Stadsbygd omsorgssenter, Rissa

Vedlegg 6 RAPPORT Stadsbygd omsorgssenter, Rissa OPPDRAGSGIVER Rissa kommune EMNE Datarapport grunnundersøkelser DATO / REVISJON :. august 6 / DOKUMENTKODE:4843 - RIG - RAP -

Denne rapporten er utarbeidet av Multiconsult i ege n regi eller på oppdrag fra kunde. Kundens rettigheter til rapporten er re gulert i oppdragsavtalen. Tredjepart har ikke rett til å anvende rapporten el ler deler av denne uten Multiconsults skriftlige samtykke. Multiconsult har intet ansvar dersom rapporten elle r deler av denne brukes til andre formål, på annen måte eller av andre enn det Multiconsult skriftlig har avtalt eller samtykket til. Deler av rapporten s innhold er i tillegg beskyttet av opphavsrett. Kopiering, distribusjon, endring, bearbeidelse eller annen bruk av rapporten kan ikke skje uten av tale med Multiconsult eller eventuell annen opphavsrettshaver. 4843-RIG-RAP-. august 6 / Side av

Stadsbygd omsorgssenter, Rissa Datarapport grunnundersøkelser multiconsult.no I N N HOLDSFORTEGN ELSE I NN HOLDSFORTEGNELSE Innledning... 6. Bakgrunn......... 6. Myndighetskrav......... 6 Grunnundersøkelser... 6. Tidligere grunnundersøkelser......... 6. Nye grunnundersøkelser............ 6.. Feltundersøkelser......... 6.. Laboratorieundersøkelser......... 7 3 Topografi og løsmasser... 7 3. Områdebeskrivelse......... 7 3. Kvartærgeologi......... 7 3.3 Kvikkleire/sprøbruddmateriale......... 8 3.4 Grunnforhold løsmasser......... 9 3. Grunnforhold berg......... 9 3.6 Grunnvanns- og erosjonsforhold......... 9 4 Sluttbemerkning kritiske forhold... 9 Referanser... I. Vedlegg A Koordinater borpunkt... TEGNI NGER 4843-RI G-TEG - Oversiktskart - Borplan - - -4. -4. -4.3-4.4-4. -4. -4.3-4.4-7. -7. -76. -76. -77. -77. -78. -78. - - Geotekniske data BP Geotekniske data BP4B CPTU-, Spissmotstand qc,t, poretrykk u, sidefriksjon fs,t og helning i CPTU-, Netto spissmotstand qn og poreovertrykk u CPTU-, Spissmotstandstall Nm, poretrykks- Bq og friksjonsforhold Rf CPTU-, Dokumentasjon av utstyr og måledata CPTU-4, Spissmotstand qc,t, poretrykk u, sidefriksjon fs,t og helning i CPTU-4, Netto spissmotstand qn og poreovertrykk u CPTU-4, Spissmotstandstall Nm, poretrykks- Bq og friksjonsforhold Rf CPTU-4, Dokumentasjon av utstyr og måledata Ødometerforsøk, CRS-rutine, PR, d=6,3m. Plott A: av a, M og cv Ødometerforsøk, CRS-rutine, PR, d=6,3m. Plott B: av a, k og ub/ Ødometerforsøk, CRS-rutine, PR, d=,7m. Plott A: av a, M og cv Ødometerforsøk, CRS-rutine, PR, d=,7m. Plott B: av a, k og ub/ Ødometerforsøk, CRS-rutine, PR4, d=,3m. Plott B: av a, k og ub/ Ødometerforsøk, CRS-rutine, PR4, d=,3m. Plott B: av a, k og ub/ Ødometerforsøk, CRS-rutine, PR4, d=3,m. Plott B: av a, k og ub/ Ødometerforsøk, CRS-rutine, PR4, d=3,m. Plott B: av a, k og ub/ Borutskrift BP, BP, PR og CPTU- Borutskrift BP3, PB4B, PR4, CPTU-4 og BP VEDLEGG Vedlegg A Koordinater borpunkt 4843-RIG-RAP-. august 6 / Side 4 av

Stadsbygd omsorgssenter, Rissa Datarapport grunnundersøkelser multiconsult.no I N N HOLDSFORTEGN ELSE GEOTEKNISKE BILAG Geotekniske bilag ; Feltundersøkelser Geotekniske bilag ; Laboratorieundersøkelser Geotekniske bilag 3; Oversikt over metodestandarder felt og lab 4843-RIG-RAP-. august 6 / Side av

Stadsbygd omsorgssenter, Rissa Datarapport grunnundersøkelser multiconsult.no Innledning Innledning. Bakgrunn Rissa kommune planlegger oppføring av omsorgssenter i Stadsbygd. Området består av tre tomter (gnr/bnr 7/3 eid av kommunen, 7/9 avtalt kjøpt og 7/ ennå ikke kjøpt i skrivende stund). To av overnevnte tomter er bebygd. Omsorgssenteret bes tår av 4 omsorgsboliger og base for hjemmetjeneste/fellesarealer. Hensikten med grunnundersøkelsener å utforme en g eoteknisk rapport som beskriver lokale grunnforhold, da det er behov for dette siden prosj ektet skal legges ut på anbud for videre gjennomføring. Foreliggende rapport inneholder resultatene av de u tførte geotekniske grunnundersøkelsene.. Myndighetskrav Oppdraget er kvalitetssikret i henhold til Multicon sults styringssystem. Systemet er bygget opp med prosedyrer og beskrivelser som er dekkende for kval itetsstandard NS-EN ISO 9:8 ref. //. Oppdraget er også gjennomført i henhold til Eurokod e og 7 ref. // og /3/ og tilhørende tilgjengelige metodestandarder. I tillegg er NS 8-serien benyttet ved utførelse av laboratorieundersøkelsene, mens feltundersøkelsen er utført i henhold til Norsk Geoteknisk Forenings meldinger. Se for øvrig bilag nr. 3 for s amlet oversikt over utvalgte metodestandarder. Grunnundersøkelser. Tidligere grunnundersøkelser Multiconsult er ikke kjent med eventuelle tidligere geotekniske grunnundersøkelser utført i området.. Nye grunnundersøkelser.. Feltundersøkelser Feltarbeidet ble utført i uke i 6. Boringene ble under ledelse av borleder Stian Langolf, utført med Geotech 67 H beltegående borerigg, og disse fe ltundersøkelsene omfattet: stk. totalsonderinger for kartlegging av dybde ti l berg 3 stk. dreietrykksonderinger stk. trykksondering med poretrykksmålinger (CPTU) Dreietrykksonderinger gir informasjon om løsmassene s beskaffenhet og lagringsforhold samt dybde til fast lag/grunn. Trykksondering (CPTU) gir informasjon om jordartsty pe, samt en indikasjon på poretrykk og materialparametre. Denne informasjonen er viktig ve d stabilitetsberegninger og ved analyse av forsterkningsfaktor i grunnen ved jordskjelv. Borpunktene er satt ut og innmålt med DGPS utstyr ( Trimble GeoExplorer 6 series GeoXR) av borleder Stian Langolf. Alle høyder/kotenivå oppgit t i denne rapporten, har NN som referansesystem. Plassering av borpunktene er vist på borplan, tegni ng nr. 4843-RIG-TEG-. 4843-RIG-RAP-. august 6 / Side 6 av

