EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende KOMMISJONSVEDTAK. av 7. mai 2002

Like dokumenter
Nr. 26/214 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende KOMMISJONSVEDTAK. av 27. november 2009

EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende KOMMISJONSDIREKTIV 2003/14/EF. av 10. februar 2003

Nr. 26/68 EØS-tillegget til De Europeiske Fellesskaps Tidende KOMMISJONSVEDTAK. av 25. juni 1999

KOMMISJONSVEDTAK. av 1. juli 1999

Nr. 15/36 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende KOMMISJONSDIREKTIV 2003/40/EF. av 16. mai 2003

EØS-tillegget til De Europeiske Fellesskaps Tidende KOMMISJONSVEDTAK. av 2. februar 2000

Nr. 10/40 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende. KOMMISJONSFORORDNING (EF) nr. 1108/2008. av 7. november 2008

Nr. 30/198 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende KOMMISJONSDIREKTIV 2003/83/EF. av 24. september 2003

KOMMISJONSVEDTAK. av 27. mai 1997

EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende KOMMISJONSVEDTAK. av 22. mars 2005

EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende KOMMISJONSVEDTAK. av 21. august 2007

Nr. 20/164 EØS-tillegget til De Europeiske Fellesskaps Tidende KOMMISJONSVEDTAK. av 31. mai 1999

EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende KOMMISJONSDIREKTIV 2005/61/EF. av 30. september 2005

EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende KOMMISJONSDIREKTIV 2003/78/EF. av 11. august 2003

KOMMISJONSDIREKTIV 97/48/EF. av 29. juli 1997

EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende. KOMMISJONSFORORDNING (EF) nr. 1452/2003. av 14. august 2003

EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende KOMMISJONSVEDTAK. av 15. april 2004

2016/EØS/47/14 KOMMISJONEN FOR DE EUROPEISKE FELLESSKAP HAR

EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende KOMMISJONSDIREKTIV 2008/5/EF. av 30. januar 2008

Nr. 3/422 EØS-tillegget til De Europeiske Fellesskaps Tidende KOMMISJONSVEDTAK. av 27. januar 1999

Nr. 23/468 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende KOMMISJONSVEDTAK. av 20. februar 2006

Nr. 23/362 EØS-tillegget til De Europeiske Fellesskaps Tidende EUROPAPARLAMENTS- OG RÅDSDIREKTIV 2000/55/EF. av 18. september 2000

KOMMISJONSVEDTAK. av 2. oktober 2007

KOMMISJONSDIREKTIV 96/46/EF. av 16. juli om endring av rådsdirektiv 91/414/EØF om markedsføring av plantefarmasøytiske produkter(*)

EUROPAPARLAMENTS- OG RÅDSDIREKTIV 96/1/EF. av 22. januar 1996

Nr. 57/52 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende KOMMISJONSVEDTAK. av 3. desember 2001

Innhold. Helsedirektoratet. Etablert 1. januar 2002 Organ for iverksetting av nasjonal politikk på helseområdet

Nr. 16/80 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende KOMMISJONSVEDTAK. av 8. september 2003

EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende. KOMMISJONSFORORDNING (EF) nr. 633/2007. av 7. juni 2007

EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende KOMMISJONSDIREKTIV 2002/16/EF. av 20. februar 2002

Nr. 56/94 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende KOMMISJONSDIREKTIV 2002/48/EF. av 30. mai 2002

EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende Nr. 76/365 KOMMISJONENS GJENNOMFØRINGSFORORDNING (EU) 2015/1136. av 13.

Nr. 54/394 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende EUROPAPARLAMENTS- OG RÅDSDIREKTIV 2008/112/EF. av 16. desember 2008

Nr. 36/188 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende KOMMISJONENS GJENNOMFØRINGSFORORDNING (EU) 2016/672. av 29.

NOR/308D T OJ L 77/08, p. 1-3

Nr. 26/572 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende KOMMISJONENS GJENNOMFØRINGSFORORDNING (EU) nr. 1147/2011. av 11.

Nr. 49/254 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende KOMMISJONSDIREKTIV 2008/43/EF. av 4. april 2008

KOMMISJONSBESLUTNING. av 30. november 2010

Nr. 55/246 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende KOMMISJONSFORORDNING (EU) nr. 1235/2011. av 29.

EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende EUROPAPARLAMENTS- OG RÅDSDIREKTIV 2004/24/EF. av 31. mars 2004

Nr. 29/68 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende EUROPAPARLAMENTS- OG RÅDSDIREKTIV 2009/62/EF. av 13. juli 2009

EØS-tillegget til De Europeiske Fellesskaps Tidende KOMMISJONSVEDTAK. av 27. juli 1999

Nr. 47/56 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende KOMMISJONSVEDTAK. av 20. april 2009

COUNCIL REGULATION (EU) 2017/997 of 8 June 2017 amending Annex III to Directive 2008/98/EC of the European Parliament and of the Council as regards

EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende KOMMISJONSVEDTAK. av 15. desember 2006

EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende Nr. 36/103 KOMMISJONSFORORDNING (EU) 2016/863. av 31. mai 2016

Nr. 26/78 EØS-tillegget til De Europeiske Fellesskaps Tidende KOMMISJONSVEDTAK. av 29. juni 1999

Nr. 37/92 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende KOMMISJONSVEDTAK. av 22. september 2008

Nr. 12/110 EØS-tillegget til De Europeiske Fellesskaps Tidende. KOMMISJONSFORORDNING (EF) nr. 2562/1999. av 3. desember 1999

Nr. 10/28 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende KOMMISJONSDIREKTIV 2004/78/EF. av 29. april 2004

KOMMISJONSFORORDNING (EF) nr. 253/2006. av 14. februar 2006

Nr. 35/648 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende KOMMISJONENS GJENNOMFØRINGSFORORDNING (EU) nr. 787/2011. av 5.

