Vedlegg til reguleringsplan for Grøndalen fritidsområde, Rendalen kommune. Hydrogeologi og AvløpsRådgivning Eirik Lindgaard / Lars Westlie Areal+ AS / Hydrogeologi og AvløpsRådgivning Januar 2015
1.0 INNLEDNING 1.1 Generelt Areal+ AS har på oppdrag fra Grøndalen Fritidsområde SA gjennom Statskog SF, utarbeidet reguleringsplan for Grøndalen fritidsområde i Rendalen kommune. I forbindelse med disse arbeidene skal det gjøres vurderinger av muligheter for vann og avløp. Dette dokumentet er et vedlegg til reguleringsplan. 1.2 Grunnlag for rapport Dette dokumentet er utarbeidet på bakgrunn av befaring og feltarbeid i området. Disse arbeidene ble utført i tidsrommet 24 25 september 2014. Hensikten med befaringen og feltarbeidet var å utføre en grov kartlegging av naturgrunnlaget for å kunne utarbeide et forslag til muligheter for vann og avløp, slik at dette kunne ivaretas i de arbeidene som utføres med utarbeidelse av reguleringsplan for dette området. Arbeidene har bl.a. bestått av undersøkelser som løsmasse vurderinger, resipientlokaliseringer og muligheter for plassering av vannforsyninger. Ettersom det ikke er strøm i området og det heller ikke foreligger noen konkrete planer om fremføring av strøm de nærmeste årene, er dette en begrensende faktor i forhold til hvilke løsninger som kan velges. Med strøm i området er det mange mulige løsninger som kan benyttes og vi har derfor på bakgrunn av dette valgt å ikke spesifisere enkelte løsninger, men heller vist til muligheter. Rapporten viser derfor i tillegg en oversikt over videre arbeider som er nødvendig for å få på plass endelige spesifikke løsninger for vann og avløp. 1.3 Rådgivere Rapporten er utarbeidet av Areal+ AS, v/eirik Lindgaard, i samarbeid med Hydrogeologi og AvløpsRådgivning, v/lars Westlie. Eirik Lindgaard er VA ingeniør med 20 års erfaring fra bl.a. prosjektering av VA ledningsnett for boligfelt/hyttefelt, samt prosjektering av utslipp fra boliger/hytter. Lars Westlie har over 23 års erfaring innen fagområdene hydrogeologi, vann og avløp. Erfaringsgrunnlaget spenner seg fra forskning, utredninger, konsulent/rådgivning samt kurs og foredrag med god innsikt i faglig valg av ulike renseløsninger for avløp. / Hydrogeologi og AvløpsRådgivning Side 1 av 14
2.0 BEFARING 2.1 Generelt se oppretting Befaringen ble gjennomført for å gi en grov kartlegging av løsmasseforekomster, resipientmuligheter og generelt naturgrunnlag som kan være av interesse. Det ble også sett på vannforsyningsmuligheter og plassering av brønner. Vurderingene er gjennomført for å minimere en eventuell interessekonflikt mellom nye utslipp av avløpsvann og nye vannforsyninger i området. Det er lagt stor vekt på vurdering av resipienter, overflatetopografi, løsmasser, samt forurensingsbetraktninger mellom vannforsyningskilder og utslippspunkter for avløpsvann. 2.2 Løsmasser i området Området består av både en isbreavsetning (mørkegrønn) og avsmeltningsmorene (Ablasjonsmorene, lysegrønn), rogenmorene (rygger av morenemateriale, orientert på tvers av brebevegelsen, hvit) og områder med torv og myr (brun). I øst, hvor hovedsakelig de nye tomtene skal reguleres er det avsmeltningsmorene og består av hauger og rygger med løst lagret, delvis vannbehandlet og noe sortert morenemateriale avsatt fra stagnerende breer (dødis). Terrenget er preget av haug- og ryggformer med vekslende orientering. Noe innslag av rogenmorene og myr. Kilde NGU. Dette stemmer i forhold til de registreringer som ble gjort i felt. Løsmassene varierte fra myr til tette siltige masser til grov sand og grus, samt stein og blokk. For beskrivelse av løsmasser vises til tabell 1 og kornfordelingsanalyser i vedlegg 1. Det betyr at det er stor variasjon på vannledningsevnene i jordmassene. For øvrig har området et meget særegent kvartærgeologisk preg, og fremstår som vakker uberørt natur. Se bildeserie. Generelt i området ble det ikke registrert noe direkte grunnvann, men kun i forbindelse med tette masser og i nærheten av myr og tjern. Figur 1. Løsmasser i området. Kilde: NGU / Hydrogeologi og AvløpsRådgivning Side 2 av 14
