Statoil Petroleum AS Lundin Norway AS GDF SUEZ E & P Norge AS Total E & P Norge AS

Rapport Grunnlagsundersøkelser i Barentshavet 2012 Statoil Petroleum AS Lundin Norway AS GDF SUEZ E & P Norge AS Total E & P Norge AS Rapportnr./DNV Referansenr.: 2013-0358 / 14MSJXA-3 Rev. 01, 2013-09-27

Innholdsfortegnelse 1 RESYMÉ / RESUMÉ... 1 1.1 Resymé... 1 1.2 Resumé... 8 2 INNLEDNING... 15 3 MATERIALE OG METODER... 17 3.1 Feltarbeid... 17 3.1.1 Prøvetakingsstrategi... 17 3.1.2 Prøvetaking / Utstyr... 17 3.1.3 Gjennomføring... 18 3.1.4 Kvalitetssikring... 19 3.2 Biologiske analyser... 19 3.2.1 Makrobentos en introduksjon... 19 3.2.2 Sortering og artsbestemmelse... 19 3.2.3 Statistiske metoder... 20 3.2.4 Kvalitetssikring... 21 3.3 Kjemiske analyser og sedimentkarakterisering... 22 3.3.1 Oversikt over analyseparametere... 22 3.3.2 Sedimentkarakterisering... 22 3.3.2.1 Kornstørrelsefordeling... 22 3.3.2.2 Totalt organisk materiale... 24 3.3.3 Kjemiske analyser... 25 3.3.3.1 Hydrokarboner... 25 3.3.3.2 Metaller... 27 3.3.3.3 Kvantifiseringsgrenser... 28 3.3.4 Kvalitetssikring... 29 3.4 Avvik fra retningslinjene... 29 4 RESULTATER... 30 4.1 Feltenes plassering... 30 4.2 Apollo Main... 31 4.2.1 Innledning... 31 4.2.2 Prøvetaking... 31 4.2.3 Sedimentkarakterisering... 32 4.2.4 Kjemiske analyser... 33 4.2.5 Biologiske analyser... 36 4.2.6 Konklusjon... 40 Dato: 2013-10-01 Side ii av vii

4.3 Apollo Appraisal... 41 4.3.1 Innledning... 41 4.3.2 Prøvetaking... 41 4.3.3 Sedimentkarakterisering... 41 4.3.4 Kjemiske analyser... 42 4.3.5 Biologiske analyser... 46 4.3.6 Konklusjon... 50 4.4 Atlantis B... 51 4.4.1 Innledning... 51 4.4.2 Prøvetaking... 51 4.4.3 Sedimentkarakterisering... 51 4.4.4 Kjemiske analyser... 53 4.4.5 Biologiske analyser... 56 4.4.6 Konklusjon... 60 4.5 Norvarg 2... 61 4.5.1 Innledning... 61 4.5.2 Prøvetaking... 61 4.5.3 Sedimentkarakterisering... 61 4.5.4 Kjemiske analyser... 62 4.5.5 Biologiske analyser... 65 4.5.6 Konklusjon... 70 4.6 Kramsnø... 71 4.6.1 Innledning... 71 4.6.2 Prøvetaking... 71 4.6.3 Sedimentkarakterisering... 71 4.6.4 Kjemiske analyser... 73 4.6.5 Biologiske analyser... 75 4.6.6 Konklusjon... 79 4.7 Drivis... 80 4.7.1 Innledning... 80 4.7.2 Prøvetaking... 80 4.7.3 Sedimentkarakterisering... 81 4.7.4 Kjemiske analyser... 82 4.7.5 Biologiske analyser... 85 4.7.6 Konklusjon... 88 4.8 Iskrystall... 89 4.8.1 Innledning... 89 4.8.2 Prøvetaking... 89 4.8.3 Sedimentkarakterisering... 89 4.8.4 Kjemiske analyser... 91 4.8.5 Biologiske analyser... 94 4.8.6 Konklusjon... 98 Dato: 2013-10-01 Side iii av vii

4.9 Byrkje Central 1... 99 4.9.1 Innledning... 99 4.9.2 Prøvetaking... 100 4.9.3 Sedimentkarakterisering... 100 4.9.4 Kjemiske analyser... 102 4.9.5 Biologiske analyser... 105 4.9.6 Konklusjon... 111 4.10 Byrkje West 1... 112 4.10.1 Innledning... 112 4.10.2 Prøvetaking... 112 4.10.3 Sedimentkarakterisering... 113 4.10.4 Kjemiske analyser... 114 4.10.5 Biologiske analyser... 117 4.10.6 Konklusjon... 123 4.11 Gloppen Loc 1... 124 4.11.1 Innledning... 124 4.11.2 Prøvetaking... 124 4.11.3 Sedimentkarakterisering... 124 4.11.4 Kjemiske analyser... 126 4.11.5 Biologiske analyser... 129 4.11.6 Konklusjon... 134 4.12 Gloppen Loc 2... 135 4.12.1 Innledning... 135 4.12.2 Prøvetaking... 135 4.12.3 Sedimentkarakterisering... 135 4.12.4 Kjemiske analyser... 137 4.12.5 Biologiske analyser... 140 4.12.6 Konklusjon... 146 4.13 Skalle Nord... 147 4.13.1 Innledning... 147 4.13.2 Prøvetaking... 147 4.13.3 Sedimentkarakterisering... 147 4.13.4 Kjemiske analyser... 149 4.13.5 Biologiske analyser... 152 4.13.6 Konklusjon... 157 4.14 Lavvo Komag... 158 4.14.1 Innledning... 158 4.14.2 Prøvetaking... 158 4.14.3 Sedimentkarakterisering... 158 4.14.4 Kjemiske analyser... 160 4.14.5 Biologiske analyser... 163 4.14.6 Konklusjon... 168 Dato: 2013-10-01 Side iv av vii

4.15 Noaiden... 169 4.15.1 Innledning... 169 4.15.2 Prøvetaking... 169 4.15.3 Sedimentkarakterisering... 169 4.15.4 Kjemiske analyser... 171 4.15.5 Biologiske analyser... 174 4.15.6 Konklusjon... 177 4.16 Rein... 179 4.16.1 Innledning... 179 4.16.2 Prøvetaking... 179 4.16.3 Sedimentkarakterisering... 179 4.16.4 Kjemiske analyser... 181 4.16.5 Biologiske analyser... 184 4.16.6 Konklusjon... 190 4.17 Askepott... 191 4.17.1 Innledning... 191 4.17.2 Prøvetaking... 191 4.17.3 Sedimentkarakterisering... 191 4.17.4 Kjemiske analyser... 193 4.17.5 Biologiske analyser... 196 4.17.6 Konklusjon... 199 5 HABITATER I UNDERSØKELSESOMRÅDET... 200 5.1 Geografiske forskjeller... 200 5.2 Likhetsanalyser... 201 6 REFERANSER... 205 Utbrettskart for hvert av feltene Appendiksrapport på CD Appendiks A Toktrapport Appendiks B Prøvingsrapport og kvalitetssikring biologi Appendiks C Analyserapport (kjemi) inkl. resultater fra kvalitetssikring Appendiks D Statistisk analysemetodikk og beregning av Naturlig Referanse (NR) Appendiks E Undersøkelsesprogram Dato: 2013-10-01 Side v av vii

