HØSTEN 2014 INSTITUTT FOR KONSTRUKSJONSTEKNIKK

Like dokumenter
HØSTEN 2012 INSTITUTT FOR KONSTRUKSJONSTEKNIKK

STUDIERETNING KONSTRUKSJON

Studieretning for konstruksjonsteknikk

FAKULTET FOR INGENIØRVITENSKAP OG TEKNOLOGI

FAKULTET FOR INGENIØRVITENSKAP OG TEKNOLOGI

SIMLab. Fordypning (høst 2009) Masteroppgave (vår 2010) Orienteringsmøte 27. april Structural IMpact Laboratory

Marin teknikk - masterstudium (2-årig) MIMART år. Hovedprofil : Driftsteknikk HØST 1. år Obligatoriske og valgbare emner - 1.

FAKULTET FOR INGENIØRVITENSKAP OG TEKNOLOGI

FAKULTET FOR INGENIØRVITENSKAP OG TEKNOLOGI

FAKULTET FOR INGENIØRVITENSKAP OG TEKNOLOGI

Produktutvikling og produksjon - masterstudium (2-årig) MIPROD

FAKULTET FOR INGENIØRVITENSKAP OG TEKNOLOGI

FAKULTET FOR INGENIØRVITENSKAP OG TEKNOLOGI

1 Studieretningsvalg Orientering til 2. årskurs Bygg- og miljøteknikk, Hva tilbys ved BAT?

FAKULTET FOR INGENIØRVITENSKAP OG TEKNOLOGI

FAKULTET FOR INGENIØRVITENSKAP OG TEKNOLOGI

Retningsvalg frist : Programmet gis i samarbeid med Høgskolen i Bergen (HIB). For mer informasjon se Undervannsteknologi

FAKULTET FOR INGENIØRVITENSKAP OG TEKNOLOGI

FAKULTET FOR INGENIØRVITENSKAP OG TEKNOLOGI

FAKULTET FOR NATURVITENSKAP OG TEKNOLOGI

FAKULTET FOR NATURVITENSKAP OG TEKNOLOGI

FAKULTET FOR NATURVITENSKAP OG TEKNOLOGI

FAKULTET FOR INGENIØRVITENSKAP OG TEKNOLOGI

FAKULTET FOR NATURVITENSKAP OG TEKNOLOGI

FAKULTET FOR NATURVITENSKAP OG TEKNOLOGI

FAKULTET FOR INFORMASJONSTEKNOLOGI, MATEMATIKK OG ELEKTROTEKNIKK

Studieretning for konstruksjonsteknikk

FAKULTET FOR NATURVITENSKAP OG TEKNOLOGI

FAKULTET FOR NATURVITENSKAP OG TEKNOLOGI

FAKULTET FOR INGENIØRVITENSKAP OG TEKNOLOGI

FAKULTET FOR INFORMASJONSTEKNOLOGI, MATEMATIKK OG ELEKTROTEKNIKK

FAKULTET FOR NATURVITENSKAP OG TEKNOLOGI

FAKULTET FOR NATURVITENSKAP OG TEKNOLOGI

FAKULTET FOR NATURVITENSKAP OG TEKNOLOGI

FAKULTET FOR INGENIØRVITENSKAP OG TEKNOLOGI

FAKULTET FOR INFORMASJONSTEKNOLOGI, MATEMATIKK OG ELEKTROTEKNIKK

Praktiske opplysninger

STUDIERETNING KONSTRUKSJON

MTBYGG år. HØST 1. år 1. år Master i bygg og miljøteknikk - 5-årig. VÅR 1. år 1. år Master i bygg og miljøteknikk - 5-årig

Valg av fordypning og masteroppgave -5. kybernetikk høsten Ole Morten Aamo, emneansvarlig

Konstruksjoner og materialer - Master i teknologi/siv.ing.

