NOTAT Oppdragsgiver: Avinor Stavanger lufthavn Sola Oppdrag: 534707 Arealplanlegging (kommunedelplan)stavanger lufthavn Dato: 2015-06-05 Skrevet av: Astrid Finstad Brevik Kvalitetskontroll: Per Kraft KONSEKVENSVURDERING GRUNNFORURENSNING Figur 1: Borerigg henter opp prøvemateriale til miljø-grunnuersøkelser ved Stavanger lufthavn. Notat: Konsekvensvurdering Grunnforurensning Side 1 asplanviak.no
NOTAT SAMMENDRAG Asplan Viak er engasjert av Stavanger lufthavn, Sola for å utarbeide kommunedelplan med konsekvensutredninger for utbygging av lufthavnen. Planene for utbygging har eret seg uervegs i oppdraget og omfatter nå ny taksebane fra rullebane 11-29 og ut til nytt drifts- og hangarområdet. Denne utredningen tar for seg tema grunnforurensning innenfor tiltaksområdet og rapporterer gjennomførte uersøkelser av forurensninger i grunnen utført mars 2015, og sammenstiller tidligere utførte miljø/grunnuersøkelser. Det er gjennomført flere miljøtekniske grunnuersøkelser i forbielse med utbyggingstiltak de senere årene ved lufthavnen. Det er gjort enkelte funn av forurensninger, men ingen i stor utstrekning. Resultatene fra uersøkelsene i mars 2015 viser også begrenset utstrekning og moderat grad av forurenset grunn. Det er mest hensiktsmessig at videre uersøkelser gjennomføres i forbielse med de planlagte anleggsarbeidene. Det er registrert 2 lokaliteter i Miljødirektoratets database over forurenset grunn (avfallsfylling og eldre brannøvingsfelt), som begge kan bli berørt av fremtidig utbyggingstiltak i sørområdet av lufthavnen. Det er i tillegg mistanke om at det kan ligge are forurensninger i bakken i dette området fra tidligere aktiviteter fra Forsvaret. Dette dreier seg om drivstofffylling og rørledninger for drivstoff i bakken, samt rester fra eldre brannøvingsfelt lagt inn i støyvoll rut rusegrop. Konsekvensvurdering Driftsfasen: Konsekvenser av tiltaket for driftsfasen er knyttet til forventet økt aktivitet ved lufthavnen. Dette vil gi en generell økt sannsynlighet for uhell, søl og lekkasjer, som igjen kan medføre forurensinger til grunnen. Dette er i første rekke knyttet til utslipp av oljeprodukter, som drivstoff til fly og bakkekjøretøy, samt hydraulikkolje og motorolje i maskinparken. Økt bruk av fly- og baneavisingsmidler vil medføre en økt belastning av organisk stoff på sidearealene til takse- og rullebaner. Det organiske stoffet vil bli biologisk nedbrutt i jordsmonn/løsmasser over grunnvannsnivå, så fremt grunnen ikke overbelastes. Forbruket av fly- og baneavisingsmidler er regulert i lufthavnens utslippstillatelse. Tiltaket vil medfører terrenginngrep og utskifting av masser. Inngrepene vil medføre at eventuelle forurensede masser, både kjente og ukjente som kan oppdages uer anleggsarbeidet, vil bli gravd opp og håtert forskriftsmessig. I driftsfasen vil dermed risikoen knyttet til gamle forekomster med grunnforurensning være mire enn tilfellet i dagens situasjon. Anleggsfasen: Terrenginngrepene i tiltaket vil medføre en viss risiko for spredning av forurensninger i grunnen uer anleggsfasen. Det er i første rekke spredning som følge av feil massehåtering og massedisponering som kan gi negative konsekvenser. Anleggsfasen representerer også en risiko for uhellsutslipp fra maskiner og anleggsområder. Notat: Konsekvensvurdering Grunnforurensning Side 2 asplanviak.no
NOTAT Forslag avbøtee og forebyggee tiltak Driftsfasen: Gjennomføre miljøovervåking av resipienter for å sikre at grunnen ikke overbelastes av avisingskjemikalier. Etablere drifts- og beredskapsrutiner for håtering av akutte kjemikalieutslipp. Anleggsfasen: Utarbeide tiltaksplan for håtering av forurensede masser. Miljøfaglig ressurs tilgjengelig i prosjektet for bista ved håtering og disponering av forurensede masser, samt gjennomføre eventuell prøvetaking av masser i anleggsfasen. Utarbeide miljøoppfølgingsprogram (MOP) for tiltaket. Etablere drifts- og beredskapsrutiner for håtering av akutte kjemikalieutslipp. Forslag oppfølgee uersøkelser Før oppstart av anleggsarbeider må det gjennomføres en fullsteig miljøteknisk uersøkelse av forurensninger i grunnen i de områder hvor det er kjent eller mistanke om forurensninger og som vil bli berørt av tiltaket. Notat: Konsekvensvurdering Grunnforurensning Side 3 asplanviak.no
NOTAT INNHOLD Sammerag...2 1 Innledning...5 2 Beskrivelse lokalitet og tiltak...5 3 Sammenstilling tildligere miljøtekniske grunnuersøkelser...7 3.1 Kjente grunnforurensninger...7 3.2 Tidligere gjennomførte grunnuersøkelser...8 3.3 Områder med kjente forurensninger...9 4 Miljøteknisk grunnuersøkelse mars 2015...10 4.1 Metodikk...10 4.2 Prøvetakingsplan...11 4.3 Feltarbeid...13 4.4 Resultater...15 4.5 Risikovurdering og tiltak...17 5 Konsekvensvurdering...18 5.1 Driftsfasen...18 5.2 Anleggsfasen...18 6 Avbøtee og forebyggee tiltak...18 7 Oppfølgee uersøkelser...19 8 Referanser og kilder...19 9 Vedlegg...19 Notat: Konsekvensvurdering Grunnforurensning Side 4 asplanviak.no
