Innholdsfortegnelse Veien til 2 Velkommen som arrangør eller kursholder 3 Innhold 2015 4 boken 5 Lokaler og fasiliteter 6 Praksis i stall 8 Rideprøve 9 GK-kontakter i alle Kretser 10 Kursholdere 11 Honorar og reiseregning 12 Innmelding deltagere 13 Reglementskurs 15 Kurs i sikkerhet og hestekunnskap 17 Praksis i stall, innhold 19 Rideprøven 20 Avsluttende prøve og gruppeoppgave 21 Kursholdere 25 Tips til dagen 26 Politiattest 27 Bekreftelse på mottatt politiattest 28 Formålsattest politiet 29 Du et forbilde? 30 Nyttige linker 32 1
Veien til Lise 14 år Lise vil ta (GK) og bli flink med hest, og starte konkurranser Lise er ikke medlem av noen rideklubb Lykkelig Rideklubb Lise kontakter Lykkelig Rideklkubb I Lykkelig Rideklubb har de en egen GK-ansvarlig Klubben melder inn til Kretsen at de ønsker å ha GK-kurs Oslo og Akershus Rytterkrets I Oslo og Akershus rytterkrets har de 1-2 ansvarlige GK Liste over disse ligger på www.rytter.no GK-kontakten annonserer GKkurset på www.rytter.no Påmelding Lise kan nå finne informasjon om GK kurs på www.rytter.n o eller hos sin rideklubb Lise må selv melde seg på GK kurset Kurset kan være delt inn i flere deler Kurs Lise og moren hennes kan nå gå på kurset. Foreldre skal være med for barn til og med 16 år Klubben står for invitasjonen og all info om kurset Kurset er som regel gratis for medlemmer, noen tar leie for hest osv. Happy Ending Lykkelig Rideklubb melder inn Lise med godkjent GK i KlubbAdmin Lise får sitt lisensnummer via klubben Lise kan nå starte stevner 2
Velkommen som arrangør eller kursholder for Vi ønsker med dette heftet å sette deg inn i hvordan et kurs skal gjennomføres. Her finner du tips og mye nyttig info. Norges Rytterforbund ønsker at alle konkurranseryttere skal ha nødvendige basiskunnskaper om hest, sikkerhet og reglement, og det er derfor et krav å ta for å kunne starte på UK-stevner og oppover og for å kunne løse rytterlisens i NRYF. Det er rideklubben som har hovedansvaret for å tilrettelegge -kurs for sine medlemmer. Ofte arrangerer også rytterkretsen kurs. Hver rideklubb skal ha en egen ansvarlig. Ofte sitter denne personen i styret i klubben. 3
Innhold 2015 Klubben står ansvarlig for at det er et tilbud for alle delene av, men disse kan arrangeres til forskjellige tider og i samarbeid med rytterkretsen og andre klubber. Reglementskurs ca.4t 30min - Inkl. avsluttende prøve Kurs i sikkerhet og hestekunnskap ca.3t - Inkl. gruppearbeid Praksis i stallen ca.1t 30min - Inkl. gjennomgang av/ info om ridedelen Rideprøven hvis 20 deltagere ca.2-3t - Det tar kortere tid med færre deltagere og en sensor til Totalt ca.11-12 timer. - Man kan ta alle delene til forskjellige tidspunkt/ dager - Tiden avhenger av hvor mange som skal ta rideprøven - Total tid for deltagerne vil være 4,5t+3t+1,5t+0,5t(rideprøven)=9,5time 4
boken boken har vært igjennom en revidering for å tilpasse seg dagens reglement og oppdateringer i kurset. Det er ellers små endringer i denne og vi håper du som kursholder vil bruke boken mest mulig. boken er et flott oppslagsverk og alle som går kurset har stor nytte av å bla i den underveis i kurset, men også ellers. Boken bestilles som vanlig på www.idrettsbutikken.no. Den nye reviderte boken vil være i salg fra midten av februar 2015. Enn så lenge får man kjøpe den gamle og tilpasse så godt som mulig som sagt, ikke store endringene. Alle må ha en bok på kurset. 5
