Innkalling til møte i Brukerutvalget (BU) - 8. mars 2016

MØTEINNKALLING Samhandlingsavdelingen Saksbehandler: Steinar Pleym Pedersen Innkalling til møte i Brukerutvalget (BU) - 8. mars 2016 Sted : Bodø, store møterom SO-fløya Tid : 13:00 Formøte m. bespisning på Zefyr hotell kl. 12:00. Møterom/sted: Vår ref.:2015/2727 /SPP Tilstede Forfall Barbara Priesemann SAFO - leder Carl Eliassen MARBORG, nestleder Arild Amundsen Mental Helse Randi Aag FFO NRF F Harald Vikan FFO - NRF Helge Jenssen FFO - LPP Kari Sletten Nordland fylkes eldreråd F Nils Bøe Nordland fylkes eldreråd F Anita Strømsnes Kreftforeningen Inga Karlsen Samisk representant Fra NLSH: Paul Martin Strand Lena Arntzen Adm.direktør NLSH sekretær Agenda: 16/ 2016 Godkjenning av innkalling og saksliste 17/2016 Godkjenning av referat fra møtet 9.2.16 18/2016 (13:10) Prinsipper i forhold til valg av brukerrepresentanter, jfr. BU sak 10/2016. 19/2016 (13:30) Pasientreiser organisering prinsipper/regler og omfang. 20/2016 (13:50) Nye nettsider Nordlandssykehuset informasjon 21/2016 Omorganisering av medisinsk klinikk valg av brukerrepresentant 22/2016 Omorganisering av Hode-bevegelsesklinikken (HB-klinikken) hvilke prinsipper skal ligge til grunn for valg av brukerrepresentant. Denne klinikken KUN eksempel 23/2016 Opplæringsdag nytt Brukerutvalg 24/2016 Utskrivningsklare døgn 2015 25/2016 Dialogmøte 2016 Nordlandssykehuset/kommunene BUs deltakelse 26/2016 Samhandlingsavvik 2015 27/2016 Utviklingsplan for psykisk helsevern og tverrfaglig spesialisert rusbehandling i Helse Nord 2016-2025 28/2016 Styresaker 29/2016 Adm. dir orienterer muntlig Side 1

30/2016 BUs leder orienterer muntlig 31/2016 BUs medlemmer orienterer om deltakelse i eksterne fora 32/2016 Referater Saksn r. Beskrivelse / tiltak 16/2016 Godkjenning av innkalling og saksliste Ansvarli g / tidsfrist Det vises til utsendte innkalling og saksliste. BU anbefales å fatte slikt Vedtak: 1. Innkalling og saksliste godkjennes. 17/2016 Godkjenning av referat fra møte i BU 9.2.16 Det vises til tidligere tilsendt referat fra møtet 9.2.16, jfr. vedlegg. BU anbefales å fatte slikt Vedtak: 1. Referatet fra møtet i BU 9.2.16 godkjennes. 18/2016 Prinsipper i forhold til valg av brukerrepresentanter, jfr. BU sak 10/2016 Det vises til følgende i sak 10/2016: Fra avdelingsoverlege /avdelingsleder DPS Vesterålen har en fått denne henvendelsen: Jeg trenger rett og slett navn på noen brukerrepresentanter jeg kan kontakte og ha et fortløpende samarbeid med, som for sin del har et mandat for slik representasjon. F. eks: I Salten jobbet jeg ofte sammen med Heidi H, og det var naturlig for meg å kontakte henne for å diskutere ting. Men fra hennes perspektiv kan det da bli uklart om hun har en formell representasjonsrolle, og hvorvidt akkurat hun skal delta i slike drøftinger - på bekostning av andre, hvorvidt hun representerte brukerutvalget eller sin egen organisasjon. Side 2 av17

Det er altså ingen stor sak: Jeg trenger et par navn/nummer, de trenger aksept for at de representerer brukerne. Det er absolutt prisverdig og viktig at ledere i sammenhenger som dette tenker brukerrepresentasjon. Brukerutvalget har tidligere ved flere anledninger drøftet prinsippene rundt brukermedvirkning og konklusjonene har vært rimelig klare: Brukerrepresentant oppnevnes av BU Den som ber om oppnevning må gi en best mulig redegjørelse for hva oppdraget gjelder Det bør foreligge mandat og en oversikt over oppdragets start stopp. Det kan derfor by på uønskede situasjoner om en tolker brukerrepresentasjon innfridd om en har en dialogpartner. Brukerutvalget bes drøfte saken uten forslag til vedtak. Etter drøfting i BU, ble det gjort slikt vedtak: 1. Saken utsettes. 2. Brukerutvalget inviterer Tony Bakkejord til førstkommende møte i BU. 3. I dette møtet vil BU orientere og drøfte forholdene rundt oppnevning av brukerpresentasjon. Avdelingsoverlege Tony Bakkejord vil komme til BU og bidra i drøftingene. Saken fremmes uten forslag til vedtak. 19/2016 Pasientreiser organisering prinsipper/regler og omfang Helseforetakene har ansvaret for kostnader og organisering av pasientreiser, og i Nordlandssykehuset HF ivaretas dette av Seksjon for pasientreiser ved sykehuset på Gravdal. Rettighetene er regulert i Syketransportforskriften, og NLSH har ansvaret både for reiser til spesialisthelsetjeneste og reise til primærhelsetjeneste som fastlege/legevakt og fysioterapeuter. Hovedregelen er at rimeligste rutegående transportalternativ refunderes, mens drosje/fly dekkes dersom det er medisinsk nødvendig eller at det ikke er andre alternativ. Seksjon for pasientreiser har som oppgave bla å besvare tlf.nr 05515, foreta flybestilling, samordne drosjer og saksbehandle reiseoppgjør fra pasientene. Transportutgiftene for NLSH var på 176 mill, i tillegg kommer kostnader til drift på 15 mill. De største utgiftspostene er fly og drosje. Noen nøkkeltall fra 2015 for NLSH: 146.970 drosjereiser 28.151 t/r-reiser med fly 39.097 reiseregninger saksbehandlet Side 3 av17

138.000 telefoner besvart Det pågår nå et nasjonalt prosjekt «Mine pasientreiser» som innebærer at pasientene skal kunne legge inn reiseregningen på internett, samtidig blir det en delvis automatisert og forenklet saksbehandling. Ny løsning forventes å ha oppstart 1. oktober 2016. Leder for Seksjon for pasientreiser, Trond Solem vil orientere nærmere i BUs møte og samtidig selvsagt svare på spørsmål. Idet en viser til forannevnte anbefale BU å fatte slikt Vedtak: 1. Brukerutvalget tar informasjonen til orientering. 20/2016 Nye nettsider Nordlandssykehuset informasjon Saksbehandler: Børre Arntzen 8. juni skal Nordlandssykehuset få helt nye hjemmesider. Som en del av et større nasjonalt prosjekt, skal våre nye hjemmesider få et mye sterkere pasient/pårørende-fokus. Faktisk er ambisjonen at informasjonen på de nye hjemmesidene skal sees på som en del av selve behandlingen. Nettsidene til norske sykehus går fra å være rene kommunikasjonsprosjekt til altså å være medisinskfaglige på en slik måte at pasienter/pårørende får god kunnskap om hva som skjer før, under og etter en behandling/utredning hos oss. Informasjon om selve diagnosen skal ligge på helsenorge.no. Nordlandssykehuset har hatt en prosjektgruppe i sving siden i høst, og der har brukerutvalget vært representert med leder Barbara Priesemann. Nå, 3 måneder før lanseringen, er en del allerede kommet på plass på de nye sidene. Prosjektleder Børre Arntzen og Wigdis Korsvik, som jobber 50 % i prosjektet, ønsker å vise brukerutvalget hva som er tenkt og hvor langt vi er kommet. Allerede 22. januar ble piloten lansert nemlig St. Olavs nye hjemmesider. Disse sidene http://stolav.no kan man besøke nå for å se hvordan våre sider kommer til å bli, selvsagt med mange innholdsmessige forskjeller. BU anbefales å fatte slikt Vedtak: 1. BU tar informasjonen til etterretning, samtidig som en uttrykker tilfredshet med endringen som er under planlegging. 21/2016 Omorganisering av medisinsk klinikk valg av brukerrepresentant Side 4 av17

