1. EN KORT INNFORING OM DE 4 ORGANER SOM FORER KONTROLL MED SPAREBANKENES VIRKSOMHET sid.

INNHOLD; 1. EN KORT INNFORING OM DE 4 ORGANER SOM FORER KONTROLL MED SPAREBANKENES VIRKSOMHET sid. 2. FORSKRIFTER FOR BRUII: AV KASSETERMINALER I BANKER sid. 6 3. LOV OM FINANSIERINGSVIRKSOMHET v/revisjonssjer Ketil Ellersen, Steinkjer Sparebank sid. 13 4. ARBEID I BANK GODKJENNES IKKE SOM RELEVANT PRAKSIS Forenlngens formann Age Loken 1 samtale mad Sparebankbladet.... slde 19 5. FORSLAG TIL VEDTEKTER FOR LOKALFORENINGER. v/rev1sjonssj vfene T.Mostue og K.Ellefsen... slde 20 6. AVDELING - FILIAL, MULIGRETER FOR BEGREPSFORVIRRING sid.24 7. REVISOR OG HANS BERETNING v/ revisjonssjef K.Ellefsen, Steinkjer Spar.bank. sid. 25 8. NYTT FRA STYRET side 26 9. GENERALFORSAMLING - FAGLIG HOVEDKONFERANSE 1977 sid. 26 10. RVOR STAR REVISJONSSJEFEN sid. 28 11. MEDLEMSBLADETS SPORRESPALTE sid. 30 12. DEN GLADE SIDE.... side 33 13. ANNONSER.. side 34 I REDAKSJONEN DENNE GANG; Revisjonssj.r K.til Ellers.n, St.inkj.r Sparebank Dlstrlktsrevisor Nils Nummedal, Bergen Bank

- 1 - EN KORT lnnforlng OM DE ~ SPAREBANKENES VlRKSOMHET. ORGANER SOM FORER KONTROLL MED Det ar ldag 4 organer sam forer kontroll mad sparebankens vlrksomhet. Disss er. 1. Banklnspeksjonen. 2. Sparebankenes Slkrlngsfond. 3. Sparebankens revlsjon. 4. Sparebankens kontrollkomit~. Rekkefolgen ar vl1karllg. Kontrollorganenes vlrksomhet ar fastsatt i egns lover og/eller 1 sparebankloven. Kontrollorganene har forskjelilge oppgaver og forskjellige interesser A lvareta. Hen pa enkelte omrader overlapper kontrollen hverandre. Det gjelder speslelt kontrollen mad utlanssektoren. Jeg vii 1 dette nummer og 1 det pafolgende behandle de fire organer, og vi! 1 denne omgang ta for meg de to eksterne, nemllg Banklnspeksjonen og Sparebankenes Sikrlngs!ond. Endel av opplegget er hentet fra kursopplegg 1 Sparebankenes Sikr1ngsfond. 1 BANKlNSPEKSJONEN. Gjeldende lov om Bankinspeksjonen er av 7.desember 1956 og hater: Lov om offentl1g t1lsyn med banker og andre kredittinstitusjoner, (Bankinspeksjonen), ogsa kalt Tilsynsloven. lfelge 3 skal Inspeksjonen se til at de institusjoner den farer tilsyn med, virker pa en betryggende mate i samsvar med lov og bestemmelser gitt i medhold av lov, samt med den hensikt som 11gger til grunn for inst1tusjonens opprettelse, dens formal og vedtakter. Inspeksjonen skal granske regnskaper og andre oppgaver frs institusjonene og akal ellers gjtire de undersakelser om deres stilling og virksomhet som den finner nodvendig. Institusjonene plikter nar som heist a la inspeksjone~ fa ga igjennom slne protokoller, boker, dokumenter og beholdnlnger av enhver art, og gl aile opplysnlnger som lnspeksjonen matte kreve. I henhold til ~ 1 samme lov kan Banklnspeksjonen palegge bankene a innrette sine regnskaper etter de regler som inspeksjonen bestemmer. Den kan palegge bankene A sende 1nn oppgaver og opplysn1nger som 1nspeksjonen trenger for A kunne utfore sitt verv.

