Straffeprosess i konsentrat

Aina Mee Ertzeid Fredag 20.november 2015 1 Straffeprosess i konsentrat Strafferetten: Hvilke handlinger kan straffes? Straffeprosessen: Gjennomføring av straffetrusselen Regler om etterforskning av mulige straffbare handlinger og avgjørelse av straffesaker Behandling i domstolen og dom er nødvendig for å ilegge straff (unntatt forelegg) Reglene om behandling av straffesaker skal sikre en riktig avgjørelse og en tillitsvekkende og human behandling 2 Oversikt over temaer som behandles Kort om etterforskning Tvangsmidler Påtaleavgjørelsen Påtalekompetanse Krav til påtaleavgjørelsen Kort om domstolsbehandlingen 3 1

Bevisførsel Utgangspunkter om bevisførsel og bevisvurdering Bevisavskjæring Vernet mot tvungen selvinkriminering Opplesning av politiforklaringer Rettens forhold til påtaleavgjørelsen Forholdet mellom tiltalebeslutning og dom 4 Om etterforskning 5 Case Politiet får melding om at en kvinne er voldtatt på et toalett på et utested En patrulje rykker ut til stedet Kvinnen vet ikke hvem gjerningspersonen er Hun sier at gjerningspersonen dro henne inn på et toalettavlukke og holdt henne fast mens han gjennomførte samleie med henne 6 2

Formålet med etterforskningen Straffeprosessloven 224 første ledd: Etterforskning foretas når det som følge av anmeldelse eller andre omstendigheter er rimelig grunn til å undersøke om det foreligger straffbart forhold som forfølges av det offentlige. 7 Straffeprosessloven 226 formålet med etterforskningen er å skaffe til veie de nødvendige opplysninger for å avgjøre spørsmålet om tiltale forberedelse for rettens behandling Er en bestemt person mistenkt, skal etterforskningen søke å klarlegge både det som taler mot ham og det som taler til fordel for ham 8 Straffeprosessloven 55 fjerde ledd Påtalemyndighetens tjenestemenn skal opptre objektivt i hele sin virksomhet, herunder på etterforskingsstadiet, når det treffes påtalevedtak og ved iretteføring av saken. 9 3

Oppfølging case Hva har skjedd? Har det skjedd seksuell omgang? Samleie? Var den seksuelle omgangen oppnådd på en måte som rammes av straffeloven 2005 291 evt andre bestemmelser? Hvem er den eventuelle gjerningspersonen? Har mistenkte handlet med tilstrekkelig skyld og er mistenkte tilregnelig? 10 Eksempler på etterforskningsskritt Avhør av fornærmede Avhør av mulige vitner Medisinske undersøkelser Undersøkelse av biologisk materiale Tekniske undersøkelser Elektroniske spor (telefoner, bankkort, videoovervåking mv.) Evt pågripelse av mistenkte Avhør av mistenkte 11 Tvangsmidler Formålet med bruk av tvangsmidler Eksempler på tvangsmidler Skranker for anvendelse av tvangsmidler Regulering av tvangsmidler 12 4

Eksamenstips Generelt Hjemmelshenvisning Innholdet i den rettslige normen hva skal vurderes? Selve vurderingen med grunnlag i oppgavens faktum 13 Huskeliste ved tvangsmidler Skjellig grunn Strafferammekrav Særlige vilkår Vurdering etter 170 a EMK Grunnloven Reglene om beslutningskompetanse 14 HR-avgjørelse om politiarrest HR-2015-02103 Betydningen av fire dagers opphold i politiarrest under full isolasjon Går gjennom reglene om fremstilling for fengsling straffeprosessloven 183 suppleres av blant annet SP artikkel 9 nr. 3 tidsbruken kan bare unntaksvis overstige 48 timer og bare såfremt omstendighetene kan rettferdiggjøre det momenter i vurderingen: hvor lang overskridelse, hvor alvorlig forbrytelse er det mistanke om, hvor tidkrevende var det å klarlegge fengslingsgrunnlaget 15 5

