Gips avfall fra byggebransjen

TØL1001 Innføring i ingeniørfaglig yrkesutøvelse og arbeidsmetoder Prosjektoppgave 11-kullet bachelor BYGG Andre Moen Libæk Erik Sørlie Jahn Kiønig Petter Johansson Leon Alexander Kjelland Gips avfall fra byggebransjen Hvordan øke gjenvinningsprosenten på gips Høgskolen i Gjøvik TØL November 2011 Antall ord: 4170

ABSTRACT Title: Gypsum waste from the construction sector The question asked was the following: How to increase the recycling rate of gypsum? In modern buildings plaster board are used as a building material for walls and ceilings due to properties like fire resistance, sound isolation and non organic. The extended use of plaster board results in large quantizes of gypsum waste at destruction of buildings. The raw material for plasterboard, gypsum, can be ether natural gypsum or industry gypsum but also recycled gypsum. Thanks to Norwegian waste regulation, gypsum is normally sorted out, at the construction site, from other building waste, to minimize cost for the contractor. Gypsum waste can be buried in landfill or crushed to be recycled in new plaster board, in concrete or for mixing with soil. What the recycling center or waste company does with the gypsum waste depends on quantity of waste, do they have a landfill or a long distance to gypsum Recycle Company. The emission of carbon dioxide will be reduced, if more gypsum waste was recycled. There is also a problem with gypsum in landfill where sulfur dioxide can be released. With a regulation that forces the waste companies to recycle, all recyclable materials instead of buried them in landfills, the rate of recycled gypsum would increase.

Forord Gruppen diskuterte seg fram til et bygnings produkt som kunne være interessent å følge opp med hensyn på en Livsløps analyse og som et avfalls produkt i byggenæringen. Valget falt på gips, da dette er et produkt som flere av gruppens medlemmer har jobbet med. Vi så at det blir store mengder gips ved riving av offentlige bygg. Vi funderte på om gipsavfallet var gjenvinnbart, eller kunne brukes om igjen på noen måte. Veien ble til mens vi jobbet med stoffet. Vi vil takke Frode Tangsveen i Gips Recycling Norge AS, med fagstoff og bistand i gips gjenvinnings prosessens materie. Vi vil også takke Bjørn E. Berg i GLT avfall, med innblikk i hvordan gips deponeres. Vi har ikke mottatt noe form for økonomisk støtte og hadde et uhildet faglig utgangspunkt.

Innhold ABSTRACT... 2 FORORD... 3 INNHOLD... 1 1. INTRODUKSJON... 2 2. TEORI GIPS... 3 2.1 HISTORIE... 3 2.2 PRODUKTER MED GIPS... 3 2.2.1 Bygningsplater... 4 2.2.2 Andre bruksområder... 6 2.3 LIVSLØPEANALYS... 7 2.3.1 Råmateriale... 7 2.3.2 Distribusjon... 9 2.3.3 Vedlikehold... 9 2.3.4 Resirkulering...10 2.3.5 Sortering på byggeplass...12 2.3.6 Kassering...12 2.4 AVFALLSSELSKAPS HANTERING AV GIPAS...13 3. METODE...14 4. RESULTATER & ANALYSE...15 5. KONKLUSJON...16 6. LITTERATURLISTE...17 7. VEDLEGG...19 7.1 VEDLEGG 1 RESULTAT AV RINGERUNDE HOS AVFALLSELSKAPENE:...19 1

1. INTRODUKSJON Gips er et byggmaterial som er anvendt i tusentals av år. Mineralet finnes naturlig oppløst i havvann og som gipsstein i gruver. Idag er det også en rik tilgang på industrigips, som et restprodukt fra røykgassrensing ved varmekraftverk. Gipsplater har vært i bruk i moderne bygninger i Norden siden ca 1970. Gips brukes i stor utbredelse fordi det er et dødt og brannhemmende materiale. Denne utviklingen gir store gipsavfall ved rivning. Takket være kravet til kildesortering leveres gips som en egen fraksjon till avfallselskap. Derifra sendes avfallet videre till resirkulering eller graves ned i deponi. Vår problemstilling er Hvordan øke gjenvinningsprosenten på gips 2

