OPPDRAGSLEDER. Lars Erik Andersen OPPRETTET AV. Are Sandø Kiel

Like dokumenter
Skjema for dokumentasjon av hydrologiske forhold for små kraftverk med konsesjonsplikt

Skjema for dokumentasjon av hydrologiske forhold for små kraftverk med konsesjonsplikt

VEDLEGG X: Røneid kraftverk, dokumentasjon av hydrologiske forhold

Skjema for dokumentasjon av hydrologiske forhold for små kraftverk med konsesjonsplikt

Kleppconsult AS. Kleppconsult AS SKJEMAFOR DOKUMENTASJONAV HYDROLOGISKE HYDROLOGISKE FORHOLD MEMURUBU MINIKRAFTVERK 1.

VEDLEGG 1: OVERSIKTSKART, REGIONAL PLASSERING (1: )

Skjema for dokumentasjon av hydrologiske forhold for små kraftverk med konsesjonsplikt

Skjema for dokumentasjon av hydrologiske forhold ved Isdal pumpe og kraftverk

Skjema for dokumentasjon av hydrologiske forhold for små kraftverk med konsesjonsplikt

Skjema for dokumentasjon av hydrologiske forhold for små kraftverk

1.1 Beskrivelse av overførte nedbørfelt og valg av sammenligningsstasjon

Hvordan beregnes hydrologisk grunnlag for småkraftprosjekter?

NOTAT KU Åseralprosjektene

Oversikt over grunneiere Biologisk mangfold-rapport fra Sweco Norge AS

Sundheimselvi Vedlegg 10: Skjema for dokumentasjon av hydrologiske forhold for små kraftverk med konsesjonsplikt

Moko (inntak kote 250) Skjema for dokumentasjon av hydrologiske forhold for små kraftverk med konsesjonsplikt

Skjema for dokumentasjon av hydrologiske forhold for overføring av Litjbekken i Surnadal kommune i Møre og Romsdal. (Myrholten Kraft AS).

Høie mikro kraftverk. Vedlegg

Oversikt over grunneiere Biologisk mangfold-rapport fra Sweco Norge AS

DBC Arkitektur AS. Flomvurdering Ål Folkepark

Skjema for dokumentasjon av hydrologiske forhold for små kraftverk med konsesjonsplikt

Vedlegg 10 - Skjema for dokumentasjon av hydrologiske forhold Gjuvåa kraftverk

Norges vassdrags- og energidirektorat

VEDLEGG 8. Hydrologirapport. Hydrologiske beregninger for Smoltanlegg i Nusfjord til Nordlaks Smolt AS. (Vassdragsnr. 181.

Rapport serie: Hydrologi / Kraftverksutbygging Dato: Rapport nr: Oppdragsnavn: RESTVANNFØRING I ÅBJØRA NEDSTRØMS BLØYTJERN

DETALJPLAN. BOLSTADØYRI KRYSSINGSSPOR Bergensbanen (Voss) - Dale. Flomberegning for Rasdalselvi

Gjennomgang av flomberegninger for Skitthegga og vurdering av flommen i september 2015 (009.AZ).

Supplement til rapport " Områdeplan for planområdet Litlgråkallen Kobberdammen- Fjellsætra. Konsekvensutredning. Hydr ologi"

Kapasitet og leveringssikkerhet for Eigersund Vannverk

Gjennomgang av tilsig og magasinvannstander i Hjartdølavassdraget

PROSJEKTLEDER. Jan-Petter Magnell OPPRETTET AV. Jan-Petter Magnell

Vinda kraftverk. Planbeskrivelse

Er hydrologien viktig i konsesjonsøknader

Lavvannskart GIS-basert kartsystem for beregning av karakteristiske lavvannsverdier

Flomberegning for Rolvelva, Nore og Uvdal kommune i Buskerud

Skjema for dokumentasjon av hydrologiske forhold for små kraftverk. 1 Overflatehydrologiske forhold

TEKNISK ØKONOMISK PLAN ALTERNATIVER

Blåfjell pumpe. Vannføringsforhold og konsekvensvurdering av isforhold

Tabell 1. Tilsigsserier hvor vannføringskurvene er endret siden våren 2010.

