Derfor er målgruppen for dette ressursheftet menigheter i alle kirkesamfunn, samt andre organisasjoner og fellesskap i Norge.

innledning I februar 2006 ble Kirkenes Verdensråds 9. generalforsamling avholdt. Stedet denne gangen var Porto Alegre i Brasil. Der møttes nesten 4000 delegater og gjester fra kirker over hele verden, deriblant en stor gruppe fra Norge, som fikk oppleve et myldrende mangfold av mange ulike aktiviteter. Dette heftet representerer et forsøk på å bringe videre noe av det viktigste fra generalforsamlingen. Derfor presenteres her impulser fra Porto Alegre i form av gudstjenesteopplegg, bibelstudiearbeid, temastoff med utfordringer til konkrete handlinger, og opplysninger om nettstder der interesserte kan henvende seg for ytterligere informasjon og inspirasjon. Målet med heftet er følgende: Å tilby menigheter i Norge impulser for tilbedelse og tjeneste fra generalforsamlingen Å bidra til å styrke fellesskapet og synliggjøre enheten på tvers av kirkesamfunn Å bidra til å la unge utfordre menighetene Å styrke det globale perspektivet i menighetenes virke Derfor er målgruppen for dette ressursheftet menigheter i alle kirkesamfunn, samt andre organisasjoner og fellesskap i Norge. Heftet kan blant annet brukes av grupper som forbereder gudstjenester og andre samlinger, av bibel og samtalegrupper, men også av enkeltpersoner. 3

4

innhold en oppfordring til bønn 7 økumenisk solidaritetsgudstjeneste 9 liturgi 10 ressurser for gudstjenesten 14 bibelarbeid 21 om å lese og fortolke Bibelen i fellesskap 22 seks bibelstudieopplegg 25 temastoff 33 mutirão en invitasjon til handling 34 konsensus beslutninger i fellesskap 39 liturgiske byggeklosser 41 bønner 42 sanger 57 nyttige nettressurser 66 5

6

en oppfordring til bønn 1 Søstre og brødre, vi hilser dere i Kristus. Som representanter fra kirker i alle verdens regioner er vi samlet i Porto Alegre, Brasil, i dette første tiåret av det tredje årtusen, til den første generalforsamlingen i Kirkenes Verdensråd lagt til LatinAmerika. Vi er invitert hit for å ta del i en festa da vida, en livets fest. Vi ber og studerer bibeltekster sammen, vi strever sammen og gleder oss sammen i enhet og i mangfold, og vi forsøker å lytte til hverandre for å finne veier videre som alle kan slutte opp om. På dette møtet i februar 2006 kan mange av delegatene fortelle om de rop som daglig lyder i landene og regionene de kommer fra: rop om katastrofer, voldelige konflikter, undertrykkelse og lidelse. Men vi får også kraft fra Gud til å vitne om endring og omskaping i eget liv, i kirker og samfunn og i hele vår verden. I rapportene og vedtakene fra generalforsamlingen ligger det konkrete utfordringer og appeller til kirkene og til verdenssamfunnet, for eksempel: arbeidet for kristen enhet; en fortsatt forpliktelse på Tiår mot vold: Bygg freden! (20012010); profetiske og programmatiske virkemidler i arbeidet for en rettferdig økonomisk verdensorden; arbeidet for interreligiøs dialog; inkludering og deltagelse av kvinner og menn på tvers av generasjoner og fellesuttalelser om aktuelle spørsmål rettet til kirkene og verdenssamfunnet. Temaet for denne generalforsamlingen er en bønn: Gud, i din nåde, omskap verden. Gjennom bønn blir hjertene våre omskapt. Vi vil derfor sende vår hilsen som en bønn: Nådige Gud, sammen vender vi oss til deg i bønn, for det er du som gjør oss ett: du er den ene Gud som vi tror på Fader, Sønn og Hellig Ånd, du alene gir oss kraft til å gjøre det gode, du sender oss ut over hele verden for å vitne og tjene andre i Kristi navn. Vi bekjenner for deg og for alle mennesker: Vi har vært uverdige tjenere. Vi har misbrukt og utnyttet ditt skaperverk. Vi har såret hverandre ved å skape splittelse. 1 Hilsen fra Kirkenes Verdensråds 9. generalforsamling. O: Erlend Rogne 7

