Kommunalteknikk Rapport fra Geoteknisk avdeling R.1565-2 Risvollan senterområde Dato: 14.05.2013
2 1. INNLEDNING 1.1 Prosjektet Det skal utarbeides ny reguleringsplan for Risvollan senterområde. Pir II har på oppdrag av Trondheim kommune utarbeidet en mulighetsstudie for området, ref /1/. Denne er lagt til grunn for videre arbeid med reguleringsplanen. Det planlegges nye boliger, omsorgsboliger, barnehage og sykehjem. Eksisterende senter er tenkt behold. Omsorgsboligene og sykehjemmet skal ha parkeringskjeller. Under omsorgsboligene er det tenkt kjeller fra ca kote +118, under sykehjemmet fra ca kote +125, dvs ca dagens terreng. Fundamenteringsnivå er ellers på terreng, dvs byggene er foreslått oppført uten kjeller. 1.2 Oppdraget Geoteknisk faggruppe fikk i oppdrag av Mette B. Elvestad, Eierskapsenheten, å vurdere områdestabilitet, dvs. sikkerhet mot kvikkleireskred, for planområdet. I forbindelse med oppdraget er det gjennomført en supplerende grunnundersøkelse på planområdet, rapport R1565, ref. /3/. I henhold til NVE retningslinje 2-2011, ref. /2/, er det nødvendig med uavhengig kontroll av dokumentasjon av sikkerhet mot kvikkleireskred. 2. GRUNNFORHOLD 2.1 Grunnundersøkelser Trondheim kommune, Rambøll Norge AS og Multiconsult har tidligere gjort grunnundersøkelser i området: R.126 og R.126-2 Blaklivegen, bru, Trondheim kommune R.128 Blaklivegen, Trondheim kommune O.489 Risvollan - Blakli, Kummeneje O.701-2 Blaklieggen Risvold - Solborg, Kummeneje O.701-3 Blakliområdet, Kummeneje O.701-4 Blakliområdet, Kummeneje O.701-5 Blakliområdet, Kummeneje O.701-6 Risvollan - Blakli, Kummeneje O.701-8 Tilfluktsrom/fritidsrom. Risvollan - Blakliområdet, Kummeneje 410380-1 Utleir Østre, Multiconsult 411694-1 Utleir Østre B3, Multiconsult 412335-1 Risvollan barnehage, Multiconsult For dette prosjektet er det gjort supplerende grunnundersøkelser: R.1565-1 Risvollan senterområde. Datarapport, Trondheim kommune 2.2 Topografi Planområdet er relativt flat og ligger 125 130 moh. Det gikk tidligere en bekkedal nord på planområdet. Bekkedalen ble gjenfylt i forbindelse med utbygging på 70-tallet. Kart som viser terrenget før oppfyllingen er vist i bilag 1. Fyllmassemektigheten er opp til 8,5 m. Terrenget rundt planområdet faller mot nord, vest og sør, men stiger svakt mot nordøst. I Stordalen nord for området er fylt masser for å stabilisere området og for å etablere ballplass.
3 2.3 Løsmasser på planområdet Nord på planområdet er leira meget fast til over 20 m under terreng. De supplerende grunnundersøkelsene, ref. /3/, viser faste masser, ikke kvikkleire eller leire med sprøbruddegenskaper 1. Fyllmassene i bekkedalen er trolig stedlige masser og består av fast leire, ref. /4/. Lokale variasjoner kan imidlertid forventes. Sørvest på planområdet er det påvist kvikkleire i prøver. Ref. /9/ viser tørrskorpeleire over middels fast leire som har sprøbruddegenskaper fra 9 m dybde. Leira klassifiseres som kvikk fra 10 m dybde. I sørøst, utenfor planområdet, viser tidligere sonderinger, ref. /5/ og ref. /6/, et topplag av faste masser over antatt kvikk eller meget sensitiv leire under kote +109. 2.4 Kvikkleiresoner og påvist kvikkleire Deler av planområdet ligger innenfor 2 kartlagte kvikkleiresoner, se figur 1. Sonene er Blakli kvikkleiresone, klassifisert i middels faregradsklasse i vest, og Risvollan kvikkleiresone, klassifisert i lav faregradsklasse, i nord. Utførte grunnundersøkelsene viser kun kvikk- eller sprøbruddleire sørvest på planområdet ved broa i Blaklivegen Figur 1:NVEs kartlagte kvikkleiresoner på Risvollan/Blakliområdet. 1 Sprøbruddegenskaper: sensitivitet 15 og omrørt skjærfasthet <2 kpa.