2. TEORI GIPS 2.1 Historie Gips er et materiale som har vært brukt i mange årtusener, både til utsmykking og puss- og trekkingarbeid. Gips kan også brukes som form og støparbeid eller i produksjon skulpturer (Hartvedt 1999). I land rundt Middelhavet og Asia fines det bygninger dekorert med gipsutsmykkinger. Gips ble brukt i Egypt allerede på 6000år f.kr, da pyramidene ble bygd. Grekerne anvendte gips både som dekorasjon i tempeler og gulv (Gipsmakeriet 2011). Bruken av gips som dekor har variert med epoker og sivilasjoners utvikling og fall. I Norge finnes bygninger med gipsdekorasjoner fra 16oo-tallet. Norge fikk ikke egne gipsmakere før tidlig på 1800-tallet og hadde en aktiv tid inntill 1950 (Hartvedt 1999). Den vanligste formen å bruke gips i moderne bygninger er ved gipsplater. 2.2 Produkter med Gips I dag brukes gips hovedsakelig i bygningsplater, som består av 95% gips og 5% kartong. Dette fordi den er et dødt materiale, dvs. at platen ikke krymper og sveller ved temperatur forskjeller som f.eks treprodukter. Dette gir glatte fine overganger i skjøtene, som gir et godt underlag for andre produkter som for eksempel tapet, maling med mer. Gips brukes mye i offentlige bygg da den har veldig gode brann og lyd hemmende egenskaper. Den brukes i noe mindre grad i private eneboliger. Gips har blitt mye brukt på våtrom, som underlag for fliser, - dette har ført til mye fukt og sopp problemer. Dette fordi fukt fører til at platen går i oppløsning og tørker ikke ut som andre bygningsmaterialer. Når vi ser på selve montering av gipsplater, så er de ikke veldige HMS vennlige, dette pga. at gipsplater er tunge i forhold til andre bygningsplater. Dette kan føre til belastningsskader hos bygningsarbeidere. Hvis vi ser på gips, fra et innovasjon perspektiv, vil gips bli byttet ut med andre produkter i våtrom som for eksempel Litex plater. Disse platene er spesial konstruert for våtrom og er mye letter. Det kan hende at 3

vi vil få noen form for massive konstruksjoner med gips med tanke på brann og lyd i framtiden. 2.2.1 Bygningsplater Standard 13mm Til alle typer vegger og tak hvor det stilles krav om jevne overflater og tette konstruksjoner. Forsenkede langsider for skjøtesparkling og rette kortkanter. (Norgips, 2011) Plan 13mm Forsenkningen på alle fire sider gjør dette til et perfekt produkt for å få jevne flater på store arealer som utsettes for slepelys fra vinduer eller lysarmaturer.(ibid) Hard 13mm Med sin ekstra store motstand mot slag, støt og andre harde påkjernninger er denne platetyper velegnet til vegger i aktive miljøer. Forsenkede langsider og rette kortkanter. (ibid) Rehab 6mm Spesielt beregnet til rehabilitering oppdrag. Kan bøyes i meget små radier og derfor også velegnet til buer. Forsenkede langsider og rette kortkanter. (ibid) Gulv 13mm Det ideelle undergulvet for belegg av tre, tepper osv. Også velegnet til rehabilitering av gamle trebjelkelag. Rette kanter med kartong på langsidene. (ibid) Brann 15mm Benyttes bl.a. til innkledning av søyler og drager. Har kraftig glassfiberarmering og er tilsatt brannhemmende materiale. Forsenkede langsider og rette kortkanter. (ibid) Safeboard 13mm Er en gipsplate som benyttes som røntgenavskjerming uten bruk av miljøbelastende blyplater. (ibid) 4