FAKULTET FOR INFORMASJONSTEKNOLOGI, MATEMATIKK OG ELEKTROTEKNIKK

Endringer i det eksisterende masterprogrammet i Mekanikk ved Matematisk institutt

Informasjonsmøte 4.KomTek Studieretning Nett og tjenester

INNLEDNING 2 KORT OM VÅRE STUDIERETNINGER 3 BRUK AV FAGVALGBROSJYREN - HOVEDPROFILER 4 VALG AV STUDIERETNING OG EMNER 5

Programbeskrivelse for revidert versjon av bachelorprogrammet Matematikk, informatikk

Offshoreteknologi - offshore systemer - Master i teknologi/siv.ing.

FAKULTET FOR INGENIØRVITENSKAP OG TEKNOLOGI

Bygg- og miljøteknikk - masterstudium (5-årig) MTBYGG år. HØST 1. år 1. år Master i bygg og miljøteknikk - 5-årig

Retningsvalg frist : Programmet gis i samarbeid med Høgskolen i Bergen (HIB). For mer informasjon se Undervannsteknologi

Materialteknologi - masterstudium (5-årig) MTMT år. HØST 1. år Master i materialteknologi - 1. år

Bygg - og miljøteknikk

Konstruksjoner og materialer - Master i teknologi/siv.ing.

FAKULTET FOR INGENIØRVITENSKAP OG TEKNOLOGI

Kybernetikk og robotikk - masterstudium (2-årig) MITK

Konstruksjoner og materialer - Master i teknologi/siv.ing.

Dannelse som element i teknologutdanningene

Nanoteknologi - masterstudium (5-årig) MTNANO år. HØST 1. år 1. år Master i nanoteknologi. VÅR 1. år 1. år Master i nanoteknologi

Materialteknologi - masterstudium (2-årig) MIMT år

Informasjon til deg som skal velge studieretning

FAKULTET FOR INGENIØRVITENSKAP OG TEKNOLOGI

Tekniske geofag - masterstudium (5-årig) MTTEKGEO år. HØST 1. år 1. år Master i tekniske geofag. VÅR 1. år 1. år Master i tekniske geofag

STUDIEPLAN. 0 studiepoeng. Narvik, Alta, Bodø Studieår

Tekniske geofag - masterstudium (5-årig) MTTEKGEO år. HØST 1. år 1. år Master i tekniske geofag. VÅR 1. år 1. år Master i tekniske geofag

Offshoreteknologi - offshore systemer - masterstudium

FAKULTET FOR NATURVITENSKAP OG TEKNOLOGI

8 Kontinuumsmekanikk og elastisitetsteori

Nanoteknologi - masterstudium (5-årig) MTNANO år. HØST 1. år 1. år Master i nanoteknologi. VÅR 1. år 1. år Master i nanoteknologi

Materialteknologi - masterstudium (5-årig) MTMT år. HØST 1. år Master i materialteknologi - 1. år

7 Rayleigh-Ritz metode

Produktutvikling og produksjon

FAKULTET FOR NATURVITENSKAP OG TEKNOLOGI

FAKULTET FOR NATURVITENSKAP OG TEKNOLOGI

Næringslivsringen. Formål: Rekruttering av studenter Bidra til god og relevant undervisning og forskning. FBS - høsten 2009 JM

Temaområde Konstruksjonsdynamikk:

3.10 MASTERPROGRAM I MATEMATIKK

FAKULTET FOR NATURVITENSKAP OG TEKNOLOGI

FAKULTET FOR INFORMASJONSTEKNOLOGI, MATEMATIKK OG ELEKTROTEKNIKK

MEK2500. Faststoffmekanikk 1. forelesning

Mulig samarbeid mellom LORIF og Institutt for produktutvikling og materialer ved NTNU. LORIF møte Børge Beisvåg, prosjektdriver

Konstruksjoner og materialer - masterstudium

Hydrodynamikk MAS 116 Vår 2019

Vil du jobbe som forskningsassistent?

Konstruksjoner og materialer - Master i teknologi/siv.ing.

FAKULTET FOR BYGG- OG MILJØTEKNIKK

FAKULTET FOR INFORMASJONSTEKNOLOGI, MATEMATIKK OG ELEKTROTEKNIKK

FAKULTET FOR INGENIØRVITENSKAP OG TEKNOLOGI

Hvordan prosjektere for Jordskjelv?

