HMS OG RIKTIG LYS PÅ ARBEIDSPLASSEN
AGENDA 08:45 Registrering / kaffe 09:00 Innledning og presentasjon av Lyskultur 09:15 Tema 1: Offentlige rammebetingelser for helse miljø og sikkerhet 09.45 Tema 2: Lystekniske enheter og begreper 10:15 Pause 10:30 Tema 3: Fysiologiske rammer og arbeidsplass optometri 11:15 Lunsj 12:00 Tema 4: NS-EN 12464-1 og Luxtabell: Planleggingskriterier for innendørs arbeidsplasser 12:45 Tema 5: Dagslys og elektriske lyskilder 13:25 Pause 13:40 Tema 6: Kontroll og kartlegging, målemetoder og instrumenter 14:00 Tema 7: Praktiske målinger og oppgaver 15:45 Oppsummering og evaluering
FORELESERE
TEMA 1: OFFENTLIGE RAMMEBETINGELSER FOR HELSE, MILJØ OG SIKKERHET
LOVER OG FORSKRIFTER Arbeidsmiljøloven 8. b) Forskrift 528. 10. 1-2. Arbeid ved dataskjerm Forskrift 529 8, 12, 13 Arbeidsplasser og arbeidslokaler - med veiledning. Rettledning 540 (til forskrift 528) Plan- og bygningsloven Tekniske forskrifter til plan- og bygningsloven (TEK 2010) Lov om helsetjenesten i kommunene (Kommunehelseloven) Lyskulturs publikasjoner NS-EN12464-1
ARBEIDSMILJØLOVEN FORSKRIFT OM ARBEID VED DATASKJERM 10 Fysisk miljø 1. Belysning Den alminnelige belysning og /eller punktbelysning (arbeidslamper) skal gi tilstrekkelig lys og hensiktsmessig kontrast mellom skjerm og omgivelser, idet det tas hensyn til arbeidets art og brukerens syn. Sjenerende blending eller reflekser på skjermen eller på annet utstyr skal forhindres ved å samordne arbeidsplassens og arbeidsstasjonens utforming med de kunstige lyskildenes plassering og tekniske karakteristika. 2. Reflekser og blending Arbeidsplassene skal utformes slik at lyskilder som vinduer og andre åpninger, gjennomsiktige eller gjennomskinnelige vegger samt utstyr og vegger i lyse farger ikke forårsaker direkte blending og gir så lite reflekser som mulig på skjermen. Vinduene skal være utstyrt med en hensiktsmessig regulerbart blendingsanordning for å dempe dagslyset som faller inn over arbeidsplassen.
ARBEIDSMILJØLOVEN FORSKRIFT OM ARBEIDSPLASSER OG ARBEIDSLOKALER 8 Lys, klima, ventilasjon, støy m.v. Lokaler skal være utformet og innredet slik at de enkelte arbeidsplasser får tilfredsstillende belysning,. Belysningsinstallasjoner i arbeidslokaler og atkomstveier skal være plassert på en slik måte at den form for belysning som er valgt, ikke innebærer noen ulykkesrisiko for arbeidstakerne.
ARBEIDSMILJØLOVEN FORSKRIFT OM ARBEIDSPLASSER OG ARBEIDSLOKALER 13 Dagslys og utsyn Det skal om mulig sørges for dagslys og utsyn fra de enkeltes arbeidsplasser. I alminnelighet kan lokaler uten dagslys og utsyn benyttes til arbeidsrom i følgende tilfelle: a) Når arbeidsplassen av tekniske eller sikkerhetsmessige grunner må ligge under jorda. b) Når arbeidets art tilsier det. c) Når arbeidsrommets størrelse eller tiden arbeidstakeren oppholder seg i rommet gjør det forsvarlig. d) Når det for eksisterende arbeidsrom vil medføre store ulemper og store omkostninger å foreta ombygninger.