Plank SF 13mm Først og fremst beregnet til kledning i tak men kan også benyttes til vegger. Alle kanter er skåret og langkanter avfasede. (ibid) Kortplank 13mm Moderne takkledning i brukervennlige formater. Er presisjonsprodukt med meget små toleranser. Kortplank har maskinskårne kanter med 45 fas på alle fire sider. (ibid) GU-X 9mm Vindtetting og vindavstiving i yttervegger og undertak og vindsperre i isolerte tak. Vannavisende overflate som kan eksponeres av vær og vind opptil 6 mnd. Rette kanter med kartong på langsidene.(ibid) GU 9mm Vindtett og vindavstivende underkledning for yttervegger og takkonstruksjoner. Kartongkledde, rette langkanter og skårne, rette kortkanter.(ibid) Villa Vindtett 6mm Vindtett og værfast underkledning og vindavstiving av yttervegger i småhus. Impregnert og kledd med spesialkartong. Rette kanter med kartong på langsidene. (ibid) Weather Board 9mm Spesialplate med glassfiberduk i stedet for kartongkledd overflate. Vindtett og værfast underkledning. Platene har rette kanter. (ibid) Humid Board 13/15mm Spesialplate med glassfiberduk i stedet for kartongkledd overflate. Benyttes i områder hvor man ikke ønsker plater med organiske tilslag f.eks. i fuktutsatte områder. Platene har forsenkede langkanter. (ibid) Puss og sparkel Gipspuss har mange bruksområder innenfor nybygg og renovering av private - og offentlige bygg. (ibid) 5

Glasroc Våtromsplater 12,5mm/15,5mm Platen som har glassfibermatter innstøpt i overflatene og en kjerne av impregnert og glassfiberarmert gips passer utmerket som underlag til tettesjiktsystem (Gyproc 2011). Brannbeskyttende innkledningsplate 15mm-25mm Glasroc F GFF FireCase. Et effektivt system til innkledning og passiv brannbeskyttelse av bærende stålkonstruksjoner uten bruk av monteringsprofiler. Systemet finnes for brannmotstand opp til 120 minutter. (ibid) Akustikkhimlinger Gyptone er ensbetydende med god design og bidrar samtidig til god akustikk og godt inneklima i skoler, barnehager, sykehus, butikker og kontorer. Gyptone akustikkhimlinger er laget av naturmaterialer og inneholder ingen miljøskadelige stoffer. Utbrukte Gyptone produkter samles inn sammen med annet gipsavfall og resirkuleres i produksjonen av nye gipsprodukter. (ibid) Fibergipsplater Fibergipsplater med forsenkede kanter i 600 eller 1200 mm bredde benyttes til innvendig kledning av vegger m.m. med spesielt høye krav til styrke og slagfasthet, f.eks. i skoler, sykehus og institusjoner. (ibid) 2.2.2 Andre bruksområder Gipsmakerfaget Typiske gipsprodukter er lister, rosetter, søyler, rammer, figurer, skulpturer, kunst gjenstander, konsoller, byster, peiser, inngangspartier, landskapsmodeller mm. Gips kan også brukes som «grunning» for veggmalerier, og de sterkeste kvalitetene kan til og med brukes som gulvbelegg. (Gipsmakeriet, 2011) Sykehus Til brukkne lemmer og dental avstøpninger(tannleger). Industri Tilskudd i sement for å forbedre herde prosessen. 6

Gjødsel og jordforbedring innen landbruket og gartneri Gips er et anorganisk material. I mindre mengder kan oppmalt gips bli blandet med kompostjord, hvilket fører til en forbedring av: Jordens konsistens, Rot dannelsen for plantene, får det lettere. Tilskudd av Svovel som er et nœringsstoff. Eksperimenter Geologiske eksperimenter bl.a. ved Universitetet i Bergen (UIB, 2011) 2.3 Livsløpeanalys 2.3.1 Råmateriale Gips for produksjon av byggmaterial har tre utspring. Disse råstoff er gipsstein, industrigips og returgips. Naturgips Den finnes i større mengder og i forskjellige former gips (CaSO4 2H2O) over hele jorden. Man regner med at det finnes over 2000 milliarder tonn gips i tillegg til det som er løst ut i vann. Forekomster finnes i sedimentære bergarter, gjerne som tykke lag. Gjerne sammen som kalkstein og skifer og under saltlag. Det finnes sekundært på sprekker i bergarter, som i alunskifer og fyllit i den kaledonske fjellkjedens randsone og ved søftestad gruve i Telemark (Uib, 2011). Havvannet inneholder oppløst gips, gips ble dannet gjennom utfelling i avskilte havbassenger, hvor vannet langsomt fordampet (Danogips, 2006). Industrigips I Norden finnes ikke gipssten i naturen, men i gjengjeld finns store mengder kalkstein. Gips lages ved hjelp av knust kalkstein (Kalsiumkarbonat CaCO3) blandas med vatten, luft og svoveldioksid. Denne type gips kalles industrigips. Industrigipsen er i praksis et restprodukt fra våre kraftvarmeverk, hvor svoveldioksid utnyttes i stedet for å forsure naturen (Danogips 2006). Figur 1 Foto: Gips Recycling AS 7

