KJENNELSE OG DOM I HOVEDKRAVET

INSTANS: Stavanger tingrett - Kjennelse og Dom. DATO: 2012-03-06 KUNNGJORT: 2012-04-26 DOKNR/PUBLISERT: TSTAV-2011-206899 STIKKORD: Anskaffelsesloven 8. SAMMENDRAG: Saken gjaldt ileggelse av mulkt etter lov om offentlig anskaffelser 8 annet ledd. Uttalelser om forholdet mellom anskaffelsesloven og tvistelovens regler for midlertidige forføyninger samt tolkningen av anskaffelseslovens 8. Henvisninger: lov-1992-11-27-117- 8 (Lov om offentlig støtte 8), lov-1999-07-16-69- 8 (Lov om offentlige anskaffelser 8). lov-2005-06-17-90 (Tvistelov). SAKSGANG: Stavanger tingrett TSTAV-2011-206899 (11-206899TVI-STAV). PARTER: Multiconsult AS (advokat Live Wilhelmsen Lindholm) mot Ivar IKS (advokat Belinda Taranger Ingebrigtsen). FORFATTER: Dommerfullmektig Lars Ole Sikkeland. Henvisninger i teksten: for-2006-04-07-403 (Forsyningsforskriften), lov-1992-11-27-109- 2 (EØS-lov 2), lov-1999-07-16-69- 7b (Lov om offentlige anskaffelser 7b), lov-2005-06-17-90- 20-2 (Tvistelov 20-2), lov-2005-06-17-90- 32-8 (Tvistelov 32-8), lov-2005-06-17-90- 32-9 (Tvistelov 32-9), lov-2005-06-17-90- 34-1 (Tvistelov 34-1), lov-2005-06-17-90- 34-3 (Tvistelov 34-3) KJENNELSE OG DOM I HOVEDKRAVET Sakens bakgrunn Saken gjelder spørsmål om brudd på regelverket for offentlige anskaffelser i forbindelse med IVAR IKS' konkurranse om leveranser av rådgivningstjenester knyttet til etableringen av Grødaland biogassanlegg i Hå kommune på Jæren. Saksøker Multiconsult AS inngav tilbud i konkurransen, men ble ikke tildelt kontrakten. Etter først å ha påklaget tildelingsbeslutningen uten at det medførte noen endring, begjærte Multiconsult den 20. desember 2011 midlertidig forføyning uten forutgående muntlig forhandling. IVAR IKS inngav tilsvar dagen etter. Stavanger tingrett avsa den 2 desember 2011 kjennelse med følgende slutning: IVAR IKS betaler til statskassen en mulkt på kr 1 500 000,- -enmillionfemhundretusen - to - 2 - uker etter at det ved dom fastlås at vilkårene for betalingen av mulkten er oppfylt. IVAR IKS betaler kr 26 000,- - tjuesekstusen - i sakskostnader til Multiconsult AS innen to - 2 - uker etter forkynning av denne kjennelsen. I prosesskriv av 2 desember 2011 begjærte IVAR IKS etterfølgende muntlige forhandlinger. I prosesskriv av 30. januar 2012 begjærte saksøker Multiconsult i medhold av tvisteloven 32-9 samtidig pådømmelse av hovedkravet. Retten besluttet at vilkårene for samtidig pådømmelse var tilstede, jf. beslutning av februar 201