Bilde 1. Løsmasser i området, siltig sandig materiale. Foto: Eirik Lindgaard Bilde 2. Løsmasser i området, sandig materiale. Foto: Eirik Lindgaard / Hydrogeologi og AvløpsRådgivning Side 3 av 14
Tabell 1. Grunnforhold registrert med skovleboringer på 7 lokaliteter i undersøkelsesområdet. Inspeksjonsbor ble brukt i hele området for å eventuelt finne variasjoner i løsmasser og avstand til fjell. Undersøkelseslokalitet Jordbeskrivelse Lagringsfasthet Lokalitet a 1. Felt F 3 Ved rotvelt (Kornfordelingsanalyse) 0-0,05 m 0,05-0,7 m Under 0,7 m Grunnvann ble ikke registrert Lokalitet a 2. Felt F - 3 0-0,05 m 0,05-0,3 m Under 0,3 m Grunnvann ble ikke registrert Lokalitet a 3. Felt F - 3 0-0,05 m 0,05-0,6 m Under 0,6 m Grunnvann ble ikke reg. direkte Lokalitet a 1. Felt F - 10 0-0,4 m 0,4-0,8 m 0,8 0,85 m Grunnvann ble registrert på ca 0,4 meter Lokalitet a 2. Felt F - 10 (Kornfordelingsanalyse) 0-0,05 m 0,05-0,3 m Under 0,3 m Grunnvann ble ikke registrert direkte Lokalitet a 3. Felt F - 10 0-0,7 m 0,7-0,75 m Under 0,75 m Grunnvann ble registrert i myrmassene Organisk topplag Siltig sand noe grus Fjell/stor stein sannsynlig stein Mye blokk og stor stein i overflaten Organisk topplag Grusig sand Fjell/stor stein sannsynlig stein Mye blokk og stor stein i overflaten Organisk topplag Sandig silt mot siltig sand fukt mot bunn Fjell/stor stein sannsynlig stein Mye blokk og stor stein i overflaten Myr og torv Middel sand - vannmettet Tette morene masser Organisk topplag Siltig sand fuktig mot bunn Tette morene masser og stein Mye blokk og stor stein i overflaten Myr og torv - vannholdig Tett bunnmorene. Tette morene masser Liten lagringsfasthet Middels lagringsfasthet - Liten lagringsfasthet Middels lagringsfasthet - Liten lagringsfasthet Middelslagringsfasthet - - Middels lagringsfasthet - - Middels lagringsfasthet - - Middels lagringsfasthet - / Hydrogeologi og AvløpsRådgivning Side 4 av 14
Lokalitet a 4. Felt F - 10 0-0,05 m 0,05-0,35 m Under 0,3 m Grunnvann ble ikke registrert Organisk topplag Grusig/grov sand Fjell/stor stein sannsynlig stein Mye blokk og stor stein i overflaten Liten lagringsfasthet Middels lagringsfasthet - I tillegg til løsmasseundersøkelser ble det gjennomført infiltrasjonstest i området. Denne er benyttet for å få en grov oversikt over hydraulisk kapasitet i et representativt området. Se kartvedlegg for lokalisering av infiltrasjonstest, markert som i1. Verdi fra infiltrasjonstest er 2,5 meter per døgn. Testen er tatt i jordmasser bestående av siltig sand. Området har også grovere morenemasser, med enda høyere permeabilitet. Se også beregninger i kornfordelingsanalyser i vedlegg 1, som viser noe lavere verdier i jordprøvene. Det betyr i utgangspunktet at det er stor variasjon i permeabilitet i området. Bilde 3. Infiltrasjonstest. Foto: Lars Westlie / Hydrogeologi og AvløpsRådgivning Side 5 av 14
Kartutsnitt 1. Oversikt over lokaliteter, markert med rød sirkel og bokstavkode. / Hydrogeologi og AvløpsRådgivning Side 6 av 14
Bildeserie, landskap med særegent kvartærgeologisk preg. Foto: Lars Westlie/Eirik Lindgaard / Hydrogeologi og AvløpsRådgivning Side 7 av 14