Returgips Returgips består av produksjonsrester og brukte gipsskiver fra samfunnet. Kjemi Gips (CaSO4 2H20) har en mohs hardhet på 2 og en egenvekt på 2,32. Gips har en monoklin krystallstruktur og forekommer oftest i naturen som transparente flak med god kløv (perfekt langs en retning, slik at mineralet kan spaltes opp i nokså tynne flak) og ofte tvillinger som kalles selenitt. Mineralet kan også forekomme silkeaktig og fibrig som såkalt satinspat. Dessuten kan mineralet også forekomme granulært eller kompakt. En svært finkornig hvit eller nesten fargeløs variant kalles alabast, og i ørkenområder finnes en blomsteraktig opak variant med sandkorn som kalles ørkenrose. Slike ørkenrose-krystaller kan også oppstå ved inndampning fra løsning. Gipsen kan også forekomme i rødlig eller brunlig farger fra urenheter (Wikepedia, 2011). Gipsproduksjonen startet i Norge i 1964. Før dette ble det importert fra blant annet England. De to store hovedprodusentene av gipsplater i Norge er Gyproc og Norgips. Det var Norgips som ble etablert først i 1964. Walter Nilsen kjøper opp gipsplatefabrikken på Kypros og danner selskapet Den Norske Gipsplatefabrikk AS. Dette er starten på Norgips sin gipsproduksjon i Norge, der den første norske gipsplaten ble produsert 18. mai 1965. Historien til Gyproc startet i 1957, da en Norsk eternitfabrikk startet import av gipsplater. Senere har det blitt importert gipsplater fra Gyprocs fabrikk i Sverige siden 1957. Den norske Gyproc gipsfabrikken åpnet dørene i 1990 i Fredrikstad. I dag er disse to selskapene Norges største leverandører av gipsplater. (Gyproc 2011) (Norgips 2008) Bruken av gipsplater som byggemateriale, er stigende i hele verden. Økende befolkning, platens egenskaper, mengde og tilgang til gipsplatens råstoff og økonomi er noen av grunnen til at gipsproduksjonen øker og vil fortsatt øke i årene som kommer. (Gyproc 2008) Norgips bruker 100 % industrigips i sin produksjon og i tillegg vrak og avkapp fra egen produksjon som ny råvare. Dette er på grunn av at det ikke skal bli noe gipsavfall fra produksjonen (Norgips 2006). Gyproc bruker industrigips, naturgips, og returgips i sin produksjonen. Produksjonen av gipsplater er lite energi krevende. I Gyproc sin 8

tørkeprosess av gipsplater bruker de varmevekslere, som sender varmen fra den første sonen over til den andre. Dette er veldig energisparende og reduserer energibruken i produksjonen (Gyproc 2011). 2.3.2 Distribusjon Gipsfabrikken er plassert sentralt i landet med gode kommunikasjoner som forenkler distribusjonen av gipsplater til hele Norge. Gyprocs lokale ligger i Fredrikstad og Norgips lokale ligger i Drammen. Gyproc skriver på sine sider om distribusjon: Lokal produksjon gir mindre ressursforbruk i forbindelse med distribusjon av produkter og innsamling avspill. (Gyproc 2011) Vi tar for oss distribusjonsprosessen til Gyproc, som starter med lokalisasjonen til fabrikken, Fredrikstad. Dette er et sentralt sted på Østfold, og plassen er bærekraftig i forhold til transport og reduserer distribusjons utgifter. Transporten skjer med Lastebil, båt eller tog. Fredrikstad ligger ved havet og da er det mulighet med transport for båt inn og utlands, sett i et bærekraftig perspektiv. Det at begge fabrikkene ligger i samme del av landet, kan man sette et spørsmålstegn i forhold til et bærekraftig samfunn. Distribusjonsformen til gipsplater er 50 % direkte til byggeplass og 50 % via forhandlerens lager. (Gyproc 2006) 2.3.3 Vedlikehold Vedlikehold Gipsplater skal ikke utsettes for kontinuerlig tørr varme over 45 C0. Da vil krystallvannet fordampe, og platens brannmotstand og styrke reduseres. I korte perioder betyr dette ingen ting, da platen opptar fuktighet igjen fra luften, men vær oppmerksom ved f.eks. panelovner, lysrør, kaminer og røykrør som er i kontinuerlig drift over flere måneder. Har konstruksjonen vært utsatt for brann, skal de brannutsatte platene skiftes ut. Gipsplater kan brukes som veggkledning i våtrom, men veggkledningen skal påføres vanntettende sjikt (Våtroms membran) slik at gipsplatene ikke utsettes for fuktighet. På områder hvor veggene ikke utsettes for direkte vannsprut, kan impregneringsvæske(primer) benyttes. 9