Saksbehandler Gro-Marith Villadsen, rådgiver med.klinikk Innledning Det skal gjennomføres en større organisasjonsutvikling i medisinsk klinikk. Under gis det en nærmere informasjon om dette. Det vises også til styresak 7/2016 og prosjektdirektivet som er vedlagt saken. Det skal velges en brukerrepresentant til referansegruppen. Bakgrunn Krav til kostnadskutt og utfordringer knyttet til lange ventelister og fristbrudd gjør at Medisinsk klinikk ved NLSH ønsker bistand til gjennomføring av et organisasjonsutviklingsprosjekt. Den 12.10.15 lyste Nordlandssykehuset ut konkurransen «Forespørsel om tilbud på konsulentoppdrag og konsulentbistand Organisasjonsutvikling Nordlandssykehuset» til konsulentselskap med eksisterende rammeavtale. I utlysningens punkt 1 står det det: Nordlandssykehuset etterspør ( ) konsulentbistand som kan støtte organisasjonen med: - analyse og re-design av prosesser og pasientlogistikk - utvikling av god pasient- og informasjonsflyt - utvikling av lederteam på avdelings-, seksjons- og enhetsnivå der pasientbehandlingen skjer PwC ble tildelt kontrakten for oppdraget 20.11.15 Beskrivelse av nåsituasjonen Medisinsk klinikk i Nordlandssykehuset er et av landsdelens største medisinske kompetansemiljøer og har om lag 470 stillinger ansatte med avdelinger geografisk spredt på flere sykehus i Nordland. Klinikken har de siste tre årene brukt mer enn 30 MNOK hvert år enn det budsjettet har tilsagt. I tillegg har Medisinsk klinikk betydelige utfordringer med lange ventelister og mange fristbrudd. Sykehusets toppledelse og klinikksjef har besluttet å innføre en ny organisasjonsmodell for Medisinsk klinikk. Dette er kommunisert til tillitsvalgte gjennom styre og ansatte gjennom tillitsvalgte og verneombud. Den nye modellen er ikke utformet i detalj, men sykehusets toppsjef og klinikkleder har klare føringer for hvordan denne skal se ut. Det har vært utført et internt prosjekt i klinikken som har skissert potensielle fremtidige organisasjonsmodeller. Behov Kravet til reduserte kostnader, lange ventelister, fristbrudd og en dysfunksjonell organisasjonsstruktur gjør at Medisinsk Klinikk ønsker å se på om det er mulig å utnytte ressurser og kompetanse på en bedre måte. For at Medisinsk Klinikk skal lykkes med dette, mener PwC at følgende må gjøres: Kartlegge ansattes syn på dagens organisasjonsmodell og nå-situasjon i klinikken. Be om synspunkter knyttet til fremtidig organisasjonsmodell Side 5 av17

Skape en felles virkelighetsforståelse for nå-situasjonen hva gjelder kvalitetsdata og økonomiske data hos sykehusets ledelse og ansatte Implementere en ny organisasjonsmodell som støtter opp om klinikkens mål Sikre enhetlig, tydelig og stedlig ledelse på de ulike lokalisasjonene Utvikle lederteam på avdelings-, seksjons- og enhetsnivå der pasientbehandlingen skjer Bevisstgjøre lederne på ulike nivåer deres ansvar og rolle Innhente virksomhetsdata nødvendig for god analyse av nå-situasjon Utvikle effektmål i samarbeid med ansatte og ledelse. Effektmålene bør berøre både QPI er (kliniske kvalitetsparameter), medarbeidertilfredshet og KPI er (økonomiske måleparameter) Kartlegge og analysere dagens arbeidsprosesser, pasientforløp og informasjonsflyt I fellesskap med ansatte identifisere flaskehalser og forbedringsområder og sammen finne bedre løsninger Redesign av arbeidsprosesser, pasientlogistikk og informasjonsflyt Implementere endringer etter prioritet Sikre at organisasjonen er i stand til å videreføre endringene uten ekstern hjelp BU anbefales å fatte slikt Vedtak: 1. Som brukerrepresentant i referansegruppen for organisasjonsarbeidet i medisinsk klinikk velges xxxxxxx, med xxxxxxxxxxx som vararepresentant 2. Brukerutvalget forutsetter at prosjektledelsen gir brukerrepresentantene kvalifisert informasjon forut for første møte. 22/2016 Omorganisering av Hode-bevegelsesklinikken (HB-klinikken) hvilke prinsipper skal ligge til grunn for valg av brukerrepresentant. Denne klinikken KUN eksempel Brukerutvalgets leder blir kjent med at det pågår organisatoriske endringer i Hodebevegelsesklinikken. Det er ikke oppnevnt eller blitt bedt om brukerrepresentant til dette arbeidet. BU gjør henvendelse til HB-klinikken og klinikksjefen svarer slik: Vi har fått et oppdrag om å organisere klinikken i 3 avdelinger med veldig kort frist. AMU-møtet er 14.3 med skrivefrist 7.3. Arbeidet med den ene avdelingen Rehab - ble igangsatt for 2 mnd. siden ut fra en annen bestilling og der har vi hatt brukerrepresentasjon. Nå skal vi «stokke» de 2 andre avdelingene etter samme struktur og vi har allerede hatt de første møtene. Vi har 2 grupper i sving - en per avd. Jeg tror ikke det er tid til å få inn noen brukerrepresentant her. Brukerutvalgets leder svarer slik: Ja, det er for sent til å kunne bidra fra brukersiden. Og som du ser i mandatet har det i tillegg til den arbeidsgruppa jeg deltar i, vært en gruppe i ØNH i sving som vi i BU ikke fikk vite om. Side 6 av17

