Fra Funchal i sør til Santana i nord venter eventyrlige hager og majestetiske klipper for den turglade. Madeira Atlanterhavets subtropiske eventyrstier Øya utenfor Casablanca lar historie bli tidløst når du vandrer gjennom fire årstider på samme dag. Tekst: Charlotte Berrefjord Bergløff Foto: Christopher Olssøn Hvor merkelig er ikke mennesket? Vi setter trekonstruksjoner på det mørke havet, hvor vinden tar fatt i seilene, og Madeira lar oss frivillig føre langt til havs i piskende bølger. Alt i håp om å erobre nytt land. Ut av horisonten stiger så en steil, frodig, grønn og totalt ufremkommelig øy. Hva gjør så menneskene for å kunne tre i land og kultivere jorden? Jo, vi finner frem fyrstikkene, setter ild på vidunderet og kaster oss tilbake i båtene for å berge livet mens vi venter på at flammene skal slukke tørsten. Slik igangsatte de første portugisiske kolonistene på Madeira et inferno som varte i syv år! Det er så banalt at jeg må humre fascinert med sug i magen. Jeg befinner meg tross alt på østspissen av øya, som opprinnelig lå under firfislenes herredømme, inntil den kreative sjøfareren med fyrstikkene dukket opp. Ponta de Sao Lourenco 54 55
- Se her, bjørnebær og blåbærbusker på over tre meter! Sier Mari-Louise Petersson og smiler henrykt. Naturen er like fortryllende som søtvinen på øya. minner nå mest om de kortklipte, majestetiske klippene i engelske Cornwall. Menneskene kan deles i to grupper. Én som går foran og utretter noe, og én som kommer etter og kritiserer, skrev den romerske filosofen og for fatteren Lucius Annæus Seneca i rundt år 50 e.kr. Metodene som gjorde Madeira tilgjengelig, kan lett kritiseres, men takket være en fyrstikk på 1400- tallet er øya i dag en perle i Atlanterhavet også for menneskene. Vi legger derfor kritikeren til side og håper å gå foran på opptråkkede stier. Det flytende drivhus Som et barn ikledd usynlighetsdrakt i en godteriforretning står jeg høyt hevet over havet og tripper. Vi har kjørt til Ponta de Sao Lourenco, drøye 15 minutter fra flyplassen, hvor reisen for alvor begynner. Dramatisk natur, eksotisk flora og et mildt klima har lokket oss til øya. Det flytende drivhus er på ingen måte et tilfeldig tilnavn. Området frister med vulkansk eksteriør dekket av disige daler, stille platåer, bratte fjelltopper og mosegrodde stier. Rik vulkansk jord og subtropisk klima sørger dessuten for bugnende hager med plantearter opprinnelig fra Sør-Amerika, Sør-Afrika og Asia. Turstier er det flust av, og i enkelte måneder av året kan du oppsøke de fire årstidene øya rundt på samme dag! Møtet med Poseidon Vi begynner å gå og oppdager snart at et yrende dyreliv skjuler seg i blomsterengen, men her er verken slanger eller skumle edderkopper. Skogsduer, måker, svaler, bier og firfisler svinser om hverandre mens jeg ivrig legger av gårde for å finne utsikten mot naboøya Porto Santo. Fotturister med smil fra øre til øre møter meg på stien og forteller forgapt om hva jeg har i vente. Stiene er lett fremkommelige, med enkelte, krappe stigninger, som igjen byr på desto vakrere utsikt. Jeg skimter profilen av Madeiras ruvende nordkyst i disen, og ut av havet stiger nye formasjoner i duse toner frem. Den ene klippen minner om havguden Poseidon, drapert i en vinfarget toga, skridende mot land. Perpleks blir jeg stående i skrekkblandet fryd, ansikt til ansikt med den greske guden, mens dønningene slår mellom oss. Tankene mine kretser om menneskets svakheter som blir så åpenbare i møtet med naturens mektigste sider. Slik det også skulle bli for portugiserne. 56 57