Oversitting i politiarrest Siktede satt 4 døgn i politiarrest før overføring til fengsel Overføring til fengsel skal skje innen to døgn "med mindre dette av praktiske grunner ikke er mulig" mangel på fengselsplass kan være en slik "praktisk grunn" Betydningen av isolasjon ikke brudd på EMK artikkel 8 i den konkrete saken, blant annet betydning at siktede uansett skulle sitte på isolasjon iht fengslingskjennelse 16 Påtaleavgjørelsen 17 Hva er en påtaleavgjørelse Hva innebærer en påtaleavgjørelse? Påtaleavgjørelser kontra andre beslutninger av påtalemyndigheten Eksempler på påtaleavgjørelser Positive og negative påtaleavgjørelser 18 6

Oppfølging case Etterforskningen viser følgende: Medisinske funn bekrefter samleie DNA-profil matcher Peder Ås Peder Ås forteller at de har hatt frivillig samleie Fornærmede har blåmerker på innsiden av låret og på underarmen En annen gjest på utestedet forteller at hun fant fornærmede gråtende på toalettet og at hun da sa at hun var blitt voldtatt Noen vitner forteller at fornærmede har danset med Peder Ås tidligere på kvelden Tiltalte er tidligere straffet etter 195 19 Offentlig påtale Offentlig kontra privat påtale Tidligere regler om påtalebegjæring og/eller vurdering av allmenne hensyn Straffeprosessloven 62 a første ledd «Den offentlige påtalemyndighet skal påtale straffbare handlinger når ikke annet er bestemt ved lov» 20 Straffeprosessloven 62 a annet ledd «For overtredelse av straffebud med en strafferamme på 2 år eller lavere kan påtale unnlates hvis ikke allmenne hensyn tilsier påtale.» Må ikke forveksles med påtaleunnlatelse etter straffeprosessloven 69 eller 70 som er positive påtaleavgjørelser 21 7

«Ved vurderingen av om allmenne hensyn foreligger, legges det blant annet vekt på overtredelsens grovhet, hensynet til den alminnelige lovlydighet og om den fornærmede, en annen som har lidt skade ved overtredelsen eller vedkommende berørte myndighet ønsker påtale» 22 Krav til påtaleavgjørelsen Påtalekompetanse Regler om habilitet Krav til utformingen av påtaleavgjørelsen 23 Ertzeid: Påtalekompetanse og krav til påtaleavgjørelser i Jussens Venner nr. 1-2/2015 Påtalekompetanse Krav til utforming av påtalevedtaket Påtalebegjæring og allmenne hensyn 8

Påtalekompetanse Oppbygging av påtalemyndigheten Fordeling av påtalekompetanse Hvilke typer avgjørelser er regulert i loven Systemet med utvidet påtalekompetanse for politijurister Betydningen av interne retningslinjer 25 Beregning av strafferammen Politiets kompetanse etter 1-årsregelen i straffeprosessloven 67 (2) bokstav a Hvilke saker må avgjøres av riksadvokaten etter straffeprosessloven 65 (1) nr. 2 fengsel inntil 21 år 26 Særdeles skjerpende omstendigheter Hadde større betydning i straffeloven 1902 Fortsatt betydning i straffeloven 2005 232 + i spesiallovgivningen Straffeloven 2005 232 annet ledd: «Overtredelser som omfatter en meget betydelig mengde, straffes med fengsel fra 3 år inntil 15 år. Under særdeles skjerpende omstendigheter kan fengsel inntil 21 år idømmes» 27 9

Heving av strafferammen ved «særdeles skjerpende omstendigheter» anses normalt som en generell heving av strafferammen, jf. blant annet Rt. 2007/382 Unntak kan følge av tolkning, se HR-2015-01773 Strafferammen anses for å være 21 år for hele 232 annet ledd, selv om det i det konkrete tilfellet ikke anses å foreligge særdeles skjerpende omstendigheter 28 Motsatt i tilfeller hvor heving av strafferammen beror på konkrete omstendigheter, eks. straffeloven 2005 293 om grov voldtekt 29 «Grove» overtredelser Straffeloven 2005 Bestemmelsene om simple og grove overtredelser anses som selvstendige straffebestemmelser At det finnes en bestemmelse om grov overtredelse påvirker ikke beregningen av strafferammen for den simple (vanlige) overtredelsen Spesiallovgivningen Hevet strafferamme ved grove overtredelser kan anses som en generell heving, se Rt. 2009 side 1615 Se også Prop 64 L (2014-2015) punkt 4.9 30 10