Det vanntettende sjiktet bør utføres etter anvisninger fra anerkjente produsenter. Ved senere utførte vegginstallasjoner (hyller, såpekopper etc.) kontrolleres det at alle gjennomføringer er forsvarlig utført, slik at gipsplatene ikke kommer i direkte kontakt med fuktighet. Det anbefales ikke at tak monterte gipsplater utsettes for over 90 % relativ luftfuktighet. Man risikerer da at platene «henger» mellom innfestingspunktene (Gyproc, 2011). Inneklima Det er ikke sannsynlig at man kan utvikle allergi ved arbeid med gipsplater. Gipsplater er tilnærmet fri for avgasser og anbefales av Astma og Allergiforbundet. Gipsplater skal holdes tørre. Langvarig fuktpåvirkning av gipsplater kan danne grunnlag for oppblomstring av mikroorganismer og sopp som kan skape dårlig innemiljø. Dersom gipsplatene er misfarget og deformert som følge av fuktskader, bør disse platene skiftes. Gipsplater benyttes ofte i lydisolerende vegger. Ved endringer av slike konstruksjoner kan lydegenskapene endres. Dette gjelder også påforinger av slike vegger (ibid). 2.3.4 Resirkulering Definisjon av resirkulering: Resirkulering er å bruke materiale fra avfall som råstoff til å produsere nye varer eller ressurser. (Wikipedia, 2011) I følge Frode Tangsveen (Forelesning 02.10.11) genereres det ca. 50.000 tonn med gipsavfall i Norge. Det finnes et selskap i Norge, som er danskeid og heter Gips Recycling Norge AS (GRN). De benytter en maskin som de har patent på og de sier at 100% av gipsplatene blir resirkulert. Maskinen skiller pappen fra Figur 2 Foto: Gips recycling AS gipsplatene. Pappen går videre som tørrstoff til andre produksjoner som papir og kartong, eller kan brytes ned på en biologisk naturlig måte. Gipspulvere som kommer ut, er så reint at det kan brukes direkte til å lage nye gipsplater. Det er viktig at gipsen oppbevares tørt før resirkulering, derfor har Gips Recycling utviklet en egen container med topp og frontlokk for enklere betening 10

og som sikrer at avfallet forblir tørt. For at gipsen skal være resirkulerbar stilles det noen krav, som at den ikke inneholder isolasjon, stålskinner, treverk eller plast. Men i motsetning kan tapet, maling, skruer og glassfiberstrike være igjen på platene så lengde at det utgjør mindre enn 2 vektprosent av platene (ibid). Ved å velge resirkulere framfor å deponere sparer man miljøet for 97% av klimagassutslipp (WRAP, 2011). I henhold til avfallsforskriftene kapitel 15 så skal det maksimalt være 40% restavfall fra byggeprosjektene. Siden dette måles pr. tonn er det lurt for byggebransjen å resirkulere gipsavfallet, siden det veier relativt mye i forhold til resten av avfallet. På 1000 tonn av gipsplater, dannes det 104 tonn avgasser fra deponiet (ibid). I tillegg for å lage nye plater dannes det ytterligere 96 tonn i produksjon og transport (ibid). I motsetning dannes det bare 6 tonn i resirkuleringsprosessen. Totalt utgjør dette 200 tonn avgasser ved å velge deponi, og bare 6 tonn avgasser ved resirkuleringsprosessen (ibid). Oppmalt gips kan også brukes i gjødsel. Gips er et mineral som består av kalsiumsulfat med formelen (CaSO4+2H2O). For å produsere fosforgjødsel trengs det blant annet superfosfat. Superfosfatet inneholder igjen ca 12% svovel som kalsiumsulfat. Siden gipsen er så ren som den er kan man bruke gipsen direkte inn som den 12% svovelen som trengs (Store Norske Leksikon, 2011). Det trengs som sakt også andre stoffer, men gips kan brukes til som en liten del i produksjonen av gjødsel. Oppmalt gips kan 11