Vi har ofte unnlatt å handle i møte med miljøødeleggelse, fattigdom, rasisme, kastevesen, krig og folkemord. Vi er ikke bare ofre for vold, men utøver selv vold. Vi har ikke maktet å leve som sanne Jesu Kristi disipler, Han som ble menneske for å frelse oss og lære oss å elske. Tilgi oss, Gud, og lær oss å tilgi hverandre. Gud, i din nåde, omskap verden. Gud, hør ropene fra skaperverket, ropene fra havet, luften, jorden og alt levende; ropene fra alle de utnyttede, marginaliserte, misbrukte og undertrykte, fra dem som har mistet alt, som er brakt til taushet og som nektes sitt menneskeverd, fra dem som lider av sykdom, under krig og under forbrytelsene til dem som hovmodig fortier sannheten, forvrenger minnene og fornekter muligheten til forsoning. Gud, gi alle med makt og myndighet visdom til å fatte kloke beslutninger. Gud, i din nåde, omskap verden. Vi takker for din velsignelse og for de håpstegn vi ser i verden i dag, blant mennesker i alle aldre og blant dem som har gått foran oss i tro. Takk for arbeidet i fellesskap med å overvinne alle former for vold, ikke bare i løpet av et tiår, men for alltid. Takk for de åpne og ekte dialogene vi har innledet, både mellom våre egne kirker og med mennesker av annen tro, i en søken etter gjensidig forståelse og respekt. Takk for alle som arbeider sammen for rettferdighet og fred både i det daglige og i krisesituasjoner. Vi takker deg for det gode budskapet om Jesus Kristus, og for vissheten om oppstandelsen. Gud, i din nåde, omskap verden. Gud, ved din Hellige Ånds kraft og ledelse, la aldri våre bønner være tomme ord, men et svar på ditt levende ord, gjennom ikkevoldelig arbeid for forandring, gjennom modig, tydelig og konkret handling for solidaritet, frigjøring og helbredelse, der vi deler det gode budskap om Jesus Kristus. Åpne våre hjerter slik at vi kan vise kjærlighet og se alle mennesker som skapt i ditt bilde. La oss ta vare på skaperverket og bekrefte livet i alt dets underfulle mangfold. Omskap oss slik at vi kan bli redskaper for din omskaping, at vi kan arbeide for full og synlig enhet i Jesu Kristi ene kirke, at vi kan være en neste for alle mennesker, mens vi venter på den endelige åpenbaringen av ditt rikes komme i en ny himmel og en ny jord. Gud, i din nåde, omskap verden. I Faderens, Sønnens og Den hellige ånds navn. Amen. 8

økumenisk solidaritetsgudstjeneste Denne gudstjenesten oppfordrer menigheten til ansvar for skaperverket, med særlig vekt på å hindre ødeleggelser som følge av globale klimaendringer. Gudstjenesten er inspirert av møtet med innbyggere fra Fiji og Kiribati på Kirkenes Verdensråds generalforsamling i Porto Alegre i 2006. Fiji og Kiribati er to øysamfunn i Stillehavet som er i ferd med å forsvinne fordi globale klimaendringer har ført til at havnivået stiger, slik at øyene, som bare når et par meter over havets overflate, blir oversvømt. Gudstjenesten passer for ungdom i alle aldre. Man kan enten bruke hele liturgien eller plukke og sette sammen deler av den. Etter selve gudstjenesteopplegget finnes det noen sider med diverse ressurser som kan benyttes i arbeidet med gudstjenesten, samt et innlegg av litt mer generell karakter om det å arbeide med økumeniske gudstjenester. 9

LITURGI 2 Inngang/prosesjon Inngangsord L: I Skaperens, Frigjørerens og Livgiverens navn. A: Amen. L: Velkommen til gudstjeneste. (Her fortsetter liturgen/gudstjenestelederen med å si noe om gudstjenestens form og innhold) Salme Når det står salme i denne liturgien, kan man gjerne bruke en ungdomssang, sang av ungdomskor/gruppe, eller musikk av et band. Inngangsbønn 3 L: Kjære Gud, du har skapt Moder Jord på underfullt og overveldende vis. Du bevarer skaperverket hver eneste dag og gir oss et rikt grunnlag for vårt liv. A: Vi takker og lovpriser deg, Gud. L: Men ditt skaperverk er ikke bare en gave til oss. Du har bedt oss om å følge din vilje og oppfylle vårt ansvar for å beskytte ditt verk mot ødeleggende krefter. Ofte glemmer vi vårt ansvar i streben etter et mer behagelig liv. Som følge av dette lider planeten vår, og alle dens fantastiske skapninger. Havet stiger, syklonene blir flere, jorden tørker, luften blir forurenset, været blir mer ekstremt vi føler det allerede på kroppen. A: Tilgi oss, Gud. L: La oss stå sammen i kampen mot klimaendringene. La verden få høre om dem som lider. La oss ikke bare snakke om forandring, men faktisk GJØRE noe, i vårt liv, nå! Vi ber denne bønnen i visshet om at våre søstre og brødre over hele kloden deler vår bønn om omsorg for ditt skaperverk. A: Bruk oss, Gud. Kyrie Gud, sett oss fri (se side 61) Gloria Applaus og jubel for Gud. Syng en sang, for eksempel Lord, I lift Your name on high (Syng håp, nr. 20), og bryt ut i applaus i mellomspillene. Man kan også bruke gjøgling, dans eller annet her for å skape liv i kirken. Tekstlesning Hvis man ønsker variasjon kan for eksempel tekstene dramatiseres, eller man kan lage en bildeserie/power Pointpresentasjon/film som vises på storskjerm. Foreslåtte tekster: 1 Mos 1:110, 2730, 2:15 og Luk 10:2537. 2 Utarbeidet av Camilla Sandbakken og Bergit Svendseid. 3 Basert på en bønn ledet av kirkeledere fra Stillehavet under et sentralkomitémøte i Kirkenes Verdensråd, 16.02.05. Hentet fra www.christianecology.org.uk/pfh2.htm. 10