Ankekompetanse Hovedregelen straffeprosessloven 68 første ledd Den som har besluttet tiltale Unntak straffeprosessloven 68 annet ledd bokstav b: statsadvokaten hvis politiet har tatt ut tiltale etter 67 (2) bokstav b eller c (og i så fall også for forhold der politiet har tatt ut tiltale etter 67 (2) bokstav a dvs: Hvis kun 67 (2) bokstav a = politiet har ankekompetanse 31 Virkningen av kompetanseoverskridelse Avvisning, jf. anklageprinsippet i straffeprosessloven 63 Opphevelse, jf. straffeprosessloven 343 annet ledd nr. 2 Reparasjon mulig helt frem til dom, jf. Rt. 1970 side 833 forutsetter reell vurdering 32 Eksamenstips Hvem har fattet påtalevedtaket? Hvem har påtalekompetanse for det lovbruddet tiltalen gjelder? Hva er virkningen av kompetanseoverskridelsen? Kan kompetansemangelen repareres/er den reparert? 33 11

Krav til tiltalebeslutningen Hensyn Rammene for rettens behandling av saken Tiltaltes forberedelse av sitt forsvar Lovens krav Straffeprosessloven 252 EMK art. 6 nr. 3 bokstav a Hvordan ser en tiltalebeslutning ut? Tips: søk på underrettspraksis på Lovdata 34 Straffeprosessloven 252 3) opplysning om hvilket straffebud som påstås anvendt, med gjengivelse av innholdet så langt det er av betydning i saken 4) en kort, men så vidt mulig nøyaktig beskrivelse av det forhold tiltalen gjelder, med opplysning om tid og sted 35 STATSADVOKATENE I OSLO setter herved Peder Ås, f., adresse under tiltale ved Oslo tingrett for overtredelse av Straffeloven 2005 291 bokstav a jf. 292 bokstav a jf. 293 for ved vold eller truende atferd å ha skaffet seg seksuell omgang, og den seksuelle omgangen omfattet innføring av penis i skjede- eller endetarmsåpning og den skyldige tidligere er straffet for handlinger som nevnt i 291 Grunnlag: Lørdag 26. oktober 2013 ca klokken 00.30 i gaten nr 32 dro han B inn i et toalettavlukke og holdt henne fast mens han førte han sin penis inn i hennes vagina. Peder Ås er tidligere straffet for overtredelse av straffeloven 1902 195, jf. Borgarting lagmannsretts dom av Tiltalen er utferdiget etter riksadvokatens ordre 36 12

Hvor utførlig må tiltalebeslutningen være? Rt. 2001/38 Hensynet til å få en praktikabel strafforfølgning må avveies mot hensynet til rettssikkerhet for tiltalte Det sentrale rettssikkerhetshensynet er at tiltalte skal få anledning til å forberede sitt forsvar Tiltalebeslutningen ikke eneste element, må ses i sammenheng med bevisoppgaven og sakens dokumenter Hvis fortsatt forhold ikke nødvendig å beskrive hver enkelt handling 37 Tiltalen gjaldt omsetning av narkotika eller medvirkning til dette: I tidsrommet fra 27. april 1997 til onsdag 18. februar 1998 i Østlandsområdet, omsatte han ved en eller flere anledninger narkotisk stoff, formentlig heroin, kokain, amfetamin og/eller marihuana, for til sammen ca kr 700.000,- eller deler av dette beløpet. 38 Fra Rt. 2001/38: Karakteren av den medvirkning A var tiltalt for, fremgår ikke av tiltalebeslutningen. For ordens skyld nevner jeg at oppbevaringen av narkotika i seg selv ikke samtidig ble oppfattet som medvirkning til omsetning. Innenfor de svært vide rammer tiltalebeslutningen beskriver, var det åpent hvilken medvirkning for As vedkommende straffekravet egentlig gjaldt. 39 13

Om domstolsbehandlingen 40 Formålet med domstolsbehandlingen Grl. 96: Ingen kan straffes uten etter dom Avgjøre spørsmålet om skyld Fastsette straff og andre reaksjoner Generelle prinsipper for domstolsbehandlingen Fair trial Rettssikker, effektiv, tillitsvekkende Grunnloven 95 og EMK art. 6 41 Bevisførsel 42 14