ARBEIDSMILJØLOVEN FORSKRIFT OM ARBEIDSPLASSER OG ARBEIDSLOKALER 25 Rømningsveier 32 Romhøyde (personalrom) 41 Spiserom (personalrom) 45 Belysning (utendørs arbeidsplasser)
LOVER OG FORSKRIFTER, FORTS. Forskrift om systematisk helse-, miljø- og sikkerhetsarbeid virksomheter (internkontrollforskriften) Norske og europeiske normer og standarder I tillegg nevnes Lyskulturs publikasjoner er ofte veiledninger til norske og internasjonale standarder. I arbeidstilsynets veiledning vedr. arbeid ved dataskjerm henvises det til Lyskulturs publikasjoner.
LOVER OG FORSKRIFTER PLAN- OG BYGNINGSLOVEN (PLBL) TEK 2010 13-12. Lys (1) Byggverk skal ha tilfredsstillende tilgang på lys uten sjenerende varmebelastning. (2) Rom for varig opphold skal ha vindu som gir tilfredsstillende tilgang på dagslys, med mindre virksomheten tilsier noe annet. 13-13. Utsyn Rom for varig opphold skal ha vindu som gir tilfredsstillende utsyn med mindre virksomheten tilsier noe annet. Forskrift om tekniske krav til byggverk (Byggteknisk forskrift) (i kraft 1 juli 2010).
LOVER OG FORSKRIFTER Internkontrollforskriften Skal sikre et systematisk helse-, miljø- og sikkerhetsarbeid i offentlige og private virksomheter. For eksempel vil vedlikehold av belysningsanlegg inngå i en bedrifts internkontrollsystem. Lov om helsetjenesten i kommunene (kommunehelseloven) Loven omfatter miljørettet helsevern - forhold som kan virke direkte eller indirekte inn på helsen til personer i kommunen; for eksempel lys og støyforhold på idrettsanlegg.
NS-EN 12464-1 Belysning av innendørs arbeidsplasser Handler om å gjenskape naturens synsbetingelser innendørs Handler generelt om lyskvalitet Beskriver opplevelsen/ problematikken av forskjellen mellom flaters lyshet (luminansforhold) Angir blant annet spesifikke krav til luminansforhold på flater/belysning i forhold til dataskjermenes forskjellige kvalitetsnivåer
EKSEMPEL PÅ LUMINANSFORDELING
EKSEMPEL PÅ LUMINANSFORDELING
DE VIKTIGSTE REFERANSENE Nyttige linker til temaet er: www.lyskultur.no www.be.no www.lovdata.no www.bygningsenergidirektivet. no/ www.nve.no Lover og standarder Arbeidsmiljøloven Tilhørende forskrift Nye Plan- og bygningsloven TEK 2010 m/tilhørende veiledning NEK 400:2010 NS-EN 12464-1:2002 Lys og belysning - Belysning av arbeidsplasser - Del 1: Innendørs arbeidsplasser pren 12464-1:2010 Light and Lighting Lighting of work places Part 1: Indoor work places NS-EN 15193:2007 Bygningers energiytelse - Energikrav i lysanlegg NS 3031:2007 Beregning av bygningers energiytelse - Metode og data Lyskulturs veiledende publikasjoner: 1A Lysboken 1B Luxtabell og planleggingskriterier for innendørs belysningsanlegg - Veiledning til NS-EN 12464-1 2 Rasjonell drift og vedlikehold av lysanlegg 7 Nødlys og ledesystemer 23 Lys i helseinstitusjoner 24 Lysstyring
