Holmafjellet og Faurefjellet Vindkraftverk. Tileggssøknad nettilknytning. Utarbeidet oktober 2013 av JØSOK PROSJEKT AS

Holmafjellet og Faurefjellet Vindkraftverk. Tileggssøknad nettilknytning. Utarbeidet oktober 2013 av JØSOK PROSJEKT AS

Forord/sammendrag Zephyr AS og Hybrid Technology AS legger med dette frem tilleggssøknad om konsesjon, ekspropriasjonstillatelse og forhåndstiltredelse for 2 stk nye 132 kv ledninger: 1. 132 kv ledning mellom Faurefjellet vindkraftverk og Holmafjellet vindkraftverk 2. 132 kv ledning mellom Holmafjellet vindkraftverk og Måkaknuten vindkraftverk De nye 132 kv luftledningene berører kun Bjerkreim kommune. Det omsøkes kun 1 stk trase for 132 kv ledningen mellom Faurefjellet og Holmafjellet, mens det omsøkes 3 stk alternative traseer for 132 kv ledningen mellom Holmafjellet og Måkaknuten. Lengden på 132 kv ledning mellom Faurefjellet og Holmafjellet blir ca 4,63 km, mens 132 kv ledningen mellom Holmafjellet og Måkaknuten vil variere mellom 5,85 km og 6,42 km avhengig av trasealternativ. De nye kraftledningene er nødvendig for å få ut kraftproduksjonen fra Holmafjellet (78 MW / 273 GWh) og Faurefjellet (60 MW / 181 GWh). Det omsøkte tiltaket er videre avhengig av at vindkraftverkene Måkaknuten og Stigafjellet (Lyse Produksjon og Statskog) blir realisert. De to sistnevnte aktørene har konsesjonssøkt en ny, felles 132/33 kv trafostasjon innenfor planområdet til Måkaknuten. Det er også konsesjonssøkt en 132 kv ledning fra Måkaknuten til Bjerkreim trafostasjon. Denne konsesjonssøknaden er avhengig av at følgende anlegg får konsesjon og blir realisert: 132/33 kv trafostasjon i Måkaknuten 132 kv luftledning Måkaknuten Bjerkreim 420/132(/33) kv trafostasjon i Bjerkreim Kraftledningen som omsøkes i dette dokumentet er en ren 132 kv produksjonslinje for Holmafjellet og Faurefjellet vindkraftverk. Ledningen er ikke tidligere omtalt i konsesjonssøknaden for Holmafjellet (2010) og Faurefjellet (2010). Da konsesjonssøknaden for Holmafjellet/Faurefjellet ble sendt forelå det ikke planer om 132 kv trafostasjon i Måkaknuten. Tilknytningspunktet for 132 kv ledningen fra Holmafjellet (og Faurefjellet) er 132/33 kv trafostasjon i Måkaknuten. Trafostasjonen i Måkaknuten er konsesjonssøkt med 1 stk 132 kv bryterfelt, men stasjonen skal klargjøres for ytterligere 2 stk 132 kv bryterfelt (på grunn av mulig 132 kv forbindelse fra Holmafjellet). Det vil være behov for totalt 3 stk 132 kv bryterfelt i Måkaknuten om Holmafjellet/Faurefjellet tilknyttes her. Området for plassering av 132/33 kv trafostasjon i Måkaknuten er beskrevet i denne søknaden, men er tidligere omsøkt av Måkaknuten og Stigafjellet vindkraftverk. Konsesjonssøknaden er gjennomført av Jøsok Prosjekt AS på vegne av Zephyr AS og Hybrid Technology AS. Sarpsborg/ Halden, November 2013. Olav Rommetveit Zephyr AS Dag Arild Hansen Hybrid Technology AS

INNHOLDSFORTEGNELSE: 1.0 INNLEDNING...2 1.1 OPPLYSNINGER OM SØKEREN...2 1.2 KONTAKTINFORMASJON...2 1.3 BEGRUNNELSE FOR TILTAKET...3 1.4 HVA DET SØKES OM...3 1.5 ØVRIGE TILLATELSER...3 1.5.1 Plan og bygningsloven...3 1.5.2 Lov om kulturminner...4 1.5.3 Tillatelse og tiltak i forbindelse med kryssing av veier, ledninger osv...4 1.5.4 Forholdet til forurensingsloven...4 1.5.5 Forholdet til offentlige planer...4 1.5.6 Forholdet til andre vindkraftaktører i området...4 1.5.7 Forholdet til Lyse Elnett...5 1.6 EIER- OG DRIFTSFORHOLD...5 2.0 BESKRIVELSE AV LØSNING...5 2.1 DAGENS NETTSITUASJON...5 2.2 VURDERING AV 0-ALTERNATIVET...6 2.3 BESKRIVELSE AV OMSØKTE 132 KV LEDNINGER...6 2.4 BESKRIVELSE AV TILKNYTNINGSPUNKTER...10 3.0 SPESIFIKASJON AV TILTAKET...13 3.1 TEKNISKE SPESIFIKASJONER 132 KV LUFTLEDNINGER...13 3.2 UTVIDELSE AV TIDLIGERE OMSØKTE TRAFOSTASJONER...15 3.3 FREMDRIFTSPLAN FOR DE KONSESJONSSØKTE NETTANLEGG...15 4.0 AREALBRUK OG RETTIGHETER...16 4.1 AREALBRUK....16 4.2 RETTIGHETER...16 4.3 ERSTATNINGSPRINSIPPER FOR TILHØRENDE 132 KV OVERFØRINGSANLEGG....17 5.0 OFFENTLIGE OG PRIVATE PLANER, NØDVENDIGE AVKLARINGER...18 5.1 OFFENTLIGE TILTAK SOM ER NØDVENDIG....18 5.2 NØDVENDIGE TILLATELSER OG AVKLARINGER....18 5.3 MILJØ -, TRANSPORT OG ANLEGGSPLAN...18 6.0 SAMFUNNSØKONOMISK SAMMENLIGNING...19 6.1 TILTAKSHAVERNES PRIORITERING AV ALTERNATIV...20 7.0 NÆRFØRINGER, ELEKTROMAGNETISK FELT OG HELSE...20 8.0 KABEL SOM ALTERNATIV, GENERELLT...23 9.0 VIRKNINGER FOR MILJØ, NATUR OG SAMFUNN...24 9.1 FRILUFTSLIV OG REKREASJON...25 9.2 PLANTE- OG DYRELIV...26 9.3 KULTURMINNER OG KULTURMILJØ...27 9.4 JORDBRUK OG SKOGBRUK...28 9.5 GENERELLE AVBØTENDE TILTAK....28 Vedlegg: 1. Oversiktskart 132 kv ledning Faurefjellet - Holmafjellet. M 1:15 000, tegn nr B-18485 (A3) 2. Oversiktskart 132 kv ledning Holmafjellet Måkaknuten. Tegn nr B 18125 (A3) 3. Liste over grunneiere som berøres av den omsøkte 132 kv ledningen 4. Layout transformatoranlegg Bjerkreim trafostasjon (unntatt offentligheten) 5. Enlinjeskjema systemløsninger (unntatt offentligheten) Side 1

