Inspeksjon og ettersyn av regionalnett kraftledninger

Spesifikasjon Inspeksjon og ettersyn av regionalnett kraftledninger Utarbeidet av: Siste versjon: Godkjent av: Organisasjon: Distribusjon: Håvard Bårli/ Håvard Bårli Even Ungersness Plan Åpen 2006-04-27 2008-08-24 2006-09-29 Side 1 av 3 INNHOLDSFORTEGNELSE SIDE GENERELT...2 HAFSLUNDS VEDLIKEHOLDSSYSTEM...2 TEKNISK BESKRIVELSE AV REGIONALNETTETS KRAFTLEDNINGER...2 1.1 MASTER...2 1.2 LINER...3 1.3 FIBEROPTISKE KABLER...3 1.4 LINEOPPHENG...3 1.5 JORDINGSFORHOLD...3 INSPEKSJONER...3 1.6 HELIKOPTER...3 1.7 BAKKEBEFARING...4 ETTERSYN...4 1.8 KRITERIER...4 1.8.1 Alder...4 1.8.2 Plassering / viktighet i energisystemet...4 1.8.3 Teknisk utforming...4 1.8.4 Materialtyper...5 1.8.5 Dimensjoneringsgrunnlag...5 1.8.6 Klimalaster...5 1.8.7 Kritiske ledningsspenn...5 1.8.8 Jordsmonn / bonitet...5 1.8.9 Korrosivt miljø...6 1.9 TRESTOLPER OG TRETRAVERSER...6 1.9.1 Kontroll av trestolper...6 1.9.2 Komponenter i tremaster...6 1.10 STÅL- OG BETONGMASTER...6 1.10.1 Kontroll av stålmaster...6 1.10.2 Kontroll av betongfundamenter...6 1.10.3 Kontroll av betongmaster...7 1.11 FASELINER MED INNFESTING...7 1.12 SKILLEBRYTERE MED TILBEHØR...7 1.13 JORDING...7 1.14 DIVERSE...8 FELLES TILTAK I FORBINDELSE MED ETTERSYN AV SAMTLIGE TYPER KRAFTLEDNINGER...8 1.15 KONTROLL AV KOMPONENTER...8 1.16 FORTLØPENDE UTSKIFTING...8 1.17 ETTERSTRAMMING...8 1.18 MATERIALKVALITET...9 1.19 DATARAPPORTERING - HISTORIKK...9 1.20 KOMPETANSE HOS UTFØRER...9

Generelt Hafslund Nett eier og drifter de regionale kraftledningene i Oslo, Akershus og Østfold. Kraftledningenes spenningsnivå er fra 47 kv til 132 kv og består ca 7000 master med en total traselengde på ca 1350 km. Tilstandskontrollen av kraftledningene deles inn i to kategorier, inspeksjon og ettersyn. Inspeksjon omfatter den årlige linjebefaringen. Linjebefaringen utføres som kombinasjon av helikopterbefaring og fotbefaring etter forholdet helikopter i to år, med fotbefaring det tredje året. Ettersyn er en teknisk / mekanisk kontroll som skal beskrive kraftledningens generelle tilstand. Ettersynet omfatter derfor råte-, korrosjons- og forvitringskontroll på tre-, stål-, og betongmaster inklusive toppbefaring med fortløpende utbedring av mindre definerte avvik. Ettersyn utføres innen det har 20 år fra ledningen var ny og videre minst for hvert 10. år. NB! Skillekniver plassert ute i linjenettet etterses hvert 5. år. Leverandøren må sammen med tilbudet, framlegge kompetansebevis på egne mannskaper som skal benyttes samt oppgi referanser for alle underleverandører, samt påse å ha de nødvendige godkjenninger og kvalifikasjoner for denne type tiltak i netteiers anlegg. Hafslunds vedlikeholdssystem Hafslund Nett benytter økonomi- og vedlikeholdssystemet IFS for registrering og systematisering av kontrollobjektene, og har registrert samtlige kraftledninger i et eget anleggsregister. Befaringsintervallene for kraftledningene er lagt inn i systemet og det benyttes egne elektroniske sjekkpunktskjemaer tilpasset inspeksjoner og ettersyn. Skjemaene kvitteres av befaringspersonellet for hver kraftledning som kontrolleres, og inngår derfor som dokumentasjon på at ledningen er befart. Avvik som registreres i forbindelse med befaringene registreres i systemet og ajourføres i IFS. Registrerte avvik bestilles utbedret prioritert etter viktighet og som hovedregel innen befaringsårets utgang. Registreringen skiller på avvik av kategori 1 og 2. Avvik i kategori 1 