Vi ønsker alle våre lesere en fredfull og velsignet julehøytid og et godt nyttår.

De Frie Evangeliske Forsamlinger i Norge Nr. 11 desember 2010 Årgang 106 Kristi Menighet i Fredrikstad har markert sitt 125 års jubileum 2011. LES MER SIDE 2-4 Damene i fokus i Kristiansand og på Karmøy. SE MER SIDE 14-15 Vi ønsker alle våre lesere en fredfull og velsignet julehøytid og et godt nyttår. Misjonen går fram uten misjonærer i Swaziland. LES MER SIDE 28-29 I min trengsel kalte jeg på Herren og ropte til min Gud. Fra sitt tempel hørte han min røst, og mitt rop kom for ham, like til hans ører. Salme 18, 7

Fullsatt lokale: Mange gledet seg over jubileet i Kristi Menighet. DYKTIG LEDERSKAP: Pastor Gordon Tobiassen sammen med nåværende eldsteråd: Erik Skaar, Øyvind Arnesen, Rolf Gabrielsen, Ragnar Pedersen og Erik Laukhammer. 125 års jubilant ser framover 125 års jubilant ble feiret i Fredrikstad Tekst og foto: Rose Høiland Kristi Menighet feiret sitt 125 års jubileum 31. oktober 2010. «FERSKE» I KRISTI MENIGHET: Evelyn og Sigurd Nilsen, menighetens nyeste medlemmer forteller at de følte seg hjemme fra første stund de kom på menighetens utpostmøter på Vesterøy, Våler. FREDRIKSTAD: Det var en verdig jubilant som ble hedret 31. oktober 2010. Mange hatt møtt frem for å delta i feiringen, både menighetens egne og andre som var innbudt spesielt i anledning dagen. Pastor Gordon Tobiassen bemerket i sin innledning at om det var en aldrende jubilant så var den langt fra en døende, og det var tydelig å se at menigheten er inne i en rik tid hvor stadig nye søker til menigheten. Sang og musikk var en stor del av repertoaret. Menighetens lokale grupper gledet med sang, så gjorde også flere av de tidligere forstanderne. At menigheten har vært velsignet med mange musikalske krefter var det ingen tvil om. Hilsener til menigheten de gjør og gleden de sprer. Menigheten mottok ikke bare blomster, men også en sjekk fra Fredrikstad kommune. Leif Erik Andersen hilste menigheten og gratulerte med å sitere sin forgjenger Lyder Engh som hadde sagt: «Kan du sette grenser for Guds nåde»? Og oppmuntret til at vi ikke skulle miste motet på vei til himmelen. Jon Ultvedt som i dag jobber som musiker og bluespastor, mens kona Erna betjener Gjerpen misjonsmenighet, hilste med å sitere fra Ronald Fangens sang: «Guds menighet er jordens største under», og han gledet med sang og flott pianospill. Arne Pedersen fra Filadelfia Fredrikstad og leder for felleskomiteen oppmuntret til at vi alle skulle holde fast på Jesus inntil han kommer. overbærende, men de ba om resultater og fikk bare en «tater» Han sa han var glad i menigheten, for her bygges det ved gjenfødelse. «I Kristi Menighet risikerer du ikke bare å bli frelst, men også døpt i Den Hellige Ånd. Det er en menighet som gir rom for mangfoldet. Fred Vidar og Elise Tveter siterte fra filipperne om å glemme det som ligger bak og strekke seg ut etter det som ligger foran. Alt i alt var det en fest hvor det ikke FAMILIEKORET: Et fargerikt kor gledet med sang. manglet på noe. Gordon ledet og sørget for en munter stemning med sine historier. I pausen ble det servert god mat og folk hygget seg sammen. 125 år med mye historie, men også et godt grunnlag for en fremtid. Vi ber om at Kristi Menighet fremover skal være et sted hvor folk vil kunne søke frelse og ta del i menighetsfellesskapet. INNLEVELSE: Benedicta fra Nigeria sang med stor innlevelse. MENIGHTENS ELDSTE MEDLEM: Hilmar Valsøe 91 år. Ordfører Eva Kristin Andersen var til stede under hele festen og takket menigheten spesielt for deres forbønn for byen, og samtidig også for arbeidet Hermann Karlsen virket to år i Kristi Menighet og skrøt av ledelsen i menigheten og kunne fortelle om en lærerik tid. Ledelsen var både snille og 2 3 nr. 11 desember 2010

Lokalet Salem på Seiersten. Kristi Menighet oppstod fordi det var troende som begynte å samle seg om forkynnelsen av Guds ord på slutten av 1800-tallet. De fremholdt sterkt enheten blant de troende og la vekt på den kristne friheten. I anledning deres 125 års jubileum vil vi her gi et lite historisk tilbakeblikk. Menighetsmusikken anno 1954. Kristi Menighet 125 års historie Tekst: Rose Høiland (hentet fra nedskrevet materiale om menigheten). Foto: Arkiv Kristi Menighet FREDRIKSTAD: Kristi Menighet i Fredrikstad ble grunnlagt i 1885 da en venneflokk under navnet «De frie kristne» inviterte Ludvig Ellingsen til å holde noen møter. Han var en legpredikant og kom fra Kristiansund. Grunnlaget for menigheten ble allerede lagt i 1880 da Kristi menighet ble dannet i Halden. Det var utsendinger fra Kristi menighet i Danmark som kom dit og de hadde igjen forbindelse med det amerikanske kirkesamfunnet «The disciples of Christ» (Kristi disipler). «Det skal være ånd og glød i sangene» Ludvig Ellingsen endte opp med å bli i området i 15 måneder og det ble holdt en rekke utpostmøter. Flokken vokste stadig og Ellingsen var den første folk hadde sett spille på gitar i møtene. Han spilte med en slik inspirasjon at folk ble med i sangen og han sa selv: «Det skal være ånd og glød over sangene. Intet tomrom der djevelen kan gjemme seg!» I 1893 ble det første bedehuset innviet. Det var et fint og moderne bygg den gang. Salem lå på Seiersten. Kristi menighet var den første døpermenigheten i byen og de forkynte sterkt om Herrens gjenkomst. Flere ble frelst og lot seg døpe. Prestene ville stoppe vekkelsen, men uten hell. En annen viktig post på programmet var de kristnes enhet og menigheten deltok på alliansemøter. Enheten skulle imidlertid hvile på Skriftens Ord og valgspråket var: «Der Guds Ord taler, taler vi, der Guds Ord tier, tier vi». De praktiserte åpen nattverd og tillot at folk fra andre samfunn deltok i nattverden. Kristi Menighet har muligens vært blant de som har vært mest åpne for å motta forkynnere fra andre menighetssammenhenger og flere Kristi Menighets forsamlinger gikk etter hvert opp i andre og sterkere menighetsdannelser. Hadde landets største søndagsskole I perioden 1916 til 1924/25 ble menigheten hovedsakelig betjent av forkynnere fra baptistsamfunnet og i 1919 flytter de igjen til nye lokaler. Tabernaklet ble innviet den 28. september i 1919. På den tiden het det seg at søndagsskolen i Tabernaklet var landets største. I 1924 oppstår det derimot to fraksjoner i menigheten. Det var de som ønsket tilknytning til baptistene og en gruppe som var imot dette. Saken havnet i retten og siden Kristi Menighet dannet mindretallet fikk de en økonomisk erstatning og Fredrikstad baptistmenighet tar over lokalene. Kristi Menighet fortsatte med samling i hjemmene og i leide lokaler. De holdt også fellesmøter med baptistene. Lyder Engh som stod som forstander i Kristi Menighet i Oslo ble bedt om av fellesvirksomheten å oppta virksomheten i Fredrikstad. Han kom til Fredrikstad og det ble oppsving med møter i avholdslokalet i Brogaten og det var på ny vekkelse og fremgang. Samarbeid med «De frie evangeliske forsamlinger» På begynnelsen av 1940 tallet begynte menigheten å samarbeide med De frie evangeliske forsamlinger. I dag er det kun tre menigheter igjen i Norge som bærer navnet Kristi Menighet. De ligger i Oslo, Halden og Fredrikstad, av disse samarbeider to av menighetene tett med vår bevegelse. Kristi Menighet fortsatte sin vekst og fremgang og i -52 legger Lyder Engh grunnsteinen på tomta i Brochsgate hvor Kristi Menighet endelig igjen skulle få sitt eget lokale. Lokalet stod ferdig i 1954 og i 1978 begynner arbeidet for å bygge på. I de senere årene har flere forkynnere og evangelister tjent menigheten i forstanderrollen og pr. i dag er det Gordon og Unni Tobiassen som står der som forstandere. Menigheten er inne i en god og stabil periode og opplever stadig vekst og fremgang. Guds redningsaksjon Tekst: Gordon Tobiassen Vi var i oktober vitne til en svært gripende redningsaksjon i fra gruvedramaet i Chile. 33 arbeidere var innestengt da kobbergruva raste sammen 5. august. Arbeiderne var da 7 kilometer inne i gruva som lå 700 meter under bakken. Deres situasjon var rent menneskelig, fortvilt og håpløs, de satt i mørke og var fortapt uten hjelp utenfra. Det ble boret flere steder for å søke etter livstegn. Etter 17 dager fikk de kontakt med disse hjelpeløse gruvearbeiderne. Flere av dem var så medtatte av mangel på mat og drikke, at det stod om livet for flere av dem. Mat og medisiner ble sendt ned, så ble det satt i gang en veldig redningsaksjon som pågikk i flere uker og som hele verden fulgte spent med på dag etter dag. Gleden var stor da de alle ble reddet. Hele dette dramaet med ulykken, fortvilelsen, uvissheten og ikke minst redningsaksjonen fikk meg til å se denne hendelsen i det perspektiv vi nå står foran, nemlig julen. Denne høytid handler om Guds redningsaksjon for å berge en fortapt menneskeslekt. Vi satt der som gruvearbeiderne i mørke og fortvilelse, vår situasjon var håpløs. Vi var en fortapt menneskehet. På grunn av fallet i Edens hage så var vi en slekt uten fremtid og håp. Så setter himmelens og jordens skaper i gang sin redningsaksjon for å berge oss ut av den håpløse, fortvilte og fortapte situasjon vi var i. For de hjelpeløse gruvearbeiderne ble det sendt ned en spesiallaget redningskurv utviklet av den chilenske marine, den måtte hver enkelt av de innestengte arbeiderne gå inn i for å bli berget. Det var ingen som ville være igjen der nede i mørket. Alle ville opp og bort fra det håpløse mørket, til lyset og de kjære som ventet. Kristus er vår redningsmann, han er redningskurven for enhver. Den som går inn igjennom den redningsdøren, blir ført ut av mørke og inn i lyset. Jesaia sier: Du skal åpne blinde øyne, føre de bundne ut av fangehullet og føre dem som sitter i mørke, ut av fengslet. 42:7 Presidenten i Chile stod frimodig frem og sa: Først og fremst må vi takke Gud, som har latt denne redningsaksjonen lykkes for oss, så sendte han takkens ord til de mange dyktige redningsarbeidere. Han stod der og tok imot hver eneste en med et hjertevarmt smil og en varm omfavnelse og klem. Personlig så rant tårene i takknemlighet over gledesscenene som utspant seg når hver enkelt kom opp fra mørket og håpløsheten, de var berget. De nære og kjære omfavnet hverandre, fortvilelse og håpløshet var snudd til glede og begeistring. Jesus stod der oppe ved «Saffed» denne byen som ligger på fjellet ovenfor Tiberias, når han stadfester det som Jesaia hadde profetert tidligere: Det folk som satt i mørke, har sett et stort lys, og for dem som satt i dødens land og skygge - for dem er et lys opprunnet. Matt. 4:16. Igjen og igjen ser jeg på mine reiser gledesscener når mennesker får oppleve Jesus til frelse. Dette ønsker vi å se mer av imellom oss i tiden som ligger foran. 4 5 nr. 11 desember 2010

Historiske glimt Leder ved redaktør Leif Frode Svendsen «Herren vil gjøre deg til hode, og ikke til hale. Alltid skal du ha framgang, aldri skal du ha tilbakegang, så sant du holder budene fra Herren din Gud...» 5. Mos. 28, 13 Guds menighet må reise seg Forkynnelsen om de siste tider og Jesu gjenkomst blir stadig mindre vektlagt i forkynnelsen. En ting er den tydelige avkristningen vi har opplevd i Norge de siste årene, men enda mer skremmende er det å oppleve likegyldigheten blant Guds folk. Det står om de siste tider, at «kjærligheten skal bli kald hos de fleste». Uten at vi kanskje tenker så mye på det er vår sløvhet og lunkenhet tidens mest alvorlige endetidstegn. Materialismen har tatt et jerngrep rundt oss, og metter oss inn i likegyldighet? Hva må til for at vi skal våkne? For at vi igjen FØRST skal søke Guds rike? Selvsagt har jeg tro på vekkelse i de siste tider. Men jeg tror ikke denne vekkelsen kommer uten at det skjer en omvendelse blant Guds folk. Og for at denne omvendelsen skal skje er vi kanskje nødt til å oppleve en stor katastrofe? Det kan være en ny, sterkere finanskrise, en naturkatastrofe noe som tar fra oss alt utenom Gud. Hva må til for å vekke meg? Kjære leser: Jeg forbauses stadig over min egen sløvhet. Og sukker og lengter etter et kristenliv som kan bli så mye mer brennende. Og jeg har innsett: Det største hinderet for vekkelse, fornyelse i Norge er ikke noen andre enn meg selv. Dette er en daglig kamp, hvor jeg ikke har tenkt å gi meg, men hvor jeg lengter etter mer av Jesus i mitt liv. Fra Guds side er menigheten ikke ment å være en parentes, men et maktsenter. Herren kaller oss til å være hode, ikke til å være hale. Vi trenger virkelig å forstå betydningen av menigheten, og hva troen vår betyr for samfunnet vi er en del av. Det er slik at vi som er frelst skal ha positiv innflytelse på samfunnet rundt oss. Vi er som et lys på et fjell. Kanskje du merker at vi som kristne blir mer og mer påvirket av samfunnet rundt oss? Fra Guds side er det ment å være omvendt: Vår tro, sannheten i Guds ord er det som skal sette standarden i samfunnet vårt. Vi vil ta Norge tilbake til Gud! Regjeringen har gjennom flere perioder torpedert kristendomsfaget i skolen. Det må ikke føre til at vi gir etter, men heller tar barne- og ungdomsarbeidet opp til nye høyder i våre lokalmenigheter. Det fantastiske i dette bildet er hvor stor betydning Jesus har gitt deg og meg som enkeltmennesker. Mitt liv betyr enormt mye i tiden vi lever i. For det første skal du ikke undervurdere betydningen av dine bønner. For det andre: Du er et tempel for Den Hellige Ånd, du er en hellig prest for Gud. Hvor enn du er, drar du med deg Guds nærvær. Du er et sendebud i Kristi sted. La det bli vår bønn: At Gud i Norge reiser opp menigheter og kristne som ikke er hale, men hode. Som er salt som ikke har mistet sin kraft, men som setter smak og stopper avkristningen av landet vårt. Bildet Vi tar med enda ett flott bilde fra Moss og Gerd Johnsrud. Dette bildet ble også gjengitt i menighetsbladet for Evangeliekirken, Moss for en tid tilbake. 105 år siden 15. desember 1905 Fra Bergen Kjære broder! Det er meg en sann glede, å skrive til deg om vår elskede Brudgom og venn. Han som du vet søkte og fant oss, når vi led ondt, borte i et fremmed land og var et villfarende får, som løp rundt uten hyrde; men nå er vi omvendt til vår sjels hyrde og tilsynsmann, halleluja! Og nå har Han døpt oss i en Ånd til å være et legeme, å hvor skjønt! Men å hvor få, der fatter denne 52 år siden 1. desember 1958 Et gildt vitnesbyrd Min hjertens gode bror (brev skrevet til Halfdan Hansen, Holmsbu) i Herren. Takk for sist og for forbønn. Du husker meg nok? Det var jeg som hadde knekket skulderbladet og skulle opereres. Men priset være Gud, det slipper jeg, for den store overlege har gjort et underfullt verk, høylovet være hans hellige navn. Jeg reiste til sykehuset i Haugesund tredje pinsedag og fikk tatt nye røntgenbilder, og da de skulle sammenligne dem med de første jeg hemmelighet broder. Kun de, der har opplevd dette, kan si: «Alle mine kilder er i deg!» Det er en herlig stilling broder, å kjenne tilfredsstillelsen og herligheten i Ham. Det er akkurat som der står skrevet i Ordet, «at han fullkomment gjør dem salige, de som kommer til Gud ved ham, fordi han lever» (Hebr. 7, 25). Og dette har vi erfart broder, og derfor fryder vi oss med usigelig glede. Nå tjener vi vår brudgoms røst og derfor er de andre røster for oss ingenting. Ja, det er stort, kjære broder, at vi er kommet til vår Fader og han har funnet oss og gitt oss alt og nå blir vi i evighet hos ham. Amen, halleluja! Han skal bevare oss! Mange hjertelige hilsener i Jesus, Karen Abrahamsen. hadde tatt, ble de helt forbauset. De trodde til å begynne med at det var feil bilder de hadde fått. «Jeg forstår ikke dette», sa overlegen, «men noe har hendt, det kan vi ikke benekte», da jeg fortalte at jeg var salvet og bedt for. «De kan reise hjem. Vi kan ikke gjøre mer for Dem. Bruddet er ikke bare i bedring, det er helt legt», var beskjeden jeg fikk. Ja, det ligner Gud å gjøre mer enn det vi har forstand å be om. Jeg tenkte bare å bli så bra at jeg slapp operasjon, så skulle jeg være glad, men tenk så leger Herren fullstendig! Halleluja! Ære være hans hellige navn. Og det beste av alt, jeg er blitt fornyet i min ånd. Lysten til sigaretten er forsvunnet, så Gud er god. Hadde lyst til å fortelle deg dette da jeg tror det vil glede deg, kjære bror... Sten Sørensen 37 år siden 10. 20. desember 1973 Byd inn Når hjemmets lys nå tennes til fest for Ham i Betlehem til fest med dine kjære ei nødens barn da glem! Byd inn, om noen hjemløs er nære døren din i kveld. til hver en sjel der ute vi alle står i gjeld. Hans liv det var å glede og gjøre alle vel. husk nødens barn i kveld, da blir Hans ånd til stede. Sigurd Førde 6 7 nr. 11 desember 2010

