Like dokumenter
Sprog i Norden. Titel: Språksamarbeid i Norden Forfatter: Ståle Løland. Kilde: Sprog i Norden, 1987, s URL:

Sprog i Norden. Titel: Språksamarbeid i Norden Forfatter: Ståle Løland. Kilde: Sprog i Norden, 1988, s URL:





Sprog i Norden. Titel: Språksamarbeid i Norden Forfatter: Ståle Løland. Kilde: Sprog i Norden, 1995, s URL:






Nordisk språkråd en oppsummering og et fremtidsperspektiv.





Sprog i Norden. Titel: Det nordiske språksamarbeidet i Kilde: Sprog i Norden, 2005, s


Sprog i Norden. Hva ønsker språkrøkten av språkforskningen? Forholdet mellom. Titel: språkundervisning og språknorm. Aagot Landfald.

Sprog i Norden. Hilsningstale på årskonferansen til de nordiske språknemndene i Höfn i. Titel: Hornafirði 26. august 1999.

Sprog i Norden Betingelser for brug af denne artikel Søgbarhed


NORDISKE STUDIER I LEKSIKOGRAFI







Sprog i Norden Betingelser for brug af denne artikel Søgbarhed


Sprog i Norden. Titel: Føresetnader for å ta vare på dei nordiske språka i språkteknologien. Arne Kjell Foldvik. Forfatter: Kilde:



Sprog i Norden. Forståeleg språk for alle? Kilde: Sprog i Norden, 2005, s


Sámigiella almmolaš giella. En sammenlikning mellom lovregler for bruk av samisk i Norge, Sverige og Finland


Det nordiske språksamarbeidet i 2005 Av Torbjørg Breivik



Sprog i Norden. Titel: Nordens språk i EU hva nå? Orientering om en utredning. Dag F. Simonsen. Forfatter: Kilde: Sprog i Norden, 1996, s.

Sprog i Norden. Titel: Grunnskole, grammatikk og språkrøkt: Om hvordan det kan henge sammen. Sigurður Konráðsson.

Det nordiske språksamarbeidet i 2006 Rikke E. Hauge

Sprog i Norden. Har Norden råd til det? Samarbeidsnemnda for Norden-undervisning i utlandet (SNU) Kilde: Sprog i Norden, 2015, s.



Den nordiske språkkampanjen hvordan styrke barn og unges språkforståelse

Sprog i Norden. Nasjonale språkpolitiske mål, handlingsplaner og lover. Kilde: Sprog i Norden, 2015, s

Sprog i Norden. Stedsnavn på Island lov og forvaltning. Kilde: Sprog i Norden, 2008, s


Klart språk i Norden. Klarspråk virker! Kilde: Klart språk i Norden, 2014, s


NORDISKE STUDIER I LEKSIKOGRAFI

NOTAT. Oppstartsinformasjon til aktørene på språkområdet. Nordisk ministerråd. Aktørene på språkområdet. Nordisk ministerråds sekretariat

Oppfølgningen av Deklarasjon om nordisk språkpolitikk (2006)

NORDISKE STUDIER I LEKSIKOGRAFI

Hvor mye forstår dagens ungdommmer i Norden av hverandres språk?


Referat fra 8. Konference om leksikografi i Norden, Sønderborg, Danmark mai 2005

LexicoNordica. Håvard Hjulstad [Ordboksterminologi]



LexicoNordica. Onomasiologiske ordbøker i Norden. Ruth Vatvedt Fjeld & Henrik Lorentzen. Kilde: LexicoNordica 18, 2011, s. 9-13

Nabospråkkonferansen 23 mars 2011, DE NORDISKE PERLENE. Per Ivar Vaagland, Fondet for dansk-norsk samarbeid (Schæffergården og Lysebu)

Spørsmål og svar om NVCs støtteordning


Standardisering av språkteknologiske termer i Norden? Torbjørg Breivik, Språkrådet

Nasjonale språkpolitiske mål, handlingsplaner og lover. Torbjørg Breivik, Språkrådet, Norge

Sveriges medlem, Ann Cederberg, har trådt ut av gruppen. NMRS har anmodet Sverige om å utpeke et nytt medlem.