benevnes Grønne avvik og skal utbedres på stedet eller i umiddelbar nær framtid og inngå i leverandørens leveranse. Det er derfor viktig i forbindelse med planlegging av leverandørens arbeid, at nødvendig utstyr/verktøy er tilgjengelig under kontrollen. Leverandøren skal bare registrere avvik i det elektroniske sjekkpunktskjemaet. Anleggsdeler som anses friske kartlegges/rapporteres ikke. Utdrag av fullstendig sjekkpunktskjema følger vedlagt denne forespørselen. Teknisk beskrivelse av regionalnettets kraftledninger 1.1 Master Kraftledningsmastene består hovedsakelig av tre- og stål, men på noen få strekninger er det brukt betongmaster. Ledningene er normalt bygget som enkeltkurs og dobbeltkurs, men noen ledninger har tre og fire kurser ført på samme masterekke. Side 2 av 9

1.2 Liner Linetypene som benyttes er hovedsakelig stålaluminium (FeAl), men det benyttes også liner av legert aluminium (Leg.al.), ren aluminium (Al) og kobber (Cu). Faseføringene består av simplexanlegg og enkelte duplexanlegg. Stål- og betongmastledningene har gjennomgående toppliner av stål (Fe), men det er også benyttet FeAl og Leg.al. Tremastledningene har innføringsvern av stål (Fe) i de 5-6 siste ledningsspennene før hver transformatorstasjon. Noen tremastledninger har også gjennomgående jordliner. 1.3 Fiberoptiske kabler Det er fremført fiberoptiske kabler på flere av kraftledningene. Fremføringene består av både selvbærende, påspunnede og integrerte liner (OPGW). 1.4 Lineoppheng Lineopphengene består hovedsakelig av glassisolatorer, men noen ledninger er bygget med kompositt. Noen av de eldste ledningene benytter porselensisolatorer. 1.5 Jordingsforhold 47-66 kv luftnettet er spolejordet. 132 kv nettet er direktejordet, bortsett fra 132 kv ledningen Abildsø Solbergfoss - Kykkelsrud som har isolert nullpunkt. INSPEKSJONER Inspeksjon av de regionale kraftledningene omfatter årlig, visuell kontroll med fokus på avdekking av feil som er synlige enten fra bakken eller fra helikopter. Andre eventuelle avvik langs traseene registreres samtidig. Inspeksjonen utføres etter syklus hvor det benyttes helikopter i to år og det tredje året utføres som bakkebefaring. For de ledningene som skal ha ettersyn, skal det ikke utføres fot- eller helikopterinspeksjon. Dette utgjør ca 10 % av samlet ledningsmasse pr. år. 1.6 Helikopter Under inspeksjon med helikopter benyttes egenutviklet programvare i excel med sjekkliste tilpasset helikopterbefaring. Samtlige lineskjøter, klemmeforbindelser og mekaniske skillepunkter skal termograferes. I tettbebygde strøk hvor det ikke er mulig å benytte helikopter, utføres inspeksjonen som bakkebefaring. NB! Det skal ikke utføres helikopterinspeksjon for de ledningene hvor det skal utføres ettersyn. Dette utgjør ca. 10 % av samlet ledningsmasse pr. år. Side 3 av 9

1.7 Bakkebefaring Ved inspeksjonen langs bakken benyttes egenutviklet programvare (excel) med sjekkliste tilpasset bakkebefaring. I tillegg til inspeksjon av selve kraftledningen, kontrolleres følgende: Vegetasjonskontroll ivaretas av annen leverandør, men forskriftsstridig vegetasjon og større trær som bør hogges som sikringshogst skal uansett registreres. Lagring og byggeaktiviteter under ledningene kontrolleres om dette strider mot forskriftene for elektriske anlegg. ETTERSYN Ettersyn av kraftledningene utføres normalt hvert 10. år. Ettersyn medfører behov utkobling av linjer i kortere eller lengre tid, og skal planlegges i samarbeidet med Hafslund Netts driftssentral. Som alternativ til utkobling kan ettersynet utføres AUS. Kompetanse og mulighet for å utføre ettersynet som AUS der hvor dette kreves vil derfor bli vektlagt. Leverandøren må inneha riktig kompetanse og fremlegge referanser for tilsvarende utført arbeid for å kunne tilby slik utførelse. 