LYKKELIGE BARN: Det er mange barn som kommer til møtene i Filadelfia, noen også uten at foreldrene følger dem. TJENER: Pastor George i Filadelfias flotte lokale, i bakgrunnen kan du skimte dåpskummen, oppe på veggen. Pastor med tjenersinn George Silva Ganario er pastor for menigheten Filadelfia, en menighet grunnlagt av misjonær Turid Dahl Stokland. LOVSANG: Det er dyktige musikanter og lovsangere i menigheten. Portrettet / pastor George Silva Ganario Tekst og foto: Rose Høiland BRASIL: Misjonær Turid Dahl Stokland har et fantastisk fadderprogram for slumbarn i Mogi das Cruzes, en forstad til Sao Paolo. Men hun har også plantet en menighet hvor hun har overgitt pastoransvaret til George Silva Canario. George er gift med Francine og sammen har de døtrene Kezia og Stephanie. Han ble født i nærheten av storbyen Natal, men vokste opp i Rio de Janeiro. En nabofamilie var evangeliske kristne og åtte år gammel inviterte de meg med til møtene. Mamma, som var ivrig katolikk, ledet meg til den katolske kirken, hvor jeg forberedte meg til å bli konfirmert. Allerede hadde jeg tatt imot Jesus, men var lydig mot mamma, sier George. Hans store drøm var å bli pastor! Som liten hadde jeg engang sett en berømt pastor komme til et møte i et helikopter. Det gjorde inntrykk på meg, og jeg drømte om å bli pastor, ikke først for å tjene Gud, men for å bli rik, sier George og ler hjertelig. 14 år gammel ble han med en kamerat på et evangelisk møte, og her talte Herren helt konkret til ham. Jeg protesterte, og diskuterte imot Gud. Jeg ville først leve livet, så bli kristen. Ikke minst hadde jeg mange planer for livet mitt. Men det ble klart for meg i det møtet at det å leve livet, var å leve for Jesus, i Guds ånd. Og den kvelden gav jeg meg helt over til Jesus. Han klarte ikke å tie om det han hadde opplevd, og fikk tøff motstand i hjemmet. Min far, som var alkoholiker, hørte oppriktig på mitt vitnesbyrd, og tok selv i mot Jesus. Han fortsatte å gå til katolske samlinger, men ble så plutselig akutt syk. Mamma kalte på meg, og ba meg be for pappa. Han lå og vred seg i store magesmerter, men etter at jeg hadde bedt ble han fullstendig helbredet. Det gjorde sitt til at mamma begynte å se annerledes på tingene. Jesus gjorde flere mirakler STÅR SAMMEN: Turid og Karl Stokland (til høyre) står sammen med George og Francine. 8 9 nr. 11 desember 2010

NYE ANSIKTER: I fjor ble pastor Terje Govertsen (til venstre) og evangelist Wiggo Wilhelmsen presentert for konferansen av Morten Helland. FLOTT LOKALE: Møtelokalet har stort potensiale og plass til flere! gjennom mitt liv, og mamma måtte innrømme at selv om den katolske kirke kanskje var den eneste sanne kirke, var Jesus den viktigste! Ryktene gikk om hva som var skjedd med George, og han ble sendt til Sao Paolo for å hjelpe et søskenbarn fra å bli fri fra narkotikamisbruk. I 1989 besøkte jeg ham, og jeg ba en hel natt for ham. Han tok i mot Jesus og opplevde å bli satt helt fri. Mulighetene til arbeid og karriere var større i Sao Paolo, og jeg ble værende. I Sao Paolo kom han for første gang i kontakt med en menigheten med tilhørighet til CIBI, DFEFs samarbeidspartner i Brasil. Her ble jeg kjent med Francina, og ble kjempeforelsket. Men gjennom Guds ord talte Gud konkret til meg: «Du skal ikke gifte deg med en kvinne fra denne byen». Til og med pastoren tok seg tid for å prate meg tilrette. «Du har et kall over livet ditt, men det har ikke Francine.» Men jeg var blind av forelskelse, var ulydig og giftet meg. De ni første månedene var kjempetøffe, og sammen fikk vi søke Herren. Jeg ba om tilgivelse for min ulydighet og fikk tilgivelse. Og etter det forandret ekteskapet seg til det bedre takk og lov! I 1995 ble han utfordret til å bli leder for en menighet, og gjennom arbeidet i en utpostmenighet hadde kallet modnet seg fram. Sammen med menneskene jeg tjente ble det tent en brann i meg. Jeg ville bli pastor. Det la seg til rette med et studium for meg å gå på et seminar innen CIBI, hvor jeg nå bare mangler ett år på en fireårig utdannelse for å bli pastor. Foruten tjenesten som pastor, har George arbeidet ved en farmasøytisk fabrikk som arbeidsleder. Jeg jobbet egentlig ved en annen fabrikk i Sao Paolo, men fikk tilbud om overflytting til firmaets nye fabrikk i Suzano, en naboby til Mogi das Cruzes. Sjefen min på det tidspunktet regelrett forfulgte meg for min tro og motarbeidet overflyttingen. Mine kollegaer sa rett ut at de nå ville se hvor mektig min Gud er. Vel inne på møtet med ledelsen ble det klart at de var positive til en overflytting. Jublende gikk jeg raskt til kollegaene mine, som gledet seg sammen med meg og bekjente: «Vi forstår at din Gud er med deg»! Sjefen min derimot, pratet ikke med meg på en uke, men bøyde seg siden for troen min. Det er virkelig sant; at hvis Gud åpner en dør for oss som tror, kan ingen lukke den. Gjennom sitt nye arbeid kom han i kontakt med Filadelfia og Turids arbeid. I 2004 avsluttet han sitt engasjement i en menighet i Sao Paolo og gikk inn som eldstebror. I 2009 ble han innsatt som pastor, og er i dag en viktig ressursperson i menigheten. Som pastor ser han betydningen av å få hele menigheten på banen. Vi må se at vi ikke bare er kristne i menigheten, men like mye i hjemmet og utover. Det må heller ikke bli slik at de blir altfor avhengig av lederen, og tror at han skal gjøre alt. Ut fra 2. Peter 2,9 leser vi at vi alle er et kongelig presteskap. Vi er alle ledere! For meg er det utrolig viktig å være en pastor som kan tjene de Gud gir meg. Utfordringer opplever han stadig i tjenesten. Før Turid kjøpte dette menighetssenteret, var det en forsamling av rike folk her. Nå bor det for det meste fattige i dette området her, og vi er takknemlige for alle som kommer til møtene. I forhold til vår menighetsstruktur skulle vi være et alternativ til mellomklassen og rike folk også. Vi ønsker ikke bare å være en menighet for en «klasse», men for alle. Misjonær Turid Dahl Stokland Konferansen må få betydning... Forkynner- og lederkonferansen Fokus på Betania Kristiansand Tekst og foto: Leif Frode Svendsen Betania Kristiansand er vertskap for neste års Forkynner- og lederkonferanse. Og Pastor Terje Govertsen håper på at konferansen blir mer enn en god og gild konferanse, men at den gir konkrete resultater ut i menighetene. Nok en gang står Betania Kristiansand som arrangør for Forkynner- og lederkonferansen, 17. 19. februar 2011. Pastor Terje Govertsen ser på det som en tillitserklæring at de igjen fikk forespørselen om å arrangere konferansen. Vi hadde en god opplevelse med FLK i fjor, og gjorde en del erfaringer som vi tror vil gjøre årets konferanse enda bedre. Denne gangen vil vi som menighet ha ansvar for møteledelse og sangkrefter, og håper på alle måter å gi alle deltakerne gode opplevelser i Betania. Selv har han store forventninger til FLK. Personlig gleder jeg meg, og tror vi vil oppleve mange rike og verdifulle ting. Ikke minst er det en bønn i meg at konferansen ikke bare blir et «blaff», men en konferanse som kan få evighetsbetydning, og bety noe for alle våre lokalmenigheter. Terje står i spissen for en foregangsmenighet i forhold til barne- og ungdomsarbeid. Vi har jo alltid hatt et aktivt barne- og ungdomsarbeid, men valgt å satse ekstra på dette i det siste. I forhold til menighetens framtid er en slik satsing utrolig viktig, for undersøkelser og egne erfaringer viser at de fleste, ja opp til 90 prosent blir frelst før de er 20 år. Uten denne satsingen vil vi som menighet på sikt dø ut. Foruten Terje som pastor, er Hans Martin Skagestad og Thomas Natvig lønnede arbeidere i barne- og ungdomsarbeidet. Dette viser menighetens store vilje til å satse på dette arbeidet. De som er ansatt, er ledere for arbeid som også har mange frivillige medarbeidere. Som alle andre har Betania flere utfordringer fremover. Som mange andre etablerte menigheter har vi vår største utfordring i å nå nye mennesker. Den tid er over hvor mennesker automatisk oppsøker våre møter. Derfor oppmuntrer jeg folk til å være bevisste kristne i møte med naboer, kollegaer og skaffe seg nye venner, som når tiden er inne, kan inviteres med til menigheten. Ellers er det en stor utfordring for oss at mange av menighetens medlemmer ikke er aktive. Dersom alle som har gått på Betania gjennom mange år hadde blitt værende, hadde vi i dag vært en av Norges største menigheter. Dessverre mister vi alt for mange underveis, og dette må det bli slutt på. Til tross for dette har vi stor optimisme i menigheten. Vi opplever at mennesker blir frelst og fornyet, og vi ser rike frukter og stort engasjement i barne- og ungdomsarbeidet, slutter Terje Govertsen. Betania disponerer et nytt og praktisk menighetsbygg ved elven Otra. Her skulle alt ligge til rette for å oppleve en flott konferanse. 10 11 nr. 11 desember 2010

Programmet for FLK Vi er inne i en spesiell tid! Norge er et multinasjonalt og multireligiøst samfunn som er nysgjerrig på åndelige opplevelser, og som mer enn noen gang trenger Jesus. Vi som Guds folk trenger å forstå tiden vi lever i og de utfordringene vi står ovenfor. Ut fra programmet ser vi at det en forandring fra tidligere år: Forhandlingene blir nå på torsdag, og ikke fredagen som tidligere. Ellers oppfordrer arrangørene om at deltakerne prioriterer å delta under hele bønnedagen på torsdagen. Torsdag 17. februar Kl. 11.00 Bønn og lovsangsdag Kl. 15.00 Kl. 15.30 Kl. 18.00 Kl. 18.15 Brødsbrytelse Presentasjon dagens program Mulighet for samtale Bønnestasjoner (Det er faste for dem som vil være med, og derfor blir det kun servert litt frukt og drikke.) Pause Konstituering/forhandlinger (MHU) Registrering Kveldsmat Kl. 19.30 Velkomstmøte Ørjan Johannesen taler Fredag 18. februar Kl. 10.00 Bønn og lovsang Lokale sangkrefter deltar Kl. 10.30 Undervisning: Rektor og pastor Reidar Gamst taler Disippelgjøring Kl. 11.45 Undervisning: Arne Stenersen Dele erfaring, mentoring Kl. 13.00 Middag Kl. 14.30 Undervisning: (ikke avklart idet DGB gikk i trykken) Kl. 15.30 Pause Kl. 15.45 Kl. 18.00 Tema: Hjerter i brann Kveldsmat Kl. 19.30 Møte Egil Svartdal taler Guds ord. Personer fra den yngre garde deler hjertene sine. Lokale sangkrefter deltar Lørdag 19. februar Kl. 10.00 Bønn og lovsang Kl. 10.30 Undervisning Egil Svartdal taler Kl. 11.45 Undervisning Egil Svartdal taler Kl. 13.00 Middag Kl. 14.30 Paneldebatt Hvordan nå vår generasjon? Representanter fra alle generasjoner Kl. 17.00 Pause Kl. 17.30 Kveldsmat Kl. 19.00 Møte Egil Svartdal taler Lokale sangkrefter deltar Forkynner og lederkonferansen 17. 19. februar 2011 Tekst: Leif Frode Svendsen Egil Svartdahl blir nok engang hovedtaler under Forkynnerog lederkonferansen til DFEF. Rimelig overnatting Betania Kristiansand har gjort avtale med Hotell Sørlandet om rimelig overnatting under FLK. Info om påmelding Tekst: Leif Frode Svendsen Foto: Privat INFO: Hotell Sørlandet, tidligere Hotell Fregatten, er et nyoppusset hotell med 40 rom. Hele hotellet stilles til rådighet for deltakerne under FLK. Du må selv bestille hotellet (se info nedenfor). Det blir bare tilbudt begrenset innkvartering hos private. Frokost serveres på hotellet, mens de andre måltidene «inntas» på Betania. Påmelding til konferansen gjøres på www.dfef.no (klikk deg videre inn på Forkynner- Egil kommer til Kristiansand KRISTIANSAND: Egil Svartdahl, uten tvil Norges mest profilerte forkynner deltar som hovedtaler under årets Forkynner- og lederkonferanse. Svartdahl er kjent som hele Norges TV-pastor og har gjennom programmer som Søndagsåpent (1998-2004), TV-pastoren (2005-) og nå sist: Pastor på prøve (2008-). Foruten dette har han gjennom flere år virket som pastor innen Pinsebevegelsen, sist flere år ved Filadelfia Oslo. Mest fantastisk med Svartdahl er hans sterke fokus på Kristus og integriteten hans i forhold til dette. Han bringer alltid budskap som treffer og lederkonferansen til høyre på siden) eller: www.sionmoster.no/dfef/flk11/subscribe. cfm. Normalpris for konferansen er kr. 850,- (for ektefelle, kr. 500). Pensjonerte predikanter/misjonærer betaler kr. 400. Det bes om at deltakerne betaler inn konferanseavgiften i forkant til følgende kontonummer: 3060.07.46800. Du kan også melde deg på over telefon: 38 02 4054 / 45 50 24 76 Info om hotellovernatting: Pris pr person i dobbeltrom pr natt, kr 425,- inkludert frokostbuffet. (ordinær pris er 745,- pr pers ) Pris pr person i enkeltrom, pr natt, kr 690,- inkludert frokostbuffet. ( ordinær pris er 1190,- pr pers) Vi kan i tillegg reservere parkeringsplasser tilhøreren. Det skjedde ikke minst i sommer, under stevnet til Troens Bevis Verdensevangelisering, hvor han hadde som tema: «Hva ville Jesus sagt til Kjell Inge Røkke»? «Hva er ditt forhold til menigheten? Er du en kresen kunde eller konsument, eller en interessert investor», spør Svartdahl. Han drar paralleller mellom forretningsliv og menighetsliv og sier at investorer følger med på aksjekursene, bruker det de har og invester slik at det blir avkastning. Kundene på sin side er bare selvopptatte og behovsstyrte. Og menigheten har blitt smittet av denne tidsåndens egosentriske og kresne konsummentalitet hvor man velger ut fra det som passer oss selv. under arrangementet deres for dem som har behov for dette. Vi har kapasitet til å booke opptil 15 parkeringsplasser kostnadsfritt. Værelser kan bestilles på telefon 38 12 54 00 eller på e-post: post@hotellsorlandet.no «Vi har begynt å tenke som kresne kunder i menigheten, der vi forventer at våre behov blir møtt, ellers flytter vi bare over til en ny forsamling. Våre hoder er fulle av tanker preget av denne verden. Vi trenger at våre sinn fornyes. Hensikten med våre liv er mye større enn våre egne behov. Vår tid roper på smarte investorer som bygger menighet for neste generasjon», sier Egil og understreker at det ikke bare gjelder penger, men summen av det livet Gud har gitt og som vi i dag forvalter. I fjorårets konferanse satte Svartdahl fokus på «Nærhet til Gud og mennesker». Dette året vil han mer sette fokus på «Generasjonsmenigheten». Siste frist for bestilling er satt til 1. februar 2011. Bookingreferanse er 14590, som gjestene deres må oppgi ved bestilling av rom 12 13 nr. 11 desember 2010