Forord Grunnlagsundersøkelsene i Barentshavet (Region IX og X) er utført i fellesskap av Det Norske Veritas og MOLAB, og har vært en del av et større oppdrag koordinert av Statoil v/ Endre Aas. Rapporten beskriver resultatene av de kjemiske/fysiske analysene av sjøbunnsedimentene samt analyser av bløtbunnssamfunnet i Barentshavet. Medarbeidere Feltarbeid: Sam-Arne Nøland (DNV, toktleder) Øyvind Fjukmoen (DNV, skiftleder) Lee Hankinson (DNV, skiftleder) Lars Ulvestad (DNV) Tone Nøklegård (DNV) Odd Strandvoll (MOLAB) Thomas Trulsen (MOLAB) Endre Aas og Lars Petter Myhre var operatørens representanter i hhv. første og andre del av toktet. Analyser: Kornstørrelsefordeling: Totalt organisk materiale: Metaller: THC: NPD og PAH: Terje Kolberg, Eli Ellingsen Terje Kolberg, Eli Ellingsen Terje Pedersen, Gunn-Mari Michaelsen, Maja Lisa Olsen, Pål Torgersen, Hanna Skog Lillevik Helene Tvete, Anita Wolff Kalstad, Harald Borud Helene Tvete De kjemiske analysene er utført hos Molab AS, avdeling i Oslo, Mo i Rana og i Porsgrunn. Kornstørrelsesfordelingen er bestemt hos Molab AS, avdeling Glomfjord. Biologiske analyser: Thomas Møskeland og Jon Kristian Haugland (krepsdyr) Amund Ulfsnes (pigghuder, bløtdyr) Per-Bie Wikander, Molltax (bløtdyr) Fredrik Melsom, Øyvind Fjukmoen, Øystein Stokland (børstemark, varia) Rozemarijn Keuning (varia) Sortering er utført på DNVs Biolaboratorium på Høvik. Ludvig Søgnen Jensen, Kasper Nøland og Jørgen Nordstrøm har vært ansvarlig for sortering av biologiske prøver. Dato: 2013-10-01 Side vi av vii

Univariate analyser: Multivariate analyser: Utarbeidelse av rapport: Kjemi: Biologi: Hovedrapport: Verifikasjon: Prosjektleder: Lucy Brooks, Thomas Møskeland, Christian Volan, Øyvind Fjukmoen Øyvind Fjukmoen, Fredrik Melsom Wenche Brennbakk, Helene Tvete, Hege Karlsen Lucy Brooks, Christian Volan, Fredrik Melsom, Øyvind Fjukmoen, Sam-Arne Nøland Sam-Arne Nøland Thomas Møskeland/Øyvind Fjukmoen Sam-Arne Nøland Dato: 2013-10-01 Side vii av vii

1 RESYMÉ / RESUMÉ 1.1 Resymé På de planlagte leteboringslokalitetene i Barentshavet er det analysert for kornstørrelsesfordeling, innhold av totalt organisk materiale (TOM), totalmengde hydrokarboner (THC), NPD, PAH og metaller, samt tilstanden til bløtbunnssamfunnet. Det er også gjennomført visuell kartlegging på alle feltene. Resultatene fra denne er rapportert separat. Grunnlagsundersøkelsene i Barentshavet 2012 viser: Sedimentene i Barentshavet består i hovedsak av silt og leire. Feltene Rein, Skalle Nord, Lavvo Komag, Noaiden, Byrkje og Gloppen inneholder til dels mye spikler. Region X: o Nordlig del (Atlantis B, Apollo Main og Apollo Appraisal): 6,1 7,3 % TOM 7 37 mg/kg THC 138 173 mg/kg Ba o Sørøstlig del (Norvarg): 2,4 3,0 % TOM 4 7 mg/kg THC 79 87 mg/kg Ba o Sørvestlige del (Byrkje, Gloppen, Iskrystall, Drivis og Kramsnø): 2,16 6,3 % TOM 1 19 mg/kg THC (de fleste rundt 5 mg/kg) 62 132 mg/kg Ba (de fleste rundt 90 mg/kg) Region IX: o Nordlig del (Noaiden, Skalle Nord, Rein og Lavvo Komag): 1,8 7,9 % TOM < 1 7 mg/kg THC 48 148 mg/kg Ba o Sørlig del (Askepott): 1,9 3,8 % TOM 1 3 mg/kg THC 41 106 mg/kg Ba Dato: 2013-10-01 Side 1-205

Årets resultater er bl.a. sammenliknet med LSC 2010RegIX/X (134 mg/kg Ba). Det er kun de tre feltene lengst nord i region X (Atlantis B, Apollo Main og Apollo Appraisal) som har påvist Ba-verdier høyere enn dette. Disse feltene ligger lenger nord og på dypere vann enn feltene sentralt og sør i regionen, noe som gir en annen sedimentkarakteristikk. Beregningene av LSC-verdier er basert på resultater fra regionale stasjoner i sentrale og sørlige deler, og det er ikke hensiktsmessig å sammenlikne de nordlige feltene med disse LSC-verdiene. Hovedresultater og variasjonen på hvert felt: Apollo Main Variasjon Beskrivelse av feltet THC (mg/kg) 14-29 Det er funnet THC-verdier over LSC på alle stasjoner. LSC-verdien er basert på verdier fra sørligere områder i Barentshavet og ansees ikke å være egnet for Apollo Main. THC-konsentrasjonene er lavere ved de fleste stasjonene på Apollo Main enn ved den regionale stasjonen REG10-8 som ligger i Apollo-området.. Ba (mg/kg) 138-179 Det er påvist forhøyede Ba-verdier på alle stasjoner. LSC-verdien er basert på verdier fra sørligere områder i Barentshavet og ansees ikke å være egnet for Apollo Main. Alle stasjonene ligger på samme nivå som den regionale stasjonen REG10-8. H 4,6 5,3 Diversitetsindeksene er høye og faunasammensetningen på Apollo Main vitner om homogen havbunn på relativt stort dyp, og er ES 100 31-44 sammenlignbar med den regionale stasjonen R10-8. Det er ingen sammenheng mellom nivåer av miljøvariablene og variasjoner i faunasammensetning. Apollo Appraisal Variasjon Beskrivelse av feltet THC (mg/kg) 7-19 Det er funnet THC-verdier over LSC på alle stasjoner med unntak av AP24. LSC-verdien er basert på verdier fra sørligere områder i Barentshavet og ansees ikke å være egnet for Apollo Appraisal. THC-konsentrasjonene er lavere ved de fleste stasjonene på Apollo Appraisal enn ved den regionale stasjonen REG10-8 som ligger i Apollo-området. Ba (mg/kg) 147-173 Det er påvist forhøyede Ba-verdier på alle stasjoner. LSC-verdien er basert på verdier fra sørligere områder i Barentshavet og ansees ikke å være egnet for Apollo Appraisal. Ba-innholdet er på samme nivå som den regionale stasjonen REG10-8. H ES 100 4,4 4,7 30-36 Diversitetsindeksene er høye og faunasammensetningen på Apollo Appraisal vitner om homogen havbunn på relativt stort dyp, og er sammenlignbar med den regionale stasjonen R10-8. Det er relativt stor variasjon i individantall mellom stasjonene. Det er ingen sammenheng mellom nivåer av miljøvariablene og variasjoner i faunasammensetning. Dato: 2013-10-01 Side 2-205