Stadsbygd omsorgssenter, Rissa Datarapport grunnundersøkelser multiconsult.no 3 Topografi og løsmasser Resultater fra utført CPTU er presentert i tegninge ne 4843-RIG-TEG-4. tom. -4.4. Sonderingsresultatener presentert på tegningene 4843-RIG-TEG- tom. -. Boringers utførelse og tilhørende resultater er gen erelt beskrevet i geoteknisk bilag... Laboratorieundersøkelser De opptatte prøvene er undersøkt i vårt geotekniske laboratorium i Trondheim med tanke på klassifisering og identifisering av jordartene, sam t bestemmelse av prøvenes mekaniske egenskaper. Ved denne undersøkelsen er prøvene geoteknisk klass ifisert og beskrevet med måling av vanninnhold og tyngdetetthet. Resultatene av rutineundersøkelser er presentert so m geotekniske data i tegning 4843-RIG-TEG- og -. I tillegg er det utført 4 stk. kontinuerlige ødomet erforsøk. Disse er presentert på tegningene 4843- RIG-TEG-7. tom 78.. Kvaliteten på ødometerfors øk er varierende. Forsøkene utført på de grunneste prøvene viste seg å være av dårlig kvalit et. Dette skyldes i hovedsak selve prøvematerialet, som består av leire med relativt høyt siltinnhold. Forsøkene utført på de dype prøvene er i stedet av tilfredsstillende kvalitet. Utførelsen av laboratorieundersøkelsener generelt beskrevet i geoteknisk bilag. 3 Topografi og løsmasser 3. Områdebeskrivelse Området ligger i Stadsbygd i Rissa kommune. Tomta e r avgrenset i nord og nordøst av Rørvikveien, i vest av Kjerkveien og i sør/sørøst av eksisterende bebyggelse. Nord for Rørvikveien er det dyrket mark. Ellers er området rundt tomta allerede bebygd. Tomtene ligger mellom kote +4 og +3. Laveste terr engnivå på tomta ligger på kote +4 i sør, og stiger jevnt opp til kote +3 i nordøstre hjørne av prosjektområdet. Området er delvis bebygd, med spredt vegetasjon i søndre og nordre del. 3. Kvartærgeologi I henhold til kvartærgeologis kart fra NGU, ref. f igur 3-, består området på og rundt tomta av tykke havavsetninger, dvs hovedsakelig leire og silt. Omk ring meter nord/nordvest for tomta er det et område med torv og mye, mens omkring 3 meter nord vest ligger det et område med tynnere havavsetninger. 4843-RIG-RAP-. august 6 / Side 7 av

Stadsbygd omsorgssenter, Rissa Datarapport grunnundersøkelser multiconsult.no 3 Topografi og løsmasser Figur 3 - : Kvartærgeolog isk kart over området Stadsbygd i Rissa kommune (Kilde: NGU). 3.3 Kvikkleire/sprøbruddmateriale I henhold til NVE sitt faresonekart ligger nærmeste kvikkleire sone «937 Storaunet-Skei» ca. 4 meter nord/nordvest for tomta. «936 Oppigarda» ligg er ca. 9 meter øst for tomta. Disse kvikkleiresonen er vist i figur 3-. 937 Storaunet - Skei Omtrentlig omriss av tomta 936 Oppigarda Figur 3 - : Tomtas plassering i forhold til kjente kvikkleiresoner i området (Kil de: NVE). Kvikkleiresone nr. 937 Storaunet-Skei er klassifise rt med høy faregrad, konsekvensklasse alvorlig, og risikoklasse 4. Kvikkleiresone nr. 936 Oppigarda er klassifisert med middels faregrad, konsekvensklasse alvorlig, og risikoklasse. 4843-RIG-RAP-. august 6 / Side 8 av

Stadsbygd omsorgssenter, Rissa Datarapport grunnundersøkelser multiconsult.no 4 Sluttbemerkning 3.4 Grunnforhold løsmasser I henhold til NVE sitt faresonekart over området, e r nærmest kvikkleiresone «937 Storaunet-Skrei». Den ligger ca. 4 meter nord/nordvest for tomta. I tillegg ligger kvikkleiresone «936 Oppigarda» ca. 8 meter vest for tomta. Det er derimot ikke påvis t kvikkleire i noen av borpunktene på tomtene. Observasjoner under prøvetaking tyder på at området består av et øvre lag med jord/sand/grus med en mektighet på.-3. meter. Under dette laget be står grunnen av siltig leire/silt ned til de dybder boringene ble stoppet på. De utførte dreietrykksonderingene ble avsluttet på om lag meters dybde, mens totalsonderingene ble avsluttet på ca. meters dybde, uten å treffe berg eller fast grunn. I BP ble det naturlige vanninnholdet målt til mell om -8 % for leire med enkelte tynne siltlag ved ulike dybder. Dette kommer frem av geotekniske data gitt i tegning 4843-RIG-TEG-. I BP ble den uforstyrrede skjærfastheten målt til mellom 4-47 kpa ved 3,-3,6 meter dybde under terreng. Disse resultatene kommer av konusforsøk og enaks-forsøk. Ved ca. 6,-6,6 meters dybde ble uforstyrret skjærfasthet målt til 38 kpa ved konusf orsøk og for enaks-forsøk målt til 7 kpa. De dypeste prøvene, tatt fra ca.,-8,9 meter under terreng, ble uforstyrret skjærfasthet målt til - 7 kpa ved konusforsøk og for enaks-forsøk målt til 3 kpa. For BP4 ble det naturlige vanninnholdet målt til 9-9 % for leire med enkelte silt-/sandlag ved ulike dybder. Dette kommer frem av geotekniske data gitt i tegning 4843-RIG-TEG-. For poseprøvene tatt fra BP4 ved ca., og 3, met er under terreng, ble omrørt skjærfasthet målt til henholdsvis 4 og 4 kpa. For sylinderprøven tatt f ra mellom,-,8 meter dybde ble uforstyrret skjærfasthet målt til 6-74 kpa ved,-,8 meter u nder terreng. For enaks-forsøketatt på ca., meter dybde ble uforstyrret skjærfasthet målt til 9 kpa. Fra sylinderprøven tatt fra om lag,-,8 meter dybde ble uforstyrret skjærfasthet målt til -38 kpa ved konusforsøk og enaks-forsøk. Ved ca. 3,-3,7 meters dybde, ble uforstyrret skjærfasthe t målt til -3 kpa ved konusforsøk og 34 kpa ved enaks-forsøk. Leira er generelt lite sensitiv i begge borpunkt, d a S t = -7 i BP, og S t = -6 i BP4. 3. Grunnforhold berg Det ble ikke påvist berg ved noen av borhullene/son deringspunktene. 3.6 Grunnvanns- og erosjonsforhold Poretrykk ble ikke målt i forbindelse med grunnunde rsøkelsene, og det ble heller ikke observert noe vannspeil under sondering og prøvetaking. 4 Sluttbemerkning Det ble ikke påvist kvikkleire eller sprøbruddmater iale i noen av borpunktene gjort ved disse grunnundersøkelsene. Det påpekes at grunnundersøkel sene avdekker lokale forhold i de respektive borhullene/sonderingspunktene. Disse er å betrakte som «nålestikk» og grunnforholdene mellom de aktuelle punktene kan avvike fra forholdene påvist ved grunnundersøkelsene. 4843-RIG-RAP-. august 6 / Side 9 av