- 2 - Den kan ogsa palegge bankene A rette forhold som ar i strid mad lover og bestemmelser, og rette mlsforhold 1 plasseringen av institusjonens midler. Kongen, som det hater, kan fastsette nrermere regler for Banklnspeksjonens virksomhet. Noen alminnelig instruks for vlrksomheter har aldri ~rt fastsatt, hvilket gjor at Bankinspeksjonen letters kan tl1passe seg forholdene og vurdere sine kontrolltiltak etter hvert som de oppstar i var omskiftelige tid. Banklnspeksjonens kontrollmetoder har ogsa sklftet med tiden. Tidligere gikk Bankinspeksjonen langt mer detaljert til verks i sin kontroll med den enkelte bank. Etter hvert som sparebankene selv bygget ut sine egns kontrollorganer vii Banklnspeksjonens detaljkontroll kunne lnnskrenkes. Derfor er det en viktig oppgave for Bankinspeksjonen nettopp a kontrollere at bankenes egne kontrollorganer fungerer. Andre arsaker til endring i kontrollformen finner vi i den okonomiske situasjon. Blant annet har fallet i pengeverdien fort til at darlige engasjementer er blitt gode. Bankene har fatt en egen administrasjon som bedre kan vurdere og folge opp darlige engasjementer. Og 1kke minst har Sparebankenes Sikr1ngsfond bygget seg opp og blitt en betydelig garantist. Banklnspeksjonens undersokelser gar bare 1 liten utstrekning pa de mere rutinemessige engasjementer. Den konsentrerer seg mer om de spesielle engasjementer. Datte gjelder blant annet engasjamenter som bankens styre, rev1sjon eller kontrollkomlt~ mener ar utsatte, og engasjementer som man ved tldligere inspeksjoner har festet seg ved. Av den grunn er det viktig for revisjonen og kontrollkomlt~en A g1 sine protokollasjoner og innberetnlnger en utforming sam dekker de faktiske forhold. 80m nevnt er protokollasjonene og beretnlngene som innsendes sammen med Arsregnskapet utgangspunktet for Banklnspeksjonens kontroll. Hverken revisor eller kontrollkomit~en ma gjore regn1ng med at Banklnspeksjonen blir gjort kjent med forhold som ikke fremgar av regnskapet og styrets arsmelding. Etter Bankinspeksjonens mening b2rer mange av kontrollkomltbens og revlsorenes beretnlnger preg BV avskrlft fra tidllgere Ars beretninger, og

- 3 - at de glr inntrykk av at sparebanken er rri for problemer BV enhver art. 2. SPAREBANKEliES SIKRINGSFOND. Slkringsfondet ble opprettet 1 forblndelse med den nye sparebankloven BV 1961. Det opptok 1 seg at par eldre garantlfond og startet med en egenkapltal pa ca. 35 mill. kroner. Ved Arlige avglfter fra samtllge sparebanker og Fellesbanken Als som ar medlem, ar rcndets egen kapital pro 1.1.1976 okt til 184 mill. kroner, og aile medlemmene har 1 tl11egg stilt en garantikapital pa 149 mill. kroner ved a deponere verdipapirer i Fellesbanken. Tl1sammen utgjor dette en disponlbel kapital for tiden pa 333 mill. kroner. Bestemmelsene om Slkrlngsfondet finner vi 1 sparebanklovens 7.kapltel. Fondet har til formal A stotte medlemsbankenes virksomhet og slkre at de oppfyller sine skyldnader. Formen for st~tte av sparebankenes virksomhet er klart avgrenset og omfatter stort sett bare st~tte til banker som er kommet i vanskeligheter. Det er fondets styre som bestemmer hvllken stotte som skal gis, og vllkarene for silk st~tte. PA et punkt er loven absolutt. I 41, fjerde ledd heter det at fondet skal dekke tap som andre Innskytere enn banker kan fa pa sine Innskudd ved en rekonstruksjon eller avvlkllng av en medlemsbank. I praksis vl1 det 51 vanllge Innskytere 1 banken. pa den annen side har Slkrlngsfondet ved lovbestemmelse ( 42) fatt adgang til A granske medlemsbankenes regnskaper og revlsjonsforhold og vurdere deres forvaltnlng. Som Bankinspeksjonen har Sikringsfondet rett til A kreve at bankene skal legge frem dokumenter m.v. og opplysnlnger som fondet anser nodvendig. Denne granskningsrett blir ogsa benyttet ved at Slkringsfondets revlsjonskontor foretar undersokelser i bankene. Sikrlngsfondets revlsjonskontor ble opp~ettet 1 1964. Det skulle