1 INNLEDNING NOTAT Asplan Viak er engasjert av Stavanger lufthavn, Sola for å utarbeide kommunedelplan med konsekvensutredninger for utbygging av lufthavnen. I den forbielse er følgee angitt i planprogrammet uer tema grunnuersøkelser: Sammenstilling av allerede utførte grunnuersøkelser, samt kartfeste kjente områder med forurensing/miljøgifter. Det skal foretas noen stikkprøver av grunn ved framtidig ny rullebane 18-36 vest for å kunne gjøre antakelser og beregninger av massebehov/ massedeponi. Ved prøvetaking skal det også tas prøver for sjekk av forurensing. Øvrige grunnuersøkelser utføres ifm. utbyggingsprosjekt (uer/etter reguleringsplan). Før utbygging er man også pålagt av Miljødirektoratet å sjekke grunn da de anser all jord på lufthavnen som potensielt forurenset. Denne utredningen tar for seg tema grunnforurensning innenfor tiltaksområdet og rapporterer gjennomførte uersøkelser av forurensninger i grunnen utført mars 2015, og sammenstiller tidligere utførte miljø/grunnuersøkelser. Utredningens hovedfokus er å avdekke hvilke konsekvenser utbyggingstiltaket kan ha sammenlignet med dagens situasjon. 2 BESKRIVELSE LOKALITET OG TILTAK Stavanger lufthavn, Sola, er Norges eldste sivile lufthavn, etablert i 1937. Den ble betydelig utvidet av tyskerne uer krigsårene. Den var et strategisk viktig base for flyvåpenet og ble derfor også utsatt for betydelig bombing uer krigen. Det er fortsatt risiko for å støte på sprengladninger i grunnen ved grunnarbeider. Forsvaret har hatt stor aktivitet på Sola etter den 2. verdenskrig, og en rekke av Luftforsvarets skvadroner har vært stasjonert på Sola. Deler av lufthavnen er fortsatt militært område. Avinor betrakter en lufthavn som et iustriområde med mistanke om forurenset grunn. Karlegging og håtering av forurensninger i grunnen skal følge gjeldee regelverk De første planene for utbygging av Stavanger lufthavn, Sola, omfattet en mulig nedleggelse av rullebane 11-29, som skulle erstattes med ny rullebane 18-36 vest. Ny rullebane var planlagt å ligge parallelt med dagens rullebane 18-36 øst (se Figur 2). Det sørlige området mellom dagens rullebane 18-36 øst og ny rullebane 18-36 vest, kalles Sør-området. Her var det planlagt nytt driftsområde, hangarområde og etablering av 330- skavdron. I tilknytning til dagens terminal ble det planlagt utbygd en pir med flyoppstillingsplasser sørover. Grunnuersøkelser gjennomført i mars 2015 benyttes disse utbyggingsplanene som grunnlag for plassering av prøvepunkter. Planene har imidlertid eret seg noe i ettertid, ved at rullebane 11-29 skal bestå og det bygges taksebane ut til hangarområdet isteden for ny rullebane 18-36 vest. Terminal pir er eret og peker mot nordøst (se Figur 3). Notat: Konsekvensvurdering Grunnforurensning Side 5 asplanviak.no
NOTAT Figur 2: Eksisteree rullebanesystemer og planlagt ny rullebane (rullebane 18-36-vest) Figur 3: Sammensatt plan for utbyggingsalternativ per mai 2015 med opprettholdelse av rullebane 11-29. Notat: Konsekvensvurdering Grunnforurensning Side 6 asplanviak.no
NOTAT 3 SAMMENSTILLING TILDLIGERE MILJØTEKNISKE GRUNNUNDERSØKELSER 3.1 Kjente grunnforurensninger Det er registrert to områder med kjent grunnforurensning i Miljødirektorates database over grunnforurensning (se Figur 4). Avfallsdeponi 1965-1985 (lokalitetsnummer 1124009) og er registrert med mistanke om forurensninger fra metaller, aromatiske hydrokarboner (PAH og BTEX), samt are klororganiske forbielser. Område med nedlagt brannøvingsfelt (lokalitetsnummer 1124016) er registrer med PFOSforurensning, en bestadel i brannskum. Begge er registrert med påvirkningsgrad 02 - Akseptabel forurensning med dagens areal- og resipientbruk, men ved eret arealbruk kreves det grunnuersøkelser og tiltaksplan for håtering av forurensede masser. Figur 4: Lokalitetsinformasjon over to kjente områder med forurensninger på lufthavnen, hentet fra Miljødirektoratets database over grunnforurensning; Avfallsdeponi 1965-1985 (lokalitetsnummer 1124009) og område med nedlagt brannøvingsfelt (lokalitetsnummer 1124016). Notat: Konsekvensvurdering Grunnforurensning Side 7 asplanviak.no
3.2 Tidligere gjennomførte grunnuersøkelser NOTAT Følgee miljøtekniske grunnuersøkelser og tiltaksplaner er gjennomført/utarbeidet de senere år i forbielse med utbyggingsprosjekter ved Stavanger lufthavn Sola: Helikopteroppstilling, Tiltaksplan forurenset grunn, rapport Rambøll, 7.4.2015 Lokalisert på sentral området sørvest for terminal, mellom terminal og rullebane 11-29. Påvist en avgrenset forurensning av et blåhvitt stoff, antatt å være aluminiumoksid brukt som blåsemiddel ved uersøkelse av helikopteroppstilling areal. Utarbeidet tiltaksplan for håteringen av dette ved utgraving. Nye fjernflyoppstillingsplasser, Miljøteknisk grunnuersøkelse, rapport Cowi, 8.5.2014. Langs nordre del av rullebane 18/36, del av lufthavnen med aktivitet fra 1937. Det ble påvist lett forurensning i enkelte prøver (PAH, PCB, Alifater) (tilstasklasse 2 og 3). Det ble utført risiko- og spredningsvurderinger og vurdert at de forurensede massene kunne fritt disponeres innen tiltaksområdet. Parkeringsareal, Miljøtekniske grunnuersøkelser og miljøkartlegging, rapport Multiconsult, 3.2.2014. Lokalisert sentral-området nord. Det ble ikke påvist forurensninger i grunnen ved denne uersøkelsen. Kanal utvidelse sør; Datarapport fra miljøteknisk