1.0 INNLEDNING 1.1 Opplysninger om søkeren Zephyr AS jobber aktivt med vindkraftprosjekter i Midt og Sør-Norge og har på nåværende tidspunkt (september 2013) prosjekter i Nordland, Nord og Sør-Trøndelag, Sogn og Fjordane, Rogaland og Oppland. Zephyr ble dannet i 2006 og har foreløpig ingen vindkraftverk i drift eller under bygging. Flere prosjekter er imidlertid under konsesjonsbehandling eller forhåndsmeldt inn til Norges vassdrags og energidirektorat (NVE). Pt er det ett prosjekt som Zephyr har i porteføljen sin som har fått innvilget konsesjon (Remmafjellet). Zephyr har avtale med Kvalheim Kraft DA om daglig drift av selskapet. I praksis betyr det at daglig leder i Zephyr også er daglig i leder i Kvalheim Kraft. Kvalheim Kraft eier Mehuken (I og II) i Sogn og Fjordane. Vindkraftverket er i drift og har en installert ytelse på ca 22 MW og en midlere årsproduksjon på ca 65 GWh. Zephyr vurderer fortløpende nye prosjekter i Norge. Hybrid Technology AS ble stiftet i Halden juni 2004. Selskapet eies i dag av de opprinnelige grunnleggerne og Vestavind Kraft AS. Selskapet arbeider kontinuerlig med utvikling av vindkraftprosjekter. Primært er dette egne prosjekter, men selskapet utfører også konsulentoppdrag for andre aktører i bransjen, forskningsmiljøer og teknologibedrifter. De jobber også med internasjonal kompetanseoverføring og opplæring innenfor vindkraft. Hybrid Technology har som grunnfilosofi å planlegge å etablere vindkraftanlegg i nært samarbeid med lokalsamfunn og lokale aktører. På denne måten kan løsningene realiseres innenfor et rammeverk som ivaretar interessene til alle involverte parter. 1.2 Kontaktinformasjon Konsesjonssøkere er: Zephyr AS Glengsgata 19 1706 Sarpsborg Organisasjonsnummer: 989 649 825 Hybrid Technology AS Storgata 7 1751 Halden Organisasjonsnummer: 987 022 434 Spørsmål om konsesjonssøknaden kan rettes til: Firma Zephyr AS Hybrid Technology AS Kontaktperson Maria Y. Bislingen Dag Arild Hansen Tlf 91 62 87 15 90 97 31 25 Eventuelle høringsuttalelser til konsesjonssøknaden kan sendes til: Norge Vassdrags- og energidirektorat NVE, PB 5091 Majorstua, 0301 OSLO. Tlf +47 22 95 95 95 Spørsmål om rettigheter, grunnavståelse, bruk av grunn, eiendomsforhold etc. tas opp med Zephyr AS, Hybrid Technology AS eller Jøsok Prosjekt AS. Side 2

1.3 Begrunnelse for tiltaket Zephyr har søkt konsesjon for tillatelse til å bygge ut Holmafjellet vindkraftverk i Bjerkreim/Gjesdal kommune. Holmafjellet vindkraftverk er omsøkt med en installert ytelse på inntil 78 MW med en årsmiddelproduksjon på ca 273 GWh. Det er i dag ingen kraftledninger som går gjennom planområdet til Holmafjellet vindkraftverk. Hybrid Technology har søkt konsesjon for tillatelse til å bygge ut Faurefjellet vindkraftverk i Bjerkreim kommune. Faurefjellet vindkraftverk er omsøkt med en installert ytelse på inntil 60 MW med en årsmiddelproduksjon på ca 181 GWh. Det er i dag ingen kraftledninger som går gjennom planområdet til Faurefjellet vindkraftverk. For å kunne føre produksjonen fra vindkraftverkene til eksisterende kraftnett, planlegges det å bygge en ny 132 kv forbindelse fra Faurefjellet via Holmafjellet til Måkaknuten. Den omsøkte kraftledningen med tilhørende tilknytningspunkt er tidligere ikke omtalt og beskrevet i konsesjonssøknadene for Holmafjellet og Faurefjellet vindkraftverk, 2010. 1.4 Hva det søkes om Det søkes her om følgende tillatelser for de anlegg som er omtalt og spesifisert i kapittel 2 og 3 av konsesjonssøknaden: A) Anleggskonsesjon: I medhold av lov av 29.06.90 nr. 50 «Energiloven» 3-1 søkes det om anleggskonsesjon for bygging og drift de anlegg som er spesifisert i kapittel 2 og 3 i konsesjonssøknaden. B) Ekspropriasjonstillatelse: Tiltakshaverne tar sikte på å oppnå minnelige avtaler med de berørte grunneierne. I tilfelle slike forhandlinger ikke fører frem, søkes det, i medhold av lov av 23.10.1959 nr.3 Oreigningslova 2, om ekspropriasjonstillatelse for alle de rettigheter som trengs for bygging og drift av de spesifiserte anleggene i kapittel 2 og 3. C) Forhåndstiltredelse: I medhold av Oreigningslova av 23.10.59 25, søkes det om tillatelse til å ta rettighetene i bruk slik at anleggene kan bygges før rettskraftig skjønn er avholdt. Bakgrunnen for dette er at store samfunnsinteresser går tapt dersom de elektriske overføringsanlegg ikke blir ferdig i tide. Liste over berørte grunneiere og hjemmelshaver vedlegges søknaden i vedlegg 3. Det tas forbehold om eventuelle feil og mangler. Dersom det er feil i listen ber vi om at det meldes til Zephyr AS, Hybrid Technology AS eller Jøsok Prosjekt AS. 1.5 Øvrige tillatelser 1.5.1 Plan og bygningsloven Den omsøkte 132 kv luftledningen berører i stor grad LNF områder i Bjerkreim kommune. Ny plandel av plan- og bygningsloven trådte i kraft 1.7.2009. Det fremgår av lovens 1-3 at anlegg for overføring eller omforming av elektrisk energi med tilhørende elektrisk utrustning og bygningstekniske konstruksjoner, er unntatt fra plan- og bygningsloven. Kun plan- og bygningslovens kapitler om kartfesting av anlegg (kapittel 2) og konsekvensutredninger (kapittel 14) gjelder for denne typen anlegg. Tilhørende konstruksjoner og nødvendige adkomstveier omfattes av konsesjonsbehandlingen og er også unntatt fra planog bygningsloven For kraftledninger medfører dette at anlegg som bygges eller etableres i medhold av energiloven (anleggskonsesjon) er unntatt fra PBL. Unntaket medfører blant annet: Konsesjon kan tildeles og anlegget bygges uavhengig av planstatus For kraftledninger skal det ikke vedtas reguleringsplan eller gis unntak fra gjeldende planer. Side 3

Det skal ikke vedtas planbestemmelser for slike anlegg som del av reguleringsplan for andre tema. 1.5.2 Lov om kulturminner Når tiltaket nærmer seg realisering, så vil det bli utarbeidet detaljplaner. I forbindelse med dette arbeidet vil det også bli åpnet for registrering av automatisk fredete kulturminner, i henhold til 9 i lov om kulturminner. Imidlertid er vanlig avbøtende tiltak for direkte konflikter med fornminner, trasejustering og/eventuelt masteplassvurderinger. 1.5.3 Tillatelse og tiltak i forbindelse med kryssing av veier, ledninger osv I forbindelse med bygging vil Zephyr AS og Hybrid Technology AS ta kontakt med eiere av ledninger, veier og lignende for å inngå avtaler om kryssing eller nærføring med disse, jfr. Forskrift for elektriske forsyningsanlegg. 1.5.4 Forholdet til forurensingsloven Det kreves vanligvis ikke egen søknad etter forurensingsloven for bygging av elektriske ledningsanlegg. I forbindelse med håndtering av kreosotimpregnerte trestolper ifm bygging av kraftledningen vil gjeldende forskrifter og anbefalinger bli fulgt. 1.5.5 Forholdet til offentlige planer Zephyr AS og Hybrid Technology AS har i arbeidet med denne konsesjonssøknaden ikke avdekket at tiltaket er i direkte konflikt med noen offentlige planer. 1.5.6 Forholdet til andre vindkraftaktører i området Utbyggerne av vindkraftverkene Måkaknuten og Stigafjellet (Lyse Produksjon og Statskog) planlegger å etablere en 132/33 kv trafostasjon innenfor planområdet til Måkaknuten. Trafostasjonen er konsesjonssøkt med 1 stk 132 kv bryterfelt som skal fungere som kombinert transformator- og linjefelt. Det er imidlertid beskrevet i søknaden for nettilknytning av Måkaknuten og Stigafjellet at trafostasjonen i Måkaknuten skal klargjøres for ytterligere 2 stk 132 kv bryterfelt. Dette begrunnes med at Holmafjellet og Faurefjellet med stor sannsynlighet vil tilknyttes trafostasjonen i Måkaknuten om Holmafjellet og Faurefjellet får rettskraftig konsesjon og blir bygget ut. En tilknytning av Holmafjellet og Faurefjellet til Måkaknuten vil dermed medføre en utvidelse av 132 kv bryteranlegget i Måkaknuten fra 1 stk felt til totalt 3 stk felt. Nødvendig arealbeslag i Måkaknuten for nettanlegg som er nødvendig for nettilknytning av Holmafjellet er beregnet til ca 0,5 daa. Kommentar: Om Holmafjellet og Faurefjellet tilknyttes Måkaknuten, vil dette ha konsekvenser for 132 kv ledningen mellom Måkaknuten og Bjerkreim sentralnettstasjon. 132 kv ledningen mellom Måkaknuten og Bjerkreim er konsesjonssøkt med linetverrsnitt 454 Al59. Avhengig av hvor mange vindkraftverk som skal overføre produksjonen fra Måkaknuten til Bjerkreim, vil linetverrsnitt på denne ledningen variere mellom 454 Al59 og 865 Al59. Side 4