Betania Kristiansand Tekst: Annie Dahl Foto: Inger Marie Iglebæk For tredje gang arrangerte kvinnene i Betania en festdag for påmeldte damer og jenter på tvers av alder. Menighetens visjon er «Jesus ut til folket». Og dette er fin anledning til å invitere med seg ufrelste arbeidskollegaer, familie og venner. Damenes drømmedag KRISTIANSAND: Lørdag 16. oktober kl. 12 og 15 møttes over 100 forventningsfulle damer i menighetens koselige kafé. En positiv og kreativ komité hadde pyntet vakkert i høstfarger. Vi ønsker at damene og jentene skal få oppleve at dagen vil gi dem ETTERSMAK, ETTERTANKE og ETTERVARME gjennom god lunsj, Guds ord og Guds kjærlighet. Mange møtefremmende hadde gitt respons på invitasjonen. Det blir ikke avertert, men flyers deles ut og jungeltelegrafen går. Denne lørdagen sto fiskesuppe og et stort kakebord på menyen. Det smakte deilig og praten gikk lystig rundt bordene. Vi ønsker også å få fram kvinnenes kreativitet. Derfor har vi også utstillinger av vakre malerier, flotte smykker, engler med mer, laget av både menighetens kvinner og kvinner utenfra. Dagens gjester var Tove Houck, som berørte oss alle med sine vakre dikt og Solveig Tufte Johansen som var dagens taler. Solveig holdt en tale til ettertanke fra Ruts bok. Tema «I godt selskap». Hun snakket om mange ting som berører livet og traff oss alle hjemme. En ufrelst arbeidskollega sendte en sms etterpå til sin venninne og skrev at det var som å komme hjem. Vi hadde invitert et par menn til å delta denne gangen vår kjære pastor Terje med sin kone Sonja, svoger Arild og svigerinne Marit, som gav oss herlig sang som gikk rett til hjertet. Mennene til damene i komiteen er med og jobber bak kulissene for at vi kan nyte dagen uten å tenke på alt det praktiske mens vi er samlet. Deres oppgaver er å sette opp ekstra bord og stoler, vaske opp og rydde for oss. Denne gangen serverte de suppe og solgte lodd. Loddsalget er veldig populært. Vi ønsket at fortjenesten skulle gå til Turid Dahl Stoklands prosjekt i Brasil. Det vi ikke visste var at Turid hadde landet i Norge på en innsamlingsrunde og var i Kristiansand. Helt konkret ledelse. Turid fortalte entusiastisk og damene kjøpte lodd. Gevinstene var også flott kunst gitt av damer som har utstilling. Over kr. 11.000 kom inn til prosjektet. Vi opplever at disse lørdagene som er ment å arrangeres 2 ganger i året gir engasjement, inspirasjon og sjelevinnerglød. Det har kommet mange tilbakemeldinger fra inviterte på at dette opplevdes godt for hele mennesket. Vi tror at det som blir sådd i hjertene vil spire og gro og at mange vil gi sitt hjerte til Jesus og leve for ham. Høytid for damene 150 damer var samlet til fest på Klippen Vedavågen lørdag 6. november. Damenes aften Tekst: Leif Frode Svendsen Foto: Privat med seg venninner til den spesielle aftenen. KARMØY: I lang tid hadde Elin Jakobsen og flere ivrige damer på Klippen planlagt en damenes aften. I forkant inspirerte de jenter og damer i alle aldre til å invitere Og for en fest det ble! Etter en kort velkomst, kom 14 mannlige servitører, i hvit skjorte og flotte sløyfer inn med forretten. Tre retters middag ble servert, og det må sies at damene ble imponert! For anledningen var møtesalen rigget om til restaurant. Siri Lill Mannes, tidligere nyhetsanker i TV2, var invitert for å snakke om sin nye krimroman, og gjorde suksess. Ingebjørg Andrea Gismervik sang til stor velsignelse, før Anne Christiansen, leder for Jesus Kvinner i Norge, talte Guds ord. Hun hadde et enkelt budskap hvor hun utfordret kvinnene til å ta imot Jesus. Alt i alt en fantastisk kveld på Klippen. Ekstra flott er det å se mange fremmede ansikter, og folk som en ikke har sett på en stund i forsamlingen. Så denne damenes aften er nok ikke den siste på Klippen! 14 15 nr. 11 desember 2010

Aktuelt Synspunkt: Vidar Aronsen Så tok Jesus det i sine hender og velsigna det. Vi kjenner resten av historien. Vi tror HAN gjør det samme med biblene vi tar inn. Han velsigner og lar det bli til mye! Julebord Så er vi godt inne i desember måned og dermed midt i julebordssesongen. Mange firmaer har allerede avholdt denne seansen og noen står fortsatt for tur, før julefreden setter inn. For mange er nok julebordet en selsom seanse med fyll og beruselse. For andre er det en hyggelig begivenhet og anledning til å hygge seg med gode venner og kollegaer. Et annet sted i dagens Det Gode Budskap vil du kunne lese om to snekkerfirmaer som gjorde en interresant vri på årets julebord. De tok med hele staben på Bibel-bære-tur til Hong Kong. Sammen med Stein Engen, eldstebror i Drammen, hadde jeg gleden av å være reiseleder for 26 bibelbærer i begynnelsen av november. 10 av disse kom fra snekkerfirmaene Spikraren og Sag & Bygg på Bømlo. I løpet av uka vi var sammen fikk vi tatt inn over 46,000 bibler til verdens folkerikeste nasjon. Dette utgjør totalt nær 17 tonn. Det antas at i dagens Kina er 10% av befolkningen frelst. I tillegg opplever landet en enorm vekkelse som utgjør en vekst på 8-12% årlig. Vi snakker da om 10 millioner nyfrelste hvert år. I 2009 trykket det eneste trykkeriet som har lov å trykke bibler i Kina, 3,780,651 bibler på kinesisk. Dette er mye og dette er noe vi virkelig takker Gud for! MEN - man skal ikke være mattegeni for å se at her er det et kjempe gap mellom hva som ble trykket og antallet nyfrelste! Kina trenger bibler! De dagene vi var i Hong Kong med denne gruppa opplevde vi særdeles åpne grenser. Dette har dessuten vært en trend i hele år. Selv om vi i år setter ny rekord for antall bibler tatt inn i løpet av et år, kunne antallet vært betydelig større. HVORDAN? Jo, ved at flere hadde vært med og tatt bibler inn til! Vi trenger flere medarbeidere! Vi trenger deg som kan være med en uke eller to, du som kan sette av et par måneder eller et år og du som kunne tenke deg å gå inn i en langtidstjeneste. Vidar Jenssen Bibelmisjonen Nytt Livs Lys har siden 1978 LIv Kjersti Skjeggestad hatt som hovedmål å få bibler inn til Kina. Så lenge det finnes en kristen i Kina uten sin egen bibel, ønsker vi at pressene skal gå for fullt ved trykkeriet i Japan. Hvor mange som fortsatt ikke eier sin egen bibel er det ingen som vet eksakt, men at det dreier seg om flere titalls millioner er hevet over enhver tvil. Ropet når oss, fortvilelsen møter oss, og vi makter ikke å dekke alle behovene vi blir stilt ovenfor. I tillegg til skaren av troende i Kina, er det også 1,2 milliarder kinesere som fortsatt ikke er nådd med evangeliet om Jesus! Utfordringene ligger foran oss. Vil du være med? Å ta bibler til Kina er tungt arbeid. Sekker og kofferter tas over flere ganger om dagen og man kan nok kjenne at man blir sliten. Men - dette er verdens beste måte å bli sliten på!! Dessuten, tenk å få være et bønnesvar! Troende i Kina roper til Gud i bønn hver eneste dag; - Herre send meg en bibel i dag! Gjennom dette arbeidet som drives fra NLL i Hong Kong kan deres bønn og lengsel bli møtt! En hjeretvarm takk til disse to snekkerfirmaene som la julebordet til Hong Kong. Og selvsagt takk til dere 16 andre også, for at dere tok tid, krefter og midler til å være med å ta bibler til Kina i november. Gud vil lønne tilbake! 46.000 bibler er mye, samtidig som det er lite når vi kjenner behovene i landet. MEN - ham vi tjener er undrenes Gud! Da Jesus hadde frilfutsmøte og folket skulle ha mat, hadde de ikke annet å by på en ei lita nistepakke. - Hva er vel det til så mange, spurte disippelen. Så tok Jesus det i sine hender og velsigna det. Vi kjenner resten av historien. Vi tror HAN gjør det samme med biblene vi tar inn. Han velsigner og lar det bli til mye! Du som er kristen bedriftsleder; Er dette noe du kunne være med om til neste år? Legg julebordet til Hong Kong og Kina! Vi garanterer et virkelig annerledes og velsigna godt julebord! GLEDELIG JUL! Vidar Aronsen Bygg på klippen Hva bygger du livet ditt på? Hva er grunnvollen du står på? Vi kan lese om en mann i Bibelen som egentlig ikke bygde feil, men han hadde feil grunnvoll. Han bygde på sandgrunn. Som kristne må vi bygge livene våre på Guds ord. Hvis du ikke kjenner Guds ord, vil djevelen kunne ødelegge alt du har bygd opp. For meg er det veldig alvorlig: At jeg i alt arbeidet jeg gjør, har rett grunnvoll. Hvis ikke jeg bygger livet mitt på Guds ord, på sannheten om hvem jeg er i Kristus, kan jeg risikere at alt jeg gjør for Jesus en dag ramler sammen. I vår tid trenger vi mer enn noen gang å søke inn i Ordet, bli grunnfestet i det som Gud sier om livet vårt, hvordan vi skal leve som kristne. På den måten bygger vi opp en rett grunnvoll. Kanskje du akkurat nå er med å bygge Guds rike, og ærlig talt, byggingen går veldig bra!? Du opplever virkelig framgang? Vår suksess som byggherrer for Jesus blir avgjort den dagen stormen kommer. Når utfordringene kommer i livet ditt problemene. Hvis du har bygd en grunnvoll, er gjennomstrømmet av Guds ord vil du bli stående; «etter å ha overvunnet alt». Gud velsigne deg! Visdomsord av Bjarne Staalstrøm Når de franske filosofene ikke er så alminnelig kjent, kommer det muligens av at de var mer opptatt av sin egen samtid enn av tidløse eksistensielle spørsmål. Pascal og Voltaire er unntagelser, ettersom de begge fra hvert ståsted skriver om den kristne tro. Saint Evremond henfaller til eksistensialisme når han skriver om kjærligheten. Det er mulig han har rett hva gamle menns kjærlighetsliv angår. Hans påstand om at gamle menn kan bli forelsket, i like høy grad som før (i unge år), er en påminnelse. Hvorfor riste på hodet av gamle folk som forelsker seg. Også det handler om fordommer. Saint Evremond gir uttrykk for et annet spørsmål, som er av enda større interesse. Hvor går grensen mellom kjærligheten til et annet menneske og egenkjærligheten? For eksempel i ekteskapet. Alle vet at i utgangspunktet handler det om å gi og ta imot. Saint Evremond innrømmer at for ham hadde forholdet til det «smukke kjønn» utviklet seg i retning av egoisme. Det er ikke godt å være ensom. Også mennesker i høy alder kan trenge nærhet, en venn, en hånd å holde. Men jeg tror også at dette behovet er mer preget av egenkjærlighet hos menn enn hos kvinner, ettersom kvinner vanligvis greier seg bedre enn menn. Grenseløs kjærlighet ««Det latterlige er ikke at gamle menn blir forelsket, men at de er dumme nok til å tro at de kan bli gjenelsket. Jeg for min del ynder omgang med det smukke kjønn i like høy grad som før, men jeg søker mindre deres kjærlighet enn min egen.» (Saint Evremond 1613-1704, fransk filosof). Mange eldre hustruer viser en beundringsverdig evne til enveiskjøring, å bare gi og uten å få særlig mye tilbake. En opplevelse fra min tidlige ungdom lærte meg noe om det. Min far hadde en god venn som var lungespesialist og kirurg. Han ble dessverre ganske tidlig i livet rammet av sykdommen alzheimer og ble etter hvert helt pleietrengende. Som ung og uerfaren følte jeg ubehag når jeg iblant så ham, men jeg undret meg også over hvordan hans hustru kunne behandle ham med respekt og grenseløs tålmodighet. Han kunne også være ganske aggressiv. Jeg har i voksen alder sett mange lignende situasjoner. Sannheten er selvfølgelig at den store kjærligheten tåler å gi til siste slutt uten å forvente noe tilbake. Slik beskrives Guds kjærlighet i historien om Jesus Kristus som gave til menneskenes frelse, av nåde uten gjerninger. Det handler bare om retten til å ta imot! Om du allikevel bare skulle bli til bry for Vår Herre, vil han allikevel ta godt vare på deg for sin egen kjærlighets skyld! Slik er den dypeste sannhet om kjærligheten. Les Rom 5, 6-8 og Ef. 2, 4-9 16 17 nr. 11 desember 2010