Stadsbygd omsorgssenter, Rissa Datarapport grunnundersøkelser multiconsult.no Referanser Referanser // NS-EN ISO 9:8. Systemer for kvalitetssikring. Krav (ISO 9:8). November 8. // Eurokode : Grunnlag for prosjektering av konstruks joner. NS-EN 99:+NA:8. /3/ Standard Norge, «Eurokode 7: Geoteknisk prosjekteri ng. Del : Regler basert på grunnundersøkelser og laboratorieprøver,» Standard Norge, Norsk standard (Eurokode) NS- EN 997-:7/AC:+NA:8, Mars 7. 4843-RIG-RAP-. august 6 / Side av

Stadsbygd omsorgssenter, Rissa multiconsult.no Datarapport grunnundersøkelser I. Vedlegg A I. Vedlegg A Koordinater borpunkt Punkt Type N E Høyde (NN) Dreietrykksondering 7493.83 7.8 +9.973 Totalsondering og CPTU 7488. 66.4 +8.9 3 Totalsondering 74846.99 633.83 +8.37 4B Dreietrykksondering og CPTU 748.34 67.8 +6.3 Dreietrykksondering 7487.984 67.63 +4.487 4843-RIG-RAP-. august 6 / Side av

( ) O i 3 Dybde, z (m) ) /m N (k f t f s, 7 Dybde, z (m) 3 ) /m N (k u o, u Dybde, z (m) 3 4 q t, q c ) /m N (M 3 Dybde, z (m) 3 Oppdragsgiver: Rissa kommune Oppdrag: Stadsbygd omsorgssenter Tegningens filnavn: 4843 CPTU Spissmotstand q c,t, poretrykk u, sidefriksjon f s,t og helning i. CPTU id.: CPTU Sonde: 493 MULTICONSULT AS Dato: Tegnet: Kontrollert: 3..6 ALM THVA Oppdrag nr.: Tegning nr.: Versjon: Godkjent: Revisjon: OAA 4 843 4. 6..

) /m N (k u Dybde, z (m) 3 ) /m N (k q n Effektivt overlagringstrykk, vo' (kn/m ) 3 ) /m N (k q n Dybde, z (m) 3 Oppdragsgiver: CPTU id.: MULTICONSULT AS Oppdrag: CPTU Sonde: 493 Dato: Tegnet: Kontrollert: 3..6 ALM THVA Oppdrag nr.: Tegning nr.: Versjon: 4 843 4. 6.. Tegningens filnavn: Rissa kommune Stadsbygd omsorgssenter 4843 CPTU Netto spissmotstand q n og poreovertrykk u. Godkjent: Revisjon: OAA

8 6 ) (% R f 4 Dybde, z (m) 3,, (-) B q,,, Dybde, z (m) 3 (-) N m Dybde, z (m) 3 Oppdragsgiver: CPTU id.: Oppdrag: Stadsbygd omsorgssenter Spissmotstandstall N m, poretrykks- B q og friksjonsforhold R f. MULTICONSULT AS CPTU Sonde: 493 Dato: Tegnet: Kontrollert: 3..6 ALM THVA Oppdrag nr.: Tegning nr.: Versjon: 4 843 4.3 6.. Tegningens filnavn: 4843 CPTU Godkjent: OAA Revisjon:

DOKU M EN TASJON MÅLE DATA - GEOTE CH SON DE R Sonde nr.: 493 Sondetype: SONDEDATA Arealforhold, a:,8 Arealforhold, b: Kalibreringsdato: 4.6.4 Utførende: EGENSKAP (fra kalibreringsark) SPISSMOTSTAND SIDEFRIKSJON Maksimum spenning (MPa):,, Måleområde (MPa):,, Oppløsning, bit (kpa): Oppløsning, 8 bit (kpa):,, Max. temp.effekt, ubelastet (kpa):,8,6 Temperaturområde ( o C): -4-4 Merknad: UTFØRELSE Borleder: Stian Langolf Assistent: Filtertype: Porøst Mettemedium: Mettemetode: Lufttemperatur ( o C): Forankring: Max. helning ( o ): Merknad: MÅLEVARIABLE EGENSKAP SPISSMOTSTAND SIDEFRIKSJON Maksimal temperatureffekt (kpa):,,3 NULLPUNKTKONTROLL Faktor NA (q) NB (f) Nova, Geotech AB PORETRYKK,,,,8-4 Glyserin,, PORETRYKK,8 NC (u) Før sondering (DOS): Etter sondering (DOS): Avvik (DOS)(kPa):,, Før sondering (Windows):,6 33,6 Etter sondering (Windows): -,, Avvik (Windows)(kPa): -,, -,4 NØYAKTIGHETSVURDERING GEOTECH - VURDERING AV ANVENDELSESKLASSE Målestørrelse Spissmotstand Friksjon Samlet nøyaktighet, TOT(kPa) 3,,4 Tillatt nøyaktighet A, k (kpa) 3,, Tillatt nøyaktighet A, k (kpa),, Tillatt nøyaktighet A3, k (kpa),, Vurdering profil ANVENDELSESKLASSE Oppdragsgiver: Oppdrag: Rissa kommune Dokumentasjon av utstyr og målenøyaktighet. CPTU id.: MULTICONSULT AS Stadsbygd omsorgssenter Dato: CPTU Sonde: Tegnet: 4 843 4.4, 7, -,4 Poretrykk,,,, 493 Kontrollert: 3..6 ALM THVA Oppdrag nr.: Tegning nr.: Versjon: 6..