1.5.7 Forholdet til Lyse Elnett På grunn av de mange planene om utbygging av vindkraft i Bjerkreim og omegn, har Lyse Elnett konsesjonssøkt og fått konsesjon på en ny 300(420)/132/33 kv trafostasjon i Bjerkreim kommune. Endelig layout på transformatoranleggene i Bjerkreim er ikke endelig avgjort, men mest sannsynlig blir det som vist i vedlegg 4 (unntatt offentligheten iht BfK 6-2). Trafostasjonen vil bli utstyrt med 2 stk 300(420)/33 kv transformatorer og 1 stk 300(420)/132 kv transformator. 420/132 kv transformator A (vedlegg 4) vil ta i mot produksjonen for det som er kalt Øvre Klynge av vindkraftprosjekter i Bjerkreim og omegn. Øvre Klynge vil være flere eller alle av følgende vindkraftverk: 1. Måkaknuten 66 MW Lyse Produksjon 2. Stigafjellet 30 MW Statskog 3. Sikvalandskula 51 MW Lyse Produksjon 4. Holmafjellet 78 MW Zephyr 5. Faurefjellet 60 MW Hybrid Technology Sum 285 MW Blir alle disse vindkraftverkene realisert vil det være behov for 1 stk 300 MVA 420/132 kv transformator i Bjerkreim trafostasjon (om trafolayout i figur 1 blir endelig valgt). Holmafjellet og Faurefjellet sin andel av 420/132 kv trafokapasitet i Bjerkreim blir omtrent 140 145 MVA. 1.6 Eier- og driftsforhold Zephyr AS og Hybrid Technology AS skal eie de konsesjonssøkte anleggene. De omsøkte 132 kv kraftledningene vil være produksjonsrelaterte nettanlegg og hele kostnaden for denne kraftledningen vil derfor bli belastet Holmafjellet og Faurefjellet vindkraftverk. Zephyr og Hybrid Technology har til hensikt å prøve å inngå avtale med Lyse Elnett om drift og vedlikehold av kraftledningen. Zephyr og Hybrid Technology vil eie 2 av totalt 3 stk 132 kv bryterfelt i trafostasjonen i Måkaknuten da det er Holmafjellet og Faurefjellet vindkraftverk som vil utløse behovet for de to feltene. Hvem som skal drive de to feltene må avklares opp mot Lyse Produksjon (eier av Måkaknuten) og Lyse Elnett (regionalnettseier i området). 2.0 BESKRIVELSE AV LØSNING 2.1 Dagens nettsituasjon Det er kun 22 kv distribusjonsnett i området rundt Holmafjellet vindkraftverk. Dette nettet er langt fra dimensjonert for å ta mot produksjonen fra Holmafjellet vindkraftverk. Nærmeste regionalnettspunkt er Birkemoen 50/22 kv trafostasjon i Bjerkreim, ca 10 11 km sør for trafostasjonen i Holmafjellet vindkraftverk. Regionalnettet er imidlertid ikke dimensjonert for å ta mot produksjonen fra Holmafjellet. Like utenfor planområdet til Faurefjellet vindkraftverk går 300 kv ledningen Stokkeland Tonstad. Det er tidligere vurdert en løsning med å etablere en ny 300/132 kv trafostasjon ved Ivesdal og nettilknytte Holmafjellet og Faurefjellet til denne stasjonen. Konklusjonen var at det blir for dyrt og kun knytte de to vindkraftverkene til en slik stasjon. Det må dermed utredes og omsøkes nye nettløsninger som tar høyde for ny kraftproduksjon på inntil 138 MW fra Holmafjellet og Faurefjellet vindkraftverk. Dette løses med to nye 132 kv kraftledninger fra Faurefjellet via Holmafjellet til trafostasjonen i Måkaknuten. Side 5

2.2 Vurdering av 0-alternativet Dersom det ikke gis konsesjon til de to 132 kv luftledningene i samsvar med denne konsesjonssøknaden, vil det ikke være mulig å få kraftproduksjonen fra Holmafjellet og Faurefjellet vindkraftverk ut på eksisterende kraftnett. Konsekvensen er at de to vindkraftverkene ikke kan bygges. 0-alternativet er derfor ikke utredet videre i denne konsesjonssøknaden. 2.3 Beskrivelse av omsøkte 132 kv ledninger Det søkes om konsesjon til å bygge og drifte følgende 132 kv ledninger: 132 kv ledning Faurefjellet vindkraftverk Holmafjellet vindkraftverk 132 kv ledning Holmafjellet vindkraftverk Måkaknuten vindkraftverk Nødvendig anlegg i 132/33 kv trafostasjon i Måkaknuten for tilknytning av 132 kv ledning fra Holmafjellet/Faurefjellet omsøkes også. Tiltak i Måkaknuten er skissert i avsnitt 2.4. Se figur 1 og vedlegg 1a for trase (oversiktskart) for omsøkt 132 kv ledning mellom Faurefjellet og Holmafjellet. Fra 132/22 kv trafostasjon i Faurefjellet føres ny 132 kv luftledning vestover ned fra selve Faurefjellet og inn i dalsøkket mellom Nonsfjellet og Hemlefjellet. Videre føres ledningen vestover og opp på Holmafjellet. Her vil ledningen bli ført i utkanten av planområdet til Holmafjellet. Traseen for luftledningen føres her for å unngå å legge beslag på områder som kan benyttes for utplassering av vindturbiner. Den nye 132 kv ledningen føres inn mot 132/22 kv trafostasjon i Holmafjellet fra nordøst og tilknyttes 132 kv bryteranlegg i Holmafjellet vindkraftverk. Figur 1. Oversiktskart for omsøkt 132 kv ledning fra Faurefjellet vindkraftverk til Holmafjellet vindkraftverk. Tegnforklaring: - Rød trekant = Transformatorstasjon i Holmafjellet og Faurefjellet vindkraftverk - Rød strek = Omsøkt 132 kv ledning Faurefjellet - Holmafjellet Den nye 132 kv ledningen mellom Faurefjellet og Holmafjellet vindkraftverk vil bli ca 4,63 km lang. Den nye kraftledningen vil få et linetverrsnitt på Feal 185 og bygges på H master av trestolper (se avsnitt 3 for teknisk beskrivelse av ledningen). Se figur 6 for prinsippskisse for både 132 kv ledning Faurefjellet Holmafjellet og 132 kv ledning Holmafjellet Måkaknuten. Side 6