Nei, det skal ikke være slik. Tenker at vi/jeg kan spørre direktøren i neste BU-møte når brukerrepresentanter skal trekkes inn i omorganiseringsprosjekter, og i hvilke tilfeller det ikke ansees som nødvendig. Det siste kan jo være tilfelle når direktøren mener at organisasjonsendringen ikke fører til endringer i pasienttilbudet/pasientforløp. I styremøtet ordla direktøren seg slik at han anså endringene i HBEV som mindre vesentlig. Jeg har ikke forutsetninger for å kunne bedømme dette, og kunne derfor godt tenke meg å drøfte litt sammen med direktøren. Oppsummering Det er viktig å understreke at denne saken ikke tas opp som kritikk mot HBklinikken, men mer som en drøfting om hvor grensesnittet mellom brukerrepresentasjon/ikke brukerrepresentasjon går. En slik drøfting vil klargjøre prinsipper og lette arbeidet for administrasjonen/klinikksjefene og andre som driver organisasjonsutviklingsarbeid. Saken fremmes uten forslag til vedtak, som må baseres på drøftingene i møtet. 23/2016 Opplæringsdag nytt Brukerutvalg Etter at styret i 2014 valgte nytt Brukerutvalg, gjennomførte vi en «opplæringsdag/informasjonsdag» for hele BU inkludert varamedlemmer. Tilbakemeldingene vi fikk den gang var at dette var nyttig og ga en plattform for arbeidet i BU. Nytt BU for perioden 2016 2018 forventes valgt i styremøte 15.3. Organisasjonene har gitt sine innspill og direktøren følger disse. Selv om det blir en del gjenvalg, tror direktøren det kan være nyttig med en slik opplæringsdag hvor både medlemmenes og helseforetakets forventninger til arbeidet i BU avklares/drøftes. I tillegg hadde også klinikkene en halvtimes tid hver til informasjon/dialog. Det er også behov for en del andre avklaringer så som: Ivaretakelse av verv oppnevnt av BU Honorar for vervet Reiseregninger Innspill til saker Andre forhold Det anbefales at det raskt etter nyvalg, gjennomføres en opplæringsdag for BUs medlemmer og varamedlemmer. BU anbefales å fatte slikt Vedtak: Side 7 av17

1. Brukerutvalget ber om at det avvikles en opplæringsdag så snart som nytt BU er valgt. 2. Sekretariatet og BUs arbeidsutvalg utarbeider program. 24/2016 Utskrivningsklare døgn 2015 I denne saken orienteres OSO om status utskrivningsklare liggedøgn for pasienter i perioden 2011 2015. Utskrivningsklare døgn pr. 31.12.15 vedlegges. Tilsvarende tall for UNN er også med. 2011 2012 2013 2014 2015 NLSH 8165 858 933 1470 1380 UNN 7455 4220 4630 7064 7236 Det er regionvise forskjeller som i perioden 2014 2015 har endret seg, og kan oppsummeres slik: Salten 2014 2015 588 1129 Vesterålen 2014 2015 188 197 Lofoten 2014 2015 694 56 Går en kommunevis inn i tallene kan utviklingen i to kommuner tas fram som eksempler på helt motsatt utvikling: Meløy kommune hadde i 2014 30 liggedøgn for utskrivningsklare pasienter og økte til 497 døgn i 2015. Vestvågøy kommune hadde i 2014 491 liggedøgn og reduserte til 37 liggedøgn i 2015. Vi kjenner til at Vestvågøy kommune har lagt ned et betydelig arbeid mht organisering av tjenesten og ikke minst koordinering av de samlede ressurser gjennom tildelingskontoret. Nils Olav Hagen og Steinar PP var på høsten 2015 på dagsmøte i Meløy for å drøfte situasjonen og ikke minst for å gi kommunen råd i forhold til tiltak i Vestvågøy hvor Hagen har bidratt til omstillingen. Årsaken i Meløy kan ligge i reduksjon i sykehjemsplasser, men utviklingen mot slutten av 2015 er langt bedre enn starten på året. Side 8 av17

Kort om UNN I UNN sitt området ligger i all hovedsak problemet i Tromsø kommune. Helseforetaket har bedt fylkeslegen se på dette, og det er opprettet tilsynssak. Oppsummering Gjennom erfaringsmøtene vi avvikler 2 ganger pr. år med alle kommunene rapporteres det om godt samarbeid mellom kommunenes tildelingskontorer og de ulike avdelingene/postene på sykehusene våre. Dette etablerte samarbeidet antas å være en av nøklene for situasjonen. Både kommunene og NLSH bør uttrykke tilfredshet med resultatet mht utskrivningsklare liggedøgn i sykehusene. Idet en viser til forannevnte, ber en BU fatte slikt Vedtak: 1. BU vil gi honnør til kommunene og Nordlandssykehuset for samarbeidet som er etablert i forbindelse med pasienter som er i behov for kommunal tjeneste etter utskriving. 25/2016 Dialogmøte 2016 Nordlandssykehuset/kommunene BUs deltakelse Programmet for Dialogmøtet 2016 er sendt ut til medlemmene av BU. For ordens skyld vedlegges dette også her. De av medlemmene som ønsker å delta på møtet kan gjøre det. Idet en viser til forannevnte, ber en BU fatte slikt Vedtak: 1. Følgende fra BU deltar på Dialogmøtet 2016 xxxxxxxxxxxxx 26/2016 Samhandlingsavvik 2015 Saksbehandler: Lena Arntzen Når samhandlingsreformen ble innført i 2012 ble det også bestemt at man skal legge til rette for å melde om avvik som oppstår i samhandlingen mellom primærhelsetjenesten og spesialisthelsetjenesten. Det er utarbeidet et eget skjema for melding av samhandlingsavvik som helseforetaket og kommunene skal benytte. Dette skjema ligger lett tilgjengelig på samhandlingsavdelingens hjemmeside, og skal når det er ferdig utfylt, sendes samhandling@nordlandssykehuset.no Alle samhandlingsavvik som meldes til / fra kommunene eller andre eksterne samarbeidspartnere registreres i sykehusets kvalitetssystem og postjournal for videre oppfølging. Kommunene får tilbakemelding på innsendte avvik så snart ansvarlig leder/andre involverte har vurdert saken og gitt sin skriftlige vurdering som da sendes avviksadressat. Man ser at det blir oftere avvik i perioder hvor det benyttes vikarer og personell Side 9 av17

som ikke er like drillet på prosedyrer Slik ser utviklingen for de fire siste årene ut: Som det fremkommer av grafen ovenfor har man hatt økning antall meldte samhandlingsavvik fra 2012 2015. I det kontinuerlige forbedringsarbeidet som utføres, er det positivt at avvik blir meldt og håndtert. I 2012 meldte kommunene inn 23 samhandlingsavvik til sykehuset. I 2015 er tallet oppe i 206. Sykehuset har også økning, men melder fremdeles inn få avvik. Samhandlingsavvik 2015, kommunevis og årsaker I 2015 behandlet Nordlandssykehuset tilsammen 239 samhandlingsavvik. Av disse 206 samhandlingsavvik til sykehuset, og 33 til kommunene. Bodø kommune sender markant flest samhandlingsavvik. Dette kan naturlig forklares ved at Bodø kommune er den mest folkerike kommunen i Nordlandssykehusets opptaksområde. Bodø kommune har i tillegg innarbeidet gode rutiner for melding av samhandlingsavvik. Kommunen har en fast kontaktperson for melding / mottak av samhandlingsavvik. Det er derfor få misforståelser knyttet til samhandlingsavvikene fra Bodø, og de er godt kvalitetssikret. Dette er ubetinget positivt. Vi vet at hverdagen for helsearbeidere ute i kommunene og i sykehuset er hektisk. Det er likevel viktig å melde fra om avvik når de inntreffer, slik at man får startet forbedringsarbeidet, samt at man har dokumentasjon på uønskede hendelser. Side 10 av17

