Tanker om bridge av GEO Tislevold Hei igjen, Snorre! Det du tok opp med meg på BBO forleden er interessant. Først vil jeg si at jeg ofte er enig med deg i eksempler du drar fram på sida di, ting som går på logikk, fornuftig bruk av system og sånn. Dog synes jeg du er litt vel bastant av og til. Det er ofte flere måter å se det på, og du hopper noen ganger lett over at de som bruker et eller annet ganske sikkert har noen forklaringer på de. Selv om det ser dumt ut i et enkelt spill. Metoden(e) deres kan kanskje fungere bra i andre spill. Men generelt er jeg altså ofte enig med det du sier om disse tingene. Særlig det med sunn fornuft, et begrep som dessverre kan synes å forsvinne for mange bra bridgespillere i deres higen etter å gjøre ting veldig teknisk og avansert. Som jeg så vidt kom inn på rett før du logga av så jeg et par fine eksempler på det du snakket om jobbe med spilla etterpå da Stine Holmøy og GT Vist forleden spilte en kamp på BBO på lag med Lars Arthur Johansen og Christian Bakke. Begge parene spilte kjempebra og knuste et bra latvisk/russisk lag. Jeg sa likevel til Stine: "Bra liste, men det var en skjønnhetsfeil etter min mening". Stine er veldig mottagelig for bridgeprat, og interessert, og tar ikke slikt som kritikk. Så hun ville vite. Jeg tok opp et spill som var uavgjort, et standard spill man normalt glemmer ganske fort. Poenget med å snakke om slikt er mest for de som har ambisjoner og gidder/har tid til å jobbe for å utvikle bridgen sin: Det er viktig å gå gjennom ikke bare de spilla man har tapt eller vunnet. De spilla bør man selvsagt snakke om også. Kanskje finner man ut at det var greit man tapte et bestemt spill. Uflaks, det vi gjorde var helt ok. Kanskje viser det seg vi kunne/burde unngått tapsspillet osv. osv. Man skal selvsagt glede seg over gevinstspill, men noen ganger vil vi finne ut at et gevinstspill egentlig bare var heldig og konkludere med at med slike kort bør vi nok gjøre det litt annerledes om vi ikke skal tape på det i lengden. Men så kommer buttspilla som vi alt for ofte hopper lett over. Stine hadde: KQx KJ9xx x AK9x Makkern åpna med 1 kløver, hu sa 1 hjerter, nestemann sa 2 ruter, og GT dobla = trekorts hjerter. Nå høyna han foran Stine til 3 ruter, og Stine meldte 4 hjerter. Det gikk pass rundt og GT hadde: AJx Q10x K Q8xxxx
Standard kontrakt, elleve stikk. Neste spill. Neste spill? Nei! Ikke for de som har ambisjoner. Jeg mener Stines 4 hjertermelding er hastverksarbeid. Det er ofte rett kontrakt, men det tar vel bare noen få sekunder å gå omveien om 4 ruter, vel? Det er ikke noen KANON sleminvitt etter min mening, det viser at du er for sterk for bare 4 hjerter...og åpner for at det kan være slem om makker har ekstra (doblingen av 2 ruter viser tre hjerter, forteller ingenting om styrken). Som du ser kunne det lett ha vært slem (hvis f.eks. makker har ruter ess i stedet for kongen, eller for eks. Axx - AQx - xx Qxxxx, en helt vanlig åpningshånd, men riktige honnører, og hun kunne vel godt hatt bedre kort og likevel ikke kunne meldt noe over 4 hjertermeldingen). Her ville de endt i 4 hjerter uansett, det ville bare tatt noen få sekunder mer. Stine var (selvsagt) helt enig. Hun lurte på om 3 spar var en aktuell melding...og jeg sa: det spørs, man må ha avtaler her... Vi har jo sett fra GT sin side fortsatt ikke etablert noen åttekorts trumf, så kanskje kan 3 spar bety 4-4 i major? Hva betyr dobler på 3 ruter (utgangsinvitt?)? Vel, en fornuftig løsning med disse kortene er uansett 4 ruter som ikke bør benekte noe som helst med hensyn til kontroller i et slikt meldingsforløp. Det bare viser en sterk 4 hjertermelding. Ok ok...nok om dette :), poenget er at det er mye bra stoff å finne i "kjedelige" buttspill også når det er snakk om å utvikle seg selv og makkerskapet. I et anna spill så vi Lars A og Bakke henrette motparten i 1 grand. Men egentlig gjorde de en kjempefeil i motspillet. LA hadde (med motparten i sonen og var selv utenfor sonen): J6x 1092 AK9 AQJx
Motstanderen til høyre åpna med 1 grand (13-15) og LA dobla. Det gikk pass rundt og han skulle finne et utspill. Hjerter 10 ville vel sikkert være et populært valg, men...la valgte ruter ess. Det synes jeg er glimrende, spesielt siden det er en dobla kontrakt, for hvis makkeren har "alt" i minor og ingenting eller bare noe småtteri i major, kan det godt hende spillefører tar åtte majorstikk! Slik så hele spillet ut: AKQ8 Axx xxx xxx Christian LA 9xx J6x Q8x 1092 QJxxx AK9 Kx AQJx 10xx KJxx xx 109xx Merk at med hjerter 10 ut er det seks stikk, og om syd hadde hatt hjerter 8 (eller damen) ville det utspillet ha gitt spillefører ett doblet overstikk! Vest la styrke på ruter ess, og Ø/V tok de fem første. Da skulle LA kaste to kort. Han kasta først det "opplagte", hjerter 10. Hva skal han så kaste på den femte ruteren? Jeg synes dette er et sånt spill hvor man kaster i de fargene man ikke har noe...men du kan kanskje ikke kaste den minste sparen...skummelt? Spar 6? Også litt skummelt om makker synes den ser veldig liten ut.