Se figur 2 og vedlegg 1b for trase (oversiktskart) for omsøkt 132 kv ledning mellom Holmafjellet og Måkaknuten. Det omsøkes 3 stk trasealternativer for ny 132 kv ledning fra trafostasjonen i Holmafjellet til trafostasjonen i Måkaknuten. Figur 2. Oversiktskart for omsøkt 132 kv ledning fra Holmafjellet vindkraftverk til Måkaknuten vindkraftverk. Tegnforklaring: - Rød trekant = Transformatorstasjon i Holmafjellet og Måkaknuten vindkraftverk - Rød strek = Omsøkte traseer for 132 kv ledning Holmafjellet - Måkaknuten Figur 3. Kryssing av Kydlandsvatnet (alternativ 1). Sett fra Bue gård mot øst. Rød strek indikerer 132 kv trase. Det omsøkes 3 stk alternative traseer for ny 132 kv kraftledning mellom Holmafjellet og Måkaknuten. De tre alternativene har en traselengde som vist i tabell 1. Tabell 1. Traselengde ved de aktuelle alternativene. Alternativ Traselengde 1 og 1.1 6,42 km 1 og 1.2 6,03 km 2 5,85 km Side 7

Fra trafostasjonen i Holmafjellet føres ledningen østover mot endepunkt/tilknytningspunkt i 132/33 kv trafostasjon i Måkaknuten, se figur 4 for omsøkt plassering av trafostasjon i Måkaknuten. Figur 4. Omsøkt plassering av 132/33 kv trafostasjon i Måkaknuten. Stasjonen er tenkt plassert innenfor området farget lilla. Planområde til Stigafjellet sør for Måkaknuten. Den nye kraftledningen vil få et linetverrsnitt på 454 Al59 og bygges på H master av trestolper (se avsnitt 3 for teknisk beskrivelse av ledningen). Traselengden er avhengig av valgt trase, og varierer mellom 5,85 km og 6,42 km (forskjell på 0,57 km). Vedlegg 5 (unntatt offentligheten iht BfK 6-2) viser enlinjeskjema for nettløsningene. På det nåværende tidspunkt anslås det ca 5 6 master pr km, men masteplasseringer er ennå ikke bestemt. Mastehøyden vil variere noe avhengig av topografi og spennlengder, men total mastehøyde kan variere mellom 12 og 18 meter. I den grad det er mulig vil man tilstrebe plassering av master utenom dyrket mark, fortrinnsvis i grenselinjer eller på fjellgrunn. I forbindelse med fundamentering av mastene vil det bli utført gravearbeid til fjell eller 2 3 meters dybde i løsmasser. På fjell i dagen festes stolpene med stag. Se figur 6 for prinsippskisse for omsøkte nettløsninger. I forbindelse med bygging av kraftledningen kan/vil det bli benyttet følgende utstyr: Helikopter for transport av nødvendig utstyr Gravemaskin for reising av stolper/linjer ATV, 4 hjuls motorsykkel med henger for transport av materiell. Side 8

Holmafjellet Kydlandsvatnet Figur 5. Linjetrase alternativ 1. Sett østover fra knaus innenfor planområdet til Stigafjellet. Rød strek indikerer linjetrase. Kydlandsvatnet sees så vidt i midten litt oppe på bildet. Ellivatnet Figur 6. Sett mot vest. Linjetrase 2 (oransje) og linjetrase 1.2 (rød) like før kryssing av Ellivatnet. Traseene møtes i felles punkt like bak åsryggen i midten litt oppe på bildet før kryssing av vatnet. Av de tre omsøkte linjetraseene mellom Holmafjellet og trafostasjonen i Måkaknuten så vil trasealternativ 1.2/2 bli ført utenfor planområdet til Stigafjellet vindkraftverk. De to andre trasealternativene 1/1.1 og 1/1.2 vil bli ført innom/gjennom planområdet til Stigafjellet. Imidlertid er traseene planlagt slik at de ikke vil komme i konflikt med vindturbiner i Stigafjellet (dalsøkk etc). Side 9

2.4 Beskrivelse av tilknytningspunkter 132/22 kv trafostasjon i Holmafjellet vindkraftverk I konsesjonssøknaden for Holmafjellet vindkraftverk (2010) er 132/22 kv trafostasjon i Holmafjellet vindkraftverk omsøkt med følgende nettanlegg, se figur 7. Figur 7. Opprinnelig omsøkt nettanlegg i 132/22 kv trafostasjon i Holmafjellet. Som vist i figur 7 er det i den opprinnelige konsesjonssøknaden for Holmafjellet omsøkt 1 stk 132 kv bryterfelt innendørs i servicebygg. Når Faurefjellet vindkraftverk skal tilknyttes 132/22 kv trafostasjon i Holmafjellet med ny 132 kv ledning, må 132 kv bryteranlegg i Holmafjellet utvides og i tillegg plasseres utendørs. I trafostasjonen i Holmafjellet omsøkes dermed følgende nettanlegg: 3 stk 132 kv bryterfelt/koblingsanlegg, utført som standard utendørsanlegg (2 stk linje og 1 stk trafofelt) Diverse 132 kv kabelanlegg mellom bryteranlegg og transformator Se figur 8 for prinsippskisse over ny utforming av 132/22 kv trafostasjon i Holmafjellet. Side 10

Mot Måkaknuten Mot Måkaknuten Zephyr AS og Hybrid Technology AS Holmafjellet vindkraftverk Prod = 78 MW Holmafjellet vindkraftverk Prod = 78 MW 22 kv 22 kv Mot Faurefjellet 132 kv 132 kv Figur 8. Prinsippskisse 132/22 kv trafostasjon i Holmafjellet. Bildet til venstre er uten tilknytning av Faurefjellet. Bildet til høyre er med tilknytning av Faurefjellet. Røde kryss viser 132 kv bryterfelt. Det blir ikke endringer i øvrig nettanlegg i Holmafjellet på grunn av tilknytning av Faurefjellet vindkraftverk. 132/33 kv trafostasjon i Måkaknuten vindkraftverk Det forelå ingen planer om en 132/33 kv trafostasjon i Måkaknuten da konsesjonssøknaden for Holmafjellet og Faurefjellet ble sendt i 2010 og en slik løsning var dermed ikke aktuell. En nettløsning med å nettilknytte Holmafjellet/Faurefjellet til trafostasjonen i Måkaknuten har kommet i ettertid. I etterkant av oversendelsen av konsesjonssøknaden til Holmafjellet og Faurefjellet ble utbyggerne av Måkaknuten og Stigafjellet enige om en felles nettløsning for nettilknytning mot eksisterende nett. Løsningen innebar 132/33 kv trafostasjon i Måkaknuten og ny 132 kv ledning mot Bjerkreim trafostasjon (omtales senere). I konsesjonssøknaden for felles nettilknytning av Måkaknuten og Stigafjellet er det tatt høyde for at Holmafjellet og Faurefjellet kan bli nettilknyttet mot Måkaknuten. I 2013 sendte Lyse Produksjon (Måkaknuten) og Stigafjellet Vind (Stigafjellet) ut en felles konsesjonssøknad om nettilknytning av de to vindkraftverkene mot Bjerkreim trafostasjon. Opprinnelig omsøkt layout for 132/33 kv trafostasjon i Måkaknuten kan sees i figur 9. Side 11