Lokaler og fasiliteter Det bør være et lokale som er egnet for å ha en stor gruppe mennesker, men mulighet til lufting og ro. Det bør ikke være andre som går ut og inn av lokalet. Noen forslag til lokaler kan være: skoler, idrettsanlegg, foreningslokaler og firmaer man har kjennskap til. Det er ofte bra fasiliteter på disse og kanskje det finnes noe i nærheten av stallen der du hører til - Sitte og skriveplass til 20 personer og to kursholdere - Tavle å skrive på (whiteboard, tavle eller flipover) - Lerret til fremvisning av presentasjoner - Internettilgang - Projektor (pc har kursholderen med selv) o Husk å sjekke at alt utstyret virker i forkant av kurset - Ridebane til gjennomføring av rideprøven. o 20-40m eller 20-60m bane med bokstaver o Inne eller ute o Hvis banen er større, ikke dressurmål, kan man improvisere litt når de skal ri program og sette bommer som rail o Hindermateriell, minst 2 stativer og 3 bommer o Ridebanen må ha gjerde - Bespisning o Det er ikke krav om å servere mat o Det må opplyses i invitasjonen om det er tilgang på mat på kurset, slik at deltagerne kan ta meg seg om det ikke er salg av noe der. Det samme gjelder drikke (brus, te, kaffe) o Det kan være en inntekt for rideklubben å selge mat/ lunsj/ suppe/ kaffe osv. under kurset. Huske da bare å informere om dette på invitasjonen, samt priser 6
Praksis i stall Praksis i stall er lagt opp fordi man ønsker å gjøre kurset mer realistisk og tilrettelagt for de yngre på kurs. Det er en fordel å ha sett og tatt på en hest, når hele kurset dreier seg om hest. - Det er lurt å sjekke ut mulighetene for å låne en stall i forkant. Ikke se begrensinger her, en stall med noen få hester kan gå like bra som et stor ridesenter - I forkant av kurset bør man derfor besøke stallen og se på hvilke muligheter det finnes til å ha en gruppe - En stall kan ha få eller mange hester, bare det er rom for en gruppe deltagere å se på disse uten at det er for trangt - Tilhører man en stor stall, er det viktig at man holder kurset i en rolig del av stallen slik at det ikke går folk forbi som forstyrrer. Det er også lurt å informere om kurset på forhånd, slik at alle i stallen er klar over hva som skjer - Man kan besikte hestene med 5 deltagere av gangen, eller 10 eller flere om det er plass. Dersom det ikke er plass i stallen, tar man hesten som skal sees på ut slik at det lettere kan vise der. F.eks. kroppsdeler eller visitering.. - Anatomi-delen. Deltagerne kan peke og ta på hesten og få mer inntrykk av hvor kroppsdelene på hesten er. Gule lapper kan gå (da setter man lappene på hestens kroppsdeler). Meget lettlært læring og like fint for stor som liten. Løft gjerne på hestens bein får å vise hvor alle leddene er. - Leietrening og mønstring. Dette gjøres på egnet område hvor alle får prøve seg. Gjerne to hester om disse er egnet og snille, en kan leies på volte mens den andre mønstres. Det må ikke være andre hester som rides i samme område som det mønstres og leies. Om man ikke skal gjøre dette på en ridebane, må man ha god plass til vending og slik at deltakerne kan stå og se på. - Visitering kan gjøres ute eller i en ridehall om stallen er for liten/trang. La deltagerne kjenne etter puls, se respirasjon på hestens mage og ta temperaturen om mulig. Alle trenger ikke gjøre alt, men nyttig og faktisk se at det blir gjort. En god visitering skal gjøre rede for om hestens tilstand fra topp til tå. - Ryttersjekk, her kan rytterne sjekke hverandre før ridning. Hva er riktige støvler, hjelm og vest? Hvilke sporer og pisk er tillatt i dressur og sprang (lengde pisk)? Ponnisporer, hvordan måles disse? 7