prøvetaking, rapport Multiconsult, 14.6.2013. Prøver hentet fra bekkekanal langs sør for rullebane 11-29 (sørområdet). Det ble påvist en prøve med oljeinnhold i tilstasklasse 2 (god) i øvre jordlag. Baneforlengelse sør rullebane 18/36, Miljøteknisk uersøkelse, rapport Cowi, 31.12.2012. Prøver hentet fra forlengelse av eksisteree rullebane 18-36, søre ee. Det ble ikke påvist forurensninger i grunnen. Miljøprosjekt Avinor DP2, Miljøtekniske grunnuersøkelser Stavanger lufthavn Sola, rapport Cowi/Sweco, 15.12.2012. Det ble gjennomført grunnuersøkelser rut aktivt og nedlagt brannøvingsfelt (BØF 1 og BØF 2). Ved det eldre nedlagte brannøvingsfeltet ble det funnet størst utstrekning av PFOS-forurensning. Det ble påvist PFOS-forurensninger i dypereliggee masser på selve feltet. Grunnvannet strømmer i retning kanalen og det ble her påvist vesentlige PFOS-konsentrasjoner i sediment. Det ble påvist PFOS i grunnvannet, vann i kanal og i sjøvann. Denne lokaliteten er registrert i Miljødirektoratets grunnforurensningsdatabase (lokalitetsnummer 1124016) basert på denne uersøkelsen. Det ble ikke påvist PFOS-forurensning over normverdi ved det aktive brannøvingsfeltet. Miljøprosjektet Avinor DP2, Tiltaksplan forurenset grunn Stavanger lufthavn Sola, rapport Cowi/Sweco, 2.11.2012. Forventede oljeforurensninger i grunnen ved oppgraving av eldre oljeutskiller, samt overvåkningsprogram for påvist PFOS-forurensning i vann fra eldre nedlagt brannøvingsfelt (ref. lokalitetsnummer 1124016 Miljødirektoratets grunnforurensningsdatabase). Notat: Konsekvensvurdering Grunnforurensning Side 8 asplanviak.no
3.3 Områder med kjente forurensninger NOTAT I rapport ENZV- Flyplassutvikling oppdatering av grunnlag Miljø forurensning til grunn og utslipp til vann og grunn fra Avinor er det oppsummert kjente områder med forurenset grunn og områder hvor det er mistanke om forurenset grunn. Disse er tegnet inn på kart som er gjengitt i Figur 5. Område merket 1 er Avfallsdeponi 1965-1985, registret i grunnforurensningsdatabasen. Det blir påpekt i rapporten at plassering og størrelsen av deponiet er usikker. Område 2a og 2b er henholdsvis nedlagt og aktivt brannøvingsfelt. Det er påvist PFOSforurensning ved det eldre feltet og ved det aktive feltet er det mistanke om at det kan være forurensninger i grunnen, selv om dette ikke er påvist i tidligere uersøkelser. PFOS er påvist i grunnvannet ved det gamle feltet og det er mistanke om at dette også er tilfelle ved aktivt felt. Et eldre brannøvingsfelt fra Forsvaret er tegnet inn som område 3. Området er ikke tilstrekkelig kartlagt i dag og masser fra feltet kan være lagt inn i støyvoll ved rusegropa. Det er mistanke om forurensninger i grunnen fra tidligere øvingsaktiviteter (PFOS, olje, rester fra brent avfall). Forsvaret har hatt aktivitet på «sørområdet» tidligere og det er flere flyoppstillingsplasser hvor det har foregått drivstoff fylling. Det er opplyst at det ligger røranlegg for drivstoff i bakken på deler av området. Område A og B er skissert omtrentlig plassering av drivstoffanlegg for Forsvaret. Det er mistanke at det kan ligge forurensing i grunnen her. I tillegg til disse områder, blir det påpekt at det i områder nord for terminal har vært aktiviteter i lang tid hvor det potensielt kan være etterlatt forurensninger, som verksteder og hangarer. Notat: Konsekvensvurdering Grunnforurensning Side 9 asplanviak.no
NOTAT Figur 5: Områder med kjent eller mistanke om forurenset grunn i tiltaksområdet for ny rullebane 18-36 vest og «sørområdet». Kilde: Rapport Avinor, ENZV- Flyplassutvikling oppdatering av grunnlag Miljø forurensning til grunn og utslipp til vann og grunn. 4 MILJØTEKNISK GRUNNUNDERSØKELSE MARS 2015 4.1 Metodikk Uersøkelsen tar utgangspunkt i forurensningsforskriften kapittel 2: Opprydding i forurenset grunn ved bygge- og gravearbeider, med tilhøree veileder TA 2913/2012 fra Miljødirektoratet. Resultatene for grunnprøvene er sammenlignet med ineling i tilstasklasser for arealbruk i henhold til Miljødirektoratets veileder TA 2553/2009: Helsebaserte tilstasklasser for forurenset grunn (vist i Figur 6). Tilstasklassene er etablert for å kunne gi føringer på hvor høye konsentrasjoner av miljøgifter som er helsemessig akseptable knyttet til forskjellige typer arealbruk. Notat: Konsekvensvurdering Grunnforurensning Side 10 asplanviak.no
NOTAT Figur 6: Ineling av tilstasklasser for forurenset grunn, referanse Miljødirektoratets veileder TA 2553/2009: Helsebaserte tilstasklasser for forurenset grunn. Sammenhengen mellom tilstasklasse og arealbruk vil være slik at en lav klasse gir uttrykk for lite forurensing i grunnen og at grunnen er egnet for følsom arealbruk. Lufthavnsområder ligger uer arealbruk Iustri og trafikkareal og her vil grunn med tilstasklasse 3 og lavere i toppjord være akseptabel (vist i Figur 7). Figur 7: Sammenheng mellom arealbruk og tilstasklasser i område med Iustri og trafikkareal (inkludert lufthavn). (Referanse Figur 3 i TA 2553/2009.) 