Utvalg for musikklokaler Rapport fra akustikkmåling Verket skole, gymsalen Moss kommune i Østfold Østfold musikkråd, rapportdato: 22.10.2013 Verket skole ligger meget sentralt til i Moss med nær tilknytning til sentrum, skog, sjø og vann. Skolen startet i 1997, og byggetrinn II var ferdig i mars 2004. Skolen har vært demonstrasjonsskole og er en fokusskole for tospråklig opplæring. Gymsalen blir i liten grad brukt som øvelokale for det lokale musikklivet. NORSK MUSIKKRÅDS UTVALG FOR MUSIKKLOKALER Norsk musikkråd Pb 4651 Sofienberg 0506 OSLO - Tlf 2200 5600 nmr@musikk.no
(ØNSKET) BRUKSOMRÅDE FOR ROMMET Målingen er bestilt av Moss kommune for å få en vurdering av rommet til bruk som øvingslokale for musikklivet. Gymsalen er i dag lite brukt til musikkøving bortsett fra skolens egne aktiviteter og forestillinger. NORSK MUSIKKRÅDS NORMER Om rommets volum og størrelse: Norsk musikkråds norm for øverom for lydsterke grupper er 25 m 3 romvolum per person, dog minimum 750 m 3. Dersom de akustiske forholdene er spesielt tilrettelagt for korpsøving (øving med lydsterke grupper), kan volumet være noe mindre. Minimum netto takhøyde skal være 5,5 meter. Netto riggplass (tilgjengelig areal for å sette opp korpset under øving) skal være minimum 80 m 2, dette er viktig for å unngå at musikere sitter for tett på hverandre eller vegger. Norsk musikkråds norm for konsertlokaler for lydsvake grupper (kor med over 20 utøvere, strykeorkester) er 7 m 3 (anbefalt 10 m 3 ) romvolum per person inkl utøvere, dog minimum 750 m 3. Minimum netto takhøyde skal være 5,5 meter. Norsk musikkråds norm for øverom for lydsvake grupper er 20 m 3 romvolum per person, dog minimum 600 m 3. Dersom de akustiske forholdene er spesielt tilrettelagt for korøving (øving med lydsvake grupper) kan volumet være noe mindre. Minimum netto takhøyde skal være 5,5 meter. Om etterklang og bakgrunnsstøy: I et rom på ca 2000 m3 er 1,3 1,6 sekunders etterklangstid bra til korpsøving. Til bruk for lydsvake gupper (korøving), er 1,3 1,6 sekunders etterklang anbefalt. Alle frekvenser fra og med 125 Hz til og med 2000 Hz må være innen grensene. Bassfaktor 1 og 2 (forholdet mellom etterklang i bassområdet og mellomtoneområdet) for lydsterk og lydsvak akustisk musikk bør være 1,3 eller høyere. Bakgrunnsstøyen skal ikke overstige 25 dba i rom som brukes til musikkframføring av akustisk musikk (både lydsvake og lydsterke grupper) (relevant for dette rommet, som også brukes til skolens forestillinger). For forsterket musikk er maksverdien 30 dba. De samme grenseverdier brukes også for øvingslokaler. SAMMENFATNING AV MÅLEDATA Den gjennomsnittlige etterklangstiden er på 1,53 sek. Det er lite spredning i etterklangen ulike steder i salen. Kurven viser kort etterklang i bassområdet og lavt mellomtoneområde ned til 0,85 sek ved 250Hz, stigende opp til 1,86 ved ca. 1700Hz. Bassfaktoren er lav, 0,6-0,7. Gjennomsnittlig bakgrunnsstøy er på 39 dba. Målingene er gjort med WinMLS2004 Professional Level 7, med målemikrofon BSWA type 201 (IEC61672 Class 1), samt høyttaler Norsonic NOR275 og måleforsterker NOR280. For rom over 500 m3 er det i tillegg brukt db Technologies Opera Sub 12 basshøyttaler. Akustikkrapport NMR0104_03 Side 2 av 12