Muntlige forhandlinger ble avholdt og 3. februar 201 Saksøkerens påstandsgrunnlag og påstand Multiconsult anførte at IVAR IKS brøt regelverket for offentlige anskaffelser ved å anvende ulovlige tildelingskriterier. Det vises til at kvalifikasjonskriteriet «Kompetanse» ble hensyntatt både i forbindelse med kvalifiseringen av leverandørene og i evalueringen av tilbudene. Det vises videre til kriteriet «Fremdrift» var utformet som et kvalifikasjonskriterium. Begge de nevnte tildelingskriteriene medførte at IVAR hadde plikt til å avlyse konkurransen, jf. KOFA-2010/31-( KOFA-2010-31). Subsidiært, dersom retten kommer til at konkurransen ikke skulle vært avlyst, ble det anført at Norconsult sitt vinnende tilbud skulle vært avvist på grunn av vesentlige avvik. Det vises til at Norconsult har flere avvik i sitt tilbud knyttet til inndelingen i total- og delentrepriser. Det foreligger også andre avvik knyttet til leveranse av endelige arrangementstegninger, detaljerte flerlinjeskjemaer og prisjustering. Både hver for seg selv og samlet gir avvikene en forskyvning i tilbudet fra Norconsult som gjør at det ikke er sammenlignbart med de øvrige tilbudene. Forskyvningene er umulig å prise, og tilbudet skulle dermed vært avvist, jf. KOFA-2003/167-( KOFA-2003-167). Vilkårene for å ilegge mulkt for bruddene på anskaffelsesregelverket foreligger selv om kontrakten mellom IVAR IKS og vinneren av konkurransen var undertegnet på tidspunktet for den muntlige forhandlingen. Det vises til at bestemmelsen i anskaffelsesloven 8 andre ledd må forstås slik at kravene til sannsynliggjøring av krav og sikringsgrunn slik dette følger av tvistelovens kapittel 32 og 34 ikke kommer til anvendelse i denne saken. Dette følger blant annet av EØS-lovens 2 (forrangsbestemmelsen), hensynet til effektiv sanksjonshåndhevelse og prinsippet om lex specialis. Subsidiært, dersom retten skulle komme til at det gjelder et krav til sikringsgrunn også for mulkt ilagt etter anskaffelsesloven 8 andre ledd, anføres det at vurderingen må knytte seg til tidspunktet for ileggelse av mulkten og ikke til tidspunktet for den etterfølgende muntlige forhandlingen. Etter dette ble det lagt ned følgende påstand: I forføyningssaken: Stavanger tingretts kjennelse av 2 desember 2011 i sak 11-204815TVI-STAV stadfestes. Multiconsult AS tilkjennes sakens omkostninger. I hovedkravet: IVAR IKS har brutt lov om offentlige anskaffelser og forsyningsforskriften. Multiconsult AS tilkjennes sakens omkostninger. Saksøktes påstandsgrunnlag og påstand Saksøkte anførte at retten skal foreta en fullstendig fornyet prøving på bakgrunn av forholdene slik de foreligger på tidspunktet for den muntlige forhandlingen. At sikringsgrunn forelå på tidspunktet for rettens første kjennelse får ingen betydning for rettens andre kjennelse. Det foreligger som følge av kontraktssigneringen ikke sikringsgrunn. Vilkårene for midlertidig forføyning, herunder mulkt etter anskaffelsesloven 8, foreligger dermed ikke.