LYSTEKNISKE ENHETER OG BEGREPER
LYSTEKNIKK Lysytelse (lysflux) - Lysytelse er den totale lysmengden som stråler ut fra en lyskilde. Måleenhet: lumen (lm) Lysstyrke Lysstyrke - I Lysstyrke er lysytelsen fra en lyskilde i en bestemt retning. Måleenhet: candela (cd) Belysningsstyrke - E Belysningsstyrken angir hvor sterkt en flate blir belyst, dvs. lysytelsen pr. flateenhet (lm/m 2 ). Måleenhet: lux (lx) synlig område lysstyrke belyst område Luminans (lystetthet) - L Lystettheten er et mål for det lyshetsinntrykket øyet har av en lysende flate. Lystettheten er avhengig av den flaten øyet oppfatter at lyset kommer fra og lysstyrken den reflekterte strålingen har mot øyet. Måleenhet: candela (cd)/m 2
Effekt, P W LYSTEKNISKE BEGREPER VISUALISERT Lysfluks Φ, lm (lumen) Lysutbytte η, lm/w Lysstyrke - I cd (candela) Luminans - L, cd/m 2 Belysningsstyrke - E, lux
LYSTEKNIKK Fargetemperatur Eksempler: Sollys: 5000 7000 K Høytr. natrium: 2000 K Hvor varmt eller kaldt er lyset fra lyskilden? Glødelamper: 2700 K LED: 2700-6000K
FARGETEMPERATUR
LYSTEKNIKK Fargegjengivelse (R a - indeks) Eksempler: Glødelamper/dagslys R a -indeks: 100 NAV / SON: R a -indeks: 20-25 Lyskildens evne til å gjengi farger Lysrør: R a -indeks: 50 97 LED: R a -index: 60-97
FYSIOLOGISKE RAMMER Tema 3
ØYETS FØLSOMHET
GODT LYS ER IKKE NØDVENDIGVIS GODT LYS Belysningsstyrke Luminansforhold Blendingskontroll Lysretning Kontrastforhold Fargetemperatur og gjengivelse, lyskildevalg Lysfordeling i rommet Armaturvalg Reflektansverdier i rommet Estetikk Økonomi vedlikeholdsrutiner
SYNSFUNKSJON OG ALDER Reduksjon i evnen til å ta mot visuell informasjon Viktigste endringene er: Redusert innfall av lys på netthinnen Økt risiko for blending Redusert adaptasjonsevne Redusert evne til å akkomodere
HVORDAN LYSBEHOVET FORANDRER SEG: 20 ÅR 60 ÅR 40 ÅR
ADAPTASJON Netthinnas evne til å endre sin følsomhet etter lysmengden Tappene er aktive i dagslys Stavene er aktive i ved lav belysning
KONTRAST
MODELLERING Rettet Rettet og diffus Diffus
UGR GRENSEVERDIER (UGR L )
VEDLEGG A: LUXTABELL
SYNSKOMFORT
PLANLEGGINGSKRITERIER
BEHOVSKARTLEGGING Hvorfor kartlegge? Kontroll ved innflytting i nytt bygg Kontroll ved ombygging Årlig kontroll i forbindelse med HMS arbeid Nyannsettelser Klager på belysningen Pålegg fra offentlige myndigheter
SYNSOPPGAVER Hva er synsoppgaven? Hvor er synsoppgaven? Hvor lenge varer synsoppgaven? Hvor store detaljer skal vi se? Er synsobjektet i bevegelse eller rotasjon? Innebærer synsoppgaven fargegjenkjenning? Medfører arbeidet fare? Er hastighet på arbeidet av betydning? Er arbeidets nøyaktighet av betydning? Er dagslys og utsyn tilfredsstillende? Endrer arbeidssituasjonen seg ofte?