Den elleville brannen som raserte landskapet, kunne raskt ha strippet øya for selve betydningen av dens navn, Ilha da Madeira, Øya av skog. Men en mørk side ved Madeiras historie sørget for at øya forble grønn: Innen 1552 var 3000 slaver fra Afrika i arbeid på øya, og takket være deres kunnskap om kunstige vannkanaler ble øyas første rikdom en realitet. Vannet strømmet fra fjelltoppene i levadas, vannkanalene, ned til åkrene med det hvite gullet sukker. Slik ble sukker eksportvare nummer én, men det var den søte vinen som førte til Madeiras berømmelse hos de europeiske ganer. Magisk fisk fra havets dyp Etter å ha utforsket østkysten Ponta de Sao Lourenco vil vi nordover, og vi tar veien gjennom berget til området Santana for å spise lunsj på Quinta do Furaos balkong. Herfra kan jeg se Poseidon fra nordvest og nyte spektakulære farger med knallgrønne vindrueplanter drapert ned fjellsiden i kontrast mot de sorte bølgene under. Vinho Verde? Kelneren fyller galant den friske, unge vinen i glasset. Druen er riktignok produsert i Fastlands- Portugal, men er et ypperlig valg til lunsj. Det samme gjelder måltidet, som består av en mystisk fisk som ingen noensinne har fanget levende. Espadafisken ble første gang halt i land ved en tilfeldighet på 1840- tallet. Fiskeren hadde fått for lang line, og vips fikk han en ny kommer på kroken. Med boltreplass 1500 meter under havflaten ble dog trykket på vei opp for mye for fisken. Den ble drept, og øynene poppet ut. Med sine 1,5 meter, munn som en gjedde og øyne som tallerkener kan fisken se riktig skummel ut på markedet. I dag spises den mest i Japan og på Madeira, men dens opphav og liv forblir et mysterium. Vi legger ut på ny vandretur og ser raskt at her er det veldig fuktig og irrende grønt med spirende åkre fylt med drue ranker, poteter, kål og søtpoteter. En sti gjennom herlig heten fører oss til et lite hus med spisst halmtak og små vinduer med røde kanter i den lille byen her som også heter Santana. Velkommen! Dette har vi gledet oss til. Manuel Rofino da Costa på 79 år byr på sherry og kjeks i stuen. Det tradisjonelle huset er over 240 år gammelt, og tilhørte hans far og bestefar før ham. Huset strekker seg over tre etasjer og er svalt. Det finnes totalt 240 slike hus på øya i dag, men kun 50 av dem er bebodd. Med støtte fra staten byttes taket ut hvert femte år. Selv emigrerte Manuel Rofino da Costa til Venezuela for å arbeide der, men vendte hjem da helsen var i ferd med å ta knekken på ham. Legene i Venezuela ga meg to år igjen å leve på grunn av diabetes og høyt kolesterol og blodtrykk. Nå er det gått 15 år! sier Manuel Rofino da Costa og smiler stolt. Ved bassengkanten på Choupana Hills Resort & SPA nyter du den vakre utsikten over Funchal. Det flytende drivhus er på ingen måte et tilfeldig tilnavn. Området frister med vulkansk eksteriør fylt med disige daler, stille platåer, bratte fjelltopper og mosegrodde stier. 58 59
som et speil, i motsetning til kvelden før, da gjestene koste seg. Espadafiskens liv forblir et mysterium, men smaken levner ingen tvil. Utsøkt! Han ønsker alle turister som vil ta en titt på huset hans og lære litt om livet på øya, velkommen. Du finner ham der veien gjør en liten sving ved apoteket. Rosehager og ruvende topper Charlotte Rampling, Paul Verdier og Vicks Caprice stråler om kapp med hverandre idet solen står opp neste dag. Nei, det er ikke de fornemme gjestene som er invitert til teparty på Savoy Hotel. Det er derimot noen av navnene på de 1550 ulike roseartene i den botaniske hagen Quinta do Arco, som omgir de små, fargerike bungalowene her i Arco de S. Jorge. Vi har nå kommet lengst vest i Santana-området, hvor vi har tilbragt natten. De har riktignok et ekte, britisk tea house her også, men det er altså rosehagen vi befinner oss i sammen med over 17 000 busker! Med både gamle og nye navn kan Quinta do Arco skilte med en av Europas største samlinger. Røde, gule, hvite og lilla blader på størrelse med appelsiner strutter i lyset. Hengekøyene utenfor bungalowene står foreløpig tomme, og svømmebassenget er blankt På tur i Edens hage Disen velter ned den grønne fjellsiden og legger et mystisk preg over hagen. Jeg må myse litt ekstra. Det er som med menneskene, Poseidon og den bisarre fisken. Jeg kan ikke la være å la meg fascinere av Madeira. Her hvor historien blir tidløs når vi smelter sammen med det underfundige i