Et innmeldt avvik kan inneholde mer enn bare ett punkt på lista over årsaker. Rutine / prosedyre ikke fulgt er den mest vanlige formen for avvik. De mest vanlige avvikene som går på rutinebrudd er : - Ikke sendt medisiner med pasienten - Pasienten har oppfattet at sykehuset har gitt løfter på vegne av kommunen Sykehuset sendte ikke tidligmelding - Epikrise / EVU manglet - Kommunen ikke fått beskjed om at pasienten var sendt hjem - Pasient sendt hjem med ikke oppdatert medikamentliste - Ikke tatt nødvendige blodprøver Det har vært hendelser hvor pasienter er sendt hjem fra sykehuset uten at kommunen er varslet om dette. Dette er ei problemstilling som den elektroniske meldingsutvekslingen har bidratt til å redusere. Kommunen skal alltid bekrefte at pasienten kan sendes hjem. Mangelfull tilgang på helseopplysninger utgjør en andel av samhandlingsavvikene. Dette er ofte avvik som påpeker at kommunen har fått for lite informasjon om pasientens helsetilstand i forkant av utskriving, og at det kommunale tilbudet som ble gitt pasienten dermed ikke ble tilpasset hans / hennes behov i stor nok grad. Mangel på helseopplysninger blir ofte krysset av dersom pasientens epikrise / EVU var mangelfull. Helseopplysninger gis i hovedsak i via elektronisk meldingsutveksling med Side 11 av17

kommunene supplert via telefon ved behov. Mangelfull epikrise / EVU. Det hender at pasienter blir sendt hjem uten epikrise / EVU. Det påminnes kontinuerlig om at dette ikke er akseptabelt. Årsaker ikke listet er en bolk som har relativt høy frekvens. Det er flere innmeldte samhandlingsavvik som opererer i en gråsone med hensyn til å defineres som samhandlingsavvik. Eksempler på avvik som er meldt uten en listet årsak : - Dårlig kommunikasjon mellom AMK og legevakt - Sykehuset har forespeilet hvilket tjenestenivå pasienten skrives ut til i kommunene - Dårlig kommunikasjon knyttet til transport - Dataproblemer i samhandlingen mellom sykehuset og kommunens fastleger - Avvik som går på hvilke vurderinger som gjøres av helsepersonell når der ikke finns en konkret prosedyre - Manglende medikamenter etter utskrivelse og / eller manglende resepter Brudd på taushetsplikten er et område med til sammen 29 avvik i 2015. Brudd kan være når plo-meldinger eller epikriser / blodprøvesvar sendes feil. Sykehuset har god oversikt over avvikene som omhandler feilsendte plo-meldinger og har fokus på dette. Det har vært mindre feilsendinger i 2015 enn i 2014. Epikriser og blodprøvesvar til fastleger sendes i all hovedsak til korrekt mottaker. Det har imidlertid hendt at en lege har byttet arbeidsplass, eller at en lege ute i kommunene har to rekvirenter i DIPS (pasientjournalsystem ). I slike tilfeller har det hendt at man har fått feilsendinger, og disse registreres da i systemet som elektroniske feilsendinger og i bolken brudd på taushetsplikten. Ikke riktig medikamentliste er et avvik som det har vært en del tilfeller av. Sykehuset har kontinuerlig fokus på samstemming av legemiddellister. Det hender likevel at kommunene melder om feil i medikamentlista, og at medikamentlista ikke følger med pasienten ved utskrivelse. Uklare ansvarsforhold er et avvik som ikke går ofte igjen. Dette er på bakgrunn av gode prosedyrer og god kunnskap internt / eksternt om på hvilket nivå de ulike ansvarsområder ligger. Meldte tilfeller innenfor denne årsaken har vært sykehusleger som har forsøkt å legge pasient inn på KAD, og uklarheter knyttet til gammel innarbeidet praksis / uformelle rutiner som ikke stemte overens med tjenesteavtalene. Kommunene mottok i 2015 til sammen 33 samhandlingsavvik fra Nordlandssykehuset. Ett innmeldt avvik kan inneholde mer enn bare ett punkt på lista over årsaker. Ikke riktig medikamentliste er registrert når medikamentliste mangler ved innleggelse av pasient. Ikke svar på telefonen ved et legekontor i forbindelse med akutt syk pasient er registrert en gang. Side 12 av17

Mangel på tilgang til nødvendig helseopplysning er som regel registrert i forbindelse med manglende medikamentlister samt informasjon om pasientens tilstand som viste seg å være mer komplisert enn det som tidligere er formidlet til sykehuset. Rutine / prosedyre ikke fulgt omhandler manglende medikamentlister, dårlige henvisninger, manglende oppfølging av pasienter i etterkant av sykehusinnleggelse og manglende rutinemessige blodprøver av gravide og pasienter som har vært innlagt i sykehus i utlandet. Det har også vært meldinger på at pasienter har fått ekstra liggedøgn på bakgrunn av uformelle rutiner i en kommune, og man har sett hvilken risiko slike rutiner kan utgjøre for pasientsikkerheten. Disse rutinene er det ryddet opp i. Uklare ansvarsforhold har vært meldt som avvik i forbindelse med akuttoppdrag og utrykning, og ved oppfølging av pasienter som skal ta rutinemessige prøver / kontroller. Årsaker ikke listet gjelder i hovedsak avvik som går på dårlig kommunikasjon mellom partene i forbindelse med akuttoppdrag. Mangelfull henvisning er påpekt fra psykiatritjenesten som opplever ulik praksis på utforming av henvisning, og malen til den gode henvisning følges ikke. Utfordringer knyttet til samhandlingsavvik: Byråkratisk og tidkrevende Hovedutfordringen i forhold til samhandlingsavvik er måten avvikene meldes på. Avvikene sendes per mail, men må først legges inn i skjema som avtalt i overordnet samarbeidsavtale. Dette skjemaet er viktig for kvalitetssikringen av avvikene, og for å sørge for at tilstrekkelig informasjon blir gitt for å kunne handtere avviket videre. Ansatte opplever det som tidkrevende å sende avvik, og noen velger derfor å ta opp problemstillingen per telefon. Den gode dialogen har man fortsatt behov for, men for å unngå store mørketall i statistikken er det viktig å melde avvikene. Kommunene møter ofte opp i erfaringsmøter og forteller om avvik som gjentar seg. Disse avvikene er imidlertid ikke registrert hos sykehuset, og er da lite dokumenterbare. Dette kan føre til misvisende statistikker på hvor utfordringene ligger, samt repeterende feil. Forslag tiltak: Både kommuneansatte og sykehusansatte opplever dette som byråkratisk. Det er derfor satt ned ei prosjektgruppe i Helse-Nord som skal se på måter å forenkle melding av samhandlingsavvik på ettersom dette er ei problemstilling som også omfatter de øvrige helseforetakene i regionen. Målsetningen er å gjøre meldingen elektronisk og man vil se på ulike løsninger. Samhandlingsavdelingen arrangerer halvårlige erfaringsmøter med kommunene hvor viktigheten av å sende avviksmeldinger blir repetert. Anonymisert: Ettersom avvikene legges inn i kvalitetssystemet, og sendes per e- post må de være anonymiserte. Dette medfører utfordringer når man skal nøste opp i avvikene. Ofte må avsender kontaktes. Det brukes betydelig tid på å gjennomgå samhandlingsavvik i sykehuset, og klinikkene har gode rutiner på dette. Forslag tiltak: Problemstillingen blir hensyntatt i Helse-Nords prosjekt. Side 13 av17