MTING år. HØST 1. år 1. år Master i ingeniørvitenskap og IKT - 5-årig. VÅR 1. år 1. år Master i ingeniørvitenskap og IKT - 5-årig

TKT 4710 KONSTRUKSJONSTEKNIKK FORDYPNINGSEMNE 2005

Informasjonsmøte 4.KomTek Generell informasjon

7 minutter om geoteknikk

Studieretning Industriell Mekanikk

Mastergradsprogram i sosiologi

Konstruksjoner og materialer - Master i teknologi/siv.ing.

Innføring av EUROKODER. Stålpeledagene 2010 Ruukki Roald Sægrov Standard Norge Roald Sægrov, Standard Norge

FAKULTET FOR INFORMASJONSTEKNOLOGI, MATEMATIKK OG ELEKTROTEKNIKK

Det femårige sivilingeniørstudiet Våre internasjonale MSc programmer Opptak fra ingeniørhøyskoler

Revisjon av studieprogram for marin teknikk

3.11 NATURRESSURSFORVALTNING MASTERGRADSPROGRAM

Transkript:

HØSTEN 2014 INSTITUTT FOR KONSTRUKSJONSTEKNIKK VALG AV - HOVEDPROFIL FORDYPNINGSEMNE FORDYPNINGSPROSJEKT - VALGBART EMNE FOR STUDENTER PÅ STUDIEPROGRAMMENE MTBYGG (B&M, Studieretning Konstruksjon) MTING (I&IKT, Studieretning Konstruksjonsteknikk) MTPROD (PuP, Studieretning Industriell mekanikk) MIBYGG (B&M, 2-årig master, Studieretning Konstruksjon) Institutt for konstruksjonsteknikk April 2014

STUDENTER VED MTBYGG, MTING OG MIBYGG Studieretning Konstruksjon på B&M har 5 hovedprofiler. Disse er: 1. Beregningsmekanikk 2. Prosjektering av konstruksjoner 3. Betongteknologi 4. Geoteknikk 5. Marin byggteknikk Emnene for de 3 første hovedprofilene ivaretas av Inst. for konstruksjonsteknikk (KT), mens emnene for de 2 siste hovedprofilene ivaretas av Inst. for bygg, anlegg og transport (BAT). Studieretning Konstruksjonsteknikk på I&IKT har 4 hovedprofiler. Disse er de samme som nevnt ovenfor, men unntatt Betongteknologi. Emnene for høsten 2014 er som følger for de som tar 5-årig master (MTBYGG og MTING): Ett fordypningsemne (7.5 stp) Ett fordypningsprosjekt (7.5 stp) Ett valgbart emne (7.5 stp) (ordinært teknisk emne) Ett komplementært emne (7.5 stp) (ikketek-emne) Det skal velges hovedprofil på Studweb innen 15. mai. Dermed er fordypningsemne og fordypningsprosjekt gitt (men ikke selve innholdet av prosjektoppgaven). Merk at emnet TKT4197 IKKELIN EL ANALYSE er fordypningsemne for hovedprofilen beregningsmekanikk. Når studieplanen for 2013/2014 er implementert må du på Studweb registrere deg med fordypningsemnet og fordypningsprosjektet. Husk at det ikke tas hensyn til emnene ved time- og eksamensplanleggingen. Du må selv sørge for å registrere dine samtlige emnevalg på Studweb innen 1. juni (med mulighet for endring innen 15. september). Emnene er slik (NB: listen er ikke endelig): VALGBART EMNE TKT4197 TKT4198 TKT4235 TBA4116 TBA4292 TKT4511 TKT4520 TKT4530 TBA4510 TBA4511 TBA4550 TBA4551 FORDYPNINGSEMNE IKKELIN EL ANALYSE PROSJ KONSTR VK BETONGTEKNOLOGI VK GEOTEKNIKK VK MARIN BYGGTEK VK FORDYPNINGSPROSJEKT BEREGN MEKANIKK FDP PROSJ KONSTR FDP BETONGTEKNOLOGI FDP GEOTEKNIKK FDP GEOTEKNIKK FDP (15stp) MARIN BYGGTEK FDP MARIN BYGGTEK FDP (15 stp) KOMPLEMENTÆRT EMNE TKT4197 TKT4198 TKT4235 TBA4116 TBA4292 TKT4108 TKT4222 TKT4150 TKT4192 TKT4220 TKT4230 TBA4110 TBA4145 TBA4265 TBA4275 TBA4340 TBA5150 TMM4160 AT301 AT327 AT332 IKKELIN EL ANALYSE PROSJ KONSTR VK BETONGTEKNOLOGI VK GEOTEKNIKK VK MARIN BYGGTEK VK DYNAMIKK VK 9.sem BETONGKONSTR 3 9.sem BIOMEKANIKK 9. sem ELEMENTMET/STYRKE 7.sem BETONGKONSTR. 2 7.sem STÅLKONSTR 2 7. sem GEOTEKN FELT/LAB 7. sem KYST OG HAVN 7. sem ARKTISK MARIN BYGGTK 7. sem DYNAMISK RESPONS 7. sem REHAB/DRIFT VEGER 9 sem GEOHAZARDS/RISK AN 7. sem BRUDDMEKANIKK 7. sem INFRA CHANGING CLIM (UNIS) ARCTIC OFFSHORE ENG (UNIS) PHYSI ENVIR LOADS ARC STRUC