DÅRLIG BELYSNING KAN MEDFØRE: Hodepine Nakke- og ryggsmerter Vondt i øynene Tretthet Redusert produktivitet Misfornøyd med egen innsats Utilfreds med arbeidsmiljø
PRIORITERTE KRAV Sikkerhet Synsprestasjon Synskomfort Miljø De faktorene som må vurderes for å tilfredsstille disse kravene er: Belysningsstyrke Luminansfordeling Uønsket blending Fargetemperatur og fargegjengivelse Modellering Dagslystilgang Utsyn/visuell informasjon Fleksibilitet Energibruk Vedlikehold
LYSNIVÅ NS-EN 12464-1 oppgir belysningsstyrke i følgende nivåer: 20-30 - 50-75 - 100-150 - 200-300 - 500-750 - 1000-1500 - 2000-3000 5000 Belysningsstyrken bør økes når: Synsoppgaven er kritisk Det er kostbart å rette feil Høyere produktivitet eller nøyaktighet er vesentlig Arbeiderens visuelle kapasitet er under normalt * Detaljene i oppgaven er uvanlig små Synsoppgaven har lav kontrast Arbeidsoppgaven har uvanlig lang varighet. Belysningsstyrken kan reduseres når: Synsoppgaven har få og store detaljer Synsoppgaven har høy kontrast Arbeidsoppgaven har uvanlig kort varighet Når spesielle former for synshemming foreligger * For nivå iht universell utforming, se prns 11001:2007 Viktig: Verdier er oppgitt som gjennomsnittlig vedlikeholdt belysningsstyrke.
HVOR MYE LYS TRENGER VI?
HVOR TRENGER VI LYS? - ARBEIDSFELT NS-EN 12464-1: 3.2 task area (arbeidsfelt) partial area in the work place in which the visual task is carried out. For places where the size and/or location of the task area is unknown, the area where the task may occur shall be taken as the task area 3.3 immediate surrounding area (nærfelt) band with a width of at least 0,5 m surrounding the task area within the field of vision 3.4 maintained illuminance (Em) (vedlikeholdt belysningsstyrke) value below which the average illuminance on the specified surface is not allowed to fall
HVOR TRENGER VI LYS? - ARBEIDSFELT NS-EN 12464-1:
HVOR TRENGER VI LYS? - ARBEIDSFELT 1B Luxtabell og planleggingskriterier for innendørs belysningsanlegg: Kontor
MIDTSIDEN...
HVOR TRENGER VI LYS? - KONTORLANDSKAP
LØSNINGSPRINSIPPER: Allmenbelysning Plassorientert allmenbelysning Lav allmenbelysning med plassbelysning
DAGSLYS & ELEKTRISKE LYSKILDER
DAGSLYS OG VINDUSPLASSERING Dagslys i bygninger kms Dagslys som lyskilde innendørs 18
DAGSLYSFAKTOR (6.3) Kan måles som forholdet mellom utendørs og innendørs belysningsnivå med overskyet himmel
FORDELING AV DAGSLYSFAKTOR I ET ROM
DAGSLYSFAKTOR (6.3) Sammensatt av tre komponenter D= HK+URK+IRK
VALG AV LYSKILDE Temperaturområder? Levetid? Dimensjoner? Fargetemperatur og Raindeks? Tenningsgjenntenningsforhold? Innkjøpspris? Effektivitet? Lysytelse? Dimming?
