5 Analyse av aktuelle kritiske problem Sammenhengen mellom komponentenes nedbrytningshastighet og ulike drifts og miljøpåkjenninger. Nedbrytningsmekanismer, sannsynlige skadesteder og kritiske områder.
DRIFTS OG MILJØPÅKJENNINGER Korrosjon Lyn Kortslutninger Strømbelastning Is Vind Temperatur
Mekanisk dimensjonering Ny standard Mekanisk dimensjonering av luftleidningar (NEK 609) er basert på probabilistisk metode Ved dimensjonering skal Q T R e der Q T = klimalast som vil opptre ved en spesifisert returtid T r Returtiden T r kan være på 50 år, 150 år eller 500 år avhengig av ledningsklasse Ledningsklassen for kraftledningen bestemmer størrelse på vind, islast og temperatur avhengig av hvor viktig kraftledningen er for å sikre pålitelig strømforsyning. For distribusjonsnett velges normalt klimapåkjenninger med returtid 50 år I regionalnett velges returtid 150år I sentralnett velges returtid 500 år. R e = styrken som velges lik lasten Q T Elverkene kan fritt benytte lokale data. Oversikt over klimalaster i eget område er nettselskapets eget ansvar
Mekanisk dimensjonering og eksklusjonsgrense Etter NEK 609 skal stolpen dimensjoneres slik at det er 5 eller 10% sannsynlighet for havari når den påkjennes av klimalasten x T med returtid T r. Sannsynlighet 1 0,9 0,8 0,7 0,6 0,5 0,4 0,3 0,2 0,1 Værpåkjenning, styrke og risiko for havari Eksklusjonsgrense 10% Værpåkjennig med returtid = 50 år Sannsynlighet for havari Styrke for ny stolpe med σ = 0,2 Tid til feil = 130 år 0 0 1 2 3 4 5 Påkjenning og styrke
Drifts og miljøpåkjenninger Økt sannsynlighet for havari hvis: Påkjenningene øker ellererstørreenn forutsatt og (eller) Kapasiteten er redusert, som følge av aldring. Usikkerheten i lastanslagene (for eksempel is): For lave lastanslag gir økte reparasjon- og KILEkostnader For høye lastanslag gir økte byggekostnader og kapitaliserte tap
Mekanisk dimensjonering, utdømming av 40-60 år gamle stolper og sannsynlighet for havari. Ved dimensjonering settes Q T R e / γ m Eksklusjonsgrense settes til 5% eller 10% sannsynlighet for havari når den påkjennes av klimalasten med returtid T r. Ca 25% av de gamle utdømte stolpene ville havarert ved klimalasten x T med returtid T r. Ca 75% av de utdømte stolpene ville tålt dimensjonerende klimalast Relativ kumulativ frekven 1,00 0,95 0,90 0,85 0,80 0,75 0,70 0,65 0,60 0,55 0,50 0,45 0,40 0,35 0,30 0,25 0,20 0,15 0,10 0,05 0,00 0 5 10 15 20 25 30 35 40 45 50 55 60 65 70 75 80 Forskriftskrav, Q<15,7 N/mm2 fm [N/mm2] Eksklusjonsgrense, 10% Nye Gamle
Atmosfærisk korrosjonsmiljø Erfaring har vist at frittliggende kraftledninger som ligger i høyereliggende områder langt fra land ofte kan ha mer korrosjon en områder nærmere kysten
Atmosfærisk korrosjonsmiljø forts. Avstanden fra sjø har stor betydning for korrosjonsrisikoen på kraftledninger Kraftledninger og andre strukturer som ligger mot hovedvindretningen fra sjø, er mer utsatt for korrosjon
Atmosfærisk korrosjonsmiljø Erfaring har vist at frittliggende kraftledninger som ligger i høyereliggende områder langt fra land, ofte kan ha mer korrosjon enn områder nærmere kysten.