Salme Momenter til preken Menneskene ble satt til å forvalte skaperverket, men på grunn av våre utslipp av klimagasser trues nå jorden og menneskene som bor på den av klimaendringer. Klimaendringer er ikke bare et miljøproblem, men et urettferdighetsproblem. Konsekvensene av klimaendringene, som stigende havnivå, rammer de fattigste hardest. Når vannet stiger, kan Nederland bygge demninger som holder det ute. Det har ikke fattige stater som Bangladesh eller øyer i Stillehavet råd til. Samtidig står de rike landene i verden for mesteparten av utslippene. Derfor har vi et spesielt ansvar for å gjøre noe med klimaendringene. Samaritanen hjalp mannen som var blitt skamslått av røverne. Kanskje gav han mannen vann også? Både som kristne og som mennesker har vi et ansvar for å kjempe mot urettferdigheten i verden. Derfor må vi også kjempe mot årsakene til klimaendringene. Avslutt med å fortelle om ungdommene fra Stillehavet. Bruk tekstene under ressurser som en del av prekenen. Menigheten får senere i gudstjenesten anledning til å være med på flaskepostkampanjen som Changemaker satte i gang på bakgrunn av brevet. Symbolhandlingen for vann (se side 29) kan benyttes i prekenen. Prekenen bør være 5 8 minutter lang. Dette for å få mer tid til vandringen etterpå. Trosbekjennelse 4 A: Vi tror på en fargeglad Gud, som skapte mennesker i alle farger, som skapte universet og sørget for rikelige ressurser til rettferdig fordeling blant sine folk. Vi tror på Jesus Kristus, født av en alminnelig kvinne, latterliggjort, gjort til skamme og henrettet, som sto opp på den tredje dagen og gjorde motstand. Han angriper menneskehetens øverste råd, han velter urettferdighetens jernharde herredømme. I fremtiden vil han fortsette med å dømme menneskers hat og arroganse. Jeg tror på forsoningens Hellige Ånd, de fordrevnes forente legeme, de lidende massers fellesskap, den makt som overgår menneskenes umenneskelige krefter, gjenoppstandelse av medmenneskelighet, 4 Folkets trosbekjennelse fra LatinAmerika. 11

rettferdighet og likhet, og til sist fellesskapets triumf. Forbønn Tema: Ofrene for klimaendringene, skaperverket som blir ødelagt av menneskene. Lag bønnene selv, men bruk gjerne dette oppsettet: L: (ber bønnen) A: Vi er unge, Gud. Hør oss. L: (ber bønnen) A: Vi er unge, Gud. Hør oss. Det kan godt være flere enn to ledd i forbønnen, og i stedet for liturgen kan flere forskjellige lese bønnene. Salme/Takkoffer Vandring Vandringen er bevegelsesleddet i gudstjenesten, og gir muligheter for handling for en mer rettferdig verden. Det er på forhånd satt opp poster rundt i kirkerommet. Liturgen forklarer hva som skal skje, og hva man kan gjøre på de ulike postene. Spill musikk under vandringen, enten levende musikk eller cd/ipod. En av postene på vandringen kan være nattverd. Velger man det, passer det best å bruke den vandrende formen for nattverd. Etter at liturgen har forklart hva som skal skje, forrettes nattverdliturgien, før vandringen begynner. Poster man kan ha under vandringen: Nattverd Vann: Døpefonten fylles med vann, og man kan legge noe i vannet under vandringen, kanskje en papirblomst med et bibelvers i? Vann: Drikk et glass vann. Delta i flaskepostkampanjen: Skriv under på brev fra Stillehavsungdom til den norske statsministeren og putt det på en flaske (se side 15). Bønnetre med Sal 46:24: Deltakerne kan skrive en bønn for ofrene for klimaendringer. Så et frø i en potte: Frøet symboliserer en handling deltakeren kan gjøre i sitt eget liv/egen hverdag for å stanse klimaendringene. Salme Lag gjerne andre poster i tillegg som passer til temaet for gudstjenesten. Velsignelse og utsendelse L: Velsignelsen fra Gud, vår Skaper, Jesus Kristus, vår Frigjører, og Den Hellige Ånd, vår Livgiver, være med oss alle. 12