NORDISKE STUDIER I LEKSIKOGRAFI

Ekspertgruppen Nordens Språkråd. Referat fra møte 2/16 København 28. september Tilstede. Finland Taaina Juurako-Paavola (forkvinne 2016)

Klart språk i Norden. Nytt eller nyttig på nettet? Kilde: Klart språk i Norden, 2009, s

Sprog i Norden Betingelser for brug af denne artikel Søgbarhed

Prosjektet Moderne importord i språka i Norden Helge Sandøy. Dansk Sprognævn, København 7. november 2018

Sprog i Norden. Norsk i hundre! En ny norsk språkpolitikk. Kilde: Sprog i Norden, 2006, s

Spørsmål, svar og presiering av retningslinjene for NVCs støtteordning

NORDISKE STUDIER I LEKSIKOGRAFI

Last ned Fra teori til praksis - Walter Frøyen. Last ned

Spørsmål, svar og presiering av retningslinjene for NVCs støtteordning

NORDISKE STUDIER I LEKSIKOGRAFI

Sprog i Norden. Tegnspråk i Norden. Titel: Forfatter: Arnfinn Muruvik Vonen. Kilde: Sprog i Norden, 2012, s [i hæftet: s.

Ekspertgruppen Nordens Språkråd. Referat fra ekstraordinert møte den 22. juni 2015 København. Tilstede. Danmark Jørn Lund (formand i 2015)

NORDISKE STUDIER I LEKSIKOGRAFI


LexicoNordica. Arild og Kjell Raaheim PSYKOLOGISKE FAGORD. Fra engelsk til norsk Bergen: Fagbokforlaget.

Den nye norske lov om personnavn, og praktiseringen av den

Klart språk i Norden. En vegg av tekst. Kilde: Klart språk i Norden, 2014, s

Det nordiske perspektivet er styrket i norskfaget i videregående skole

Klart språk i Norden. Å skape bilder av leserne i netteksten. Kilde: Klart språk i Norden, 2009, s


Referat. 1/17 Godkjennelse av dagsorden. Innstilling - at Ekspertgruppen godkjenner utkast til dagsorden

Kilde: NyS Nydanske Studier & Almen kommunikationsteori 28. Muligheder og perspektiver i danskundervisningen i gymnasiet og på HF, 1999, s.

Klart språk i Norden. Tilordning av språket for en kunde. Elizabeth Norris, DataPed AS. Kilde: Klart språk i Norden, 2005, s.

Nordisk konvensjon om sosialhjelp og sosiale tjenester *) Første del Alminnelige bestemmelser

Seniorstudent i Trondheim?

NORDISKE STUDIER I LEKSIKOGRAFI

Referat. Saker til drøftelse og beslutning. 48/13 Godkjenning av dagsorden. 49/13 Godkjenning av referat fra septembermøtet i Torshavn.

Transkript:

Sprog i Norden Titel: Forfatter: Kilde: URL: Språksamarbeid i Norden 1988 Ståle Løland Sprog i Norden, 1989, s. 107-111 http://ojs.statsbiblioteket.dk/index.php/sin/issue/archive Nordisk språksekretariat Betingelser for brug af denne artikel Denne artikel er omfattet af ophavsretsloven, og der må citeres fra den. Følgende betingelser skal dog være opfyldt: Citatet skal være i overensstemmelse med god skik Der må kun citeres i det omfang, som betinges af formålet Ophavsmanden til teksten skal krediteres, og kilden skal angives, jf. ovenstående bibliografiske oplysninger. Søgbarhed Artiklerne i de ældre numre af Sprog i Norden (1970-2004) er skannet og OCR-behandlet. OCR står for optical character recognition og kan ved tegngenkendelse konvertere et billede til tekst. Dermed kan man søge i teksten. Imidlertid kan der opstå fejl i tegngenkendelsen, og når man søger på fx navne, skal man være forberedt på at søgningen ikke er 100 % pålidelig.