Rideprøven Rideprøven skal tas for å se at rytterne er skikket til å ri en konkurranse. Kan de kontrollere en hest og har de kunnskapen til å delta på et lett nivå. Denne delen kan tas sammen med «Praksis i stall» eller alene/en annen dag. Rytterne møter med ferdig skrittet delvis/ oppvarmet hest og man tar en kort prat med rytterne før prøven for å roe det ned og ufarliggjøre testen. Alle liker å vite hva som skal skje, så en god forklaring på hvordan det skal gjennomføres, er viktig. Som kursholder følger man med under forberedelsene/ oppvarmingen og gir noen tips om avstand til andre hester, hvilken hånd som viker og annet. Det kan være at man velger å ha alle på samme hånd. Særlig under sprangdelen. Rideprøven i ryttertest LC1, her kan flere ri samtidig på banen. Prøven krever en trener og eller en dressurdommer. Alternativ er at de rir LC:1 som en vanlig dressurprøve for en dressurdommer. Sprangprøven gjøres enten som en sprangtest på et klubbstevne (50cm er minimum høyde) eller at deltagerne hopper 50cm hinder minst 3 ganger. Deltagerne skal vise at de kan forskjell på 2 og 3-punkt sits. Gjerne å forklare i ord også; hva er forskjellen på 2 og 3 punkter. Sikkerhet er viktig gjennom alle rideprøvene man må huske at de er nervøse, de er ferske og de er kanskje på et nytt sted med sin hest. Kanskje de også låner hest. Startliste med romslig tidsskjema er lurt. Ta tiden hvor lang tid programmet tar, og legg til 3 minutter. Det er fullt mulig å la flere bruke samme hest, husk bare da å lage tid for rytterne til å varme opp i tidsprogrammet 8
Notater 9
GK-kontakter i alle kretser og kursholdere Oppdatert liste over GK-kontaktene i kretsene ligger på www.rytter.no under «Grønt kort-kontakter» For å finne kursholder for ditt område, går du inn på www.rytter.no og vår søkemotor for teknisk personell. Her kan du søke på «grønt kort» eller «kursholder» med Norges Rytterforbund og evt. din Krets som kriterier. 10
Honorar kursholdere og reiseregning Honorar for kursholdere skal avtales med den enkelte klubb. Satser for kursholdere ligger per 01.01.15 på følgende nivå: Kursholder uansett kursdel kr.400/ time (inkluderer forberedelser og etterarbeid) Statens satser for kjøring er 4,10/km per 01.01.15 Det lønnes etter avtalt tid i henhold til kursoppsett altså oppsatt tid for hver kursdel. 11
INNMELDING KURSDELTAGERE - kontaktene i Kretsen skal ha en oversikt over hvem som går på kurs - Den som arrangerer kurset må avklare om det er de eller kursholderen selv som melder inn hvem som har gått kurs her skal også hvilke kursdel fremkomme - Det vil ligge et deltager kursskjema i skjemabanken for GK som kan brukes for utfylling av deltagere og som skal sendes GK-kontakten i Kretsen VIKTIG! Deltagerskjema kurs Kurssted Oslo og Akershus Ekeberg Kursdato 14.-15.januar 2015 22.januar 2015 ride-delen Kursansvarlig Kirsten Arnesen Kursholder Reglement Kirsten Arnesen Sikkerhet og hestekunnskap Kirsten Arnesen Praksis i stall Kirsten Arnesen Ride-delen Kirsten Arnesen Antall deltagere 20 Deltagere (helst maks 20, men 22 deltagere kan gå) Navn Klubb Født Mobil Mail 1 Julia Hansen ERUD 14/11/2000 90909090 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 12
Reglementskurs Tid Tema 15min Organisasjon (15 min) 1t15min Reglement (1 t 15m) 45min RASK og hestevelferd (45min) NYTT! 1t45min Stevne (1t 45m) 30min Slutt-test og gjennomgang 4t30min Reglementet KR1 vil komme som vedlegg til boken fra 2015. 13