4.2 Prøvetakingsplan Det presiseres at det kun er uersøkt et begrenset utvalg stikkprøver fra grunnen i utbyggingsområdet for informasjon til konsekvensutredningen. Prøveomfanget er ikke i henhold til veileder TA 2553/2009, og prøver er tatt i forbielse med boringer som ble utført som grunnlag for masseberegninger relatert til aktuelle anleggsarbeider. Øvrige grunnuersøkelser utføres i forbielse med gjennomføring av utbyggingsprosjekt. Ny rullebanetrase (i ettertid eret til taksebane trase) Traseen til ny rullebane (18-36 vest) vil gå over dagens aktive brannøvingsfelt (som vist i Figur 2). Ved feltet benyttes det olje og slukkeskum og det kan potensielt kan være spylt/sølt utenfor anlegget. Dette var uersøkt i 2012 og ble ikke prøvetatt denne gang. Det ble satt opp to prøvepunkter langs ny rullebanetrase der det på bildet ser ut til at det er arbeidsplasser for gårdsbruk, hvor det potensielt kan være oljesøl/lekkasjer i grunnen (prøvepunkt M2 og M7 vist på Figur 8) Område rut rusegrop Notat: Konsekvensvurdering Grunnforurensning Side 11 asplanviak.no
NOTAT Det er mistanke om at det kan ligge forurensninger i området rut dagens rusegrop, som følge av tidligere brannøvingsaktiviteter og avfallsplass. Ref epost fra Ingvald Erga, Avinor: Men det som blir sagt er at det tidligere (før 1984) var lagt opp en jordvoll (rusegrop for forsvaret) som bestod av mye betong og annet fra gammel flystripe og at den var plassert i området sør for eksisteree rusegrop. Dette ble også brukt som brannøvingsfelt. Når denne rusegropen ble fjernet bruktes massen til å lage den nye rusegropen. Videre var det fyll/søppelplass i området øst for eksisteree rusegrop. Det ble planlagt prøver sør og vest for rut rusegrop (prøve M23 og M24, vist på Figur 8). Prøvepunkt M21 og M22 var opprinnelig planlagt, men gikk ut da Forsvaret hadde allerede prøve tatt området i forbielse med etablering av 330 skvadron. PFC er en samlebetegnelse på en stoffgruppe med forurensninger (inkludert PFOS) som man finner ofte på lufthavner (stammer fra brannøvingsskum). Det ble lagt opp til at det analyseres for disse der det er mistanke om tidligere brannøvingsaktivitet, dvs i prøve M23 og M24. Terminalutbygging Det ble satt opp 4 prøvepunkter hvor terminalbygget (pir) opprinnelig var planlagt utvidet, og som krysser dagens rullebane (M27, M 28, M 29 og M30, se Figur 8). Det ble analysert, i tillegg til kjente jord-forurensninger, også innhold av organisk stoff som kan stamme fra avising. Are prøvepunkter Det ble lagt opp til noen ekstra prøvepunkter i området mellom ny og eksisteree rullebane 18-36 i (Sør-området). Dette er prøve M20, M26 og M34 vist i Figur 8. Notat: Konsekvensvurdering Grunnforurensning Side 12 asplanviak.no
NOTAT Figur 8: Oversikt over borepunkter. Miljøprøver er merket med M + prøvenummer. Prøve M 21 g M22 utgikk. 4.3 Feltarbeid Det ble utført miljø-grunnuersøkelser ved Stavanger lufthavn 16-17.mars 2015 samtidig som grunnforhold ble kartlagt og borerigg var på stedet. På grunn av fare for sprengstoff etterlatt i grunnen, ble alle prøvepunkter sikkerhetsklarert av Forsvaret på forhå. Borerigg benyttet til prøvetaking er vist i Figur 1. Riggen boret med naverbor 1 meter ned i grunnen og hentet opp jordprøve (se Figur 9). Det ble tatt ut prøve fra totalt 11 prøvepunkter for uersøkelse av forurensninger i grunnen. Oversikt over plassering av miljøprøveuttakene er vist i Figur 8. Prøvelogg og koordinater for prøvepunktene er oppstilt i Tabell 1. Det ble tatt ut to prøver per boring: Prøve merket A i dybde 0-0,2 meter (øvre jordlag) Prøve merket B i dybde 0,2-1 meter Det ble ikke observert noe mistenkelig lukt, farge eller synlige forurensninger i noen av prøvene. Notat: Konsekvensvurdering Grunnforurensning Side 13 asplanviak.no
NOTAT Figur 9: Bilde av boret med prøvemateriale før og etter uttak av prøve A (0-0,2 meter dybde) og prøve B (0,2-1 meter dybde). Tabell 1: Logg for uttak av prøver og koordinater for prøvepunktene (ref. EU89 UTM sone 32, Høydekurve NN54) Prøve Dybde Dato Klokke Plassering 2 - A 0-0,2 m 2 - B 0,2-1 m 7 - A 0-0,2 m 7 - b 0,2-1 m 20 - A 0-0,2 m 20 - B 0,2-1 m 23 -A 0-0,2 m 23 - B 0,2-1 m 24 - A 0-0,2 m 24 - B 0,2-1 m 26 - A 0-0,2 m 26 - B 0,2-1 m 27 - A 0-0,2 m 27 - B 0,2-1 m 28 - A 0-0,2 m 28 - B 0,2-1 m 29 - A 0-0,2 m 29 - B 0,2-1 m 30 - A 0-0,2 m 30 - B 0,2-1 m 34 - A 0-0,2 m 34 - B 0,2-1 m 17.mar 1245 Hushjørne bolighus 17.mar 1315 Golfbane, iustritomt 17.mar 1215 Utkanten av golfbane 17.mar 1115 Nordvest for rusegrup 17.mar 1050 Vest for rusegrup 16.mar 1400 Ny terminal, sør 16.mar 1430 Ny terminal 16.mar 2230 Ny terminal 16.mar 2250 16.mar 2315 Ny terminal, ved rullebane Ny terminal, ved rullebane 16.mar 1330 Ny terminal, sør N- koordinat Ø- koordinat 6530480 304874,5 6531046 304847,8 6530925 305114,9 6531323 305154,3 6531174 305210,6 6531087 305533,2 6531220 305567,5 6531332 305577 6531475 305556 6531575 305573,4 6530920 305503,7 Kotehøyde 6,6 3,8 4,3 4,1 4,8 5,5 5,4 5,4 4,7 5,3 5,4 Notat: Konsekvensvurdering Grunnforurensning Side 14 asplanviak.no