naturen og lar oss forføre av mystiske historier. Men vi har nye høyder i vente. Pico Ruivo er øyas høyeste punkt, med sine 1862 meter over havet, og vi skal opp! Det tar om lag en time å kjøre til Achado do Teixeira hvor vi skal begynne dagens etappe til fots, men tåken vil ikke slippe taket, og vel fremme er stien blitt til en foss. Vinden kommer i kast, og med fjellets bratte stup kan vi ikke annet enn å kjøre ned igjen fra fjellet og ut i solen. Der venter heldigvis Mari-Louise Petersson fra Island Events og Ingrid Christa Zuade de Sousa. Sammen har de mer enn 65 års guideerfaring på øya og vet akkurat hvilken levada som passer for oss. Se her, bjørnebær og blåbærbusker på over tre meter! sier Mari-Louise Petersson og smiler henrykt. Hun kan tydeligvis ei heller la seg slutte å fascinere av denne Edens hage. Vi tar fatt på stien langs den glitrende levadaen. Det bruser i trekronene over oss. Jeg stikker hånden ned i vannet og titter opp mot skyene som skjuler Pico Ruivo. Strømmen er som forventet, sterk. Langs levadaen gror laurbærtrær, liljekonvall og bananpasjonsfrukttreet med den karakteristiske rosa blomsten. Du skal se når alle trærne står i blomst! utbryter Ingrid Christa Zuade de Sousa, og ber oss puste dypt. Eukalyptustrærne dufter himmelsk, og jeg kan formelig kjenne at lungene renses for byens støv. Her, ta med deg disse eukalyptusfrøene hjem og putt dem blant klærne. Hva skal man med fabrikkproduserte dufter når man kan få det naturlig? sier Ingrid Christa Zuade de Sousa. Stien bukter seg mange kilometer langs fjellsiden, og tidvis ser det også ut til å være mange hundre meter rett ned. Det er som å gå på line i en botanisk hage. Her gjelder det å nyte maksimalt, uten å miste balansen. Vi snur når vi møter fossen, og får følge av en falk hele veien tilbake. Det samme gjelder måltidet, som består av en mystisk fisk som ingen noensinne har fanget levende. Espadafisken ble første gang halt i land ved en tilfeldighet på 1840-tallet. 60 61
ANNONSE Spøkelsesdis og andre aktører Vi forlater Santana-området i nord i håp om å få se toppene i vest, og setter kursen mot platået Paul da Serra. Solen venter ikke på toppen der heller, og tåken siver sakte, som spøkelser, opp av dalsøkkene. Som på et teater skifter landskapet fra den ene akten til den neste, uventet og plutselig, mens vi kjører. Omgivelsene her har igjen et helt annerledes preg. Det kan se ut til at vi har landet på Island, men med ett skrelles dampen vekk fra utsikten, og kysten i sør ligger badet i sol. Før vi rekker å stoppe, velter neste sky inn på veien, og vi er igjen fanget i spøkelsesdisen uten å kunne se en meter foran oss. Neste akt har aktører å by på: kuer og kalver! De eldre drøv tyggerne enser oss ikke, men de unge spretter ivrig med bakbena som om de stod på en trampoline. De bratte fjellsidene får det til å gå kaldt nedover ryggen på meg der vi kjører, og jeg puster lettet ut når vi når Achadas da Cruz i vest og igjen møter solen. Kystveien i sør byr på horisont, hav og varme og en hund! Vi stopper i Madalena do Mar for solned gangen hvor vi blir møtt av den ivrige firbente. Han vifter med halen og forfører med en gren fra et tre, og vips er vi to i dansen. Bli steinet på vulkanske Madeira Byen Funchal er oppkalt etter fenikkelplanten som grodde vilt i bukten som i dag huser regionens største by og hovedstad. Funchals beliggenhet minner om et amfiteater, og når jeg myser med øynene og slår på fantasien, ser det ut som om et troll har mistet alle myntene sine ned den bratte fjellsiden, der det lyser fra de 125 000 innbyggernes boliger. Vi kjører som i San Francisco rett opp, til Choupana Hills Resort & SPA i eukalyptusskogen. Restauranten Xôpana byr på en nydelig femretters meny, servert på vulkansk stein ledsaget av fyldige og elegante portu gisiske viner, før vi stuper utmattede i seng. Gispende går vi ut på balkongen neste morgen hvor frokosten er servert, og oppdager at vi har fått orkesterplass. Utsikten