Språksamarbeid i Norden 19 88 Av Ståle Løland Nordisk språksekretariat Nordisk språksekretariat ble opprettet i 1978 som et samarbeidsorgan for språknemndene i Norden og andre som arbeider med nordiske språkspørsmål. Ifølge instruksjonen skal sekretariatet arbeide for å bevare og styrke det språklige fellesskapet i Norden og for å fremme den nordiske språkforståelsen. Dette skal sekretariatet gjøre blant annet ved å være rådgivende og koordinerende organ i nordiske språkspørsmål, ta initiativ til forskningsprosjekter, følge grannespråksundervisningen på alle utdanningsnivåer, samarbeide med massemediene, medvirke ved ordboksprosjekter, gi ut skrifter og arrangere nordiske møter om språkspørsmål. Organisasjon Nordisk språksekretariat blir ledet av et styre på tolv personer som representerer samtlige språk og språknemnder i Norden. Styret utpeker blant sine medlemmer et arbeidsutvalg med en representant fra Dansk Sprognævn, en fra Forskningscentralen far de inhemska språken i Finland, en fra Norsk språkråd og en fra Svenska språknåmnden. Formannen i styret er samtidig formann i arbeidsutvalget. Sekretariatets fellesnordiske administrasjon er plassert ved Norsk språkråd i Oslo. I 1988 har sekretariatet hatt fire ansatte: en sekretariatssjef, en pedagogisk konsulent (førstekonsulent), en konsulent og en førstekontorfullmektig i halv stilling. Margareta Westman har i 1988 gått inn som Svenska språknåmndens representant i Språksekretariatet etter Bertil Molde, som har trukket seg på grunn av sykdom. 107

Virksomheten i 1988 Aktiviteten i 1988 har vært vesentlig utvidet i forhold til 1987, takket være en økning av prosjektmidlene på ca. 100 000 nkr og ekstrabevilgninger på til sammen ca. 330 000 nkr. Arbeidsmengden har også økt etter hvert som Språksekretariatet har blitt bedre kjent. Møter, kurs og konferanser Det årlige styremøtet i Nordisk språksekretariat ble holdt i Kristiansund 18.-19. august i tilknytning til det 35. nordiske språkmøtet 19.-21. august. Hovedemnene for det nordiske språkmøtet var <<ldeene og framtidsoppgavene for det nordiske språksamarbeidet>> og «Den engelsk-amerikanske påvirkningen på de nordiske språkene». Hovedinnleggene fra møtet er publisert i dette nummeret av Språk i Norden. Arbeidsutvalget og de nordiske sekretærene i Dansk Sprognævn, Forskningscentralen for de inhemska språken i Finland, Norsk språkråd og Svenska språknamnden har hatt tre møter. Dessuten har det vært ett sekretærmøte. Ett av møtene var lagt til Tallinn, der arbeidsutvalget og de nordiske sekretærene besøkte Keele ja kirjanduse instituut (det estiske vitenskapsakademis institutt for språk og litteratur). I 1988 har Språksekretariatet vært arrangør eller medarrangør av disse møtene, kursene og konferansene: 108 Orden i Norden. Grannspråksundervisning i skolan (Hasselby slott, Stockholm 8;-9. februar, i samarbeid med Foreningen Nordens skolnamnd og Nordisk kulturcentrum - Hasselby slott) Ny giv i grannespråksundervisningen. Nordisk seminar for lektorer ved svenske lærerhøyskoler og universiteter (Voksenåsen ved Oslo 17.-20. mai, i samarbeid med Svenskhemmet Voksenåsen) Gode granner? Et kurs i nordisk språk- og kulturforståelse (Kungalv 12.-16. september, i samarbeid med Nordiska språk- och informationscentret og Nordens folkliga akademi)

Seminar om brevveksling mellom skoleklasser i Norden (Lysebu ved Oslo 13.-14. oktober) Nordisk konferanse om tv-teksting (Schæffergården ved København 25.-27. november) Konferanse om de ikke-skandinaviske språkene i Norden (Bergen 2. - 4. desember, i samarbeid med Nordiska språk- och informationscentret) Representanter for Språksekretariatet har som vanlig orientert om nordisk språksamarbeid og nordiske språkspørsmål ved møter, kurs, konferanser o.l. Samarbeid Sekretariatssjefen representerer Språksekretariatet i Nordisk ministerråds språkutvalg, som blant annet har latt i oppdrag å utarbeide et nytt handlingsprogram for språklig samarbeid i Norden (jf. nedenfor). Sekretariatet samarbeider med morsmålslærernes og terminologisentralenes nordiske organer - Nordspråk og Nordterm - og deltar på deres fellesmøter. Språksekretariatet har også faste samarbeidsmøter med Nordiska språk- och informationscentret i Helsingfors. Skrifter I 1988 gav Nordisk språksekretariat ut disse skriftene: Språk i Norden 1988, Undervisning i skandinaviske språk på Island, Færøyene og Grønland, Språknemndenes telefonrådgivning og Ny giv i grannespråksundervisningen. Sammen med Bokklubben Norden gav sekretariatet dessuten ut to frekvensbaserte ordlister, en norsk-svensk og en dansk-svensk. Grannespråksundervisningen Språksekretariatet har i 1988 arrangert flere konferanser og gitt ut skrifter med tilknytning til grannespråksundervisningen (jf. ovenfor). Den pedagogiske konsulenten har som tidligere besøkt skoler, skolemyndigheter og lærerutdanningsinstitusjoner og orientert om grannespråksundervisningen. Konsulenten har også vært med på å utarbeide læremidler, metodiske veiledninger o.l. 109