Helgeland Kraft sine kommentarer til høringsuttalelser knyttet til Blakkåga kraftverk i Rana kommune

Gjennomgang av tilsig og magasinvannstander i Uvdal i perioden

Hydrologirapport. Hydrologiske beregninger for Fardalen kraftverk, Årdal kommune, Sogn og Fjordane (Vassdragsnummer 074.BA0)

Flomberegning for Steinkjerelva og Ogna

Miljøkraft Norland AS. Vannføringsvisualisering Hjartås kraftverk

Breim Kraft AS. Konsekvensutredning for Breim kraftverk, Gloppen. Tema: Hydrologi. Utarbeidet av:

Agder Energi Produksjon. FENNEFOSS KRAFTVERK Fagrapport om hydrologiske forhold

HVORDAN DRIFTE EN OMLØPSVENTIL?

Konsesjonssøknad for Dalsfos kraftverk. Endringer november 2016

HYDROLOGIBEREGNING VEDR. INNTAK AV VANN FRA VESLEBØLINGEN TIL SNØANLEGG

Hydrologiske data for Varåa (311.2B0), Trysil kommune i Hedmark. Utarbeidet av Thomas Væringstad

Tilsigsserier for Samsjøen nedslagsfelt. Vannstand i Samsjøen

ANLEGGSDATA - SKOGADALSBØEN KRAFTVERK

Sedimenttransport ved utløp Storvatnet i Håkvikdalen Truls Erik Bønsnes OPPDRAGSRAPPORT A

TROLLVIKELVA, KÅFJORD KOMMUNE, TROMS FYLKE TROLLVIKELVA KRAFTVERK, SØKNAD OM GODKJENNING AV ØKT SLUKEEVNE/ENDRET INSTALLASJON NVE REF

Skjema for dokumentasjon av hydrologiske forhold for små kraftverk

Hydrologiske data til utløp Sørfjordelva (167.2A), Sørfold kommune i Nordland

ANLEGGSDATA - MEMURUBU KRAFTVERK

Småkraft og klimaendringer. Fredrik Arnesen Ressursseksjonen, NVE Haugesund,

Jølstra frå Tongahølen til Reinene Hydrologi

Vassdragslaboratoriet NTNU Lars Jenssen

Eidsiva Vannkraft AS. Tolga kraftverk. Vannlinjeberegning i Glomma. Oppdragsnr.: Dokumentnr.: R04 Versjon: E

scao. o isitro c ' 4.2t,

TYSFJORD KOMMUNE MØTEINNKALLING

Flomberegning for Vesleelva. Sande kommune i Vestfold

Vannlinjeberegning Skorrabekken ved 200 års flom

Skjema for dokumentasjon av hydrologiske forhold for små kraftverk med konsesjonsplikt

Temperatureffekter og vassdragsregulering. Kjetil Arne Vaskinn

NOTAT SAMMENDRAG Hydrologi. Gunnar Størksen

Vedlegg 1. Regionalt kart. Planendringssøknad Lussand Kraft

Regulering og temperatureffekter som kan avbøtes. Kjetil Arne Vaskinn

FoU Miljøbasert vannføring. Kriterier for bruk av omløpsventil i små kraftverk

Flomberegning for Lismajåkka

Endring av søknad etter befaring

Skjema for dokumentasjon av hydrologiske forhold for små kraftverk

Snåasen tjïelte/snåsa kommune

Flomberegning for Beiarelva (161.Z)

HYDROLOGI, VANNFØRINGSMÅLINGER, OPPMÅLING AV BUNNPROFIL I ELVER OG MAGASIN, HYDRAULISK MODELLERING, PRODUKSJONSSIMULERINGER

Bedre miljø og mer kraft fra en gammeldags regulering?