LYSKILDER GLØDELAMPEN Kort levetid ( mellom1000-2500timer) Varm lysfarge (2700K) Ikke forkoblingsutstyr Ikke tenntid R a indeksen god Kan lysreguleres Temperaturavhengig Følsom overfor spenningsvariasjoner Utfases 2009 2012 pga miljøbelastningene
EUs UTFASINGSPLAN FOR HUSHOLDNINGSSEKTOREN Fase Dato Utfasing Erstatning 1 01. Sept. 2009 Alle klare lamper >950lm (~80W GLS) Alle klare lamper <950lm i energiklasse F&G Alle matte lamper Energiklasse C Energiklasse E Energiklasse A 2 01. Sept. 2010 Alle klare lamper >725lm (~65W GLS) Energiklasse C 3 01. Sept. 2011 Alle klare lamper >450lm (~45W GLS) Energiklasse C 4 01. Sept. 2012 Alle klare lamper >60lm (~7W GLS) Energiklasse C 5 01. Sept. 2013 Økte kvalitetskrav Energiklasse C Gjennomgang forventet 2014 6 01. Sept. 2016 Alle klare lamper >60lm Energiklasse B
ENERGIEFFEKTIVE ALTERNATIVER TIL GLØDELAMPENE? 80%energisparing 30% energisparing >80% energisparing
HALOGENGLØDELAMPER NETTSPENNING Kort levetid 1500 2000 timer Fargetemperatur 2800-3000K Ikke forkoblingsutstyr Ikke tenntid Følsom for støt og rystelser God R a indeks Kan lysreguleres Ikke temperaturavhengig Følsom for spenningsvariasjoner Kontinuerlig spekter Glødelampeerstatter Bruksområde: Hjemmebelysning Minst effektive varianter utfases 2009 2012 pga miljøbelastningene
HALOGENGLØDELAMPER LAVVOLT Levetid 2000-5000timer Fargetemperatur 3000-3200K Forkoblingsutstyr Ikke tenntid Robust overfor støt og rystelser God R a indeks Kan lysreguleres Ikke temperaturavhengig Kontinuerlig spekter Følsom for spenningsvariasjoner Bruksområde: effektbelysning i hjem, butikk, utstilling
SAMMENLIGNING: 12V OG 230V HALOGENLAMPER Halogen - lavvolt (12V) Halogen - nettspenning (230V) Lysutbytte opp til 24lm/W ca 12-14lm/W Fargetemperatur 3000-3200 K 2800 K Karakteristikk av glødespiral Ett filament, 80 µm To filamentdeler, 18 µm Lysfokusering god dårlig Gj.sn. levetid 2000-5000 timer 1500 2000 timer Motstandsdyktighet overfor rystelser o.l. høy lav Pris, lamper 100% ca 150% Pris, installasjon moderat rimelig Pris, drift lav høy Konklusjon Hjem-, effekt-, utstillingsbelysning Hjemmebelysning, begrenset, 2x miljøbelastning
LYSRØR T26 / T8 ( 8 / 8 tomme = 26mm) T16 / T5 (5 / 8 tomme = 16mm) Økonomisk levetid >10000 timer Mange lysfarger Trenger forkoblingsutstyr Tenntid God R a - indeks Kan lysreguleres Temperaturavhengig Bruksområde: skoler, kontorer, butikker osv.
KOMPAKTLYSRØR Levetid 8000 12000 timer Tenntid Kan lysreguleres Temperaturavhengig God R a - indeks
ENERGISPARELAMPER Levetid 6000 15000 timer Fargetemperatur 2700 K R a indeks 80-85 Lysregulering vanskelig
METALL HALOGENDAMPLAMPER (5.2.10) Økonomisk levetid ca 9000 15000 timer Fargetemperatur 3000-6000 K Trenger forkoblingsutstyr Tenntid Relativt robust overfor støt og rystelser R a indeks 70 95 Mange bruksområder: Butikk og utstilling Stadion, sportsbelysning Vei og fasade
LED LYS EMMITTERENDE DIODER Lang levetid 30000 50000 timer, meget temperaturavhengig Fargetemperatur 2700 8000K Lysutbytte 5-40 100-130? lm/w Rask tenning Mekanisk robuste og støtsikker R a indeksen 60 95, majoriteten lavere enn lysrør... Lysreguleres Meget temperaturavhengig lysutbytte Ingen UV/ IR stråling Høy energisparing? Bruksområde: integreres i arkitektur, møbler, lysskilt, veier... og allmennbelysning hvor vedlikehold er vanskelig, farget lys