1.8 Kriterier Som vurderingsgrunnlag for ettersyn av kraftledninger gjelder følgende kriterier: 1.8.1 Alder Første gangs ettersyn utføres hovedsakelig kun målt ut fra kraftledningens alder. For en tremastledning er det normalt 10-15 år fra ferdig bygget til første ettersyn utføres. For stål- og betongmaster er det normalt med 15-20 år før første ettersyn. Dette forutsetter at ikke andre kriterier overskygger behovet for å utføre ettersynet på et tidligere stadium. Etter første ettersyn gjentas normalt ettersynet hvert 10. år. 1.8.2 Plassering / viktighet i energisystemet Hvis utfall av en kraftledning medfører at N-1 kriteriet ikke oppnås ved normallast eller ledningen er bygget som radial og/eller som er direkte knyttet opp mot industri, krever ledningen særskilt fokus. Med det menes at i forbindelse med gjennomføring av tiltak på flere ledninger samtidig, vil diss ledningene bli utbedret først. Dimensjonering og komponentvalg vil også kunne vurderes annerledes for slike ledninger. 1.8.3 Teknisk utforming Kraftledningene er bygget i forskjellige tidsperioder, er konstruert med forskjellige typer materialer og etter forskjellige prinsippløsninger. Dette har medført noe varierende kvalitet og behov for ettersyn på enkelte av løsningene. Side 4 av 9

1.8.4 Materialtyper Materialtypene som er benyttet i kraftledningene påvirker behovet for ettersyn. Tørkeprosessen før impregnering av trestolper er forbedret de siste 10-15 årene og dette har medført at stolpene har blitt mer robuste for råteangrep. Tidligere ble ofte fuktigheten presset inn i kjerneveden før impregnering og ble da værende der. Dette kunne skape hulråte. Stålmaster produsert før ca 1950 ble ikke galvanisert, men ofte mønjet. Slike master krever mer ettersyn på grunn av korrosjonsfaren. Stålmaster fra før 2. verdenskrig har klinkede nagler i stedet for skruer. Disse er mer utsatt for korrosjon en skruer og krever derfor særskilt ettersyn. Betongfundamentene som ble støpt frem mot 1960 inneholder normalt ikke armering. Karbonatisering er derfor ikke et problem på disse fundamentene. Holdfasthet mot fjell og sprekkdannelser er derimot viktig å kontrollere. 1.8.5 Dimensjoneringsgrunnlag Noen ledninger er dimensjonert med redusert bruddlast. Dette medfører at det er benyttet liner med svakere bruddlast og tynnere og lavere stolper en hva som normalt benyttes. Tynnere stolper er normalt mer utsatt for råte og dette må derfor ha spesielt fokus ved råtekontroll. Hovedtyngden av nettet er dimensjonert etter Norske Normer av februar 1965. Etter 1996 er det benyttet NEK 609 med tilhørende nasjonale og internasjonale normer. Ref FEF, vedlegg 1. 1.8.6 Klimalaster Kraftledninger eller deler av kraftledninger som er bygget i spesielt utsatte og værharde områder, vil være ekstra utsatt for slitasje. Returtider, is- og vindlaster må derfor hensyntas spesielt ved dimensjonering. 