Stillhet og 3 x 3 bønneslag Utsendelse 5 L: Hvor det er tvil A: la oss gå i tro. L: Hvor det er fortvilelse A: la oss gå i håp. L: Hvor det er hat A: la oss gå i kjærlighet. L: La oss gå med Gud A: i Jesu Kristi navn. Amen. 5 Kirkenes Verdensråd. O: Estrid Hessellund. 13

RESSURSER FOR GUDSTJENESTEN Flaskepostkampanjen 6 Store deler av den fattige verden er i økende grad truet av menneskeskapte klimaendringer. Tropiske områder der mange utviklingsland ligger er spesielt utsatt for tørke, flom og ekstremt vær. Kyststrøk er truet av unaturlig havstigning, og malariamyggen sprer seg til nye områder etter hvert som det tropiske beltet blir bredere. Det at landene allerede er hardt presset økonomisk, gjør at de ikke er i stand til å beskytte seg mot klimaendringene. Ansvaret for de menneskeskapte klimaendringene ligger hovedsakelig i rike land, og Norge har et særskilt ansvar som en av verdens største oljeeksportører. Kirkeungdom fra flere land i Stillehavet gikk i 2004 sammen for å diskutere sin egen fremtid. De er svært bekymret for de menneskeskapte klimaendringene, da bare litt havstigning kan gjøre øyene de lever på ubeboelige. Bølgene kan slå over og ødelegge korallrevene som beskytter dem mot havet. Jordsmonnet blir ufruktbart og øyene eroderer. Bøndene kan ikke lenger dyrke jorda fordi grunnvannet er salt, og de må derfor dyrke avlingen sin i potter. I Porto Alegre møtte vi igjen noen av disse ungdommene, blant annet Francis fra Fiji, som vil måtte flykte fra sitt hjemland i løpet av denne generasjonen. Hun og hennes etterkommere vil aldri komme tilbake dit. De må flykte til et annet land, i uvisshet om de får lov til å bli værende der, og risikerer å miste sin kultur og identitet. Siden befolkningen på disse øyene ikke selv er ansvarlige for klimaendringene, skrev de i 2004 et brev til den norske statsministeren og ba ham om å ta deres situasjon til vurdering når regjeringen utformer oljepolitikken. Changemaker fikk i oppdrag fra disse ungdommene å sørge for at brevet ble hørt av statsministeren. Derfor ble det lansert en aksjon der vi ba flest mulig mennesker videresende brevet i form av en flaskepost. Flaskepost sendes som kjent av mennesker på en øy, i nød, som trenger å reddes. Vi ber dere gjøre det samme. Å videresende brevet fra ungdom i Stillehavet handler om demokrati og menneskeverd. Norsk oljepolitikk får konsekvenser langt ut over landegrensene, og befolkningen i Stillehavet er blant dem som er mest utsatt. Da er det også rettferdig at deres stemme blir hørt i en så viktig politisk beslutningsprosess. Menneskene på disse øyene, inkludert Francis, kjemper fortsatt mot klimaendringene. De trenger fortsatt vår hjelp og støtte. En av postene under vandringen i gudstjenesten kan være flaskepostkampanjen. Kopier opp brevet fra ungdommene i Stillehavet (se neste side), og sett tomme brusflasker ved siden av. Hver enkelt som er med på vandringen kan så skrive under på brevet og putte det i en av flaskene. Når vandringen er over, har menigheten gjort klar mange flaskeposter som kan sendes til statsministeren. Senere kan man ta brevene ut av flaskene, putte dem i en konvolutt og sende dem til statsministerens kontor. Send gjerne med et brev der det står at disse flaskepostene ble undertegnet ved en gudstjeneste i menigheten, og at dere ber statsministeren om å ta brevet på alvor. Man kan selvsagt også prøve å få overlevert flaskene med brevene inni til statsministeren eller noen andre i regjeringen, om menigheten har mulighet til det. 6 Utarbeidet av Camilla Sandbakken og Bergit Svendseid. 14