- 4 - ha til form~l ~ sake a hoyne den fagllge standard pa sparebankenes rev1sjon ved form1d11ng av fagrev1sorer t1l bankene, kurs og opplysningsvirksomhet og dlrekte konsulenttjenester. Revisjonskontorets granskning av bankene er en selvstendlg kontrolloppgave som skal ivareta Sikringsfondets interesser. Revisjonskontorets opprlnnellge malsettlng om a v~re et serviceorgan for sparebankene pa revisjons- og regnskapssporsmal horer fortsatt med til de primrere oppgaver. Derfor soker Revlsjonskontoret ved sine besok i bankene a kombinere kontrollvirksomheten med konsulentvirksomheten. Man ble fort klar over at den form for undersokelser Revisjonskontoret atter hvert glkk over til dekket mange av de omrader Bankinspeksjonen tradlsjonelt kont rollerte. Sporsmalet om a dele kontrolloppgavene 1 bankene ble tatt opp av Banklnspeksjonen og Sikrlngsfondet, og man kom frem til en dellng som fremgar av Bankinspeksjonens rundskriv nr. 2 av 3.mal 1973 hvorav folgende siteres: " I samrad med fondet antar Inspeksjonen at sllke retningsllnjer lnntil vldere bor baseres pa at fondet skal utove et betryggende tllsyn med sparebankenes regnskaper, lndre kontroll og revisjonsforhoid. Sporsmal vedkommende disse omrader vll bare unntaksvis bli tatt opp av Bankinspeksjonen nar srerilge forhoid tlisier det. Inspeksjonen vii saledes konsentrere seg om de ovrige sider ved sparebankenes vlrksomhet, d.v.s. deres plasseringer, vedtekts- og lovsporsmal m.v. 1I En slik deling virker ogsa naturlig ut fra den faglige bakgrunn de to institusjoners personaie har, med revisorer og regnskapsfolk i Revisjonskontoret og jurister i Bankinspeksjonen. For a utfore undersokelsene mest mulig rasjoneit har vi utarbeidet detaljerte arbeidsprogrammer. Likevel er undersokelsene tldkrevende og ofte en belastning for bankens funks j onrerer. Vi haper imidlertid at den rapport de fleste undersokelser resulterer i ikke bare avdekker svakheter, men inneholder nyttlg informasjon tll a bedre systemene i bankene.

- 5 - Med hjemmel i sparebankloven har Banklnspeksjonen overfort en del av sine fullmakter til a g1 visse palegg vedrorende sparebankenes virksomhet til Sikrlngsfondet. De viktlgste er: Dispensasjon fra avgrensingen om sparebankenes adgang til a eie fast elendom Etter 24, tredje ledd pkt. 3 i sparebankloven. Fullmakt til a fastsette regler for regnskapsforingen og fotografering av regnskapsbilag. Sparebanklovens 28 og 29. Dispensasjon for foring av verdlen av fast elendom i arsoppgjoret i henhold til 31 i tredje ledd. Dispensasjon fra reglene om hvordan overskuddet skal anvendes. Sparebanklovens 32. Dispensasjon fra forbudet om at en revisor ikke kan ha Ian 1 den sparebank han reviderer. Sparebanklovens 35, tredje ledd. Forts. nes te nr.

- 6 - FORSKRIFTER FOR BRUK AV KASSETERMINALER I BANKER. Frs de moter som er holdt i Oslo, Trondheim og Bergen vedrorende bruk av kasseterminaler har redaktoren (med tillatelse av statsaut.revisor Knu~sen) sakset endel stlkkord, som vi gjenglr her til revisorenes ettertanke. REVISORS OPPGAVE: ~ AT FORSKRIFTER O.L. BLIR FULGT. TERMINAL-REGLENES KRAV TIL REVISOR: GRANSKE: I RUTINENE ( FORSVARLIG KONTROLL-SYSTEM?) II KASSERER-INSTRUKSEN (I SAMSV AR MED REGLENE?)

- 7 - K ASS ERE R - INS T R U K S MA OMTALE: 1. AUTORISASJON 2. SMRSKILT REGISTRERING 3. I KUNDENS NMRVMR 4. REGISTER-ENDRINGER 5. FEIL TERMINAL-TRYKK 6. REPETISJONS-TRYKK 7. AJOURFORING 8. BILAGS-PLIKT 9. DISP. AV TERMINALEN ("KVITTERING") 1 O. SKRANKE-SKILT 11. ENDRING AV TERMINAL-"STATUS" 12. KASSERER-SKIFTE 13. NOD-RUTINER.

- 8 _ "FORSVARLIG KONTROLLSYSTEM" HVA SIER REGLENE? l. APNINGSRUTINEN (IKKE-AUTORISERT BRUK) 2. TERMINAL-JOURNAIEN 3 TRANS-LOPE NR. 4. TERMINAL-TOTALER AKKUMULERES 5. KUNDENS ', II.!:RV.IIR 6. BILAG 7. EDB-RAPPORT KONTROLLERES 8. "APEN" FEIL-KORRIGERING 9. KOMPLETT TERMINALTRYKK 10. INFORMASJON TIL KUNDEN 11 AVSTEMNINGER 12. KASSERER-SKIFTE NE: REVISOR INNGAR IKKE I DETTE SYSTEM.