Emnene for høsten 2014 er som følger for de som tar 2-årig master (MIBYGG): Ett fordypningsemne (7.5 stp) Ett fordypningsprosjekt (7.5 stp) Ett valgbart emne (7.5 stp) Ett komplementært emne (7.5 stp) Alternativt: Ett fordypningsemne (7.5 stp) To valgbare emner (2 7.5 stp) Ett komplementært emne (7.5 stp) Merk at alle fordypningsemner også tilbys som et valgbart emne. De aller fleste av de valgbare emnene som ikke gis som fordypningsemner, er fra 7. semester.

En beskrivelse av faglig innhold og læringsmål for de 5 fordypningsemnene ved studieretning Konstruksjon er gitt i det følgende. TKT4197 IKKELIN EL. ANALYSE Klassifisering av ikkelineariteter (geometrisk, material og randbetingelser). Tøynings- og spenningsmål for store forskyvninger/deformasjoner. Matematiske modeller for elastiske og elastoplastiske materialer. Geometrisk stivhet og linearisert knekning. Ikkelineær formulering av elementmetoden. Numerisk integrasjon av dynamisk eksiterte systemer. Implisitt/eksplisitt tidsintegrasjon. Inkrementelle-iterative løsningsmetoder for ikkelineære statiske og dynamiske problemer. Modellering av ikkelineære randbetingelser. Støt- og kontaktproblemer. Læringsmål TKT4197 er et fordypningsemne innen studieretning konstruksjonsteknikk ved MTBYGG og MTING. Emnet skal gi en innføring i det teoretiske grunnlaget for ikkelineære elementanalyser, samt ferdighet og forståelse ved praktisk bruk av datamaskinprogram for numerisk simulering av ikkelineære elementanalyser. Ikkelineære elementanalyser har følgende læringsmål: Kunnskaper: Kandidaten skal ha kunnskap om: - Beskrivelse av ikkelineær oppførsel - Klassifisering av ikkelineariteter (geometrisk, material og randbetingelser) - Karakterisering av ekstremalpunkter i last-forskyvningsdiagrammet - Hvordan etablere og benytte totale og inkrementelle likevektsligninger - Inkrementelle-iterative løsningsmetoder - Generell kunnskap om automatiske inkrementering og buelengdemetoder - Materialmodeller for elastiske og elasto-plastiske materialer - Numeriske metoder for direkte integrasjon av dynamisk eksiterte systemer - Modellering og løsningsmetoder for ikkelineære randbetingelser (kontakt) - Definisjon av spennings- og tøyningsmål for beskrivelse av store tøyninger - Grunnleggende antagelser for linearisert knekning. Ferdigheter: Kandidaten kan: - Gjennomføre enkle deformasjons- og knekningsberegninger av ikkelineære stav- og bjelkesystemer ved håndregnemetoder - Utlede inkrementell stivhetsrelasjon for stavelementer med utgangspunkt i uttrykket for potensiell energi - Bruke et generelt elementprogram til å modellere og løse enklere ikkelineære statiske og dynamiske problemer på en kvalifisert måte. Generell kompetanse: Kandidaten kan: - Ikkelineære løsningsmetoder - Numeriske metoder for direkte integrasjon - Elementmetoden for beregning av ikkelineær respons - Det metodemessige grunnlaget for programstyrte ikkelineære beregninger - Forskjell på å gjennomføre lineære og ikkelineære beregning etter 1. og 2. ordens teori - Linearisert knekning fenomenologi og matematisk beskrivelse.