Utgangspunkter om bevisførselen Hva er bevis? Hva er formålet med bevisførselen? Fri bevisførsel Bevisumiddelbarhetsprinsippet Muntlighetsprinsippet 43 Om bevisvurderingen Fri bevisvurdering Bevisbyrde Sammenheng med uskyldspresumsjonen, se Rt. 2014/1292 Beviskravet for skyldspørsmålet 44 Rt. 2005/1353 Prinsippet om at enhver rimelig og fornuftig tvil skal komme den tiltalte til gode er en bærebjelke i straffeprosessen. Kravet gjelder for bevisresultatet som sådan - i vår sak om A hadde utvist forsett med hensyn til den omstendighet at det dreide seg om narkotika. Bevisbedømmelsen beror ofte på en vurdering av flere momenter som hver for seg kan ha ulik bevisstyrke. Det kreves ikke at hvert enkelt moment skal være bevist utover enhver rimelig tvil, så lenge det etter en samlet vurdering av momentene ikke er rimelig tvil om konklusjonen. 45 15

46 Hvilken betydning har det at et bevis nektes ført? Straffeprosessloven 305: Ved avgjørelsen av hva som er bevist, tas bare i betraktning de bevis som er ført under hovedforhandlingen. 47 Hensyn som kan begrunne begrensninger i bevisførsel Kostnader Tidsbruk Personvern og tillitsforhold Andre personers sikkerhet Offentlige interesser, for eksempel rikets sikkerhet Vern mot tvungen selvinkriminering Kontradiksjon (Bevisets pålitelighet) 48 16

Ulike regler om bevisavskjæring Lovfestede vs. ulovfestede regler Eksempler på mulige grunnlag for bevisavskjæring Bevisforbud (eks. taushetsplikt) Fritak fra forklaringsplikt (eks. 122) Feil ved måten beviset er innhentet på Unødvendige bevis ( 292) Belastende bevis (se 134, 301) 49 Ulovlig ervervet bevis Hva betyr ulovlig? Utilbørlig ervervet bevis Rt. 2006 side 582, avsnitt 22 Det klare utgangspunktet i norsk rett er at eventuelle feil ved innhenting av et bevis ikke er til hinder for at beviset føres. 50 Læren om ulovlig ervervet bevis Rt. 1999 side 1269 Ved vurderingen av om et ulovlig ervervet bevis skal tillates ført, må det blant annet legges vekt på om føringen av beviset vil representere en gjentakelse eller fortsettelse av det rettsbrudd som ble begått ved ervervet av beviset. I tilfeller hvor føringen av beviset vil representere en gjentakelse eller fortsettelse av rettsbruddet, må beviset normalt nektes ført. I andre tilfeller må spørsmålet bero på en interesseavveining. Ved denne avveiningen må det blant annet legges vekt på grovheten av den krenkelsen som ble begått ved ervervet av beviset, om den som satt med beviset pliktet å forklare seg eller utlevere dette, hvor alvorlig eller viktig saken er, og bevisverdien av beviset, se for eksempel Rt-1991-616 og Rt- 1997-795. 51 17

Den konkrete vurderingen I dette tilfellet har påtalemyndigheten fått tilgang til de beviser som er fremskaffet ved bruk av C og politibetjent D, ved at politiet ikke i tilstrekkelig grad har respektert den rett mistenkte i en straffesak har til å forholde seg taus. Denne retten er et grunnleggende prinsipp for norsk straffeprosess, og om beviset skulle bli tillatt ført, vil det etter min mening måtte ses på som en gjentakelse av den krenkelsens om ble begått ved ervervet av beviset. Jeg er på dette grunnlag kommet til at de beviser som er fremskaffet ved bruk av C og politibetjent D, skulle vært avskåret. 52 Fremgangsmåten for å vurdere avskjæring av ulovlig ervervet bevis Er beviset ulovlig ervervet? Vil føringen av beviset representere en gjentakelse eller fortsettelse av det rettsbrudd som ble begått ved ervervet av beviset? Hvis ja, beviset må normalt nektes ført Hvis nei, interesseavveining. 53 Rt.. 2006 side 582 Uhjemlet ransaking (23): Jeg kan ikke se at det ville innebære noen gjentakelse eller fortsettelse av det rettsbruddet som skjedde ved ransakingen om politibetjentene hadde blitt gitt anledning til å forklare seg om hva de fant ved ransakingen. Det var tale om våpen og ammunisjon som A ulovlig var i besittelse av. [ ] (24): Etter min mening er det klart at beviset heller ikke kunne vært avskåret på grunnlag av en interesseavveining. 54 18