Nr. 22/170 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende KOMMISJONSVEDTAK. av 15. juli 2004

Nr. 76/184 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende KOMMISJONENS GJENNOMFØRINGSFORORDNING (EU) 2015/1759. av 28.

EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende EUROPAPARLAMENTS- OG RÅDSDIREKTIV 2003/36/EF. av 26. mai 2003

KOMMISJONEN FOR DE EUROPEISKE FELLESSKAP. Forslag til KOMMISJONSFORORDNING (EF) NR.../2009

Nr. 57/182 EØS-tillegget til De Europeiske Fellesskaps Tidende KOMMISJONSVEDTAK. av 27. mars 2000

EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende KOMMISJONSVEDTAK. av 14. november 2006

Nr. 25/336 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende KOMMISJONSDIREKTIV 2009/134/EF. av 28. oktober 2009

NOR/309R T OJ L 227/09, p. 3-6

KOMMISJONSFORORDNING (EF) nr. 1505/2006. av 11. oktober 2006

NOR/308D T OJ L 84/08, p

Nr. 4/667 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende. KOMMISJONSFORORDNING (EU) nr. 1103/2010. av 29. november 2010

EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende. KOMMISJONSFORORDNING (EF) nr. 341/2006. av 24. februar 2006

KOMMISJONSVEDTAK. av 9. mars 1998 (98/213/EF)

EØS-KOMITEENS BESLUTNING nr. 59/2004. av 26. april 2004

NOR/306R T OJ X 92/06, p. 6-9

COMMISSION IMPLEMENTING REGULATION (EU) 2015/1136 of 13 July 2015 amending Implementing Regulation (EU) No 402/2013 on the common safety method for

NOR/311R0252.ohfo OJ L 69/11, p. 3-6

Nr. 64/538 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende KOMMISJONENS GJENNOMFØRINGSBESLUTNING. av 21. september 2011

EØS-KOMITEENS BESLUTNING nr. 80/2013. av 3. mai 2013

Nr. 9/236 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende KOMMISJONSVEDTAK. av 12. april 2002

Nr. 62/144 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende KOMMISJONSDIREKTIV 2004/57/EF. av 23. april 2004

EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende EUROPAPARLAMENTS- OG RÅDSDIREKTIV 2003/35/EF. av 26. mai 2003

KOMMISJONSVEDTAK. av 17. februar 1997

EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende KOMMISJONSVEDTAK. av 5. juni 2009

Nr. 70/212 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende KOMMISJONSFORORDNING (EU) nr. 348/2013. av 17. april 2013

Nr. 49/164 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende RÅDSDIREKTIV 2001/111/EF. av 20. desember om visse typer sukker beregnet på konsum(*)

Nr. 3/62 EØS-tillegget til De Europeiske Fellesskaps Tidende KOMMISJONSVEDTAK. av 10. september 1999

EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende RÅDSDIREKTIV 2003/61/EF. av 18. juni 2003

KOMMISJONSDIREKTIV 98/65/EF. av 3. september 1998

Nr. 46/400 EØS-tillegget til De Europeiske Fellesskaps Tidende. RÅDSFORORDNING (EF) nr. 2743/98. av 14. desember 1998

EØS-KOMITEENS BESLUTNING nr. 98/2003. av 11. august om endring av EØS-avtalens vedlegg IX (Finansielle tjenester)

NORSK utgave KOMMISJONSBESLUTNING. av 22. juli om den alminnelige oppstilling av europeiske tekniske godkjenninger for byggevarer(*) (97/571/EF)

EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende. KOMMISJONSFORORDNING (EF) nr. 1981/2003. av 21. oktober 2003

VEDTATT DETTE DIREKTIV: RÅDET FOR DEN EUROPEISKE UNION HAR - Artikkel 1 I direktiv 90/539/EØF gjøres følgende endringer:

Nr. 46/368 EØS-tillegget til De Europeiske Fellesskaps Tidende KOMMISJONSDIREKTIV 2000/2/EF. av 14. januar 2000

(UOFFISIELL OVERSETTELSE)

EØS-tillegget til De Europeiske Fellesskaps Tidende. KOMMISJONSFORORDNING (EF) nr. 1960/2000. av 15. september 2000

EØS-tillegget til De Europeiske Fellesskaps Tidende. EUROPAPARLAMENTS- OG RÅDSFORORDNING (EF) nr. 141/2000. av 16.