2.3 Bergart med strøk og fall Bergarten i området består av sandstein, grå og rosa, feltspatførende; konglomerat. Kilde NGU. Det var ikke noe fjell i dagen i dette området. Bergarten har et fall på 40 grader mot vest og et strøk fra sør til nord. Denne observasjonen er ikke gjort i felt, men er hentet fra kartverk fra NGU. Figur 2. Bergarter i området Kilde NGU 2.4 Lokale resipienter Det er få eller ingen lokale bekker, elver og vann som anbefales brukt som resipient for renset avløpsvann. Ørsjøbekken renner langs planområdet i øst, fra nord mot syd. Se bilde 3. Denne må undersøkes nærmere dersom større fellesløsninger skal vurderes, ettersom bekken kan ha liten vannføring deler av året som kan føre til fare for uttørking og bunnfrysing. Hensynet til rekreasjon i og ved denne bekken må vektlegges sterkt, dersom denne skal vurderes som resipient. Bilde 3. Lokal bekk. Foto: Eirik Lindgaard / Hydrogeologi og AvløpsRådgivning Side 8 av 14
Bruk av åpne vannspeil som resipient er gunstig der hvor vannføringen er god og utnyttelsesmulighetene i forbindelse med vannforsyning og rekreasjon ikke forringes Alternative resipienter (mellomresipienter) utover dette er jord, myr og grunnvann. Det undersøkte området har i hovedsak to grunnvannsmagasiner. Grunnvann i fjell og lokalt hengende grunnvann i mineralske løsmasser over tette underliggende masser. Grunnvannet i fjell er ikke undersøkt nærmere. Grunnvann i løsmasser henger ofte over fjell enten på tette silt og leirmasser eller bunnmorene. Slike hengende grunnvannspeil kan benyttes som resipient dersom jordmassene som vannet magasineres i, har tilstrekkelig transportevne. I slike tilfeller må eventuelt fare for forurensing av brønner som bruker denne delen av grunnvannet som vannforsyningskilde undersøkes. Løsmasser med god hydraulisk kapasitet er ofte egnet som resipient (eller mellomresipient). Løsmassenes utstrekning, mektighet, sammensetning og opprinnelse er av stor betydning for valg av renseløsning. Dette varierer fra enkel slamavskilling til biologisk og kjemisk fullrensing. Under forutsetning av at drikkevanns- eller andre brukerinteresser som direkte er knyttet til området er vurdert og tatt hensyn til, vil jord som resipient / mellomresipient normalt være å foretrekke. Dette er også forankret i forurensingsforskriften. 2.5 Vannforsyningskilder Det er registrert 2 stk borebrønner innenfor området for reguleringsplan, markert med rød sirkel på kart nedenfor. Nærmeste borebrønnen, oppgitt i grunnlag fra NGU, er plassert i forbindelse med eksisterende bebyggelse sør/vest for planområdet og er registrert som brønn i løsmasser. I forhold til strøk og fall i bergart, og generelle avstander, er det lite sannsynlig at disse brønnene ligger utsatt til i forhold til utslipp fra nye hyttetomter, da disse blir liggende øst for denne. Dette må også vurderes ut fra en fremtidig planlegging av konkrete løsninger i området. Det er ikke rapportert inn andre brønner i området og det er heller ikke gjort ytterligere undersøkelser i eksisterende hytteområde for å kartlegge de som eventuelt ikke er registrert i NGU sin database. Figur 3. Registrerte drikkevannsbrønner Kilde NGU (røde markeringer er egne registreringer) / Hydrogeologi og AvløpsRådgivning Side 9 av 14
2.6 Tilknytning til eksisterende VA nett Det er langt til nærmeste kommunale ledningsnett for avløp. Det vil medføre store utbyggingskostnader med å få etablert en overføringsledning til kommunalt nett og vil for dette prosjektet ikke være realistisk. / Hydrogeologi og AvløpsRådgivning Side 10 av 14