- 9 - " FOR S V A R L I G " K 0 N T R 0 L L - S Y S T E M MA VURDERES I LYS AV FORMALET: S I K R E : F U L L S TEN DIG, R I K T I G og AUT 0 R I S E R T: REG 1ST R E R lng, o V E R FOR I N G TIL og INN L E SIN G led B

- 10 - GENERELT REVISOR KAN BYGGE PA DEN IN~ERNE KONTROLL IFOLGE: GOD REVISJONSSf IKK OG (FORSLAG TIL) FORSKRIFTER OM REVISJON I BANK.

,. - 11-1. MEDLEMSMOTE I OSLO 28.0KTOBER 1976. Vi kurme glede ass over en enorm interesse for s~ste medlemsmote der inspektor K.L.Lie, Bankinspeksjonen, og statsautorlsert revisor R.Knutsen, Sparebankenes Sikrlngsfond, Revisjonskontoret, redegjorde for Banklnspeksjonens REGLER OM BRUK AV KASSETERMINALER I BANKEFh Hele 70 medlemmer hadde tilsagt sitt nrerv~r, ag vi matte nrermest bremse ned I1tt for i det hele tatt a fa plass til aile. Motet rant sted i Kant~nen, Bergen Bank, Oslo. Inspektor Lie tok for seg bakgrunnen ag forarbeidet til r ~ glene. Vi for var del vii beromme Bankinspeksjonen som denne gang hadde reglene klare for hovedtyngden av kasse ' terminalene var tatt i bruk. statsautorlsert revisor Knutsen gikk inn pa henslkten med raglene ag hvor dette korn t1l uttrykk under de forskjel11ge punkter. Punkt H 1 1nstrllksen var gjenstand for l1vlig meningsutveks11ng. Terjesen innledet d1skusjonen med a s1 at reglene var altfor klare og ga lite rom for egen vurder1ng om hva som var forsvari1g avstemning av terminalkjorte transaksjoner. Slik det er skissert i kommentarene til reglene, mente enkelte at man ~ tillegg til. summere bilagene i debet og kredit ogs' matte granske det enkelte bilag. Sk1fte av personalet 1 kassene ble ogsa d1skutert i relasjon til reglene for enmannsbetjent kasse som har omtrent samme ordlyd. Det kom frem at man kanskje burde se anderledes pa dette ne som kassereren mye lettere kunne na hele kundemassen uansett kasseplass. I det hele tatt var det tydel~g at dette emne engasjerte revisorene, og reglene bor vel 1kke forlates her og ne, men tas opp igjen ved en senere anledn1ng.

- 12 - Etter pause med kaffe og snitter gikk man over til punkt 2; Etablering av egen lokalforen1ng i Oslo og omegn. Dette er omtalt pa annet sted i BANKREVISOR'N. Vi benytter anlednlngen til a takke Bergen Bank, Oslo, for all velvilje 1 forhindelse med arrangementet.

- 13 - LOV OM FINANSIERINGSVIRKSOMHET. Den nye lov om finansleringsvirksomhet er over oss. Fra en pressemeldlng har jeg sakset derme uttalelse: limed enkelte unntak vii loven omfatte all privat kredlttformidllng, men 1 forste rekke vil den ha betydning for finansleringsvlrksomhet som ikke gar inn under gjeldende bank- og forsikrlngslovglvnlng. Den vii gjelde bade for kredittforeninger og kredlttaksj eselskaper som utsteder lhendehaverobllgasjoner, og for de sakalte flnansleringsselskaper. Flnansierlngsselskapene er dels alminnelige flnansleringsselskaper og dals selskaper av mer speslell natur, som avbetalingsselskaper, factorlngsselskaper og leaslngselskaper. Etter lovforslaget vii det bli konsesjonsplikt for sllke finansieringsforetak, pa samma mate som for banker og forsikringsselskaper. Foretakene vii ogs~ bli undergitt tilsyn av Bankinspeksjonen. Konsesjonsbestemmelsene for finansieringsforetak tar sikte pa ~ hindre en ukontrollert oppstarting av nye foretak. Ogsa en viss sanering av eksisterende selskaper og virksomhet vii vrere aktuell. Foretak sam kommer inn under lovens foretaksregler, vii etter forslaget matte organiseres som aksjeselskaper, selveiende institusjoner eller foreninger av lantakere hvis ikke Kongen samtykker i noe annet. Det enkelte foretak vii pa fritt grunnlag kunne velge mellom de nevnte organisasjonsformer. Loven vii begrense utlendingers ad gang til a drive finansieringsvirksomhet i Norge og til a ha eierinteresser i norske foretak. Lovforslaget inneholder nrermere bestemmelser om foretakenes styringsorganer og om kapitalforholdene og andre sider av foretakenes virksomhet. I foretak som har forvaltningskapltal 100 mill. kroner eller mer, skal Kongen oppnevne en fjerdedel av representantskapets medlemmer. Kredittforeninger skal fortsatt v~re fritatt for a betale inntekts- og formuesskatt. Slik skattefritak skal ogsa gjelde for selveiende institusjoner av