Atmosfærisk korrosjonsmiljø. Kraftledninger og andre strukturer som eksponeres mot hovedvindretningen fra sjø, er mest utsatt for korrosjon
Atmosfærisk korrosjonsmiljø forts. Sannsynligheten for korrosjon på kraftledninger påvirkes også av. Avstanden fra sjø Skjerming mot vind fra havet Korrosjonsindeks [MCI] 13 12 11 10 9 8 7 6 5 4 Rogaland Rogalandskjermet Lista 3 2 1 0 0 1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 Avstand fra sjø [km]
Atmosfærisk korrosjonsmiljø forts. Kartlegging av korrosjonsmiljø Ved å kartlegge korrosjonsmiljøet langs kraftledningen kan: Sannsynlige skadesteder blinkes ut. Komponenter med høy korrosjonsholdfasthet kan velges i områder med høy MCI
Sto rsan nsyn lighe t for kor osjon A M idel s ko ros ivitet Lako vrosi vitet B C D Kra iul ftleike dnin ger Atmosfærisk korrosjonsmiljø forts. Kartlegging av korrosjonsmiljø Korrosjonsmiljøet kan kartlegges i hele forsyningsområder Grunnlag for: Trasevalg Komponentvalg Prioritering av vedlikeholdsområder
Atmosfærisk korrosjonsmiljø forts. Feilhyppighet pga. korrosjon Forventet feilhyppighet øker som funksjon av tiden og korrosjonsmiljøet. 0,7 Feilhyppighet (R) 0,6 0,5 0,4 0,3 0,2 0,1 0 0 5 10 Alder (år) Feilhyppighet-MC I = 3 Feilhyppighet-MC I = 5 Feilhyppighet-MC I = 6 15 20 25 30
NEDBRYTNINGSMEKANISMER
Korrosjon Betingelser for korrosjon Elektrokjemisk korrosjonsprosess Korrosjonsmekanismer Tiltak
Betingelser for korrosjon Fire betingelser må være oppfylt for at det skal oppstå elektrokjemisk korrosjon: anode katode elektrolytt elektrisk kontakt mellom anoden og katoden Et lommelyktbatteri i bruk er en typisk korrosjonscelle som oppfyller disse betingelsene.
Skjematisk korrosjonscelle De fleste korrosjonsformer, som inntreffer i luft, jord og vann er en våt / elektrokjemisk korrosjonsprosess Den drivende kraften er en cellespenning eller en potensialdifferanse mellom katoden og anoden Hvis en av disse reaksjonsmotstandene øker mye eller strømsløyfen brytes, så vil korrosjonen stoppe Ionestrøm Katodereaksjon Elektronstrøm Anodereaksjon
Tiltak for å stoppe korrosjon
Tiltak for å stoppe korrosjon
Tiltak for å stoppe korrosjon
Skjematisk korrosjonscelle Hvis en av disse reaksjonsmotstandene øker mye eller strømsløyfen brytes, så vil korrosjonen stoppe Ionestrøm Katodereaksjon Elektronstrøm Anodereaksjon
Elektrokjemisk korrosjon De fleste korrosjonsformer, som inntreffer i luft, jord og vann er en våt / elektrokjemisk korrosjonsprosess Den drivende kraften er en cellespenning eller en potensialdifferanse mellom katoden og anoden
Korrosjonsmekanismer Generell korrosjon Galvanisk korrosjon Termogalvanisk korrosjon Spaltekorrosjon Groptæring Vekselstrømskorrosjon Interkrystallinsk korrosjon Selektiv korrosjon Spenningskorrosjon Korrosjonsutmating
Generell korrosjon Ved generell korrosjon foregår korrosjonsprosessen jevnt over hele materialet Små lokale anoder og katoder forflyttes på elektrodeoverflaten
Galvanisk korrosjon Galvanisk korrosjon oppstår på et metallisk materiale (anode, Al), som er i elektrisk ledende forbindelse og elektrolyttisk forbindelse med et annet edlere metallisk materiale (katode, Cu) Styrken av galvanisk korrosjon bestemmes av: Elektrolytt Den elektriske motstanden i sammenføyningen Ledningsevnen i elektrolytten Forholdet mellom katode- og anodeareal Potensialdifferansen mellom katoden og anoden Anode Katode
Galvanisk korrosjon forts. Spenningsrekker for metaller i vann og sjøvann målt mot en Ag/AgCl- elektrode og normalpotensialer for de samme metallene angir mulig potensialdifferanse mellom katoden og anoden Vann, ph= 6,0 Sjøvann, ph= 7,5 Normalpotensialer Sølv +194 Sølv +149 Sølv +779 Kopper +140 Nikkel +46 Kobber +340 Nikkel +118 Kobber +10 Bly -126 Aluminium -169 Bly -259 Tinn -140 Tinn -175 Stål -335 Nikkel -230 Bly -283 Kadmium -667 Kadmium -402 Stål -350 Aluminium -667 Stål -440 Kadmium -574 Sink -806 Sink -763 Sink -794 Tinn -809 Aluminium -1660