3.0 LØSNINGSFORSLAG 3.1 Vannforsyning Det anbefales at borebrønner plasseres som vist i reguleringsplanen. Tilfeldige boringer i området ut over det som er anvist anbefales ikke. Forslag til plasseringer av nye brønner og områder for boring tar utgangspunkt i bergartens strøk og fall, grunnvannstrykk i området samt terrengtopografi og underliggende tette masser. Fjellsprenging i området anbefales ikke da dette kan endre sprekksystemer i fjellet og grunnvannsstabiliteten i området. Generelt for hytteområdene anbefales det å samarbeide om vannforsyningene. Brønnkapasiteter og praktiske muligheter må vurderes i forbindelse med boring av brønn. Nye brønner bør prøvepumpes for å kunne beregne kapasitet. Dersom det er et stort ønske/behov for flere brønner utover det som er anbefalt må plassering vurderes i hvert enkelt tilfelle. Brønnene må sikres mot inntrengning av fremmedvann. Fremmedvann og overflatevann i dette området med mye myr kan føre til uønsket farge og humus i vannet. Brønnhus må ha sokkel av betong som ikke slipper gjennom fremmedvann til brønntoppen. Brønner som er utsatt kan med fordel benytte mansjetter øverst i borehullet for å hindre overflatenært sigevann å trenge ned. Antall brønner for området må avgjøres etter prøveboring og testpumping. Brønnene bør også sikres mot beitedyr, ved at brønnområdene inngjerdes. Det bør også legges opp til å kunne installeres UV behandling på vannforsyningene som en hygienisk barriere. Eventuelle beitedyr mm vil kunne påvirke drikkevannskildene. Dersom hele hyttefeltet skal ha innlagt vann i alle hytter krever dette flere brønner i området. Plassering av vannforsyningskilder i forhold til valg av avløpsløsninger er avgjørende for å sikre godt og betryggende vann. Samarbeid om vannkilder anbefales sterkt får å få så få brønner som mulig. Forslag til brønnplassering er også vist nedenfor, se kartutsnitt 2. Brønner utover dette må vurderes/undersøkes i hvert enkelt tilfelle. Kartutsnitt 2. Oversikt over lokaliteter felles drikkevannsbrønner / Hydrogeologi og AvløpsRådgivning Side 11 av 14
3.2 Renseløsning for avløp Avløpsanleggene bør være enkelt anlegg eller anlegg for naturlige gruppe av 2 til 3 hytter. Det på bakgrunn av at det er få større flater med mineralske masser som kan utnyttes til større infiltrasjonsanlegg i området, samt at det er store avstander mellom tomtene. I tillegg er det myrer rundt morene hauger (Eskere) med stor variasjon i løsmasse sammensetning. Haugene er opplagte tomtearealer for å unngå tomter og veier i myrområdene. Dersom morenehauger med stor blokk og stein skal jevnes ut for dette vil det bety store kostnader i entreprenørarbeid samt et vesentlig terrenginngrep som ikke vil bidra til fremheving av det naturskjønne området. Det må vektlegges områdets karakter med kvartærgeologisk utforming som gjør området til et særegent naturområde. Vesentlige terrenginngrep bør derfor unngås, som omtalt tidligere. På bakgrunn av ovennevnte er det ikke laget noe forslag til områder som kan benyttes til fellesanlegg. Som nevnt vil etablering av større renseløsninger føre til større infiltrasjonsanlegg som igjen krever større flater. Ettersom det er få flater i området er det begrenset hvor mange som kan knyttes til et fellesanlegg. Det er også begrensede dybdeforhold i området, som vist i tabell 1. Ved etablering av biologiske filtre for rensing av avløpsvann, kan man knytte til flere hytteeiendommer for utslipp til den samme tilgjengelige infiltrasjonsflaten. Ettersom det ikke er strøm, eller er planer om etablering av strøm i den nærmeste fremtid, er dette alternativet ikke relevant pr. d.d. For enkelte tomter kan det være lokale begrensinger i forhold til grunnforhold, og avstand til vannforsyninger som medfører at man kun kan infiltrere gråvann eller ikke har mulighet til infiltrasjon i det hele tatt. For disse eiendommene finnes bl.a. følgende toalettløsninger, biologisk klosett og forbrenningsklosett. Biologisk