Figur 9. Skisse av mulig layout av 132/33 kv trafostasjon i Måkaknuten. Av figur 9 ser man at det er konsesjonssøkt 1 stk 132 kv utendørs bryterfelt som skal være kombinert transformator og linjefelt. Ved nettilknytning av Holmafjellet og Faurefjellet til trafostasjonen i Måkaknuten omsøkes følgende nettanlegg i tillegg: 2 stk 132 kv utendørs bryterfelt (2 linjefelt), totalt 3 stk 132 kv utendørs bryterfelt. 132 kv samleskinne Utvidelse av vern og lokalkontroll Se figur 10 for skisse av mulig layout av trafostasjon i Måkaknuten med tilknytning av Holmafjellet/Faurefjellet. Figur 10. Skisse av mulig layout av 132/33 kv trafostasjon i Måkaknuten. Holmafjellet/Faurefjellet tilknyttet trafostasjon i Måkaknuten. Side 12

3.0 SPESIFIKASJON AV TILTAKET 3.1 Tekniske spesifikasjoner 132 kv luftledninger Nye 132 kv ledninger omsøkes med følgende spesifikasjoner: Tabell 2. Spesifikasjon 132 kv portalmast/h-mast. SPESIFIKASJON Lengde luftledning Trafostasjon Faurefjellet trafostasjon Holmafjellet: 4,63 km Trafostasjon Holmafjellet vindkraftverk Måkaknuten: 5,85 6,42 km Type H-master av kreosotimpregnert tre. Alternativt kan stolpene utføres av komposittmaterial. Travers Limtre eller galvanisert stål Systemspenning 132 kv Isolasjonsnivå 145 kv (Isolasjonsnivå etter Nek 391) Strømførende liner Faurefjellet Holmafjellet: Feral 185 Holmafjellet Måkaknuten: 454 Al59 Toppliner Kun som innføringsvern til stasjoner i ca. 500-1000 meters utstrekning Isolatorer Hengeisolatorer av herdet glass. Alternativt kompositt isolator. Faseavstand Normalt 4,5 meter. Noe øket i lange spenn/spesialspenn. Høyde Avhengig av terreng. Normalt ca. 12-18 meter. Rettighetsbelte/byggeforbud Normalt 29 meter, se figur 13. Skogryddingsbelte Normalt 29 meter. Kan innskrenkes noe i enkelte områder (figur 13). Mastebilde Se figur 11. Side 13

12-18 m Zephyr AS og Hybrid Technology AS 4,5 m 4,5 m Figur 11. Mastetyper/mastebilder 132 kv kraftledning. Figur 12. Eksempel på 132 kv kraftledning bygget på H master av trestolper. Side 14

3.2 Utvidelse av tidligere omsøkte trafostasjoner 132/22 kv transformatorstasjon i Holmafjellet I opprinnelig konsesjonssøknad ble 132/22 kv trafostasjon i Holmafjellet omsøkt med nettanlegg som vist i figur 7. Ved nettilknytning av 132 kv forbindelse fra Faurefjellet til trafostasjonen i Holmafjellet vil dette endre seg. I all hovedsak vil nettanleggene bli som omsøkt i Holmafjellet sin konsesjonssøknad, men det vil være behov for å utvide 132 kv bryteranlegg i Holmafjellet: Utvidelse/endring i 132/22 kv trafostasjon Holmafjellet i forhold til konsesjonssøknad for Holmafjellet vindkraftverk 132 kv bryteranlegg flyttes utendørs 132 kv bryteranlegg utvides fra 1 stk bryterfelt til totalt 3 stk bryterfelt utført som standard utendørsanlegg Nødvendig utvidelse av kontrollanlegg 132 kv kabelanlegg fra 132 kv trafofelt inn til 132/22 kv transformator 132/33 kv transformatorstasjon i Måkaknuten I opprinnelig konsesjonssøknad ble 132/33 kv trafostasjon i Måkaknuten omsøkt med totalt 1 stk 132 kv bryterfelt, utført som standard utendørsanlegg. Trafostasjonen i Måkaknuten skal imidlertid, i følge søknaden, klargjøres for en utvidelse av utendørs 132 kv bryteranlegg til totalt 3 stk bryterfelt. Trafostasjonen skal klargjøres for nettilknytning av for eksempel Holmafjellet/Faurefjellet. På grunn av nettilknytning av Holmafjellet/Faurefjellet vindkraftverk til trafostasjonen i Måkaknuten, er det behov for følgende nettanlegg i tillegg til det som ble omsøkt i søknaden for trafostasjon i Måkaknuten: Utvidelse/endring i 132/33 kv trafostasjon Måkaknuten i forhold til konsesjonssøknad for Måkaknuten vindkraftverk. 2 stk 132 kv bryterfelt utført som standard utendørsanlegg 132 kv samleskinne Nødvendig utvidelse av kontrollanlegg 3.3 Fremdriftsplan for de konsesjonssøkte nettanlegg I samsvar med krav i energiloven vil NVE sende konsesjonssøknaden på høring til lokale og regionale myndigheter/organisasjoner. I forbindelse med høringen, som sannsynligvis vil strekke seg over ca. 4-6 måneder, vil det bli arrangert åpne informasjonsmøter i Bjerkreim kommune. Zephyr AS/Hybrid Technology AS ser dermed for seg en foreløpig og mulig fremdriftsplan som i nevnt i tabell 3. Tabell 3. Foreløpig fremdriftsplan for ny 132 kv ledning Faurefjellet Holmafjellet og Holmafjellet Måkaknuten. Prosess 2013 2014 2015 2016 Konsesjonsbehandling Planlegging og prosjektering Bygging av anlegg Kommentar: En eventuell påklaging til OED vil forskyve fremdriftsplanen i tabell 3 med ca. 6-12 måneder. Ferdigstillelse av omsøkt nettanlegg vi da tidligst være ferdig i starten av 2017. For øvrig er det en forutsetning for fremdriftsplanene av den konsesjonssøkte luftledningen at Bjerkreim sentralnettstasjon blir bygget. Videre er det en forutsetning at 132/33 kv trafostasjon i Måkaknuten og tilhørende 132 kv ledning fra Måkaknuten til Bjerkreim blir realisert/bygget. Side 15

4.0 AREALBRUK OG RETTIGHETER 4.1 Arealbruk. Det er omsøkt 2 stk 132 kv luftledninger: 1. Faurefjellet Holmafjellet: Lengde 4,63 km 2. Holmafjellet Måkaknuten: Lengde 5,85 6,42 km avhengig av trasealternativ Det er kun Bjerkreim kommune som vil bli berørt av de to omsøkte ledningene. Mesteparten av 132 kv ledningen vil få et rettighetsbelte på ca 29 meter. Innenfor rettighetsbeltet blir det nedlagt forbud mot oppføring av viktige bygninger og ledningseier får rett til å utføre skogrydding. I daler og søkk, der ledningen spennes høyt over trær, vil det i praksis tillates at skog vokser fritt såfremt det ikke er fare for at skogen vokser opp i ledningene. Se figur 13 for prinsippskisse over byggeforbudsbelte og skogryddingsbelte. Normalt min. 8 m. 4,5 m. 4,5 m. Normalt min. 8 m. 3m. 9 m 3m. Figur 13. Rettighetsbelte for H-mast/portalmast. 4.2 Rettigheter Ledningseier må ha varige rettigheter for de elektriske overføringsanleggene som må bygges i forbindelse med etablering av Holmafjellet og Faurefjellet vindkraftverk. Det vil bli opptatt forhandlinger med de enkelte grunneiere om avståelse av rettigheter og vederlag for inngrep, skader og ulemper som følge av de konsesjonssøkte anleggene i avsnitt 2 og 3. Da slik avtale ikke foreligger på det nåværende tidspunkt, er det søkt om generell ekspropriasjonstillatelse og forhåndstiltredelse etter oreigningsloven. Imidlertid er de viktigste inngrep og rettigheter Zephyr/Hybrid Technology må ha for å kunne bygge og drifte kraftledningen som følger: 1. Rett til bygging og fremtidig drift av anlegg: Zephyr/Hybrid Technology skal ha rett til å føre opp, vedlikeholde og fornye master med eventuelle barduner samt rett til å legge ned jordelektroder. Ledningseieren skal også ha rett til å strekke ledninger mellom mastene, rett til å sette opp varselskilt og/eller andre markeringer. Ved fremføring av kabel skal utbyggerne ha rett til å grave ned kabel og jordledning, og eventuelt grave opp kabelgrøft ved vedlikehold. 2. Rett til transport: Zephyr/Hybrid Technology skal også ha rett til å utføre transport av materialer og skogsvirke, og rett til adkomst til og fra ledningstrasèen i den grad det er nødvendig for bygging, drift og vedlikehold av kraftledningen. Herunder skal ledningseieren også ha rett til å nytte alle eksisterende private veger. Bygging av nye veger eller andre transportinnretninger skal bare skje i samarbeide med grunneier etter avtale. Side 16