Det følger dessuten direkte av ordlyden i 8 annet ledd at mulkt ikke kan ilegges etter at kontrakt er signert. Det foreligger ingen motstrid mellom tvistelovens regler for midlertidige forføyninger og anskaffelseslovens 8 som gjør at forrangsprinsippet i EØS-lovens 2 kommer til anvendelse. Subsidiært er det anført at sammenblandingen av kriteriet «Kompetanse» i hhv. kvalifikasjons- og tildelingsfasen ikke representerer et forhold som medfører plikt til å avlyse konkurransen. Sammenblandingen var forutberegnelig idet den fremgår direkte av konkurransegrunnlaget og utlysningen, den er unnskyldelig og den fikk ingen konsekvens. Resultatet av konkurransen ville blitt det samme om sammenblandingen ikke hadde skjedd. Kriteriet «Fremdrift» er ikke et ulovlig tildelingskriterium. Det vises til KOFA-2009/107-( KOFA-2009-107) hvor det var inntatt et lignende kriterium som KOFA ikke reagerte på. For øvrig bestrides det at det foreligger vesentlige avvik i Norconsults tilbud som medførte at IVAR IKS skulle avvist dette. De avvikene som eventuelt forelå ble priset og dermed hensyntatt på tilstrekkelig måte. Etter dette ble det lagt ned følgende påstand: Begjæringen tas ikke til følge. IVAR IKS tilkjennes sakens omkostninger. Det ble ikke nedlagt særskilt påstand for hovedkravet da det ikke kan avsies dom for dette dersom begjæringen om mulkt ikke tas til følge. <prm> Rettens vurdering Spørsmålet i saken er om IVAR IKS skal ilegges mulkt for overtredelser av regelverket for offentlige anskaffelser i forbindelse med signering av kontrakt for leveranse av rådgivende ingeniørtjenester knyttet til etableringen av Grødaland biogassanlegg i Hå kommune på Jæren. Anskaffelsen reguleres av lov om offentlige anskaffelser 1999 nr. 69 og forskrift om innkjøpsregler i forsyningssektorene (vann- og energiforsyning, transport og posttjenester) FOR 2006 nr. 0403. I Stavanger tingretts kjennelse av 2 desember 2011 kom retten til at vilkårene for mulkt var tilstede. Som nevnt ovenfor ble det begjært muntlige forhandlinger og retten skal nå på nytt ta stilling til spørsmålet. Rettens vurdering etter den muntlige høringen innebærer en full ny prøving av hvorvidt vilkårene foreligger, jf. tvisteloven 32-8 (2). Prøvingen skal baseres på faktum slik det foreligger på tidspunktet for avgjørelsen. Det vises her til tvisteloven samt til Hans Flock, Midlertidig sikring (Universitetsforlaget 2011), s. 216 og 234f. Vilkårene for ileggelse av mulkt for overtredelser innenfor forsyningssektoren følger av anskaffelseslovens 8 andre ledd. For helhetens skyld inntas hele 8 i det følgende: «8 Beslutning om midlertidig forføyning og mulkt Mot overtredelser av denne lov eller forskrift gitt i medhold av loven kan det ikke besluttes midlertidig forføyning etter at kontrakt er inngått. Ved begjæring om midlertidig forføyning mot overtredelser under anskaffelsesprosedyrer innenfor sektorene vannforsyning, energi, transport og

telekommunikasjon kan det heller ikke før kontrakt er inngått, besluttes midlertidige forføyninger som nevnt i tvisteloven 34-3 første ledd. Dersom det er sannsynlig at bestemmelser i denne lov eller forskrifter gitt i medhold av loven vil bli eller allerede er overtrådt, skal retten i stedet fastsette en mulkt som saksøkte skal betale til statskassen dersom overtredelsen ikke bringes til opphør eller forhindres og kontrakt blir inngått. Mulkten skal være så stor at den er egnet til å hindre at saksøkte begår eller opprettholder overtredelsen. Saksøkte plikter bare å betale mulkten dersom det ved dom blir fastslått at vilkårene for betaling av mulkten er oppfylt.» På tidspunktet for rettens kjennelse av 2 desember 2011 hadde IVAR IKS ennå ikke