KOMMISJONEN FOR DE EUROPEISKE FELLESSKAP. Forslag til KOMMISJONSFORORDNING (EU) NR.../2010

EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende KOMMISJONSDIREKTIV 2006/26/EF. av 2. mars 2006

KOMMISJONENS GJENNOMFØRINGSBESLUTNING (EU) 2018/1523. av 11. oktober 2018

COMMISSION DELEGATED DECISION (EU) 2015/1959 of 1 July 2015 on the applicable systems to assess and verify constancy of performance of wastewater

Nr. 4/554 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende EUROPAPARLAMENTS- OG RÅDSDIREKTIV 2011/91/EF. av 13. desember 2011

(UOFFISIELL OVERSETTELSE)

EUROPAPARLAMENTS- OG RÅDSDIREKTIV 97/9/EF. av 3. mars om erstatningsordninger for investorer(*)

RÅDSFORORDNING (EF) nr. 307/1999. av 8. februar 1999

EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende EUROPAPARLAMENTS- OG RÅDSDIREKTIV 2009/80/EF. av 13. juli 2009

Nr. 5/94 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende KOMMISJONSVEDTAK. av 19. mars 2007

Transkript:

29.9.2005 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende Nr. 49/129 KOMMISJONSVEDTAK 2005/EØS/49/26 av 7. mai 2002 om felles tekniske spesifikasjoner for medisinsk utstyr til in vitro-diagnostikk(*) [meddelt under nummer K(2002) 1344] (2002/364/EF) KOMMISJONEN FOR DE EUROPEISKE FELLESSKAP HAR under henvisning til traktaten om opprettelse av Det europeiske fellesskap, under henvisning til europaparlaments- og rådsdirektiv 98/79/EF av 27. oktober 1998 om medisinsk utstyr til in vitrodiagnostikk( 1 ), særlig artikkel 5 nr. 3 annet ledd, og ut fra følgende betraktninger: 1) I direktiv 98/79/EF fastsettes de grunnleggende krav som medisinsk utstyr til in vitro-diagnostikk må oppfylle når det markedsføres og samsvar med harmoniserte standarder gir grunn til å anta at det foreligger samsvar med de relevante grunnleggende krav. 2) Som unntak fra de generelle prinsippene tas det ved utarbeiding av felles tekniske spesifikasjoner hensyn til eksisterende praksis i noen medlemsstater med at slike spesifikasjoner for spesielt utstyr som hovedsakelig benyttes til sikkerhetsvurdering av blodforsyning og organdonasjon, vedtas av offentlige myndigheter. Slike felles tekniske spesifikasjoner kan brukes ved vurdering og revurdering av ytelse. 3) Vitenskapelig sakkyndige fra forskjellige berørte parter har vært engasjert i utarbeidingen av felles tekniske spesifikasjoner. 4) I henhold til direktiv 98/79/EF skal medlemsstatene anse de grunnleggende krav som oppfylt for utstyr som er utformet og produsert i samsvar med felles tekniske spesifikasjoner utarbeidet for visse utstyrsenheter i den høyeste risikokategorien. Disse spesifikasjonene skal fastsette egnede kriterier for vurdering og revurdering av ytelse, for frigivelse av partier samt for referansemetoder og referansemateriale. 5) Produsenter skal som hovedregel overholde de felles tekniske spesifikasjoner. Dersom produsentene av berettigede grunner ikke oppfyller disse spesifikasjonene, skal de bruke løsninger som minst er på nivå med disse. 6) Tiltakene fastsatt i dette vedtak er i samsvar med uttalelse fra komiteen nedsatt ved artikkel 6 nr. 2 i rådsdirektiv 90/385/EØF( 2 ) GJORT FØLGENDE VEDTAK: Artikkel 1 De tekniske spesifikasjoner fastsatt i vedlegget til dette vedtak vedtas som felles tekniske spesifikasjoner for medisinsk utstyr til in vitro-diagnostikk som er oppført på liste A i vedlegg II til direktiv 98/79/EF. Artikkel 2 Dette vedtak er rettet til medlemsstatene. Utferdiget i Brussel, 7. mai 2002. For Kommisjonen Erkki LIIKANEN Medlem av Kommisjonen (*) Denne fellesskapsrettsakten, kunngjort i EFT L 131 av 16.5.2002, s. 17, er omhandlet i EØS-komiteens beslutning nr. 110/2003 av 26. september 2003 om endring av EØS-avtalens vedlegg II (Tekniske forskrifter, standarder, prøving og sertifisering), se EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende nr. 64 av 18.12.2003, s. 16. ( 1 ) EFT L 331 av 7.12.1998, s. 1. ( 2 ) EFT L 189 av 20.7.1990, s. 17.

Nr. 49/130 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende 29.9.2005 VEDLEGG FELLES TEKNISKE SPESIFIKASJONER FOR MEDISINSK UTSTYR TIL IN VITRO-DIAGNOSTIKK 1. VIRKEOMRÅDE Disse felles tekniske spesifikasjonene gjelder for listen over utstyr som er oppført på liste A i vedlegg II: reagenser og reagensprodukter med tilhørende kalibrerings- og kontrollmateriale til bestemmelse av følgende blodtyper: ABO-systemet, rhesus (C, c, D, E, e) anti-kell, reagenser og reagensprodukter med tilhørende kalibrerings- og kontrollmateriale til påvisning, bekreftelse og mengdebestemmelse i fra mennesker av markører for HIV-infeksjon (HIV 1 og 2), HTLV I og II og hepatitt B, C og D. 2. DEFINISJONER (Diagnostisk) følsomhet Sannsynligheten for at utstyret gir et positivt resultat når målmarkøren er tilstede. Sann positiv En prøve som man vet er positiv for målmarkøren og som utstyret har klassifisert riktig. Falsk negativ En prøve som man vet er positiv for målmarkøren og som utstyret har klassifisert feil. (Diagnostisk) spesifisitet Sannsynligheten for at utstyret gir et negativt resultat ved fravær av målmarkøren. Falsk positiv En prøve som man vet er negativ for målmarkøren og som utstyret har klassifisert feil. Sann negativ En prøve som man vet er negativ for målmarkøren og som utstyret har klassifisert riktig. Analytisk følsomhet I de felles tekniske spesifikasjonene kan den uttrykkes som påvisningsgrensen, dvs. den minste mengden av målmarkøren som kan påvises nøyaktig. Analytisk spesifisitet Metodens evne til å bestemme bare målmarkøren. Nukleinsyreamplifikasjonsteknikk (NAT) I dette dokumentet benyttes forkortelsen «NAT» for teknikker for påvisning og/eller mengdebestemmelse av nukleinsyrer enten gjennom amplifikasjon av en målsekvens, amplifikasjon av et signal eller hybridisering. Hurtigprøve I dette dokumentet menes med «hurtigprøve» slike som kan anvendes bare enkeltvis eller i små serier og som er utformet med tanke på å gi et hurtig resultat ved pasientnær undersøkelse. Robusthet En analytisk framgangsmåtes robusthet uttrykker framgangsmåtens evne til å forbli upåvirket av små, men tilsiktede variasjoner i metodeparametrene, og gir en indikasjon på framgangsmåtens pålitelighet ved normal bruk.