NOTAT til Nordkraft AS

Flomberegning for Lakselva i Misvær

Status småkraftverk Øystein Grundt Seksjonssjef NVE Seksjon for småkraftverk

1. INNLEDNING NOTAT INNHOLD

Kraftproduksjon og betydningen av de ulike elementer av innspill fra kommunene

NOTAT Vurdering av flomutredning for Nodeland

Djupsåna Kraftverk KLAGE PÅ VEDTAK NVE REF

Flomberegning for Aurlandselvi (072.Z)

Konsekvenser av utfylling RV9 Besteland-Helle på flomvannstand i Otra

Geotekniske vurderinger for anleggsvei

1 Innledning Geologi og grunnvann Viktige forhold ved graving...5

Flomberegning for tre vassdrag i tilknytning til Reguleringsplan for omkjøring i Hammerfest sentrum

Småkraft AS - Søknad om tillatelse til bygging av Vassdalselva kraftverk i Høyanger kommune - NVEs vedtak

VEDLEGG 5 SWECO: "FAGUTTALELSE HYDROLOGI VILKÅRSREVISJON KVÆNANGEN KRAFTVERK" AV: JAN-PETTER MAGNELL

Foruten reguleringsinngrepene er vatna lite påvirket av menneskelig aktivitet. Vatna er svakt sure. ph målt i august 1975 var fra

Flomberegninger for Leira og Nitelva, behov for oppdatering?

Beregning av 200-års flom ved Kårdal-broen

Skagerak Kraft AS Konsekvensutredninger Sauland Kraftverk Erosjon og sedimenttransport

Notat. Vanntemperatur i Vallaråi Bøelva ved utløp av Sundsbarm kraftverk. Bakgrunn: Vassdrag og Utbygging Energidisponering og Handel

Flomberegning for Vansjø og Mosseelva. Lars-Evan Pettersson

Notatet er kvalitetskontrollert av Inger Karin Engen, som også har bidratt til oppdatering av seriene.

Gjesåssjøen - Hydrologiske forhold og konsekvenser ved terskelbygging

Transkript:

NOTAT OPPDRAG Blakkåga OPPDRAGSNUMMER 573913 OPPDRAGSLEDER Lars Erik Andersen OPPRETTET AV Are Sandø Kiel DATO 2.9.214 TIL Tore Bjørnå-Hårvik, Helgelandskraft KOPI TIL Sedimenttransport i Blakkåga Bakgrunn Det vises til vedlegg 1 og 2 for oversiktskart og kart over planlagt inntaksmagasin. Blakkåga er en elv med ca. 3 % bre i nedbørfeltet. Avrenningen er i stor grad bestemt av bre- og snøsmelting med størst vannføring i juni/juli. Middelflommen etter regulering av vassdraget i 1993 er 13 m 3 /s. Figur 1 Variasjon over året. Flerårsstatistikk, månedsmiddel. Helgelandskraft ønsker å vurdere sedimenttransport og sedimenthåndtering for et planlagt kraftverk i Blakkåga. Blakkåga har betydelig sedimenttransport som må vurderes med hensyn til drift av kraftverket og påvirkning på elvedeltaet ved samløpet mellom Svartisåga, Røvassåga og Blakkåga. 1(6) memo2.docx 212-3-2814 Sweco Norge AS KAS p:\251\573913 - blakkåga - sedimenttransport og elvedelta\8 rapporter - notater\2 notater\notat-573913-sedimenttransport blakkåga.docx