Kunnskap: Både kommunalt ansatte og sykehusansatte har for liten kjennskap til hvordan man melder samhandlingsavvik. Det er stor variasjon ute i kommunene hvor gode rutiner de har knyttet til melding av avvik på generell basis, og erfaringsmessig er samhandlingen knyttet til samhandlingsavvik «enklere» med kommuner som allerede har gode kvalitetsrutiner på plass. Forslag tiltak: Samhandlingsavdelingen vil i 2016 ha fokus på opplæring. Både kommunene i sykehusets opptaksområde og klinikkene vil få tilbud om opplæring i melding av samhandlingsavvik, og generell innføring i de mest sentrale tjenesteavtalene ( avtale 3 og 5 ). Idet en viser til forannevnte, ber en BU fatte slikt Vedtak: 1. BU slutter seg til at registrering og oppfølging av avvik er en viktig del av forbedringsarbeidet mellom kommunene og helseforetaket. 2. BU oppfordrer begge nivåene å ha fokus på dette fremover, og er også tilfreds med at Helse Nord bidrar til forenkling av meldesystemet. 27/2016 Utviklingsplan for psykisk helsevern og tverrfaglig spesialisert rusbehandling i Helse Nord 2016-2025 Det vises til vedlagte høringsbrev- og høringsutkast. BU skal ikke realitetsbehandle denne saken, men vurdere Arbeidsutvalgets forslag om at det oppnevnes en arbeidsgruppe utgått av BU som får i oppgave å lage utkast til høringssvar. Forslaget behandles deretter i BUs møte 19. april. Forslag til Vedtak: 28/2016 Styresaker 1. BU oppnevner en egen arbeidsgruppe som får i mandat å utarbeide forslag til BUs høringsuttalelse. Arbeidsgruppen bør bestå av 3 personer. 2. Til arbeidsgruppen velges.. Styresakene er ikke ferdigstillet pr. d.d. AU vurderer hvilke saker som skal behandles i BU. 29/2016 Adm.direktør orienterer muntlig Forslag til Vedtak: Side 14 av17

1. Det ble orientert om flg. saker xxxxxxxxxxxxxx 2. BU tar informasjonen til orientering. 30/2016 BUs leder orienterer muntlig Forslag til Vedtak: 1. Det ble orientert om flg. saker xxxxxxxxxxxxxx 2. BU tar informasjonen til orientering. 31/2016 BUs medlemmer orienterer om deltakelse i eksterne fora/råd og utvalg Fra medlemmene Jenssen og Amundsen har en mottatt følgende: (Jenssen Klinisk etikkomite) Årsmelding for 2015: Meldingen er grei i seg selv, men det blir påpekt i møtet at det er for liten aktivitet i komiteen; kun 6 møter i 2015, mens målet var 9-10 møter. Vi sliter med at medlemmer og leder har roller og posisjoner som lager hindringer for kontinuitet i form av månedlige møter. Referat fra Nasjonal etikk-konferanse 25.-26.11. 2016. Undertegnede refererte fra deltakelse på konferansen, som eneste representant for NLSH s KEK. Og skriftlig referat til alle medlemmene. Konferansen markerte avslutningen på to store pilotprosjekter: 1. Samarbeid om etisk kompetanseheving i kommunene 2. Psykiske helsetjenester, etikk og tvang KEK-jubileum i november. Det er 20 år siden de første KEK-er ble opprettet i spesialisthelsetjenesten. Dette skal markeres på Soria Moria 14.-15.november. Vi satser på at flest mulig fra vår KEK kan være til stede ved denne anledning. Nettverksamling for alle KEK i Nord-Norge. Bodøkomiteen har ansvar for årets nettverkssamling, som vil gå av stabelen 30.-31.mai, på Nordland Kultursenter. Foruten en sak/samt generell orientering fra alle KEK-er i nord, planlegges følgende tema: Åpenhetskultur innafor NLSH, og hvordan avgrense informasjon overfor media (formulering ikke dekkende), Etikk i kommunikasjon v/lege og forsker-doktorand Møteplan frem til sommeren. Faste møter gjennomføres 15.mars, 19.april, samt 19.mai, mellom kl.13-15.30 Det kan være aktuelt med akuttmøter dersom presserende saker blir meldt inn. Møte i styringsgruppa «Kom i jobb» 22. februar 2016 (Amundsen) Pilotprosjektet «kom i jobb» er nå inne i sitt fjerde og siste år. «Kom i jobb» er basert på modellen IPS (Individual Placement and support) som gir psykisk syke muligheten for inntreden i arbeidslivet på en trygg og skreddersydd måte. Hver bruker får en individuell oppfølging og arbeidsgiver får all mulig støtte i integreringen av sin nye arbeidstaker. «Kom i jobb» er et samarbeid mellom Bodø kommune, NAV og Nordlandssykehuset og dette er ett av åtte slike pilotprosjekt i Norge. Side 15 av17

Prosjektet krever mye tid og ressurser! Prosjektmidlene dekker fire stillinger og Nordlandssykehuset bidrar med en stilling. Styringsgruppemøtet den 22. februar 2016 skulle prøve å stake ut veien etter2016 da prosjekttiden er over. NAV er inne i en stor omveltningstid da 44 kontorer skal bli det halve. Bodø kommune er inne i trange økonomiske tider. Nordlandssykehuset Rus og Psykiatri opplever nedskjæringer.. Hvordan finansiere «Kom i jobb» etter 2016? Hvordan unngå kompetanseflukt? «Kom i jobb» har mange mislykkede forsøk, men der de har lykkes er det nærmest sensasjonelle resultat! Unge, til dels alvorlig sinnslidende har fått fast jobb og er i ferd med å friskne til! Samhandlingen mellom NAV, Bodø kommune og Nordlandssykehuset har fungert meget godt og resultatet er blant annet disse «solskinn historiene» der unge syke mennesker får en ny start ( og et nytt liv )! Det vil nå bli opprettet en arbeidsgruppe som vil fokusere på videre drift av prosjektet, samt en evaluering av piloten 2013-2016 Forslag til Vedtak: 1. BU takker for referatene og tar de til orientering. 27/2016 Side 16 av17

Side 17 av17

MØTEREFERAT Samhandlingsavdelingen Saksbehandler: Steinar Pleym Pedersen Referat fra møte i Brukerutvalget - 9.februar 2016 Sted: Nordlandssykehuset, Bodø Tid: 13:00 15:45 Møterom/sted: Vår ref.:2015/2727 /SPP Tilstede : Tilstede merknad Barbara Priesemann SAFO - leder x Carl Eliassen MARBORG, nestleder x Arild Amundsen Mental Helse x Randi Aag FFO NRF x Helge Jenssen FFO - LPP x Kari Sletten Nordland fylkes eldreråd x 1330 14:30 Anita Strømsnes Kreftforeningen x Inga Karlsen Samisk representant x Fra NLSH: Paul Martin Strand Adm.direktør NLSH x Steinar Pleym Pedersen Saksbehandler/sekretær x Andre: Beate Sørslett Med.direktør sak 11/2016 x Knut Stien Drift og eiendom sak 7/2016 x Jan Terje Henriksen Forskningsavdelingen sak 8/2016 x Agenda 1/2016 Godkjenning av innkalling og saksliste 2/2016 Godkjenning av referat fra møtet 14.12.15 3/2016 Valg av brukerrepresentant felles inntak av henvisninger 4/2016 Samhandlingskonferansen 2016 innlegg deltakelse 5/2016 Utkast Årsmelding 2015 forslaget ettersendes 6/2016 Nasjonal Helse- og sykehusplan videre prosess i Nordlandssykehuset HF 7/2016 Parkeringsforholdene utbedring - orientering 8/2016 Forskningsaktiviteten i Nordlandssykehuset 9/2016 Styresaker 10/2016 Oppnevning av brukerrepresentanter 11/2016 Palliativ/lindrende behandling NLSH Bodø orientering v. medisinsk direktør 13/2016 Adm. direktør orienterer muntlig 14/2016 Brukerutvalgets leder orienterer muntlig 15/2016 Referater Side 1