KONKLUSJON Salen har et volum og en form som gjør den til et godt utgangspunkt for korpsøving og musikkformidling. Etterklangstiden er noe over det NMRs normer anbefaler for øvingsrom for lydsterke grupper, og den lave bassfaktoren vil gjøre det vanskelig å få god balanse i ensemblet. Akustiske tiltak som senker etterklangen fra 500 Hz og oppover, og som øker etterklangen fra 500 Hz og nedover, anbefales. Det anbefales også å skjerme lyden fra ventilasjonsanlegget. Slike tiltak vil også komme undervisningen og skolens forestillinger til gode. Akustiker med romakustisk kompetanse kan gi råd om målrettede tiltak for å komme nærmere en gjennomsnittlig etterklangstid hvor alle frekvenser fra og med 125 Hz til og med 2000 Hz må være innen grensene (dette vil samtidig øke bassfaktoren til over 1,3), samt å redusere bakgrunnsstøyen. Slik plasseres denne salen i forhold til Norsk musikkråds normer og anbefalinger for musikklokaler (NB Normene er for konsertlokaler, for øvingsformål reduseres anbefalt etterklangstid med 0,2-0,4 sek): Akustikkrapport NMR0104_03 Side 3 av 12
REGISTRERINGSRAPPORT Idnr 0104_03 Dato for målingen 04.10.2013 Oppdragsgiver Moss kommune Utarbeidet av Birgitte Magnus Sign Kontrollert av Jon G. Olsen Sign Godkjent av Øyvind Frydenlund Sign Kommune, fylke Hus, rom Type Publikumskapasitet 300 Antall konserter sist år 18 Sjanger Hovedbruksformål Moss, Østfold Verket skole, Gymsalen Øving og skolekonserter Idrettsaktiviteter og skolens egne kulturelle arrangementer. Salen brukes i liten grad som øvelokale for det lokale musikklivet. Volum 1940 m 3 Lengde/bredde/høyde Total 24,5 x 12,0 x 6,6 m Scene 5,2 x 3,0 x,7 m Beskrivelse av lokalet Ordinær gymsal med ribbevegger og klatrevegg. Sceneelementer er montert på en av ribbeveggene. Synlige ventilasjonsrør og stålbjelker i taket. Små, lave vinduer over gulvet på ene kortvegg. Halve taket skråner oppover mot denne kortveggen. Scenen henger på ribbevegg og kan senkes ned på gulvet. Overflate Tak: Ca. halve taket (flatt) er trefinerplater. Resten (skrått) er riflet metallkonstruksjon. Vegger: Trepanel på ca. 2/3 av høyden, resten betong/mur.på en kortvegg er riflet metall over panelet. Gulv: Sportsgulv, belegg. Etterklangstid, tom sal 1,53 sek Bassfaktor 1: 0,74 Bassfaktor 2: 0,61 Kommentar til etterklangtid Bakgrunnstøy 39 dba Kommentar til Hørbar bakgrunnsstøy fra ventilasjonsanlegget. bakgrunnstøy Kommentarer vedr Ingen spesielle. målingen Øvrige kommentarer Ingen spesielle. Akustikkrapport NMR0104_03 Side 4 av 12
TEGNINGER AV ROMMET Angivelse av målepunkter. TR = etterklangmåling, BR = målepunkt for bakgrunnsstøy Akustikkrapport NMR0104_03 Side 5 av 12
FIGURER / DIAGRAMMER 1. Etterklang Fig 1.1: Gjennomsnitt etterklang pr frekvens Fig 1.2: Alle målekurver viser spredning pr frekvens Akustikkrapport NMR0104_03 Side 6 av 12
FIGURER / DIAGRAMMER 2. Bakgrunnstøy Fig 2.1: Gjennomsnitt bakgrunnsstøy pr frekvens 3a. Tabell etterklangstid Frekvens 63 80 100 125 160 200 250 315 400 500 630 800 1000 1250 1600 2000 2500 3150 4000 Etterklang 1,13 1,00 0,97 0,97 0,99 0,91 0,85 1,02 1,18 1,37 1,43 1,60 1,78 1,84 1,86 1,78 1,64 1,46 1,30 3b. Tabell bakgrunnsstøy Frekvens 63 80 100 125 160 200 250 315 400 500 630 800 1000 1250 1600 2000 2500 3150 4000 dba 49 44 39 40 37 34 32 34 31 31 31 31 29 29 27 26 23 22 21 Akustikkrapport NMR0104_03 Side 7 av 12