Uttalelser Språksekretariatet har i 1988 uttalt seg om disse sakene: de nordiske lektoratene ved Stockholms universitet (til universitetsstyrelsen i Stockholm), utredningen «Verksamheten vid samarbetsniimnden for de nordiske lektoratsadministrationerna under forsoksperioden 1984-1987» (til Nordisk ministerråd), medlemsforslag «om grundande av ett nordiskt oversiittarcentrum i Vasa>> (til Nordisk råd), medlemsforslag «om en nordisk stipendieordning for skonlitteriir oversiittning>> (til Nordisk råd), bruken av bokstavene ii og 6 i dansk og norsk tekst-tv (til kringkastingsselskapene i Danmark og Norge), rapporten «Kontroll og vurdering av skolesamarbeidet i Nordisk Ministerråds regi>> (til Nordisk ministerråd), forslag om en nordisk bokserie (til Nordiskråd). Frekvensbaserte ordlister Språksekretariatet har tatt initiativet til og deltatt i arbeidet med seks frekvensbaserte ordlister mellom dansk-norsksvensk. I 1988 fullførte sekretariatet arbeidet med og gav ut to av disse ordlistene, en norsk-svensk og en dansk-svensk. Sekretariatet har deltatt i arbeidet med en ny utgave av Nordisk forvaltningsordbok, som Nordisk råd gir ut. Den nordiske nyordsundersøkelsen De nordiske språknemndene har i 1988 fortsatt med å registrere nye ord og uttrykk som blir brukt i massemedier, faglitteratur osv. Dette arbeidet er nyttig blant annet når det gjelder å finne nordiske avløserord for fremmede uttrykk. Språksekretariatet vil siden vurdere om det skal gis ut en samnordisk nyordsbok ved årtusenskiftet. Språkspalte i Nordisk Kontakt Språksekretariatet har i 1988 redigert en fast språkspalte i tidsskriftet Nordisk Kontakt. Tidsskriftet blir utgitt av Nordisk råd og kommer med 16-17 nummer i året. Blant de emnene som har vært tatt opp, kan nevnes: Å forstå hverandre i Norden, Norden eller Skandinavia?, Hvorfor ikke engelsk?, Språkene i Norden, Nordisk språkforståelse på Island. 110

Nytt handlingsprogram for språklig samarbeid i Norden Nordisk ministerråd har nedsatt et språkutvalg som i løpet av 1988 har utarbeidet et utkast til et nytt handlingsprogram for språklig samarbeid i Norden. Språksekretariatet har vært representert i utvalget ved sekretariatssjefen. Saken har vært behandlet i Språksekretariatets styre og arbeidsutvalg. Kommunikasjonen på nordiske møter - en undersøkelse Språksekretariatet har engasjert fil.kand. Ulla Borestam ved Uppsala universitet som leder av et prosjekt som går ut på å kartlegge og analysere kommunikasjonen på nordiske møter. Prosjektet ble påbegynt høsten 1988 og skal etter planen være ferdig i 1992. Språkspørsmål I samarbeid med språknemndene har Språksekretariatet også i 1988 behandlet språkspørsmål med sikte på å komme fram til fellesnordiske anbefalinger. Det gjelder for eksempel spørsmål om nordiske avløserord for engelske uttrykk, geografiske navn og tekniske skriveregler. Av større språklige spørsmål kan det nevnes at Språksekretariatet har utarbeidet et forslag til fellesnordiske regler for transkribering av arabiske navn. 111