29.9.2005 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende Nr. 49/131 Feilrate i hele systemet Feilraten i hele systemet er feilfrekvensen når hele framgangsmåten gjennomføres etter produsentens anvisninger. 3. FELLES TEKNISKE SPESIFIKASJONER FOR PRODUKTER SOM ER OPPFØRT PÅ LISTE A I VEDLEGG II TIL DIREKTIV 98/79/EF. 3.1. Felles tekniske spesifikasjoner for vurdering av ytelse til reagenser og reagensprodukter for påvisning, bekreftelse og mengdebestemmelse av markører for HIV-infeksjon (HIV 1 og 2), HTLV I og II samt hepatitt B, C og D i fra mennesker: ALLMENNE PRINSIPPER 3.1.1. Utstyr som påviser virusinfeksjoner og som markedsføres for å brukes til enten screening- og/eller diagnostiske, skal oppfylle samme krav til følsomhet og spesifisitet (se tabell 1). 3.1.2. Utstyr som fra produsentens side er beregnet på prøving av andre kroppsvæsker enn serum eller plasma, f.eks. urin, spytt osv., skal oppfylle samme krav til følsomhet og spesifisitet i de felles tekniske spesifikasjonene som gjelder serum- eller plasma. Ved vurdering av ytelse skal fra samme individer undersøkes både med utstyret som skal godkjennes og med tilsvarende utstyr for serum eller plasma. 3.1.3. Utstyr som fra produsentens side er beregnet til eget bruk, dvs. til bruk i hjemlige omgivelser, skal oppfylle samme krav til følsomhet og spesifisitet i de felles tekniske spesifikasjonene som gjelder tilsvarende utstyr for yrkesmessig bruk. Relevante deler av vurderingen av ytelse skal foretas (eller gjentas) av egnede legfolk for å vurdere funksjonen av utstyret og bruksanvisningen. 3.1.4. All vurdering av ytelse skal foretas i direkte sammenligning med anerkjent utstyr med akseptabel ytelse. Utstyret som brukes til sammenligningen skal CE-merkes dersom det var på markedet på tidspunktet for vurderingen av ytelse. 3.1.5. Dersom det påvises avvikende prøvingsresultater som del av en vurdering, skal disse resultatene etterprøves i den grad det er mulig, ved for eksempel å: vurdere den avvikende prøven i ytterligere analyser, benytte en alternativ metode eller markør, gjennomgå pasientens kliniske status og diagnose, analysere oppfølgings. 3.1.6. Vurderinger av ytelse skal foretas på en populasjon tilsvarende den europeiske populasjon. 3.1.7. Positive som brukes i vurderingen av ytelse, skal velges ut slik at de gjenspeiler ulike stadier av gjeldende sykdom(mer), ulike antistoffmønstre, ulike genotyper, ulike undertyper osv. 3.1.8. For utstyr til blodscreening (med unntak av HBsAg-), skal alle sanne positive identifiseres som positive av utstyret som skal CE-merkes (tabell 1). For HBsAg- skal det nye utstyret ha en total ytelse som minst tilsvarer det anerkjente utstyrets (se prinsipp 3.1.4). Den diagnostiske følsomheten på det tidlige infeksjonsstadiet (serokonvertering) skal representere det alminnelig anerkjente tekniske nivå. Resultatene av tilleggs av samme eller supplerende serokonverteringspaneler skal, enten de utføres av det meldte organ eller av produsenten, bekrefte de opprinnelige data om vurdering av ytelse (se tabell 1). 3.1.9. Negative som brukes i en vurdering av ytelse, skal defineres slik at de gjenspeiler den målpopulasjon prøven er beregnet på, for eksempel blodgivere, sykehuspasienter, gravide kvinner osv. 3.1.10. For vurdering av ytelsen ved screening (tabell 1), skal blodgiverpopulasjoner undersøkes fra minst to blodgiversentraler og bestå av etterfølgende blodgivinger som ikke er valgt for å utelukke førstegangsgivere. 3.1.11. Utstyret skal ha en spesifisitet på minst 99,5 % for blodgivinger, med mindre annet er angitt i de vedlagte tabellene. Spesifisiteten skal beregnes ut fra frekvensen av gjentatte reaktive (dvs. falske positive) resultater hos blodgivere som er negative for målmarkøren. 3.1.12. Som en del av vurderingen av ytelse skal utstyr vurderes for å fastslå effekten av potensielle forstyrrende stoffer. Hvilke potensielle forstyrrende stoffer som skal evalueres, vil til en viss grad avhenge av reagensens sammensetning og prøvens utforming. Potensielle forstyrrende stoffer skal identifiseres som en del av den risikoanalyse som kreves i henhold til de grunnleggende krav til alt nytt utstyr, men kan for eksempel omfatte: som representerer «beslektede» infeksjoner,