Når det gjelder deltaområdet omfatter dette notatet kun bidraget fra sedimenttransporten i Blakkåga. De øverste 4 % av Blakkågas nedbørfelt ble i 1993 overført til Storglomvatnet. De tre delfeltene som bidrar med tilsig til deltaområdet fordeler seg med følgende midlere årstilsig (etter fraføring til Storglomvatn): Blakkåga: 423 mill. m 3 Svartisåga: 395 mill. m 3 Røvassåga: 13 mill. m 3 Tilsiget fra Blakkåga utgjør litt under halvparten av tilsiget og ca. halvparten av tilsiget fra brefelt. Sedimentmålinger I Blakkåga eksisterer det en aktiv målestasjon for både vannføring og sedimenter (suspendert stoff) på den planlagte utbyggingsstrekningen. Dette gir et godt kunnskapsgrunnlag for sedimenttransport sammenlignet med de fleste andre vassdrag. Det foreligger dataserier med god kvaltitet for suspendert stoff med tilhørende kornfordelingskurver. NVE har tilrettelagt og regnet ut materialtransporten i dataserier for årene 1988-1998. Seriene gjelder kun sommerhalvåret. Sedimenttransporten er betydelig lavere på vinteren og målt sedimenttransport i sommerhalvåret vil videre omtales som årlig sedimenttransport. Transport av suspendert materiale Målingene viser en årlig transport av uorganisk suspendert stoff på 45-12 tonn i måleperiodene, med et gjennomsnitt på 75 tonn per år. Dette tilsvarer et volum på omtrent 5 m 3. Materialtransporten er nært knyttet til vannføringen og målingene viser at det normalt er 2-3 episoder med stor sedimenttransport hvert år. I Figur 2 er det vist et eksempel fra dataseriens siste år, 1998. Se vedlegg 3 for kurve som viser kurver for alle årene i måleperioden. For 1994 er det i en episode beregnet en døgntransport på hele 26 5 tonn, i tilknytning til årets største vannføring (døgnmiddel). 2 (6) memo2.docx 212-3-28 NOTAT 2.9.214 KAS p:\251\573913 - blakkåga - sedimenttransport og elvedelta\8 rapporter - notater\2 notater\notat-573913-sedimenttransport blakkåga.docx

tonn/døgn 8 7 6 5 4 3 2 1 Transport av uorganisk suspendert materiale 1998 Transport Vannføring 5 4 3 2 1 m 3 /s 24. mai 24. juni 24. juli 24. august 24. september Figur 2 Transport av uorganisk suspendert stoff i Blakkåga 24. mai-15.oktober 1998 Kornfordeling I tillegg til beregning av transportert suspendert stoff har NVE utarbeidet kornfordelingskurver for årene 199 til 1995. Det er utført flere sikteprøver hvert år og prøvene har noe variasjon i kornfordeling. Med unntak av noen enkeltprøver viser resultatene at de suspenderte sedimentene består av 5-9 % silt (<,6 mm) og resten sand. Figur 3 viser et eksempel med sikteprøvene fra 1992. I tillegg til suspendert stoff er det rimelig å anta at Blakkåga også fører noe bunntransport. NVE anslår bunntransporten i Blakkåga til å være 15-2 % foran breen, men dette er grovt materiale og kun en brøkdel av dette vil nå inntaksmagasinet. 3(6) memo2.docx 212-3-28 NOTAT 2.9.214 KAS p:\251\573913 - blakkåga - sedimenttransport og elvedelta\8 rapporter - notater\2 notater\notat-573913-sedimenttransport blakkåga.docx

Kornfordeling 1992 Relativ vektmengde [%] 1 9 8 7 6 5 4 3 2 1.6 6 6 6 Sikt [micron] SV26 SV27 SV28 SV29 SV3 SV31 SV32 SV33 SV34 SV35 SV36 SV37 Figur 3 Kornfordelingskurver fra sikteprøver tatt av sedimenter fra 1992 Sedimenthåndtering Inntaksmagasinet vil få et totalt volum på ca. 5 m 3 gjennom oppdemming med en 7 m høy dam. Dette er i samme størrelsesorden som den årlige transporterte mengde suspendert materiale. Der er derfor åpenbart at sedimentene i all hovedsak må føres forbi inntaksmagasinet, enten gjennom kraftverket eller forbi dammen. At sedimenttransporten i Blakkåga opprettholdes forbi inntaksmagasinet vil være avgjørende for kraftverkets funksjon. Mengden sedimenter som lagres permanent i inntaksmagasinet vil være neglisjerbar. En betydelig del av sedimentene vil holdes suspendert i vannmassene og gå gjennom kraftverket eller over overløpet. Figur 2 viser at transport av suspendert materiale korrelerer sterkt med vannføringen. Sedimenttransporten er derfor normalt størst i juni, juli, august og september. Middelflommen er ca. 5 ganger større enn kraftverkets slukeevne og middelvannføringen i både juni og juli er ca. 4 % større enn planlagt slukeevne. Vannføringen og sedimenttransporten over overløpet vil derfor være betydelig, og overløpet vil være størst i de periodene hvor sedimenttransporten er størst. Figur 3 viser vannføringen i et representativt middels år, hvor det framgår at det vil være overløp store deler av sommerhalvåret. 4 (6) memo2.docx 212-3-28 NOTAT 2.9.214 KAS p:\251\573913 - blakkåga - sedimenttransport og elvedelta\8 rapporter - notater\2 notater\notat-573913-sedimenttransport blakkåga.docx