Herlige Schibboleth Bakgrunn: Jeg skal i noen korte avsnitt vise sangene i Schibboleths teologiske innhold. Disse sangene er DFEFs identitet og det som gjorde oss til en bevegelse i Norge. Schibboleth var den viktigste sangbok under vekkelsen i 1907. Man kan kanskje spørre om det har noe å si å kjenne våre fedres tanker? Har det noen betydning å vite hva friheten i Kristus betød for de som viste oss veien? Du får dømme selv. Jeg skal ta for meg sangene til noen av de mest kjente innen DFEF i de første årene. Schibboleths teologiske innhold: Asbjørn Froholt Gleden i frelsen Mange kristne fryktet døden og den evige dom. Man hadde ikke gjort nok for Gud og man var sløv i kristenlivet. Sangen inviterer til å glede seg i frelsen fra alt man skulle gjort og som Gud har gjort i Jesus Kristus. Denne sangen er skrevet av Knut Røhr-Staff. Årstall er ukjent, men før 1919. Den kom ikke med i Schibboleth de første årene fordi han tilhørte de «Fri-Frie», men hadde før 1903 vært blant Nordquelles venner. Nordquelle skrev en fin nekrolog da han døde i 1920- årene. Han skrev en mengde sanger og vi har en del av disse i sangboken. I denne sangen var han helt på linje med Nordquelle. Bekjenn Guds ord Hva snakker du om? Hva flyter hjertet ditt over med av ord? Hvor mye lar du Guds ord og løfter prege det du prater om? Fokus på helbredelse Undervisning: Leif Frode Svendsen Del 4 Sangen er scannet fra den nye Schibboleth, nr. 268, med Alf Kasborg som forfatter. Ad 1: Lovet være Gud er grunntonen. I de helliges forsamling opplevde de å være Guds hus ikke være i Guds hus, men være selve huset. En forsmak på himlen og et lovsangsbrus som ingen kunne mane fram det kom av det de så. Ad 2: Det var ikke noe vi skulle vente med til oppstandelsens morgen. Søkningen var over og hadde ikke gitt resultat. Nå opplevde han at Kristus var med oss. Ad 3: Den teologiske tåken hadde lenge skjult frelsens herlighet i alt man «måtte», «skulle» og «burde». Nå var det om å gjøre å hvile i Gud og å lytte til hans Ord. Ad 4: Mange kristne fryktet døden og den evige dom. Man hadde ikke gjort nok for Gud og man var sløv i kristenlivet. Sangen inviterer til å glede seg i frelsen fra alt man skulle gjort og som Gud har gjort i Jesus Kristus. Ad 5: Kristne som trellet for å tilfredsstille Gud levde i et teologisk Babel en forvirring og i trelldom. Lovsangen lokker dem ut fra denne tilstand og inn i Guds Kanaan. Ad 6: Kunnskap om Gud som fører til kjennskap til Gud og hans Ord fører til lovsang for Gud. Ikke som en religiøs øvelse eller en religiøs teknikk, men hjertets jubel. Alf Kasborg sang ofte denne sangen og den ble derfor feilaktig tillegnet ham, men alle som husker når han satte seg ved pianoet og sang med sin mektige stemme, kjente ånden i disse åndelige ord og rike toner. Ta deg tid til å lese de gamle sangene. De har evige sannheter med seg. HELBREDELSE: La meg begynne å gi honnør til min kjære kone Hanne. Vi er egentlig ganske forskjellige. Mens jeg prater mye, er hun den kloke typen som lytter og heller sier få, men vektige ord. Salomo sa: «Den som vokter sin munn, tar vare på livet» (Ordspråkene 13,3). Jakob sier i sitt brev at vi «skal være snar med å lytte, sen med å tale» (1,19). «Det hjertet er fullt av, taler munnen» (Matteus 12,34). Mange tar ikke imot det de ber om, fordi de ikke forstår hvor viktig bekjennelsen er i den forbindelse. Et eksempel: En sykdom truer kroppen din, og vi har lett for å falle i avmakt og miste blikket på Jesus. Vi burde bekjenne Guds ord, løfter, men fokuserer heller på symptomene, det vi merker med sansene våre? Sykdommen vinner terreng når du er enig med inntrykket fra sansene dine. Uff, jeg har dessverre i perioder for vane å bekjenne alle mine svakheter og feil, og dette er jo ikke særlig oppbyggelig. Ved å bekjenne vår mangel på tro, øker tvilen. «Troen kommer av budskapet en hører, og budskapet kommer av Kristi ord» (Romerne 10,17). Du bør ikke prate med alle folk om din sykdom og skrøpeligheter. På den måten får du kanskje medlidenhet og sympati, men dette gjør deg ikke frisk. Halleluja! Jesus kom ikke bare for å være din «medlider», men for å være din STEDFORTREDER. Ja visst ser vi i evangeliene at Jesus hadde medlidenhet med folket, men dere: Han tok autoritet over smertene og befalte sykdommen å vike, på grunnlag av «stedfortredelsen». Hvorfor ber vi for syke? Fordi vi synes synd på dem? Vi må ta lærdom av Jesus: Og frimodig be om at sykdommen må fare i Jesu navn. «For ingenting er umulig for Gud» (Lukas 1,37). Jeg opplevde en stor prøvelse, personlig nederlag i livet mitt, og spurte min kone: «Hvordan føles det å være gift med en taper?» I mine og kanskje andres øyne var jeg en taper. Men i Guds øyne var jeg aldri en taper. «For nå kjenner vi ikke lenger noen etter det naturlige» (2. Kor. 5,16a. I Guds øyne var jeg en overvinner, og sannheten var: «Så lenge du lever, skal ingen stå seg imot deg» (Josva 1,5). «Men i alt dette vinner vi full seier ved Ham som har elsket oss» (Romerne 8,37). Guds ord er evig! Det er allmektig! Det er overnaturlig! Vi bekjenner at Gud har tatt oss ut av det området hvor vi stadig mislykkes, og at Han har satt oss over der hvor seier, fred, glede, styrke og helse rår. Når vi frimodig bekjenner dette og handler på Guds ord blir vår tro sterk. Det er bekjennelsen som viser hvor mye tro du har. Hva bekjenner du? Ser du på deg selv, dine smerter og plager, eller ser du oppad til ham og alle hans herlige løfter til deg. Du er det han sier du er. Og denne sannheten setter oss virkelig fri! 18 19 nr. 11 desember 2010

Lederskolen / Reidar Gamst Del 13 Livet det var meningen du skulle leve Livet det var meningen du skulle leve LEDERSKOLEN: Temaet ut fra equip denne gang er: Å oppdage ditt gudgitte oppdrag og kall i livet. Er det virkelig mulig for ledere å leve målrettet og med hensikt! Dreier tjenesten seg bare om å reagere på behovene rundt oss, eller er det noe mer? Svaret på disse spørsmålene blir tatt opp i denne leksjonen som peker på det du trenger for å leve livet det var meningen du skulle leve. Brødre, jeg mener ikke om meg selv at jeg har grepet det. Men ett gjør jeg: Jeg glemmer det som ligger bak og strekker meg ut etter det som er foran, og jager mot målet, til den seiersprisen som Gud har kalt oss til der ovenfra i Kristus Jesus. Fil 3,13-14 Fem bibelske grunnpilarer 1. Vi har alle blitt tildelt et kall i livet 2. Vi blir mest tilfreds når vi utfører kallet/oppdraget vårt 3. Ikke alle oppdager sitt gudgitte kall 4. Kallet vårt er bygd etter vår personlige, indre utforming og utrustning 5. Vi vil bli bedømt ut fra vår lydighet mot det gudgitte kallet vårt For Gud angrer ikke sine nådegaver og sitt kall. Rom 11,29 Jeg formaner dere altså, jeg som er en fange for Herrens skyld, at dere vandrer slik det er verdig for det kall dere er kalt med, Ef 4,1 Hvordan Gud kalte ledere i Skriften I bibelen ser vi minst fire fremgangsmåter Gud brukte for å avdekke menneskers oppgave og kall i livet. Kallet deres ble klart for dem akkurat slik det blir for vanlige mennesker som oss i dag: 1. Lynnedslag (for eksempel Paulus). Gud viser deg ditt kall og oppdrag i løpet av et øyeblikk eller en begivenhet, og den blir umiddelbart tydelig 2. Gjennom åpne dører (for eksempel Peter) Gud viser deg ditt kall og oppdrag over en periode på flere år, steg for steg, etter hvert som du benytter mulighetene som åpner seg 3. Kallet fra fødselen (for eksempel Jeremias) Gud viser deg ditt kall og oppdrag tidlig i livet, og du husker alltid at du er blitt kalt 4. Økende bevissthet (for eksempel Josef) Gud viser deg ditt kall og oppdrag på mer generelt grunnlag. Etter hvert som du beveger deg mot oppdraget, avdekker han detaljene Å følge i Jesu fotspor Jesus var svært bevisst på sitt kall i livet, som for oss oppleves som selvfølgelig. Men han hadde fått et oppdrag. Det har også vi fått. Mot slutten av sitt liv på jorden ba Jesus med disse ord: Jeg har herliggjort deg på jorden idet jeg har fullført den gjerning som du har gitt meg å gjøre. Joh 17,4 Jesus sa da igjen til dem: Fred være med dere! Likesom Faderen har utsendt meg, sender også jeg dere. Joh 20,21 Forstå oppdraget og tjenesten din Tidligere har vi nevnt at kallet vårt er bygd på vår personlige, indre utforming. For å forstå livskallet ditt, bør du også se nærmere på hvem du er. 1. 2. 3. 4. 5. 6. 7. 8. Medfødte talenter. Hvilke medfødte evner er hos deg? Åndelige gaver. Hvilke gaver motiveres du mest av, som sanksjonerer? Indre lengsel. Hva ønsker du innerst inne å gjøre? Resultater og frukter. Hva er mest produktivt av det du gjør? Bekreftelse og anerkjennelse. Hvilke sider av deg høster du anerkjennelse av? Brann og overbevisning. Hva drives du til å gjøre? Tilfredsstillelse. Hva liker du å gjøre? Omstendigheter og muligheter. Hvilke muligheter ligger foran deg, altså åpner seg? Avdekke livskallet ditt Neste skritt for å forstå livskallet ditt, er å tilpasse deg Guds hensikter. Livskallet er gudgitt iboende i alle troende. Her skal vi se på hvordan du kan prøve ut at dette ikke er dine ideer, men Guds hensikt: 1. 2. 3. 4. 5. 6. Begynne med Guds prioriteringer Det begynner med å sette Jesus først på agendaen, ikke deg selv. Det vil si misjonsbefalingen og det største budet. Dreie seg om din identitet Videre bør kallet ditt gjenspeile hva som egentlig bor i deg, og lagt der ved Den Hellige Ånd Omfatte andre Guds plan blir ikke oppfylt i isolasjon. Den vil alltid omfatte andre mennesker, og den vil innebære å tjene andre mennesker. Være større enn deg selv Det vil vanligvis ta lang tid å utføre kallet. For den er jo av guddommelig størrelse, og bare Herren vet tidsbegreper. Så overlat det til han, og det vil etter all sannsynlighet ta hele livet Innholde livsforvandlende overbevisninger Bare om du har noe som er verdt å leve for, har du noe som er verdt å dø for. Kallet ditt bør dreie seg om oppdrag du er villig til å vie hele livet ditt til. Ha evighetsverdi Kall og oppdrag gitt av Gud, vil ha evighetsverdi. Derfor skal du leve i kallet som ikke bare handler om noe her og nå, men at du forstår det har evighetsverdi En av de viktigste ting du gjør nå er å søke Guds nærvær slik at du får innblikk og åpenbaring i det Herren har kalt deg til. I Guds nærhet åpner ditt indre seg for Guds tale inn i ditt liv, og du forstår at nye trossteg med Jesus Kristus må tas. Da begynner og fortsetter veien med det som Gud har planlagt for deg, og du bestemmer deg for å gå denne vei av hele ditt hjerte som Gud har kalt deg til. Derfor er bønn et kjerneord. KVELDSBØNN Jeg takker deg Herre, nå lir det mot kveld Takk for din nærhet du gir av deg selv For denne dagen en takk jeg vil gi Din trofasthet og trygghet vil alltid forbli Takk for venner jeg møtte i dag Venner som oppmuntrer og støtter i lag Din kjærlihet ser jeg i mange Hjelp meg å ta det til fange Hjelp meg å ta vare på øyeblikk Der oppmuntring kommer i en god replikk Det er legedom for sjel og sinn Herre, jeg takker for visdommen din Hjelp alle i kveld som har tråkket feil Hjelp oss å se dem i Herrens speil Hjelp oss ikke å dømme Som resulterer i, de vil rømme Når kvelden kommer og det lir mot natt Herre, hjelp alle som står på vakt La din kjærlighet styre alle sinn La din lykt og ditt lys lede alle trinn Dagen i dag er fremdeles her Herre, jeg takker for du hører når vi ber Bønnen kan være av ulik art Du hører den sterke og den som er sart Du svarer etter din kjærlighet og skjønn Takk Herre, for din klokskap når du svarer vår bønn Takk for søvnen kan være søt Salomos Ordspråk sier hva det betød Angst og frykt skal vike bort Herre, jeg takker for hva du har gjort Frustrasjon og bekymring vendes til glede For du er Freden på jorden her nede Tankene legges til hvile På din omsorg vi slipper å tvile Gunn Synnøve Hammersland 20 21 nr. 11 desember 2010