TKT4198 PROSJ KONSTR VK Kurset tar for seg utvalgte tema innen design av konstruksjoner og konstruksjonssystemer. Tema som inngår er: knutepunktsutforming for bjelke-søyleknutepunkter i stål, rammehjørner og søyleføtter, modeller for styrke og stivhet til basiskomponenter i knutepunkter, modeller for representasjon av knutepunktsoppførsel i systemanalysen, forutsetninger og forenklinger, forbindelser mellom stål og betong, bruddformer og kapasitetsmodeller for innstøpingsdetaljer og forankringer til betong. Videre inngår samvirkekonstruksjoner av stål og betong for bruer, og bjelker og søyler i bygninger. Innen pålitelighet inngår trema som: Bakgrunn for moderne designkoder i konstruksjoner, konsistent behandling av usikkerheter, sammenheng til sikkerhetsopplegget i Eurocode, hovedtrekkene innen pålitelighetsbasert kodekalibrering med relevante eksempler og bruk av Eurocode relatert til design. Læringsmål Prosjektering av konstruksjoner tar for seg videregående tema innen prosjektering og dimensjonering av stål- og betongkonstruksjoner, og omhandler spesielt samvirket mellom materialer, konstruksjonsdeler og knutepunktsutforming, og hvordan knutepunkter og forbindelser i stor grad er med på å styre oppførselen til konstruksjonen og dens kapasitet. Emnet gir grunnlaget for å forstå konstruksjonsoppførsel og betydning av de valg som gjøres med hensyn på idealiseringer av last, system og detaljutforming. Emnet gir også et grunnlag innen moderne designkoder gjennom en grunnleggende forståelse av teorien for konstruksjoners pålitelighet og teoriens anvendelse. Prosjektering av konstruksjoner har følgende læringsmål: Kunnskaper: Kandidaten skal ha kunnskap om: - Modellering av knutepunktsoppførsel. Stivhetsgrenser for leddet, semi-kontinuerlig og stiv knutepunktsoppførsel, betydning av forenklinger - Komponentmetoden i Eurocode 3, del 1.8, for bestemmelse av oppførsel til knutepunkter i stålkonstruksjoner mhp stivhet og kapasitet - Dimensjonering av typiske knutepunkter som bjelke-søyle-knutepunkter, rammehjørner, skjøter og søyleføtter - Beregningsmodeller for forbindelser generelt, hvordan anvende og modifisere beregningsanvisninger for tilfeller ikke direkte dekket av prosjekteringsstandardene - Dimensjonering av samvirkekonstruksjoner i stål og betong. Elastisk og plastisk tverrsnittskapasitet til bjelke- og søyletverrsnitt, dimensjonering av skjærdybler, lastinnføringstiltak - Sannsynlighetsteori anvendt mot konstruksjoners design. - Anvendt pålitelighetsteori - Kodekalibrering. Ferdigheter: Kandidaten kan: - Realistisk modellering for konstruksjoner og konstruksjonssystemer, hvordan gjøre nødvendige idealiseringer og forenklinger, og helhetlige konstruksjonsanalyser - Utforme konstruksjonsknutepunkter og detaljer med riktig oppførsel og kapasitet - Prosjektere samvirkekonstruksjoner i stål og betong - Gjøre enkle vurderinger av pålitelighet og sviktsannsynlighet, på basis av kjennskap til materialegenskaper, laster og komponenter - Utføre beregninger mot pålitelighet og sannsynlighet av sammenbrudd, og beregning av pålitelighetsindeks. - Utføre design med bruk av forsøk. Generell kompetanse: Kandidaten skal: - Beherske alle oppgaver tilknyttet dimensjonering og detaljering av en konstruksjon, fra utvelgelse av materialer og tverrsnitt til detaljering av forbindelser og knutepunkter og sammenstilling av konstruksjonssystemet. - Forstå bakgrunn og begrensninger for konstruksjonsregler og prosjekteringspraksis, og kunne stille opp egne modeller og analyser for tilfeller som ikke er omfattet av regelverk.