Høy driftstemperatur på liner med stålkjerne kan begrenses av sinkens korrosjon og vedheft til ståltrådene. Ståltrådene blir varmere enn aluminiumtrådene. Temperaturgradienten mellom stålkjernen og de ytre aluminiumtrådene kan bli så høy som 10 % for nye liner og 20 % for gamle liner, avhengig av linens oppbygging, alder og omgivelsene Det er registrert at temperaturen har en markert effekt på sinkens korrosjonshastighet i vann. Korrosjonshastigheten i destillert vann når et maksimum i temperaturområdet 65-75 o C 3,5 SINKENS KORROSJONSHASTIGHET VED ULIKE TEMPERATURER Korrosjonshastighet [mm/år] 3 2,5 2 1,5 1 0,5 0 0 10 20 30 40 50 60 70 80 90 100 110 Temperatur ( o C)
I vann med lavt kloridinnhold (<0,01 %) er aluminium katodisk i forhold til stål (Al er edlere enn stål, som da vil korrodere.) ved romtemperatur, men polariteten endres når temperaturen stiger til over 40 o C. Korrosjonsmedium og temperatur påvirker galvanisk korrosjon. Ved kobling mellom sink og stål vil f.eks. stål beskyttes når temperaturen t< 60 o C. I enkelt tilfeller kan det oppstå en polaritetsforandring mellom sink og stål, slik at stål blir anode i koblingen. I slike tilfeller er det stor fare for gropkorrosjon. Dette kan skje i enkelt vanntyper når temperaturen overstiger 60 o C. Polaritetsforandringen motvirkes av blant annet sulfater og klorider i industri og kystnære områder. I kaldt sjøvann på 10 o C stabiliserer potensialet for sink seg på ca -1000 mv SCE (standard kalomelelektrode). Ved 40 o C kan potensialet til sink stige til over -900 mv SCE. Potensialet til Al99,5 ved 10 o C stabiliserer seg ved -1060 mv SCE. Ved 40 o C er det over -1000 mv. Al99,5 kan altså være litt uedlere enn sink ved samme temperatur.
Galvanisk korrosjon forts. Anodeareal Dersom katodens areal er mye større enn anodearealet, kan anodens korrosjonshastighet akselerere sterk selv ved små differenser mellom materialenes korrosjonspotensialer
Spaltekorrosjon Korrosjonsangrepet oppstår i trange spalter eller under tildekninger på spesielt materiell av aluminium i saltholdig atmosfære Pressutstyr som lager hull i isolerte hylser Under utette plastdeksler uten fettfylling Ved blanke klemmer i EXhengeledningsanlegg Ved avisolering av hengeledning utenfor skjøter Under utette piggklemmer Ved dårlig endetetting i isolerte anlegg Under kontakter i bunn av en loop I øverste halvdel av en tett, skråstilt skjøt Under tørt og hygroskopisk kontaktfett
Vekselstrømskorrosjon Dersom det oppstår en strømkrets mellom to elektroder i en elektrolytt, vil vekselstrømmen mellom dem kunne føre til akselerert korrosjon pga. økt ph og metalloppløsning i form av groptæring under den anodiske halvsyklusen. Kontaktmateriell montert parallelt på en EX-hengeledning Kontaktmateriell, som gir ujevn strømfordeling i leder Ujevn strømfordeling pga. sår eller trådbrudd på lederen Liner som er i kontakt med trær Forankringsstag uten bardunisolator Kritisk strømtetthet er definert som kneet på 1000t timers kurven
Groptæring Groptæring forekommer spesielt på metalloverflater, som er dekket av et tynt, passiverende oksidsjikt (aluminium, rustfritt stål )
Korrosjonsutmatting Et materiale utsatt for vekslende belastninger, kan få sprekkdannelse og brudd. I et korrosivt medium kan bruddet framskyndes betraktelig Korrosjonsutmatting defineres ved at utmattingsgrensen reduseres i korrosivt miljø
Spenningskorrosjon Spenningskorrosjon defineres ved sprekkdannelse som følge av aggressivt miljø og statiske strekkspenninger