Hvorfor larmer hedningene? Hvorfor larmer hedningene Prekenen / Per Braaten Illustrasjon: Shutterstock (Innsendt av Arvid Rygh, Stord.) «Hvorfor larmer hedningene? Og hvorfor grunner folkene på det som fåfengt er? Jordens konger reiser seg og fyrstene rådslår sammen mot Herren og mot hans salvede: La oss sprenge deres bånd og kaste deres rep av oss.» Salme 2,1-3 Vi lever i en verden full av larm og bråk fra brølende motorer, larmende maskiner og støyende musikk. Noen ganger er det ikke ørens lyd å få! Stillhet både den indre og den ytre er mangelvare i det moderne samfunn. Den «larm» som det tales om i Salme 2 er av et helt annet slag. Med sitt profetiske øre oppfanget David lyden av det «bråk» som har sitt utspring i opprøret «mot Herren og mot hans salvede» det er Jesus Kristus. Hvor begynte dette bråket? Hva er årsaken? Når og hvorledes startet det hele? Hvem tok initiativet? Vil denne larmen avta eller tilta i styrke? Vil det noen gang ta slutt? Skal denne profetiske støyen bli avslørt av en profetisk stillhet? Her reiser det seg mange spørsmål for den reflekterende tanke! Hvor begynte denne larmen? Om vi skal driste oss til å sette Salme 2 inn i et større profetisk perspektiv, kan vi kort antyde at «larmen» av dette opprøret mot Herrens salvede en gang i en fjern evighet begynte blant Guds engler. Det ble bråk i himmelen! Lucifer morgenrødens sønn og den salvede kjerub, som kanskje var den høyeste skapning innenfor englenes innbyrdes rangordning gjorde opprør mot Allmaktens Herre. Lucifer ville ikke lenger nøye seg med å være «øverstkommanderende» blant englene. Han ønsket å bli likestilt med Gud, eller kanskje selv å være Gud. Hovmod og maktbegjær selve ursynden i universet fikk innpass i hans sinn og hjerte. Dette må vel ha vært den første og meget spesielle likestillingskamp. Skriften sier ikke mye om dette, men noen spredte glimt har det behaget Gud å gi oss. Bak de gåtefulle ordene i ulike tilbakeskuende profetier kfr. Jes 14; Esk. 28,1; 1. Tim 3; 2. Pet. 2,4 og Judas 6 kan vi med troens øyne oppfange ekkoet av denne larmen som engang ble utløst i himmelen ved Lucifers hovmodige og arrogante opprør mot Gud. Denne opprørsbevegelsen var rettet mot den treenige Gud Fader, Sønn og Hellig Ånd, men ut fra vår ringe forståelse kan det synes som Lucifer, som vel ikke kunne være treenig, særlig ønsket å erobre Sønnens plass og posisjon. Det kunne her være interessant å trekke noen paralleller mellom Guds treenighet og den «sataniske treenighet kfr. Dragen, dyret og den falske profet slik dette kommer til uttrykk i Åp. 13, men dette ville sprenge rammen for denne «enkle» artikkelen. Jeg minner bare om at «larmen» både i Salme 2 og i hele Skriften forøvrig, enten vi nå skuer tilbake eller framover på en helt spesiell måte synes å være knyttet til en dramatisk og dypt gripende konflikt mellom djevelen og Guds Sønn, mellom Kristus og Antikrist, mellom Gud åpenbart i kjød i den historiske Jesus, og den demoniske endetidsperson som Skriften betegner som syndens menneske, fortapelsens sønn, den lovløse som er selve inkarnasjonen og legemliggjørelsen av all satanisk ondskap. Da opprøret mot Herrens salvede opprinnelig begynte i himmelen, var Lucifer alene. I motsetning til Adam, som senere ble satt på prøve i Edens hage, stod ikke Lucifer som «stamfar» eller representant for englenes mange tusener. Gud har handlet med hele menneskeheten i to personer i Adam og Kristus, men Gud handlet ikke på samme måte med alle englene i Lucifer. Han stod alene og representerte ingen andre enn seg selv. Han opptrådte som «privatperson», men han hadde så langt vi kan forstå Den Hellige Skrift en mulighet til å alliere seg med andre engler, i den grad de selv var villige til å bli med på dette opprør mot Sønnen, og denne mulighet benyttet Lucifer seg av. Jeg kan vanskelig forestille meg at Lucifer med «vold og makt» truet og langt mindre tvang noen av englene til å bli med på dette «antimessianske opprør» i himmelen. Det er mye mere nærliggende å anta at de ble forledet, lokket og bedratt ved forførende list, løgnaktige påstander og falske løfter til å bli med på dette avskyelige og katastrofale «mytteri» i den himmelske verden. Gud har ikke gitt noen klar åpenbaring om dette i Skriften. Det eneste vi med sikkerhet kan si, er at noen av englene med Lucifer i spissen falt, men de som forble lydige mot Gud og tro mot den stilling og posisjon som Den Allmektige hadde gitt dem i skaperverket, disse som Skriften benevner som «de utvalgte engler» (kfr. 1. Tim. 5,21) ble bevart i sin opprinnelige syndfrihet. Lucifer og hans sammensvorne ble kastet ut av himmelen med «bulder og brak»! Det kan merkes når Gud holder dom (kfr. Larmen av alle profetiske tordenskrall i Åp.). Det må ha senket seg en vidunderlig, hellig og ærbødig stillhet og fred over de gjenværende engleskarer i himmelen eller kanskje himmelen ble fylt av et rungende hallelujarop etter at Lucifer og alle de falne englene var blitt kastet ut. Gud tåler ingen rival ved sin side! Senere har det aldri vært noe larmende opprør ved Guds trone, og det kommer heller ikke til å bli det. Fortsettelse i neste nummer Gleden Når jeg gleder andre så vet jeg hvorfor jeg lever. Når noen smiler til meg vet jeg at livet er godt Takk Herre for all glede du gir til meg. takk for at din glede er min styrke. Marit Hobbesland 22 23 nr. 11 desember 2010

BILDE: Erna Aronsen, lærling som barne- og ungdomsarbeider, Ida Pettersen, elev videregående skole, Roger Wold, student Blindern og Halvor Hornkjøl, student Blindern. Vi trenger en åpenbaring av Guds kjærlighet Ved misjonær og bibellærer Tore Johannessen Del 1 i en undervisningsserie om Guds kjærlighet Det er kun de ting vi gjør ut i fra kjærligheten som vil ha en effekt. Det er faktisk slik at der kjærligheten ikke er, der vil frykt være. Eller for å si det på en annen måte der hvor kjærligheten ikke er vil frykt operere. BIBELUNDERVISNING: Det er mange som er veldig opptatt av at vi skal ha vekkelse Norge i dag, og mange tenker at hvis vi bare ber nok, lovsynger nok, får nok mennesker til å be, omvender oss nok, lever hellige nok, forteller om syndens konsekvenser nok så vil vi ha vekkelse. Nå sier jeg ikke vi ikke trenger å gjøre disse tingene, men ofte glemmer vi det mest sentrale. Vi kan lette falle inn i grøften i å være fokusert på alt vi må gjøre for å få liv forandret og vekkelse. Du kan be til du er sår i halsen og blodig på knærne, men det vil ikke ha noen effekt hvis du glemmer det viktigste. Om du har lest bibelen 100 ganger og har tro som kan flytte fjell, men ikke har sett det viktigste, vil dette ikke være deg til nytte. Hvis du gir tienden og penger til de fattige og til Guds rike, evangeliserer sju ganger i uken eller drar ut på misjonsmarken og glemmer det aller viktigste, vil det ha veldig liten nytte hvis du glemmer det viktigste. Og hva er det viktigste? La oss lese sammen fra første korinter brev: 1. Kor. 13,1-3: «Om jeg taler med menneskers og englers tunger, men ikke har kjærlighet, da er jeg en lydende malm eller en klingende bjelle. Om jeg har profetisk gave og kjenner alle hemmeligheter og all kunnskap, og om jeg har all tro, så jeg kan flytte fjell, men ikke har kjærlighet, da er jeg ingenting. Og om jeg gir alt det jeg eier til mat for de fattige, og om jeg gir mitt legeme til å brennes, men ikke har kjærlighet, da gagner det meg ingenting.» Når du leser om hva Jesus formidlet til disiplene før Jesus ble korsfestet var det at de måtte bli bevart og forstå Guds kjærlighet. Joh. 17, 21-23: «At de alle må være ett, likesom du, Far, i meg, og jeg i deg at også de må være ett i oss, for at verden skal tro at du har utsendt meg. Og den herlighet som du har gitt meg, har jeg gitt dem, for at de skal være ett, likesom vi er ett, jeg i dem og du i meg, for at de fullkomment skal være gjort til ett, for at verden kan kjenne at du har utsendt meg og elsket dem, likesom du har elsket meg.» Hvis det vi gjør ikke er basert på kjærligheten, vil ingen ting vi gjør ha en effekt. Det er kun de ting vi gjør ut i fra kjærligheten som vil ha en effekt. Det er faktisk slik at der kjærligheten ikke er, der vil frykt være. Eller for å si det på en annen måte der hvor kjærligheten ikke er vil frykt operere. I fravær av kjærlighet gir vi åpning for fryktens ånd til å operere. Der det er kjærlighet der er det også kraft. Kraft og de åndelige gavene kan ikke operere uten kjærligheten (husk å se på 1. Kor. 12 og 14 også). Uten kjærlighet, vil du heller ikke ha frimodighet innfor Gud (1. Joh. 3,21). Uten kjærligheten vil du ikke være beskyttet mot følelsen av fordømmelse, skyld og skam. Halvor Hornkjøl student Blindern «Skolesystemet er lagt opp for at vi ikke skal tro» Skapelsen og ungdom Tekst og foto: Rose E. Høiland Det er lett å se at det er vanskelig å bevare troen i skolen i dag. Alt blir fremstilt som om det er sant og at det motbeviser Gud. Selv om det ikke gjør det. Gud skapte, men det står ikke noe om hvordan. Mange blir forvirra og klarer nok ikke å tro. DRAMMEN: Etter ungdomsmøte på Knoffen tok jeg noen av ungdommene til side der for å høre litt om hvilke tanker de gjorde seg i forhold til det å være en kristen på skolen og det å tro på en skapelse selv om det går stikk i strid med det som læres. IDA: Det er ikke alltid enkelt for det er lett å føle at en må forsvare seg. Vi må ha beviser for det vi tror på og mange kommer med motspørsmål. Men det er lettere etter jeg kom på videregående. Folk har mer respekt. ERNA: Jeg merket stor forskjell når jeg kom til Norge. Da merket jeg en veldig motstand for det jeg trodde på. Det var nytt for meg. HALVOR: Det var en tid på videregående hvor jeg følte jeg MÅTTE forsvare Gud, men etter jeg ble mer involvert i menigheten og også reflekterte mer over det så fant jeg ut at jeg ikke trengte å forsvare Gud. Det hjelper godt å være klar over hva man tror på og det er ikke så vanskelig lenger. De har mange hull i sine forklaringer og det er ikke vanskelig å putte Gud inn i dem. ROGER: Jeg husker at på ungdomsskolen var det så flaut å bare si at jeg var en kristen så det holdt jeg nok for meg selv. Pappa forklarte for meg at det var en teori og for meg virket det logisk at noen måtte ha skapt materien. Det stod noe bak, og det var ikke bare tilfeldigheter. HALVOR: Det er lett å se at det er vanskelig å bevare troen i skolen i dag. Alt blir fremstilt som om det er sant og at det motbeviser Gud. Selv om det ikke gjør det. 24 25 nr. 11 desember 2010

Gud skapte, men det står ikke noe om hvordan. Mange blir forvirra og klarer nok ikke å tro. IDA: Big bang er jo på en måte slått fast som sannhet, og du kan ikke si «hvis dette skjedde».. Du må late som det er sånn for å få god karakter. Det vi tror på har litt lett for å virke så svakt, og det ønsker jeg jo ikke. Alle er enige om at kanskje bedre undervisning i menigheten kan hjelpe, men Roger legger til: Mye av de teoriene vi lærer er veldig kompliserte, og det kan nok være vanskelig for den eldre generasjonen og forholde seg til det vi lærer. Noe som igjen er en utfordring for menighetene og måten undervisningen der blir lagt opp på. HALVOR: Det er vanskelig for unge som vokser opp i dag å ta imot tro. Vi har et utdanningssystem som fostrer vantro mennesker. Hele systemet er lagt opp til det. ROGER: Troen kommer av forkynnelsen, og det som blir presentert virker ofte veldig bra og det er lett å ta imot. Jeg er tilhenger av å forstå ting, om jeg bare kunne bevist Gud! Samtidig tror jeg det er dumt å jage etter den type kunnskap. Da blir det jo ikke tro, men viten. Det står jo «salig er den som tror uten å se». IDA: Skolen er det stedet du er i 13 år (og mer). Du tar inn mye av det du lærer der. Både Ida og Erna synes det skulle vært mer rom for å få lov til å tro på skolen. IDA: Ofte føler man seg litt på vakt for man vet ikke hvilke reaksjoner som kan komme. Det er ekkelt om man skulle havne i en «Alle mot en»-situasjon. Skole og utdanning til tross, ingen av de fire tviler på at det er Gud som har skapt, og de uttrykker full tillit til det som står i Bibelen. Kreasjonisme eller evolusjon? Hva tror vi på? Spør noen meg om evolusjonsteorien svarer jeg at jeg er kreasjonist. Jeg tror på skapelsen og jeg tror jeg er designet av en intelligent designer. Og vi er mange rundt om i hele verden som tror dette. I USA kjempes kampen for at vi skal kunne få lov til å tro på Skapelsen og bekjenne denne i skoler og på universiteter. Skapelsen og ungdom Tekst og foto: Rose E. Høiland I Houston Texas finnes et museum som støtter skapelsen og flere vitenskapsfolk innen de ulike retningene bekjenner at de tror på en skapelse. Utfordringen derimot er jo at vitenskapen kun aksepterer det som kan måles, som vi kan ta og føle på. Alt som kan forstås med logisk tenkning. Det som skjer da er at om Gud finnes og skapelsen er reell (slik som vi tror) så sitter vitenskapen med et stort hull som de ikke kan fylle. En mengde med ubesvarte spørsmål. For hvem ville vel Gud vært om han skulle kunne måles, passe inn i en menneskeskapt formel eller regnestykke. Det er ikke noe som kan forstås med vanlig forstand, men det kan bare bli åpenbart for oss ved at vi tror. Det vil aldri kunne gå helt sammen med en vitenskapelig metode som er den kunnskapen vi finner i verden. Ikke glem at Guds visdom er så uendelig mye større. Derfor var det kanskje ikke så merkelig at når evolusjonister og kreasjonister møttes i en rettssak i USA for en tid tilbake så tapte kreasjonistene. Det var jo ikke det at de nødvendigvis hadde en dårlig sak, men de arbeidet ut fra helt andre kriterier. Som en kristen er jeg en overbevist kreasjonist jeg tror på skapelsen og jeg tror på Skaperen. Det finnes både skapertro og frelsertro og vi kan ikke omfavne den ene uten å omfavne den andre. Da vil troen lide skipbrudd. Så det er bare å heve flagget og bekjenne hvem vi tror på. For vi lever faktisk i et land hvor vi har frihet til å tro, og det kan ingen nekte oss. På nettsiden www.answersingenesis.org kan du finne mye informasjon om skapelsen. Så om du lurer på om du virkelig kan tro på Guds ord vil du få mange verdifulle innspill her. Der står det også navn på en rekke vitenskapsmenn som støtter det Bibelen sier om skapelsen. Gud er kreativ! Visste du dette? Kamelene har faktisk gjennomsiktige øyelokk slik at de kan se uten å få sand i øynene når de er ute i ørkenen. Ingen sebraer har helt like striper. Alle har forskjellig mønster. En afrikansk hannelefant veier like mye som 170 voksne menn. Hjertet til en sjiraff veier 12 kilo og er veldig kraftig fordi det må kunne pumpe blodet opp gjennom halsen. «Og Gud så alt det han hadde gjort og se, det var godt!» 1. Mosebok 1,31. Gud er en veldig fantastisk og kreativ Gud. Ikke bare har han skapt oss, men han gjorde oss perfekte. Og han har tenkt ut alle ting. Alle jordens skapninger er utstyrt med talenter og egenskaper som gjør at de fungerer på det stedet hvor Gud har plassert dem. Å studere naturen og alle dyrene er svært spennende og du kan alltid lære noe nytt. Gud har en helt ubegrenset fantasi. Mens vi kanskje må hente ideene våre fra noe vi har sett eller lest så fant Gud på alt det du ser rundt deg uten å ha noen å kopiere fra. Det syns jeg er utrolig. Tenk du er helt unik og svært verdifull. Gud har skapt deg slik og han er veldig fornøyd med resultatet. Nyttårsfestival i Kristiansand 28. 31. desember blir det arrangert en stor nyttårsfestival i Kristiansand. PASTORPAR: Thomas og Kat Hansen sammen med sin sønn. Thomas vil preke under flere av møtene i festivalen. Kul festival Tekst: Leif Frode Svendsen Foto: Pressebilder KRISTIANSAND: Thomas Hansen, ungdomspastor (for 18 25 åringene) i Hillsong Sydney, Australia blir hovedtaler under festivalen. For å huse alle som kommer, er badmintonhallen, Gimlehallen og Odderneshallen i Kristiansand booket. Foruten møter og seminarer blir det arrangert forskjellige turneringer, outreaches og tidenes nyttårsfest. Ungdomsarbeidet, One80 er med i planleggingen og gjennomføringen av arrangementet sammen med flere andre menigheter. Det er mulighet for overnatting, og flere kafeer selger billig mat! Du finner mer informasjon om festivalen på www. nyttarsfestivalen.com. Her er det info om priser og påmelding. 26 27 nr. 11 desember 2010

