fuktig. Fuktig trevirke gir en lavere pris pr tonn. Skogsflis (stammeflis), sagflis/spon, bark, bakhon, GROT (GRener Og Topper), hageavfall Vi tar ikke imot returvirke. Dette er trevirke som typisk har vært behandlet, og det stilles ekstra krav til rensing ved brenning av slikt virke. side 14

Volum (avhengig av utbygging og påkobling av kunder) Sesong Harstad Narvik Sum 2011/2012 15GWh 21.000 lm3 5.250 tonn 2012/2013 23 GWh 32.400 lm3 8.100 tonn 2013/2014 30 GWh 42.000 lm3 10.500 tonn 2014/2015 40 GWh 56.000 lm3 14.000 tonn 2015/2016 50 GWh 70.000 lm3 17.500 tonn 2016/2017 55 GWh 77.000 lm3 19.250 tonn 5 GWh 7.000 lm3 1.750 tonn 10 GWh 14.000 lm3 3.500 tonn 15 GWh 21.000 lm3 5.250 tonn 25 GWh 35.000 lm3 8.750 tonn 30 GWh 42.000 lm3 10.500 tonn 15 GWh 21.000 lm3 5.250 tonn 28 GWh 39.400 lm3 9.850 tonn 40 GWh 56.000 lm3 14.000 tonn 55 GWh 77.000 lm3 19.250 tonn 75 GWh 105.000 lm3 26.250 tonn 85 GWh 119.000 lm3 29.750 tonn side 15 Behovet er størst i de kaldeste månedene, og minst i sommerhalvåret.

Leveringsvilkår Vi ønsker å begrense leveringen i tiden hvor barn går til og fra skole. Levering skal skje etter leveringsplan avtalt med driftsoperatør. Sjåfør skal ha med seg et ID-kort som registreres ved levering. Fuktprøve skal leveres fra hvert lass. Dette gjør sjåføren selv. Levering skjer i brenselssilo eller på lagerplass på tomten. Dette vil være avtalt med driftsoperatør. Bil veies før og etter at brenselet er levert. side 16

Andre momenter Måling og kontroll Alle leverandører må forvente at det tas prøver når det gjelder askeinnhold og innhold av klor, svovel og nitrogen. Spesielt dersom vi opplever høye utslippsverdier. Statkraft vil oversende grunnlag for fakturering. kwh/kg er avhengig av fuktprosenten og finnes ved følgende formel: He = 5,32 6,02 x Fuktprosent/100 Eksempel: et lass på 25 tonn er levert med fuktprosent 40. Det kan da faktureres He = 5,32 6,02 x 0,4 = 2,9 kwh/kg. 25000kg x 2,9 kwh/kg = 72.800 kwh. Dette multipliseres da med avtalt pris. side 17

Utfylling av tilbudsskjema Harstad: Tabell A eller tabell B Narvik: Tabell A eller tabell B side 18

Miljø Leverandør er ansvarlig for at virket er tatt ut på en bærekraftig måte. Han er ansvarlig for å orientere seg om det finnes begrensninger eller spesielle hensyn som må tas ifb med uttak. Leverandør skal oppgi brenselets opprinnelse. side 19

Kort oppsummering Ingen vil bli diskvalifisert for å ha svart feil eller for manglende info. Dette er ikke en anbudskonkurranse som følger lov om offentlig anskaffelse. Ta de forbehold dere mener er nødvendig. De vil kunne diskuteres/oppklares i etterkant. Alle oppfordres derfor til å levere tilbud.

Bioenergidagene i Trondheim Bioenergidagene 2009 Rica Nidelven Hotel, Trondheim, 23-24. november Hovedarrangører er NOBIO, Trondheim Energi og SINTEF. Mer info på www.nobio.no