NOTAT 4.3.1 Laboratorieanalyser Det ble valgt å slå sammen 2-3 nærliggee prøver til en blaingsprøve ved analysering. Da ble 2-3 prøver fra øvre jordlag (0-0,2 meter dybde) analysert sammen, og tilvaree for dypere jordlag (0,2-1 meter dybde). Sammenstilling av hvilke prøver som ble analysert i samme blaprøve og hvilke analyser som er utført er vist i Tabell 2. Totalt 10 blaprøver ble analysert. Tabell 2: Oversikt over blaprøver set til analyse hos Eurofins. Blaede prøver Analysepakke Eurofins Blaprøve 1 Blaprøve 2 Blaprøve 3 Blaprøve 4 Blaprøve 5 Blaprøve 6 Blaprøve 7 Blaprøve 8 Blaprøve 9 Blaprøve 10 2A + 7A + 20A 2B + 7B + 20B 23A+24A 23B+24B 26A+34A 26B+34B 27A + 28A 27B + 28B 30A+29A 30B+29B Miljøpakke jord Miljøpakke jord Miljøpakke jord + PFC Miljøpakke jord + PFC Miljøpakke jord Miljøpakke jord Miljøpakke jord + TOC Miljøpakke jord + TOC Miljøpakke jord + TOC Miljøpakke jord + TOC 4.4 Resultater Analyseresultatene bestemmer tilstasklasse for jordmassen fra de ulike prøvepunktene. I tabellene 3-5 er analyseresultatene sammenholdt med tilstasklassene vist i Figur 6 (hentet fra veileder TA 2553/2009). Blå og grønn fargekode viser at alle prøvene ligger i henholdsvis tilstasklassene 1 og 2. Resultatene i viser at det ikke er påvist forurensninger av metaller i noen av jordprøvene ( Tabell 3). Det er heller ikke påvist innhold av aromatiske hydrokarboner, BTEX (Tabell 4), klororganiske forbielser, PFC, eller totale hydrokarboner, THC (Tabell 5). Det er påvist små mengder PAH (polyaromatiske hydrokarboner benzo(a)pyren) i blaprøve 3 (prøve M23 +M24 øvre jordlag) og i blaprøve 7 (M27 +M28, øvre jordlag). Resultatene er i tilstasklasse 2 med karakterisering god, noe som tilsier at jordlaget med forurensning kan disponeres innen tiltaksområdet. Notat: Konsekvensvurdering Grunnforurensning Side 15 asplanviak.no
NOTAT Prøvene med påvist PAH ligger i nærheten av dagens rusegrop, på begge sider av rusegropa. Dette er antatt å være området hvor det eldre avfallsdeponiet befinner seg, hvilket funn av PAH iikerer. Det er usikkerhet i forhold til avgrensningen til avfallsdeponiet. Tabell 3: Analyseresultater fra blaprøver analysert for metaller i jord. Alle resultatene merket blått ligger i tiltstasklasse 1, meget god. Metaller Arsen (As) Bly (Pb) Kadmium (Cd) Kobber (Cu) Krom (Cr) Kvikksølv (Hg) Nikkel (Ni) Sink (Zn) Prøvereferanse mg/kg TS mg/kg TS mg/kg TS mg/kg TS mg/kg TS mg/kg TS mg/kg TS mg/kg TS Blaprøve 1 (Prøve 2A+7A+20A) 1,2 9,4 0,085 8,6 2,8 0,041 1,2 13 Blaprøve 2 (Prøve 2B+7B+20B) < 0,50 1,3 0,015 0,93 1,9 0,005 1,1 7,8 Blaprøve 3 (23A+24A) 0,74 6,8 0,20 4,9 3,5 0,015 1,8 24 Blaprøve 4 (23B+24B) 0,63 6,6 0,49 4,0 3,5 0,014 2,0 25 Blaprøve 5 (26A+34A) 0,80 7,0 0,063 5,1 3,1 0,012 1,4 13 Blaprøve 6 (26B+34B) < 0,50 2,0 0,028 1,2 1,7 0,009 0,90 8,7 Blaprøve 7 (27A+28A) 0,67 14 0,044 4,0 3,5 0,027 1,4 15 Blaprøve 8 (27B+28B) 0,73 3,7 0,051 0,99 1,7 0,006 1,0 12 Blaprøve 9 (29A+30A) 0,97 9,7 0,073 6,4 4,3 0,025 1,3 12 Blaprøve 10 (29B+30B) < 0,50 0,85 < 0,010 < 0,50 2,0 0,001 1,1 6,8 Tilstasklasse 1 - Meget god Veileder TA 2553/2009 < 8 < 60 < 1,5 < 100 < 50 < 1 < 60 < 200 Notat: Konsekvensvurdering Grunnforurensning Side 16 asplanviak.no
NOTAT Tabell 4: Analyseresultat fra blaprøver analysert for aromatiske hydrokarboner, BTEX. Alle resultatene merket blått ligger i tiltstasklasse 1, meget god. BTEX Benzen Toluen Etylbenzen Xylener (sum) Prøvereferanse mg/kg TS mg/kg TS mg/kg TS mg/kg TS Blaprøve 1 (Prøve 2A+7A+20A) <0,010 <0,010 <0,010 ND Blaprøve 2 (Prøve 2B+7B+20B) <0,010 <0,010 <0,010 ND Blaprøve 3 (23A+24A) <0,010 <0,010 <0,010 ND Blaprøve 4 (23B+24B) <0,010 <0,010 <0,010 ND Blaprøve 5 (26A+34A) <0,010 <0,010 <0,010 ND Blaprøve 6 (26B+34B) <0,010 <0,010 <0,010 ND Blaprøve 7 (27A+28A) <0,010 <0,010 <0,010 ND Blaprøve 8 (27B+28B) <0,010 <0,010 <0,010 ND Blaprøve 9 (29A+30A) <0,010 <0,010 <0,010 ND Blaprøve 10 (29B+30B) <0,010 <0,010 <0,010 ND Tilstasklasse 1 - Meget god Veileder TA 2553/2009 < 0,01 < 0,3 < 0,2 < 0,2 Tabell 5: Analyseresultat fra blaprøver analysert for klororganske forbielser, PCB, polyaromatiske hydrokarboner, PAH, totale hydrokarboner, THC, total organisk stoff, TOC, samt PFC/PFOS-forbielser. Alle resultatene merket blått ligger i tiltstasklasse 1, meget god. Resultater merket grønt, ligger i tilstasklasse 2, god. PCB, PAH, THC, TOC, PFC/PFOS Sum 7 PCB Sum PAH(16) EPA Benzo[a] pyren SUM THC (>C5-C35) Totalt organisk karbon (TOC) Sum PFC forbielser inkl. LOQ Total PFOS/PFOA inkl LOQ Prøvereferanse mg/kg TS mg/kg TS mg/kg TS mg/kg TS % TS µg/kg tv µg/kg tv Blaprøve 1 (Prøve 2A+7A+20A) ND 0,045 <0,010 24 Blaprøve 2 (Prøve 2B+7B+20B) ND ND <0,010 Blaprøve 3 (23A+24A) ND 1,1 0,15 23 69,7 5,1 Blaprøve 4 (23B+24B) 0,0011 1,2 0,090 21 79,6 5,2 Blaprøve 5 (26A+34A) 0,0050 0,41 0,032 Blaprøve 6 (26B+34B) ND ND <0,010 Blaprøve 7 (27A+28A) ND 2,0 0,17 2,0 Blaprøve 8 (27B+28B) ND 0,10 0,017 0,6 Blaprøve 9 (29A+30A) ND 0,46 0,044 24 2,3 Blaprøve 10 (29B+30B) ND ND <0,010 0,3 Veileder TA 2553/2009 < 0,01 < 2 < 0,1 < 100 100 100 Tilstasklasse 1 - Meget god Tilstasklasse 2 - God 0,01-0,5 2-8 0,1-0,5 100-300 Notat: Konsekvensvurdering Grunnforurensning Side 17 asplanviak.no