1.8.7 Kritiske ledningspenn Komponenter i ledningsspenn som krysser over elver, større veier, jernbaner, andre ledninger osv. krever utvidet ettersyn er spesielt viktige å inspisere nøye. 1.8.8 Jordsmonn / bonitet Jordsmonnets surhetsgrad (PH-verdi) er viktig å ta med i betraktning ved vurdering av korrosjonsfare. Stålmaster hvor det er gravet ned bunndeler av stål, er derfor spesielt utsatt. Tremaster som står plassert i fuktig jord må sjekkes for råteangrep i jord - luft sonen. Landbruket benytter kjemikalier i dyrket mark som også kan påvirke stolpenes egenskaper. Nedbrytningshastigheten er dobbelt så rask i dyrket mark som i mose og myrområder Asfalt og betong inntil stolpen gir forhold som kan gi rask råteutvikling. I skog med næringsrik moldjord er risikoen for råte stor, men mindre enn i dyrket mark, da tilgangen på nitrater og vann er mindre. Stolper som står i vann i myrområder er mindre utsatt for råteangrep. Angrepene kan eventuelt komme ca 30-50 cm over grunnvannspeilet. Stolper som står i godt drenert morenejord med sand og grus er lite utsatt for råte. Stolper av god kvalitet som står på fjell er vanligvis ikke utsatt for råte. Side 5 av 9

1.8.9 Korrosivt miljø Kraftledningskomponenter i stål og aluminium er spesielt utsatt for korrosjon der hvor disse er plassert i nærheten av salt sjø eller hvis det er industri med utslip av etsende gasser. 1.9 Trestolper og tretraverser 1.9.1 Kontroll av trestolper Det legges spesielt vekt på kontroll av råte. Lokalisering av hulråte og softråte skal utføres. Jord luft sonen skal graves opp og sjekkes. Råte rundt bolter, sprekker og ved nye / gamle hakkespettskader skal dokumenteres. Råtens plassering og utbredelse skal måles og oppgis. Som kontrollmetode for å avdekke råteangrep i trestolper og tretraverser, benyttes spesialtrenet hund og metode med banking med spesialhammer. Der det registreres råte, foretas bankeprøver og innboring med hylsebor for uttak av fiberprøver for bedømning av råtens omfang. Hakkespettskader, stokkmaurskader, lynskader, skader fra landbruksredskap etc. måles og dokumenteres med bilder og det oppgis hvor på stokken skaden er inntruffet. Skakke / vridde master måles. Alle synlige skader dokumenteres i rapport med bilder. 1.9.2 Komponenter i tremaster Synlig slitasje på komponenter som oppheng, festejern, klaver, stag, barduner og fotbolter osv. måles og dokumenteres. Komponenter erstattes ved manko eller skade. Etterstramming og oppretting utføres fortløpende hvis slakk. 1.10 Stål- og betongmaster Det kreves spesielt fokus på korrosjon og forvitringsskader. Øvrige svekkelser som løse bolter, skadede deler og utglidning sjekkes. 1.10.1 Kontroll av stålmaster Master og traverser kontrolleres for korrosjon. Det utføres kontroll av overflaterust og gravrust. Rustsprenging (Ferro-oksyd) som har en volumøkning på 10-15-ganger registreres. Spesielt knuteplater, sammenføyninger og overgangssonen mellom mast og fundament skal sjekkes. Korrosjonsnivået registreres. Master uten varmgalvanisert korrosjonsbeskyttelse sjekkes særskilt. Synlige ytre skader og løse / manglede bolter registreres og fotograferes. Alvorlige skader som kan redusere mastens bæreevne, rapporteres netteiers prosjektleder umiddelbart. Klatrevern som er skadet skal utbedres. Hvis masten står i umiddelbar nærhet til barneskole, barnehage eller lekeplass og mangler klatrevern, skal dette registreres. 1.10.2 Kontroll av betongfundamenter Grunnforhold ved fundamentene skal kontrolleres for å avdekke dårlig drenering og masseutglidninger som kan gi skjevhet i fundament. Riss, avskalling, synlig armering, korrosjon på synlig armering og kontroll av betongkvalitet er viktige momenter under kontrollen. I forbindelse med kontroll av betongkvaliteten skal leverandøren spesielt se etter synlige merker som avskalling Side 6 av 9