4 2.5 Krav om dokumentasjon av skredsikkerhet I forbindelse med planarbeidet må det dokumenteres at planområdet er skredsikkert, jfr. PBL 28-1 og TEK10, kapittel 7, som stiller krav til skredsikkerhet for ny bebyggelse. NVE retningslinje 2-2011, ref. /2/, med vedlegg, beskriver hvordan skredsikkerhet kan dokumenteres. Tabell 3.1 fra NVEs kvikkleireveileder, vedlegg 1 til NVE retningslinje 2-2011, viser hvilke krav som må oppfylles avhengig av tiltakskategori og faregradsklasse for kvikkleiresonen. Den planlagte utbyggingen klassifiseres i tiltakskategori K3 fordi den medfører tilflytting av mennesker. Det er da nødvendig med uavhengig kontroll av dokumentasjon av sikkerhet mot kvikkleireskred. 3. VURDERING AV SKREDSIKKERHET 3.1 Blakli kvikkleiresone Skredfare er vurdert på grunnlag av Multiconsults dokumentasjon av skredsikkerhet for Utleir Østre, topografiske forhold og beliggenhet av kvikkleire, Utleir Østre er dokumentert skredsikkert. I forbindelse med utbygging på Utleir Østre, gjorde Multiconsult stabilitetsvurderinger for søndre del av Blakli kvikkleiresone, ref. /8/. Utredningen omfatter ikke en fullstendig dokumentasjon av skredsikkerhet for sonen, men viser at Utleir Østre, etter noe oppfylling ved Steindalsbekken, har tilstrekkelig sikkerhet mot kvikkleireskred. Områdestabilitetsutredningen er oppsummert i eget notat fra Multiconsult, bilag 3. Vi har sett på skredsikkerhet i en mulig skredretning mot sørøst; profil A i tegning 111, jf NGIs metode, ref. /7/. Multiconsults sondering i hull 17, ref. /6/, viser at overkant av kvikkleira ligger på ca kote +109. Kommunes sondering i hull 3, rapport R.128, viser at overkant av kvikkleirelaget ligger på ca kote +115. Et skred kan maksimalt få lengde tilsvarende 15 ganger skråningshøyden. Av den grunnen er det tegnet en linje med helning 1:15 fra det laveste punktet i profilet, nede i bekken, der et initialras kan starte fra, for å så vurdere om den kan ramme planområdet. Det antas at det er et sammenhengende kvikkleirelag fra bekken og opp mot hull 17 (konservativ antagelse), og at overgangen til kvikkleirelaget ligger på ca kote +109 (høydesystem NN2000) i hull 17, ref. /6/. Der linja treffer hull 17 endres helningen til 1:2 (ikke kvikkleire). Krysning mellom linja og terrenget definerer teoretisk sett sonens begrensning. Tegning 111 viser at et tenkt kvikkleireskred i profil A ikke kan ramme planområdet og at grensen for Blakli kvikkleiresone her trolig skulle vært trukket lenger mot sørøst. Grunnundersøkelser nordøst på planområdet viser masser uten sprøbruddegenskaper, ref. /4/ og topografiske forhold nordøst for planområdet viser at Blakli kvikkleiresone ellers har skredretning mot nord. Kvikkleireforekomst i grunnen, topografiske forhold og utredningene som Multiconsult har gjort for Utleir Østre viser at Blakli kvikkleiresone ikke representerer noen skredfare for planområdet.
5 3.2 Risvollan kvikkleiresone Sondering i hull 1, ref. /3/, tyder på fyllmasser/tørrskorpeleire ned til 2-3 m. Derunder kommer faste masser, sannsynligvis leire, til over 20 m dybde. Sonderingsmotstanden var stor og det måtte brukes slag for å komme gjennom de faste massene. Leira er ikke kvikk eller sensitiv. Skredretning for Risvollan kvikkleiresone er mot Stordalen i nord. Et eventuelt skred i Risvollan kvikkleiresone, profil B, vil stoppe nord for borpunkt i ref. /3/ på grunn av fast grunn i dette punktet. Planområdet er dermed klarert med hensyn til fare for kvikkleireskred fra Risvollan kvikkleiresone. 3.3 Kvikkleirelomma ved gangbroa over Blaklivegen Påvist kvikkleire ved broa ligger på ca kote +118 m, ref. /9/ og /10/. Det er også påvist kvikkleire i prøve i punkt 66, ref. /11/. Terrenget her er så flatt at et kvikkleireskred ikke kan starte og forplante seg inn i planområdet. Vegskjæringen har tilstrekkelig beregnet stabilitet, ref. /9/. Kvikkleirelomma representerer derfor ikke noen skredfare i dagens situasjon. 