NOTAT 4.5 Risikovurdering og tiltak Vurderingene baseres på veileder TA 2553/2009: Helsebaserte tilstasklasser for forurenset grunn. Denne tar utgangspunkt i normverdiene (tilstasklasse 1 - meget god) som er basert på både miljø og helsebaserte akseptkriterier. De resteree tilstasklassene 2-5 er kun relatert til helsebaserte akseptkriterier. Miljømål for området er tilpasset planlagt arealbruk, dvs iustriareal. I henhold til veilederen skal toppjord, dvs. øverste meter, være lik eller bedre enn tilstasklasse 3, alternativt bedre enn tilstasklasse 4 med risikovurdering. Dypereliggee jord må tilfredsstille tilstasklasse 3 eller bedre, alternativt opp til 5 med risikovurdering. Resultatene fra uersøkelsen i mars 2015 viser enkelte funn i tilstasklasse 2. Denne innledee uersøkelsen med et begrenset utvalg av stikkprøver iikerer at massene i området kan benyttes fritt innenfor tiltaksområdet som er trafikk og iustriareal. Det er imidlertid kun tatt et fåtall av stikkprøver, og området er ikke uersøkt tilstrekkelig omfang i henhold til veileder TA 2553/2009. Funn av PAH-forbielser i tilstasklassen 2 rut området ved rusegropa, iikerer at det kan være mer forurensninger i grunnen i dette området og det anbefales at det gjennomføres fullsteig grunnuersøkelse i dette området i forbielse med gjennomføring av utbyggingsprosjektet. 5 KONSEKVENSVURDERING 5.1 Driftsfasen En økning i aktivitet ved lufthavnen vil gi en generell økt sannsynlighet for uhell, søl og lekkasjer, som igjen kan medføre forurensinger til grunnen. Dette er i første rekke knyttet til utslipp av oljeprodukter, som drivstoff til fly og bakkekjøretøy, samt hydraulikkolje, motorolje i maskinparken. Økt aktivitet ved lufthavnen antas å føre til en økning i forbruket av flyavisingskjemikalier, hvor en mire ael av kjemikaliene vil bli spredd ut til arealene langs rullebanen. Forbruket av baneavisingskjemikalier styres av klimatiske forhold. En utbygging som øker arealet med fly operative overflater, vil medføre økt forbruk av baneavisingsmidler. Økt bruk av fly- og baneavisingsmidler, vil medføre en økt belastning av organisk stoff på sidearealene til takse og rullebaner. Det organiske stoffet vil bli biologisk nedbrutt i jordsmonn/løsmasser over grunnvannsnivå, så fremt grunnen ikke overbelastes. Forbruket av fly- og baneavisingsmidler er regulert i lufthavnens utslippstillatelse. Tiltaket vil medfører terrenginngrep og utskifting av masser. Inngrepene vil medføre at eventuelle forurensede masser, både kjente og ukjente som kan oppdages uer anleggsarbeidet, vil bli gravd opp og håtert forskriftsmessig. I driftsfasen vil dermed risikoen knyttet til gamle forekomster med grunnforurensning være mire enn tilfellet i dagens situasjon. Notat: Konsekvensvurdering Grunnforurensning Side 18 asplanviak.no
5.2 Anleggsfasen Terrenginngrepene i tiltaket vil medføre en viss risiko for spredning av forurensninger i grunnen. Det er i første rekke spredning som følge av feil massehåtering og massedisponering som kan gi negative konsekvenser. NOTAT Anleggsfasen representerer også en risiko for uhellsutslipp fra maskiner og anleggsområder. 6 AVBØTENDE OG FOREBYGGENDE TILTAK Følgee avbøtee og forebyggee tiltak må vurderes for driftsfasen: Gjennomføre miljøovervåking av resipienter for å sikre at grunnen ikke overbelastes av avisingskjemikalier. Etablere drifts- og beredskapsrutiner for håtering av akutte kjemikalieutslipp. Følgee avbøtee og forebyggee tiltak må vurderes for anleggsfasen: Utarbeide tiltaksplan for håtering av forurensede masser. Miljøfaglig ressurs tilgjengelig i prosjektet for bista ved håtering og disponering av forurensede masser, samt gjennomføre eventuell prøvetaking av masser i anleggsfasen. Utarbeide miljøoppfølgingsprogram (MOP) for tiltaket. Etablere drifts- og beredskapsrutiner for håtering av akutte kjemikalieutslipp. 7 OPPFØLGENDE UNDERSØKELSER Forslag til oppfølgee uersøkelser: Før oppstart av anleggsarbeider må det gjennomføres en gruig miljøteknisk uersøkelse av forurensninger i grunnen i områder hvor det er kjent eller mistanke om forurensninger og som vil bli berørt av tiltaket. 8 REFERANSER OG KILDER Forurensningsforskriften kapittel 2: Opprydding i forurenset grunn ved bygge- og gravearbeider, med tilhøree veileder TA-2913/2012. Miljødirektoratets veileder TA 2553/2009: Helsebaserte tilstasklasser for forurenset grunn. Helikopteroppstilling, Tiltaksplan forurenset grunn, rapport Rambøll, 7.4.2015 Nye fjernflyoppstillingsplasser, Miljøteknisk grunnuersøkelse, rapport Cowi, 8.5.2014. Parkeringsareal, Miljøtekniske grunnuersøkelser og miljøkartlegging, rapport Multiconsult, 3.2.2014. Notat: Konsekvensvurdering Grunnforurensning Side 19 asplanviak.no
NOTAT Kanal utvidelse sør; Datarapport fra miljøteknisk prøvetaking, rapport Multiconsult, 14.6.2013. Baneforlengelse sør rullebane 18/36, Miljøteknisk uersøkelse, rapport Cowi, 31.12.2012. Miljøprosjekt Avinor DP2, Miljøtekniske grunnuersøkelser Stavanger lufthavn Sola, rapport Cowi/Sweco, 15.12.2012. Avinor DP2, Tiltaksplan forurenset grunn Stavanger lufthavn Sola, rapport Cowi/Sweco, 2.11.2012. ENZV- Flyplassutvikling oppdatering av grunnlag Miljø forurensning til grunn og utslipp til vann og grunn, rapport fra Avinor (foreligger som utkast), 2014. 9 VEDLEGG 1. Analyseresultater fra Eurofins fra prøver mars 2015. Notat: Konsekvensvurdering Grunnforurensning Side 20 asplanviak.no