500.000 400.000 300.000 250.380 200.000 100.000 0 Misjon: side 28: Misjonskalender side 28: Fokus på Swaziland side 30: Fokus på Thailand side 32: Misjonskvitteringer side 33: Misjonsglimt side 33: Nytt fra MHU side 34: Fokus på Kina Misjonskalenderen I oktober kom det inn 23.130. I tilsvarende måned i fjor kom det inn 21.700,-. Totalt hittil i 2010 har det kommet inn 250.380,-, mot 262.150,- tilsvarende periode i fjor. Det betyr at vi ligger 12.000,- bak fjoråret, eller omregnet i prosent ca. 5 % nedgang. Vi takker alle som trofast bruker misjonskalenderen til å gi sine gaver til misjonens felleskasse. Sammen med denne utgaven av DGB finner du neste års misjonskalender. Heng den opp på et egnet sted, hvor du kan bli informert og, minnet om, vårt felles ansvar i misjonen. GLAD SANG: Barna synger lykkelig om Jesus. Bygging av stort menighetssenter i Nhlangano, Swaziland Fokus på Swaziland Tekst og foto: Harald Elvegaard DFEFs søsterbevegelse i Swaziland FECF, er en aktiv og levende søsterbevegelse. Nye menigheter plantes og menighetsbygg reises, i mange tilfeller uten økonomisk støtte utenfra. HISTORIE: DFEF har gjennom mange år vært med å bygge opp menigheter i Swaziland. Her er det første lokalet som ble reist i Mboane. Swaziland er DFEFs eldste misjonsfelt. Neste år er det hundre år siden den første misjonæren, Peder Evenstad, reiste fra Norge til dette landet «midt» inne i den sørlige delen av Afrika, og som ikke er større enn et stort fylke i Norge. Mange har fulgt i sporene til Evenstad, og helt fram til 2004 har det vært misjonærer i landet. I 1994 ble misjonsarbeidet nasjonalisert, og ansvaret for videreføring av virksomheten ble tatt over av de nasjonale, selv om det ennå var misjonærer i landet. Misjonsarbeidet i har gitt rike frukter, og vår søsterbevegelse i Swaziland FECF, framstår i dag som en aktiv og levende bevegelse, der nye menigheter plantes og menighetsbygg reises, i mange tilfeller uten økonomisk støtte fra Norge eller andre steder. Jeg hadde gleden av å besøke landet i september sammen med Per Arild Weiby. Det var inspirerende å se de ulike grenene av arbeidet som har blitt startet av misjonærene fra Norge, både menighetsarbeidet, skolene og HIV/AIDS prosjektet som NATICC driver. Menighetene Det drives i dag arbeid i 15 større og mindre menigheter. Møtebesøket er godt i de fleste, og det drives mange ulike aktiviteter, barnemøter, søndagsskole, kvinnemøter etc. Besøket vårt i Swaziland denne gangen gikk over bare en helg, så vi hadde anledning til å være med på møte kun om søndagen. Vi hadde invitasjon til å være med på flere steder, men valgte kirken i Mboane. Den ligger mellom Edwaleni og Nhlangano. Kirken driver også en barne- og ungdomsskole på stedet. Vi ankom møtet ca. 20 minutter før det skulle begynne. Da hadde det vært bibelundervisning en time, og lokalet var nesten fullt. Da det vanlige møtet skulle begynne, var lokalet sprengfullt av folk i alle TAR FORM: Det nye kirkesenteret i Nhlangano. aldre. Ingen kunne si sikkert hvor mange som var til stede, men pastoren antok at det var ca. 300. Menigheten hadde nylig bygget et mindre lokale like ved kirken som ble benyttet til søndagsskole og annen undervisning. Vi var innom lokalet tidligere i uka da vi kjørte forbi på vei fra Edwaleni. Da var det kvinnemøte på stedet. FECF (vår søsterkirke i Swaziland) arrangerer hvert år en større kvinnekonferanse. I år skulle konferansen være nettopp her i kirken i Mboane. I Swaziland er det alltid mye sang og musikk i møtene, og slik er det også denne gang. Det rådet en åpen og positiv atmosfære i møtet og folk responderte på det som ble forkynt. Jeg hilste fra DFEF/ MHU og Per Arild talte. I andre halvdel av møtet kom barna fra søndagsskolen og deltok med sang. For at de skulle få plass, måtte ekstra stoler og benker hentes fra andre rom. Kirkeprosjektet Swaziland er et fattig land, noe som også merkes i menighetene. De sliter med å få endene til å møtes, og lønningene til pastorene er så lave at de må finne seg ekstra arbeid for å kunne klare seg. Det har lenge vært snakk om å få til en eller annen virksomhet i kirkelig regi som kunne gi inntekter til bevegelsen. Det arrangeres ofte konferanser i Swaziland i kristen sammenheng, men det fins få steder i denne delen av landet som egner seg eller er rimelige nok for at kirker eller menigheter kan leie dem. Derfor har tanken kommet om å bygge et konferansesenter i Nhlangano i sammenheng med det nye kirkebygget som var planlagt. Alt fra begynnelsen ble det klart at et slikt bygg ville ikke verken menigheten eller bevegelsen der ute klare alene, og det kom opp tanker om at vi kanskje kunne få en del sponsormidler i Norge til et slikt kombinert kirke- og konferansesenter. Per Arild kontaktet byggefirma i Swaziland som kom med planer og tegninger, og etter at saken var behandlet i MHU, ble kontrakt inngått og byggingen startet på vårparten i år. Ca. en tredjedel av kostnadene for dette prosjektet, var avsatt på forhånd, mens restbeløpet, ca. 2 mill kroner, må vi skaffe inn på andre måter. Vi har møtt stor velvilje hos firma, menigheter og enkeltpersoner vi har kontaktet, og en stor del av pengen er allerede kommet inn. Likevel gjenstår en betydelig del, og dersom noen kjenner seg minnet om å støtte dette prosjektet, som vi tror vil ha stor betydning for våre venner i Swaziland, kan midler sendes til konto: 8220 02 84050 og merkes med kirkeprosjekt i Swaziland. Byggingen av kirkesenteret er kommet godt i gang som dere ser av bildet. Etter den opprinnelige planen skulle senteret stå ferdig tidlig på høsten, men på grunn av vanskeligheter med leveranser av spesielle byggematerialer, stoppet arbeidet opp noen uker i sommer. Nå er ferdigstillelse satt til slutten av året, og innvielse i mars neste år. Det ble lagt tak på en del av bygget mens vi var ute. Bygget har tre avdelinger. Vingen til høyre i bildet vil inneholde forskjellige kontorer for kirkekomiteen (tilsvarende MHU), pastor, kvinnekomiteen i bevegelsen og ungdomskomiteen. Denne delen av bygget inneholder også en stor dobbel garasje. Senterdelen i bygget er kirkesalen med plass til ca. 400 personer. Denne salen var opprinnelig tenkt og planlagt som en amfisal. Men nå etter at bygget er påbegynt, har kirkekomiteen kommet til at det vil begrense bruken av salen til ren møtevirksomhet. Med et flatt gulv vil en kunne bruke den til flere aktiviteter. Ved store konferanser vil en kunne bruke f.eks. deler av salen til bespisning og andre deler til selve konferansen. Vingen til venstre i bildet er konferansedelen av bygget. Det inneholder to konferanserom som også kan brukes til bespisning, samt kjøkken og toalettavdeling. I og med at kirkesalen nå kan brukes til flere aktiviteter, vil de være i stand til å arrangere ganske store konferanser. Det blir mer stoff fra Swaziland i neste nummer. TROFASTE MEDARBEIDERE: Per Arild Weiby sammen med en pensjonert pastor og kona hans. GUDS ORD HAR FRAMGANG: Her ser vi det nye menighetslokalet i Mboane. 28 29 nr. 11 desember 2010

SJÅFØR: Tore har en mangfoldig misjonstjeneste, og ofte hjelper han til med kjøring. Misjonsarbeid i Thailand Tekst: Leif Frode Svendsen Foto: Privat Tore Johannessen virker blant Shanfolket i Thailand. Og ved Guds nåde opplever de jevnlig at mennesker tar imot Jesus. MIN GAVE: Denne lille gutten får sikkert ikke så mange julegaver, men denne ble han glad for. HAVLENGSEL: Flere av teamet som Tore arbeider sammen med, hadde aldri sett havet. For å styrke samholdet mellom teammedlemmene gikk turen ned til kysten. De vinner Jesus, men kan miste familien THAILAND: Tore Johannessen har siden 2005 arbeidet som misjonær blant det unådde folkeslaget Shan fra Burma. Han har sitt virke blant flyktninger nord i Thailand, og jobber ut fra Ungdom i Oppdrag (UiO). UiO har hatt vært særlig engasjert med å nå ut til Shanfolket de ti siste årene. En annen misjonsorganisasjon som har hatt arbeid blant shan i lengre tid er Overseas Mission Fellowship (OMF). OMF er en organisasjon som har sin styrke i forhold til å få ut bibelsk materiell og evangelisering, kirkeplantning. Vi på vår side har vår styrke i forhold til disippelgjøring. Regelmessig har vi noen samlinger i Chang Mai hvor vi kommer sammen for å be og ikke minst, dele ressurser. Ellers er det mange baptister som arbeider med shanfolket, inne i Burma, men disse kjenner jeg ikke så godt arbeidet til, sier Tore. Shanfolket er regnet som et unådd folkeslag, hvor en regner med at under en prosent er kristne. I dette pionerarbeidet kjenner Tore på å være med å disippelgjøre de kristne. Jeg har flere hovedoppgaver, men den største er i forhold til undervisning. Hver fredag har vi undervisning for alle arbeiderne våre, hvor jeg og andre deler Ordet. I forhold til husmenighetene har jeg et spesielt oppsyn, og gir råd til arbeiderne våre. Ellers har jeg ansvaret for regnskap og oppdaterer / utvikler websidene til arbeidet vårt, sier Tore. Som bibellærer brenner han for å sette fokuset på undervisning. Det er ikke tvil om at det er store behov for bibelundervisning, og vi setter fokus på dette i arbeidet. Derfor vil vi muligens starte en Disippeltreningsskole i desember. I arbeidet står Tore sammen med flere lokale medarbeidere. Staben er på dagtid i ukedagene lærere ved skolen vår, noen underviser, andre har mer praktiske oppgaver. På kveldstid evangeliserer de, eller underviser i husmenigheter. De har forskjellig utrustning, hvor eksempel Othai og Toon er typiske evangelister. Det er interessant å være med dem på husbesøk, for de får gode kontakter og samtaler. Ikke minst er de flinke til å ta hånd om de nye kristne. Han nevner spesielt Toon, som ble frelst for fire år siden. Oppvokst på landsbygda i Burma opplevde han som liten at foreldrene ble skilt og forlot han og søsteren alene tilbake. Da han siden kom som flyktning til Thailand, ble han gjenforent med sin mor og en annen søster. Gjennom arbeidet som bartender ble sorger slukket med alkohol og narkotika. To år etter døde hans mor, og dette førte den unge gutten inn i en dyp depresjon. Med ønske om å endre på livet, slo han ned en politimann, bare for å komme seg bort. Etter seks måneder i fengsel ble han satt fri. Men så oppdaget han noen barn på vei til en fest sammen med sine foreldre. Jeg holdt ølflasken i hånden og fulgte etter dem. Senere på kvelden møtte jeg noen kristne og fikk en traktat. På forsiden stod det: «Kjærlighetens gave». Etter å ha lest den, ønsker jeg å bli mer kjent med Gud, og begynte i en cellegruppe. Tore forteller videre om en kampfull tid for Toon. Han kunne verken spise eller drikke, gråt mye og følte djevelen prøvde å drepe ham. En fra teamet vårt hentet han til skolesenteret vårt og her prøvde vi å ta vare på ham. En natt kjempet han med demoner, følte han døde flere ganger, og var helt skjelven av redsel. Men så husket jeg at en hadde sagt at vi kunne be i Jesu navn. Jeg ropte ut, og i samme øyeblikk forlot demonene meg. Jeg ba videre om at Gud måtte ta bort alle demonene, hvis ikke ville jeg ta livet av meg. Jeg tok opp en kniv, men opplevde så en mektig åpenbaring, hvor Jesus kom som en mektig sol og jeg hørte en stemme: «Barn, kom hit og sov her! Du trenger ikke å være redd lenger. Jeg er som en Far for deg». For første gang på tre døgn fikk jeg endelig sove. 13. januar 2007 ledet en fra teamet meg til Jesus. På grunn av Guds nåde har jeg i dag et helt nytt liv, er lykkelig gift og har en herlig datter, SEIER: Jevnlig blir folk frelst gjennom Tores misjonstjeneste - og døpt i vann. Hosianna. For Toon ble hele livet forvandlet, men det er ikke like enkelt for alle shan å bli kristne. Det er spesielt to problemstillinger. For det første vil de mange ganger oppleve stor motstand fra familien. Hvis dine nærmeste er sterkt buddhistiske kan du oppleve å bli avvist. De tar ikke akkurat livet av deg, men vil ikke ha noen kontakt. For noen blir dette alt for tøft og de gir opp troen. For det andre er shan redd for å miste sin identitet, og det sies at å være shan, er å være buddist. Jeg evangeliserer av den grunn ikke så mye, for ofte vil de da få inntrykk av at kristendomm er vestens religion, men deres er buddhisme. Vi ser at når Shan selv evangeliserer, har det stor innvirkning. De ser at de ikke har byttet kultur, selv om de ikke går i tempelet lenger. Å evangelisere for buddhister er utfordrende i forhold til å få dem til å forstå budskapet, mer enn stor motstand. Munkene i tempelene fungerer mer som åndelige veiledere, som gir råd og velsigner og har egentlig ikke så stor innflytelse på den enkeltes avgjørelser. Buddhister vil sjelden avvise deg, selv munker og lytter gjerne på deg når du vitner om Jesus, sier Tore. Fremover mot jul vil han bruke mye av sine krefter på noen spesielle julefester. Shan- og Thaifolket er veldig glad i fester og høytider, og vi ønsker å vise dem en viktig kristen høytid og hva den går ut på. Mange har hørt om jul, men det er få som egentlig vet hva det går ut på, og hvorfor vi feirer den. Vi opplever at det kommer opp til 250 shan til den store julefesten på skolen. Foruten at vi serverer mat, forøvrig ikke tradisjonell, norsk mat, men en rett med nudler eller ris. Vi har sang og et julespill som skolebarna fremfører. Det er vitnesbyrd, tradisjonelle shandanser, julegaveutdeling med mer. Vi har flere mindre fester hvor vi forkynner evangeliet, setter fokus på hvorfor vi feirer jul. Og har kaker og gaver til de som kommer. I forhold til tjenesten bærer Tore på flere bønneemner. Kulturen og språket er fortsatt utfordrende, selv om jeg har vært her i fem år. Be om at jeg må bli bevart ved god helse, at jeg ikke må miste motet i tjenesten, men heller kan oppleve inspirasjon og glede. Husk på Tore i dine bønner og med dine gaver. Han står på mange måter i et nybrottsarbeid blant et unådd folkeslag. VENNER: Tore sammen med Toon. 30 31 nr. 11 desember 2010