TKT4235 BETONGTEKNOLOGI VK Kurset gir en fordypning i utvalgte tema fra betongteknologi 1: reologi av fersk betong: hydratisering og utvikling av porestruktur; utvikling av egenskaper og risskontroll av betong i herdefasen, levetid, bestandighet, vedlikehold og reparasjon av betongkonstruksjoner med fokus på armeringskorrosjon og bærekraftighet. Læringsmål Emnet skal gi studentene teoretisk og praktisk kunnskap om fersk- og ung betong, porestruktur og levetid samt vedlikehold og reparasjon av betongkonstruksjoner. Kunnskaper: - Grunnleggende forståelse av sammenhengen mellom proporsjonering av betong, fenomener på nano- og mikrometrisk skala og ung betongs makroskopiske reologiske egenskaper. - Grunnleggende forståelse av hydratiseringsutvikling som en funksjon av bindemiddelsammensetningen, tid og herdeforhold (temperatur og fuktighet) - Grunnleggende forståelse av modenhetsprinsippet, herdeteknologi og mekanismer og strukturelle situasjoner som styrer opprissing av betongkonstruksjoner. - Grunnleggende forståelse av sammenhengen mellom porøsitet, miljøbestemte forhold, binding av fuktighet og transport av materiale. - Grunnleggende forståelse av typiske nedbrytende mekanismer og kontrollerende parametre. - Kunnskaper om anvendbarhet av valgte vedlikehold og reparasjonsmetoder. - Bevissthet rundt faktorer som påvirker betongkonstruksjoners bærekraftighet. Ferdigheter: - Evne til å estimere porøsiteten til betonger med typiske bindemiddelsammensetninger. - Evne til å utføre enkle spenningsberegninger for herda betongkonstruksjoner og å evaluere mottiltak for opprissing. - Evne til å estimere tiden til initiering av armeringskorrosjon for typiske betongkonstruksjoner. Generell kompetanse: - Evne til å velge materialer for typiske betongkonstruksjoner med hensyn til kombinert effekt av strukturell detaljering, materialer, utførelse og miljøeksponering.

TBA4116 GEOTEKNIKK VK Emnet fokuserer på praktisk anvendelse av elementmetoden i geoteknikk med vekt på problemdefinisjon, inputparametre samt vurdering og kontroll av beregningsresultater. Ulike elastoplastiske materialmodeller for jord beskrives, diskuteres og anvendes. Studentene skal i øvingene gjennomføre avanserte numeriske analyser av samvirke mellom jord og konstruksjon. Øvingsopplegget dekker fundamenter og fundamentplater, fyllinger på bløt grunn, støttevegger for byggegroper og aktuelle marine problemstillinger. Vannstrømning, konsolidering og tidsavhengige deformasjoner inngår. Læringsmål Kunnskaper: Kandidaten skal ha kunnskap om: - Gjennomføring av avanserte elementmetodesimuleringer for geoteknisk dimensjonering - Samvirke mellom jord og konstruksjon - Koblede analyser av grunnvannstrømning, poreovertrykk og deformasjonsforløp over tid - Vurdering av skråningsstabilitet ved bruk av elementmetoden - Vurdering av krypeffekter - Valg av passende jordparametre for elastoplastiske materialmodeller - Å utføre kritiske vurderinger og kontroller av resultater fra numeriske simuleringer, dels ved å utføre og sammenligne med enklere håndregninger. Ferdigheter: Kandidaten kan: - Identifisere geotekniske utfordringer i et prosjekt og foreslå relevante modeller for dimensjonering - Anvende en avansert kommersiell programpakke for elementmetodeberegninger - Vurdere muligheter, begrensninger og fallgruber ved bruk av slike programpakker - Rapportere resultatene fra avanserte simuleringer. Generell kompetanse: Kandidaten kan: - Gjøre sunne ingeniørmessige vurderinger med spesiell fokus på numeriske simuleringer i geomekanikk - Utforme bærekraftige løsninger for infrastruktur inklusive bygg - Gi klare presentasjoner av prosjektene - Samarbeide gjennom gruppearbeid.