Figur 4 Vannføring rett nedenfor inntaket i et representativt middels år En del av sedimentene vil imidlertid avsettes i inntaksmagasinet. Se kart i vedlegg 2. Det er ikke veiadkomst til inntaksmagasinet så det er vurdert ulike former for spyling for å føre sedimenter ut av inntaksmagasinet. Det kan i hovedsak være aktuelt med to prinsipper for spyling. En metode for å fjerne sedimenter fra et lengre område i inntaksmagasinet og en annen metode for å fjerne sedimenter nært inntakskonstruksjonen. Den endelige løsningen kan være en kombinasjon av disse metodene og vil avgjøres i detaljplanfasen. Prinsipp for fjerning av sedimenter fra et større område For å fjerne sedimenter som er avstatt over en større utstrekning langs inntaksmagasinet er det mulig å intallere en eller flere bunnluker i dammen som kan åpnes for å spyle ut sedimenter. Ved åpning av bunnluken(e) vil vannstanden i magasinet senkes og det vil oppstå en eroderende elv som spyler ut sedimentene langs inntaksmagasinet. Spyling vil normalt ha størst effekt og være mest aktuelt ved store vannføringer i likhet med dagens naturlige prinsipper for sedimenttransport i elva. Større vannføringer vil gi større vannhastigheter og større transportkapasitet. Målinger fra NVE viser at elva naturlig har transportert hele 26 5 tonn suspendert stoff i døgnet og følgelig vil spyling av magasinet ikke være ulik situasjoner som naturlig kan oppstå i vasssdraget. Det kan godt være at det må legges opp til regelmessig spyling og eventuell spyling under og etter perioder med stor sedimenttransport. Av hensyn til drift og slitasje på kraftverket vil det være hensiktsmessig å stoppe kraftverket i kortere perioder med stor vannføring og sedimenttransport. Et vesentlig antall dager med overløp over dammen i sommermånedene vil også sikre effektiv transport av sedimenter videre langs vassdraget. Se Figur 4. En middelflom som er ca. 5 ganger større enn kraftverkets slukeevne vil sikre at vannføringen i de største sedimentførende episodene vil være tilnærmet 5(6) memo2.docx 212-3-28 NOTAT 2.9.214 KAS p:\251\573913 - blakkåga - sedimenttransport og elvedelta\8 rapporter - notater\2 notater\notat-573913-sedimenttransport blakkåga.docx

BLAKKÅGA KRAFTVERK Inntaksmagasin 1 Kilometer Oppdragsgiver: Helgelandskraft AS Kartgrunnlag: N5 Kartdata Prosjektnummer: 573911 Utarbeidet av: ASK 2!! Inntak, planlagt " " Kraftstasjon, planlagt Vannvei-tunnel, planlagt Vei-permanent, planlagt Linje-nedgravd, planlagt Massedeponi Kartverket, Geovekst og Kommuner - Geodata AS

BLAKKÅGA KRAFTVERK Inntaksmagasin 1 2 Meter Oppdragsgiver: Helgelandskraft AS Kartgrunnlag: N5 Kartdata Prosjektnummer: 573911 Utarbeidet av: ASK 3 4!! Inntak, planlagt " " Kraftstasjon, planlagt Vannvei-tunnel, planlagt Vei-permanent, planlagt Linje-nedgravd, planlagt Massedeponi Kartverket, Geovekst og Kommuner - Geodata AS

3 Transport av uorganisk suspendert materiale 25 tonn/døgn 2 15 1 1988 1989 199 1991 1992 1993 1994 1995 1996 1997 1998 5 15.mai 15.jun 15.jul 15.aug 15.sep 15.okt