( ) O i Dybde, z (m) ) /m N (k f t f s, 7 Dybde, z (m) ) /m N (k u o, u Dybde, z (m) 4 q t, q c ) /m N (M 3 Dybde, z (m) Oppdragsgiver: Rissa kommune Oppdrag: Stadsbygd omsorgssenter Tegningens filnavn: 4843 CPTU4 Spissmotstand q c,t, poretrykk u, sidefriksjon f s,t og helning i. CPTU id.: CPTU 4 Sonde: 493 MULTICONSULT AS Dato: Tegnet: Kontrollert:.6.6 ALM THVA Oppdrag nr.: Tegning nr.: Versjon: Godkjent: Revisjon: OAA 4 843 4. 6..

) /m N (k u Dybde, z (m) ) /m N (k q n Effektivt overlagringstrykk, vo' (kn/m ) ) /m N (k q n Dybde, z (m) Oppdragsgiver: CPTU id.: MULTICONSULT AS Oppdrag: CPTU 4 Sonde: 493 Dato: Tegnet: Kontrollert:.6.6 ALM THVA Oppdrag nr.: Tegning nr.: Versjon: 4 843 4. 6.. Tegningens filnavn: Rissa kommune Stadsbygd omsorgssenter 4843 CPTU4 Netto spissmotstand q n og poreovertrykk u. Godkjent: Revisjon: OAA

8 6 ) (% R f 4 Dybde, z (m),, (-) B q,,, Dybde, z (m) (-) N m 4 3 Dybde, z (m) Oppdragsgiver: CPTU id.: MULTICONSULT AS Oppdrag: Stadsbygd omsorgssenter Spissmotstandstall N m, poretrykks- B q og friksjonsforhold R f. CPTU 4 Sonde: 493 Dato: Tegnet: Kontrollert:.6.6 ALM THVA Oppdrag nr.: Tegning nr.: Versjon: 4 843 4.3 6.. Tegningens filnavn: 4843 CPTU4 Godkjent: OAA Revisjon:

DOKU M EN TASJON MÅLE DATA - GEOTE CH SON DE R Sonde nr.: 493 Sondetype: SONDEDATA Arealforhold, a:,8 Arealforhold, b: Kalibreringsdato: 4.6.4 Utførende: EGENSKAP (fra kalibreringsark) SPISSMOTSTAND SIDEFRIKSJON Maksimum spenning (MPa):,, Måleområde (MPa):,, Oppløsning, bit (kpa): Oppløsning, 8 bit (kpa):,, Max. temp.effekt, ubelastet (kpa):,8,6 Temperaturområde ( o C): -4-4 Merknad: UTFØRELSE Borleder: Stian Langolf Assistent: Filtertype: Porøst Mettemedium: Mettemetode: Lufttemperatur ( o C): Forankring: Max. helning ( o ): Merknad: MÅLEVARIABLE EGENSKAP SPISSMOTSTAND SIDEFRIKSJON Maksimal temperatureffekt (kpa):,,3 NULLPUNKTKONTROLL Faktor NA (q) NB (f) Nova, Geotech AB PORETRYKK,,,,8-4 Glyserin, 6,6 PORETRYKK,8 NC (u) Før sondering (DOS): Etter sondering (DOS): Avvik (DOS)(kPa):,, Før sondering (Windows):,6 33, Etter sondering (Windows): -,4, Avvik (Windows)(kPa): -3,9, -,4 NØYAKTIGHETSVURDERING GEOTECH - VURDERING AV ANVENDELSESKLASSE Målestørrelse Spissmotstand Friksjon Samlet nøyaktighet, TOT(kPa),3,4 Tillatt nøyaktighet A, k (kpa) 3,, Tillatt nøyaktighet A, k (kpa),, Tillatt nøyaktighet A3, k (kpa),, Vurdering profil ANVENDELSESKLASSE Oppdragsgiver: Oppdrag: Rissa kommune Dokumentasjon av utstyr og målenøyaktighet. CPTU id.: MULTICONSULT AS Stadsbygd omsorgssenter Dato: CPTU 4 Sonde: Tegnet: 4 843 4.4, 7,6 -,4 Poretrykk,,,, 493 Kontrollert:.6.6 ALM THVA Oppdrag nr.: Tegning nr.: Versjon: 6..

Effektiv gjennomsnittlig aksialspenning, σ av ' [kpa] 3 4 Aksiell tøyning, ε a [%] 3 4 6 7 8 9 3 4 6 7 8 9 Deformasjonsmodul, M [MPa] Effektiv, gjennomsnittlig aksialspenning, σ av ' [kpa] 3 4 6 7 8 9 Kons.koeffisient, c v [m /år] Effektiv, gjennomsnittlig aksialspenning, σ av ' [kpa] Densitet ρ (g/cm 3 ):,8 Vanninnhold w (%): 3,8 Rissa kommune Stadsbygd omsorgssenter Effektivt overlagringstrykk, σ vo ' (kpa): 6, Tegningens filnavn: 4843-RIG-TEG-7_h, d6,3.xlsx Kontinuerlig ødometerforsøk, CRS-rutine. Plott A: σ av ' - ε a, M og c v. MULTICONSULT AS Postboks 74, 969 TROMSØ Tlf.: 77 6 6 Forsøksdato: Dybde, z (m): Borpunkt nr.: 9.6.6 6,3 Forsøknr.: Tegnet av: Kontrollert: vt/truk ALM Oppdrag nr.: Tegning nr.: Prosedyre: Godkjent: OAA Programrevisjon: 4843 RIG-TEG-7. CRS

Effektiv, gjennomsnittlig aksialspenning, av' [kpa] 3 4 6 7 8 9 ] [% a, g in y n l tø s ie k A r] /å [m k t, ilite b a e rm e P, 4, 3,,,, 3 4 6 7 Effektiv, gjennomsnittlig aksialspenning, 8 av' [kpa] 9 4 ] [% / u b, ld o rh fo k s try re o P 3 Effektiv, gjennomsnittlig aksialspenning, Densitet (g/cm 3 ):,8 Vanninnhold w (%): 3,8 3 4 6 7 8 av' [kpa] Effektivt overlagringstrykk, vo' (kpa): 6, 9 Rissa kommune Stadsbygd omsorgssenter Kontinuerlig ødometerforsøk, CRS-rutine. Plott B: av' - a, k og u b /. Forsøksdato: Dybde, z (m): Borpunkt nr.: Tegningens filnavn: 4843-RIG-TEG-7_h, d6,3.xlsx MULTICONSULT AS Postboks 74, 969 TROMSØ Tlf.: 77 6 6 9.6.6 6,3 Forsøknr.: Tegnet av: Kontrollert: vt/truk ALM Oppdrag nr.: Tegning nr.: Prosedyre: 4843 RI G-TEG-7. CRS Godkjent: OAA Programrevisjon:

Effektiv gjennomsnittlig aksialspenning, σ av ' [kpa] 3 4 Aksiell tøyning, ε a [%] 3 4 6 7 8 9 3 4 6 7 8 9 Deformasjonsmodul, M [MPa] Effektiv, gjennomsnittlig aksialspenning, σ av ' [kpa] 3 4 6 7 8 9 Kons.koeffisient, c v [m /år] 3 Effektiv, gjennomsnittlig aksialspenning, σ av ' [kpa] Densitet ρ (g/cm 3 ):, Vanninnhold w (%): 6,74 Rissa kommune Stadsbygd omsorgssenter Effektivt overlagringstrykk, σ vo ' (kpa):,49 Tegningens filnavn: 4743-RIG-TEG-76_h, d,7m.xlsx Kontinuerlig ødometerforsøk, CRS-rutine. Plott A: σ av ' - ε a, M og c v. MULTICONSULT AS Postboks 74, 969 TROMSØ Tlf.: 77 6 6 Forsøksdato: Dybde, z (m): Borpunkt nr.:.6.6,7 Forsøknr.: Tegnet av: Kontrollert: vt/truk ALM Oppdrag nr.: Tegning nr.: Prosedyre: Godkjent: OAA Programrevisjon: 4843 RIG-TEG-76. CRS

Effektiv, gjennomsnittlig aksialspenning, σ av ' [kpa] Aksiell tøyning, ε a [%] 3 4 6 7 8 9 Permeabilitet, k [m/år],,,,3,4, 3 4 6 7 8 Effektiv, gjennomsnittlig aksialspenning, σ av ' [kpa] 9 3 4 6 7 8 9 Poretrykksforhold, u b /σ [%] 4 6 8 Effektiv, gjennomsnittlig aksialspenning, σ av ' [kpa] Densitet ρ (g/cm 3 ):, Vanninnhold w (%): 6,74 Effektivt overlagringstrykk, σ vo ' (kpa):,49 Rissa kommune Stadsbygd omsorgssenter Kontinuerlig ødometerforsøk, CRS-rutine. Plott B: σ av ' - ε a, k og u b /σ. Forsøksdato: Dybde, z (m): Borpunkt nr.: Tegningens filnavn: 4743-RIG-TEG-76_h, d,7m.xlsx MULTICONSULT AS Postboks 74, 969 TROMSØ Tlf.: 77 6 6.6.6,7 Forsøknr.: Tegnet av: Kontrollert: vt/truk ALM Oppdrag nr.: Tegning nr.: Prosedyre: 4843 RIG-TEG-76. CRS Godkjent: OAA Programrevisjon:

Effektiv gjennomsnittlig aksialspenning, σ av ' [kpa] 3 4 Aksiell tøyning, ε a [%] 3 4 6 7 8 9 3 4 6 7 8 9 Deformasjonsmodul, M [MPa] Effektiv, gjennomsnittlig aksialspenning, σ av ' [kpa] 3 4 6 7 8 9 Kons.koeffisient, c v [m /år] Effektiv, gjennomsnittlig aksialspenning, σ av ' [kpa] Densitet ρ (g/cm 3 ):,8 Vanninnhold w (%): 3, Rissa kommune Stadsbygd omsorgssenter Effektivt overlagringstrykk, σ vo ' (kpa):,64 Tegningens filnavn: 4843-RIG-TEG-77_h4, d,3m.xlsx Kontinuerlig ødometerforsøk, CRS-rutine. Plott A: σ av ' - ε a, M og c v. MULTICONSULT AS Postboks 74, 969 TROMSØ Tlf.: 77 6 6 Forsøksdato: Dybde, z (m): Borpunkt nr.: 4.6.6,3 4 Forsøknr.: Tegnet av: Kontrollert: 3 vt/truk ALM Oppdrag nr.: Tegning nr.: Prosedyre: Godkjent: OAA Programrevisjon: 4843 RIG-TEG-77. CRS

Effektiv, gjennomsnittlig aksialspenning, σ av ' [kpa] Aksiell tøyning, ε a [%] 3 4 6 7 8 9 Permeabilitet, k [m/år],,,,3,4, 3 4 6 7 8 Effektiv, gjennomsnittlig aksialspenning, σ av ' [kpa] 9 3 4 6 7 8 9 Poretrykksforhold, u b /σ [%] 4 6 8 Effektiv, gjennomsnittlig aksialspenning, σ av ' [kpa] Densitet ρ (g/cm 3 ):,8 Vanninnhold w (%): 3, Effektivt overlagringstrykk, σ vo ' (kpa):,64 Rissa kommune Stadsbygd omsorgssenter Kontinuerlig ødometerforsøk, CRS-rutine. Plott B: σ av ' - ε a, k og u b /σ. Forsøksdato: Dybde, z (m): Borpunkt nr.: Tegningens filnavn: 4843-RIG-TEG-77_h4, d,3m.xlsx MULTICONSULT AS Postboks 74, 969 TROMSØ Tlf.: 77 6 6 4.6.6,3 4 Forsøknr.: Tegnet av: Kontrollert: 3 vt/truk ALM Oppdrag nr.: Tegning nr.: Prosedyre: 4843 RIG-TEG-77. CRS Godkjent: OAA Programrevisjon:

Effektiv gjennomsnittlig aksialspenning, σ av ' [kpa] 3 4 Aksiell tøyning, ε a [%] 3 4 6 7 8 9 3 4 6 7 8 9 Deformasjonsmodul, M [MPa] Effektiv, gjennomsnittlig aksialspenning, σ av ' [kpa] 3 4 6 7 8 9 Kons.koeffisient, c v [m /år] 3 4 Effektiv, gjennomsnittlig aksialspenning, σ av ' [kpa] Densitet ρ (g/cm 3 ):, Vanninnhold w (%): 7,73 Rissa kommune Stadsbygd omsorgssenter Effektivt overlagringstrykk, σ vo ' (kpa): 3, Tegningens filnavn: 4743-RIG-TEG-78_h4, d3,m.xlsx Kontinuerlig ødometerforsøk, CRS-rutine. Plott A: σ av ' - ε a, M og c v. MULTICONSULT AS Postboks 74, 969 TROMSØ Tlf.: 77 6 6 Forsøksdato: Dybde, z (m): Borpunkt nr.: 6.6.6 3, 4 Forsøknr.: Tegnet av: Kontrollert: 4 vt/truk ALM Oppdrag nr.: Tegning nr.: Prosedyre: Godkjent: OAA Programrevisjon: 4843 RIG-TEG-78. CRS