er så enorm at den er til å grine av. Omkranset av duften fra eukalyptustrær, med en varm kaffekopp i hendene, blir vi sittende målløse i morgenkåpene og observere byen våkne. Lydene summer opp fjellskrenten fra scenen nede i bukten mens solen klatrer stadig høyere på himmelen. To franske arkitekter står bak dette utsøkte bungalow-baserte luksushotellet med utsikt over byen. Her er brisen frisk, noe som skiller det orientalskinspirerte hotellet på behagelig vis fra sine søstre i varmere strøk. Vi rusler gjennom nydelige hager ned til bassengområdet. Denne gangen er det nemlig ingen vulkansk topp som skal beseires. Det er på tide å bli steinet, med lavastein! Massøren legger to rader med varme steiner på benken under ryggen min slik at de følger ryggraden på hver side. Ømme muskler får smilehull, og stive og støle legger fryder seg. Hvert eneste punkt på kroppen jubler når steinene masseres inn. Tenk hva vi finner på, vi under fundige mennesker. Idet jeg åpner kofferten vel hjemme, strømmer duften mot meg. Eukalyptusfrø! Nå er de sådd i klesskapet. På Choupana Hills Resort & SPA er intet overlatt til tilfeldighetene. Her lever du som en greve, året rundt. 62 63
Rough Guides ANNONSE Planlegg Madeira-turen! Island Events Islandevents.pt Island Events skreddersyr oppholdet for deg, med alt fra overnattingstilbud, levadaturer, vinsmaking og andre kulinariske eller fysiske turfristelser. Her sitter øykompetansen i ryggraden, med over 25 års erfaring, og du er garantert et minneverdig besøk. Sov og spis godt på Madeira Estalagem da Ponta do Sol Quinta da Rochinha, Ponta do Sol pontadosol.com Prisnivå: fra ca. kr 530,- til 925,- Dette er et stilrent hotell med flott svømmebasseng, fin utsikt og smarte rom. Quinta do Arco Arco de S. Jorge, Santana quintadoarco.com Prisnivå: fra ca. kr 650,- Med sine 17 000 rosebukser er Quinta do Arco et fantastisk overnattingssted. Du bor i bungalow med eget tekjøkken og har tilgang til svømmebassenget. Frokost leveres på døren! Quinta do Furão Achada do Gramacho, Santana quintadofurao.com Prisnivå: Fra ca. kr 970,-. Et nydelig hotell hvor du kan bo eller ta turen innom for et bedre måltid i vakre omgivelser. Choupana Hills Resort & SPA Travessa do Largo da Choupana, Funchal choupanahills.com Prisnivå: fra ca. kr 2100,- Vakkert og eksotisk boutiquehotell på åstoppen, inspirert av afrikansk og asiatisk kultur. Syv turstier for enhver smak og form Fra Monte til Vale do Paraiso Lengde: 8 km Tid: ca. 2 1/2 time med testopp Vanskelighetsgrad: enkelt og greit, også for barn Taubanen fra Funchal til Monte 1700-tallskirken Nossa Senhora do Monte Hotellet Choupana Hills (fint for lunsj) Jasmine Tea House (te og scones) Fra Cabo Girao til Camara de Lobos Lengde/tid: ca. 2 timer Vanskelighetsgrad: enkelt og greit, også for barn Panoramautsikt over kysten i sør Se fiskelandsbyen som Churchill likte så godt Frodige terrasseåkre Fra Ribeira Brava til Rabacal Lengde: 12 km Tid: 3 1/2 time Vanskelighetsgrad: forholdvis enkel tur Mosegrodde stier i tjukkeste skogen Vakre fossefall Rundt Boaventura Lengde: 13 km Tid: 3 1/2 time Vanskelighetsgrad: voksen-tur Skogsmystikk Spektakulær utsikt over kysten Fra Lombo do Mouro til Bica da Cana Lengde: 9 km Tid: 3 timer Vanskelighetsgrad: En utfordrende tur! Dramatiske fjelltopper Jordbær, oregano, mint og roser Utsikt til Pico Grande og Pico Ruivo Vindmøllene på Bica da Cana Pico do Arieiro til Pico Ruivo (øyas høyeste punkt, 1 862 moh.) og Archada do Teixeira Lengde: 7 km Tid: Ca. 3 1/2 time Vanskelighetsgrad: For de veltrente Spennende tur mellom Madeiras høyeste fjell Tynn luft, men flott utsikt! Pico das Pedras nasjonalpark Lengde, tid og vanskelighetsgrad: Avhengig av rute og form I denne parken i Santana kan du velge mellom diverse ruter langs levadaer og turstier og oppleve de klassiske Santana-halmhusene. Kilde: Insight Guides, Madeira NYHET! FRA OKTOBER FLYR SAS DEG DIREKTE FRA OSLO TIL MADEIRA FRA 1260,- ÉN VEI. SE SAS.NO 64 65