Eurofins Environment Testing Norway AS (Moss) F. reg. 965 141 618 MVA Møllebakken 50 NO-1538 Moss Asplan Viak AS Postboks 87 Sentrum 3101 Tønsberg Attn: Astrid Finstad Brevik ANALYSERAPPORT Tlf: +47 69 00 52 00 Fax: +47 69 27 23 40 miljo@eurofins.no AR-15-MM-005224-01 Í%R5vÂÂIÆSwÎ Prøvemottak: 25.03.2015 Temperatur: Analyseperiode: 25.03.2015-14.04.2015 Referanse: Prosjektnr 53707 Grunnuersøk. Stavanger lufthavn Rapporten må ikke gjengis, unntatt i sin helhet, uten laboratoriets skriftlige godkjennelse. Resultatene gjelder kun for de(n) uersøkte prøven(e). Side 1 av 3
AR-15-MM-005224-01 Í%R5vÂÂIÆSwÎ Prøvenr.: 439-2015-03250045 Prøvetakingsdato: 17.03.2015 Prøvetype: Jord Prøvetaker: Astrid Finstad Brevik Prøvemerking: Blaprøve 1 (Prøve 2A+7A+20A) Analysestartdato: 25.03.2015 Analyse Resultat Enhet LOQ MU Metode a) Arsen (As) 1.2 mg/kg TS 0.5 30% NS EN ISO 17294-2 a) Bly (Pb) 9.4 mg/kg TS 0.5 40% NS EN ISO 17294-2 a) Kadmium (Cd) 0.085 mg/kg TS 0.01 25% NS EN ISO 17294-2 a) Kobber (Cu) 8.6 mg/kg TS 0.5 30% NS EN ISO 11885 a) Krom (Cr) 2.8 mg/kg TS 0.3 30% NS EN ISO 11885 a) Kvikksølv (Hg) 0.041 mg/kg TS 0.001 20% NS-EN ISO 12846 a) Nikkel (Ni) 1.2 mg/kg TS 0.5 30% NS EN ISO 11885 a) Sink (Zn) 13 mg/kg TS 2 25% NS EN ISO 11885 a) BTEX a) Benzen <0.010 mg/kg TS 0.01 a) Toluen <0.010 mg/kg TS 0.01 a) Etylbenzen <0.010 mg/kg TS 0.01 a) m,p-xylen <0.020 mg/kg TS 0.02 a) o-xylen <0.010 mg/kg TS 0.01 a) Totale hydrocarboner (THC) a) THC >C5-C8 <5.0 mg/kg TS a) THC >C8-C10 <5.0 mg/kg TS a) THC >C10-C12 <5.0 mg/kg TS a) THC >C12-C16 <5.0 mg/kg TS a) THC >C16-C35 24 mg/kg TS 20 30% a) SUM THC (>C5-C35) 24 mg/kg TS 30% a) PAH 16 EPA a) Naftalen <0.010 mg/kg TS 0.01 a) Acenaftylen <0.010 mg/kg TS 0.01 a) Acenaften <0.010 mg/kg TS 0.01 a) Fluoren <0.010 mg/kg TS 0.01 a) Fenantren <0.010 mg/kg TS 0.01 a) Antracen <0.010 mg/kg TS 0.01 a) Fluoranten 0.010 mg/kg TS 0.01 40% a) Pyren <0.010 mg/kg TS 0.01 a) Benzo[a]antracen <0.010 mg/kg TS 0.01 a) Krysen/Trifenylen <0.010 mg/kg TS 0.01 a) Benzo[b]fluoranten 0.022 mg/kg TS 0.01 40% a) Benzo[k]fluoranten <0.010 mg/kg TS 0.01 a) Benzo[a]pyren <0.010 mg/kg TS 0.01 a) Ieno[1,2,3-cd]pyren 0.013 mg/kg TS 0.01 40% a) Dibenzo[a,h]antracen <0.010 mg/kg TS 0.01 a) Benzo[ghi]perylen <0.010 mg/kg TS 0.01 a) Sum PAH(16) EPA 0.045 mg/kg TS 40% a) PCB 7 a) PCB 28 <0.00050 mg/kg TS 0.000 a) PCB 52 <0.00050 mg/kg TS 0.000 a) PCB 101 <0.00050 mg/kg TS 0.000 a) PCB 118 <0.00050 mg/kg TS 0.000 a) PCB 138 <0.00050 mg/kg TS 0.000 Rapporten må ikke gjengis, unntatt i sin helhet, uten laboratoriets skriftlige godkjennelse. Resultatene gjelder kun for de(n) uersøkte prøven(e). Side 2 av 3
AR-15-MM-005224-01 Í%R5vÂÂIÆSwÎ a) PCB 153 <0.00050 mg/kg TS 0.000 a) PCB 180 <0.00050 mg/kg TS 0.000 a) Sum 7 PCB a) BTEX a) Xylener (sum) a) Tørrstoff 75.9 % 0.1 5% EN 12880 Utføree laboratorium/ Uerleveraør: a) ISO/IEC 17025 SWEDAC 1125, Eurofins Environment Sweden AB (Lidköping), Box 887, Sjöhagsg. 3, SE-53119, Lidköping Moss 14.04.2015 Stig Tjomsla ASM/Bachelor Kjemi Rapporten må ikke gjengis, unntatt i sin helhet, uten laboratoriets skriftlige godkjennelse. Resultatene gjelder kun for de(n) uersøkte prøven(e). Side 3 av 3
Eurofins Environment Testing Norway AS (Moss) F. reg. 965 141 618 MVA Møllebakken 50 NO-1538 Moss Asplan Viak AS Postboks 87 Sentrum 3101 Tønsberg Attn: Astrid Finstad Brevik ANALYSERAPPORT Tlf: +47 69 00 52 00 Fax: +47 69 27 23 40 miljo@eurofins.no AR-15-MM-005225-01 Í%R5vÂÂIÆTÄÎ Prøvemottak: 25.03.2015 Temperatur: Analyseperiode: 25.03.2015-14.04.2015 Referanse: Prosjektnr 53707 Grunnuersøk. Stavanger lufthavn Rapporten må ikke gjengis, unntatt i sin helhet, uten laboratoriets skriftlige godkjennelse. Resultatene gjelder kun for de(n) uersøkte prøven(e). Side 1 av 3
AR-15-MM-005225-01 Í%R5vÂÂIÆTÄÎ Prøvenr.: 439-2015-03250046 Prøvetakingsdato: 17.03.2015 Prøvetype: Jord Prøvetaker: Astrid Finstad Brevik Prøvemerking: Blaprøve 2 (Prøve 2B+7B+20B) Analysestartdato: 25.03.2015 Analyse Resultat Enhet LOQ MU Metode a) Arsen (As) < 0.50 mg/kg TS 0.5 NS EN ISO 17294-2 a) Bly (Pb) 1.3 mg/kg TS 0.5 40% NS EN ISO 17294-2 a) Kadmium (Cd) 0.015 mg/kg TS 0.01 40% NS EN ISO 17294-2 a) Kobber (Cu) 0.93 mg/kg TS 0.5 30% NS EN ISO 11885 a) Krom (Cr) 1.9 mg/kg TS 0.3 30% NS EN ISO 11885 a) Kvikksølv (Hg) 0.005 mg/kg TS 0.001 20% NS-EN ISO 12846 a) Nikkel (Ni) 1.1 mg/kg TS 0.5 30% NS EN ISO 11885 a) Sink (Zn) 7.8 mg/kg TS 2 25% NS EN ISO 11885 a) BTEX a) Benzen <0.010 mg/kg TS 0.01 a) Toluen <0.010 mg/kg TS 0.01 a) Etylbenzen <0.010 mg/kg TS 0.01 a) m,p-xylen <0.020 mg/kg TS 0.02 a) o-xylen <0.010 mg/kg TS 0.01 a) Totale hydrocarboner (THC) a) THC >C5-C8 <5.0 mg/kg TS a) THC >C8-C10 <5.0 mg/kg TS a) THC >C10-C12 <5.0 mg/kg TS a) THC >C12-C16 <5.0 mg/kg TS a) THC >C16-C35 <20 mg/kg TS 20 a) SUM THC (>C5-C35) a) PAH 16 EPA a) Naftalen <0.010 mg/kg TS 0.01 a) Acenaftylen <0.010 mg/kg TS 0.01 a) Acenaften <0.010 mg/kg TS 0.01 a) Fluoren <0.010 mg/kg TS 0.01 a) Fenantren <0.010 mg/kg TS 0.01 a) Antracen <0.010 mg/kg TS 0.01 a) Fluoranten <0.010 mg/kg TS 0.01 a) Pyren <0.010 mg/kg TS 0.01 a) Benzo[a]antracen <0.010 mg/kg TS 0.01 a) Krysen/Trifenylen <0.010 mg/kg TS 0.01 a) Benzo[b]fluoranten <0.010 mg/kg TS 0.01 a) Benzo[k]fluoranten <0.010 mg/kg TS 0.01 a) Benzo[a]pyren <0.010 mg/kg TS 0.01 a) Ieno[1,2,3-cd]pyren <0.010 mg/kg TS 0.01 a) Dibenzo[a,h]antracen <0.010 mg/kg TS 0.01 a) Benzo[ghi]perylen <0.010 mg/kg TS 0.01 a) Sum PAH(16) EPA a) PCB 7 a) PCB 28 <0.00050 mg/kg TS 0.000 a) PCB 52 <0.00050 mg/kg TS 0.000 a) PCB 101 <0.00050 mg/kg TS 0.000 a) PCB 118 <0.00050 mg/kg TS 0.000 a) PCB 138 <0.00050 mg/kg TS 0.000 Rapporten må ikke gjengis, unntatt i sin helhet, uten laboratoriets skriftlige godkjennelse. Resultatene gjelder kun for de(n) uersøkte prøven(e). Side 2 av 3