inngått kontrakt med vinneren av konkurransen (Norconsult). Det ble imidlertid gjort dagen etter, det vil si den 2 desember 201 På bakgrunn av at kontrakt nå er signert har saksøkte IVAR IKS for det første vist til at kravet til sikringsgrunn ikke lenger er oppfylt og at retten derfor ikke kan avsi kjennelse om mulkt, jf. tvisteloven 34- Slik retten ser det er mulkten etter anskaffelsesloven 8 andre ledd imidlertid ikke en midlertidig forføyning. Det vises her til tvistelovens 34-3 første ledd som uttømmende regulerer hva en midlertidig forføyning kan gå ut på. Ileggelse av mulkt er ikke nevnt og kan heller ikke innfortolkes i noen av alternativene. Videre vises det til at mulkten ikke er av en midlertidig karakter. Rett nok fremgår det av bestemmelsens andre ledd siste punktum at betaling av mulkten er betinget av at det ved dom «blir fastslått at vilkårene [...]er oppfylt». Etter lovens ordlyd innebærer dette imidlertid ingen ny prøving av selve ileggelsen, herunder utmålingen, men kun en ny vurdering av om regelverket for anskaffelser innen forsyningssektoren «er overtrådt». Dersom det fastslås at regelverket ble overtrådt følger rettsvirkningen av den tidligere kjennelsen hvorved mulkten ble ilagt. Som støtte for denne forståelsen vises det også til ot.prp.nr.97 (1991-1992) på side 17 midt i siste halvdel. Retten viser til at det er mest naturlig å forstå anskaffelsesloven 8 andre ledd slik at tvistelovens regelverk for midlertidige forføyninger får anvendelse så langt det passer. Anskaffelseslovens regler for mulkt inneholder selv alle vilkår for mulktens ileggelse, og det er dermed ikke naturlig å kreve at tvistelovens regler for midlertidige forføyninger også er oppfylt. Som støtte for en slik tolkning vises her til Dragsten/Lindalen, Kommentarutgave til lov om offentlige anskaffelser (Universitetsforlaget 2005) som på side 300 også gir uttrykk for samme syn. Med bakgrunn i at kontrakten nå er signert har saksøkte videre vist til anskaffelsesloven 8 første ledd og anført at det følger direkte av denne bestemmelsen at det ikke kan avsies kjennelse om mulkt, jf. ordlyden «kan det ikke besluttes midlertidig forføyning etter at kontrakt er inngått». Retten viser her til at mulkt etter anskaffelseslovens 8 andre ledd ikke er å anse som en midlertidig forføyning og dermed ikke rammes av ordlyden, jf. ovenfor. Saksøkte har videre vist til at det følger direkte av 8 andre ledd at mulkt heller ikke kan ilegges etter at kontrakt er inngått. Det er her vist til Dragsten/Lindalen som på side 305 legger til grunn at bestemmelsens andre ledd må forstås dithen at heller ikke mulkt kan ilegges etter at kontrakt er inngått. Forfatterne peker her på at formålet med mulkten skal være å bringe overtredelsen til opphør før «kontrakt blir inngått». Videre peker forfatterne på at formålet med mulkten er å «hindre eller å reparere brudd på anskaffelsesloven eller forskrifter gitt i medhold av loven» og at dette formålet oppfylles best ved overnevnte forståelse av bestemmelsen. Denne forståelsen av bestemmelsens andre ledd er uten nærmere drøftelse lagt til grunn av Oslo byfogdembete i sin avgjørelse av 15. april 2011 (sak TOBYF-2011-63242). Retten mener Dragsten/Lindalen legger an en for snever tolkning av bestemmelsens andre ledd. Retten finner grunn til å peke på bakgrunnen for at bestemmelsen ble innført, nemlig det såkalte andre håndhevelsesdirektiv - direktiv 92/13/EØF - hvor muligheten for