Nr. 49/132 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende 29.9.2005 fra flergangsfødende, dvs. kvinner som har hatt mer enn én graviditet, eller fra pasienter med positiv reumatoidfaktor, for rekombinante antigener, humane antistoffer mot komponenter i ekspresjonssystemet, f.eks. anti-e. coli, eller anti-gjær. 3.1.13. For utstyr som av produsenten er beregnet på å brukes med serum og plasma, må vurderingen av ytelse påvise at utstyret fungerer like godt med serum som med plasma. Dette skal påvises for minst 50 blodgivinger. 3.1.14. For utstyr beregnet på bruk med plasma, skal vurderingen av ytelse verifisere utstyrets ytelse ved anvendelse av alle antikoagulerende midler som ifølge produsenten kan brukes med utstyret. Dette skal påvises for minst 50 blodgivinger. 3.1.15. Som del av den obligatoriske risikoanalysen skal den feilraten i hele systemet som gir falske negative resultater, fastsettes gjennom gjentatte analyser av svakt positive. 3.2. Tilleggskrav for nukleinsyreamplifikasjonsteknikker (NAT) Kriteriene for vurdering av ytelse for NAT- er oppført i tabell 2. 3.2.1. For amplifikasjons for målsekvenser skal en funksjonskontroll som representerer det alminnelig anerkjente tekniske nivå, foretas av hver analyseprøve (intern kontroll). Denne kontrollen skal så langt det er mulig brukes i hele prosessen, dvs. ekstraksjon, amplifikasjon/hybridisering, påvisning. 3.2.2. Den analytiske følsomhet eller påvisningsgrensen for NAT- skal angis med 95 % positiv avskjæringsverdi. Dette er analyttkonsentrasjonen der 95 % av resultatene er positive etter seriefortynninger av et internasjonalt referansemateriale, f. eks. en WHO-standard eller et kalibrert referansemateriale. 3.2.3. Evne til å påvise genotype skal demonstreres ved hjelp av hensiktsmessig validering av primer- eller probeutforming og skal også valideres gjennom prøving av karakteriserte genotyper. 3.2.4. Resultater av kvantitative NAT- skal kunne spores til internasjonale standarder eller kalibrerte referansematerialer, dersom slike finnes, og skal oppgis i internasjonale enheter som anvendes på det aktuelle bruksområdet. 3.2.5. NAT- kan brukes for å påvise virus i antistoff-negative, dvs. pre-serokonverterings. Virus i immunkomplekser kan opptre forskjellig fra frie virus, for eksempel ved sentrifugering. Det er derfor viktig at undersøkelsene av robusthet omfatter antistoff-negative (pre-serokonverterings). 3.2.6. Ved undersøkelse av potensiell krysskontaminering skal minst fem serier med vekselvis sterkt positive og negative utføres i forbindelse med undersøkelsen av robusthet. De sterkt positive prøvene skal omfatte med naturlig forekommende høye virustiter. 3.2.7. Feilraten i hele systemet som forårsaker falske negative resultater, skal bestemmes ved analyse av svakt positive. Svakt positive skal inneholde en viruskonsentrasjon som tilsvarer 3 x 95 % positiv cut-off viruskonsentrasjon. 3.3. Felles tekniske spesifikasjoner for produsentens prøving før frigiving av reagenser og reagensprodukter for påvisning, bekreftelse og mengdebestemmelse i fra mennesker av markører for HIV-infeksjon (HIV 1 og 2), HTLV I og II og hepatitt B, C, D (bare immunologiske ) 3.3.1. Produsentens kriterier for prøving før frigiving skal sikre at alle partier konsekvent påviser de relevante antigener, epitoper og antistoffer. 3.3.2. Produsentens prøving av partiet før det frigis skal omfatte minst 100 som er negative for den relevante analytten. 3.4. Felles tekniske spesifikasjoner for vurdering av reagenser og reagensprodukters ytelse med hensyn til bestemmelse av blodgruppeantigener: ABO-system (A, B), rhesus (C, c, D, E, e) og Kell (K) Kriterier for vurdering av reagenser og reagensprodukters ytelse med hensyn til bestemmelse av blodgrupper: ABO-systemet (A, B), rhesus (C, c, D, E, e) og Kell (K) er oppført i tabell 9. 3.4.1. All vurdering av ytelse skal foretas i direkte sammenligning med anerkjent utstyr med akseptabel ytelse. Utstyret som brukes til sammenligningen skal være CE-merket dersom det er på markedet på tidspunktet for vurderingen av ytelse. 3.4.2. Dersom avvikende prøvingsresultater påvises som del av en vurdering, skal disse resultatene avklares så langt det er mulig, for eksempel gjennom å: vurdere den avvikende prøven i ytterligere analyser, benytte en alternativ metode. 3.4.3. Vurderinger av ytelse skal foretas på en populasjon som tilsvarer den europeiske populasjon.