og fargenyanser i betongen. Avskalling kan være et resultat av redusert armeringsoverdekning. Dype skader i betongen kan ha skadet oksidlaget rundt armeringsjern og betongen har karbonatisert. Grønnskjær i betongen kan være et resultat av høyt klorinnhold og utbedringer kreves. 1.10.3 Kontroll av betongmaster Betongmastene kontrolleres for frostsprenging, sprekker, riss, saltutslag, avskalling, samt korrosjon på synlig armering og øvrige ståldeler. Bruk av prellhammer (skuddhammer) kan benyttes for kontroll av betongens tetthet. Betongmastene skal i tillegg kontrolleres for mekaniske skader. Omfattende mekaniske skader som har redusert mastens umiddelbare bæreevne, rapporteres netteiers prosjektleder umiddelbart. 1.11 Faseliner med innfesting Leverandøren skal kontrollere faselinene for skade og vurdere linenes forfatning i området. Før løse klemmeforbindelser trekkes til, må det kontrolleres nøye om det er kordellbrudd i punktet. Brent/skadet klemme skiftes. Skadde skjøtehylser eller skjøtehylser som har glidd utbedres eller skiftes. Oppheng, festejern og klaver på hver faseline kontrolleres nøye. Leverandøren skal spesielt vurdere tilstanden der kordeller er slitt på lina. Hovedregel er at ved rifter og sår i lina eller 1-2 kordeller røket, monteres reparasjonsspiral der hvor det er plass til dette. Kommer spiraler i konflikt med klemmeforbindelser, må klemmen skiftes til større type, alternativt flyttes. Hvis kordellbrudd på mer en 2 kordeller må lina kappes og skjøtes med eksplosjonsskjøt. I looper hvor det er behov for å kunne dele lina, benyttes klemmer. Leverandøren skal også visuelt kontrollere overgangen mellom line- og kabelanlegg. Spesielt skader i kabelens kappe, kabelvern, kabelmuffe og avledere skal registreres. Mindre skader som kan utbedres på stedet utbedres, mens større skader registreres med forslag for tiltak. Synlig varmgang i kabelanlegg/jordkabel registreres og midlertidige tiltak iverksettes hvis nødvendig. Løse, skjeve eller vridde traverser skal rettes slik at de ligger horisontalt i forhold til mast og faseline. Hvis det er omfattende råte i tretraverser, må traversene byttes til stål. Rust på ståltraverser registreres og rapporteres. Løse stag og klaver festes, evt. skiftes hvis de er skadet. Leverandøren skal registrere tilstanden på isolatorer og armaturer. Løse, korroderte, skadede eller defekte isolatorer, gnistgap/-horn, klaver og klemmer byttes, alternativt utbedres. Manglende splinter erstattes. 1.12 Skillebrytere med tilbehør Leverandøren skal vurdere tilstanden på skillebrytere montert ute på ledningene i master og stativer. Kiosker plassert i tilknytning til disse skal kontrolleres samtidig. Løse, defekte, skadede eller rustne kontakter rengjøres, festes evt. skiftes. Betjeningshåndtak og betjeningswire/stang for bryteren skal kontrolleres at det funksjonerer korrekt. Løse, slakke, korroderte eller skadede deler festes eller byttes ut ved omfattende avvik. Leverandøren må spesielt påse at låsemekanismen er låst og låsbar. Defekte kontakter, håndtak, behov for skifte av hengelås og løse betjeningsstenger utbedres på stedet. 1.13 Jording Leverandøren skal kontrollere tilstanden til jordlinene. Ved mindre skader på jordline skal det monteres reparasjonsspiral. Ved større skader eller rust, skiftes delen av jordlinen som er skadet. Side 7 av 9