Termogalvanisk korrosjon Når et materiale blir utsatt for en temperaturgradient i korrosive miljø, kan det oppstå et galvanisk element
Gnidningskorrosjon / Slitasje Gnidningskorrosjon (fretting ) er en skade som kan oppstå når to tettliggende metallflater gnikker mot hverandre med små oscillerende bevegelser Gnidningskorrosjon kan motvirkes ved å: Benytte større materialhardhet i begge delene To flater som glir mot hverandre bør ikke være av samme materiale Hindre glidning Forandre trykket Bruke smøremidler
Gnidningskorrosjon / Slitasje forts. Slitasjeegenskaper Slitasjeegenskapene avhenger av konstruksjonsgeometri Volumet av materialet, som fjernes fra opphengsbolter og bøyler, kan antas å slites bort med tilnærmet konstant hastighet over levetiden. Slitasjevolumet pr. tidsenhet er tilnærmet konstant uansett slitasjeflatens areal
Gnidningskorrosjon / Slitasje forts. Slitasjeegenskaper / Hardhet Slitasjen er omvendt proporsjonal med hardheten til det bløteste materialet Alt. 1: Meget stor hardhetsforskjell Alt. 2: Lik hardhet Alt. 3: Hardhetsforskjell på ca 100VH Bløtt materiale Hardt materiale Hardt materiale
Interkrystallinsk korrosjon Interkrystallinsk korrosjon er lokale galvaniske angrep på eller ved korngrensene, som følge av forurensninger og legeringselementer som er edle eller uedle i forhold til hovedmassen. Dårlig sammenbindingen mellom kornene kan redusere strekkholdfastheten og ledningsevnen Materialets seighet blir kraftig redusert Interkrystallinsk korrosjon forekommer i rustfrie stål-, nikkel-, aluminium-, magnesium-,kopper-, og støpte sinklegeringer.
Liners korrosjonsegenskaper uttestet på prøvestasjon Aluminiumtrådenes styrkereduksjon i en FeAl- line uten fett etter 6 års eksponering Nedbrytningen skyldes spaltekorrosjon og galvanisk korrosjon
Liners korrosjonsegenskaper Aluminiumtrådenes styrkereduksjon i en FeAl - line med innfettet stålkjerne etter 6 års eksponering Nedbrytningen skyldes spaltekorrosjon Fettet på stålkjernens overflate hindrer sinken fra å beskytte aluminiumtrådene
Liners korrosjonsegenskaper Aluminiumtrådenes styrkereduksjon i en helfettet FeAl- line etter 6 års eksponering Trådene er beskyttet mot galvanisk korrosjon og spaltekorrosjon
Liners korrosjonsegenskaper Aluminiumtrådenes styrkereduksjon i en legert aluminium line (AlMgSi) etter 6 års eksponering Nedbrytningen skyldes spaltekorrosjon og interkrystallinsk korrosjon
Lynnedslag
Lyn Forutsetning for lyn er mye energi i atmosfæren. Mye fuktighet Høy temperatur Stor lynaktivitet i fuktige og varme Florida Liten lynaktivitet i varme, men tørre California Kan forvente økt lynaktivitet og økt feilhyppighet i form av: jordfeil kortslutninger bryterutfall Store følgestrømmer kan resultere i brann mindre skader på installasjoner, klemmer og skjøter, som kan svikte på et senere tidspunkt.
Automatisk lynregistrering Et nettverk av sensorer i Norge, Danmark og Sverige registrerer nedslagene Gir grunnlag for: Økt sikkerhet Skadebegrensende tiltak Økonomske besparelser
Automatisk lynregistrering forts. Lokalisering av nedslagssted ved krysspeiling og tidsdifferanse mellom registreringene Det kreves minst to registreringer for å få til en lokalisering Sensorene har en rekkevidde på 300-500km Forventes i fremtiden en nøyaktighet i lokaliseringen på noen hundre meter
Automatisk lynregistrering forts Den 23.07.03 var det 1346 lynnedslag i dette området i Nord-Norge Steigen
Automatisk lynregistrering forts. Lynoverspenninger. Lynnedslag kan føre til økt feilhyppighet jordfeil kortslutninger bryterutfall Store følgestrømmer kan resultere i brann eller mindre skader på installasjoner, klemmer og skjøter, som kan svikte på et senere tidspunkt.