29.9.2005 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende Nr. 49/133 3.4.4. Positive som brukes i vurdering av ytelse skal velges ut slik at de avspeiler varierende og svak antigenekspresjon. 3.4.5. Som en del av vurderingen av ytelse skal utstyr vurderes for å fastslå virkningen av potensielle forstyrrende stoffer. Hvilke potensielle forstyrrende stoffer som skal vurderes, vil til en viss grad avhenge av reagensens sammensetning og prøvens utforming. Potensielle forstyrrende stoffer skal identifiseres som en del av den risikoanalyse som kreves i henhold til de grunnleggende krav til alt nytt utstyr. 3.4.6. For utstyr beregnet på bruk med plasma, skal vurderingen av ytelse verifisere utstyrets ytelse ved bruk av alle antikoagulerende midler som ifølge produsenten kan brukes med utstyret. Dette skal påvises for minst 50 blodgivinger. 3.5. Felles tekniske spesifikasjoner for produsentens prøving før frigiving av reagenser og reagensprodukter for bestemmelse av blodgruppeantigener: ABO-system (A, B), rhesus (C, c, D, E, e) og Kell (K) 3.5.1. Produsentens kriterier for prøving før frigiving skal sikre at alle partier konsekvent påviser de relevante antigener, epitoper og antistoffer. 3.5.2. Kravene til produsentens prøving av partier før frigiving er oppført i tabell 10.

Nr. 49/134 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende 29.9.2005 Tabell 1: Screening: anti-hiv 1 og 2, anti-htlv I og II, anti-hcv, HBsAg, anti-hbc Anti-HIV 1/2 Anti-HTLV I/II Anti-HCV HBsAg Anti-HBc Diagnostisk følsomhet Positive 400 HIV 1 100 HIV 2 herunder 40 non-b-undertyper, alle tilgjengelige HIV 1- undertyper bør representeres med minst tre per undertype 300 HTLV I 100 HTLV II 400 herunder genotype 1a-4a: minst 20 /genotype genotype 4 non-a og 5: minst 10 /genotype 400 herunder undertyper 400 herunder vurdering av andre HBV-markører Serokonverteringspaneler 20 paneler 10 tilleggspaneler (hos meldte organ eller produsent) Defineres når tilgjengelig 20 paneler 10 tilleggspaneler (hos meldte organ eller produsent) 20 paneler 10 tilleggspaneler (hos meldte organ eller produsent) Defineres når tilgjengelig Analytisk følsomhet Standarder 0,5 ng/ml (fransk/britisk standard til WHOs standard blir tilgjengelig) Spesifisitet Uspesifiserte givere (herunder førstegangs- givere) 5000 5000 5000 5000 5000 Innlagte pasienter 200 200 200 200 200 Potensielt kryssreagerende blod (RF+, beslektede virus, gravide kvinner osv.) 100 100 100 100 100

29.9.2005 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende Nr. 49/135 Tabell 2: NAT- for HIV1, HCV, HBV, HTLV I/II (kvalitative og kvantitative; ikke molekylær typebestemmelse) HIV 1 HCV HBV HTLV I/II NAT Kvalitative Kvantitative Kvalitative Kvantitative Som for HIVkvantitative Kvalitative Kvantitative Som for HIVkvantitative Kvalitative Påvisningsgrense for følsomhet Påvisning av analytisk følsomhet(iu/ml; defineres ifølge WHO-standarder eller kalibrerte referansematerialer) Ifølge EP- retningslinjer for validering(1 ): flere fortynningsserier i grensekonsentrasjon; statistisk analyse (f.eks. Probitanalyse) på grunnlag av minst 24 replikater; beregning av 95 % avskjæringsverdi Påvisningsgrense: som for kval tative ; Grense for men debestemmelse: fortynninger (halv log 10 eller mindre) av kalibrerte referansepreparater, definisjon av nedre og øvre grense for mengdebestemmelse, presisjon, nøyaktighet, «lineær», «måleområde» «dynamisk område» Reproduserbarhet på ulike konsentrasjonsnivåer skal angis Ifølge EP- retningslinjer for validering(1 ): flere fortynningsserier i grensekonsentrasjon; statistisk analyse (f.eks. Probitanalyse) på grunnlag av minst 24 replikater; beregning av 95 % avskjæringsverdi Ifølge EP-retningslinjer for validering( 1 ): flere fortynningsserier i grensekonsentrasjon; statistisk analyse (f.eks. Probitanalyse) på grunnlag av minst 24 replikater; beregning av 95 % avskjæringsverdi Ifølge EP-retningslinjer for validering ( 1 ): flere fortynningsserier i grensekonsentrasjon; statistisk analyse (f.eks. Probitanalyse) på grunnlag av minst 24 replikater; beregning av 95 % avskjæringsverdi Genotype-/undertypepåvisning/kvantifiseringseffektivitet Minst 10 per undertype (så langt de er tilgjengelige) Cellekultur- supernatanter (kan erstatte sjeldne HIV 1-undertyper) Fortynningsserier av alle relevante geno-/undertyper, helst av referansematerialer, så langt de er tilgjengelige Transkripter eller plasmider kvantifisert gjennom egnede metoder kan brukes Minst 10 per genotype (så langt de er tilgjengelige) Så langt kalibrert referansemateriale av genotype er tilgjengelig Så langt kalibrert referansemateriale av genotype er tilgjengelig Ifølge EP- retningslinjer for validering( 1 ) Så langt kalibrert referansemateriale av undertype er tilgjengelig; in vitrotranskripter kan være et alternativ Ifølge EP- retningslinjer for validering( 1 ) Så langt kalibrert referansemateriale av undertype er tilgjengelig; in vitrotranskripter kan være et alternativ Ifølge EP- retningslinjer for validering( 1 ) Så langt kalibrert referansemateriale av undertype er tilgjengelig; in vitrotranskripter kan være et alternativ Ifølge EP- retningslinjer for validering( 1 ) Så langt kalibrert referansemateriale av undertype er tilgjengelig; in vitrotranskripter kan være et alternativ Kvantitative Som for HIVkvantitative Godkjenningskriterier