LA kasta imidlertid hjerter 2 på den femte ruteren. Det må han åpenbart ha ment som Lavinthal mellom spar og kløver siden han hadde lagt svakhet i hjerter. Det kan man godt bruke, men er dette en helt klar poss? Kanskje bør det være det? Men i mange andre (lignende) motspill kan det være slik at det kan være interessant for makkeren at LA har tre hjerter (hvis spillet er litt annerledes og makkeren kanskje må holde hjerter, eller for at han skal kunne kaste unna hjerteren sin senere). Hovedregelen er med slik hjerter at først kastes tieren svakhet fulgt av nieren, det siste som fordeling fra gjenværende. Er dette en poss hvor vi ikke skal bruke standardregelen (styrke først, så fordeling fra gjenværende?)? Ikke vet jeg, men denne og lignende posser viser at skal man ha slike "kaster det som er mest viktig for makker" - regler så må man ha klare avtaler for ALLE slags posser slik at ikke de to spillerne tenker forskjellig. Det som skjedde var at vest skiftet til spar 9. Nå hadde spillefører seks stikk, kun 200 til Ø/V der de hadde 800 å hente fra start. Spillefører tok imidlertid sparnieren med esset og spilte hjerter til kongen. Så fulgte en helt sjuk sparfinesse med åtteren (som om vest noensinne hadde vurdert å skifte til spar 9 fra J9xx) som røk til LA sin knekt, og nå spilte LA liten kløver til makkerens konge...og med fire stikk var det fire doblede bet! For sikkerhets skyld, da en spillefører som sikkert var knallrød i trynet nå kasta feil majorkort til slutt fikk LA for spar 3 i siste stikk HA HA HA, fem beit!!! +1400!!! Kjempespill!! Men var det bra bridge? Selvsagt ikke, for de lot spillefører få sjansen til å gå bare 200 i bet - noe han opplagt burde klart - i et spill de hadde 800 fra taket. Jeg synes kanskje øst skulle kasta hjerter 10 først, så om han har bitte litt noia (han er jo desperat etter å få kløverskift) kaste spar knekt. Spar 6 bør vel holde (?), og det kan kanskje av og til koste å kaste knekten, men... Christian Bakke fra Festivalen i 2009 (!)
Hva er det som skjedde her? Jeg tror det har blitt litt for mye Lavinthal i bridgen nå, altså.i posser som ikke er 100 % opplagte. Noen vil sikker le av gamle meg nå og si dette var opplagt Lavinthal. Javel, point taken, men hvorfor går det galt da? (vel gikk ikke helt galt denne gangen kan man si, for vi snakker altså om et spill de fikk inn 1400, da... he he :)). Det er mange litt uklare posser. Hvis man vil spille avansert og bruke mye Lavinthal osv. må det jobbes med uttallige posser, og man må ha kjøreregler for når "hovedreglene" fravikes. Det holder ikke bare å si: "vi legger det makker har mest bruk for". For hvordan skal makkeren vite hva du tror han har mest bruk for når det kan være forskjellige ting? En interessant observasjon jeg har gjort: Ved å gå gjennom systemblekka til gode makkerpar (noen av dem internasjonale topp-par) ser jeg at de ofte har uttalige sider med teknisk systemstoff. Ei blekke jeg nylig titta gjennom hadde 50-60 sider, og det var mye bra der. Noe kunne kanskje med fordel ha vært strøket, men det er en annen sak. Poenget mitt er at det er ofte lite om stil osv., og enda verre...idet jeg kommer til motspillsavtaler er det ofte veldig lite, typisk ei lita halvside! Og det verste er at på den halvsida står det ofte slike ting som vi legger generelt styrke/svakhet...men... avhengig av possen...og vi legger ofte det makker har bruk for. Bruker Lavinthal når det er nyttig osv osv osv. Dette er vel og bra hvis ALLE possene er helt avklart så de er på bølgelengde. Men da må det jaggu jobbes mye med det, hvis ikke blir det farlig. Det kan fort bli alt for mye synsing og fare for at man tenker ulikt. Da er det bedre med klare regler, og så får man heller bruke fornuften (hauet). Se på Helness - Helgemo. De har faktisk et relativt enkelt motspillsystem, enklere enn mange metoder man finner hos makkerpar rundt omkring i bridgeklubber i Norge (og NZ). HH legger mye styrke og svakhet de, altså...rett og slett. Men de er et av verdens beste par når det gjelder motspill. Det er selvsagt fordi de er veldig gode, men også fordi de følger klare og relativt enkle regler og derfor ikke misforstår hverandre. Disse eksemplene er ment for å vise at det er gode grunner for ambisiøse spillere å titte nærmere også på spill man vant IMP på, og på kjedelige buttspill. Selvsagt må vi gå gjennom spill vi tapte for å se om det var noe vi kunne ha gjort bedre for å butte eller vinne spillet i stedet. Men det er mye god lærdom også i spill som vi ler godt av (for eks. disse 1400 inn) eller spill vi rett og slett scorer ut som butt og glemmer dem sekundet etterpå. Mvh GeO