Har morsmålet en egenverdi eller er det kun et verktøy for å lære seg norsk? Vi ser på Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver, Kunnskapsløftet og Strategiplanen, likeverdig opplæring i praksis! Morsmålet er hjertets språk Hege Fareed, Laila-Brith Josefsen, Tone Mathissen, Shirley Moen, Marianne Solvang
Hva skjer i den offentlige debatten? Morsmål er foreldrenes ansvar Dere er i Norge nå, så. Dypest sett handler debatten om morsmålsundervisning- om hvilken type deltagelse vi ønsker av innvandrere i det norske samfunnet. (Thomas Hylland Eriksen/Torunn Arntzen Sørheim.) Kulturforskjeller i praksis
Ta fra meg mitt morsmål, og det er som du hudfletter meg Ta fra meg mitt morsmål, og det er som om du hudfletter meg. Modersmålet är vår hud, och det främmande språket tajta jeans som til början känns ovana och styva men som efter att man har gått med dem en tidkänns medgörlige och bra, men som endå aldri kan erstätta huden. Det främmande språket är en overrock som man kan ta på sig och kasta av för att på sig en ny-vi kan iklä oss en ny klädedrakt (läs språkdrakt)men det är andå något ytligt jämfört med huden. Att ta ifrån oss vårt modersmål är som att hudflänga oss, flå oss levande. (Skutnabb-Kangas 1981)
Definisjoner Definisjoner er viktige, de sier noe om holdninger, menneskesyn, makt og politikk. Morsmål Det eksisterer en rekke ulike definisjoner av morsmål. I den «folkelige definisjonen» heter det at morsmål er det språket man tenker på, drømmer på, teller på osv. Morsmålet kan defineres som det språket barnet lærer først. Hvis en velger å legge vekt på ferdighet eller kompetanse, vil en kunne si at morsmålet er det språket en behersker best. Fra en funksjonssynsvinkel kunne en si at morsmål er det språket en bruker mest, og Fra en holdningsvinkel vil man se på morsmål som det språket en identifiserer seg med. Et tospråklig minoritetsbarns morsmål er et språk som snakkes i barnets hjem, enten av begge foreldrene eller av den ene av foreldrene, i kommunikasjon med barnet. Barnet kan derfor ha to morsmål. (NOU 1995: 12 (4.2.2)
Ressursorientert eller problemorientert tilnærming til mangfold? Ressursorientert: Språklige, kulturelle og religiøse forskjeller ses på som en berikelse for fellesskapet. Ulike språk, kulturer og religioner anerkjennes og synliggjøres i innhold, planer og organisering Alle barn, foreldre og personale er inkludert i det flerkulturelle fellesskap Virksomheten har en flerkulturell pedagogisk forankring
Ressursorientert eller problemorientert tilnærming til mangfold? Problemorientert: Annerledeshet og forskjeller ses på som et problem og et hinder. Språklig, kulturelt eller religiøst mangfold underkommuniseres eller ignoreres manglende anerkjennelse. Barn, foreldre og personale med majoritetsbakgrunn utgjør vi fellesskapet. Målet for arbeidet er norskhet : språklig og kulturelt altså en monokulturell forankring
Cummins teori
HVA STYRER BARNEHAGEN OG GRUNNSKOLEN Strategiplan, likeverdig opplæring i praksis! 2007 Offentlig utvalg, oppnevnt oktober-2008 som skal se på opplæringstilbud til minoritetsspråklige barn, unge og voksne. Delinnstilling om barnehage og grunnskole skal leveres i slutten av 2009, med ferdig utgreiing innen juni 2010. Hvert menneske er unikt og skal møtes av en barnehage og skole som forstår og tar hensyn til dets individuelle ferdigheter og ulike forutsetninger. I et samfunn som i økende grad preges av kulturelt, språklig og livssynsmessig mangfold, vil en ved å benytte mangfoldet konstruktivt til utvikling av nye ideer og løsninger, kunne øke mulighetene for anerkjennelse, likeverdig tilbud, mestring og utvikling for alle. En flerkulturell barnehage og skole kjennetegnes av et personale som ser på det kulturelle og språklige mangfoldet som normaltilstanden. Og som anvender dette mangfoldet som en ressurs. BARNEHAGEN Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver, 2006 Temahefte om språklig og kulturelt mangfold, 2006 GRUNNSKOLEN Kunnskapsløftet, læreplanen, den generelle delen, Læreplan i morsmål for språklige minoriteter Læreplan i grunnleggende norsk for språklige minoriteter
Hvilket grunnsyn preger rammeplaner og læreplaner? Har morsmålet en egenverdi eller er det kun et verktøy til å lære norsk? Vi eller vi og de andre? Mangfold som ressurs eller problem?
PÅSTANDER om styringsdokumentene BARNEHAGEN RAMMEPLANEN Morsmålet har en egenverdi - Språket er personlig og identitetsdannende og nært knyttet til følelser. Morsmålet er viktig for opplevelse av egen identitet og mestring på mange områder. Kunnskapsdepartementet 2006a.29 Ressursorientert tilnærming - Det kulturelle mangfoldet skal gjenspeiles i barnehagen Vi (- og de andre) - Ulike kulturelle ytringer møtes i respekt for det som er forskjellig - Fokus i rammeplanen i tillegg til eget temahefte GRUNNSKOLEN LÆREPLANEN Morsmålet er et verktøy for å lære norsk - Hovedformålet med opplæringen er å styrke elevenes forutsetninger for å beherske det norske språket og dermed deres læringsmuligheter.. Problemorientert tilnærming - Utdanningen må derfor formidle kunnskap om andre kulturer og utnytte de muligheter til berikelse som minoritetsgrupper og nordmenn med annen kulturell bakgrunn gir Vi og de andre - Vår norske kulturarv.. - Det flerkulturelle for de spes. interesserte - Ikke fokus i læreplanens generelle del, kun i læreplan for morsmål og grunnleggende norsk for språklige minoriteter
Spørsmål til drøfting - Har morsmålet en egenverdi eller er det et verktøy til å lære norsk? - Er styringsdokumentene preget av en ressursorientert eller en problemorientert tilnærming til morsmål? - Er styringsdokumentene preget av vi eller vi og de andre?