Kortslutninger Kortslutninger vet vi kan skyldes : - Fasesammenslag - Fugler - Bryterfeil - Transformatorhavari - Vann i kabelendeavslutninger - Koblinger - Lynnedslag Store og gjentatte (3) kortslutningsstrømmer har her ført til tidobling av kontaktresistansen i en rundpress-skjøt 10 9 8 7 6 5 4 3 2 1 0 RUNDPRESS-SKJØT 1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 Målinger Skjøt 1 Skjøt 2 Skjøt 3 Skjøt 4 Skjøt 5 Skjøt 6
Mekaniske påkjenninger Ny standard (NEK 609) basert på probabilistisk metode Elverkene kan fritt benytte lokale data Oversikt over klimalaster i eget område er nettselskapets eget ansvar Økt feilsannsynlighet hvis driftspåkjenningene er større enn forutsatt og (eller) kapasiteten er redusert, som følge av aldring For lave anslag gir økte reparasjon- og KILE-kostnader For høye anslag gir økte byggekostnader og kapitaliserte tap
Mekaniske påkjenninger - Islast Is er klassifisert i to hovedttyper nedbør-is (våtsnø eller glattis) skodde -is Dimensjonerende islast er gitt av ledningsklassen for kraftledningen. I standarden (NEK 609) er det gitt generelle islaster for ulike områder i landet Datagrunnlaget for islast er dårlig i Norge. Usikkerheten i anslagene er min. 40% Ved en økning eller minskning på 1kg/m i anslaget av islast, vil marginalkostnadene ved bygging av fordelingsnett være ± 5-10% På landsbasis utgjør denne usikkerheten ±150-200MNOK / år Økende grad av kombinerte laster av is og vind Galoppering vil øke i innlandet og i fjellet.
Mekaniske påkjenninger- Islastmålinger i Tsjekkia Slike langsiktige målinger (50 år) mangler vi i Norge Dette ansvaret hviler på norsk elforsyning. Q [kg.m -1 ] 25 20 Studnice 800 m, n=59 15 10 5 0 40/41 50/51 60/61 70/71 80/81 90/91 t (years)
Mekaniske påkjenninger -Vind Vindlast skal regnes etter NS 3491-4 Normen er oppjustert etter orkanen på vestlandet i 1992 Basisvindhastigheten Vb defineres som midlere vindhastighet over 10 minutter, 10 m over flatt landskap (kategori II) og med spesifisert årlig sannsynlighet for overskridelse eller returperiode. Vb =C RET * C ÅRS *C HOH *C SAN *V REF V REF = referansevindhastighet C RET = retningsfaktor C ÅRS = årstidsfaktor C HOH = nivåfaktor C SAN = årlig sannsynlighet for overskridelse Kastevind er middelverdi over 3-5 sekunder. Ved dimensjonering av kraftledninger benyttes alltid kastevind. Stedsvindhastighet V s defineres som midlere vindhastighet over 10minutter på byggestedet uten byggverk og korrigeres for: Ruhet Topografi Høyden over terreng
Miljø for stolperåte
Grunnforhold Erfaring har vist at nedbrytningshastigheten er dobbelt så rask i dyrket mark som i mose og myrområder. Asfalt og betong inntil stolpen gir forhold som kan gi rask råteutvikling. I skog med næringsrik moldjord er risikoen for råte stor, men mindre enn i dyrket mark, da tilgangen på nitrater og vann er mindre. Stolper som står i vann i myrområder er mindre utsatt for råteangrep. Angrepene kan eventuelt komme ca 30-50 cm over grunnvannspeilet. Stolper som står i godt drenert morenejord med sand og grus er lite utsatt for råte. Stolper som står på fjell er vanligvis lite utsatt for råte. Ved saging av enden bør snittet eventuelt reimpregneres og stolpen plasseres slik at vann ikke samles under stolpen.
Trestolpenes klimaavhengige nedbrytning Treet innstiller seg på et fuktighetsinnhold avhengig av de ytre betingelsene i luft og jord.. Ved likevekt vil bundet vann (w) stå i et visst forhold til luftens relative fuktighet (RF=65%, w=12%, temp=20 o C) I våte somre vil det være vanskelig å få fuktigheten under ca 22% Kravet til råteutvikling er fritt vann (>30%) ved spiring og en trefuktighet > 20% for at soppen skal utvikle seg Soppevekst fra ca +5 o C og max vekst ved ca +24 o C
Trestolpenes klimaavhengige nedbrytning Råteandel som funksjon av høyde over havet Ved dobling av høyden over havet halveres råten 45 % Råteandel i prosent [%] 40 % 35 % 30 % 25 % 20 % 15 % 10 % 5 % 0 % 0 100 200 300 400 500 600 700 800 900 Høyde over havet [m]
Trestolpenes klimaavhengige nedbrytning Estimert råteutviklingen i to ulike klimatiske områder basert på: Klima Grunnforhold Alder Kreosotimpregnerte stolper Kurvene viser andelen av stolpene som sannsynligvis har råte, hvis ingen stolper skiftes ut. Nullpunktet i diagrammet representerer tilstanden i dag (N = 40 år). Andelen som skiftes ut, avhenger av de enkelte elverkenes praksis. Råteutvikling uten utskifting [ % 100 90 80 70 60 50 40 30 20 10 0 0 5 10 15 20 25 30 Alder [ N+i ] N = ca 40 år (origo), N+5år, N+10år, N+15år og 30år Kaldt klima Mildt kystklima
Går vi mot mer ekstremt vær og bør kraftledningene designes annerledes?