Effektiv, gjennomsnittlig aksialspenning, σ av ' [kpa] Aksiell tøyning, ε a [%] 3 4 6 7 8 9 Permeabilitet, k [m/år],,,,3,4, 3 4 6 7 8 Effektiv, gjennomsnittlig aksialspenning, σ av ' [kpa] 9 3 4 6 7 8 9 Poretrykksforhold, u b /σ [%] 4 6 8 Effektiv, gjennomsnittlig aksialspenning, σ av ' [kpa] Densitet ρ (g/cm 3 ):, Vanninnhold w (%): 7,73 Effektivt overlagringstrykk, σ vo ' (kpa): 3, Rissa kommune Stadsbygd omsorgssenter Kontinuerlig ødometerforsøk, CRS-rutine. Plott B: σ av ' - ε a, k og u b /σ. Forsøksdato: Dybde, z (m): Borpunkt nr.: Tegningens filnavn: 4743-RIG-TEG-78_h4, d3,m.xlsx MULTICONSULT AS Postboks 74, 969 TROMSØ Tlf.: 77 6 6 6.6.6 3, 4 Forsøknr.: Tegnet av: Kontrollert: 4 vt/truk ALM Oppdrag nr.: Tegning nr.: Prosedyre: 4843 RIG-TEG-78. CRS Godkjent: OAA Programrevisjon:

Geotekniske bilag Feltundersøkelser Avsluttet mot stein, blokk eller fast grunn Avsluttet mot antatt berg Sonderinger utføres for å få en indikasjon på grunnens relative fasthet, lagdeling og dybder til antatt berg eller fast grunn. Forboret Middels stor motstand Meget liten motstand Meget stor motstand Avsluttet uten å nå fast grunn eller berg Forboret Halve omdreininger pr. m synk Slått med slegge DREIESONDERING (NGF MELDING 3) Utføres med skjøtbare mm borstenger med mm vridd spiss. Boret dreies manuelt eller maskinelt ned i grunnen med inntil kn ( kg) vertikalbelastning på stengene. Hvis det ikke synker for denne lasten, dreies boret maskinelt eller manuelt. Antall ½-omdreininger pr., m synk registreres. Boremotstanden presenteres i diagram med vertikal dybdeskala og tverrstrek for hver ½-omdreininger. Skravur angir synk uten dreiing, med påført vertikallast under synk angitt på venstre side. Kryss angir at borstengene er rammet ned i grunnen. RAMSONDERING (NS-EN ISO 476-) Boringen utføres med skjøtbare 3 mm borstenger og spiss med normert geometri. Boret rammes med en rammeenergi på,38 knm. Antall slag pr., m synk registreres. Boremotstanden illustreres ved angivelse av rammemotstanden Q o pr. m nedramming. Q o = loddets tyngde * fallhøyde/synk pr. slag (knm/m) TRYKKSONDERING (CPT - CPTU) (NGF MELDING ) Utføres ved at en sylindrisk, instrumentert sonde med konisk spiss presses ned i grunnen med konstant penetrasjonshastighet mm/s. Under nedpressingen måles kraften mot konisk spiss og friksjonshylse, slik at spissmotstand q c og sidefriksjon f s kan bestemmes (CPT). I tillegg kan poretrykket u måles like bak den koniske spissen (CPTU). Målingene utføres kontinuerlig for hver, m, og metoden gir derfor detaljert informasjon om grunnforholdene. Resultatene kan benyttes til å bestemme lagdeling, jordart, lagringsbetingelser og mekaniske egenskaper (skjærfasthet, deformasjons- og konsolideringsparametre). DREIETRYKKSONDERING (NGF MELDING 7) Utføres med glatte skjøtbare 36 mm borstenger med en normert spiss med hardmetallsveis. Borstengene presses ned i grunnen med konstant hastighet 3 m/min og konstant rotasjonshastighet omdreininger/min. Rotasjonshastigheten kan økes hvis nødvendig. Nedpressingskraften F DT (kn) registreres automatisk under disse betingelsene, og gir grunnlag for å bedømme grunnforholdene. Metoden er spesielt hensiktsmessig ved påvisning av kvikkleire i grunnen, men den gir ikke sikker dybde til bergoverflaten. Stein Borsynk i berg cm/min. BERGKONTROLLBORING Utføres med skjøtbare 4 mm stenger og hardmetall borkrone med tilbakeslagsventil. Det benyttes tung slagborhammer og vannspyling med høyt trykk. Boring gjennom lag med ulike egenskaper, for eksempel grus og leire, kan registreres, likedan penetrasjon av blokker og større steiner. For verifisering av berginntrengning bores 3 m ned i berget, eventuelt med registrering av borsynk for sikker påvisning. Utgave: 4.. www.multiconsult.no Side av

Geotekniske bilag Feltundersøkelser Prøvemarkering Matekraft F DT (kn) Prøvemarkering TOTALSONDERING (NGF MELDING 9) Kombinerer metodene dreietrykksondering og bergkontrollboring. Det benyttes 4 mm skjøtbare borstenger og 7 mm stiftborkrone med tilbakeslagsventil. Under nedboring i bløte lag benyttes dreietrykkmodus, og boret presses ned i bakken med konstant hastighet 3 m/min og konstant rotasjonshastighet omdreininger/min. Når faste lag påtreffes økes først rotasjonshastigheten. Gir ikke dette synk av boret benyttes spyling og slag på borkronen. Nedpressingskraften F DT (kn) registreres kontinuerlig og vises på diagrammets høyre side, mens markering av spyletrykk, slag og bortid vises til venstre. MASKINELL NAVERBORING Utføres med hul borstang påsveiset en metallspiral med fast stigehøyde (auger). Med borrigg kan det bores til - m dybde, avhengig av jordart, lagringsfasthet og beliggenhet av grunnvannstanden. Med denne metoden kan det tas forstyrrede poseprøver ved å samle materialet mellom spiralskivene. Det er også mulig å benytte enklere håndholdt utstyr som for eksempel skovlprøvetaking. PRØVETAKING (NGF MELDING ) Utføres for undersøkelse av jordlagenes geotekniske egenskaper i laboratoriet. Vanligvis benyttes stempelprøvetaking med innvendig stempel for opptak av 6- cm lange sylinderprøver. Prøvesylinderen kan være av plast eller stål, og det kan benyttes utstyr både med og uten innvendig prøvesylinder. På ønsket dybde blir prøvesylinderen presset ned mens innerstangen med stempelet holdes i ro. Det skjæres derved ut en jordprøve som trekkes opp til overflaten, der den blir forseglet for transport til laboratoriet. Prøvediameteren kan variere mellom 4 mm (vanligst) og 9 mm. Det er også mulig å benytte andre typer prøvetakere, som for eksempel ramprøvetakere og blokkprøvetakere. Prøvekvaliteten inndeles i Kvalitetsklasse -3, der er høyeste kvalitet. Stempelprøvetaking gir vanligvis prøver i Kvalitetsklasse - for leire. c uv, c uvr (kpa) Uforstyrret Omrørt VINGEBORING (NGF MELDING 4) Utføres ved at et vingekors med dimensjoner b x h = x mm eller 6x3 mm presses ned i grunnen til ønsket målenivå. Her blir vingekorset påført et økende dreiemoment til jorden rundt vingen når brudd. Det tilhørende dreiemomentet blir registrert. Dette utføres med jorden i uforstyrret ved første gangs brudd og omrørt tilstand etter gjentatte omdreininger av vingekorset. Udrenert skjærfasthet c uv og c ur beregnes ut fra henholdsvis dreiemomentet ved brudd og etter omrøring. Fra dette kan også sensitiviteten S t = c uv /c ur bestemmes. Tolkede verdier må vanligvis korrigeres empirisk for opptredende effektivt overlagringstrykk i måledybden, samt for jordartens plastisitet. u (kpa) w z PORETRYKKSMÅLING (NGF MELDING 6) Målingene utføres med et standrør med filterspiss eller med hydraulisk (åpent)/elektrisk piezometer (poretrykksmåler). Filteret eller piezometerspissen påmontert piezometerrør presses ned i grunnen til ønsket dybde. Stabilt poretrykk registreres fra vannets stigehøyde i røret, eller ved avlesning av en elektrisk trykkmåler i spissen. Valg av utstyr vurderes på bakgrunn av grunnforhold og hensikten med målingene. Grunnvannstand observeres eller peiles direkte i borhullet. Utgave: 4.. www.multiconsult.no Side av