3. Byggeforbud: Det vil ikke bli tillatt å føre opp viktige bygninger som bolighus, driftsbygninger, fritidshus eller andre bygninger større en 50 m2, eller bygninger med stor verdi eller som er beregnet for varig opphold av mennesker, innenfor et rettighetsbelte som strekker seg 10 meter ut fra ytterste faseledning. Under spesialspenn vil denne avstanden bli større. Mindre viktige bygninger som garasjer, drivhus, skur og utløer, kan under visse omstendigheter oppføres innenfor rettighetsbeltet. Dette må imidlertid klarlegges med ledningseieren. For en standard 132 kv kraftledning H-master, blir rettighetsbeltet normalt 29 meter. 4. Skogrydding: Innenfor det nevnte rettighetsbeltet skal ledningseieren ha rett til å rydde skog for å få nødvendig klaring til ledninger og master. Imidlertid kan skogryddingen innskrenkes eller falle bort (0-belte) der ledningen går så høyt over skogen at denne kan vokse opp i full lengde. I spesialspenn med stor faseavstand kan skogryddingsbeltet bli utvidet. 5. Taubaner - løypestrenger: Taubaner, løypestrenger og lignende kan ikke uten videre anlegges og nyttes nærmere kraftledningen enn 30 meter, regnet fra nærmeste strømførende fase. Dersom forholdene ligger til rette for det eller dersom det blir anordnet spesielle sikkerhetstiltak, kan avstanden reduseres og i enkelte tilfeller kan det også anlegges krysninger. Ledningseieren må i så fall kontaktes og han må kontrollere at nærføringen/krysningen blir betryggende. Bortsett fra ovenstående restriksjoner i 1-5, vil grunneier kunne nytte det klausulerte arealet som før til dyrka mark, beite, hagebruk, og i begrenset omfang eventuelt juletreproduksjon Kommentar: Det forutsettes at vederlag fastsettes ved ekspropriasjonsskjønn eller minnelig avtaleskjønn, samt at det utarbeides skjønnsforutsetninger der det i detalj fremgår hvilke rettigheter og forpliktelser partene har. 4.3 Erstatningsprinsipper for tilhørende 132 kv overføringsanlegg. Det skal ikke erverves eiendom for nye ledningstraseer, men rettighetene nevnt under avsnitt 4.2 skal erverves. Oppgave over de eiendommer og rettighetshavere som blir berørt av tiltakene fremgår av vedlegg 2. Vederlag for rettighetene blir fastsatt som en engangssum for all fremtid, enten vha minnelige avtaler eller ved offentlig skjønn. Grunneiere/rettighetshavere har rett til sakkyndig (juridisk) hjelp under dette arbeidet. Anskaffelser av rettigheter skjer vanligvis på følgende måte: 1. Søknad om ekspropriasjon og forhåndstiltredelse (dette dokument) 2. Krav om skjønn sendes til skjønnsretten. Grunneier blir stevnet til skjønnsretten og får rett til sakkyndig hjelp 3. Arealoppgaver utarbeides. a. Oppgaver over skog som må ryddes utarbeides av skogsakkyndig. b. Oppgave over inngrep på de enkelte eiendommer utarbeides. 4. Det kan startes forhandlinger om minnelige avtaler. 5. I den grad man ikke klarer å omforenes om en minnelig avtale, vil vederlag bli fastsatt av skjønnsretten. 6. Vederlag skal utbetales med tilegg av renter. Side 17

5.0 OFFENTLIGE OG PRIVATE PLANER, NØDVENDIGE AVKLARINGER 5.1 Offentlige tiltak som er nødvendig. Gjennomføring av de konsesjonssøkte planene er avhengig av følgende tiltak: Etablering/bygging Bjerkreim sentralnettstasjon for blant annet å ta mot vindkraftproduksjonen fra blant andre Måkaknuten, Stigafjellet og Holmafjellet vindkraftverk. Etablering/bygging av 132/33 kv trafostasjon i Måkaknuten. Bygging av 132 kv kraftledning fra Måkaknuten til Bjerkreim sentralnettstasjon. I tillegg må Holmafjellet og Faurefjellet vindkraftverk få rettskraftige konsesjoner for at de omsøkte nettanlegg skal være relevante. 5.2 Nødvendige tillatelser og avklaringer. I tilegg til anleggskonsesjon, ekspropriasjon og forhåndstiltredelse, som det er søkt om i dette dokument, er det nødvendig med følgende tillatelser/avklaringer: Godkjenning/avklaring fra kulturavdelingen i Rogaland fylkeskommune i forhold til potensielle kulturminner lang traseene. Avbøtende tiltak er imidlertid flytting av mastepunkt/trase. 5.3 Miljø -, transport og anleggsplan Zephyr/Hybrid Technology vil før anleggsstart utarbeide en miljø transport og anleggsplan (MTA plan) som skisserer hvilke tiltak som må gjøres for å unngå unødige terrengskader og andre miljøskader som følge av oppføring av anlegget. Planen vil være et bindende dokument for utførende entreprenører. En MTA plan vil bli utarbeidet basert på vilkår fastsatt fra konsesjonsmyndighet NVE samt tiltakshaverne sine egne miljøkrav. Planen blir normalt utarbeidet i samråd med berørte interesser og skal forelegges NVE for godkjenning før oppstart av anleggsarbeidene. Sentrale element i en MTA plan kan typisk være: Oversikt over eksisterende veier som er tenkt brukt under bygging av anlegget og eventuelle tiltak (sikring/utbedring) av disse Områder hvor nye veier kan være aktuelt Oversikt over mulige riggplasseringer Oversikt over mulige landingsplasser for helikopter som benyttes for oppføring av anlegget Oversikt over miljøsensitive områder hvor anleggsvirksomheten må vise hensyn Beskrivelse av hvordan planen skal følges opp og eventuelle avvik håndteres Transport i forbindelse med anleggsarbeidene vil stort sett foregå fra eksisterende veier der disse kan brukes. På strekninger uten veiadkomst, som i fjellområder, vil transport som regel foregå med helikopter. Side 18