ileggelse av mulkt omtales i direktivets fortale på følgende vis: «Den andre muligheten omfatter myndigheten til å øve effektivt indirekte press på oppdragsgiverne for å få dem til å bringe en eventuell overtredelse til opphør eller hindre at de begår en overtredelse samt for å unngå at det skjer skade.» Hensynet til effektiv gjennomføring gjentas i direktivets artikkel 1 nr. 1 hvor det heter at «Medlemsstatene skal treffe de nødvendige tiltak for å sikre at vedtak som er gjort av oppdragsgiverne, kan påklages effektivt og særlig så raskt som mulig på vilkårene nevnt i de følgende artikler». Videre i artikkel 2 nr. 1 heter det at medlemsstatene skal sørge for tiltak som omfatter myndigheten til: «c) snarest mulig, om mulig som et foreløpig skritt og om nødvendig ved en endelig fremgangsmåte for realitetsavgjørelse, å treffe andre tiltak enn dem nevnt i bokstav a) og b) med sikte på å bringe enhver konstatert overtredelse til opphør samt å hindre at de berørte interesser skades ytterligere, herunder særlig å pålegge betaling av en bestemt sum, dersom overtredelsen ikke bringes til opphør eller unngås. Medlemsstatene kan gjøre dette valget enten for alle oppdragsgivere eller for kategorier oppdragsgivere fastlagt på grunnlag av objektive kriterier, men under alle omstendigheter skal det sikres at tiltakene for å hindre at de berørte interesser skades, er effektive,» I forarbeidene som ligger til grunn for innføringen av mulktbestemmelsen, Ot.prp.nr.97 (1991-1992) gir departementet uttrykk for sin forståelse av direktivbestemmelsens formål. Om dette heter det følgende på side 16: «Annet håndhevelsesdirektiv ( 392L0013), som får anvendelse på sektorene vannforsyning, energi, transport og telekommunikasjon gir nasjonale myndigheter større frihet med hensyn til å bestemme hvilke beføyelser klageorganet skal ha kompetanse til å fastsette ved overtredelse av regelverket. Som alternativ til de direkte sanksjonene midlertidig forføyning og opphevelse av ulovlige beslutninger, kan nasjonale myndigheter gi klageorganet kompetanse til å pålegge oppdragsgiverne å betale en mulkt, dersom overtredelsen av regelverket ikke forhindres eller rettes opp. Direktivet krever at sanksjonen må være effektiv med hensyn til å forhindre at de berørte interesser påføres skade. [...] Direktivet krever at klageorganet i stedet [for å ha kompetanse til å tilsidesette oppdragsgivernes beslutninger] skal ha kompetanse til å fastsette en mulkt, som oppdragsgiver må betale dersom overtredelse av regelverket ikke forhindres eller rettes opp. Det foreslås inntatt en bestemmelse om dette i lovforslagets 4 annet ledd annet punktum. Sanksjonen innebærer et valg for oppdragsgiverne. Oppdragsgiver skal ikke betale dersom overtredelsen bringes til opphør og det forhindres at de berørte interesser påføres skade. Valget består i enten å betale beløpet eller å rette opp den feil som er begått. Den

overordnede hensikt med beføyelsen er å legge et effektivt indirekte press på oppdragsgiver, slik at overtredelsen rettes opp eller unngås. Direktivet krever at det beløp som skal betales settes så høyt at det er egnet til å avholde oppdragsgiver fra å begå eller å opprettholde en overtredelse. Departementet foreslår at direktivets krav reflekteres i 4 annet ledd tredje punktum.» Retten mener at hensynet til «å legge et effektivt indirekte press på oppdragsgiver» må forstås i et videre perspektiv enn kun den enkelte sak. Dersom oppdragsgivere kan unngå mulkten ved å signere kontrakt med vinneren av en konkurranse hvor anskaffelsesregelverket er overtrådt, så vil mulktens tilsiktede incentivvirkning svekkes betydelig. Retten kan ikke se at dette har vært hensikten ved utformingen av bestemmelsen. Tvert imot vises det til departementets uttalelse om at «sanksjonen innebærer et valg for oppdragsgiverne». Dersom muligheten for mulktileggelse hadde falt bort ved kontraktssignering ville sanksjonen i