Tid 30min Tema Organisasjon (30 min) Presentasjon av hvorfor ta GK og plan for kursdagen(-e) Presentasjon av kurslærere og deltakerne Idretten - organisasjon Barneidrettsregler Oppg: Hvor finner du mer info om dette? (rytter.no og idrett.no) 1t15min Reglement (1 t 15m) Presentasjon/oppbygning (f.eks. hvordan finne endringer) Slå opp i reglementet og bruke GK-boken Tillegg 3: Klubbstevne - Utvidet Klubbstevne (egne særregler) Oppgaver knyttet til å slå opp i KR I (3-4 eksempler på oppgaver inne i heftet) 45min RASK og hestevelferd (45min) Paragraf 114, 174, 175, 115 Lov om dyrevelferd og Antidoping (REN) Presentasjon av RASK o RESPEKT overfor hesten, utøveren, organisasjonen o ANSVARLIGHET overfor hesten, utøveren, organisasjonen o SIKKERHET overfor hesten, utøveren, organisasjonen o KUNNSKAP om hesten, utøveren, organisasjonen Oppg/case Knyttet til paragraf 174/175 1t30min Stevne (1t 30m) Rytters plikter ( 131) Horsespro Invitasjon, Ryttermelding, Aldersbestemte klasser 122 Påmelding online påmelding / Starterklæring negativ starterklæring/ tilbaketreningsfrist/ førstegangsregistrering av hesten Ansvarlig person På stevneplassen/området / utstyr/klær Sikkerhet, Oppvarmingsbane Konkurransebanen (hilse) Anlegget Sekretariatet Stevnestart /antall premierte/ premiering/ resultater Oppg: Slå opp i KR I underveis, spørsmål står i læreboka Vaksine Demonstrere påmelding for stevner om tilgang på nett, dette finnes stegvis i GKboken også 30min Slutt-test Testen bør handle om å slå opp i GK-boken/reglement Obligatorisk test som skal gjennomføres To og to eller alene Sett av 10-15min til gjennomgang av prøven. Husk ta med utskrifter av prøven på kurset. Den finnes ikke i boken. 4t 30min Husk å legge inn pauser i kurset 14
Kurs i sikkerhet og hestekunnskap Tid 30-40min 30-40min Hovedpunkter Hestens instinkter og adferd Kommunikasjon med hest 10 min. Hestens anatomi 30 m Hold hesten frisk Dyrevelferd 10 min. Hvis ulykken er ute 10 min Hest i trafikken 15 min. Sikkerhet i stall 10 min. Lasting av hest 10 min Mønstring 20-30 min. Gruppeoppgave og gjennomgang Ca.3 timer 15
Tid Hovedpunkter Underpunkter 30- Hestens instinkter og adferd Historikk, hesten som vesen, sanser 40min Eksempler fra det virkelige liv spørre deltagerne? 30-40min Kommunikasjon med hest Hestens instinkter og adferd disse to skal kombineres! Hva er viktigste kommunikasjonsmiddel med hest. Hvordan lærer hesten (klassisk betinging) Hesten kan ha opp til 130 tegn når de kommuniserer med hverandre. RESPEKT Oppgaver: Situasjoner fra stevneplassen Rytterens kroppsspråk Snakke litt om Horsemanship, hva betyr begrepet (god håndtering av hesten og alt rundtom) 10 min. Hestens anatomi Hestens største organ - huden, hvorfor kunne om dette (skoing, sal tilpassing, bevegelsesmønster)? Din påvirkning som rytter. Forberedelse til praktisk del 30 m Hold hesten frisk Dyrevelferd Gruppeoppgave: Hva skal til for at hesten er glad? Ditt ansvar som rytter/trener? Hestens behov foring, mosjon, utegang, flokkinstinkt, dyrevernlov, forskrift om hest hvem er trener av hesten (rytter.no - lover og regler) visitering 10 min. Hest i trafikken KORT om hest i trafikk. Hesten skal Ikke i trafikk. 10 min. Hvis ulykken er ute 113, tilkall en voksen, Henvendelse til foreldre: ansvarlig person? 15 min. Sikkerhet i stall Finn fem feil i boka Holde utstyret i orden. 10 min. Lasting av hest Forskriftsmessig stand (godkjent henger), hva skjer når man laster, nyttige tips (foreldre ansvarlig). 10 min. Mønstring Gjennom hvorfor og hvordan, Klær og utstyr. 10 min. Ridning Hva skjer med hesten på oppvarmingen, ansvar på oppvarming. Stewards avgjørelser, Flagging 3 t. 16