Atlantis B Variasjon Beskrivelse av feltet THC (mg/kg) 8 37 Det er påvist forhøyede THC-verdier for samtlige stasjoner på Atlantis B. LSC-verdien er basert på verdier fra sørligere områder i Barentshavet og ansees ikke å være egnet for Atlantis B. Tre stasjoner har THC-nivåer høyere enn den regionale stasjonen REG10-8 i Apollo-området. Ba (mg/kg) 143 173 Det er påvist forhøyede Ba-verdier for samtlige stasjoner. LSCverdien er basert på verdier fra sørligere områder i Barentshavet og ansees ikke å være egnet for Atlantis B. Ba resultatene ligger på samme nivå som den regionale stasjonen REG10-8. H ES 100 4,3 4,9 30-35 Diversitetsindeksene er høye og faunasammensetningen på Atlantis B vitner om homogen havbunn på relativt stort dyp, og er sammenlignbar med den regionale stasjonen R10-8. Det er ingen sammenheng mellom nivåer av miljøvariablene og variasjoner i faunasammensetning. Norvarg 2 Variasjon Beskrivelse av feltet THC (mg/kg) 4 7 Det er ikke påvist THC-verdier over LSC, og nivået er lavere enn ved den regionale stasjonen REG10-3 og på samme nivå som REG10-10. Ba (mg/kg) 69 87 Det er ikke påvist forhøyede Ba-verdier på Norvarg 2. Ba-innholdet er på samme nivå som REG10-10 og REG10-3. H 4,3 5,5 Diversitetsindeksene for bunnfaunaen er generelt høye, og faunsammensetningen gjenspeiler et sunt og heterogent ES 100 32-44 faunasamfunn med noe forskjell stasjonene imellom. Det er ingen sammenheng mellom nivåer av miljøvariablene og variasjoner i faunasammensetning. Kramsnø Variasjon Beskrivelse av feltet THC (mg/kg) 7-10 Det er ikke funnet THC-verdier over LSC, og THC-konsentrasjonene er høyere enn ved de to regionale stasjonene R10-9 og R10-5. Ba (mg/kg) 112-132 Det er ikke påvist forhøyede Ba-verdier på feltet. Alle stasjonene har høyere Ba-innhold enn de to regionale stasjonene R10-9 og R10-5. H ES 100 4,6 5,2 31-41 Diversitetsindeksene for faunaen på Kramsnø er høye, og sammen med likhetsanalysene gjenspeiler de en sunn havbunn med et uforstyrret faunasamfunn. Artssammensetningen varierer relativt mye mellom de ulike stasjonene. Forskjeller fra den regionale stasjonen R10-9 har sammenheng med dyp og sedimentkarakteristikk. Dato: 2013-10-01 Side 3-205

Drivis Variasjon Beskrivelse av feltet THC (mg/kg) 2-19 Det er påvist THC-verdier over LSC på én stasjon, og THCinnholdet er på de fleste stasjoner høyere enn ved de regionale stasjonene REG10-9 og REG10-5. Ba (mg/kg) 76 88 Det er ikke påvist forhøyede Ba-nivåer på Drivis. Alle stasjoner har lavere Ba-nivåer enn de regionale stasjonene REG10-9 og REG10-5. H ES 100 4,7 5,5 34-48 Diversitetsindeksene for faunaen på Drivis er høye, og sammen med likhetsanalysene gjenspeiler de en sunn havbunn med et uforstyrret faunasamfunn. Artssammensetningen varierer relativt mye mellom de ulike stasjonene. Det er ingen sammenheng mellom nivåer av miljøvariablene og variasjoner i faunasammensetning. Iskrystall Variasjon Beskrivelse av feltet THC (mg/kg) 4 13 Det er ikke påvist forhøyede THC-verdier på Iskrystall. Nivåene er høyere enn ved de regionale stasjonene REG10-9 og REG10-5. Ba (mg/kg) 72 86 Det er ikke påvist forhøyede Ba-nivåer på Iskrystall og Ba-verdiene er på samme nivå som ved de regionale stasjonene REG10-9 og REG10-5. H 4,9 5,7 Diversitet og jevnhet er relativt høy for alle stasjonene på Iskrystall, noe som reflekterer et sunt og uforstyrret faunasamfunn. ES 100 35-50 Likhetsanalysene avdekker relativt store forskjeller i individantall stasjonene i mellom. Det er ingen nevneverdig sammenheng mellom variasjonene i faunasammensetningen og nivåene av målte miljøvariabler. Spikelinnhold i sedimentene er en mulig forklaring på faunavariasjonene som avdekkes i likhetsanalysen. Byrkje C Variasjon Beskrivelse av feltet THC (mg/kg) 4-6 Det er ikke funnet THC-verdier over LSC, og THC-konsentrasjonene er på samme nivå som de to regionale stasjonene R10-9 og R10-5. Ba (mg/kg) 78-101 Det er ikke påvist forhøyede Ba-verdier på Byrkje C. Alle stasjoner ligger på samme nivå som de to regionale stasjonene R10-9 og R10-5. H 3,6 5,5 Med unntak av en stasjon er diversitetsindeksene og faunasammensetningen på Byrkje C som forventet i et uforstyrret ES 100 24-44 faunasamfunn i dette området. Den ene stasjonen hadde en helt spesiell fauna som skyldes spesielle lokale forhold, antakelig i forbindelse med nedbrytning av død(e) organisme(r). Det er ingen nevneverdig sammenheng mellom nivåer av miljøvariablene og variasjoner i faunasammensetning. Dato: 2013-10-01 Side 4-205

Byrkje W Variasjon Beskrivelse av feltet THC (mg/kg) 4 6 Det er ikke funnet THC-verdier over LSC. THC-innholdet er på samme nivå som de regionale stasjonene REG10-9 og REG10-5. Ba (mg/kg) 88 107 Det er ikke påvist forhøyede Ba-verdier på Byrkje W. Ba-innholdet er på samme nivå som de regionale stasjonene REG10-9 og REG10-5. H 4,9 5,6 Diversitet og jevnhet er høy for alle stasjoner, og som forventet i et uforstyrret faunasamfunn i dette området. Stasjonene varierer både i ES 100 36-47 antall arter og individer, noe som forklarer forskjellene i likhetsanalysene. Resultatene viser ingen nevneverdig sammenheng mellom miljøvariablene og variasjoner i faunasammensetning. Gloppen loc 1 Variasjon Beskrivelse av feltet THC (mg/kg) 1-7 Det er ikke funnet THC-verdier over LSC, og de fleste THCkonsentrasjonene er på samme nivå som de to regionale stasjonene R10-9 og R10-5. Ba (mg/kg) 74-122 Det er ikke påvist forhøyede Ba-verdier på feltet. Alle stasjoner ligger på samme nivå som de to regionale stasjonene R10-9 og R10-5. H 4,6 5,6 Diversitet og jevnhet er høye for alle stasjoner og vitner om en sunn og uforstyrret havbunn. Resultatene reflekterer et heterogent ES 100 36-47 samfunn med til dels store forskjeller i faunasammensetning mellom de ulike stasjonene uten at dette kan knyttes til innhold av spikler eller de andre undersøkte parameterne. Gloppen loc 2 Variasjon Beskrivelse av feltet THC (mg/kg) 3-6 Det er ikke funnet THC-verdier over LSC, og THC-konsentrasjonene er på samme nivå som de to regionale stasjonene R10-9 og R10-5. Ba (mg/kg) 68-112 Det er ikke påvist forhøyede Ba-verdier på feltet. Alle stasjoner ligger på samme nivå som de to regionale stasjonene R10-9 og R10-5 H ES 100 4,9 5,7 37-52 Diversitet og jevnhet er høye for alle stasjoner og vitner om en sunn uforstyrret havbunn. Det er ingen nevneverdig sammenheng mellom variasjonene i faunasammensetningen og nivåene av målte miljøvariabler. Det er heller ikke funnet noen sammenheng mellom bunndyrsfaunaen og mengde spikler på stasjonene. Den regionale stasjonen R10-9 er godt egnet som sammenlignings-grunnlag for faunaen på Gloppen Loc_2. Dato: 2013-10-01 Side 5-205