6.0 SAMFUNNSØKONOMISK SAMMENLIGNING I den samfunnsøkonomiske sammenligningen er det fulgt følgende økonomiske forutsetninger: 25 års tidshorisont 4,5 % kalkulasjonsrente 0,36 kr/kwh kraftpris 1 950 timer samlet brukstid for tap for Holmafjellet og Faurefjellet Prisnivå år 2013 Budsjettmessig usikkerhet +/- 15 % Videre er det fulgt følgende tekniske forutsetninger: 60 MW installert effekt i Faurefjellet 78 MW installert effekt i Holmafjellet 132 kv ledning Faurefjellet Holmafjellet får linetverrsnitt Feal 185 132 kv ledning Holmafjellet Måkaknuten får linetverrsnitt 454 Al59 I tillegg til Holmafjellet, Faurefjellet og Måkaknuten (totalt 204 MW) blir også Sikvalandskula og Stigafjellet realisert. Totalt 285 MW skal overføres mot Bjerkreim trafostasjon. Kostnadsoverslaget som ligger til grunn for den samfunnsøkonomiske sammenligningen er basert på de konsesjonssøkte prosjekter. Det er også inkludert merkostnader for følgende: Tiltak i 132/33 kv trafostasjon i Måkaknuten. Nettilknytning av Holmafjellet og Faurefjellet til Måkaknuten medfører tiltak i trafostasjonen. Linetverrsnittet på 132 kv ledning Måkaknuten Bjerkreim må økes til 865 Al59. 420/132 kv transformatorytelse i Bjerkreim trafostasjon må økes opp til 300 MVA ved nettilknytning av Holmafjellet og Faurefjellet. I den samfunnsøkonomiske sammenligningen er det videre tatt med følgende: Planleggings og administrasjonskostnader. Denne kostnaden tilsvarer 10 % av investeringskostnad. Kapitaliserte drifts og vedlikeholdskostnader. Tilsvarer 1,5 % av investeringskostnad pr år i 25 år. Kapitaliserte overføringstap. Tabell 4. Kostnadsoverslag for konsesjonssøkt nettanlegg, avhengig av alternativ SAMFUNNSØKONOMISK SAMMENLIGNING Alt 1 og 1.1 Alt 1 og 1.2 Alt 2 1.0 Nett 132 kv luftledninger 17 897 900 17 246 600 16 946 000 Tverrsnittsøkning fra 594-Al59 til 865-Al59 på 132 kv ledning Måkaknuten - Bjerkreim 3 500 000 3 500 000 3 500 000 Sum 132 kv luftledninger 21 397 900 20 746 600 20 446 000 2.0 132 kv bryteranlegg i vindkraftverk 132 kv utendørs bryteranlegg Måkaknuten 6 400 000 6 400 000 6 400 000 132 kv utendørs bryteranlegg Holmafjellet 8 250 000 8 250 000 8 250 000 Fratrukket kostnader for 132 kv innendørsanlegg (opprinnelig omsøkt for Holmafjellet) -2 750 000-2 750 000-2 750 000 Sum 132 kv bryteranlegg i vindkraftverk 11 900 000 11 900 000 11 900 000 3.0 Tiltak i tilknytningspunkt Merkostnader i trafostasjon Måkaknuten 7 500 000 7 500 000 7 500 000 Merkostnader i trafostasjon Bjerkreim 8 000 000 8 000 000 8 000 000 Sum tiltak i tilknytningspunkt 15 500 000 15 500 000 15 500 000 Sum investeringskostnader 48 797 900 48 146 600 47 846 000 Planleggings - og administrasjonskostnader, ca 10 % 4 879 790 4 814 660 4 784 600 Drifts- og vedlikeholdskostnader, ca 1,5 % pr år i 25 år 10 853 782 10 708 918 10 642 057 Kapitaliserte overføringstap 39 836 784 39 566 140 39 451 636 TOTALE SAMFUNNSØKONOMISKE KOSTNADER 104 368 256 103 236 317 102 724 293 Differanse i kostnader 1 643 962 512 024 0 Kostnader pr installert MW [kr/mw] 756 292 748 089 744 379 Kostnader pr generert energi [kr/kwh] 0.23 0.23 0.23 Side 19

6.1 Tiltakshavernes prioritering av alternativ Den samfunnsøkonomiske vurderingen viser at kostnadsforskjellen mellom de vurderte alternativene er liten i forhold til de totale kostnadene. Man kan si at de tre alternativene omtrent er kostnadsindifferent. Prioriteringen av alternativ må derfor skje på bakgrunn av tekniske/praktiske momenter. Alternativ 1/1.1 og 1/1.2 innebærer at linjespennet over Runaskaret/Kydlandsvatnet er mindre eksponert samt at spennet er noe kortere. I motsetning vil linjespennet over Runaskaret/Kydlandsvatnet være mer eksponert og lengre for alternativ 2/1.2. Utover dette momentet er det svært lite som skiller de ulike alternativene. Med bakgrunn i dette, omsøkes de vurderte alternativene med følgende prioritering: 1. Alternativ 1/1.1 2. Alternativ 1/1.2 3. Alternativ 2/1.2 7.0 NÆRFØRINGER, ELEKTROMAGNETISK FELT OG HELSE Kraftledninger og andre strømførende installasjoner omgir seg bl.a. med lavfrekvente elektromagnetiske felt. Det er fortsatt usikkerhet omkring helsemessige virkninger av slike felt. Konklusjonene fra 2 ekspertutvalg nedsatt av Sosial- og Helsedepartementet i 1994 og 2000 konkluderer med at: -verken epidemiologiske eller eksperimentelle data gir grunnlag for å klassifisere lavfrekvente elektromagnetiske felt som kreftfremkallende. De er heller ikke funnet sikre vitenskapelige holdepunkter for at andre sykdommer, skader eller plager kan være forårsaket av elektromagnetiske felt av art og styrke som man kan bli eksponert for i dagliglivet eller i de fleste yrker. Epidemiologiske undersøkelser taler for at leukemi forekommer oftere blant barn som bor nær kraftledninger enn hos andre barn, men de foreliggende data er ikke tilstrekkelige til å avgjøre en årsakssammenheng. Avgjørende spørsmål om eventuelle biologiske virkningsmekanismer, dosedefinisjoner og doseeffektrelasjoner er ubesvarte. I rapport avgitt av en arbeidsgruppe 1. juni 2005 nedsatt for å vurdere: Forvaltningsstrategien ved anlegg av nye høyspentledninger og ved anlegg av boligområder, skole og barnehager etc. i nærheten av høyspentledninger sammenfatter arbeidsgruppen følgende: Kunnskapssituasjonen i dag er mer avklart enn tidligere og omfattende forskning kan sammenfattes med at det er en mulig økt risiko for utvikling av leukemi hos barn der magnetfeltet i boligen er over 0,4 T, men den absolutte risikoen vurderes fortsatt som meget lav...arbeidsgruppen anbefaler ikke innføring av nye grenseverdier Ved bygging av nye boliger eller nye høyspentanlegg anbefales det å gjennomføre et utredningsprogram som grunnlag for å vurdere tiltak som kan redusere magnetfelt. Det anbefales 0,4 T som utredningsnivå for mulige tiltak og beregninger som viser merkostnader og andre ulemper Fra 2006 er det offisiell forvaltningsstrategi i Norge at det ved bygging av nye ledninger eller ved anlegging av bygg nær kraftledninger, så skal det utredes mulige tiltak og kostnader ved disse, dersom gjennomsnittlig strømstyrke i ledningene gir et sterkere magnetfelt enn 0,4 microtesla [ T ] i bygninger for varig opphold av mennesker. Eventuelle avbøtende tiltak kan være flytting av linjen eller endring av linekonfigurasjonen. For å kartlegge hvor utredningsgrensen går er det utført magnetfeltberegninger for de aktuelle 132 kv ledningene fra trafostasjonen i Faurefjellet via Holmafjellet til trafostasjonen i Måkaknuten. I beregningen er det forutsatt følgende: Årlig antatt produksjon Holmafjellet: 273 GWh. Dette gir en gjennomsnittlig strøm på ca 136 A Årlig antatt produksjon Faurefjellet: 181 GWh. Dette gir en gjennomsnittlig strøm på ca 90 A Midlere høyde på 132 kv ledningen: 15 m over bakkenivå. Faseavstanden på 132 kv ledningen: 4,5 m Side 20