MISJONSKVITTERINGER: Innkommet fra 1. januar til 30. sept. 2010. SWAZILAND Swaziland-misjon Barnearbeid kr. 98.500,00 Kasserer: Berit Weiby Sødal Terrasse 3 B, 4630 Kristiansand Bankgiro: 3060.22.48492 SØR-AFRIKA Santa og Torleif Sørlie Innkommet kr. 168.600,00 Kasserer: Kjell Tangen Magnhildrud Alle 9, 1809 Askim Bankgiro: 8220.02.84298 Postgiro: 0532 1358308 INDIA Anna Marie Grøthe Innkommet kr. 34.015,00 Kasserer: Roald Halvorsen Nyli Ringv.30, 4844 Arendal Bankgiro: 7310.30.46065 Postgiro: 0530 1825058 Midler til A. Hogstads skolestipend Evang.arbeid. kr. 9.850,00 Skolestipend: kr. 85.880,00 Kasserer: Vidar Aronsen Anchersens vei 33, 3043 Drammen Bankgiro: 2200.52.42499 Postgiro: 0540 0841146 SRI LANKA Svend T. Svendsen Innkommet kr. 87.620 Kasserer: Elise Klokk Storsteinvegen 11, 6100 Volda Bankgiro: 3991.40.10431 JAPAN Kjersti og Vidar Aronsen Innkommet kr. 465.647,00 Bibelspredning kr. 31.300,00 Evangelisk arb. kr. 9.600,00 Skolearbeid kr. Gave India kr. 40.000,00 Kasserer: Ståle Pettersen Klarinetten 3 B, 3033 Drammen Bankgiro: 6138.06.24345 Postgiro: 0530 1875772 Lisbeth og Harald Bjerkeng Innkommet kr. 131.405,00 Bibelspredning kr. 4.500,00 Kasserer: Magnus Bjerkeng Museumsveien 2 1807 Askim Bankgiro: 3000.18.03693 Inga og Roald Lidal Innkommet kr. 257.134,00 Bibelspredning kr. 103.500,00 Kasserer: Jorunn Løklingholm 5440 Mosterhamn Bankgiro: 3495.20.41810 Postgiro: 0530 3188349 ARGENTINA Irene og Jan Andrè Langåker Innkommet kr. 218.658,50,00 Prosjekt kr. 75.700,50 Bygg kr. Kasserer: Alf Inge Flokketvedt Nettaveien 21, 4275 Sævelandsvik Bankgiro: 3361.12.24422 Anita og Jan Bjarne Skrøvje Innkommet kr. 84.405,00 Kampanjevirks. kr. 48.950,00 Kasserer: Tor Arne Lohne Røsslyngbakken 2, 4513 Mandal Bankgiro: 3138.51.24557 Postgiro: 0540 0761053 Olaug og Berner Solås Innkommet kr. 264.306,00 Kasserer: Marit Einarsen Rundhagen 11, 4276 Vedavågen Bankgiro: 3361.64.08998 Barnehjemmet Los Sarmiento Barnehjem kr. 104.101,24 Kasserer: Helge Nupen Veamyr 80, 4276 Vedavågen Bankgiro: 3108.07.07560 Postgiro: 0530 5652573 BRASIL Turid Dahl Stokland Innkommet kr. 222.547,00 Sosialt arbeid kr. 31.195,00 Kasserer: Anne Maud Sjøen Sjuraberg 12, 4276 Vedavågen Bankgiro: 3361.11.39360 underhold Bankgiro: 3361.11.39379 sos arb. Ragnhild Kihle Innkommet kr. 19.100,00 Skoleprosjekt kr. 45.834,00 Kasserer: Harald Aasheim Valeurgt. 7 A, 3181 Horten Bankgiro: 1638.11.54487, underhold Postgiro: 0532 0873950 til skoleprosjekt Barnehjemmet i Cambara Barnehjem kr. 296.558,00 Kasserer: Turid Linnerud Postboks 50, 1801 Askim Bankgiro: 1100.10.88655 Eva og Geirr Standal Innkommet kr. 36.292,00 Evang.arbeid kr. 61.350,00 Barnearbeid kr. Geiteprosjekt kr. Kasserer: Tanja Naglestad Njerveåsen, 4521 Spangereid Bankgiro: 3138.10.25244 Sosialprosjektet «Nytt Håp» Innkommet kr. 374.605,50 Kasserer: Grethe Gravdal Nysæterneset 37, 5415 Stord Bankgiro: 3361.10.37185 May-Lise og Gunnar Standal Innkommet evang.arb. kr. 29.168,00 Kasserer: Turid og Finn Oddvar Rygh Austadveien 70, 3034 Drammen Bankgiro: 5140.05.39425 Postgiro: 0530 2907848 MEXICO Rose og Rino Høiland Evangelisk arb. kr. 65.589,00 Prosjekt kr. Kasserer: Ellen Åse Thu Kongeveien 22, 3188 Horten Bankgiro: 9004.05.21207 GRØNLAND DFEF Grønlandsmisjonen Innkommet kr. 25.000,00 Kasserer: Bjørn Olsen Grimsrødhøgda 72, 1791 Tistedal Bankgiro: 1607.55.04482 Postgiro: 0823 0798800 FRANKRIKE Åse og Stig Andreasson Evangelisk arbeid kr. 41.710,00 Kasserer: Magnus Frosterød Sjulerød, 1592 Våler Bankgiro: 1080.17.88055 SPANIA Borghild og Eddie Bakke Innkommet kr. 253.875,50 Evang. arbeid kr. 68.360,00 Støtte til husleie kr. 45.000,00 Prosjekt «Sions berg» kr. 13.400,00 Kasserer: Arna Fossdal Planteskogvegen 21 C, 4438 Sira Bankgiro: 3030.23.38651 Tordis og Daniel Dahl Evang. arbeid kr. Kasserer: Mette Olsen Skutebergv. 26, 4276 Vedavågen Bankgiro: 3361.64.08920 Postgiro: 0530 2703452 Tone Dysjaland Innkommet kr. 110.146,00 Kasserer: Unni Sele Turnveien 2, 4352 Kleppe Bankgiro: 3290.20.33717 LATVIA Daina og Lars Gundersen Innkommet kr. 27.322,00 Evangelisk arbeid kr. 0,00 Kasserer: Øyvind Gamst Vinneslia 13, 3057 Solbergelva Bankgiro: 5194.05.02865 Postgiro: 0531 4826657 De Frie Evang. Forsamlinger Østeuropamisjonen «En hjelpende hånd» Innkommet kr. 213.364,00 Kasserer: Ådne Fardal Klev Fokvelland, 4580 Lyngdal Bankgiro: 3085.30.12625 Postgiro: 0530 1619725 UKRAINA Arbeid i L`viv Innkommet kr. 12.050,00 Nasjonale arbeidere kr. 2.700,00 Kasserer: Vidar Tjomsland Omlandsneset 11, 4616 Mandal Bankgiro: 3138.25.45470 NORGE De Frie Evang. Forsamlinger Misjons- og Hjemmeutvalg Innkommet kr. 34.668,58 Skinneneveien 236, 3178 Våle Bankgiro: 8220.02.84050 De Frie Evang. Forsamlinger Arbeid i Nord-Norge Innkommet kr. 80.005,00 Kasserer: Liv-Berit Gundersen Magnus Barfotsgt.62 3046 Drammen Bankgiro: 2200.26.61334 Postgiro: 0532 1271881 Nytt fra misjonsog hjemmekontoret nov. 2010 Misjonskonferansen 2011 Vi vil informere om at Sion Mosterhamn har tatt på seg ansvaret å arrangere misjonskonferansen for 2011. Dato og program for konferansen blir publisert så snart dette er fastsatt. Kirkesenter prosjektet i Swaziland Kirkesenteret er i ferd med å nærme seg ferdigstillelse. Innvielsen av lokalet vil skje 26. og 27. mars. 2011. I den forbindelse vil en stor delegasjon fra DFEF i Norge delta på innvielsen. Bl.a. vil en stor delegasjon av misjonær Evenstad sine slektninger delta. Det har tidligere vært gjort et opprop om økonomiske gaver til ferdigstillelse av prosjektet. Fortsatt mangler det en del hundretusener for at kirkesenteret skal være fullfinansiert. Dersom noen ønsker å støtte prosjektet med et større eller mindre beløp kan dette settes inn på bankkonto nummer 8220 02 84069 og merkes kirkesenter i Swaziland. Nye nettsider for DFEF.no, inkluderer også tilbud til menighetene. Nye nettsider for DFEF.no, inkluderer også tilbud til menighetene Som det ble informert om i forrige nummer av DGB arbeides det nå med nye nettsider for DFEF. I den forbindelse vil vi informere om at det i avtalen med en ny internettleverandør vil ligge tilbud til menigheter som vil ha sine egne nettsider. Vi vil derfor be om at de menigheter som vurderer å etablere nye nettsider tar kontakt med misjons- og hjemme sekretæren og hører hva slags tilbud vår internettleverandør kan tilby. God jul og godt nyttår Da vil vi fra misjonsog hjemmekontoret ønske alle lesere av DGB en god jul og et velsignet godt nyttår. Forsvunnet Misjonsglimt / Torleif Sørlie Torleif Sørlie står i en spennende tjeneste i Operasjon Mobilisering. Gjennom sin tjeneste som personalsjef ved hovedkontoret til misjonsorganisasjonen legger han til rette for at 4 500 misjonærer fra 80 nasjoner effektivt kan tjene Jesus. I en fast spalte vil han framover gi glimt fra arbeidet han er med om. I løpet av de siste 10 årene har arbeidet vårt i India vokst på en eventyrlig måte. Vi har opplevd en vekkelse som vi aldri har sett maken til. I kjølvannet av dette har vi startet over 100 skoler og omkring 3000 menigheter med nesten en kvart million medlemmer. Disse menighetene har fått navnet Good Shepherd Community Churches (GSCC) og finnes nå over hele India. Midt oppe i all framgang og seiersrapporter, får vi også høre om mye lidelse, forfølgelse og vanskeligheter. Det er ikke alle som er like glad for at evangeliet vinner terreng! Pastor Saji* er en av de som trofast tjener sin menighet. For noen få uker siden var han sammen med kona på vei for å besøke sønnen som studerer i en annen by. De har ikke bil, så de brukte sin lille motorsykkel for å komme seg dit. Underveis møtte de uventet noen som Saji kjente, og stoppet for å snakke med dem. Kona kjente også en av dem fra før. Etter å ha samtalt en stund, sa Saji til kona at det ble litt forandring i planen deres. Han ba kona vente der mens han tok dem til en landsby i nærheten. Det skulle ikke ta mer enn en times tid før han var tilbake. Saji kom imidlertid ikke tilbake, og har ikke vært sett siden. Det er mange teorier om hva som har skjedd og hva som er bakgrunnen for det hele. Har han blitt kidnappet og holdt som fange? Har han vært utsatt for en ulykke? Har han blitt torturert og myrdet? Foreløpig er det bare spekulasjoner fordi ingen vet noe som helst. For hver dag som går blir håpet mindre og mindre for at han skal komme trygt tilbake. De siste tre årene har Saji blitt brukt av Gud på en spesiell måte i menigheten han leder i et avsidesliggende skogområde. Virksomheten har virkelig hatt stor framgang og mange har kommet til tro. La oss huske på både familien og menigheten i denne vanskelige tida. Alle håper at han skal dukke uskadd opp igjen snart. Uansett hva som skjer, så trenger de all forbønn de kan få. * Navnet er forandret av sikkerhetsmessige årsaker. Historien må ikke gjengis på noen webside. 32 33 nr. 11 desember 2010

BIBELBÆRERE: Her ser vi teamet som reiste fra Norge 29. oktober for en ukes tur (noen hadde også noen dager ekstra i Beijing). Bibler til Kina Tekst: Leif Frode Svendsen Foto: Privat Jarle Lidal og Arild Aarenes ville ha en ny vri på julebordtradisjonen. Dette året reiste de for andre gang til Hong Kong og Kina. Annerledes vri på julebordet Jarle Lidal og Arild Aarenes driver firmaet Spikraren As (Systemhus) sammen, og i fjor bestemte de seg for en annerledes vri på julebordet. - Vi bestemte oss for å kutte ut det tradisjonelle julebordet, og heller spandere en tur til Hong Kong og Kina for våre ansatte. Ikke alle bekjenner seg som kristne, like aktive kristne som oss, men alle ville være med! Den turen satte sitt preg på hele gjengen, og når vi fikk muligheten til å reise dette året, satset vi igjen. Og denne gangen fikk vi med oss et annet byggefirma i kommunen (Sag og Bygg AS) og seks av deres ansatte, sier Jarle Lidal. Hvorfor ville dere være med å bære Bibler inn i Kina? - Jeg har fått noen spørsmål angående akkurat dette. Hva er vitsen, sier mange, det er jo nok Bibler i Kina. Det kommer jo litt an på hvem de hører på. Kinesiske myndigheter hevder nok dette, men sannheten er en helt annen. Behovene er i dag større en noensinne, og for hver time som går øker behovet. Kina har selv, ved et eget bibeltrykkeri, trykket 56 millioner bibler siden 1988. Men så mye som opp til 80 prosent av disse Biblene blir eksportert til utlandet. De Biblene som blir solgt i Kina, blir solgt gjennom de registrerte menighetene. Disse menighetene har cirka 12 15 millioner medlemmer, mens undergrunnsmenighetene har en plass mellom 100 140 millioner kristne. Fortsetter vekkelsen i samme tempo framover, regner en med at 25 prosent av befolkningen vil være kristne i 2050. Kina har i dag en befolkning på 1,34 milliarder og ut fra disse tallene kan vi forstå at behovet etter Bibler er stort. Teamet fra Norge bestod av cirka 26 deltakere, hvor 18 kom fra Bømlo. - Vi fikk være med å bære inn flere ti tusener av Bibler. Etter hvert som Biblene kommer inn i Kina, blir de distribuert videre, utover hele Kina. For hver Bibel som bæres inn, regner en med at fem kinesere blir frelst. På en måte kan du da si at vi gjør behovet etter Bibler enda større. Ja, behovene etter mennesker som kan være med å bære Bibler inn i Kina er enormt, og det er et bønneemne for arbeiderne i Hong Kong at mange må oppleve kall til en slik misjonstjeneste. Jarle innrømmer at disse to turene har satt sitt preg på ham. - Det er fantastisk å være med på slike turer! Personlig har møte med kinesiske kristne og deres vitnesbyrd rørt ved hjertet mitt. Under vårt besøk fikk vi høre om en bonde som gikk 200 kilometer til fots for å få tak i sin egen bibel. Å se gleden hos mottakerne gjør noe med oss. Disse turene gir også rom for ettertanke. Hva er min lengsel? Hva bygger jeg mitt liv på? Er jeg for opptatt av denne verden, eller bygger jeg livet mitt på evigheten? Ivrig fortsetter Jarle, inspirert av forkynnelsen i et ungdomsmøte. - James Godly talte i Sion nå nylig og talte om at Gud ønsker å bruke oss i denne tid. Hva ønsker Gud at vi skal gjøre? Skal vi gjøre det samme som de som har levd før oss har gjort? Nei vi må søke Gud for vårt eget liv, for Gud har en særegen plan for hver enkelt av oss. Og denne planen får vi ikke tak i, uten at vi bruker tid sammen med Jesus. Ja, vi må sette Jesus på førsteplass på vennelisten vår. For å illustrere alvoret over tiden vi lever i, sier Jarle: - Av og til tenker jeg at alle kristen burde hengt over helvete i et halvt minutt, meg selv inkludert. Kanskje det ville hjulpet oss til å se hva bruker tiden og livet vårt til? Spenningen med å gå over grensen med flere kilo bibler blir også nevnt. - Lettelsen når du er kommet forbi skanneren er fantastisk! Foruten bibelbæring, får deltakerne oppleve mye av Hong Kong og Kina. Stein Engen og Vidar Aronsen er erfarne og dyktige reiseledere. Og maten ja, den er et kapittel for seg selv. - Maten var nok en stor utfordring for mange. Selv spiste jeg det meste av det vi ble servert, mens andre var veldig takknemlig over besøket på MacDonalds hver kveld! Alt i alt er Jarle veldig fornøyd med turen dette året. - Det var en fantastisk tur, ikke minst var det mange forskjellige og kjekke folk i alle aldre med på teamet. Tror alle var veldig godt fornøyd med turen og ikke minst våre dyktige reisledere Engen og Aronsen. Det er store behov for mennesker som kan bære bibler fra Hong Kong og inn i Kina. Jevnlig arrangeres det turer fra Norge og kanskje er det din tur å reise neste gang? - Vil tilbake så snart som mulig! Bibelbærere i Hong Kong Tekst: Jarle Lidal Foto: Privat Her møter du noen av deltakerne på turen til Hong Kong og Kina i slutten av oktober. Og en ting er klart: Deltakerne har svar på følgende spørsmål: Har du vært med på en slik tur tidligere? Hva betyr en slik tur for deg personlig? Har du et høydepunkt/spesiell hendelse som du vil nevne? Vil du reise igjen? Arild Aarenes, Mosterhamn 1. - Dette var min andre tur. Gleden, og det at jeg kan få være en del av et sånt fantastisk arbeid er grunnen til at jeg reiste en gang til. 2. - Tanken på alle de som er i Kina og går i flere år og ber om at de skal få en Bibel, så kan vi få være et bønnsvar for noen av dem. 3. - Det å komme til skanneren og se at tolleren står og ser rett på skjermen, og det ikke er andre som kommer bak meg. Da banket hjertet ekstra rask! Men jeg tar kofferten med meg igjen, mens tolleren står helt i ro og bare ser på skjermen. Han oppdaget ikke de 60 kiloene med Bibler! Da kom jeg på et vers som står i Lukas 24, 16. 4. - Så snart som mulig Kristian Innvær, Mosterhamn 1. - Det er min andre bibelbærer tur til Hong Kong. I tillegg hadde vi Bibler med oss til Beijing etter et besøk på trykkeriet i Japan. Grunnen til at jeg har reist flere ganger er at det flott å få være med på en slik tur, da jeg vet det er et enormt behov for Bibler i Kina. 2. - Kan si det samme som under det første spørsmålet. Om det kanskje er lite i den store sammenheng, får jeg i alle fall være med på å stetta en liten del av behovet. 3. - Det var så mange og flotte opplevelser, at det er vanskelig å skrive om en spesiell ting. Men jeg må nevne de som bur og jobber med dette på full tid. En flott gjeng som gjør en fantastisk god jobb. 4. - Jeg håper jeg får muligheten til å være med også til neste år. Otto Martinsen, Bremnes 1. - Ja, dette er min første tur. 2. - Fra det å bare ha hørt om dette litt perifert, til nå å være midt oppe i en slik praktisk tjeneste var veldig spesielt. Det gjør noe godt med en selv, det å være i lag med gode medkristne venner. Vi ser at Bibelen vært delt ut til de som ikke har midler eller tilgong. 3. - Spesielt første gangen vi dro med oss trillekoffert og ryggsekk med om lag 200 Bibler over grensa og gjennom tollen. Blir vi stoppet? Det gikk bra, men av 13 turer ble jeg stoppet tre ganger og måtte levere fra meg en del av Biblene, men vi fekk de med oss igjen på returen. 34 35 nr. 11 desember 2010