Skalle Nord Variasjon Beskrivelse av feltet THC (mg/kg) 1-7 Det er ikke funnet THC-verdier over LSC. THC-nivået er høyere enn den regionale stasjonen R9-3 på tre av stasjonene. Ba (mg/kg) 59-134 Det er ikke påvist forhøyede Ba-verdier på feltet. De fleste stasjonene har høyere Ba-innhold enn de to regionale stasjonene R10-2 og R9-3. H ES 100 5,0 5,6 39-50 Artssammensetningen og generelt høye diversitetsindeksene på alle stasjoner vitner om en sunn og uforstyrret havbunn. Analysene viser at variasjoner i faunaen på Skalle Nord har sammenheng med andel silt/leire, organisk materiale og tilstedeværelse av spikler i sedimentet. Lavvo Komag Variasjon Beskrivelse av feltet THC (mg/kg) <1-3 Det er ikke funnet THC-verdier over LSC, og THC-konsentrasjonene er på samme nivå som de to regionale stasjonene R10-2 og R9-3 Ba (mg/kg) 48-115 Det er ikke påvist forhøyede Ba-verdier på feltet. De fleste stasjonene ligger på samme nivå som de to regionale stasjonene R10-2 og R9-3. H ES 100 4,9 5,7 43-50 Diversitet og jevnhet er høye for alle stasjonene på Lavvo Komag og vitner om en sunn og uforstyrret havbunn. På enkelte stasjoner ble det registrert store mengder spikler som forklarer påviste faunaforskjeller innen feltet. Resultatene viser ingen nevneverdig sammenheng mellom miljøvariablene (bortsett fra mengde spikler) og variasjoner i faunasammensetning. Noaiden Variasjon Beskrivelse av feltet THC (mg/kg) <1-3 Det er ikke funnet THC-verdier over LSC, og THC-konsentrasjonene er på samme nivå som de to regionale stasjonene R10-2 og R9-3. Ba (mg/kg) 69-134 Det er ikke påvist forhøyede Ba-verdier på feltet. De fleste stasjonene har høyere Ba-innhold enn de to regionale stasjonene R10-2 og R9-3. H 5,0 5,5 Diversitet og jevnhet er høy på alle stasjoner, noe som tyder på en sunn og uforstyrret havbunn. Faunasammensetning på de to ES 100 38-48 nordvestligste stasjonene skiller seg noe fra resten, noe som skyldes sedimentets beskaffenhet (lavere andel silt/leire og organisk innhold og fravær av spikler). Dato: 2013-10-01 Side 6-205

Rein Variasjon Beskrivelse av feltet THC (mg/kg) 3 7 Det er ikke påvist forhøyede THC-verdier på Rein. THC-innholdet er på samme nivå som REG10-2 og REG9-3. Ba (mg/kg) 62 173 Det er påvist forhøyede Ba-verdier på seks stasjoner. Samtlige stasjoner har høyere nivåer av Ba enn de to regionale stasjonene REG10-2 og REG9-3. H ES 100 4,7 5,5 36-45 Arts- og individantallet varierer en del mellom stasjonene på Rein, men diversitetsindeksene er jevnt høye, noe som kjennetegner et sunt og uforstyrret faunasamfunn. Faunasammensetning på en av stasjonene skiller seg noe fra resten, noe som skyldes sedimentets beskaffenhet (lavere andel silt/leire og organisk innhold og fravær av spikler). Også blant de øvrige stasjonene er det variasjoner uten at dette kan knyttes til variasjoner i de målte parameterne. Askepott Variasjon Beskrivelse av feltet THC (mg/kg) 1-3 Det er ikke funnet THC-verdier over LSC, og THC-konsentrasjonene er på samme nivå som de to regionale stasjonene R9-3 og R9-5. Ba (mg/kg) 41-106 Det er ikke påvist forhøyede Ba-verdier på feltet. De fleste stasjonene ligger høyere enn den regionale stasjonen R9-5, og lavere enn R9-3. H ES 100 5,6 6,1 50-58 Diversitetsindeksene for faunaen på Askepott er meget høye, og sammen med likhetsanalysene gjenspeiler de en sunn havbunn med et uforstyrret faunasamfunn. Det er ingen sammenheng mellom nivåer av miljøvariablene og variasjoner i faunasammensetning. Stasjon AS1 skiller seg noe ut uten at dette kan knyttes til sedimentkarakteristikk eller kjemiske data. Dato: 2013-10-01 Side 7-205

1.2 Resumé At the planned exploration sites in the Barents Sea the sediments have been analysed for grain size distribution, organic content (TOM), total hydrocarbon content (THC), NPD, PAH and metals as well as the state of the soft bottom fauna. Visual mapping has also been carried out at all sites and the reults from this mapping are reported separately. The baseline surveys in the Barents sea 2012 show: The sediments in the Barents Sea consist mainly of silt and clay. The fields Rein, Skalle Nord, Lavvo Komag, Noaiden, Byrkje and Gloppen contain partially considerably amounts of spicules. Region X: o Northern part (Atlantis B, Apollo Main and Apollo Appraisal): 6,1 7,3 % TOM 7 37 mg/kg THC 138 173 mg/kg Ba o South-eastern part (Norvarg): 2,4 3,0 % TOM 4 7 mg/kg THC 79 87 mg/kg Ba o South-western part (Byrkje, Gloppen, Iskrystall, Drivis and Kramsnø): 2,16 6,3 % TOM 1 19 mg/kg THC (most about 5 mg/kg) 62 132 mg/kg Ba (most about 90 mg/kg) Region IX: o Northern part (Noaiden, Skalle Nord, Rein and Lavvo Komag): 1,8 7,9 % TOM < 1 7 mg/kg THC 48 148 mg/kg Ba o Southern part (Askepott): 1,9 3,8 % TOM 1 3 mg/kg THC 41 106 mg/kg Ba Dato: 2013-10-01 Side 8-205