realiteten ikke medført noe slikt valg for oppdragsgiver. Retten kan heller ikke se at en naturlig ordlydsfortolkning av lovens 8 andre ledd er til hinder for å forstå bestemmelsen slik at mulkt også kan ilegges etter at kontrakten er inngått. At hovedformålet med bestemmelsen er å forhindre og reparere brudd «før kontrakt blir inngått» forhindrer ikke at mulkt også kan ilegges dersom kontrakt har blitt inngått. Det vises her igjen til departementets uttalelse om at mulkten er ment å innebære et valg for oppdragsgiverne - enten signere kontrakten mot å betale mulkten eller å reparere overtredelsene og dermed unngå mulkten. For at mulkten skal være et effektivt sanksjonsmiddel er det nødvendig at en ilagt mulkt kan opprettholdes til tross for at kontrakten i mellomtiden har blitt signert. Endelig peker retten på at dersom det var meningen at mulkt ikke skulle kunne ilegges etter kontraktsinngåelse, ville det naturlige vært å inkludere ordene «eller mulkt» i bestemmelsens første ledd. Det forhold at dette ikke er gjort taler, sammen med de ovenfor nevnte momenter, for at bestemmelsen lest i sammenheng må forstås slik at mulkt kan ilegges også etter at kontrakten er signert. Retten har etter dette kommet til at det faktum at kontrakten har blitt signert i perioden mellom rettens første og andre kjennelse ikke stenger for muligheten for at mulkt kan ilegges. Det neste spørsmålet blir derfor om de nærmere vilkårene for ileggelse av mulkt er tilstede. Ved gjennomføringen av en anbudskonkurranse, både innenfor den såkalte klassiske sektoren og innenfor forsyningssektoren, skal det foretas separate vurderinger av hvorvidt aktuelle leverandører er kvalifisert for å delta i konkurransen og hvilken av de kvalifiserte tilbyderne som skal tildeles kontrakten. Kriteriene for hvilke tilbydere som er kvalifisert omtales som (pre)kvalifikasjonskriterier og kriterier for valg av tilbud (blant de kvalifiserte tilbyderne) kalles tildelingskriterier. Det er sikker rett at kriteriene i kvalifikasjonsfasen ikke må sammenblandes med kriteriene i tilbudsevalueringen. Det kan her vises til avgjørelser fra Klagenemnda for offentlige anskaffelser (KOFA) i sak 2010/31 premiss 13 til 19, sak 2010/207 premiss 29 til 30 og sak 2010/220 premiss 34 til 36. Multiconsult AS har anført at IVAR foretok en ulovlig sammenblanding av kvalifikasjonskriterier og tildelingskriterier. Det er vist til at kriteriet «Kompetanse på prosjektdeltakere» ble anvendt både i kvalifikasjonsfasen og i evalueringsfasen. I kunngjøringens punkt III.3 fremkommer det følgende dokumentasjonskrav knyttet til kvalifisering av leverandørene: «(2) Bemanning for dette oppdraget (organisasjonsplan) med navn og CV for nøkkelpersoner som skal utføre oppdraget...»

Den angjeldende konkurransen ble gjennomført som en begrenset anbudskonkurranse med et maksimalt antall tilbydere. I forbindelse med begrensningen av antallet kvalifiserte tilbydere fremgår det i kunngjøringens punkt IV.2 følgende prekvalifiseringskriterium: «Kompetanse på prosjektdeltakere» I tilbudsforespørselens punkt 4 «Konkurranse- og kontraktsbestemmelser» fremkommer videre at et av tildelingskriteriene er «Kompetanse på prosjektdeltakere». IVAR IKS bekreftet i sin partsforklaring at vilkåret «Kompetanse på prosjektdeltakere» hadde blitt vurdert både i forbindelse med kvalifiseringsfasen og i forbindelse med evalueringen av tilbudene. Det fremgår også av selskapets evalueringsrapport at kriteriet «Kompetanse på prosjektdeltakere» er hensyntatt både i prekvalifiseringen og i tilbudsevalueringen. Etter dette har retten kommet til at kriteriet «Kompetanse på prosjektdeltakere» var et ulovlig tildelingskriterium. Da