Saksnr. Beskrivelse / tiltak 1/2016 Godkjenning av innkalling og saksliste Enstemmig Vedtak: 1. Innkalling og saksliste godkjennes 2/2016 Godkjenning av referat fra møtet 14.12.15 Enstemmig Vedtak: 1. Referatet fra møtet 14.12.15 godkjennes. 3/2016 Valg av brukerrepresentant felles inntak av henvisning Enstemmig Vedtak: 1. Som brukerrepresentant til arbeidet med felles henvisning velges Helge Jenssen med Heidi Heinrich som vararepresentant. 2. For å bedre kontakten med brukerrepresentanter i råd og utvalg som ikke er fast medlem i BU, ber BU om at det fortløpende sendes et kort referat/oppsummering fra møter en deltar i. 4/2016 Samhandlingskonferansen 2016 innlegg deltakelse Enstemmig Vedtak: 1. Brukerutvalget er tilfreds med at brukerne får sin plass i Nordlandssykehusets årlige Samhandlingskonferanse. 2. Brukerrepresentantene Carl Eliassen, Helge Jenssen, Arild Amundsen og Inga Karlsen bidrar med forberedt innlegg i sekvensen psykisk helse og rus. 5/2016 Utkast årsmelding brukerutvalget 2015 Enstemmig Vedtak: Side 2 av6

1. Brukerutvalget gikk gjennom forslaget og kom med justeringsforslag som innarbeides i Årsmeldingen 2. BUs arbeidsutvalg gis fullmakt til å vedta endelig Årsmelding. 6/2016 Nasjonal helse- og sykehusplan Enstemmig Vedtak: 1. Brukerutvalget tar informasjonen til orientering. 2. Brukerutvalget forutsetter brukerrepresentasjon i evt. arbeidsgruppe i Nordlandssykehuset. 3. Forøvrig avventer Nordlandssykehuset oppdraget som forventes gitt av Helse Nord etter Stortingets behandling. 7/2016 Parkeringsforholdene ved sykehuset sentrum Bodø Enstemmig Vedtak: 1. Brukerutvalget takker Knut Stien for informasjonen og tar den til orientering. 2. Brukerutvalget vil likevel påpeke at parkeringsforholdene for pasienter og besøkende ikke er gode nok. 3. Brukerutvalget tar kontakt med Nordland fylke for å få endret busstraseen når hovedinngangen for pasientene flyttes til Parkveien høsten 2016. Brukerutvalget mener at bussholdeplassen bør ligge i Parkveien med kortest mulig avstand til den nye hovedinngangen. 8/2016 Forskningsaktiviteten i Nordlandssykehuset Enstemmig Vedtak: 1. Brukerutvalget takker Jan Terje Henriksen for viktig og god informasjon. 2. Brukerutvalget viser til oversikten over mangfoldet av forskningsområder i Nordlandssykehuset, men bemerker savn av forskning innen geriatri. 3. Med bakgrunn i kunnskap om alderssammensetningen i befolkningen fremover og økningen av sammensatte sykdommer i en aldrende befolkning, vil BU henstille til forskningsledelsen å motivere til forskning innen geriatri. 4. BU ønsker jevnlig orientering om forskningsaktiviteten i Nordlandssykehuset. 9/2016 Styresaker Styredokumentene var ikke tilgjengelig for BU ved møtets start. Direktøren ga korte orienteringer om styresak 6-2016: Ambulanseplan NLSH - vurdering om ny behandling, og styresak 7-2016: Orienteringssak - organisasjonsutvikling medisinsk klinikk NLSH. Side 3 av6

Orientering om styresak 8-2016: Oppdragsdokument 2016 ble utsatt til neste møte. Enstemmig Vedtak: 1. Styresakene 6,7,8-2016 sendes til Brukerutvalgets medlemmer. 2. Brukerutvalgets medlemmer sender eventuelle innspill til brukerrepresentanten i styret før styremøtet den 16.2.2016. 10/2016 Oppnevning av brukerrepresentanter Enstemmig Vedtak: 1. Saken utsettes. 2. Brukerutvalget inviterer Tony Bakkejord til førstkommende møte i BU. 3. I dette møtet vil BU orientere og drøfte forholdene rundt oppnevning av brukerpresentasjon. 11/2016 Palliativstråle behandling ved NLSH Bodø Enstemmig Vedtak: 1. BU viser til informasjon fra adm.dir og medisinsk direktør. 2. BU er sterkt bekymret for kapasitetsproblemene i Bodø og de evt. ventetidskonsekvenser det kan få for pasientene. 3. BU ber om at det arbeides med å øke kapasiteten både på palliativ og kurativ stråling slik at ventetiden kan reduseres til et minimum. 4. Med henvisning til pasientens helsetjeneste og likeverdighet i tilbudet i landsdelen, ber BU Helse Nord se på mulig oppstart av kurativ stråling innen prostatakreft og andre kreftformer ved Nordlandssykehuset Bodø. BU mener dette vil gi et mer helhetlig behandlingstilbud ved NLSH Bodø - i større nærhet til pasientenes og pårørendes bosted. 13/2016 Adm. dir. orienterer muntlig Ingen orienteringer 14/2016 Brukerutvalgets leder orienterer muntlig Ingen orienteringer 15/2016 Referater 1. Møteplan 2016 Styret BU Sted Tid 16.2 9.2 SO 12:30 15:30 Side 4 av6

15.3 8.3 SO 13:00 15:30 26.4 19.4 SO 13:00 15:30 24.5 19.5 SO 12:30 15:30 14.6 9.6 (Lofoten) Møterom 3. etg s.huset 10-14 30.8 23.8 SO 13:00 15:30 5.10 29.9 SO 12:30 15:30 15.11 8.11 SO 13:00 15:30 13.12 6.12 SO 13:00 15:30 2. Brukerutvalget valg av nye medlemmer. Brev til org. 15.12.15 3. Oppfølging av tilsyn med samhandling om utskriving av pasienter. Brev fra Fylkesmannen datert 20.01.16 4. Invitasjon til Dialogmøte 2016 5. Områdeplan skisse - parkering Enstemmig Vedtak: 1. Referatene tas til orientering. Side 5 av6