TIL STATSMINISTEREN Jeg videresender herved denne flaskeposten fra Stillehavet: underskrift Åpent brev til Statsministeren fra kirkeungdommen i Stillehavet : Angående utviding av oljevirksomhet i Norge og negative følger for øynasjoner i Stillehavet Kjære Statsminister! Kirkenes Verdensråd i Stillehavet samler kirkesamfunn fra 30 til 40 ulike land i en region med en totalbefolkning på cirka 7 millioner. Vi, ungdommene i disse kirkene, vil uttrykke vår bekymring. De spør sikkert hvem vi er, som forsøker å bli hørt av lederen i et land som er ukjent for oss, og som få av oss noen gang vil få muligheten til å besøke. Hvorfor er vi så opptatt av Norges utviklingsstrategier innenfor oljesektoren? Med all respekt, Statsminister, De kjenner kanskje ikke til alle øynasjonene våre. Noen er så små at man kan reise rundt dem på mindre enn to timer, men de er likevel befolket. Siden vi er lokalisert på hver vår halvkule, kjenner dere kanskje heller ikke til forholdene våre. Deres beslutninger om å utvide oljevirksomheten vil bidra til globale klimaendringer som skaper store katastrofer hos oss. Det er vi som merker den økende drivhuseffekten. Vi blir stadig angrepet av stormer, sykloner, flom og jordras. Kystene våre eroderes vekk, korallrevene blekner og dør ut. Inntrenging av saltvann truer ferskvannsforsyningen vår, og fertiliteten til jordsmonnet svekkes. De uforutsigbare værforholdene utgjør en risiko for livsgrunnlaget vårt: jordbruket, dyra og de små øyene. Glem ikke at vi er kategorisert som utviklingsland! En del av våre innbyggere har allerede forlatt øyene og flyttet til New Zealand og Australia på grunn av det stadig stigende havnivået. En ekspansiv norsk oljepolitikk vil medføre enda flere folketomme synkende øyer i Stillehavet. Vi har ikke ressurser til å barrikadere oss med høye diker. Naturens krefter overgår oss mennesker. Vi klarer heller ikke å heve øyene opp igjen fra havet, til slik naturen en gang formet dem. En ting vet vi sikkert, og det er at vi må banke på dører som Deres, Statsminister. Vi må få politikere som Dem til å lytte til oss. Vi ønsker ikke å føle frykten for å bli karakterisert som enda en utryddingstruet art som følge av en utvikling og beslutninger tatt i land som Deres. Vi ber om at De må fatte rettferdige beslutninger i det som angår utvidelsen av oljevirksomheten. Ikke glem oss i beslutningsprosessen. Gud velsigne Dem! Vennlige hilsener fra ungdom fra Stillehavet 15