Utilbørlig ervervet bevis Rt. 2009 side 1526 (avsnitt 28-29) Gjaldt skjult opptak av en forsoningssamtale Det har gjennom rettspraksis utviklet seg regler for bevisavskjæring i tilfeller hvor bevisene er fremskaffet på ulovlig eller utilbørlig måte. Reglene er like i straffe- og sivilprosessen, selv om de konkrete avveiningene kan bli forskjellige i en sivil sak og i en straffesak. I Rt-1991-616 ble et videoopptak avskåret fordi det var fremskaffet på ulovlig måte. 55 Forts. Rt. 2009 side 1526 Det er ikke omtvistet at opptaket I gjorde, ikke er ulovlig i den forstand at det er straffbart. Straffeloven 145 rammer bare opptak av samtaler man ikke selv deltar i. Av Rt-1997-795 følger det imidlertid at adgangen til å avskjære bevis også gjelder der beviset er skaffet på en lovlig, men likevel utilbørlig måte. 56 I tvisteloven er reglene om er utviklet gjennom rettspraksis, kodifisert i 22-7. Bestemmelsen lyder: Retten kan i særlige tilfeller nekte føring av bevis som er skaffet til veie på utilbørlig måte. Forarbeidene til tvisteloven 22-7: Om et utilbørlig bevis skal avskjæres, beror på en avveining av krenkelsen det innebærer at beviset føres, holdt opp mot betydningen av å få opplyst saken og oppnå en materielt riktig avgjørelse 57 19

HRs vurdering i den konkrete saken: I vår sak er det ikke tvilsomt at opptakene er fremskaffet på en utilbørlig måte, og at de dermed kan avskjæres. I avveiningen av om opptakene likevel skal føres som bevis, vil jeg peke på at det er illojalt å gjøre bruk av opptak fra en samtale som var forutsatt å være konfidensiell. På den annen side står vi overfor en meget alvorlig kriminell handling, hvor behovet for en materielt riktig avgjørelse er tungtveiende. HRs konklusjon: Lydopptakene kunne føres som bevis 58 Fritak fra vitneplikt Straffeprosessloven 122 Siktedes ektefelle, slektninger i rett opp- eller nedstigende linje, søsken og like nær besvogrede er fritatt for vitneplikt Det som er bestemt om ektefeller, gjelder også fraskilte samt personer som lever eller har levd sammen i et ekteskapslignende forhold Straffeprosessloven 235 Er et vitne fritatt for vitneplikt etter 122 første eller annet ledd, skal vitnet gjøres oppmerksom på sin rett før det blir avhørt 59 Dobbelt fritaksgrunnlag Rt. 2010 side 456 Avsnitt 33: Mitt syn er altså at hensynene bak reglene om fritak fra vitneplikt om nærstående, jf. 122 og 123, er tilstrekkelig ivaretatt gjennom den generelle orienteringen siktede får om at han eller hun ikke har plikt til å forklare seg. Dersom forklaringen fra en siktet om familiemedlemmers forhold skal nektes opplyst fordi det ikke også er opplyst om straffeprosessloven 122 og 123, vil det skape et unødig hinder for opplysningen av straffesaker. 60 20

Vernet mot tvungen selvinkriminering Rett til å forholde seg taus Rett til ikke å måtte bidra til egen domfellelse Gjelder ikke bevis som eksisterer uavhengig av siktedes egen vilje 61 Eksempler på problemstillinger Bruk av tidligere forklaringer avgitt under forklaringsplikt Krav på informasjon om rett til å nekte å forklare seg Bruk av skjulte/fordekte avhør 62 Straffeprosessloven 232 Før det foretas avhør av mistenkte, skal han gjøres kjent med hva saken gjelder, og at han ikke har plikt til å forklare seg. EMK art. 6 nr. 1 fair trial Se for eksempel Saunders mot Storbritannia 63 21