også anvendes mer direkte i jorden, man legger oppmalt gips i tett leirejord for å løsne den opp, dette forandrer strukturen i jorden. Oppmalt gips kan også brukes til tilsetting i betong, dette gjør at betongen får bedre tid til å herde. Det vil da ta lengre tid før sementen størkner og den vil bli sterkere. Gipsen vil redusere varmeutviklinga når betongen har størknet. Normalt brukes det 3-4% gips i betongblandingen. Denne metoden kalles portlandsement, og er den meste brukte sementen (Forlaget Vett & Viten, 2011). 2.3.5 Sortering på byggeplass Avfall av gips på byggeplass er som regel fra riving, kapp og rehabilitering. Gips sorteres som egen fraksjon, oppbevares tørt- helst i spesialcontainere. I følge avfallforskriften kapittel 15 skal 60 % vektprosent kildesorteres på byggeplass det vil si at blandet avfall kan være maksimum 40%. Her er her et eksempel på et boligprosjekt der man ser ved å sortere gipsen riktig kan man få høy sorteringsgrad (lav restavfallsmengde). Det vil si at det blir veldig økonomisk fordi at gips er et tungt bygningsmateriell som gir en høy restavfallstonnasje i forhold til myndighetens krav til avfallsortering. 2.3.6 Kassering Når gips kasseres på en avfallsplass deponeres den i egna isolerte celler, skilt fra annet biologisk nedbrytbart avfall. Total organisk karbon (TOC), i en deponicelle for gipsavfall skal ikke overskride 5%. PH-verdi får ikke overskride PH 6, i følge forurensingsmyndighetene. Hvis man overskrider disse verdiene kan man søke om dispensasjon fra forurensingsmyndighetene. (Avfallforskriften, 2004) 12 Figur 3 Container for gipsavfall. Foto: Petter Johansson Figur 4 Deponi cell med gips.på avfallsplats Foto: Petter Johansson

I følge dr. Bjørn Berg, sjefsingeniør GLT avfall, kan organiske materialer reagere med nitrogen (N) og fosfor (P), i kombinasjon med lav PH verdi, og da utvikler en svovelgass, ved at TOC verdien minkes vil det bli mindre svovelgass. (forelesning 12.10.11). Ved levering på mottaksanlegg vil alle lass gjennomgå en manuell mottakskontroll. Hvis avvik blir avdekket, vil det bli beregnet et gebyr som dekker kostnadene med en forskriftsmessig utsortering. Ved uren kildesortert fraksjon, kan lasset bli omklassifisert til blandet avfall. (Avfallforskriften, 2004) 2.4 Avfallsselskaps hantering av gipas Vi har tatt en ringerunde til avfallsselskaper rundt i landet for å høre hva de gjør med gipsavfallet de får inn. Ringerunden dekker hele Norge. Grunnet til dette er for å få en viss oversikt over hva de forskjellige stedene gjør med avfallet, hvorfor de eventuelt deponerer og hva som skal til for at de gjenvinner. Vi delte fylkene i mellom oss. Brukte 1881, gulesider og retursamarbeidet loop for å få tak i avfallsselskapene i de fylkene vi fikk utdelt. Vi fant ut at ca to av tre gjenvinner gipsavfallet. De sender sitt gipsavfall enten til Gips recycling eller i sementproduksjon. Resten deponeres eller som en fraksjon i restavfallet (Vedlegg 1) De selskaper som velger og deponerer, gjør dette av økonomiske årsaker. Vi ser at disse selskapene har et eget deponi. 13