SAMMENLIGNING AV LYSKILDER Gløde pære Levetid 1000-2500 Halogen 230V 1500-2000 Fargetemp. 2700K 2800-3000K Halogen 12V 2000-5000 3000 3200K Lysrør Kompakt lysrør > 10000 8000-12000 Energi spare lampe 6000-15000 Ind. lamper 60000-100000 2700K 2700-4000K Forkobling nei nei ja ja ja nei nei ja Tenntid nei nei nei ja ja nei nei nei Robust ja nei ja ja ja ja ja ja LED 30000-100000 2700-8000K Ra - indeks god god god god god 80 god 60-97 Lysreguleres ja ja ja ja ja noen tja Temperaturavhengig ja nei nei ja ja ja Spenningsavhengig ja ja ja ja ja nei nei nei
EFFEKTEN TIL ULIKE LYSKILDER w lm Verdier lm/w Glødepæren 10-15 Lavvolt halogen 15-25 Kompaktlysrør 60-80 Lysrør 60-105 Energisparelamper 60-65 Induksjonslamper 65-70 Halogen nettspenning 12-14 LED 15-105 Lysutbytte = Utstrålt lys (lysytelsen i lumen) forbruk effekt (W)
LYSARMATURER Valg av belysningsløsninger
LYSARMATURER Fordelingen av lysstyrken i forskjellige retninger vil være avhengig av armaturens konstruksjon. Kan grupperes etter: Lyskilder Lysfordeling Bruksområde Lysstyrke Materiale/finish
BRUK AV ARMATURER VIKTIG VED VALG AV ARMATURER Riktig armatur til ønsket belysningssituasjon Riktig lyskilde til armaturen Riktig avblendingsforhold Virkningsgrad Armaturens lysende areal Monteringsvennlig
LYSFORDELING C-plan fotometri - Polardiagram Bredstrålende opplysarmatur Opplys /- nedlysarmatur Bredstrålende vingeformet batwing armatur Asymmetrisk armatur
BRUK AV ARMATURER ALLMENNBELYSNING Jevnhet Energi effektivitet Armaturene er plassert i et regelmessig mønster slik at en oppnår dekkende belysningsstyrke over hele det aktuelle rom. Fleksibilitet Bruksområde: klasserom, idrettshaller..
Eksempler på allmennbelysning
BRUK AV ARMATURER PLASSORIENTERT ALLMENNBELYSNING Synskomfort Design Armaturene tilpasses den enkeltes arbeidsplass eller det området av rommet som ønskes belyst Armatur/ arbeidsfeltene må samsvare Bruksområde: cellekontor, kontorlandskap med definerte plasser, betalingsområde i butikk..
Eksempler på plassbelysning på plassorienter t allmennbely sning
BRUK AV ARMATURER MILJØ- OG DEKORBELYSNING/ PLASSBELYSNING Design Optisk effekt Belysning til et mindre område eller arbeidsfelt Benyttes sammen med lav allmennbelysning Bruksområde: cellekontorer, leseplasser, industri..
Eksempler av miljø- og dekorbelysning/ plassbelysning
DIREKTE ELLER INDIREKTE BELYSNING? Direkte Belysning: lyset kommer direkte fra armaturen til flaten som skal belyses. Indirekte belysning: lyset reflekteres i en eller flere flater før den treffer flaten som ønsket belyst. Fordeler og ulemper
Kontroll og kartlegging, målemetoder og instrumenter
LUXMETER Brukes for å måle belysningsstyrken Cosinus korrigert V-lambda korrigert
LUMINANSMETER Brukes for å måle luminanser (og belysningsstyrke...) V-lambda korrigert
VERKTØY FOR PLANLEGGING AV BELYSNINGSANLEGG Åpne lysberegningsprogrammer RELUX www.relux.biz DIALUX www.dial.de Andre prosjekteringsverktøy Fagerhult Lighting Consept Tool (LCT) Ligger på www.fagerhult.no Økonomiberegningsprogrammer Lyskultur publ. nr. 13 Belysningsøkonomi (excel fil) Fagerhult Life Cycle Cost (LCC) Ligger på www.fagerhult.no
MÅLERAPPORTSKJEMA FOR KARTLEGGING AV ARBEIDSMILJØ
HJELPESKJEMA