The Court recalls that, although not specifically mentioned in Article 6 of the Convention, the right to silence and the right not to incriminate oneself are generally recognised international standards which lie at the heart of the notion of a fair procedure under Article 6. [ ] The right not to incriminate oneself, in particular, presupposes that the prosecution in a criminal case seek to prove their case against the accused without resort to evidence obtained through methods of coercion or oppression in defiance of the will of the accused. In this sense the right is closely linked to the presumption of innocence contained in Article 6 para. 2 of the Convention. 64 Rt. 2003 side 1814 (avsnitt 23-24) Når man ikke står overfor en situasjon som i saken fra 1999, men hvor feilen utelukkende består i at politiet før avhøret ikke har gjort den mistenkte oppmerksom på at vedkommende ikke har forklaringsplikt, må det etter min mening på samme måte som i Khan-saken, legges avgjørende vekt på om den siktede, i dette tilfellet A; på ethvert trinn av saken har fått anledning til å bestride og føre motbevis vedrørende riktigheten av det aktuelle beviset. Min konklusjon blir etter dette at hensynet til den materielle sannhet tilsier at beviset tillates ført fullt ut, og blir underlagt prinsippet om fri bevisbedømmelse, og at As interesse i at beviset ikke tillates, ikke er så tungtveiende at dette bør fravikes. 65 66 22

Situasjonsbeskrivelse Et vitne har forklart seg under etterforskningen. Under hovedforhandling enten møter ikke vitnet eller vitnet nekter å forklare seg. Spørsmålet er om politiforklaringen kan leses opp. Avgrensning mot spørsmål om opplesning av siktedes egen forklaring i sak uten andre siktede. 67 Rettslige grunnlag Straffeprosessloven 296 og 297 EMK art 6 nr. 1 og nr. 3 bokstav d 68 Straffeprosessloven 296 Første ledd: Hovedregelen om muntlighets- og bevisumiddelbarhetsprinsippet Annet ledd: Regulerer opplesning av forklaring fra vitner som er til stede under hovedforhandlingen 69 23

Tidligere forklaring kan være gjengivelse i rettsbok gjengivelse i politirapport skriftlig erklæring som vitnet har gitt i anledning av saken Opplesning tillatt ved motstrid mellom vitnets forklaringer punkter som vitnet nekter å uttale seg om eller erklærer at det ikke husker 70 Straffeprosessloven 297 Regulerer opplesning når vitnet ikke er til stede under hovedforhandlingen Gjengivelse i rettsbok eller politirapport av forklaring kan leses opp hvis muntlig avhør ikke er mulig eller ville medføre uforholdsmessig ulempe eller utgift Skriftlig erklæring som vitnet har avgitt i anledning av saken kan leses opp hvis begge parter samtykker eller rettslig avhør ikke kan foretas 71 EMK art. 6 nr. 1 «fair trial» EMK art. 6 nr. 3 bokstav d «to examine or have examined witnesses against him and to obtain the attendance and examination of witnesses on his behalf under the same conditions as witnesses against him» Forholdet mellom EMK art. 6 nr. 1 og nr. 3 bokstav d 72 24

Avsnitt 12 oppsummering av EMD-praksis: «Etter praksis fra [EMD] følger det av EMK artikkel 6 nr. 3 bokstav d at det er et vilkår for at en domfellelse utelukkende eller i avgjørende grad skal kunne baseres på en opplest vitneforklaring, at tiltalte eller hans forsvarer enten da forklaringen ble avgitt, eller på et senere stadium av forfølgningen har fått en passende og tilstrekkelig anledning til å imøtegå og stille spørsmål til vitnet, se særlig Dette gjelder også i tilfeller hvor det er spørsmål om å tillegge en forklaring fra en tiltalt virkning i forhold til andre tiltalte, se. Begrunnelsen er at i forhold til andre tiltalte har vedkommende rolle som vitne.» 73 Avsnitt 14 tilleggsvurderingen av fair trial «I tillegg til at tiltalte må ha fått anledning til krysseksaminasjon i tilfeller hvor han har krav på det etter EMK artikkel 6 nr. 3 bokstav d, er det et generelt vilkår for opplesning av tidligere avgitte forklaringer at rettergangen etter en totalvurdering fremstår som rettferdig, jf. artikkel 6 nr. 1.» 74 Avsnitt 19 Konkret bedømmelse av betydningen av Bs forklaringer for domfellelsene av E og F ikke eneste eller avgjørende bevis Avsnitt 21 Bedømmelse av betydningen av Bs forklaringer for domfellelsene av A og D eneste eller avgjørende bevis 75 25