- 14 - almennyttlg karakter som gar inn under den nye loven. Samtldig foreslas tl1svarende skattefrihet ogsa for sparebanker. Forslaget om endrlnger 1 skattelovene mad henblikk pa skattefrihet for sparebanker og vlsse finanslerlngsforetak vii b11 fremlagt 1 en egen proposisjon om diverse skattesporsmal. Andre laneformldlere enn banker og flnansieringsforetak som far konsesjon attar loven, ma la seg registrars for a kunne drive organlser~ eller ervervsmessig formidling av Ian. Ogsa derma vlrksomhet vii bl! undergltt tilsyn ved Bankinspeksjonen. Lovforslaget fastlegger ogs! nrermere retningsllnjer for laneform1d11ng. Lovutkastet bygger pa to offentllge utrednlnger, den ena om kredittforetak (kredlttforenlnger og kredittaksjeselskaper) og den andre om finansieringsselskaper og laneformldling. De tre lover som var foreslatt av disse to utva1g, er i proposisjonen slatt sammen til en lov. Forslaget til ny lover vedtatt og er idag norsk lov. 1. Lov om finansieringsvirksombet. Jeg vii sa ta for meg i detdl~~apitel 9 i loven. Det omhandler skattlegglng av finaniserlngsforetak. Skattlegging av sparebanker. Opplysningene er hentet dels fra Odelstingsproposisjonen og dels fra rundskriv fra Sparebankforeningen i Norge. "Forretningsbankene skattlegges som andre aksjeselskaper, og det samme gjelder finansierlngsselskaper som er organisert som aksjeselskaper. Det er fastsatt nrermere retnlngsllnjer om foretakenes adgang til a roreta en bloc-avskrlvninger pa utestaende fordringer. Ogsa sparebankene beskattes stort sett som aksjeselskaper og har den samme adgang til en bloc-avskrlvnlnger pa utestaende fordrlnger. Kredittforeningene betaler derimot ikke formues- og inntektsskatt.til stat eller kommune. Da Kongerlket Norges Hypotekbank ble

- 15 - opprettet i 1851, ble det etablert skattefrlhet for denne lnstitusjon og samtldig ogsa for kredittforeninger for at de skulla vere skattemessig likestillet mad den nye banken. (De forste kredittforeninger ble forovrig forst opprettet 1 1907). Ogsa de ovrige statsbanker ar fritatt for betallng av formues- og inntektsskatt. Sagbakken- utvalget foreslar at skattefriheten for kredlttforeninger opprettholdes. For de ovrige obligasjonsutstedende foretak foreslar utvalget at det ~pnes adgang til a avsette skattefritt til sikkerhetsfond. Utvalget fremholder at det synes a vrere behov for en samlet utrednlng nar det gjelder skattleggingen av kredittinstitusjoner. Meinich-utvalget har i sin utredning lkke kommet inn pa skattesporsmalet. Dapartementet antar at kredittforeninger fortsatt bor vrere fritatt for a betale formues- og inntektsskatt. Departementet antar videre at samme ordning bor innfores for selveiende kredittinstitusjoner (stiftelser) hvor det ikke gjor seg gjeldende private fortjeneste- og eierinteresser. Dette vii i forste rekke fa konsekvenser for sparebankene, men ogsa for finansieringsforetak sam matte bli opprettet som eller omdannet til selvelende finansieringsforetak. Sa vidt departementet kjenner til finnes det i dag ikke sllke institusjcner, man an ma regne med at det i tiden framover kan bli aktuelt for enkelte foretak a velge denna organisasjonsform framfor aksjeselskapsformen. En forutsetning for skattefriheten vii vrere at det dreier seg am foretak sam i likhet med sparebankene har allmennyttig karakter uten private fortjeneste- og eierlnteresser. Med den sterke styring og kontroll som kredittinstitusjonene er underlagt, skulle det ikke vere tilstrekkelig grunn til A skattlegge selvelende kredittinstltusjoner av allmennyttig karakter. NAr det gjelder skattlegglng synes det rimelig a likestille sparebankene og selveiende finansieringsforetak med statsbankene og kredittforeningene.