TBA4292 MARIN BYGGTEKNIKK VK Avanserte emner og metoder innen Marin Byggteknikk blir presentert, diskutert og anvendt. Emnet konsentrerer seg om avanserte forskningsbaserte emner og ny utvikling innen Marin Byggteknikk. Studentene skal være i stand til å lese litteraturen på en kritisk måte samt å bidra aktivt i presentasjon av emner i kollokvier. Innholdet i emnet vil, til en viss grad, bli tilpasset pågående aktivitet og forskning ved gruppe for Marin Byggteknikk. Læringsmål Studentene skal utvikle kunnskaper, kompetanse og evner til å løse kompliserte teknologiske problemstillinger innen Marin Byggteknikk, samt å kritisk vurdere vitenskapelig materiale. Kunnskaper: Studenten skal ha kunnskap om: - Å abstrahere en problemstilling og gjøre ingeniørmessige vurderinger og beregninger innen sitt spesialfelt. - Beskrivelse og modellering av fysiske miljøforhold og miljølaster knyttet til bølger, is, strøm og vind med hensyn på sikkerhet for mennesker og miljø. Ferdigheter: Studenten skal kunne: - Måle og analysere miljødata - Vurdere og bestemme påkjenning på byggverk påkjent fra bølger, is, strøm og/eller vind. - Vurdere relevansen av empiriske data i forhold til en praktisk problemstilling - Gjennomføre Monte-carlo simulering - Utføre vanlig tidsserieanalyse. Generell kompetanse: Studenten har: - Grunnlaget for å vurdere ulike beregningsmodeller og velge passende modell for en praktisk problemstilling. - Kompetanse til å kunne kombinere fysiske målinger i felt/lab og/eller resultater fra numeriske/teoretiske modeller som beslutningsgrunnlag for ingeniørmessige vurderinger.

FORDYPNINGSPROSJEKTET (ved Institutt for konstruksjonsteknikk) En oversikt over prosjektoppgaver for høsten 2014 ved KT er utgitt i et eget skriv som er sendt til aktuelle studenter. Hver oppgave er presentert med en tittel og en kort beskrivelse. Nærmere opplysninger om oppgavene fås hos de respektive veiledere. Prosjektoppgaven er på 7.5 studiepoeng. Oppgaven gis individuelt eller for flere studenter som samarbeider. For noen oppgaver kan det være en forutsetning at flere studenter samarbeider. Oppgavene er gruppert og nummerert etter instituttets fagområder. De aller fleste av oppgavene har en naturlig fortsettelse til masteroppgaven. En slik fortsettelse er ønskelig, men ingen forutsetning. Forøvrig er det ingenting i veien for at studentene selv kan ta initiativ til oppgaver og diskutere oppgaver med en aktuell faglærer. Studentene gir beskjed om sine prioriterte ønsker om prosjektoppgaver på vedlagte påmeldingsskjema innen 15. mai. Instituttet vil deretter fordele prosjektoppgavene med sikte på å oppfylle studentenes primære ønsker. Av hensyn til en rimelig fordeling av veilederkapasitet, kan instituttet måtte foreta en prioritering. En prioritering kan også bli aktuell dersom flere ønsker samme oppgave. Studenter som velger etter fristen 15. mai kan ikke regne med å få oppfylt sitt førsteønske for prosjektoppgave. Endelig tildeling av oppgave vil skje etter nærmere avtale mellom student og veiledere, så fort som mulig etter 15. mai. Veilederne vil utforme prosjektoppgavene mer utførlig etter avtale med studentene, helst senest ved semesterstart på høsten. Studenter som er i utlandet i 4. årskurs bør også velge prosjektoppgave innen fristen 15. mai. Alternativt må aktuelle faglærere kontaktes så tidlig som mulig ved start av høstsemesteret, men man må da være oppmerksom på at enkelte av oppgavene kan være fulltegnet. Alle prosjektoppgaver skal resultere i en rapport som danner grunnlag for karakterfastsettelse. Frist for innlevering av rapporten er onsdag 17. desember. En prosjektoppgave kan godt inneholde en god del innlæring av nyttig teori som er nødvendig for selve oppgaven og også for en naturlig påfølgende masteroppgave.