Avsnitt 22 og 23 Adgangen til å stille spørsmål ivaretatt Avsnitt 24 tilleggsvurdering av fair trial Spm om Bs psykiske tilstand da forklaringene ble gitt Kan forekomme tilfeller hvor vitnet da forklaringen ble avgitt, var i en slik psykisk ubalanse at forklaringene må nektes opplest, jf. Rt. 1995 side 1295. Forutsetningen må være at forklaringen av denne grunn fremstår som lite pålitelig. 76 Avsnitt 37 Bekrefter at HR i Rt-1994-469 la til grunn at retten til krysseksaminasjon etter EMK art. 6 nr. 3 bokstav d ikke gjelder i tilfeller hvor det er press fra tiltalte som er årsak til at vitnet ikke vil avgi forklaring. Ikke betydning i den konkrete sak ettersom retten til krysseksaminasjon var ivaretatt. 77 Rt.. 2013 side 1412 Oppsummering fra Al-Khawaja og Tahery mot Storbritannia (EMD-2005-26766) og Stefancic mot Slovenia (EMD-2005-18027) Gjelder ikke-møtende vitner (18): Det første som må vurderes, er om det er en god grunn for å tillate opplesning, altså om det er en god grunn til at vitnet ikke var til stede under rettssaken og herunder om alle rimelige tiltak er satt i verk for å få vitnet til å møte. 78 26

«If the conviction of a defendant is solely or mainly based on evidence provided by witnesses whom the accused is unable to question at any stage of the proceedings, his defence rights are unduly restricted» «Decisive» indicating evidence of such significance or importance as is likely to be determinative of the outcome of the case. 79 «However, as Article 6 3 of the Convention should be interpreted in the context of an overall examination of the fairness of the proceedings, the sole or decisive rule should not be applied in an inflexible manner.» «In particular, where a hearsay statement is the sole or decisive evidence against a defendant, its admission as evidence will not automatically result in breach of Articel 6 1. 80 The Court must subject the proceedings to the most searching scrutiny. The question in each case is whether there are sufficient counterbalancing factors in place, including measures that permit a fair and proper assessment of the reliability of that evidence to take place. This would permit a conviction to be based on such evidence only if it is sufficiently reliable given its importance to the case.» 81 27

Avsnitt 36 fra Stefancic vs Slovenia og avsnitt 118 i Al Khawaja og Tahery mot Storbritannia om fair trial vurderingen etter EMK art 6 nr. 1 «In making this assessment the Court will look at the proceedings as a whole, having regard to the rights of the dfence but also to the interests of the public and the victim(s) that crime is properly prosecuted and where necessary, to the rights of witnesses.» 82 Adgang til krysseksaminasjon, ikke nødvendig at adgangen er benyttet Rett til å stille spørsmål Ingen rett til å få svar på spørsmål Spørsmål må stilles direkte fra forsvarer til vitnet 83 Rt. 2004 side 1974 avsnitt 13 «[Det kan ikke] være noe vilkår for å tillate opplesning at vitnet svarer på de spørsmål tiltalte eller hans forsvarer stiller. Såfremt tiltalte eller hans forsvarer har fått en passende og tilstrekkelig anledning til å stille spørsmål til vitnet, må en forklaring normalt kunne leses opp selv om vitnet påberoper seg en gyldig grunn til å nekte å forklare seg eller av andre grunner nekter å svare, jf. blant annet EMDs avvisningsavgjørelse av 11. mai 1999 Peltonen mot Finland (EMD-1996-30409).» 84 28

Fair trial Har siktede på noe tidspunkt hatt anledning til krysseksaminasjon av vitnet? Ja Nei OK Eneste eller hovedsakelig bevis? Ja Nei Fair trial Opplesning problematisk, men unntak Ok Fair trial 85 Forholdet mellom tiltalebeslutning og dom 86 Rettens forhold til påtalevedtaket Anklageprinsippet, jf. straffeprosessloven 63 Gyldig påtalevedtak som prosessforutsetning 87 29

Situasjonsbeskrivelse Domstolen skal ta stilling til om tiltalte har handlet slik det står i tiltalen, basert på bevisførselen under hovedforhandlingen Etter bevisførselen legger retten til grunn et noe annerledes faktum eller mener at en annen bestemmelse kommer til anvendelse Problemstilling I hvilken grad er retten bundet av tiltalebeslutningens beskrivelse av faktum eller jus? 88 Identitetsspørsmål i straffeprosessen Forholdet mellom tiltale og dom Påtalemyndighetens adgang til å endre tiltalebeslutningen under hovedforhandling Spørsmål til lagretten Rettskraft Dobbeltstraff 89 Hensyn Anklageprinsippet Domstolen kan ikke pådømme noe annet enn det som er brakt inn for den til avgjørelse Tiltalebeslutningen trekker opp rammene for saken Endringer i faktum/juss må ikke medføre at domstolen pådømmer noe annet enn det som er brakt inn for pådømmelse Hensynet til tiltaltes forsvar 90 30