3.4 Gjennomførbarhet av reguleringsplanen Boliger: Bygget er foreslått oppført i 3 etasjer uten kjeller. Grunnen består av fyllmasser over fast leire i nord og middels fast leire sørover. Grunnen kan være setningsgivende. Fundamenteringsmåten må vurderes nærmere før igangsettingstillatelse kan gis. Det må tas hensyn til uregelmessige grunnforhold / lokale variasjoner. Omsorgsboliger: Bygget er foreslått oppført i 3 etasjer med kjeller. Kjelleren består av flere etasjer fra kote +118. Bygget er da kompensert fundamentert og gir ikke tilleggsbelastning på grunnen. Overgang til kvikkleire ved broa er på ca kote +118. Grunnforholdene må derfor kartlegges nøyere. Graving i/inntil kvikkleire kan være utfordrende stabilitetsmessig og byggegropa må mest sannsynlig avstives. En nøyere vurdering av lokalstabiliteten kan føre til av laveste kjellernivå må heves. Alternativt, kan graving i meget bløt grunn kreve grunnforsterkning. Barnehage: Bygget er foreslått oppført i 2 etasjer uten kjeller. Fundamentering bør følge Multiconsults anbefalinger, ref. /4/, dvs. at man bruker kompensert fundamentering eller pelefundamentering får å unngå setningsskader. Sykehjem: Bygget er foreslått oppført i 4 etasjer uten kjeller. Grunnforholdene lokalt er ukjente og må kartlegges nøyere. Her kan det bli nødvendig med kompensert fundamentering eller kjeller hvis det viser seg at grunnen er setningsgivende. Tilleggsbelastningen har ikke betydning for stabiliteten mot Steindalsbekken, da bygget ligger langt unna de kritiske bruddflatene, ref. /8/. Planen anses som gjennomførbar, men det kan bli nødvendig med endring/justering av noen detaljer knyttet til graving/fundamenteringsmåten. Dette skal avklares i forbindelse med prosjektering av tiltakene.
6 3.4 Konklusjon På grunnlag av Multiconsults utredning av skredsikkerhet for utleir Østre, topografiske forhold og kartlegging av kvikkleire er planområdet vurdert å være skredsikkert. Det er ikke nødvendig å gjøre stabilitetsberegninger. Planen er gjennomførbar, men grunnundersøkelser og geoteknisk prosjektering er nødvendig for tiltakene. Gjennomførbarhet av de enkelte tiltakene må være dokumentert før rammetillatelse kan gis. Geoteknisk prosjektering skal være ferdig før igangsettingstillatelse kan gis. Rapport fra geoteknisk prosjektering skal identifisere aktiviteter som krever geoteknisk oppfølging byggefasen. 4. REFERANSER 01 Mulighetsstudie Risvollan, utarbeidet av Pir II, datert 05.09.2011 02 NVE retningslinje 2-2011 Flaum og skredfare i arealplanar 03 Rapport R.1565-1, Risvollan senterområde. Datarapport, Trondheim kommune 04 Rapport 412335-1, Risvollan barnehage. Velferds- og driftsbygning, Multiconsult AS. 05 Rapport 410380-1, Utleir Østre, Multiconsult AS 06 Rapport 411694-1, Utleir Østre B3, Multiconsult AS 07 Rapport 20001008-2 rev-3, Metode for kartlegging og klassifisering av faresoner, kvikkleire, NGI 08 Notat 412831-RIG-03, Kvikkleiresone Utleir Øst og Tomset. Faregrads- og stabilitetsvurderinger, Multiconsult AS 09 Rapport R.126, Blaklivegen. Vegskjæring ved bro, Trondheim kommune 10 Rapport R.126-2, Blaklivegen. Gangbru ved vegskjæring 11 Rapport O.701-3, Blakliområdet, Kummeneje AS 12 Rapport 412831, Kvikkleireområde Utleir Øst og Tomset, Multiconsult AS 5. TEGNINGSLISTE Tegning Tema 101 Oversiktskart 102 Situasjonskart, målestokk 1:1000 111 Profil A og B, målestokk 1:400 6. BILAGSLISTE Bilag Tema 01 Reguleringskart for reguleringsplan r1112 F, sist endret 10.03.1970 02 Kartutsnitt fra gjeldende reguleringsplan 03 Notat 411694-RIG-02 Utleir Øst Geotekniske problemsillinger, Multiconsult AS
R 1565-2 Risvollan senterområdet 22.04.2013 Bilag 1 Reguleringskart for reguleringsplan 1112 F, sist endret 10.03.1970
R 1565-2 Risvollan senterområdet 22.04.2013 Bilag 2 Kartutsnitt fra gjeldende reguleringsplan
R 1565-2 Risvollan senterområdet 22.04.2013 Bilag 3 Notat 411694-RIG-02 Utleir Øst Geotekniske problemsillinger, Multiconsult AS