Praksis i stall innhold Tid 1-5min 2-10min 10-15min 8-10min 15-30min 6-15min Tema Ryttersjekk. Gjennomgang av rytters adferd og bekledning i omgang med hest. Hesten i stallen. Være oppmerksom på hendelser utenfor boksen som kan påvirke hestens adferd. Gjør hesten oppmerksom på når man kommer inn repetere instinkt. Ta på grime og binde fast med sikkerhetsknute. Pass på riktig høyde og lengde på leietau. Være bevisst på klem- og rømningsmuligheter i boksdøren. Visitering. Hele gruppen ser på en egnet hest i boksen almenntilstand Synsvisitering, hevelser, slitasje i pels og synlige sår. Fysisk visitering, sjekk av slimhinner, hydreringsnivå (klype-testen), tørre høver, temperatur, respirasjon. Være oppmerksom på riktig og sikker plassering av rytteren under visiteringen. Kikke i passet Anatomi. Tenner. Hovstell. Nevne de viktigste kroppsdelene og hvordan stelle høvene, sommer som vinter. Hvordan tenner kan si noe om alder på hesten og hvor ofte de bør vedlikeholdes ut i fra hvordan de slites. Leietrening og mønstring. Alle må prøve å løpe noen ganger. Sko, hansker, hjelm ved leiing. Rett bruk av pisk om behov. Konkurranseklargjøring 1-2 ferdig påsalede hester som har feil (møkkete, feil utstyr, bustete osv). Ha en del ekstrautstyr tilgjengelig, 1t30min 17
Rideprøven Tid 10min 4-6min pr rytter 3min pr rytter 20 min Tema Avsluttende rideprøve Selvstendig oppvarming under overvåkning - snakk litt om regler (passe seg for hverandre, det å ri med mange andre, alle på samme hånd, osv.) Hva er hensiktsmessig oppvarming med hensyn til oppgaven og tilmålt tid? Litt om hvordan oppvarming foregår på stevner (alle rir på samme hånd noen ganger og antall hester inne av gangen) Skritting på stevner, venstre hånd på sporet. Hvis man skal stoppe, stå midt i storvolten, ikke på sporet. Ikke longering på stevner. Leie på banen er ofte ikke lov. Her bør også nevnet det å ta av seg klær mens man sitter på hesten (noen skal holde hesten). Mobilsnakk ikke tillatt uten at noen holder hesten. Program ryttertest RLC1 er minimumskrav, rytterne kan velge å ri LC:1. Vektlegge riktig bruk av rideveier og rytterens effektivitet. Programmet skal kunnes utenat, men man kan få opproper om helt nødvendig (Det er bedre at de får ridd enn totalt jernteppe) Sprangprøven litt om tempo og vanligste hindertyper. Trav og galopp med 2 og 3 punkt-sits. Hoppe hinder 50cm minst 3 ganger i galopp. Hinderet skal være en rekk med marklinje. Hinderet kan plasseres minst 15-20 m inn på diagonalen eller 15m inn på langsiden. Gjøre oppmerksom på hvordan hinderet markeres for å vise riktig rideretning. Rød høyre (ø-en) eller (h)vit venstre (begge starter på V når man sier det) 18