STUDENTER VED STUDIERETNING INDUSTRIELL MEKANIKK (FASTSTOFF) Studieretning Industriell mekanikk på PuP har 4 hovedprofiler. Disse er: 1. Strømningsteknikk 2. Beregningsmekanikk 3. Pu/Beregn/Bearb 4. Materialer Emnene for høsten 2014 er som følger for de som tar 5-årig master: Ett fordypningsemne (7.5 stp) Ett fordypningsprosjekt (7.5 stp eller 15 stp) Ett valgbart emne dersom fordypningsprosjektet er på 7.5 stp. Ett komplementært emne (7.5 stp) Fordypningsprosjektet er på 7.5 stp for hovedprofil Beregningsmekanikk, mens de tre andre hovedprofilene har 15 stp prosjektoppgave. Kandidater som ønsker fordypning ved Institutt for konstruksjonsteknikk må velge hovedprofil Beregningsmekanikk. Emnekode for fordypningsemne og fordypningsprosjekt (ikke selve innholdet av selve prosjektoppgaven) er definert ut fra valget av hovedprofil. Emnene er slik (strømningsteknikk er tatt med her): FORDYPNINGSEMNE VALGBART EMNE TEP4545 STRØMNINGSTEKN FDE TKT4197 IKKELIN EL ANALYSE TKT4197 IKKELIN EL ANALYSE TKT4108 DYNAMIKK VK 9. sem TMM4250 PRODUKTSIMULERING TKT4150 BIOMEKANIKK 9. sem TMM4260 OFFSHORE MATERIALER TKT4146 NANOMEKANIKK 9. sem TKT4192 ELEMENTMET/STYRKE 7.sem FORDYPNINGSPROSJEKT TKT4230 STÅLKONSTRUKSJONER 2 7. sem TEP4540 STRØMNINGSTEKN FDP (15 stp) TMM4160 BRUDDMEKANIKK 7. sem TKT4511 BEREGN MEKANIKK FDP (7.5 stp) TMM4195 DIM UTMATTING 7. sem TKT4540 NANOTEKNOLOGI (15 stp) TEP4156 VISKØSE STRØMNINGER 7. sem TMM4501 PU/BEREGN/BEARB FDP (15 stp) TEP4165 NUM VARME/STRØMN TEK 7. sem TMM4530 MATERIALER FDP (15 stp) TEP4240 SYSTEMSIMULERING 7. sem KOMPLEMENTÆRT EMNE

Institutt for konstruksjonsteknikk Valg av fordypningsprosjekt høst 2014 Navn (skriv tydelig): Studieprogram: Fordypningsprosjekt, 7.5 stp (sett ett kryss) TKT4511 Beregningsmekanikk TKT4520 Prosjektering av konstruksjoner TKT4530 Betongteknologi TKT4540 Nanoteknologi 15 stp TBA4510 Geoteknikk 7.5 stp TBA4511 Geoteknikk 15 stp TBA4550 Marin byggteknikk 7.5 stp TBA4551 Marin byggteknikk 15 stp Tittel på prosjektoppgave, (dette kan godt være foreløpig arbeidstittel) Skriv hvilket nr. oppgaven har hvis den er tatt fra instituttets liste over oppgaver. Du skal sette opp 3 alternativer i prioritert rekkefølge. Husk at instituttet kan foreta en prioritering. 1 2 3 Husk å registrere hovedprofil på Studweb innen 15. mai 2014. Husk å registrere de 4 emnene: Fordypningsprosjekt, fordypningsemne, valgbart emne og komplementært emne på Studweb innen 1. juni 2014. Dette skjemaet skal leveres/sendes til Institutt for konstruksjonsteknikk innen 15. mai 2014. (Skjemaet er for internt bruk ved instituttet.) Dato: Student