Leverandøren skal vurdere om anleggsdeler er forskriftsmessig jordet. Hvis jordleder fra jordline ikke er forskriftsmessig dimensjonert, skal denne byttes. Løses deler festes evt. skiftes hvis de er defekte. Løse elektroder eller løse klemmer på elektroder festes/ettertrekkes. Jordelektroder som er skadet skiftes. Ved nedføring av jordledere på stålmaster, skal jordlederen festes på innsiden av fundamentet med klammer. Leverandøren skal under tilsynet måle overgangsmotstanden til jord. Det skal oppgis både målt referanseverdi og felles jordverdi i ohm mål med kurvemetoden (mannskaper skal vedlegge kopi av kursbevis på opplæring i målemetode). I tillegg skal det oppgis fellesverdi målt med tangamperemeter. Egen programvare for måling etter kurvemetoden skal benyttes for registrering av måledata (vedlagt forespørselen). 1.14 Diverse Leverandøren skal kontrollere og registrere løse eller skadede fangbøyler, endemuffer og avledere. Avvik registreres og utbedres etter avtale med netteier sin prosjektleder. Ved synlig varmgang og begynnende skade på kabelendemuffer skal det foretas termografering og utarbeides egen rapport med data og bilder som omtaler avviket. Flymarkører som er skadet, defekte hvor maling er slitt, registreres. Fare for kordellbrudd i overgang mellom line og markør må kontrolleres nøye. Felles tiltak i forbindelse med ettersyn av samtlige typer kraftledninger 1.15 Kontroll av komponenter Sjekk av løse / korroderte / manglende bolter, skruer og splinter (tiltrekkes/skiftes/erstattes samtidig) Klemmeforbindelser i looper, skjøter, fester og oppheng skal kontrolleres og ettertrekkes. Klaver og festejern kontrolleres og ettertrekkes. Synlig varmgang skal rapporteres. Kordellenes tilstand i overgangssonen mot klemmer og spiraler sjekkes. 1.16 Fortløpende utskifting Følgende komponenter skal skiftes ved manko / skade: Topphetter Isolatorer / isolatorskåler Splinter i isolatorer Bardunanvisere Høyspenning livsfare skilt med påført mastenummer 1.17 Etterstramming Følgende komponenter skal etterstrammes hvis slakk: Klaver Bolter Barduner Festejern Klemmeforbindelser Side 8 av 9

1.18 Materialkvalitet Materiell som skiftes, kreves ikke dimensjonert i henhold til kraftledningens opprinnelige dimensjoneringsgrunnlag, men må etterkomme gjeldende normer samt inngå dynamisk i kraftsystemet for øvrig. Materialkvaliteten uansett skal være godkjent i henhold til gjeldende standarder og normer. 1.19 Datarapportering - historikk Det er laget et eget registreringssystem for ettersyn tilsvarende som for inspeksjon av kraftledninger, det vil si med mulighet for direkte konvertering av avvik til netteiers vedlikeholdssystem IFS. Syklusene med tidspunkt for forfall for de enkelte ledningenes ettersyn er lagt inn i IFS. 1.20 Kompetanse hos utfører Hafslund Nett kjøper leverandørtjenester og leverandørens formelle og praktiske kompetanse innen kontroll av kraftledninger vektlegges ved valg av leverandør. Leverandøren må fremlegge dokumentasjon på at personellet innehar kompetanse for gjennomføring av inspeksjon og ettersyn som beskrevet i dette dokument. Ved kontroll av stål- og betongkonstruksjoner skal det fremlegges kompetansebevis og referanser på utført korrosjons- og forvitringskontroll av stål- og betongkonstruksjoner. Som følge av at flere av kraftledningene ikke er mulige å koble ut i enkelte perioder, vil kompetanse innen AUS vektlegges. Kontroll av trestolper med råtehund skal tilbys. Dette kan tilbys som underleveranse. Sammen med tilbudet fremlegges referanse. Side 9 av 9