Avsluttende prøve og gruppeoppgave Prøven for Reglementskurs kan gjøres alene, men det er også mulig å samarbeide to og to særlig med de yngste eller om noen har lese/ skrivevansker. Denne prøven ligger blant kursmateriellet på internsidene. Prøven må skrives ut av kursholder og ha med på kurset. prøve REGLEMENTSKURS Det er tenkt 20min på prøven og 15min på gjennomgangen. Noen spørsmål kan ha flere riktige svar. 1. Hva er hensikten med NRYFs reglement? a. Sørge for at alle kan dressurprogram b. Ivareta hensynet til hesten og sikkerheten, og å få rettferdige konkurranser. c. Gjøre ryttere klare for konkurranse 2. Hvem er ansvarlig person i henhold til reglementet? a. Den som eier hesten eller annen oppnevnt person b. Hestepasseren c. Den som konkurrerer, eller deres foresatte hvis rytteren er under 18 år 3. Hva sier reglementet om sikkerhet på stevneplassen? a. Alle har et visst ansvar for sikkerheten gjennom trygg og god håndtering av sin hest og overfor sine konkurrenter. b. Dommeren har ansvaret for all sikkerhet på stevneplassen c. Eierne av ridesenteret/ arrangøren av stevnet, har ansvaret for sikkerheten på stevneplassen 4. Hvilke regler finnes det for å starte ponniklasser? a. Rytteren kan ikke være yngre enn 12 år b. Rytteren kan starte ponniklasser til og med det året de fyller 16 år c. Det er ingen aldersgrense for å starte med ponni 5. Hvilke papirer må man ha med på stevneplassen for å starte D-stevner?? a. Hestepass med vaksinasjoner. b. Hestelisens og rytterlisens/ c. Ryttermelding og startlister 19
6. Kan man være medlem av flere rideklubber? a. Ja b. Nei c. Ja, men man kan bare representere en klubb i konkurranser 7. Sier reglementet noe om korrekt antrekk på konkurransebanen? a. Ja. Sikkerhetsutstyr må alle bruke. For annet antrekk (klær) må man bruke det som gjelder grenen man starter. På klubb- og D-stevner trenger man ikke å bruke ridejakke. b. Ja det skal være svart og hvitt fordi det ser pent og pyntelig ut når man rir c. Nei det er valgfritt bare man har på seg hjelm 8. Hvordan melder man til et stevne? a. Man kan ringe, maile eller sende brev til arrangøren frem til en time før stevnestart b. Så lenge du er kvalifisert, er det bare å møte opp c. Man finner stevneinvitasjonen i Horse Pro og melder på online. 9. Hvilken oppgave har en Steward på stevnet? a. Se til at alle hestene er korrekt pusset og at hestehengeren er i godkjent stand b. Sjekke at utstyret på hest og rytter følger reglementet c. Ta vare på sikkerheten på oppvarmingsbanen, og samarbeide med dommer. 10. Hvem må ha rytterlisens? a. Ryttere som skal starte norske D-stevner og oppover b. Alle som eier hest og er medlem av NRYF c. Ryttere som skal ri Norgesmesterskap 20
Gruppeoppgaver rundt sikkerhet og hestekunnskap Sett sammen grupper bestående av barn, ungdom og foreldre. Maks 3-4 pr. gruppe. Det er viktig at alle har hvert sitt oppgaveark husk å skrive ut oppgavene før kursstart og gi en ansvaret for å notere. Drøft i gruppen og svar kort, gjerne stikkord på hvert spørsmål. Lykke til Spørsmål markert med * er obligatoriske de uten * er valgfrie. 1. * Hvorfor er det viktig med en foringsplan: 2. Hva er viktig i forhold til oppbinding av en hest? 3. Hva er viktig å tenke på når du skal gå av hesten? 4. * Du skal på sprangstevne. Si noe om reising med hest: 5. Du skal delta i en LC og en LB dressurklasse på et stevne du reiser til. Fortell hvordan du vil planlegge dette: 6. Hva slags underlag kan du galoppere på når du er på tur? 7. * Hvilken gangart skal du ha når du passerer fotgjengere? 8. I tillegg til nødvendig utrustning, skal du ha i orden ekvipasjenummeret ditt. Tenk over hvorfor og begrunn: 21