3. METODE Høsten 2011 valgte vi å gjøre en oppgave på gips gjenvinning. Vår problemstilling er Hvordan øke gjenvinningsprosenten av gipsavfall. Vi valgte å kontakte to lokale aktører som håndterer gips avfall. Disse var Gips Recycling Norge AS, som er en ledende bedrift innen gips gjenvinning, og det lokale interkommunale avfallsselskapet GLT avfall. Vi har i tillegg søkt på Internett og Bibsys etter relevant fagstoff rundt LCA på gips, ved blant annet med hjelp av søkeordene: gips, industrigips, naturgips, røykavgassrensing, gipsavfall og resirkulering. Videre har vi foretatt en undersøkelse pr. telefon til avfalls selskap, over hele Norge, for å få en oversikt om hvordan markedet håndterer gipsavfall. 14

4. RESULTATER & ANALYSE Det viser seg at 2 av 3 selskap gjenvinner gipsen. Gruppen er overrasket over at så mange selskap gjenvinner gips, og at det var få selskap som deponerte gipsen uten å ha eget deponi. Dette betyr at vi kan bli bedre. Vi ser her en tydelig økonomisk hensikt for de selskapene, og ikke et miljømessig perspektiv for å deponere. Man må også stille seg spørsmålet: om man skal gjenvinne for enhver pris. Vi mener at det må være samfunns økonomisk og miljømessig hensyn inn i bilde. Med dette mener vi at man ikke kan pålegge å kjøre gipsen fra Nord-Norge, til mottak på Svelvik for å gjenvinne, hvis dette er eneste alt. Pr. dags dato. I dag har Gips Recycling monopol på resirkulering av gipsplater i Norge. Dette fører til at Gips Recycling styrer prisene selv, i framtiden vil det kunne komme konkurrenter med billigere maskiner som gjør samme nytten. Med billigere maskiner kan avfallselskaper kjøpe egne maskiner, og utvinne gipspulver selv, for å så selge pulvere videre til gipsplateprodusenter. Sett ut i fra et bærekraftig miljøperspektiv vil vi spare enda mer CO2, med tanke på transport. Ut fra et miljø perspektiv så bør vi gjenvinne fordi vi sparer samfunnet for store mengder CO2 og svovelgasser i motsetning til deponier. Derfor er det uetisk å deponere bare for å spare penger. Vi stiller også spørsmål om deponienes levetid, og sikkerheten mot forurensing av naturen rundt. Vi ser også et alternativ å male opp gipsen og skille ut papiret på samme måte som Gips recycling gjør, men for så å blande den rene gipsen i jorda og eventuelt brenne papiret. Da unngår vi svovelgasser. Dette bør kun gjøres om man ikke har industri som ønsker det rene gips materialet. 15

5. KONKLUSJON For å øke gjenvinningsprosenten på gips, mener vi at det må bli sterkere politiske føringer. Man bør forby deponering av gips med organisk materiale. Hvert enkelt fylke må bli pålagt av avfallsmyndighetene å ha en egen mottakshall for gipsavfall. Slik at man kan skille ut papiret fra gipsen. Ren gips er et ufarlig restprodukt. 16

6. Litteraturliste Avfallsforskriften (2004) Forskrift om gjenvinning (online) Lovdata URL:http://www.lovdata.no/for/sf/md/xd-20040601-0930.html(01.06.2004) Gipsmakeriet (2011). Gipsens historie [online]. URL http://www.gipsmakeriet.no/article.aspx?cat=1234&mid=1064. Gipsmakeriet (2011). Produkter (online). URL: http://www.gipsmakeriet.no/products.aspx?mid=1063&cat=1302 Gyproc (2011). Produkter (online) URL: http://www.gyproc.no/produkter/gyproc+gipsplater Gyproc (2011). Produkter (online) URL: http://www.gyproc.no/files/pdf/norway/brosjyrer_div/gyproc%20fdv.pdf Gyproc (2011), Historikk (Online) URL: http://www.gyproc.no/om+gyproc/fakta+om+gyproc/historikk Gyproc (2011), Produksjon (Online) URL: (NB! Har fått skriftlig tillatelse av Gyproc til å bruke bilder fra deres nettside i oppgaven) http://www.gyproc.no/om+gyproc/produksjon Gyproc (2006), Byggevaredeklarasjon gipsplater (Online) URL: http://www.gyproc.no/files/pdf/norway/bvd/bvdgips_no.pdf Gyproc (2011), Distribusjon (Online) URL: http://www.gyproc.no/om+gyproc/b%c3%a6rekraftig+milj%c3%b8/kretsl%c3%b8 pet Gyproc (2008), Det klassiske byggmateriale (Online) URL http://norgips.no/index2,18.htm Hartvedt, Trygve (1999). Gipsmakerfaget. Oslo: Almater. Norgips (2011). Produkter (online). URL: http://www.norgips.no/produkter/gipsplater 17