Vann og liv 7 Uttalelse om vann og liv 8 Vann er et symbol på livet. I Bibelen beskrives vannet som livets kilde, et uttrykk for Guds evige nåde og omsorg for alt det skapte (1 Mos 2:5ff). Vann er en forutsetning for alt liv på jorden og må forvaltes og deles til beste for alt levende og for hele skaperverket (1 Mos 1:2ff). Fra vannet kommer helse og sunnhet. Som skapelsens redskap og vitner må vi verne om vannet gjennom ansvarlig handling (Rom 8:19ff, Åp 22). Kirkene er kalt til å delta i Guds plan for en ny skapelse der alle skal ha liv og overflod (Joh 10:10, Am 5:24). Derfor må vi reagere med ord og handling når menneskets tilgang på det livgivende vannet står i fare. I store deler av verden er tilgang på rent ferskvann i ferd med å bli et prekært problem. For 1,2 milliarder mennesker er mangel på rent vann og tilstrekkelige sanitærforhold en alvorlig trussel mot liv og helse. Ulik tilgang på vann forårsaker konflikter mellom og innad i folkegrupper, lokalsamfunn, regioner og stater. Også det biologiske mangfoldet står i fare når ferskvannskilder forurenses, tømmes eller tørker ut, eller når bygging av damanlegg, gruver og vanningssystemer forstyrrer økosystemet og tvinger mennesker til å flytte. Det er uhyre viktig å bevare økosystemets integritet og balanse for å sikre mennesker tilgang til vann. Spesielt må verdens skoger, som spiller en viktig rolle i vannets økosystem, beskyttes. Vannkrisen forverres av klimaendringer og av sterke økonomiske interesser. I økende grad behandles vann som en handelsvare underlagt markedets spilleregler. Fra hjemmesiden til Ecumenical Water Network 9 Hva er årsakene til den nåværende krisen? Krisen skyldes en rekke faktorer: økende ikkebærekraftig bruk av vann i jordbruk og industri, endrede vannsykluser som følge av avskoging og utarming av jorden, overforbruk og sløsing med vann, forurensning og befolkningsvekst. Vann mangel og overflod Livets vann kan raskt bli til dødens vann. Flodbølger og regn kan medføre ødeleggelse i stedet for livskraft. I Bibelen er vannet beskrevet både som en livsnødvendighet og som en trussel i en verden underlagt syndens konsekvenser. På den ene side blir tørke brukt som et symbol og bilde på Guds dom (Jes 33:9). Mangel på vann setter liv i fare. Men lokalsamfunn trues ikke bare av ørkenspredning og tørke, men også av ødeleggende flommer, stigende havnivå og vannforurensning som følge av utilstrekkelige sanitærforhold. Hos profetene kommer håpet om en ny verden til uttrykk som en lovnad om at elver vil velle frem i ørkenen (Jes 43:20). Også i Johannes åpenbaring er livets elv et viktig bilde (Åp 22:17). I den nye himmel og den nye jord vil ikke lenger havet være en trussel mot livet (Åp 21:1). 7 Utarbeidet av Erlend Rogne. 8 Kirkenes Verdensråds generalforsamling i Porto Alegre 2006. Hele uttalelsen: www.wccassembly.info. 9 Mer om Ecumenical Water Network: www.wcccoe.org/wcc/what/jpc/ewn.html. 16

Eksempler på handling og beslutningspåvirkning Sett vannspørsmål på kirkenes dagsorden. Be dem vurdere hvordan vannsituasjonen er i eget land og undersøke regjeringens politikk på feltet. Oppfordre kirkene til å klargjøre sitt eget standpunkt med utgangspunkt i teologiske og etiske grunnholdninger. Be dem arbeide for alles rett til vann og bidra til å fremme offentlige tiltak for å beskytte vannressurser mot overforbruk og forurensning. 17

Fakta om klimaendringer 10 Noen klimaendringer er helt naturlige. Temperaturen på jorden endres, og det blir varmere eller kaldere. Men klimaendringene vi ser i dag er ikke bare naturlige, de er skapt av mennesker. I dag skjer klimaendringene i det raskeste tempoet i menneskehetens historie, som følge av menneskeskapte utslipp av klimagasser. Resultatet er klimakatastrofer som ekstrem tørke, havstigning og flom. Utslippene og konsekvensene av utslippene holder seg ikke innenfor landegrenser. Dette betyr at land som har sluppet ut minimalt likevel kan rammes hardt av den globale oppvarmingen. Slik er klimaendringer ikke bare et miljøproblem, men et urettferdighetsproblem. Det er rike land som skaper mest utslipp, mens konsekvensene merkes best hos land i Sør som ikke har mulighet til å beskytte seg mot klimaendringene. Disse landene mangler evnen til å sikre livsgrunnlaget og livskvaliteten når de står overfor miljø og samfunnsmessige endringer. For å illustrere dette kan man sammenlikne Nederland og Bangladesh. Bangladesh har bidratt lite til de globale utslippene av klimagasser, men på grunn av den lave kystlinjen er landet svært sårbart. Det at Bangladesh er et av verdens fattigste land, gjør at de ikke har mye ressurser til å tilpasse seg en havstigning. Nederland likner mye på Bangladesh, ettersom begge ligger svært lavt over havoverflaten og dermed er utsatt for havstigning. Men i motsetning til Bangladesh har Nederland bidratt mye til det globale utslippet av klimagasser og har også de økonomiske ressursene til å tilpasse seg, for eksempel ved å bygge diker. Som en av verdens største oljeprodusenter har Norge et spesielt ansvar for å stoppe klimaendringene. Hvis verden skal få kontroll over klimagassutslippene, må vi redusere disse og gå over til miljøvennlig energi. Vi trenger også mer ambisiøse internasjonale avtaler for å regulere klimautslipp. Denne gudstjenesten kan bidra til å øke bevisstheten rundt de globale konsekvensene av klimaendringene, og på den måten gi sitt bidrag til å løse problemet. 10 Utarbeidet av Camilla Sandbakken. 18