9. Hvilke regler gjelder på avridningsbanen? Tenk fra du ankommer stevnet: 10. * Vi trener hesten til å flytte seg for press. Er dette naturlig for hesten? 11. I all omgang og håndtering av hest, hva er ditt viktigste redskap? 12. Du skal ut av et opplyst ridehus og ut i mørket. Hva skal du ta hensyn til? 13. * Hvordan forteller en hest at den er usikker? 14. Nevn noe du kan om underlag når du skal trene en hest. 15. * Hva betyr ordet «visitering»? 16. * Hvorfor er det så viktig å kunne alle kroppsdelene på hesten? 17. * Hva er normal puls og temperatur på hesten? 18. * Nevn noen ting som kan få hesten til å trives i stallen sin? 22
Kursholdere Det er en forutsetning for å være kursholder at du forholder deg til kurset slik det er laget. Det er opp til hver enkelt kursholder om hvordan de vil fremme innholdet og lage sitt kurs. Presentasjonene og malene er til for å få med seg alle modulene i kurset og en god pekepinn på dette. Husk at de fleste kursdeltagerne deres er helt ferske og da kan bilder og tekst, fysisk kontakt med hesten og andre kursdeltagere være til stor nytte. For oss som driver med dette til daglig, er ord som D-stevne, protokoll, steward og lignende en del av vårt ordforråd. Det er det helt klart IKKE for en 10 åring. Det er det nok heller ikke for 10 åringens foreldre. Bruk tid til å forklare ordene. Selv om de sier at de forstår, kan du være sikker på at det er mange som ikke forstår. Det er ikke kult å være den eneste blant 20 som sier at de ikke skjønner hva kursholder snakker om, For mange kan det være veldig skummelt å skulle svare høyt i et forum med mange ukjente mennesker. Ikke tving noen til å snakke høyt, svare på spørsmål, hvis du ser motvilje mot å gjøre det. Prøv heller å snakke litt med dem i en pause eller lignende. Alt materiell du skal bruke, finner du på sidene. Du trenger å få tilgang av din -kontakt i Kretsen til disse. kortet dette må bestilles hos NRYF GK-ansvarlig før kursstart, slik at du har det for å dele det ut. Det finnes ikke noe omslag på boken med dette lenger. Her er en liten huskeliste over hva du som kursholder må ha med deg på kurs: Deltagerliste PC Minnepinne med kursmateriell om det er pc der Papirutgave av kursmateriellet med dine notater Blanke ark og penner Grønne kort boken sjekk at arrangøren/ klubben har ordnet med disse Mat og drikke til deg selv halstabletter Vannflaske Gjerne en klokke, så du slipper å sjekke mobilen hele tiden Kan hende flere ting lag deg en liste! Pass med vaksinasjoner 23
Tips til kursdagen Hva ville gitt deg en god kursdag? Jobb med å skape godt læringsmiljø og trivsel Vær godt forberedt på kursmateriellet og dagen generelt forbered deg Informer om pauser, hvor toalettene og nødutganger er, samt andre praktiske ting Hold tidsskjemaet gjennom dagen Snakk tydelig og sakte, prøv å holde kontakt med deltagerne. Armer kan komme opp og noen ønsker å stille spørsmål Bruk gjerne eksempler fra egne erfaringer og «tabber» Still spørsmål underveis, men ikke forvent for mange svar kan hende du må svare på de selv, men deltagerne vil begynne å tenke, engasjere seg. Noen vil kanskje svare hele tiden slipp dem til, men ikke la dem styre dagen. Still enkle spørsmål til usikre personer i starten, kanskje stille spørsmålet åpen ut. Si ifra i starten av kurset at de må skru av mobiltelefoner, kanskje nevne pauser igjen hvor det blir tid til dette. Hvis du tydelig skrur av lyden på din egen mobil etter at du har startet opp, kan det være en fin innledning til å nevne det I møte med kursdeltagerne: Husk å hilse på alle deltagerne, håndhilse er personlig og fint Gjør ditt for at alle skal føle seg velkomne her er det mange spente, nervøse og yngre