- 16 - Skattefrlheten vii bety en vesentllg bed ring av sparebankenes driftsokonomi. Bankenes overskott for skatter og avskrivninger ble 1 arene 1971-74 d1sponert sl1k (m111.kr.): 1971 1972 1973 1974 Skatter 40 44 43 45 Avskrivninger 88 109 110 151 Gaver og gavereguleringsfond 6 10 7 8 Avs etninger 58 58 71 90 Sum 192 221 231 294,----- Anslagsvis noe over halvparten av skattene ar skatt til Kommuner. ' Datte inntektsbortfall for kommunene rna dat tas hensyn til vea bevilgningene til Skattefordelingsfondet. Sparebankenes driftsokonomi har i en arrekke vrert inne i en utvikllng som innebrerer at overskottet ikke ar tl1strekkelig til a opprettholde egenkapltalen i forhold til forpliktelsene. Egenkapltalen i prosent av forpliktelsene ved arets utgang som for 1950 er beregnat til 5,8 pst., var 1 19703,7 pst., 1 1971 3,5 pst., 11972 3d pst., 119733,2 pst., og 1 1974 3.1 pst. Med de navrerende utvlklingstendenser antar en at egenkapltalprosenten gradvis vii bli redusert til noe over 2 pst. Under gjeldende lovgivning kan sparebankene bare oke sin egenkapital ved avsetninger av det lopende driftsoverskudd. Pa dette punkt er det en viktig forskjell mellom sparebankene og forretnirigsbankene som kan oke sin egenkapital ogsa ved nytegning av aksjer. Beregnet i prosent av gjennomsnittlig forvaltningskapital i aret har renteinntektene i sparebankene gatt opp fra 4,82 i 1965 til 6,091 1970 og til 7,08 1 1974. Rentemarg1nen (differansen mellom renteinntekter og renteutgifter) er steget fra 2,33 1 1965 til 2,68 1 1970 og til 3,25 1 1974. Overskott for skatter og avskrivninger har imidlertid i samme t1dsrom v1st en beskjedan st1gn1ng, neml1g fra 0,86 1 1965 til 0,93 1 1970 og 0,98 1 1974.

- 17 - Overskott attar skatter og avskrivnlnger glkk 1 samma tldsrom ned fra 0,34 i 1965 til 0,29 i 1970 og til 0,28 i 1974. Denne svake utvlkllngen 1 drlftsresultatene skyldes en sterkt stignlng 1 sparebankenes admlnistrasjonsutglfter. Adminlstrasjonsutgiftene (inklusive avgift til Sikringsfondet), beregnet 1 prosent av gjennomsnlttlig forvaltnlngskapltal, stag i nevnte tidsrom fra 1,64 i 1965 til 1,91 i 1970 og til 2,54 i 1974. Okingen i rentemarginen ar saledes blitt oppslukt av okta administrasjonsutglfter. En sterkt okt lnnsats i servlce-virksomhet av forskjellig slag - i rorste rekke i betallngsformldllngen - har fort med seg savel sterkt okta personalutglfter som okta kostnader i forbindelse mad investeringer 1 nybygg og teknlsk utstyr. En star del av sparebankenes bygnlngskaptial ar saledes blitt fornyet 1 dette tidsrom. Det er grunn til A merke seg at sparebankenes andel av de samlete innskott i bankene fra allmenheten i samme tidsrom er gatt tilbake. Sparebankene har i lopet av de senere Ar pa forskjellige mater gatt inn for A bedre sin drlftsokonomi. En ma allikevel anta at det pa dette felt fremdeles vil vrere mulig a oppna betydelige resultater. MAlbevlsste nye tiltak for A bremse veksten i sparebankenes personale og kostnader vii etter departementets mening veere pakrevet. Pa Iengre sikt vii en end ring av sparebankstrukturen mad en samling av sparebankena i frerre og storre enheter ha storst betydning. En utvikling i denne retning er kommet i gang. Strukturomlegginger i sparebankvesenat, sparebankenes driftsokonomi og andre sentrale sporsmal som er droftet i utredning om "Sparebankvesenets framtldige utviklingm, avgitt 2.desember 1974 av den av Sparebankforeningen Norge nedsatte Plankomit~, vil bli behandlet i en melding til Stortinget som det er hensikten a legge fram i lopet av varen 1976. Departementet er likevel kommet til at tiden n& er inne til & frita sparebankene og selveiende finansieringsforetak av allmennytt1g karakter for a betale formues- og 1nntektsskatt til stat og kommune, og at skattefriheten bor gjelde fra og med lnntektsaret 1976. Departementet forutsetter at skatta-