The 2012 results are compared to LSC 2010RegIX/X (134 mg/kg Ba). It is only the three fields in the northern part (Atlantis B, Apollo Main and Apollo Appraisal) that have elevated Ba levels compared to LSC. These fields are located further north and in deeper waters than the fields in the central and southern part of the region, which gives different sediment characteristics. The calculated LSC values are based on the results from regional stations in the central and southern parts, and it is not adequate to compare these with the results from the northern part. The most important parameters and variations for each field: Apollo Main Variation Description of the field THC (mg/kg) 14-29 Elevated levels of THC are found at all stations. The concentrations are lower than the regional station REG10-8. Ba (mg/kg) 138-179 Elevated levels of Ba are found at all stations. The concentrations are at the same level as the regional station REG10-8. H 4.6 5.3 The fauna at Apollo Main shows a homogeneous seabed at a relatively great depth, and comparable with the regional station in ES 100 31-44 the area. There is no correlation between the levels of the abiotic variables and variations in in the spesiec composition. Apollo Appraisal Variation Description of the field THC (mg/kg) 7-19 Elevated levels of THC are found at all stations except from AP24. The concentrations are lower than the regional station REG10-8. Ba (mg/kg) 147-173 Elevated levels of Ba are found at all stations. The concentrations are at the same level as the regional station REG10-8. H ES 100 4.4 4.7 30-36 The fauna at Apollo Appraisal shows a homogeneous seabed at a relatively great depth, and comparable with the regional station in the area. There are relatively great variations in the abundance between stations. There is no correlation between the levels of the abiotic variables and variations in in the spesiec composition. Atlantis B Variation Description of the field THC (mg/kg) 8 37 Elevated levels of THC are found at all stations on Atlantis B. Three stations show THC-levels higher than the regional station REG10-8. Ba (mg/kg) 143 173 Elevated Ba-levels are found on all stations. The Ba-concentrations are on the same level as the regional staions REG10-8. H ES 100 4.3 4.9 30-35 The fauna at Apollo Appraisal shows a homogeneous seabed at a relatively great depth, and comparable with the regional station in the area. There is no correlation between the levels of the abiotic variables and variations in in the spesiec composition. Dato: 2013-10-01 Side 9-205

Norvarg 2 Variation Description of the field THC (mg/kg) 4 7 No elevated THC-levels are found at Norvarg 2. The concentrations are lower than the regional station REG10-3, but on the same level as REG10-10. Ba (mg/kg) 69 87 There are no elevated Ba-concentrations on Norvarg 2. The Bacontent are on the same level as REG10-10 and REG10-3. H 4.3 5.5 The diversity indices of the benthic fauna are in general high, and the species composition reflects a healthy and heterogenenus fauna ES 100 32-44 community with some differences between stations. There is no correlation between the levels of the abiotic variables and variations in in the spesiec composition. Kramsnø Variation Description of the field THC (mg/kg) 7-10 No elevated THC-levels are found at Kramsnø. All stations contain higher THC-concentrations than the regional stations REG10-9 and REG10-5. Ba (mg/kg) 112-132 No elevated Ba-levels are found at Kramsnø. All stations contain higher level than the regional stations REG10-9 and REG10-5. H ES 100 4.6 5.2 31-41 The diversity indices of the benthic fauna are high, and together with the similarity analyses they reflect a healthy and undisturbed fauna community. The species composition varies somewhat between stations. The observed dissimilarity from the regional station R10-9 is correlated with water depth and sediment caharateristics. Drivis Variation Description of the field THC (mg/kg) 2-19 It is found elevated THC-values on one station (DI05), and the concentrations are higher than REG10-9 and REG10-5 on most stations. Ba (mg/kg) 76 88 No elevated Ba-levels are found at Drivis. The Ba-levels are lower than the regional stations REG10-9 and REG10-5 on all stations. H ES 100 4.7 5.5 34-48 The diversity indices of the benthic fauna are high, and together with the similarity analyses they reflect a healthy and undisturbed fauna community. The species composition varies relatively great between stations. Dato: 2013-10-01 Side 10-205

Iskrystall Variation Description of the field THC (mg/kg) 4 13 No elevated THC-levels are found at Iskrystall. The concentrations are higher than the regional stations REG10-9 and REG10-5. The stations with the highest THC-concentrations are found at 225 º and 315 º from the centre. Ba (mg/kg) 72 86 No elevated Ba-levels are found at Iskrystall, and the concentrations are on the same level as the regional stations REG10-9 and REG10-5. H 4.9 5.7 The diversity indices of the benthic fauna are relatively high at all stations at Iskrystall, reflecting a healthy and undisturbed fauna ES 100 35-50 community. The similarity analyses reveal relatively great differences in abundance between stations. There is no noteworthy correlation between the levels of the abiotic variables and variations in in the spesiec composition. The distribution of spicules in the sediments is a possible explanation for the fauna variations revealed in the similarity analysis. Byrkje C Variation Description of the field THC (mg/kg) 4-6 No elevated THC-levels are found at Byrkje C, and the concentrations are on the same level as the two regional stations R10-9 and R10-5. Ba (mg/kg) 78-101 No elevated Ba-levels are found at Byrkje C, and the concentrations are on the same level as the two regional stations R10-9 and R10-5. H 3.6 5.5 At all stations except one the diversity indices and species composition at Byrkje C are as expected for an undisturbed fauna ES 100 24-44 community in this area. At one of the stations the fauna was special, probably because of local degradation of dead organism(s). There is no noteworthy correlation between the levels of the abiotic variables and variations in in the spesiec composition. Byrkje W Variation Description of the field THC (mg/kg) 4 6 No elevated THC-levels are found at Byrkje W, and the concentrations are on the same level as the two regional stations R10-9 and R10-5. Ba (mg/kg) 88 107 No elevated Ba-levels are found at Byrkje W, and the concentrations are on the same level as the two regional stations R10-9 and R10-5. H 4.9 5.6 The diversity indices are high at all stations and as expected for an undisturbed fauna community in this area. The diffences revealed in ES 100 36-47 hte similarity analyses are explained by variations in abundance and number of species between stations. There is no noteworthy correlation between the levels of the abiotic variables and variations in in the spesiec composition. Dato: 2013-10-01 Side 11-205

Gloppen loc 1 Variation Description of the field THC (mg/kg) 1-7 No elevated THC-levels are found at Gloppen loc 1. The majority of the stations are at the same level as the regional stations REG10-9 and REG10-5. Ba (mg/kg) 74-122 No elevated Ba-levels are found at Gloppen loc 1. All stations are at the same level as the regional stations REG10-9 and REG10-5. H 4.6 5.6 The diversity indices are high at all stations and reflect an undisturbed fauna community with partly considerably differences ES 100 36-47 in fauna composition between stations. The differences are not explained by amount of spicules or variations in the levels of the abiotic variables. Gloppen loc 2 Variation Description of the field THC (mg/kg) 3-6 No elevated THC-levels are found at Gloppen loc 2. All stations are at the same level as the regional stations REG10-9 and REG10-5. Ba (mg/kg) 68-112 No elevated Ba-levels are found at Gloppen loc 2. All stations are at the same level as the regional stations REG10-9 and REG10-5. H ES 100 4.9 5.7 37-52 The diversity indices are high at all stations and reflect an undisturbed fauna community. There is no noteworthy correlation between the levels of the abiotic variables and variations in in the spesiec composition. Neither is it any correlation between the fauna composition and amount of spicules in the samples. The regional stationen R10-9 is well suited as a basis for comparison for the fauna at Gloppen Loc_2. Skalle Nord Variation Description of the field THC (mg/kg) 1-7 No elevated THC-levels are found at Skalle Nord, and the concentrations are higher than the regional station REG9-3 on three of the stations. Ba (mg/kg) 59-134 No elevated Ba-levels are found at Skalle Nord. The majority of the stations contain higher Ba-concentrations than the regional stations REG10-2 and REG9-3. H ES 100 5.0 5.6 39-50 The species compostion and high diversity indices at all stations reflect a healthy and undisturbed sea bed. The analyses showed that the fauna variations at Skalle Nord are correlated to content of silt/clay, organic matter and the presence of spicules in the sediments. Dato: 2013-10-01 Side 12-205