tildelingskriteriene ikke kan endres etter tilbudsfristens utløp fremgår det av de ovenfor nevnte KOFA-avgjørelser at ulovlige tildelingskriterier som et klart utgangspunkt innebærer at konkurransen må avlyses. Retten kan ikke se at saksøktes anførsel om at det ulovlige tildelingskriteriet uansett ikke fikk noen konsekvens for tildelingsbeslutningen medfører et annet resultat og viser til Eidsivating lagmannsretts avgjørelse av november 2011 ( LE-2011-50469). På bakgrunn av overnevnte er det ikke nødvendig å behandle saksøkers øvrige anførsler om brudd på regelverket. Retten har etter dette kommet til at regelverket for offentlige anskaffelser ble brutt i forbindelse med IVAR IKS' anbudskonkurranse for rådgivende ingeniørtjenester knyttet til Grødaland biogassanlegg, og vilkåret for ileggelse av mulkt etter anskaffelsesloven 8 andre ledd er derfor oppfylt. IVAR IKS har anført at den ilagte mulkten i kjennelsen av 2 desember 2011 er for høy. Det er vist til at anskaffelsens verdi må vurderes med utgangspunkt i kontraktssummen. Norconsults korrigerte tilbud, som også er grunnlaget for den nå signerte kontrakten, var på kr 7 158 490,-. Retten er ikke kjent med at det foreligger praksis omkring mulktens størrelse. Sett i lys av at overtredelsesgebyret for direkteanskaffelser etter anskaffelseslovens 7 b andre ledd ikke skal settes høyere enn 15% har retten etter en konkret vurdering kommet til at mulktens størrelse i dette tilfellet passende kan settes til kr 1 000 000, - som utgjør i underkant av 14% av kontraktssummen. Multiconsult AS har begjært samtidig pådømmelse av hovedkravet, jf. tvisteloven 32-9. Retten har tidligere kommet til at vilkårene for slik samtidig pådømmelse foreligger, jf. rettens beslutning av februar 201 Retten har ovenfor kommet til at det foreligger brudd på anskaffelsesloven og forsyningsforskriften, og avsier derfor også dom i tråd med dette. Saksøker har vunnet saken og har krav på erstatning for sakens kostnader, jf. tvisteloven 20-2 andre ledd. Unntakene i bestemmelsens tredje ledd er vurdert, men kommer ikke til anvendelse. Det er fremmet krav om dekning av kr 221 330,60,- (inkludert utlegg) med tillegg av rettsgebyret som for denne sak er kr 2150,-, totalt kr 223 480,60,-. Saksøkte har ikke fremmet innsigelser mot kravet, og retten finner kravet rimelig og nødvendig sett i lys av sakens karakter og omfang. Det er ikke fremmet egen kostnadsoppgave knyttet til sakens hovedkrav. I tråd med vilkårene for å avsi dom for hovedkravet i sak om midlertidig forføyning forutsettes det at inndragningen av hovedkravet heller ikke medførte ekstra kostnader av særlig grad.

Retten forstår begge de fremlagte kostnadsoppgavene som dekkende for hele saken, både i forhold til behandlingen av spørsmålet om ileggelse av mulkt og i forhold til kravet om dom for hovedkravet. Det tilkjennes derfor kun erstatning for sakskostnader i forføyningssaken. Kjennelsen og dommen er ikke avsagt innen lovens frist. Grunnen er sykdom og generell arbeidsbelastning. Det avsies herved følgende slutning i Kjennelse: IVAR IKS betaler til statskassen en mulkt på kr 000.000,- - én million - innen 2 - to - uker etter forkynning av Stavanger tingretts dom av 6. mars 2012 i sak 11-206899 TVI-STAV. IVAR IKS betaler til Multiconsult AS innen 2 -to- uker etter kjennelsens forkynnelse kr 223.480,60,- - tohundreogtjuetretusenfirehundreogåtti kroner og seksti øre -. Dom Det avsies herved følgende slutning i IVAR IKS har brutt lov om offentlige anskaffelser og forsyningsforskriften ved konkurranse om levering av rådgivende ingeniørtjenester i forbindelse med etableringen av Grødaland biogassalegg i Hå kommune. Det tilkjennes ikke sakskomkostninger.