Stormen Gudrun 8.januar - 2005 50 millioner m3 nedblåst skog (Kartet: Mørke grønne områder stor andel trefall) 730.000 strømløse Etter 20 døgn var fortsatt over 20.000 uten strøm 30.000 km ledningsnett skadet 9% av dette kreves nybygging Skadene på nettet kostet over 4 milliarder kroner Sverige gikk tom for stolper etter 2 dager Minst 1000 km provisorisk elkabel Elverkspersonell og redskap ble fløyet inn i Herkulesfly fra nordre deler av Sverige 500 entreprenører ble leid inn fra flere land Materiell og strømaggregater fra hele Europa Syd-Sverige
Skogen ligger flat
Vanskelig å komme fram til arbeidsstedet under slike forhold
Tømmerlunnen av ca 10 mill. tømmerstokker er i disse dager 13 meter høy, 12 stokker bred og 2 km lang. Dette er `en av 75 tømmerlunner.
Vil klimaendringer påvirke nettet i Norge? Hvilke områder kan bli påvirket? Hvilke endringer kan vi vente oss? Last, Q / Kapasitet, R Økende krav / Belastning Opprinnelig krav, Qd Last, Q Forventet nedbrytning, R t Akselerert nedbrytning Tid
Har søstra til Gudrun allerede vært i Norge og kan vi forvente hyppigere besøk? Is Omfatende ising rundt Oslo og i Agder i 1969 og 1974, og sammenbrudd pga. forurenset is i fjellet på Vestlandet i 1993. Kan forvente større mengder sky-is når den opptrer i fjellet Sjeldnere våtsnø langs kysten. Kanskje større laster når den opptrer. Oftere og mer våtsnø i innlandet og i fjellet. Vind I 1981 og 1992 var det orkan på vestlandet og i 1993 og 2006 uvær i Nord Norge. Modellberegning tyder på at økningen i vindhastighet og stormfrekvens blir mindre enn fryktet. Flere kulingdager enn nå (ca 11-21m/s). Vinden øker mest om høsten langs kysten og i Langfjella Forurensning Saltforurensning ved vind over 14m/s (sterk kuling ca 14-17m/s). Lynaktivitet Økt aktivitet ved høyere temperatur og mer fuktighet
Har søstra til Gudrun vært i Norge og kan vi forvente hyppigere besøk? Nedbør Årlig nedbør kan øke 5-20% langs kysten i sørvest og nord. Ca 20% økning om høsten på Vestlandet 15-20% økning av høst- og vinternedbør på Østlandet. Får vi økt overføringsbehov mellom Vestlandet og Østlandet? Temperatur Årlig middeltemperatur stiger 2.5-3.5 o C, mest i innlandet og i nord. Mildere vintre med økning i T min fra 2,5 til 4 o C, størst økning i Finnmark Antall mildværsdager øker i lavlandet Skred Økt frekvens av våte snøskred og sørpeskred Større skredlengder i fjellområder med mer snø Større skred i kjente skredområder Økt sannsynlighet for skred i tidligere trygge områder. Kraftig regn kan gi økt frekvens av jord og flomskred.
Forurensning Saltforurensning Forutsetter vind over åpne havstrekninger Mengden av sjøsalt i lufta vil øke i perioder med vindhastigheter høyere enn ca 14 m/s (stiv kuling). Kan forventes i kystnære områder, men også i fjellområder. Salt kan redusere 50Hz isolasjonsholdfastheten med ca 65%. Langtransportert industriforurensning og salt på isolatorene er farlig i kombinasjon med ising. Is/snøbelegg kan redusere 50Hz isolasjonsholdfastheten med opp til 69%. Industriforurensning er den viktigste kilden til feil ved kombinert salt og industriforurensning. Utslippene fra Storbritannia og Øst Europa er blitt mindre.