Nr. 49/136 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende 29.9.2005 HIV 1 HCV HBV HTLV I/II NAT Kvalitative Kvantitative Kvalitative Kvantitative Som for HIVkvantitative Kvalitative Kvantitative Som for HIVkvantitative Kvalitative Diagnostisk spesifisitet negative 500 blodgivere 100 blodgivere 500 blodgivere 500 blodgivere 500 individuelle blodgivinger Potensielle kryss- reaktive markører Med egnet dokumentasjon av prøvens utforming (f.eks. sekvenssammenlikning) og/eller analyse av minst 10 retroviruspositive (f.eks. HTLV) fra mennesker Som for kvalitative Med egnet dokumentasjon av prøvens utforming og/eller analyse av minst 10 flaviviruspositive (f.eks. HGV, YFV) fra mennesker Med egnet dokumentasjon av prøvens utforming og/eller analyse av minst 10 andre DNAvirus- positive Med egnet dokumentasjon av prøvens utforming og/eller analyse av minst 10 retroviruspositive (f.eks. HIV) fra mennesker Robusthet Som for kvalitative Krysskontaminering Minst 5 serier med vekselvis bruk av sterkt positive (kjent for å opptre naturlig) og negative Minst 5 serier med vekselvis bruk av sterkt positive (kjent for å opptre naturlig) og negative Minst 5 serier med vekselvis bruk av sterkt positive (kjent for å opptre naturlig) og negative Minst 5 serier med vekselvis bruk av sterkt positive (kjent for å opptre naturlig) og negative Hemming Internkontroll helst gjennom hele NAT- prosedyren Internkontroll helst gjennom hele NAT-prosedyren Internkontroll helst gjennom hele NAT- prosedyren Internkontroll helst gjennom hele NAT- prosedyren Feilraten i hele systemet som fører til falske negative resultater Minst 100 tilsatt virus med 3 95 % positiv cut-off viruskonsentrasjon Minst 100 tilsatt virus med 3 95 % positiv cut-off viruskonsentrasjon Minst 100 tilsatt virus med 3 95 % positiv cut-off viruskonsentrasjon Minst 100 tilsatt virus med 3 95 % positiv cut-off viruskonsentrasjon ( 1 ) Retningslinjer fra Den europeiske farmakopé Merk: Kriterier for godkjenning av «feilrate i hele systemet som fører til falske negative resultater» er 99/100 positive. Kvantitative Som for HIVkvantitative Godkjenningskriterier 99/100 positive

29.9.2005 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende Nr. 49/137 Tabell 3: Hurtig: anti HIV 1 og 2, anti HCV, HBsAg, anti HBc, anti HTLV I og II Anti-HIV 1/2 Anti-HCV HbsAg Anti-HBc Anti-HTLV I/III Kriterier for godkjenning Diagnostisk følsomhet Positive Samme kriterier som for screening Samme kriterier som for screening Samme kriterier som for screening Samme kriterier som for screening Samme kriterier som for screening Samme kriterier som for screening Diagnostisk spesifisitet Negative 1000 blodgivinger 1000 blodgivinger 1000 blodgivinger 1000 blodgivinger 1000 blodgivinger 99 % (anti-hbc: 96 %) 200 kliniske 200 kliniske 200 kliniske 200 kliniske 200 kliniske 200 fra gravide kvinner 200 fra gravide kvinner 200 fra gravide kvinner 200 fra gravide kvinner 100 potensielt forstyrrende 100 potensielt forstyrrende 100 potensielt forstyrrende 100 potensielt forstyrrende 100 potensielt forstyrrende

Nr. 49/138 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende 29.9.2005 Tabell 4: Bekreftende/supplerende for anti-hiv 1 og 2, anti-htlv I og II, anti-hcv, HBsAg Anti-HIV bekreftende analyse Anti-HTLV bekreftende analyse HCV supplerende analyse HBsAg bekreftende analyse Kriterier for godkjenning Diagnostisk følsomhet Positive 200 HIV 1 og 100 HIV 2 200 HTLV I og 100 HTLV II Herunder fra ulike infeksjonsstadier og gjenspeiling av ulike antistoffmønstre 300 HCV 300 HBsAG Korrekt identifisering som positiv (eller ubestemt), ikke negativ Herunder fra ulike infeksjonsstadier og gjenspeiling av ulike antistoffmønstre genotyper 1-4a: 15 ; genotyper 4 (non-a), 5: fem ; 6: dersom tilgjengelig Herunder fra ulike infeksjonsstadier 20 «sterkt pos»- (> 50 ng HBsAg/ml); 20 i avskjæringsområdet Serokonverterings-paneler 15 serokonverterings-paneler/paneler med lave titer 15 serokonverterings- paneler/paneler med lave titer 15 serokonverterings- paneler/paneler med lave titer Analytisk følsomhet Standarder HBsAg-standarder (AdM, NIBSC, WHO) Diagnostisk spesifisitet Negative 200 blodgivinger 200 blodgivinger 200 blodgivinger 20 falske positive i den tilsvarende screeningprøven( 1 ) Ingen falske positive resultater/( 1 ) ingen nøytralisering 200 kliniske, herunder gravide kvinner 200 kliniske, herunder gravide kvinner 200 kliniske, herunder gravide kvinner, herunder med ubestemte resultater i andre bekreftende, herunder med ubestemte resultater i andre bekreftende, herunder med ubestemte resultater i andre supplerende ( 1 ) Kriterium for godkjenning: ingen nøytralisering for HBsAg bekreftende prøve.