deltagere Still deg slik opp at du kan se alle Plassering foreldre ikke å la foreldrene sette seg bakerst, men foreslå gjerne før oppstart hvor de kan sitte Hver kursdeltager forteller kort om hvilken gren de er mest interessert i, så kursholder kan trekke frem eksempler fra de aktuelle grenene til alle på kurset Foreldre: Hils på alle, selv dem du kjenner fra før Involver foreldrene ved f.eks. å spørre dem spørsmål eller plasser dem som ledere i gruppearbeid. Utfordre dem til komme med problemstillinger fra et foreldreperspektiv Som sagt, få foreldrene til å sitte slik at de kan delta på kurset ikke henge i bakgrunnen Foreldrene og reglementsdelen her kan foreldre bidra mer enn man kanskje først kan tenke seg Husk å ha en liten pause hver time 5-10min kan holde fint. 24
Politiattest Alle ansatte og frivillige som skal utføre oppgaver for idrettslag som innebærer et tillits- eller ansvarsforhold overfor mindreårige eller mennesker med utviklingshemming, skal avkreves politiattest. Det skal gjøres kjent at det kreves politiattest av vedkommende. Styret oppnevner en person som er ansvarlig for å avkreve politiattest. Idrettslaget sender inn søknad om politiattest på vegne av de som skal utføre oppgaver. Selve attesten sendes fra politiet hjem til den enkelte som selv må fremvise den for styreoppnevnte personen i idrettslaget. Politiattesten skal fremvises med legitimasjon til leder i klubben eller GK-kontakten i Kretsen, aldri lagres av idrettslaget. Dato for attesten noteres. Person som ikke leverer politiattesten eller har anmerkninger, skal ikke gis oppgaver som innebærer tillits- eller ansvarsforhold overfor mindreårige eller mennesker med utviklingshemmede. Klubben kan søke om politiattest for kursholderne. Se eget skjema for dette For råd og hjelp, kontakt politiattest@idrettsforbundet.no www.politi.no 25
Politiattest Politiregisterforskriften 34-1, jf. Troms rytterkrets har mottatt gyldig politiattest fra.. Navn på kursholder Attesten er utstedt fra Øst-Finnmark politidistrikt den Dato for mottak av politiattest Attesten er makulert / tilbakelevert pr..... Underskrift av Rytterkretsens kontaktperson for Grønt kort eller leder i rideklubben 26
27
Du et forbilde? Som kursholder og arrangør av kurs er det viktig å fremstå med riktig innstilling og holdning til arbeidet. Du er NRYFs ansikt utad for nye og ivrige utøver på vei inn i sporten. For mange vil du være det første møte med NRYF og husk at det er viktig å jobbe i trå med NRYFs reglement og normer for ridesporten. Jobb for å ivareta: 175 Din rolle som person Holdninger til andre kursholdere og teknisk personell Å være en hjelpende hånd utenfor kurset også Godt samarbeid med klubb og krets Et godt miljø i klubb og på stevner En god holdning på sosiale medier Respekt Ansvar Sikkerhet Kunnskap Utøveren er en idrettsutøver og dermed også et forbilde for andre 28
Nyttige linker www.rytter.no Alt om ligger under Utdanning Alt om Kretsene og deres aktiviteter ligger under Krets www.hestesport.no NRYF sitt ridemagasin på nett www.horsepro.no Terminlister Sportslig aktivitet Register over hester og ryttere med lisens www.sportsadmin.no Klubbens sportsadministrasjon Registrering av og rytterlisens www.facebook.no Her kan du finne forskjellige grupper og sider som gir informasjon av forskjellig art Mange klubber annonserer også kursene sine her www.youtube.com Søk opp Norges Rytterforbund og finn mange av våre filmer og materiell her 29