Side 6 av6

Vår referanse: Saksbehandler/tlf.: Sted/dato: 2014/260 Jon Tomas Finnsson 99428377 Bodø, 25.2.2016 Høring Utviklingsplan for psykisk helsevern og tverrfaglig spesialisert rusbehandling i Helse Nord, 2016-2025 Utviklingsplanen for psykisk helsevern og TSB er utarbeidet på oppdrag fra administrerende direktør i Helse Nord RHF. Den er basert på faglige innspill fra arbeidsgrupper bestående av fagfolk fra psykisk helsevern for voksne, psykisk helsevern for barn og unge og TSB. En fjerde arbeidsgruppe har vurdert behovet for regionale sikkerhetsplasser og regionalt kompetansesenter for sikkerhetspsykiatri i Helse Nord. Arbeidet fra de faglige arbeidsgruppene er koordinert og sammenstilt av en regional prosjektgruppe. Utkast til utviklingsplan for psykisk helsevern og TSB sendes nå på høring til aktuelle instanser. Frist for tilbakemelding er 3. mai 2016. Bakgrunn Formålet med en regional utviklingsplan er å gi et rammeverk som kan styre retning og innhold for spesialisthelsetjenesten i psykisk helsevern og TSB i Helse Nord i de kommende årene. Gjeldende tiltaksplaner for TSB og psykisk helsevern løp ut i henholdsvis 2014 og 2015. Fagområdene TSB og psykisk helsevern beskrives i samme plan for å bedre sikre et sammenhengende tjenestetilbud og styrke tilbudet til pasienter som har behov for oppfølging både fra psykisk helsevern og TSB. Planens innhold Planen beskriver hvilken faglig kompetanse som skal være i alle ledd av tjenesten, videre defineres områder hvor helseforetakene må etablere spesialiserte tjenestetilbud til komplekse eller lavfrekvente tilstander. Planen gir også innspill til utviklingsområder for fagområdene samlet og særskilte utviklingsområder for hvert av de tre fagområdene. Avgrensning Utviklingsplanen beskriver overordnede faglige prinsipper som skal gjelde for tjenestene. Planen definerer ikke organisering eller dimensjonering av alle områder innen psykisk helsevern og TSB.

Det har vært et mål å gjøre planen kort og leservennlig. Av denne grunn omtales kun utviklingsområdene særskilt, noe som innebærer at en del større pasientgrupper ikke omtales. For TSB foreslås å utarbeide en egen fagplan. Høringsinnspill Vi ønsker tilbakemelding på både faglige prinsipp som beskrives i planen og konkrete utviklingsområder. Alle høringsinnspill blir lagt offentlig tilgjengelig på Helse Nords nettsider. Tema vi særskilt ønsker tilbakemelding på Planen beskriver behov for å etablere og styrke døgntilbudet innen sikkerhetspsykiatri og for pasienter med alvorlig psykisk lidelse og samtidig psykisk utviklingshemming. Planen har ikke vurdert hvor tilbudene skal lokaliseres og det er ønskelig med innspill fra høringsinstansene på behov og lokalisering. Høringsfrist Høringsinnspill til Utviklingsplan for psykisk helsevern og tverrfaglig spesialisert rusbehandling i Helse Nord, 2016-2025 sendes elektronisk til: postmottak@helsenord.no innen 3. mai 2016. Innspillene merkes med «høringsinnspill utviklingsplan psykisk helsevern og TSB». Høringsnotatet er lagt ut på Helse Nords internettside på følgende adresse: http://www.helse-nord.no/horinger/horing-utviklingsplan-for-psykisk-helsevern-ogrus-article137724-1546.html Spørsmål kan rettes til: Seksjonsleder Jon Tomas Finnsson på e-post: jtf@helsenord.no Med vennlig hilsen Geir Tollåli Fagdirektør Jon Tomas Finnsson Seksjonsleder

HØRINGSINSTANSER Sametinget Kommuner i Nord-Norge KS Nord-Norge Finnmarkssykehuset HF Universitetssykehuset Nord-Norge HF Nordlandssykehuset HF Helgelandssykehuset HF SANKS Rådet for psykisk helse RIO Barns beste Den norske legeforeningen Norsk psykologforening Sykepleierforbundet Fagforbundet Fellesforbundet FO Parat Delta UNIO Akademikerne Helse Vest RHF Helse Midt-Norge RHF Helse Sør-Øst RHF Fagråd for psykisk helsevern for voksne Fagråd psykisk helsevern for barn og unge Fagråd TSB Samarbeidsutvalget for praktiserende spesialister i Helse Nord Statens helsetilsyn Pasient- og brukerombudet Nordland fylkeskommune Troms fylkeskommune Finnmark fylkeskommune UiT, Norges arktiske universitet Nord universitet

Pasientreiser Orientering til brukerutvalget Bodø 08.03.2016 Trond Solem Seksjonsleder

Ansvar og omfang NLSH har ansvaret og kostnadene ved pasientreiser Pasientreiser er reiser til legekontor, fysioterapeut, sykehus, rehabilitering etc. Pasientrettighetsloven 2-6 Rett til syketransport Syketransportforskriften

Hvem Hva - Hvor Seksjon for pasientreiser i Nordlandssykehuset HF: 25 årsverk, lokalisert ved NLSH Lofoten Oppgaver: Besvare tlf 05515, 5-800 samtaler /dag Kjørekontor 500 drosjeturer /dag Reiseplanlegging 150 flyreiser /dag Reiseoppgjør 180 reiseregninger /dag Kontroll/oppgjør med transportører m.fl. Oppfølging av rekvirenter / behandlere Anbud, avtaleoppfølging, regelverk etc

Reisekostnader NLSH (i mill.kr) 2013 2014 2015 Drosje 76,6 79,9 82,7 Egen bil 18,0 15,9 15,2 Rutegående 9,6 10,1 11,7 Rutefly 71,7 81,3 81,1 Ambulansebåt 2,6 4,3 4,7 Oppholdsutgifter 9,3 10,7 11,1 Arbeidsgodtgjørelse 1,2 1,5 1,8 Sum kostnad 188,6 204,5 208,6 Sum inntekt (egenandeler) - 32,7-32,5-32,3 Nettoutgift 155,9 171,9 176,2

Flyreiser Ant. t/r 2013 Ant. t/r 2014 Ant t/r 2015 2015, mill kr ALLE STREKNINGER 27.404 28.678 28.151 81,1 Stokmarknes - Bodø 6.574 6.704 6.496 18,3 Stokmarknes - Tromsø 2.018 2.211 2.251 8,0 Stokmarknes - Oslo 406 430 616 3,1 Andenes - Bodø 1.427 1.413 1.222 3,1 Andenes - Tromsø 752 808 642 1,0 Andenes - Oslo 95 117 101 0,4 Leknes Bodø 4.436 4.088 4.152 6,9 Leknes Tromsø 833 846 858 3,5 Leknes Oslo 327 393 376 1,5 Svolvær - Bodø 2.065 2.281 2.384 3,9 Svolvær - Tromsø 415 592 515 2,1 Svolvær - Oslo 205 241 264 1,1 Bodø - Tromsø 3.299 3.610 3.204 7,6 Bodø - Oslo 1.641 1.812 2.069 4,7 Bodø - Trondheim 634 695 710 1,8

Hovedtrekk drosje Drosjekostnader, brutto Antall reiser kommuneinternt Antall reiser kommunekryssende 2013 76,7 mill 112.180 35.382 2014 79,9 mill 114.114 36.230 2015 82,7 mill 109.375 37.487

Spesielle behov drosjer kommunekryssende Alenebil Sitte foran, Lav innstigning, Alenebil

Spesielle behov drosjer kommuneinternt Alenebil Sitte foran, Lav innstigning, Alenebil