klosett Ved bruk av biologisk klosett må denne utstyres med varmekabler slik at overskuddsvæske fordampes og komposteringsprosessen har best mulige forhold. Kompostert materiale må være fri for tarmbakterier (minimum 6 mnd gammelt materiale) før dette deponeres på egen tomt. Overskuddsvæske og ukompostert materiale må ikke deponeres på egen tomt eller innenfor hytteområdet. Dette kan føre til at tarmbakterier transporteres i løsmasser og i bergartens sprekksystem og kan forurense nærliggende brønner. Forbreningstoalett Forbrenningstoalett forbrenner alt toalettavfall dersom toalettet brukes riktig etter anvisningen. En slik løsning krever en del strøm men vil sørge for et null utslipp av tarmbakterier. Restavfallet deponeres som oftest som vanlig husholdningsavfall og vil innenfor feltet ikke føre til noen fare for forurensing. Generelt for tomter som kun kan benytte gråvannsløsninger. Urin og overskuddsvæske fra biologiske klosett skal ikke tilføres et renseanlegg for gråvann, da dette er en del av toalettavløpet. Overskuddsvæske fra biologiske klosetter må derfor heller ikke infiltreres i grunnen. Ved bruk av biologiske klosett bør denne utstyres med varmekabel som fordamper overskytende væske, samt elektrisk avtrekksvifte med avlufting over tak. Dersom det akkumuleres overskuddvæske skal denne samles opp i egnede beholdere som er tilpasset klosettenheten og tas med ut av området. Overskuddsvæske som ledes til terreng eller til grunnen i hytteområde vil utgjøre en stor fare for forurensing av drikkevannsforsyningene og området generelt. Vann fra boblebad og store badekar har store vannvolumer. Slike vannvolumer skal normalt ikke føres til renseanlegget dersom det ikke er spesielt dimensjonert for dette. Normalt har slike enheter egne innebygde rensesystemer. 3.3 Vann og avløpsplaner Denne rapporten har lagt til grunn en grov kartlegging av naturgrunnlaget for å kunne utarbeide et forslag som viser muligheter for vann- og avløpsløsninger, slik at dette kunne ivaretas i de arbeidene som utføres med utarbeidelse av reguleringsplan for dette området. / Hydrogeologi og AvløpsRådgivning Side 12 av 14
Når reguleringsplanen er godkjent, anbefales det å utarbeide en VA-plan for område. En slik plan vil være overordnet og gi svar på hvilke renseløsninger som kan benyttes for de enkelte tomtene. Områder for felles vannforsyning/drikkevannsbrønner er allerede regulert inn i reguleringsplanen. Registrering av private enkeltbrønner må utføres. Valg og plassering av avløpsløsninger skal vurderes ut fra stedets naturgrunnlag og gi en klar beskrivelse på grensesnitt mellom utslipp og brukerinteresser gjennom klare anbefalinger. Planen vil etter en kommunal godkjenning bli et verktøy både for tiltakshaver(e) og ikke minst kommunen. Dersom planen inneholder et enkelt tiltak eller flere enkelttiltak vil den være styrende i den kommunale saksbehandlingen ved søknad om utslipp av renset avløpsvann. Dette vil for tiltakshaver og kommunen lette saksbehandlingsarbeidet. Kommunen vil i tillegg få en nødvendig totaloversikt over området med hensyn til, eksisterende avløp, vannforsyninger, naturgrunnlag, lokale resipienter En VA-plan gjelder for alle interesser knyttet til utslipp av renset avløpsvann innenfor planområdet, det være seg eksisterende hytter og tomter. Detaljundersøkelser for hvert enkelt tiltak skal normalt utføres ved søknad om utslippstillatelse. VA-planen legges da til grunn ut fra anbefaling av rensemetode. / Hydrogeologi og AvløpsRådgivning Side 13 av 14
4.0 Vedlegg Kornfordelingsanalyse felt F3, a1. 10.10.14 3 sider Kornfordelingsanalyse felt F10, a2. 10.10.14 3 sider / Hydrogeologi og AvløpsRådgivning Side 14 av 14