- 18 - frihetan av sparebankene utnyttes for okte fondsavsetnlnger. Etter 32 i sparebankloven kan lnntil 20 pst. av sparebankenes overskudd deles ut som gayer til allmennyttlge formal. Nar sparebankene gis skattefrihet, bor adgangen til gaveutdeling begrenses selv om den i praksis sjelden har vrert utnyttet fullt ute Man antar at gaveutdellngsadgangen bor begrenses til 1,0 pst. av arsoverskuddet, noe som omtrent vii svare til 20 pst. under g, eldende skattlegging. Forslag om endrlnger 1 skattelovene mad henblikk pa slik skattefrihet for sparebanker og finansieringsforetak som ar nevnt ovenfor, vii bl! framlagt 1 en proposisjon om diverse skattesporsmal. -- Det er ennu mange uloste sporsmal med hansyn til fortolkningen av denne lov og 1 skatteloven nar det gjelder spesielle ting, f.eks. avsatte fondsmidler m.m. Jeg vii behandle dette i februarnummeret mere utforlig. Sporsmal kan sendes foreningens responsumutvalg eller styret under adresse: Revisor Age Loken, Bergen Bank, Oslo 1.

- 19 - Arheid i bank godkjennes ikke som relevant praksis Etter Bankakademiet rna elevene over til privatpraktiserende revisor _ Arbeid I bank bur Ikke god. kjent som relevant praksis " ed spknad om r egistrering som revisor. A fa forandret p :\ de tte forholdet er den primre rc oppgaven I dag for Nor sk Bankrevlsorforening, fremholder fore ningens forma nn, avdelingssjel A g e L J1 k e n, Bergen Bank, Oslo, overlor Spa re ba nkbja det. - Da ge ns praksis syncs vi er Inkonsen"cnt n ar vi na har tau en egen revisorjinje ved Ba nkakademiet som gir det n pd ven dige teoretiske gturnlag og (prer Crem til eksam en, pa peker a vdelingssjef Lpkc n. - Nar elevenc er l erdige pa Ba nka k a demid, rn a d e ga over til en privatpra kuserende revisor for!t U den nj1d vendige kompeta nsc. RekruUeringen til ba nkrevisor yrket blir da rligere n fi r praksis ikke t eller og m a n rna vrere r egis trert lor i kunne bli a n sva rlig r evisor i bank. VI synes ogsa. at det er inkonsek vent a v b a n ken e at de s tptter r evisorlinje n p i 8anka k a demiet ~konomi s k, n i r m a n vet at de samrne elevene rna u t a v ba n kene lor 1 11 den npdvendige praksis. Ma n burde gitt st erkere inn lor at det a r beidet som utfor es av revisor i ban k ogsa skal gi n pd vendig kompetan se ved spk n a d om 5. bli registrert r evisor. Kompetansespenm11et er tatt opp med myndighctcne, og vi har et hap am a fa til en ti lfredsstillende lesning, sell' om det nok vii ta sin tid, opplyscr {orma nnen. Vlrt standpunke er at erfaring fra bank og eksamen fra revisorlin jcn p5. Bankakademiet bor VXfe tilstrekkelig til 5. bli regimen sam revisor. Revisjon i bank er ikke lenger et cnsidig arbeid, men spenner over et bredt spekler :1\' oppgaver. - Hvordan er rekrutteringen og avanscmulighctcne? - Oct er sclv i dagens arbeidsmarked ikke 51 lett 3. f3. tak i folk. Til en stilling i var bank var det 5-6 sokere, og bare en av disse dekket det vi egentlig sokee etter. Tidligere va r dec regnet fo r 1 v%re mer attraktivt a v%re ansatt i revisjonen enn i bank forevrig. Avansemulighetene er stort seu gode, sell' om vi ser at i de storre og mellomstore bankene blir revisjonssjefstillingene ofte besalt med statsautoriserte revisorer uten erfaring fra bank. En god del av revisjonspcrsonalet har en tendens til a gli over til ovcrordnede stillinger i bank, bade pa grunn av den allsidige praksis de ha r, og pa grunn av bedrede lonnsbetingeiser. Sxriig skjer dettc ved avdelingskontorcr med cgct styre og regnskap. Revisjonsarbeidet i bank har forandret seg mcget i de sine 15-20 arene. Tidligere var det en god tomme1fingerrege1 at 10 pst. av staben skullc vxre i revisjonen, nl er vi kommet ned i omkring 3 pst. Det er mer og mer akseptert at det er en administrativ oppgave a sorge for en god intern kontrol1, og den kan revisjonen bygge pl. S~ revisjonens prosentvise andel a v staben synker med storte banker og ekef med mindre, der mulighetene fo r 5. ctablere en god intern kontroll ikke er sa stor. Norsk Bankrevisorforenings driver ikke lonnsforhandlinger, en stor del av medlcmmene er tilsluttet Norskc Bankiunksjonxrers Forbund. Men foreningen arbeider aktivt for a st)' rke revisorenes posisjon. Man har hi. a. f tt igjennom at i banker med mer enn 15 ansane i revisjonen, avdelinger og filialer inkludert, skal dct opprettes et innsti! lingsrad. Man mener at dene har meget for seg i de storre bankene. Foreningen har omkring 430 aktive medlemmer. Opprinnelig var den sv%rt Oslodominert, men har nl etablert lokalforcninger i Tronddag, Bergen og Rogaland, samtidig som sty ret na velges fra hele landet. Man sikter i host pll. a fa en egcn fo rening for Oslo. En tredjedel av medlemmene arbeider i Osloomradet, mcdlemsm:mcn {ordeler seg nocnlu nde likt pa spar~ bankene og forretningsbankcnl!. Kri teriet for medlemsskap er at man skal ha bankrevisjon sam hovedyrke, og fo rcningcn samler aile, Era assistent til revisjonssjef. Opplz ringsvi rksomheten star sentralt i fo ren ingens arbeid, og hovedkonferanscne, som holdes hven annet ar, har alltid meget stor sokni ng. Arlig arrangeres det 5-6 distriktskonfcranser, sist i samarbcid med Registrerte Revisoren Forening. Ovennevnte intervju har vi t illatt oss a s akse fra Spar ebankbladet nr. 8/76.