Lavvo Komag Variation Description of the field THC (mg/kg) <1-3 No elevated THC-levels are found at Lavvo Komag, and the concentrations are on the same level as the two regional stations REG10-2 and REG9-3. Ba (mg/kg) 48-115 No elevated Ba-levels are found at Lavvo Komag. The majority of the stations are at the same level as the regional stations REG10-2 and REG9-3. H ES 100 4.9 5.7 43-50 The diversity indices are high at all stations at Lavvo Komag and reflect a healthy and undisturbed sea bed. Considerably amounts of spicules at some stations explain observed variations within the field. The results show no noteworthy correlation between abiotic variables (except for spicules) and fauna variations. Noaiden Variation Description of the field THC (mg/kg) <1-3 No elevated THC-levels are found at Noaiden, and the concentrations are on the same level as the two regional stations REG10-2 and REG9-3. Ba (mg/kg) 69-134 No elevated Ba-levels are found at Noaiden. The majority of the stations contain higher Ba-concentrations than the regional stations REG10-9 and REG10-5. H 5.0 5.5 The diversity indices are high at all stations at Noaiden and reflect a healthy and undisturbed sea bed. Tha fauna at the two northwestern ES 100 38-48 stations differ from the others because of different sediment characteristics (lower content of silt/clay and organic matter and absence of spicules). Rein Variation Description of the field THC (mg/kg) 3 7 No elevated THC-levels are found at Rein, and the concentrations are on the same level as the two regional stations REG10-2 and REG9-3. Ba (mg/kg) 62 173 Elevated levels of Ba are found on six stations. All stations contain higher levels of Ba than the regional stations REG10-2 and REG9-3. H ES 100 4.7 5.5 36-45 The abundance and number of species vary between stations at Rein, but the diversity indices are in general high, which is characteristic for a healthy and undisturbed fauna. The fauna composition at one station differs from the others, which is explained by sediment characteristics (lower content of silt/clay and organic matter and absence of spicules). There are variations among the other stations as well, which is not correlated to variations in the abiotic parameters. Dato: 2013-10-01 Side 13-205

Askepott Variation Description of the field THC (mg/kg) 1-3 No elevated THC-levels are found at Askepott, and the concentrations are on the same level as the two regional stations R9-3 and REG9-5. Ba (mg/kg) 41-106 No elevated Ba-levels are found Askepott. De fleste stasjonene ligger høyere enn den regionale stasjonen R9-5, og lavere enn R9-3. The majority of the stations contain higher Ba-concentrations than the regional station R9-5, and lower concentrations than REG9-3. H ES 100 5.6 6.1 50-58 The diversity indices at Askepott are very high, and together with the similarity analyses they reflect a healthy and undisturbed fauna. There is no correlation between levels of abiotic variables and fauna variations. One station (AS1) differs from the others, but this is not explained by sediment characteristics or results from the chemical analyses. Dato: 2013-10-01 Side 14-205

2 INNLEDNING På vegne av Statoil, Lundin, GDF SUEZ og Total er det utført grunnlagsundersøkelser i forbindelse med lete- og avgrensningsboring i Barentshavet 2012. Følgende felt/brønner er inkludert i programmet, se kartet i Figur 1.2-1: Felt/brønn Blokk (brønn) PL Operatør Sedimenter Visuell Apollo Main 7324/2-1 PL615 Statoil X X Apollo Appraisal 7324/3-1 PL615 Statoil X X Atlantis B 7325/1-1 PL615 Statoil X X Askepott 7120/9-3 PL 448 Statoil X X Iskrystall 7219/8-2 PL608 Statoil X X Drivis 7220/7-3 PL532 Statoil X X Kramsnø 7220/4-1 PL608 Statoil X X Lavvo Komag 7120/1 PL438 Lundin X X Skalle Nord 7120/2 PL438 Lundin X X Rein 7120/2 PL438 Lundin X X Noaiden 7120/2 PL438 Lundin X X Norvarg 2 7225/3-2 PL535 Total X X Byrkje Central 7218/8-1 PL 607 GDF SUEZ X X Byrkje West 7218/8-1 PL 607 GDF SUEZ X X Gloppen Loc 1 7218/8-1 PL 607 GDF SUEZ X X Gloppen Loc 2 7218/8-1 PL 607 GDF SUEZ X X Figur 1.2-1. Dato: 2013-10-01 Side 15-205

Figur 1.2-2 Grunnlagsundersøkelser i den vestlige delen av Barentshavet. Røde symboler viser felt som inngår i programmet for 2012. Programmene for de enkelte grunnlagsundersøkelsene er samlet i Program for grunnlagsundersøkelser i Norskehavet og Barentshavet 2012 (DNV, 2012a) og er utarbeidet i henhold til Retningslinjer for miljøovervåking (TA 2848-2011). Resultatene for de enkelte lokalitetene er presentert hver for seg i det etterfølgende. Det ble også utført visuell kartlegging ved hjelp av ROV på samtlige av brønnene/områdene. Resultatene fra kartleggingene er presentert i DNV Rapp. Nr 2013-0022 Visual Mapping in the Barents Sea 2012. Dato: 2013-10-01 Side 16-205

3 MATERIALE OG METODER 3.1 Feltarbeid Feltarbeidet ble gjennomført av DNV i samarbeid med MOLAB fra fiske-/forskningsfartøyet Christina E. Toktet, som også inkluderte grunnlagsundersøkelser på Ra og Kon-Tiki (Region IV), visuell overvåking på Skarv BC (Region VI) og grunnlagsundersøkelse på Sverdrup (Region VII), foregikk i perioden 4. juni 2.juli 2012. Prøvetakingen i Barentshavet foregikk fra 13. til 30. juni. Undersøkelsen omfattet innsamling og kjemiske og biologiske analyser av sedimenter, samt karakterisering av sedimentene. Prøvetaking og analyser er gjennomført iht. Retningslinjer for Miljøovervåking (TA 2848) og DNVs og MOLABs akkrediterte metoder for denne type arbeid (Test 083 og 032). Det er utarbeidet en egen toktrapport (DNV, 2012b), se Appendiks A i vedlagte CD. Toktrapporten inneholder en fullstendig oversikt over prøvetakingen, bl.a. stasjonskoordinater (UTM og grader/minutter), dyp, dato og klokkeslett for prøvetaking, volum av sedimenter til bløtbunnsanalyser, antall bomskudd, farge og enkelte kommentarer. Det ble også utført visuell kartlegging ved hjelp av ROV på alle de undersøkte feltene i Barentshavet. Resultatene fra den visuelle kartleggingen er rapportert separat (DNV, 2013). 3.1.1 Prøvetakingsstrategi Prøvetakingen er utført i henhold til Program for grunnlagsundersøkelser i Norskehavet og Barentshavet 2012 (DNV, 2012a) (Appendiks E). Undersøkelsesprogrammet for de ulike feltene er beskrevet i resultatkapittelet til hvert felt. 3.1.2 Prøvetaking / Utstyr Detaljer om fiske-/forskningsfartøyet Christina E finnes i toktrapporten i Appendiks A. Prøvetakingen som ble utført er standard for denne type undersøkelser og følgende utstyr ble benyttet: o Langarmet van Veen grabb, offshore type (Delprodukter merket B15) o Ekstra langarmet van Veen grabb, offshore type (Delprodukter merket B1) o Langarmet van Veen grabb, lett offshore type (Delprodukter merket B22) o Kortarmet van Veen grabb (B17) o Kombigrabb modifisert van Veen (0, 15m 2 overflateareal, tar kjemi- og biologiprøver i samme hugg) (merket B23) o Kombigrabb modifisert van Veen (0, 15m 2 overflateareal, tar kjemi- og biologiprøver i samme hugg) (merket B25) o Lett fjordgrabb (Type KC merket B16) Dato: 2013-10-01 Side 17-205