Straffeprosessloven 38 første ledd: Retten kan ikke gå utenfor det forhold tiltalen gjelder, men er ubundet av den nærmere beskrivelse med hensyn til tid, sted og andre omstendigheter. Hva er «det forhold tiltalen gjelder»? Straffeprosessloven 252 (1) nr. 4 «En kort, men så vidt mulig nøyaktig beskrivelse av det forhold tiltalen gjelder, med opplysning om tid og sted» 91 STATSADVOKATENE I OSLO setter herved Peder Ås, f., adresse under tiltale ved Oslo tingrett for overtredelse av Straffeloven 2005 291 bokstav a jf. 292 bokstav a jf. 293 for ved vold eller truende atferd å ha skaffet seg seksuell omgang og omgangen omfattet innføring av penis i skjede- eller endetarmsåpning og den skyldige tidligere er straffet for handlinger som nevnt i 291 Grunnlag: Lørdag 26. oktober 2013 ca klokken 00.30 i gaten nr 32 dro han B inn i et toalettavlukke og holdt henne fast mens han førte han sin penis inn i hennes vagina. Peder Ås er tidligere straffet for overtredelse av straffeloven 1902 195, jf. Borgarting lagmannsretts dom av Tiltalen er utferdiget etter riksadvokatens ordre 92 POLITIMESTEREN I OSLO setter herved Peder Ås, f. adresse under tiltale ved Oslo tingrett for overtredelse av I Straffeloven 2005 271 for å ha øvet vold mot en annen person Grunnlag: Torsdag 1. oktober 2015 ca. kl 05.00 i Stortingsgata 15 slo han Lars Holm to ganger i ansiktet. 93 31

Rt.. 2011 /172 Samme faktiske handling «For at den faktiske handling i en ny forfølgning skal anses for å være den samme som en i en tidligere, må den inngå i samme begivenhet, knytte seg til samme tidspunkt i hendelsesforløpet og bestå av de samme eller vesentlig de samme faktiske omstendigheter.» 94 Rt. 2011/172 (19): Også for adgangen etter straffeprosessloven 38 til å dømme for overtredelse av et annet straffebud enn det som er angitt i tiltalen, er det et nødvendig vilkår at det er tale om samme faktiske handling. Dette er imidlertid ikke tilstrekkelig. Norsk straffeprosess bygger på anklageprinsippet. For at retten skal kunne dømme etter en annen straffebestemmelse enn den som er angitt i tiltalen, må det også stilles krav om at bestemmelsen ikke har en vesentlig annen rettslig karakter enn den bestemmelse som er angitt i tiltalen. 95 Forts. Rt. 2011/172 avsnitt 19 Sentrale momenter ved denne vurderingen er om straffebudene tar sikte på å beskytte vesensforskjellige interesser, de grunnleggende trekk ved gjerningsbeskrivelsene og om det er stor forskjell på strafferammene, jf. blant annet Rt- 2006-279. 96 32

Rene endringer i faktum Rene subsumsjonsendringer Endringer i faktum som medfører endret subsumsjon/subsumsjonsendringer som forutsetter et endret faktum 97 Endringer i faktum «Retten er ubundet av den nærmere beskrivelse med hensyn til tid, sted og andre omstendigheter» Alternativ gjerningsmåte Fortsatt forhold 98 Endringer i rettsanvendelsen Straffeprosessloven 38 annet ledd: Med hensyn til det straffebud som skal anvendes på forholdet, er retten ikke bundet av tiltalen eller de påstander som er fremsatt. Interesseteoribegrensning Interesselæren, jf. Rt. 1980/360 Helhetsvurdering, jf. Rt. 1989/1336, Rt. 1994/1264 og Rt. 2006/279 Annen rettslig karakter, jf. Rt. 2011/172 99 33

Endringer i faktum kombinert med endret subsumsjon Gradslovbrudd Sammensatte lovbrudd Sentralt om fokus flyttes til et annet tidspunkt i hendelsesforløpet 10 0 Lykke til på eksamen! 10 1 34