29.9.2005 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende Nr. 49/139 Tabell 5: HIV 1-antigen HIV 1-antigenprøve Kriterier for godkjenning Diagnostisk følsomhet Positive 50 HIV 1 Ag-positive 50 cellekultursupernatanter, herunder ulike HIV 1- undertyper og HIV 2 Korrekt identifikasjon (etter nøytralisering) Serokonverteringspaneler 20 serokonverteringspaneler/paneler med lave titer Analytisk spesifisitet Standarder ADM eller første internasjonale referanse < 50 pg/ml Diagnostisk spesifisitet 200 blodgivinger 200 kliniske 99,5 % etter nøytralisering Tabell 6: Prøve for serotypebestemmelse: HCV HCV 1-prøve for serotypebestemmelse Kriterier for godkjenning Diagnostisk følsomhet Positive 200 Herunder genotype 1-4a: > 20 4 (non-a) 5: > 10 6: dersom tilgjengelig 95 % samsvar mellom serotypebestemmelse og genotypebestemmelse Diagnostisk spesifisitet Negative 100

Nr. 49/140 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende 29.9.2005 Tabell 7: HBV-markører: anti-hbs, anti-hbc IgM, anti-hbe, HBeAg Anti-HBs Anti-HBc IgM Anti-HBe HBeAg Kriterier for godkjenning Diagnostisk følsomhet Positive 100 vaksinerte 100 naturlig infiserte personer 200 herunder fra ulike infeksjonsstadier (akutt/ kronisk osv.) 200 herunder fra ulike infeksjonsstadier (akutt/ kronisk osv.) 200 herunder fra ulike infeksjonsstadier (akutt/ kronisk osv.) 98 % Serokonverterings-paneler 10 oppfølginger eller anti/ HBs- serokonverteringer Når tilgjengelig Analytisk følsomhet Standarder WHO-standard PEI-standard Anti-HBs: < 10 miu/ml Diagnostisk spesifisitet Negative 500 herunder kliniske 200 blodgivinger 200 blodgivinger 200 blodgivinger 98 % 200 kliniske 200 kliniske 200 kliniske Tabell 8: HDV-markører: anti-hdv, anti-hdv IgM, Delta Antigen Anti-HDV Anti-HDV IgM Delta Antigen Kriterier for godkjenning Diagnostisk følsomhet Positive 100 50 10 98 % med spesifikasjon av HBVmarkører med spesifikasjon av HBVmarkører med spesifikasjon av HBVmarkører Diagnostisk spesifisitet Negative 200 200 200 98 % herunder kliniske herunder kliniske herunder kliniske

29.9.2005 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende Nr. 49/141 Tabell 9: Blodgruppene ABO, rhesus (C, c, D, E, e) og Kell 1 2 3 Spesifisitet Antall per anbefalte metode Totalt antall som skal analyseres for et produkt som skal lanseres Totalt antall som skal analyseres for en ny sammensetning eller ved bruk av velkarakteriserte reagenser Anti-A, B og AB 500 3000 1000 Anti-D 500 3000 1000 Anti-C, c, E 100 1000 200 Anti-e 100 500 200 Anti-K 100 500 200 Kriterier for godkjenning: Alle ovennevnte reagenser skal vise prøvingsresultater som kan sammenliknes med etablerte reagenser med godkjent ytelse med hensyn til utstyrets angitte reaktivitet. For etablerte reagenser med endret eller utvidet anvendelse eller bruk, bør ytterligere prøving utføres i samsvar med kravene angitt i kolonne 1 (over). Vurdering av anti-d-reagensers ytelse skal omfatte mot et antall svake RhD- og partielle Rh-, avhengig av hvilken bruk utstyret er beregnet på. Kvalitetskrav: Kliniske : 10 % av alle prøvene Neonatale : > 2 % av alle prøvene ABO-: > 40 % A-, B-positive «svak D»: > 2 % av rhesus-positive

Nr. 49/142 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende 29.9.2005 Tabell 10: Kriterier for frigiving av partier for blodgruppene ABO, rhesus (C, c, D, E, e) og Kell 1. Prøvereagenser Krav til spesifisitetsprøving for hver reagens Blodtypereagenser Positive reaksjoner Minimum antall kontrollceller som skal prøves Negative reaksjoner A1 A2B Ax B 0 Anti-A 2 2 2 (*) 2 2 B A1B A1 0 Anti-B 2 2 2 2 A1 A2 Ax B 0 Anti-AB 2 2 2 2 4 R1r R2r Svak D r r r r rr Anti-D 2 2 2 (*) 1 1 1 R1R2 R1r r r R2R2 r r rr Anti-C 2 1 1 1 1 1 R1R2 R1r r r R1R1 Anti-c 1 2 1 3 R1R2 R2r r r R1R1 r r rr Anti-E 2 1 1 1 1 1 R1R2 R2r r r R2R2 Anti-e 2 1 1 3 Kk kk Anti-K 4 3 (*) Bare med anbefalte teknikker når reaktivitet med disse antigenene er angitt. Merk: Polyklonale reagenser skal prøves i forhold til et bredere cellepanel for å bekrefte spesifisitet og utelukke forekomst av uønskede kontaminerende antistoffer. Kriterier for godkjenning: Hvert reagensparti skal vise entydig positive eller negative resultater med alle anbefalte teknikker i samsvar med resultatene som er oppnådd på grunnlag av data fra vurderingen av ytelse. 2. Kontrollmaterialer (røde celler) Fenotypen av røde celler som brukes til kontrollen av blodtypereagenser i listen over, skal bekreftes ved hjelp av godkjent utstyr.