o Mottaksbord i rustfritt stål o Målesylinder o Vaskebord o Sikter (5 mm og 1,0 mm runde hull) o Vinsj og aggregatpakke fra henholdsvis Uni Research og Cargotech. Hviken grabb som ble benyttet til de ulike grabbprøvene er oppgitt i Appendiks A til toktrapporten. Et generelt mønster er at det ble benyttet kombigrabb på tre grabbhugg per stasjon (3 kjemi- og 3 biologiprøver). De to resterende biologiprøvene ble tatt med tradisjonell grabb. Denne fremgangsmåten ble benyttet for å spare tid og for å eliminere tidspress ved uttak av kjemiprøver. Et vanlig forløp på en stasjon var: 1. grabb: Kombigrabb (kjemi og bio), sjakles av umiddelbart og opparbeides 2. grabb: Tradisjonell grabb (kun bio) sendes ned mens grabb 1 opparbeides 3. grabb: Kombigrabb (kjemi og bio), sjakles av umiddelbart og opparbeides 4. grabb: Tradisjonell grabb (kun bio) sendes ned mens grabb 3 opparbeides 5. grabb: Kombigrabb (kjemi og bio) Samme fremgangsmåte ble benyttet i tilsvarende undersøkelser i 2011. For å sjekke om bruk av to ulike grabber hadde betydning for biologiresultatene ble det clusteranalysene på grabbnivå fra hvert felt (i 2011) undersøkt mhp. fordelingen av grabbprøvene. Det ble ikke observert noen sammenheng eller systematisk mønster som kunne tyde på at de ulike grabbene ga ulike resultater. De biologiske prøvene ble tilsatt formalinløsning (bufret med hexamin) med fargestoff (Bengalrosa). Prøvene ble oppbevart på plastspann, og lagret i finérkasser. Sedimentprøver til kjemiske analyser ble oppbevart i rilsanposer eller i plastbegere. Fire dypfrysere ble benyttet for lagring av prøver til kjemisk analyser. Det ble også tatt med kjemikalier til utprøving som erstatning for formalin som fikseringsmiddel. Dette vil rapporteres separat. I tillegg til innleid navigasjonssystem fra Fugro var det montert opp to separate navigasjonssystem (GPS fra Garmin og kartplotterprogram fra Nobeltec). Systemet gjør det greit å sjekke ut hvor fartøyet til enhver tid befinner seg, samt at alle posisjoner blir lagret hvert 10 min. Ett system ble plassert i arbeidscontaineren på dekk, og ett system hos toktleder for planlegging av den mest effektive seilingsrute. 3.1.3 Gjennomføring Feltarbeidet ble gjennomført i henhold til programmet uten spesielle problemer. Detaljer er gitt i en separat toktrapport (DNV, 2012b) i vedlagte CD. Dato: 2013-10-01 Side 18-205

3.1.4 Kvalitetssikring Prøvetaking ble utført i henhold til akkrediterte prosedyrer beskrevet i Håndbok for Biolaboratoriets Kvalitetssystem; Prøvetaking av marint sediment og bløtbunnsanalyser. Det ble spesielt lagt vekt på at sedimentoverflaten i prøven var uforstyrret og at vasking/sikting av faunaprøvene ble utført skånsomt. Alle prøvene ble dobbeltmerket og pakket i solide kasser for å unngå skade på prøve-emballasjen. 3.2 Biologiske analyser 3.2.1 Makrobentos en introduksjon Bunnfauna er dyr som lever på og i sediment (her sand, silt eller leire) og inkluderer følgende taksonomiske dyregrupper: børstemark (Polychaeta), krepsdyr (Crustacea), bløtdyr (Mollusca), pigghuder (Echinodermata) og Varia (samlegruppe for øvrige grupper). Kun dyr større enn 1 mm (makrobenthos) ble tatt med i undersøkelsen. Metodene som er benyttet er i overensstemmelse med Retningslinjer for Miljøovervåking (TA 2848) og prosedyrene er beskrevet i DNVs Biolaboratoriets kvalitetssystem: Prøvetaking av marint sediment og bløtbunnsanalyser. Et flytdiagram som viser de forskjellige trinn i opparbeidelsen av makrofauna er vist i Figur 3.2-1. 3.2.2 Sortering og artsbestemmelse Sammensetningen av bunndyrsamfunn gir informasjon om effekt av utslipp rundt oljeinstallasjoner. Grunnen til at bunndyr foretrekkes i denne typen undersøkelse er at de fleste artene er relativt stasjonære (de kan ikke flykte fra utslipp), noe som gjør at forandringer i artssammensetning og tetthet relativt lett kan påvises. De forekommer også i relativt høyt antall, noe som er gunstig ved statistisk behandling. Sammensetningen av faunaen kan relateres til naturlig variasjon av miljøparametere som dyp og sedimenttype, samtidig som den kan relateres til forurensningsparametere som f.eks. metall- og hydrokarboninnhold i sedimentet. Bunnfauna nær olje- og gassinstallasjoner påvirkes av en rekke faktorer som kan spores tilbake til installasjonenes utslipp (borekaks, borevæske, olje og andre kjemikalier) samt fysiske forstyrrelser. Med utslipp menes både planlagte og ikke-planlagte utslipp. Under feltarbeidet ble prøvene vasket og siktet på 1 mm sikter. På laboratoriet ble prøvene vasket i 1 mm sikter for å fjerne formalin og rester av sedimentet. Sikteresten ble overført til en bakk. Deretter ble individene plukket ut for hånd under lupe. For hver grabbprøve ble det anslått hvor mye spikler som var til stede i prøven. Dyrene ble delt inn i taksonomiske hovedgrupper og oppbevart i 70 % sprit før artsbestemmelse. Med unntak av dyregruppene som er nevnt under, ble alle individer bestemt til lavest mulig taksonomisk nivå (fortrinnsvis til artsnivå). Nematoda, Foraminafera og kolonidannende dyr (f.eks. Porifera og Bryozoa) ble kun registrert som tilstedeværende eller fraværende og ingen av disse er tatt med i analysene. Noen grupper (f.eks. Platyhelminthes, Nemertini, Tunicata, Tanaidacea) ble kvantifisert, men ikke bestemt videre til art. Små individer som ikke lot seg artsbestemme fordi karaktertegn manglet, ble registrert som juvenile. Det er utarbeidet en egen referansesamling for undersøkelsen. Dato: 2013-10-01 Side 19-205