- 20 - FORSLAG TIL VEDTEKTER FOR LOKALFORENINGENE AV NBRF. 1. l!jiyfu. Foreningens navn er Norsk Bankrevisorforening, avd. o 2. Formal. Foreningens formal er: 1. A samle aile bankrevisorer for derved a fremme medlemmenes felles interesser ved bl.a.: a) a styrke medlemmenes faglipe standard, b) a vrere bindeledd mellam medlemmene og hovedforeningen, c) a virke for medlemmenes anseelse og for deres innflytelse pli bankrevis jonens utvlkllng. 3. ):!edlemmel.,. Som medlemmer kan opptas aile som arbeider med bankrevisjon. Samtlige medlemmer av lokalgruppen bllr medlem av Norsk Bankrevlsorforening. /' Medlemsskap tegries gjennom foreningens sekret~r/kasserer. Medlemsskap farnyes automatisk om ikke skriftlig utmeldelse har sk.1edd inn en cirets utgang. 4. lslmll1l&.j!llh Medlemmene betaler en Arllg kontingent hvis storrelse bestemmes ev generalforsamlingen i hovedforeningen. Pensjonister ken fortsette a ~re medlem uten a betale kontingent. Den som ikke her betalt kontingent innen regnskapsarets utgang, har ikke stemmerett pa generalforsamlingen og ken strykes som medlem. Regnskapsaret falger kalenderaret. 5'. Foren1ngens organer. 1. Generalforsam11ngen. 2. Styret. 3. Valgkom1t~en. 6. Generalfofsam11ngen. Generalforsamllngen, som ar foreningens hoyeste organ, holdes hvert Ar innen l.mars.

- 21 - Innkallelse til generalforsamlingen skal skje SkTlftllg mad minst 14 dagers varsel. Medlemmene kan la seg representere ved et annet medlem, som da rna ha skriftlig fullmakt. Antall fullmakter begrenses til to pro medlem. Fullmakten kan vrere generell eller begrenset til spesielle saker. Med innkallingen skal dagsorden med oppgaver over de saker som skal behandles sarnt valgkomit~ens lnnstillinger til valg. Forslag som onskes behandlet pa ordi~r generalforsamling, rna ~re sendt styret innen 1.februar. Generalforsamlingen velger moteleder. Pa den ordin~re generalforsamling skal behandles~ 1. Godkjenne de fpemmotte medlemmer og deres fullmakter. 2. Vedta dagsorden. Generalforsamllngen kan mad 3/4 flertall kreve dagsorden end ret. 3. styrets arsberetning. 4. Revidert arsregnskap. 5. Andre saker som er nevnt i innkallingen. Moteleder kan ogsa forelegge andre saker til orientering og diskusjon. Det kan dog ikke f attes bindende vedtak i disse saker. Videre skal foretas valg av: 1. Styrets formann - ved srerskilt valg. 2. To styremedlemmer. 3. To varamenn til styret. 4. Tre medlemmer til valgkomit~en i.h.t. 5. En varamann til valgkomit~en. 6. Revisor og varamann for revisor safremt nyvalg ar nevnt i innkallingen. Beslutninger pa generalforsamlingen avgjores med alminnelig flertall hvis ikke annet er bestemt i vedtektene. Over generalforsamlingen skal fares protokoll som skal underskrives av moteleder og to deltakere som velges av generalforsamlingen. Ekstraordinrer generalforsamling irmkalles nar styret firmer det pakrevet, eller nar minst 25 % minst 10 medlemmer forlanger.