Geotekniske bilag Laboratorieforsøk MINERALSKE JORDARTER (NS-EN ISO 4688- & ) Ved prøveåpning klassifiseres og identifiseres jordarten. Mineralske jordarter klassifiseres vanligvis på grunnlag av korngraderingen. Betegnelse og kornstørrelser for de enkelte fraksjoner er: Fraksjon Leire Silt Sand Grus Stein Blokk Kornstørrelse (mm) <,,-,63,63- -63 63-63 >63 En jordart kan inneholde en eller flere av fraksjonene over. Jordarten benevnes i henhold til korngraderingen med substantiv for den fraksjon som har dominerende betydning for jordartens egenskaper og adjektiv for medvirkende fraksjoner (for eksempel siltig sand). Leirinnholdet har størst betydning for benevnelse av jordarten. Morene er en usortert breavsetning som kan inneholde alle fraksjoner fra leire til blokk. Den største fraksjonen angis først i beskrivelsen etter egne benevningsregler, for eksempel grusig morene. ORGANISKE JORDARTER (NS-EN ISO 4688- & ) Organiske jordarter klassifiseres på grunnlag av jordartens opprinnelse og omdanningsgrad. De viktigste typer er: Benevnelse Torv Fibrig torv Delvis fibrig torv, mellomtorv Amorf torv, svarttorv Gytje og dy Humus Mold og matjord SKJÆRFASTHET Beskrivelse Myrplanter, mer eller mindre omdannet. Fibrig med lett gjenkjennelig plantestruktur. Viser noe styrke. Gjenkjennelig plantestruktur, ingen styrke i planterestene. Ingen synlig plantestruktur, svampig konsistens. Nedbrutt struktur av organisk materiale, kan inneholde mineralske bestanddeler. Planterester, levende organismer sammen med ikke-organisk innhold. Sterkt omvandlet organisk materiale med løs struktur, utgjør vanligvis det øvre jordlaget. Skjærfastheten uttrykkes ved jordens skjærfasthetsparametre a, c, (tan ) (effektivspenningsanalyse) eller c u (c ua, c ud, c up) (totalspenningsanalyse). Effektivspenningsanalyse: Effektive skjærfasthetsparametre a, c, (tan ) (kpa, kpa, o, (-)) Effektive skjærfasthetsparametre a (attraksjon), tan (friksjon) og eventuelt c = atan (kohesjon) bestemmes ved treaksiale belastningsforsøk på uforstyrrede (leire) eller innbyggede prøver (sand). Skjærfastheten er avhengig av effektiv normalspenning (totalspenning poretrykk) på kritisk plan. Forsøksresultatene fremstilles som spenningsstier som viser spenningsutvikling og tilhørende tøyningsutvikling i prøven frem mot brudd. Fra disse, samt fra annen informasjon, bestemmes karakteristiske verdier for skjærfasthetsparametre for det aktuelle problemet. For korttids effektivspenningsanalyse kan også poretrykksparametrene A, B og D bestemmes fra forsøksresultatene. Totalspenningsanalyse: Udrenert skjærfasthet, c u (kpa) Udrenert skjærfasthet bestemmes som den maksimale skjærspenning et materiale kan påføres før det bryter sammen. Denne skjærfastheten representerer en situasjon med raske spenningsendringer uten drenering av poretrykk. I laboratoriet bestemmes denne egenskapen ved enaksiale trykkforsøk (c ut) (NS86), konusforsøk (c uk, c ukr) (NS8), udrenerte treaksialforsøk (c ua, c up) og direkte skjærforsøk (c ud). Udrenert skjærfasthet kan også bestemmes i felt ved for eksempel trykksondering med poretrykksmåling (CPTU) (c ucptu) eller vingebor (c uv, c ur). Kan også plottes med 3 på horisontalaksen. SENSITIVITET S t (-) Sensitiviteten S t = c u/c r uttrykker forholdet mellom en leires udrenerte skjærfasthet i uforstyrret og omrørt tilstand. Denne størrelsen kan bestemmes fra konusforsøk i laboratoriet (NS 8) eller ved vingeborforsøk i felt. Kvikkleire har for eksempel meget lav omrørt skjærfasthet c r (s r <, kpa), og viser derfor som regel meget høye sensitivitetsverdier. Utgave: 4.. www.multiconsult.no Side av