F E L T A R B E I D Siktet på 1 mm (runde hull) Mindre dyr (børstemark, Mindre dyr (børstemark, krepsdyr, pigghuder og små krepsdyr, pigghuder og små mollusker) mollusker) Prøvetaking Prøvetaking Sikting i felt Sikting i felt (under vann) (under vann) Fiksering og farging Fiksering og farging (formalin og rosa bengal ) (formalin og rosa bengal ) Siktet på 5 mm (runde hull) Færre, men store Færre, men store eksemplarer (børstemark, eksemplarer (børstemark, mollusker eller pigghuder) mollusker eller pigghuder) L A B O R A T O R I E A R B E I D Langtidslagring Langtidslagring Mellomlagring Mellomlagring Utvasking av formalin og saltvann Utvasking av formalin og saltvann (med ferskvann) (med ferskvann) Sortering av dyr til Sortering av dyr til hovedgrupper hovedgrupper Konservering Konservering (sprit) (sprit) Identifikasjon Identifikasjon Referansesamling Referansesamling Innlegging av data Innlegging av data Figur 3.2-1 Flytdiagram fra prøvetaking til innlegging av artsdata i programvare. 3.2.3 Statistiske metoder Følgende matematiske og statistiske metoder er brukt som verktøy til å tolke resultatene: Antall arter pr. arealenhet. Antall individer pr. art. Shannon-Wieners diversitetsindeks, H` (Shannon & Weaver 1963). Jevnhetsindeks kalkulert ved hjelp av Pielous evenness, J`(Pielou 1966). Forventet antall arter i per 100 individer (ES100) (Sanders rarefaction 1968). Dato: 2013-10-01 Side 20-205

Nevnte metoder/analyser er beregnet ut fra vedlagte artslister (på CD). Det er i tillegg benyttet ulike multivariate analyseteknikker (se nedenfor). Faunalikhet mellom stasjonene ved hjelp av Bray-Curtis likhets indeks jk (Bray & Curtis 1957). Likhetsmatrisen ble benyttet i multivariate analyser for å se på gradienter og grupperinger stasjonene i mellom. Metodene som ble brukt var hierarkisk grupperingsteknikk som grupperer stasjoner etter gjennomsnittlig likhet (hierarchical agglomerative classification) (Lance & Williams 1967), og ordinasjon med non-metric Multi- Dimensjonal Scaling (MDS), (Kruskal and Wish 1978). Klassifikasjon, MDS- og PCA-ordinasjon samt BIOENV og SIMPER ble gjennomført med programpakken PRIMER (Plymouth Routines In Multivariate Ecological Research). Tabell over de 10 tallmessig dominerende arter ved hver stasjon. Både de statistiske metodene og de multivariate analysene er nærmere beskrevet i Appendiks D (se vedlagt CD). Rådata er lagret i miljøovervåkingsdatabasen (MOD) og finnes i appendiks B på vedlagte CD. 3.2.4 Kvalitetssikring Det er utarbeidet en egen kvalitetsplan for prosjektet. Kvalitetssikringen av resultater og rapport er basert på egensjekk og intern verifikasjon. Prosedyrer inkl. rutiner for kvalitetskontroll i forbindelse med opparbeiding, artsbestemmelse og registrering av bløtbunnsprøver er gitt i håndboken Biolaboratoriets Kvalitetssystem (for metoden Prøvetaking av marint sediment og bløtbunnsanalyser ). I korte trekk ble følgende gjennomført: I felt ble alle prøver dobbeltmerket og journalført. Prøvene ble fraktet i spesialkasser, og i laboratoriet ble all sortering loggført (hvem som sorterte når, tidsforbruk for hver prøve, antall glass til oppbevaring, spesielle observasjoner). Hver prøve ble kontrollert av en på forhånd godkjent kontrollør. Hver artsbestemmer har utarbeidet en egen referansesamling som ved tvil ble sammenlignet med DNVs referansesamling. Ved tvil i artsbestemmelsen er dette påpekt i artslisten. For å oppnå sporbarhet har hver artsbestemmer signert ut hvilke grabber og dyregrupper vedkommende har bestemt. Referansesamlingen er lagret hos DNV. Alle registrerte artsnavn blir sjekket i WoRMS (World Register of Marine Species) for å oppdatere en kontinuerlig endrende artsystematikk. Alle artsnavn på listene i rapportens vedlegg er WoRMS validerte artsnavn (der parenteser i artsnavnene forekommer, er disse slik de er registrert i WoRMS), med tre unntak: Til tre arter blir suffiksen complex brukt: i) Chaetozone setosa complex- Grunnet flere arter som er vanskelige å skille fra hverandre under stereomikroskopet, blir disse sett på som en vanskelig gruppe. For å kunne identifisere artene riktig trengs chaetae å eksamineres under et mikroskop. Definisjonen som blir brukt for denne gruppen er: «Bakre segmenter med en nesten komplett ring av modifiserte chaetae/kroker». ii) Dato: 2013-10-01 Side 21-205

Lumbrineris scopa complex og iii.) Lumbrineris aniara complex. Etter ekskludering av andre arter som har lett gjenkjennelige morfologiske trekk under stereomikrskopet, som Augenaria, Abyssoninoe m.m., blir de øvrige registrert under complex gruppen. Scopa complex: spiss prostomium. Aniara complex: rund prostomium. Endelsen juv. Står for juvenile individer. Cf indikerer usikkerhet i artsbestemmelsen, brukt for arter som likner en kjent art men har noen forskjellige morfologiske trekk. eksempelvis indikerer Byblis c.f. Gaimardii at det trolig er denne arten men at det er usikkert på artsnivå (ikke slektsnivå) Detaljer om kvalitetssikringsrutiner og -resultater er omtalt i Appendiks B. 3.3 Kjemiske analyser og sedimentkarakterisering 3.3.1 Oversikt over analyseparametere Analyse Sedimentkarakterisering Kornstørrelsefordeling: Totalt organisk materiale: Kjemiske analyser Hydrokarboner Parameter - Fordeling av silt og leire (< 63µm) og sand (>63µm) - Kumulativ vekt% fordeling fra 63-2000µm - Median partikkeldiameter (Md), standard avvik (SD), skjevhet (Sk) og kurtosis (K) - % TOM i sedimentet - THC, sum C12-C35 - NPD, naftalener, fenantrener og dibenzotiofener, sum og enkeltforbindelser - PAH, 16 EPA forbindelser, sum og enkeltforbindelser Metaller - Ba, Cd, Cr, Cu, Hg, Pb, Ti, Zn 3.3.2 Sedimentkarakterisering 3.3.2.1 Kornstørrelsefordeling Metoden for bestemmelse av kornstørrelsesfordeling i sedimentprøver er beskrevet i Buchanan (1984). Metoden består av en hurtig, mekanisk separasjon av sandfraksjonen (> 63 m) fra silt og leire. Denne sandfraksjonen tørkes og siktes gjennom et sett med graderte sikter. De tre grabbprøvene fra 0-5 cm sjiktet på hver stasjon ble blandet og homogenisert, og en homogenisert prøve ble analysert. Ca. 10 g ble veid ut til nærmeste 0,01 g før våtsikting på en 63 µm sikt. En egen prøve ble innveid, tørket og tørrvekten ble bestemt. Prosent silt og leire (< 63 µm) i tørr prøve ble så beregnet. Den gjenværende sandfraksjonen (> 63 m) ble tørket ved 105 C, og siktet på nytt i tørr tilstand. En serie Retsch graderte sikter (Endecott Test Sieves, London) med mesh størrelser fra 2000 til Dato: 2013-10-01 Side 22-205