Likevel var det en sterk opplevelse dette å se at varene ble levert i Kina, og pakka for omgående sending videre. Tiden strakk ikke til for et besøk i en menighet, men vi fikk stadfestet før vi reiste at Biblene alt var på tur ut i provinser i Kina. Et sterkt inntrykk å møte Andy som har stått på i dette arbeidet gjennom mange år, og de trofaste medarbeiderne hans. 4. - Har ikke tenkt så langt ennå, det får tida vise, om det legg seg slik til rette. Grethe Gravdal, Stord 1. - Ja, dette var min første tur. 2. - En slik tur tror jeg vil prege meg i lang tid fremover. Jeg fikk være med og bære levende brød til de som hungrer etter Guds ord. 3. - Det var mange inntrykk og hendelser som har satt seg fast. Det gjorde et overveldende inntrykk og se alle kartongene med Bibler på startstedet. Dette har jeg hørt om i mange år, og plutselig fikk jeg se det med egne øyne. Disse ble pakket opp av raske hender, fylt i alle varianter av kofferter og ryggsekker på imponerende måte. På mottaksstedet ble Biblene raskt pakket opp i nye kartonger for videre distribusjon. Et fantastisk teamarbeid. Jeg opplevde at Jesus var med for hvert skritt jeg tok. 4. - Jeg har ingen ny plan for å reise igjen nå, men det er jo å håpe I vår menighet på Stord har vi mange som brenner for saken. Vi arbeider for bibeltrykkeriet i Japan, og jeg kjenner på at dette er en felles sak, alle gjør det de kan, noen er hjemme og ber, noen samler trofast inn penger hver måned til bibler, noen passer barn slik at foreldre kan reise, og noen betaler billetten for andre. Vi er som gutten med brød og fisker, er vi villige, blir det mange kurver, og mange frelste sjeler. Karoline Amalie Innvær, Bremnes. Inge Hamre, Stord 1. Nei, dette var tur nummer 6. Det er like stor glede hver gang! 2. - Det gir inspirasjon og glede i arbeidet og gudslivet. 3. - Det er en veldig stor opplevelse å få se hvor glade de forfulgte er. Av det jordiske har de svært lite. 4. - Trolig neste høst! 1. - Ja, dette er min første tur. 2. - Turen betydde mye for meg, og det er en opplevelse jeg aldri kommer til å glemme. Jeg synes det er fint at vi får muligheten til å gi Bibler til kristne mennesker som ikke har noe Bibel. I gjennomsnitt blir fem mennesker frelst av hver Bibel jeg bærte inn, og det synes jeg er helt fantastisk å tenke på. 3. - Det som gav meg mest inntrykk var når noen hadde blitt tatt, og vi fikk dele ut bibler til enkelt personer. Og da se gleden og takknemligheten gjorde stort inntryk. 4. - Reiser igjen så fort jeg får mulighet! «Hvorfor jeg støtter Israel?» Redaktøren hadde en leder i DGB Nr. 10, med tittelen: «Hvorfor jeg støtter Israel»? Lederen innledes med at det har vært en del debatt rundt temaet «Israel» blant forkynnerne, noe som han egentlig ønsker velkommen. Etter innledningen tar redaktøren frem 8 punkter om hvorfor han støtter Israel. Leserinnlegg / Finn Arne Lauvås LESERINNLEGG: Ettersom jeg nok var en av de ivrigste debattantene da predikantene møttes på SBI, Kraftskolen i april 2010 synes jeg det er på sin plass å si litt om hva dette dreier seg om. De 8 punktene til redaktøren er det IKKE særlig debatt om. Jeg tror jeg kan skrive under på alt det du sier i disse punktene. Debatten handler om følgende: HVORDAN SKAL VI FORSTÅ LØFTENE I GT GITT ISRAEL? Før vi snakker om debatt må vi ha rede på hva vi snakker om. Det er tre hovedsyn i teologien når det gjelder løftene til Israel i GT: 1. Dispensasjonsteologien: (Eller dispensasjonalismen). Lærer at løftene ble forflyttet til et Israel i tusenårsriket og fremtiden, og at menigheten kom inn som en parentes med helt nye løfter. Spørsmålet: Jeg leste i fjor eller i forfjor en liten artikkel i Det gode Budskap, om tilhørighet. Jeg er et lem i en menighet, og vi praktiserer ingen innskrivning i forsamlingen vår. Jeg er utmeldt av Den norske kirke, og ville syntes at det er greit at kirkeskatten som staten betaler til menighetene blir gitt til min menighet, men vi fører som beskrevet ingen innskrivning eller noe annet skriftlig. Vår forsamling er tilsluttet DFEF. Hvordan kan jeg kanalisere det offentlige Redaktør: Leif Frode Svendsen Kvartnesveien 20 4276 Vedavågen Mobil: 480 03 520 E-post: dgb@dfef.no lfs68@mac.com DGB på nett: www.detgodebudskap.no 2. Erstatningsteologien: Lærer at Gud tok løftene fra Israel og ga dem til menigheten. 3. Kristusteologien: Lærer at alle løftene har sin oppfyllelse i Kristus, og at nå kun finnes én forkynnelse, Kristusforkynnelse. Disse tre oppfatninger må vi sette oss nøye inn i og særlig granske argumentene bak de forskjellige teologiske retningene. Ettersom redaktøren tar dette frem går jeg ut fra at han har noenlunde oversikt over hva disse retningene står for og hvorfor teologene tror som de tror. Og gjerne hvilken retning redaktøren selv står for. (Kanskje det finnes en fjerde oppfatning som jeg ikke har fått med meg). Det interessante er slik jeg ser det ikke at det er forskjellige syn; men heller hvilken vei man har gått for å lande der man Hva med kirkeskatten? For en tid siden mottok redaksjonen en aktuell problemstilling fra en av våre lesere. Misjons- og hjemmesekretær Bjørn S. Olsen svarte på henvendelsen. Her er både spørsmål og svar gjengitt. menighetstilskuddet til vår menighet? Svar: Takk for forespørselen din. Som du selv skriver i din e-post er det slik at de forskjellige menigheter i DFEF selv velger om de vil motta statlig og fylkeskommunal støtte, eller som du korrekt skriver refusjon av kirkeskatten. Dersom den enkelte menighet velger å ikke søke refusjon av kirkeskatten er det, så langt vi vet, ingen annen mulighet for å kanalisere Ekspedisjon: Det Gode Budskap Skinneneveien 236 3178 Våle Kontakt: Tina Celand Tlf. 33 06 54 54 Fax: 33 06 54 55 E-post: tina.celand@dfef.no Kontonr: 3000 15 47522 Trykk: Hegland Trykk Layoutmedarbeider: Johannes Ådnanes Det gode budskap kommer ut 11 ganger i året. Abonnementsprisen er kr. 550,- pr. år. er. Det skjer ved at vi snur de fleste steinene. Poenget må være at det vi står for er sant og at det holder for evigheten. Ingen må søke en kortvarig gevinst i åndelige debatter. Slik redaktøren skriver i lederen i DGB, gir han inntrykk av at det er noen av oss som mener noe annet enn det han skriver. Ved å insinuere tillegges meningsmotstandere meninger de kanskje ikke har. Ettersom dette er store ting er jeg dessuten i tvil om det er mulig å gi en sann utleggelse av hva Skriften lærer om disse ting i spaltene i DGB. En ting til slutt: Hvorfor ikke bringe Kristusåpenbaring fra Skriftene i DGB? Bør ikke det være et mål for redaktøren? Da vil folket løftes ut av Adam og ut av mørke og fordømmelse inn i Kristi fullkomne natur slik at Kristi himmelske liv kommer til syne på jorden. denne tilbake til menigheten eller bevegelsen. Bakgrunnen for at enkelte av våre menigheter velger å ikke søke refusjon, er på mange måter av «teologisk» karakter, og strekker seg 100 år tilbake i tid. Dette handler om hvem som skal føre et korrekt «manntall» over menighetsmedlemmer. Er det mennesker eller er det Gud. Som bevegelse har vi respekt for den enkelte menighets syn på dette og kan derfor ikke gi deg noen annen anbefaling en å ta opp temaet med lederskapet i menigheten, eventuelt fremme det som sak på et menighetsmøte. Portotillegg kr. 50,- til utland. Alle henvendelser vedrørende abonnement, betaling og adresseforandring skal rettes til ekspedisjonen. Innsendt stoff til bladet må innkomme den 20. i måneden før utgivelse (ca. den 15. i hver måned) 36 37 nr. 11 desember 2010

Betesda Eiken Onsdag annenhver Torsdag Fredag Lørdag kl. 17.30 one80 junior kl. 19.00 one80 tennplugg kl. 19.00 21.00 Bønn kl. 19.30 Møte kl. 20.00 one80 (en gang i måneden) Hobby Natursteinsmuring Komplette løsninger Grøfter 7EPXZIVOIX 1ERHEP 8PJ *E\ Tomter Byggefelt Velkommen Hollundsdalen, 5430 Bremnes Tlf. 53 42 85 40 E-mail: post@innvar.no www.innvartrapp.no Øvre Vestlia 1, 1580 Rygge Søndag kl. 18.00 (kl. 19.00 juni-august) Møte Fredag kl. 19.00 Møte Tirsdag kl. 12.00 Søstermisjon / kl. 19.00 Musikkøvelse Menighetens kontaktperson: Johannes Wilskog Tlf: 69 26 07 96 Mobil: 911 76 984 Epost: wilsko@c2i.net Vil du ha en bank som kjenner deg? Betania Åseral Onsdag kl.17.00 Junior (annenhver) Fredag kl 20.00 Ungdomsmøte (annenhver) Søndag kl.11.00/19.00 Møte Solstrand Camping Postboks 102, 4523 Sør-Audnedal Tlf: 38 25 64 37 Faks: 38 25 92 21 Mobil: 916 18 14 E-post: solstrand@dfef.no Janne Larsen kunderådgiver Tlf. 38 17 35 96 www.betaniaaseral.no w w w. s o l s t r a n d - c a m p i n g. n o Velkommen Mange kjenner oss som banken for kristne organisasjoner i Norge. Det du kanskje ikke vet, er at vi også kan være din bank. Vi har lang erfaring med oppfølging av personkunder over hele landet. DFEF i Norge Velkommen til Betania, Kristiansand! Misjons- og Hjemmeutvalget Skinneneveien 236 3178 Våle Tlf. 33 06 54 54 Fax: 33 06 54 55 E-post: mhu@dfef.no Konto: 8220.02.84050 Misjonskalenderen: Konto: 8220.02.84123 Drammensveien 269 3420 Lierskogen Tlf. 932 11 402 32 84 00 10 Ta kontakt på telefon 38 17 35 00 eller www.sparebankenpluss.no for mer informasjon. Det er alltid hyggelig å prate med kjentfolk. Hørmann garasjeporter og portautomatic Torsdag 19:30: Bønnemøte Fredag 18:30: Junior 20:30: U-møte Søndag 11:00: Søndagskule 18:00: Møte For oppdatert program: Søndag kl 11 Høytidsmøte Kl 19 Sang og musikkmøte Torsdag kl 19.30 Bibelkveld Velkommen til DFEF i Stavanger www.evangeliehuset.net Tirsdag kl. 18.30: Bønn Fredag kl. 20.00: Ungdomsmøte Søndag kl. 11.00 og 19:00: Møte 5440 Mosterhamn Mobil 901 72 549 Fax 53 42 66 78, tlf priv: 53 42 65 33 Støtt med din sannonse her! Kontakt redaktøren eller annonsemedarbeider tlf. 468 98 135! www.sionmoster.no Velkommen til SION ÅKREHAMN Den Frie Evangeliske Forsamling Møter hver fredag og søndag kl. 19.00 Kveldsåpen kafé en fredag i måneden Velkommen til møtene www.saronakra.no Kontorsekretær: Tina Celand Heianveien 83, 3175 Ramnes Mobil: 938 22 579 E-post: tina.celand@dfef.no Misjons- og Hjemmesekretær: Bjørn Olsen Grimsrødhøgda 72 1791 Tistedal Telefon: 55591002 Mobil: 99594764 E-post: olsen@dfef.no 38 Den Frie Evangeliske Forsamling Fløenbakken 57, Bergen Gudstjeneste søndager kl. 11.00. Sjekk våre nettsider for nøyaktig møteprogram og nedlasting av møteopptak. Velkommen til DFEF i Bergen! Postal Address: P. O. Box 23 - N-4291 KOPERVIK Terminal address: Husøyveien 253 - N-4262 AVALDSNES www.floenkirken.no Misjons- og Hjemmeutvalgets leder: Werner Lidal 5440 Mosterhamn Telefon: 53 42 64 42 Mobil: 994 05 887 E-post: werner.lidal@gmail.com Manager/operator for Carten Shipping as Projektorar, lydanlegg eller tolkesystem? Støtt med din sannonse her! Kontakt redaktøren eller annonsemedarbeider tlf. 468 98 135! gunnar@andaas.com - 70 07 85 11 - www.andaas.com 39 nr. 11 desember 2010