Arbeid med økumeniske gudstjenester 11 Når en står foran oppgaven med å lage en økumenisk gudstjeneste, er det flere utfordringer en bør tenke gjennom. Gudstjenester hvor én menighet er vertskap For det første er det forskjell på å invitere gjester til ens egen gudstjeneste og å skape en økumenisk gudstjeneste. Det blir i og for seg ikke en økumenisk gudstjeneste om man inviterer gjester fra andre kirkesamfunn inn i sin egen gudstjeneste. Det betyr ikke at dette ikke er noe som er verd å gjøre i større grad enn i dag, og det er ikke tvil om at dette kan virke berikende i egen menighet og være med på å fremme fellesskapet menighetene mellom på et lokalt sted. Men det er neppe en økumenisk gudstjeneste i ordets egentlige mening. Dersom de ulike menighetene feirer gudstjeneste sammen på omgang for eksempel i Bønneukene eller på Bibeldagen, kan det være fint å kjenne seg igjen hos vertskapet. Er vi i pinsemenigheten, så kjenner vi at vi er på et pinsemøte, og er vi på besøk hos katolikkene, får vi en erfaring av dette. I så fall bruker vi vertskapets gudstjenesteformer, og representanter fra de ulike kirker og menigheter deltar med tale, sang, bønner, skriftlesninger etc. Utfordringen blir å lage en gudstjeneste hvor man til tross for dette både får fram temaet for samlingen og får med glimt av de ulike tradisjoner i det som skjer. Gudstjenester laget i fellesskap Hvis vi samles fra gang til gang i den samme kirken, eller det er en helt spesiell anledning som er grunnen til at vi kommer sammen fra de ulike kirkene til gudstjeneste, kan det være vel så tjenlig å lage en gudstjeneste hvor ikke én kirkes form bestemmer karakteren. Først må vi bli enige om temaet for gudstjenesten; hva er det som bringer oss sammen? Er det en bønnegudstjeneste om fred og forsoning sprunget ut av en internasjonal krise, eller gjelder det arbeidet for ofre for hiv og aids? Er det etter en ulykke, eller tvert imot et lokalt eller nasjonalt jubileum? Det kan også være et mer generelt behov for å oppleve den enhet vi allerede har i Kristus, og bekjenne denne i vårt lokalmiljø. I vår flerkulturelle tid kan slike møter også ha den sideeffekten at de virker integrerende i et lokalmiljø. Glem derfor ikke å inkludere nye etniske menigheter og fellesskap eller flyktninger fra ulike kirker som ennå bor på det lokale asylmottak eller som nylig er flyttet til kommunen. Grunnen til at vi er samlet, setter tonen og gjør at visse bønner, salmer eller skriftlesninger nærmest gir seg selv uavhengig av vår kirketilknytning. Når tema er valgt, er tiden inne for å velge form for gudstjeneste. Skal den være en tidebønn, en Ordets gudstjeneste med eller uten liturgiske ledd eller et evangelisk møte eller skal man finne en form som ingen eller alle eier? I den senere tid har vi også fått samlinger inspirert av Taizé eller keltiske gudstjenester inspirert av 11 Utarbeidet av LarsErik Nordby og Knut Refsdal. 19

for eksempel Ionafellesskapet. Disse har i seg selv et økumenisk utgangspunkt som ofte gjør dem velegnet til en felleskristen samling. Valg av musikkform er også av betydning for hva en ønsker å kommunisere til deltakerne i gudstjenesten, enten man nå velger orgel eller band, jazz eller folketoner. Det har alltid en viss egenverdi dersom man kan bryte ned forestillinger om hverandres stil og form. Metode I arbeidet med å lage gudstjenesten er noe av det viktigste at man er villig til å lytte til hverandre og på den måten lytte seg fram til et felles resultat. Dette krever at man viser respekt for hverandres personer og tradisjoner. Alle bør være seg bevisst at dersom noen blir oversett, oppleves dette ikke bare som en personlig avvisning, men også som en usynliggjøring av den tradisjonen en kommer fra. Alle som kommer må kunne finne noe som de kjenner seg igjen i! Nettopp arbeidet med konkrete gudstjenester vil ofte vise hvordan vi i dag allerede bruker salmer, bønner og liturgiske ledd fra hverandre uten at vi er oss dette bevisst. Å lage gudstjenester sammen har derfor en verdi for dem som er med i forberedelsene. Slik lærer vi hverandre å kjenne som personer, og bygger opp tillit og fellesskap. Samtidig lærer vi mer om hverandres ulike kirkelige tradisjoner også det vi allerede har lånt og brukt i lang tid. Våre gudstjenester og møter har mange vitnesbyrd i seg om at vi kommer fra samme sted og er på vei mot samme mål. God reise! 20