Høgskolen i Bergen(HIB) (2011) Gipsmaker (online). URL: http://home.hib.no/mediesenter/haandverk/selvgjort/gipsmaker.htm Norgips (2008), Historikk (Online) URL: http://norgips.no/index2,905.htm Norgips (2006), Produksjon (Online) URL: http://norgips.no/index2,8.htm Rannveig Ravnanger Landet (2007) Nasjonal handlingsplan for bygg- og anleggsavfall (online). URL: www.trondheim.kommune.no/attachment.ap?id=21767 Store Norske Leksikon, Fosforgjødsel [online], URL http://snl.no/fosforgj%c3%b8dsel (UIB)Universitetet i Bergen (2011) Mineralmodul (online). URL: http://www.uib.no/people/nglhe/mineralmodul_norsk_per6.12.04/gips.swf Uib.no (2011) (online). URL: http://www.uib.no/people/nglhe/mineralmodul_norsk_per6.12.04/gips.swf Wikipedia(2011), Resirkulering [online], URL http://no.wikipedia.org/wiki/resirkulering Wikepedia (2011) (online). URL: http://no.wikipedia.org/wiki/mineral WRAP, Technical Report: Life Cycle Assessment of Plasterboard 20 08 [online] http://www.wrap.org.uk/downloads/life_cycle_assessment_of_plasterboard.454a3ad 3.5313.pdf 18

7. Vedlegg 7.1 Vedlegg 1 Resultat av ringerunde hos avfallselskapene: = Gjenvinning = 20 stk = Deponi = 11 stk =Annet = 1 stk Totalt: = 32 stk Avfallselskap: Gjenvinning eller Hvorfor deponi? Hva skal til for deponi? gjenvinning? Isi avfall Bærum: Gjenvinning Lindum AS Drammen: Gjenvinning Romerike avfall: Gjenvinning Indre Østfold: Deponi Økonomi Eget deponi tar slutt Frevar Fredrikstad Deponi Økonomi Tar imot så lite Movar Renovasjon Gjenvinning Follo Ren IKS Gjenvinning Sogn interkommunale miljø og avfallselskap: Deponi Ikke noe alternative Hvis det blir noe alternative Sunnfjord miljøverk: Gjenvinning RIR næring: Gjenvinning Retura Sunnmøre: Restavfall (brenning) Lite som kommer inn Romsdalen gjenvinning: Deponi Masse plass i deponi Ingen grunn til og gjenvinning Bingsa avfallsplass: Deponi Økonomi Hovstein gjenvinning: Gjenvinning Stormyra avfall: Deponi Lite som kommer inn Alt for små mengder Nomil: Deponi Noe går til gjenbruk - 19

RTA: Gjenvinning Avfall Sør AS: Gjenvinning Veidekke Gjenvinning: Gjenvinning Gips recycling Renor AS: Gjenvinning Gips recycling B Hansen Renovasjon Deponi Snart gjenvinning Agder/Telemark IKS: Gjenvinning Norsk gjenvinning Ragn Sells AS: Gjenvinning Rødmyr Avfall: Gjenvinning Sementproduksjon Irmat AS (Notodden): Deponi Har egen ny deponi Renovest IKS (Kviteseid): Gjenvinning Norsk gjenvinning HRA (jevnaker): Gjenvinning Gips recycling Norsk gjenvinning: Gjenvinning Sementproduksjon Retura HAF AS Gjenvinning fyringsannlegg HRS(Narvik): Deponi Økonomi Perpetuum Miljø AS: Gjenvinning Vefas retura: Deponi Økonomi Bedre alternativer Finnmark Miljøtjeneste Deponi Får inn alt for lite 20