Geotekniske bilag Laboratorieforsøk VANNINNHOLD (w %) (NS 83) Vanninnholdet angir masse av vann i % av masse tørt (fast) stoff i massen og bestemmes fra tørking av en jordprøve ved o C i 4 timer. KONSISTENSGRENSER FLYTEGRENSE (w l %) OG PLASTISITETSGRENSE (w p %) (NS 8 & 83) Konsistensgrensene (Atterbergs grenser) for en jordart angir vanninnholdsområdet der materialet er plastisk (formbart). Flytegrensen angir vanninnholdet der materialet går fra plastisk til flytende tilstand. Plastisitetsgrensen (utrullingsgrensen) angir vanninnholdet der materialet ikke lenger kan formes uten at det sprekker opp. Plastisiteten I p = w l w p (%) angir det plastiske området for jordarten og benyttes til klassifisering av plastisiteten. Er det naturlige vanninnholdet høyere enn flytegrensen blir materialet flytende ved omrøring (vanlig for kvikkleire). DENSITETER (NS 8 & 8) Densitet ( g/cm 3 ) Korndensitet ( s, g/cm 3 ) Tørr densitet ( d, g/cm 3 ) Masse av prøve pr. volumenhet. Bestemmes for hel sylinder og utskåret del. Masse av fast stoff pr. volumenhet fast stoff Masse av tørt stoff pr. volumenhet TYNGDETETTHETER Tyngdetetthet ( kn/m 3 ) Tyngde av prøve pr. volumenhet ( = g = s (+w/)(-n/), der g = m/s ) Spesifikk tyngdetetthet ( s, kn/m 3 ) Tyngde av fast stoff pr. volumenhet fast stoff ( s = s g) Tørr tyngdetetthet ( d, kn/m 3 ) Tyngde av tørt stoff pr. volumenhet ( d = D g = s (-n/)) PORETALL OG PORØSITET (NS 84) Poretall e (-) Volum av porer dividert med volum fast stoff (e = n/(-n)) der n er porøsitet (%) Porøsitet n (%) Volum av porer i % av totalt volum av prøven KORNFORDELINGSANALYSER (NS 8) En kornfordelingsanalyse utføres ved våt eller tørr sikting av fraksjonene med diameter d >,63 mm. For mindre partikler bestemmes den ekvivalente korndiameteren ved slemmeanalyse og bruk av hydrometer. I slemmeanalysen slemmes materialet opp i vann og densiteten av suspensjonen måles ved bestemte tidsintervaller. Kornfordelingen kan da bestemmes fra Stokes lov om sedimentering av kuleformede partikler i vann. Det vil ofte være nødvendig med en kombinasjon av metodene. DEFORMASJONS- OG KONSOLIDERINGSEGENSKAPER (NS 87 & 88) Jordartens deformasjons- og konsolideringsegenskaper benyttes ved setningsberegning og bestemmes ved hjelp av belastningsforsøk i ødometer. Jordprøven bygges inn i en stiv ring som forhindrer sideveis deformasjon og belastes vertikalt med trinnvis eller kontinuerlig økende last. Sammenhørende verdier for last og deformasjon (tøyning ) registreres, og materialets deformasjonsmodul (stivhet) kan beregnes som M = / Denne presenteres som funksjon av vertikalspenningen. Deformasjonsmodulen viser en systematisk oppførsel for ulike jordarter og spenningstilstander, og oppførselen kan hensiktsmessig beskrives med modulfunksjoner og inndeles i tre modeller: Modell Moduluttrykk Jordart - spenningsområde Konstant modul M = m oc a OC leire, < c ( c = prekonsolideringsspenningen) Lineært økende modul M = m( ( ± r )) Leire, fin silt, > c Parabolsk økende modul M = m ( a ) Sand, grov silt, > c PERMEABILITET (k cm/sek eller m/år) Permeabiliteten defineres som den vannmengden q som under gitte betingelser vil strømme gjennom et jordvolum pr. tidsenhet. Generelt bestemmes permeabiliteten fra følgende sammenheng: q = kia, der A er bruttoareal av tverrsnittet normalt på vannets strømningsretning og i = hydraulisk gradient i strømningsretningen (= potensialforskjell pr. lengdeenhet).permeabiliteten kan bestemmes ved strømningsforsøk i laboratoriet ved konstant eller fallende potensial, eventuelt ved pumpe- eller strømningsforsøk i felt. KOMPRIMERINGSEGENSKAPER Ved komprimering av en jordart oppnås tettere lagring av mineralkornene. Komprimeringsegenskapene for en jordart bestemmes ved at prøver med forskjellig vanninnhold komprimeres med et bestemt komprimeringsarbeid (Standard eller Modifisert Proctor). Resultatene fremstilles i et diagram som viser tørr densitet r som funksjon av innbyggingsvanninnhold w i. Den maksimale tørrdensiteten som oppnås ( dmax) benyttes ved spesifikasjon av krav til utførelsen av komprimeringsarbeider. Det tilhørende vanninnhold benevnes optimalt vanninnhold (w opt). TELEFARLIGHET En jordarts telefarlighet bestemmes ut i fra kornfordelingskurven eller ved å måle den kapillære stigehøyde for materialet. Telefarligheten klassifiseres i gruppene T (Ikke telefarlig), T (Litt telefarlig), T3 (Middels telefarlig) og T4 (Meget telefarlig). HUMUSINNHOLD Humusinnholdet bestemmes ved kolorimetri og bruk av natronlut (NaOH-forbindelse). Metoden angir innholdet av humufiserte organiske bestanddeler i en relativ skala. Andre metoder, som glødning av jordprøve i varmeovn og våt-oksydasjon med hydrogenperoksyd, kan også benyttes. Utgave: 4.. www.multiconsult.no Side av

Geotekniske bilag Oversikt over metodestandarder og retningslinjer METODESTANDARDER OG RETNINGSLINJER FELTUNDERSØKELSER Feltundersøkelsesmetoder beskrevet i geotekniske bilag, samt terminologi og klassifisering benyttet i rapportering, baserer seg på følgende norske veiledninger fra NGF (Norsk Geoteknisk Forening), norske standarder (NS) og andre referansedokumenter: NGF Veiledninger Tema Norske standarder NS NGF (98) NGF, rev. () NGF 3, rev. (989) NGF 4 (98) NGF, rev.3 () NGF 6 (989) NGF 7, rev. (989) NGF 8 (99) NGF 9 (994) NGF, rev. (9) NGF rev. () SI Enheter Symboler og terminologi Dreiesondering Vingeboring Trykksondering med poretrykksmåling (CPTU) Grunnvanns- og poretrykksmåling Dreietrykksondering Kommentarkoder for feltundersøkelser Totalsondering Beskrivelsestekster for grunnundersøkelser Prøvetaking NS-EN ISO 47- (6) Statens vegvesen Feltundersøkelser Geoteknisk felthåndbok 8 () Utgave: 4.. www.multiconsult.no Side av

Geotekniske bilag Oversikt over metodestandarder og retningslinjer METODESTANDARDER OG RETNINGSLINJER LABORATORIEUNDERSØKELSER Laboratorieundersøkelser beskrevet i geotekniske bilag, samt terminologi og klassifisering benyttet i rapportering, baserer seg på følgende norske standarder (NS) og referansedokumenter: Norske standarder NS NS8 (98) NS8 (98) NS8 (98) NS83 (98) NS84 (98) NS8 (99) NS8 (98) NS8 (98) NS8 (98) NS83 (98) NS84 (98) NS8 (987) NS86 (987) NS87 (99) NS88 (993) NS4688- og - (9) NS-EN ISO/TS 789-8 + -9 () Statens vegvesen Håndbok () Tema Konsistensgrenser terminologi Støtflytegrense Konusflytegrense Plastisitetsgrense (utrullingsgrense) Svinngrense Kornfordelingsanalyse Jord bestanddeler og struktur Densitet Korndensitet Vanninnhold Poretall, porøsitet og metningsgrad Skjærfasthet ved konusforsøk Skjærfasthet ved enaksialt trykkforsøk Ødometerforsøk, trinnvis belastning Ødometerforsøk, kontinuerlig belastning Klassifisering og identifisering av jord Treaksialforsøk (UU, CU) Laboratorieundersøkelser Utgave: 4.. www.multiconsult.no Side av