bibelarbeid 12 Dette opplegget for bibelstudiearbeid kan benyttes i svært ulike grupper, enten i faste samtale og bibelgrupper eller i grupper som opprettes for eksempel i forbindelse med en weekendtur eller leir. Opplegget passer både for unge (fra konfirmasjonsalder) og for voksne. Opplegget fungerer best som en serie gruppeopplegg, i og med at man da blir kjent med den gjennomgående tematikk, disposisjon og metodikk. Det lar seg også gjøre å bruke dem som enkeltstående opplegg, der hvor man ikke har anledning til å gå gjennom hele serien. Det er viktig at den som skal lede gruppearbeidet, tar seg god tid til å sette seg inn i disposisjonen for hvert enkelt opplegg og gjerne formulerer noen hjelpespørsmål knyttet til de forskjellige avsnittene. Samtidig er det viktig å si at dette er tenkt som et deltakersentrert studiearbeid hvor det ikke er gruppelederen som sitter med svarene, men hvor alle slipper til med sine erfaringer, tanker og ideer. Etter en generell innledning følger seks bibelstudieopplegg som følger dagstemaene fra KVs generalforsamling i Porto Alegre. 12 Utarbeidet av Sindre Eide. 21

OM Å LESE OG FORTOLKE BIBELEN I FELLESSKAP I Brasil skjedde det en form for folkelig bibelvekkelse i den katolske kirke i etterkant av Det andre Vatikankonsilet (196265). Inspirasjonen fra de såkalte basismenigheter spredte seg ganske raskt også til andre kirkesamfunn. Det som fremfor alt kjennetegner den brasilianske bibelvekkelsen, er at tekst og hverdag knyttes sammen. Det gjelder å ha ett øye i verden og ett øye i teksten, blir det ofte sagt (se Kjell Nordstokke: Ordet tar bolig. Om folkelig bibellesning, Verbum 1994). Stor vekt blir også lagt på at å lese Bibelen er noe man gjør i fellesskap. I den forbindelse er begrepet bibeldugnad benyttet. Det er en slags dugnadsinnsats hvor alle kan bidra. Refleksjonen knyttes til hverdagen, og da er det ingen som ikke har erfaringer som teksten kan kaste lys over. Arbeidet med bibeltekstene i de forskjellige oppleggene nedenfor er preget av grunnprinsippene i folkelig bibellesning. Forskjellen til tradisjonelt bibelgruppearbeid er at vi ikke starter med å spørre hva teksten betyr i seg selv, teologisk eller trosmessig, for deretter å anvende den på vår situasjon. Vi går motsatt vei. Vi begynner med oss selv og den verden vi lever i. Vi tar med oss våre erfaringer inn i teksten fra begynnelsen av. Vi starter ikke med hva teksten betyr, men hva vi ser, hva vi opplever, hvordan vi utfordres når vår virkelighet og bibelteksten møtes. Den brasilianske folkelige bibellesning har nært slektskap med bibelbevegelsen i SørAfrika. Begge vektlegger fellesskapet som leser sammen, møtet mellom erfaringer og tekst og at felles arbeid med bibeltekstene fører til endring. Vi kan ikke bare lese en tekst, snakke sammen om den og så gå hver til vårt og la alt være som før. Teksten gjør noe med dem som leser. Gud viser oss nye veier, utfordrer til nye handlinger. Kontekstuelt bibelarbeid skaper endring, bidrar til frigjøring og gir nytt håp. Den sørafrikanske kontekstuelle bibelarbeidsmetoden, med utgangspunkt i The Institute for the Study of the Bible (ISB), er nærmere beskrevet i heftet POSITIV. Stempling, seksualitet, hiv & og aids, Verbum 2005. Kort innføring i disposisjon og metodikk De seks oppleggene følger samme disposisjon. Her er en nærmere beskrivelse av den: Introduksjon til tema Dette er noen få tanker som kan sette i gang ettertanke og refleksjon og skape nysgjerrighet til å gå dypere inn i emnet. Det kan leses høyt av en i gruppen, eller det kan gjenfortelles/fremføres av en som har forberedt seg på det. Hver enkelt kan også lese det i stillhet og dele sine tanker med de andre i gruppen etterpå. Symbol Hver dags gudstjeneste i Porto Alegre hadde et spesielt symbol. Her bruker vi disse symbolene på en litt annen måte. Hensikten er å få til en refleksjon i gruppen omkring symbolet, og skape åpenhet og nysgjerrighet i forhold til den bibeltekst som deretter leses. 22