Syketransportbil liggende transport Syketransport på båre velges dersom pasienten kun har behov for å ligge på båre under transporten, og hvor det ikke er behov for medisinsk oppfølging eller behandling underveis Bemanning: Syketransportbilene har sjåfør med grunnleggende førstehjelpsopplæring. Dersom rekvirenten mener det er behov for ledsager under selve transporten, må dette ordnes av den som rekvirerer reisen. Avtale for Salten med Nordland Personbefordring: Tilgjengelig alle dager i tidsrommet 08:00 20:00, unntatt høytidsdager Bodø: 2 biler med 2 båreplasser i hver 2 biler med 1 båreplass i hver (Steigen 1 bil med 1 båreplass, lokal taxileverandør utenom avtalen) Oppdragsmengde, 3 mnd: Har kjørt ca 8.000 km hver mnd, fordelt slik: 207 pasienter ut av kommunen, 115 km/oppdrag 122 pasienter internt i kommunen, 6 km/oppdrag Det vurderes etablering av tilsvarende løsning i Vesterålen

Informasjon om pasientreiser Pasientreiser kontaktes på tlf. 05515 (hverdager kl. 08.00 16.00) www.pasientreiser.no For publikum For helsepersonell (bestille rekvisisjoner, infomateriell etc)

Brukerundersøkelse 2015, 75 respondenter

Reisepolitikk Helse Nord RHF Forkortet utgave Hovedregel er at billigste reisemåte med rutegående transportmiddel dekkes. Samtidig er det slik at pasientens reisebehov skal ivaretas. Ventetid må påregnes i forbindelse med transporten. Selv om bruk av rutegående tilbud medfører ventetid, gir ikke dette rett til annen, dyrere transport.

Reisepolitik Helse Nord, forts.: Drosje / turvogn på medisinsk grunnlag: For reiser som varer 45 min. eller mindre aksepteres at pasienten får en ventetid hhv før og etter behandling på inntil 45 min. For reiser som varer ut over 45 min. aksepteres inntil 2-3 timer ventetid for pasienten hhv før og etter behandling Pasienter som iht rekvisisjon har særskilte behov skal transporteres i samsvar med dette (inkludert reise- eller ventetid), og som ikke påfører pasienten unødig belastning.

Reise med rekvisisjon Medisinsk grunnlag Behandler gjør vurderingen Helsemessige årsaker Behov for ledsager Ikke i stand til å benytte rutegående transport Trafikalt grunnlag Pasientreisekontoret gjør vurderingen Manglende rutegående tilbud

Bussprosjektet i Sykehuset Innlandet KID-prosjekt 2011-2014 mellom Samferdselsdept, Opplands-trafikk, Hedmark trafikk og Pasientreiser Innlandet Ordningen videreført etter prosjektslutt Mål om å få flest mulig pasienter til å benytte buss i stedet for bil Alle pasienter som skal til behandling ved sykehus i Hedmark/Oppland reiser gratis med buss mot å vise innkallingsbrev/sms Det blir ikke registrert eller krevd inn egenandel Reiseregninger avvises fra de som reiser på annen måte, eks kjører selv Volum 2015: Hedmark: 24.000 reiser, snittpris kr 57, tot 1,4 mill Oppland: 20.000 reiser, snittpris kr. 122, tot 2,4 mill Effekter: Antall kommunekryssende drosjeturer redusert med 1,8 %, eller 1.500 turer. Reduksjon i antall reiseregninger som må saksbehandles De fleste turene er så korte at kostnaden normalt blir dekket av egenandel/frikortrefusjon. Miljøgevinst

Prosjekt «Mine Pasientreiser» Etablere en digital selvbetjeningsløsning knyttet til www.helsenorge.no Utvikle ny teknologisk løsning med automatisert saksbehandling Utnytte tilgjengelig informasjon fra offentlige registre, som eks oppmøteregister Endringer i fremtidig organisering for å saksbehandle reiseregninger Mosjøen er utpekt som regional enhet i Helse Nord, det vil på sikt medføre en bemanningsreduksjon ved pasientreiser i NLSH

Dagens ordning: Det er ikke mulig å sende inn krav elektronisk Dagens ordning krever detaljert informasjon om reisen og fysisk dokumentasjon av alle utgifter Pasientreisekontorene behandler årlig ca. 690. 000 søknader om dekning av reiser uten rekvisisjon Søknad må sendes pr post og bruker må selv betale portokost Forslag til fremtidig ordning: Mulig å sende inn søknad om refusjon elektronisk Færre dokumentasjonskrav, automatisert innhenting av opplysninger Standard kilometersats innføres Brukere får elektronisk oversikt over sine pasientreisesøknader og mottar vedtak elektronisk Bruker skal fortsatt kunne velge å sende inn søknad på papir

Nytt regelverk for pasientreiser Det innføres standard kilometergodtgjørelse som hovedregel Utbetalingen baseres på en standard kilometergodtgjørelse uavhengig av hvilket transportmiddel som benyttes Strekningens lengde legges til grunn for beregningen Vurderingen av billigste rutegående transportmiddel fjernes Nivået på standard kilometergodtgjørelse er ikke fastsatt Påvirker utbetalingene til pasientene Unntak: Det innføres et øvre tak på antall kilometer som godtgjøres med standard kilometergodtgjørelse Reiser over 300 km refunderes ikke med standard kilometergodtgjørelse, men gir rett til billigste rutegående transportmiddel Minste reiseavstand økes fra 3 kilometer til 10 kilometer

Nytt regelverk for pasientreiser Utvidet dekning av faktiske utgifter - pasient Ved helsemessige behov Pasienter som av helsemessige årsaker må reise med egen bil skal ha rett til dekning av standard kilometergodtgjørelse og faktiske utgifter til parkering, ferge, bom mv Ved vanskelige kommunikasjonsmessige forhold Pasienter som av kommunikasjonsmessige forhold må reise med egen bil skal ha rett til dekning av standard kilometergodtgjørelse og faktiske utgifter til parkering, ferge bom mv Ved bruk av rutegående båt Pasienter som benytter rutegående båt på strekningen skal få anledning til å kreve kostnaden til billigste rutegående transport dekket

Nytt regelverk for pasientreiser - ledsager Ledsager Passasjertillegget fjernes Ledsager som kan dokumentere at kollektivtransport er benyttet skal få dekket en ekstra standardsats per kilometer, i tillegg til pasientens dekning.

Nytt regelverk for pasientreiser Forenkling av dokumentasjon av utgifter Dokumentasjon av oppmøte til behandling forenkles ved bruk av data fra eksisterende registre og ved stikkprøvekontroller der slike data ikke er registrert Pasienten samtykker i at opplysninger kan innhentes fra eksisterende registre Endringer i syketransportregisterforskriften foreslås slik at behov for tilrettelagt transport kan lagres Hjemler for tilbakekreving og tvangsinndrivelse av feilutbetalinger av stønad til pasientreiser lovfestes

Nytt regelverk for pasientreiser Utvalgte områder Pasientens dekning av utgifter ved reise til behandling skal beregnes med utgangspunkt i oppholdssted, men dekningen skal som hovedregel ikke overstige kostnaden ved reise fra bosted Dekning for 2 foreldre ved innleggelse av barn i sykehus forskriftsfestes Særbehandling av navngitte institusjoner oppheves Delvis rett til refusjon når pasienten selv bestiller drosje eller fly Ikke standard kilometergodtgjørelse når det er opplyst at gratis offentlig transport skal benyttes