Den gjennomsnittlige strømbelastningen på de to 132 kv ledningene blir da som følger: 1. 132 kv ledning Faurefjellet Holmafjellet: 90 A 2. 132 kv ledning Holmafjellet Måkaknuten: 226 A Resultatet fra magnetfeltberegningene er vist i figur 14 og figur 15. 132 kv ledning Faurefjellet - Holmafjellet 132 kv ledning: Plant oppheng. 4,5 m faseavstand Strøm i ledningen: 90 A. (Ca. 181 GWh) Felt beregnet 2 m over bakken. Magnetisk feltstyrke: Maks feltstyrke under midtfasen: 0,76 T Avstand ca. 14 meter fra senter: 0,4 T Avstand 50 meter fra senter: Ca 0,05 T Figur 14. Elektromagnetisk feltstyrke fra 132 kv ledningen Faurefjellet - Holmafjellet Konklusjon: Dersom det befinner seg hus/hytter innenfor ca. 14 meter fra senter av linjen er man innenfor den såkalte utredningsgrensen på 0,4 µt. Ingen bebodde hus/ befinner seg nærmere den omsøkte ledningen enn 500 meter. Side 21

132 kv ledning Holmafjellet - Måkaknuten 132 kv ledning: Plant oppheng. 4,5 m faseavstand Strøm i ledningen: 226 A. (Ca. 454 GWh) Felt beregnet 2 m over bakken. Magnetisk feltstyrke: Maks feltstyrke under midtfasen: 1,90 T Avstand ca. 27 meter fra senter: 0,4 T Avstand 50 meter fra senter: Ca 0,13 T Figur 15. Elektromagnetisk feltstyrke fra 132 kv ledningen Holmafjellet - Måkaknuten Konklusjon: Dersom det befinner seg hus/hytter innenfor ca. 27 meter fra senter av linjen er man innenfor den såkalte utredningsgrensen på 0,4 µt. Det nærmeste bebodde huset ligger ca 230 m unna ledningstrase. Støy fra kraftledninger Støy fra denne type kraftledninger er ikke noe problem for folk flest. Kun under spesielle værforhold, med rim eller dogg på liner og isolatorer, kan det høres en svak knitrende lyd (også kalt Korona effekt). Lydnivået er imidlertid veldig svakt, og dempes fort. Lyden kan neppe høres mer enn 10-15 meter fra ledningen Side 22

8.0 KABEL SOM ALTERNATIV, GENERELLT I 2001 vedtok Stortinget proposisjon nr. 19, som resulterte i følgende kablingspolitikk: Kabling av luftledninger er mest aktuelt ved lavere spenninger, 22 kv og 33 kv. For 132 kv og 66 kv blir normalt luftledning valgt. I spesielle tilfeller med sterke verneinteresser eller store estetiske ulemper kan man velge kabel på kortere strekk. NVE er myndighetenes faginstans, som fatter konsesjonsvedtak på kabel eller luftledning. Følgende er et utdrag av NVE s fagrapport Kabel som alternativ til luftledning, rev. 16.1.2004, og den stadfester følgende kablingspraksis: Vurdering av kabel kontra luftlinje blir som regel en vurdering av om merkostnaden ved kabling står i et rimelig forhold til den nytte som oppnås. NVE legger til grunn at kostnadsforholdene for kabelanlegg tilsier at det er mest å oppnå i forhold til estetikk, nærmiljø og arealbruk ved at kabling prioriteres i distribusjonsnettet. Nettkundene må dekke utgiftene ved økt bruk av kabel. Med den sterke fokus mange har på nettleien, må en forvente at en fremtidig vekst i nettleien vil vekke reaksjoner. Hensynet til likebehandling og forutsigbarhet for direkte og indirekte berørte interesser, abonnentene og everkene tilsier at den policy som nå gjelder, blir liggende fast i årene som kommer. NVE oppfatter ikke at tiltakende krav om kabling bør være avgjørende for de vurderinger som energimyndighetene skal gjøre. Kompromissorientering i denne type saker vil lett kunne bryte med hva som skal og bør oppfattes som god forvaltningsskikk. Det er viktig at valg av løsning i enkeltsaker ikke utfordrer verdiene knyttet til likebehandling og forutsigbarhet, og samtidig introduserer mulige presedensvirkninger, med de uheldige økonomiske effektene dette kan få på lengre sikt for abonnentene. Utover dette vil Zephyr/Hybrid Technology påpeke følgende problemer med kabel: Kabelanlegg er betydelig dyrere enn luftledning. Kabelanlegg representerer ofte en flaskehals på overføringen. Trasélengde blir vanligvis lengre enn for luftledning. Luftledning er mer fleksibel til å kunne tåle kortvarig overbelastning. Feilsøking og reparasjonstider er mye lengre for kabel enn for luftledninger. Kabel bidrar mer (ca. 30-40 ganger mer) til økning av jordfeilstrøm i nettet enn luftledning. Basert på tilgjengelig feilstatistikk er utetid over året lengre for kabelanlegg enn for luftledninger. Dette har sammenheng med vesentlig lengre reparasjonstid for kabelanlegg. (Imidlertid vil det være store lokale variasjoner for dette, avhengig av klima og grunnforhold) For øvrig utløser også kabel på 132 kv nivå synlige inngrep i naturen der man ikke kan følge eksisterende veganlegg, herunder: Etablering av veganlegg for å transportere frem kabel og omfyllingssand, spesielt i våtmarksområder/myrområder. Skogrydding i ca.4-5 meters bredde ved føring av kabel i skogområder. Sprenging av kabelgrøft ved føring av kabel i områder med mye berg og fjell. Kommentar: I utmark blir konsekvensen ofte, spesielt ved kabelanlegg på høyere spenninger, at det i realiteten blir etablert en gruset tursti/veg på ca. 2-3 meter i hele kabellengdens utstrekning. Kabel synes dermed å være mest aktuell på følgende strekninger: Jordkabel langs eksisterende veganlegg i vegskulder eller like utenfor veg. Jordkabel i utmarksområder med lite skog og/berg. Jordkabel i dyrka mark. For tiltaket i denne konsesjonssøknad er det vurdert at kabelanlegg ikke er ønskelig å omsøke. Side 23

9.0 VIRKNINGER FOR MILJØ, NATUR OG SAMFUNN Av kommuneplaner og tilgjengelige åpne miljødatabaser fremgår det følgende for 132 kv ledningstrase Faurefjellet Holmafjellet (se figur 16): Kraftledningen går gjennom et område med kystlynghei. Kraftledningen går så vidt gjennom et område hvor det er påvist yngle og leveområde for orrfugl. Kraftledningen går like nord for et registrert og automatisk registrert kulturminne Områder med kystlynghei Område for orrfugl Nærmeste registrerte og fredete kulturminne Figur 16. Biologisk mangfold/artsdata i nærhet av den planlagte 132 kv ledning. Tegnforklaring: - Rød trekant = Transformatorstasjon i Holmafjellet og Faurefjellet vindkraftverk - Rød strek = Omsøkt 132 kv ledning Faurefjellet - Holmafjellet - Grønn skravur = Naturområder (kilde www.dirnat.no/kart/naturbase) - Brun skravur = Artsområder (kilde www.dirnat.no/kart/naturbase) - Svart/rød strek = Registrert og automatisk fredet kulturminne (kilde www.riksantikvaren.no) Av kommuneplaner og tilgjengelige åpne miljødatabaser fremgår det følgende for 132 kv ledningstrase Holmafjellet Måkaknuten (se figur 17): Kraftledningen (alle alternativ) går gjennom et område med kystlynghei. Kraftledningen (alternativ 1.1) går gjennom et område med intakte lavlandsmyrer Kraftledningen (alternativ 1.2/2) går gjennom et område hvor det er påvist yngle og leveområde for orrfugl. Kraftledningen (alle alternativ) går gjennom et område hvor det er påvist beiteområde for smålom Side 24