BILDER Fra hjørne 1 mot vegg 1 Fra hjørne 2 mot vegg 1 Akustikkrapport NMR0104_03 Side 8 av 12
Overgang mellom flatt tak til skråtak mot vindusvegg Akustikkrapport NMR0104_03 Side 9 av 12
Sceneelementer på vegg Himling mot vegg 1 Akustikkrapport NMR0104_03 Side 10 av 12
Akustikkrapport NMR0104_03 Side 11 av 12
Utvalg for musikklokaler Om rapporten Rapporten er utarbeidet i tråd med retningslinjer utarbeidet av Norsk musikkråds utvalg for musikklokaler. Rapportene er beskrivende rapporter, og utarbeides ofte som trinn 2 i et lokalt arbeid med musikklokaler. Hele prosessen består av følgende 6 faser: 1. Registrering av lokaler som brukes til musikk i kommunen 2. Måling av romakustikk 3. Vurdering av hvilke lokaler som bør brukes til hvilke formål 4. Vurdering av utbedring av de akustiske forholdene 5. Prioritering av tiltak lage helhetlig plan for kommunen 6. Framskaffe økonomi og gjennomføre tiltak Noen sentrale begreper og generelle kommentarer Bakgrunnsstøy Etterklangstid Støynivå under 30 dba anses ofte som akseptabelt, til lydsvake grupper anbefales 25 dba som grense for konsertlokaler. Støynivå over 35 dba er uakseptabelt. Hvor lenge lyden henger igjen i rommet, dvs den tid det tar før lydnivået er redusert med 60 db. Jo større rommet er, jo lengre blir etterklangstiden dersom øvrige forhold er like. Den gjennomsnittlige etterklangstiden i et rom regnes normalt mellom 400 og 1250 hz. Bassfaktor 1 og 2 Forholdet mellom etterklang i bassområdet (faktor1: 63 Hz og faktor 2: 125 Hz) og mellomtoneområdet (500 Hz 2000 Hz). Til forsterket musikk bør begge disse være under 1,3. Til lydsvake og lydsterke grupper kan den gjerne være høyere. Lydsvake grupper Lydsterke grupper Forsterket musikk Titteskapscene Grupper hvor det er en overvekt av lydsvake instrumenter/stemmer. Typiske grupper er kor, strykeorkester, solister. Kammergrupper og mindre blåsegrupper (opp til 10 personer) Akustiske musikkgrupper som produserer mye lyd. Typiske grupper er skolekorps (40-50 musikanter), amatørkorps over 25-30 musikanter, symfoniorkestre og storband. Alle typer sang og musikk som formidles via forsterkeranlegg, pop- og rockegrupper, revyer og musikaler der lyden hovedsakelig spres ved hjelp av forsterkeranlegg (PA-anlegg) Opphøyd scene av tradisjonell type, med en forholdsvis liten sceneåpning (proscenium). Sceneåpningen omkranses av fast materiale både over og på begge sider. For mer informasjon, se Veiledning for lokale musikkråd i arbeid med registrering, vurdering og utbedring av lokaler i kommunen utarbeidet av Norsk musikkråds utvalg for musikklokaler mai 2009 Norsk musikkråds normer og anbefalinger for lokaler til musikkformål utarbeidet av Norsk musikkråds anleggsutvalg januar 2010 www.musikklokaler.no Norsk musikkråds nettsted for musikklokaler, med informasjon om musikkrådets arbeid med lokaler, fagartikler og annet nyttig stoff om akustikk, kjøp og vedlikehold av teknisk utstyr, bygging og ombygging av lokaler etc. NORSK MUSIKKRÅDS UTVALG FOR MUSIKKLOKALER Norsk musikkråd Pb 4651 Sofienberg 0506 OSLO - Tlf 2200 5600 nmr@musikk.no