AR-15-MM-005225-01 Í%R5vÂÂIÆTÄÎ a) PCB 153 <0.00050 mg/kg TS 0.000 a) PCB 180 <0.00050 mg/kg TS 0.000 a) Sum 7 PCB a) BTEX a) Xylener (sum) a) Tørrstoff 86.6 % 0.1 5% EN 12880 Utføree laboratorium/ Uerleveraør: a) ISO/IEC 17025 SWEDAC 1125, Eurofins Environment Sweden AB (Lidköping), Box 887, Sjöhagsg. 3, SE-53119, Lidköping Moss 14.04.2015 Stig Tjomsla ASM/Bachelor Kjemi Rapporten må ikke gjengis, unntatt i sin helhet, uten laboratoriets skriftlige godkjennelse. Resultatene gjelder kun for de(n) uersøkte prøven(e). Side 3 av 3
Eurofins Environment Testing Norway AS (Moss) F. reg. 965 141 618 MVA Møllebakken 50 NO-1538 Moss Asplan Viak AS Postboks 87 Sentrum 3101 Tønsberg Attn: Astrid Finstad Brevik ANALYSERAPPORT Tlf: +47 69 00 52 00 Fax: +47 69 27 23 40 miljo@eurofins.no AR-15-MM-005226-01 Í%R5vÂÂIÆU"Î Prøvemottak: 25.03.2015 Temperatur: Analyseperiode: 25.03.2015-14.04.2015 Referanse: Prosjektnr 53707 Grunnuersøk. Stavanger lufthavn Rapporten må ikke gjengis, unntatt i sin helhet, uten laboratoriets skriftlige godkjennelse. Resultatene gjelder kun for de(n) uersøkte prøven(e). Side 1 av 3
AR-15-MM-005226-01 Í%R5vÂÂIÆU"Î Prøvenr.: 439-2015-03250047 Prøvetakingsdato: 17.03.2015 Prøvetype: Jord Prøvetaker: Astrid Finstad Brevik Prøvemerking: Blaprøve 3 (23A+24A) Analysestartdato: 25.03.2015 Analyse Resultat Enhet LOQ MU Metode b) Arsen (As) 0.74 mg/kg TS 0.5 30% NS EN ISO 17294-2 b) Bly (Pb) 6.8 mg/kg TS 0.5 40% NS EN ISO 17294-2 b) Kadmium (Cd) 0.20 mg/kg TS 0.01 25% NS EN ISO 17294-2 b) Kobber (Cu) 4.9 mg/kg TS 0.5 30% NS EN ISO 11885 b) Krom (Cr) 3.5 mg/kg TS 0.3 30% NS EN ISO 11885 b) Kvikksølv (Hg) 0.015 mg/kg TS 0.001 20% NS-EN ISO 12846 b) Nikkel (Ni) 1.8 mg/kg TS 0.5 30% NS EN ISO 11885 b) Sink (Zn) 24 mg/kg TS 2 25% NS EN ISO 11885 b) BTEX b) Benzen <0.010 mg/kg TS 0.01 b) Toluen <0.010 mg/kg TS 0.01 b) Etylbenzen <0.010 mg/kg TS 0.01 b) m,p-xylen <0.020 mg/kg TS 0.02 b) o-xylen <0.010 mg/kg TS 0.01 b) Totale hydrocarboner (THC) b) THC >C5-C8 <5.0 mg/kg TS b) THC >C8-C10 <5.0 mg/kg TS b) THC >C10-C12 <5.0 mg/kg TS b) THC >C12-C16 <5.0 mg/kg TS b) THC >C16-C35 23 mg/kg TS 20 30% b) SUM THC (>C5-C35) 23 mg/kg TS 30% b) PAH 16 EPA b) Naftalen <0.010 mg/kg TS 0.01 b) Acenaftylen 0.015 mg/kg TS 0.01 40% b) Acenaften <0.010 mg/kg TS 0.01 b) Fluoren <0.010 mg/kg TS 0.01 b) Fenantren 0.015 mg/kg TS 0.01 40% b) Antracen <0.010 mg/kg TS 0.01 b) Fluoranten 0.067 mg/kg TS 0.01 25% b) Pyren 0.064 mg/kg TS 0.01 25% b) Benzo[a]antracen 0.083 mg/kg TS 0.01 30% b) Krysen/Trifenylen 0.091 mg/kg TS 0.01 35% b) Benzo[b]fluoranten 0.23 mg/kg TS 0.01 25% b) Benzo[k]fluoranten 0.077 mg/kg TS 0.01 25% b) Benzo[a]pyren 0.15 mg/kg TS 0.01 35% b) Ieno[1,2,3-cd]pyren 0.17 mg/kg TS 0.01 30% b) Dibenzo[a,h]antracen 0.031 mg/kg TS 0.01 40% b) Benzo[ghi]perylen 0.13 mg/kg TS 0.01 40% b) Sum PAH(16) EPA 1.1 mg/kg TS 30% b) PCB 7 b) PCB 28 <0.00050 mg/kg TS 0.000 b) PCB 52 <0.00050 mg/kg TS 0.000 b) PCB 101 <0.00050 mg/kg TS 0.000 b) PCB 118 <0.00050 mg/kg TS 0.000 b) PCB 138 <0.00050 mg/kg TS 0.000 Rapporten må ikke gjengis, unntatt i sin helhet, uten laboratoriets skriftlige godkjennelse. Resultatene gjelder kun for de(n) uersøkte prøven(e). Side 2 av 3
AR-15-MM-005226-01 Í%R5vÂÂIÆU"Î b) PCB 153 <0.00050 mg/kg TS 0.000 b) PCB 180 <0.00050 mg/kg TS 0.000 b) Sum 7 PCB b) BTEX b) Xylener (sum) b) Tørrstoff 82.7 % 0.1 5% EN 12880 a) PFC - perfluorerte forbielser (22) a) Perfluoroktylsulfonat (PFOS) 2.8 µg/kg tv 0. Internal method a) Perfluoroktansyre (PFOA) < 2.3 µg/kg tv 0. Internal method a) Sum PFOS/PFOA eksl LOQ 2.8 µg/kg tv 0. Internal method a) Total PFOS/PFOA inkl LOQ 5.1 µg/kg tv Internal method a) Perfluorbutansulfonat (PFBS) < 3.4 µg/kg tv 0. Internal method a) Perfluorbutansyre (PFBA) < 2.3 µg/kg tv 0. Internal method a) Perfluorpentansyre (PFPeA) < 2.3 µg/kg tv 0. Internal method a) Perfluorheksansulfonat (PFHxS) < 3.4 µg/kg tv 0. Internal method a) Perfluorheksansyre (PFHxA) < 2.3 µg/kg tv 0. Internal method a) Perfluorheptansulfonat (PFHpS) < 3.4 µg/kg tv 0. Internal method a) Perfluorheptansyre (PFHpA) < 2.3 µg/kg tv 0. Internal method a) Perfluoroktansulfonamid (PFOSA) < 2.3 µg/kg tv 0. Internal method a) Perfluornonansyre (PFNA) < 2.3 µg/kg tv 0. Internal method a) Perfluordekansulfonat (PFDS) < 3.4 µg/kg tv 0. Internal method a) Perfluordekansyre (PFDA) < 2.3 µg/kg tv 0. Internal method a) Perfluoruekansyre (PFUnA) 6.3 µg/kg tv 0. Internal method a) Perfluordodekansyre (PFDoA) < 2.3 µg/kg tv 0. Internal method a) Perfluortridekansyre (PFTrA) < 2.3 µg/kg tv 0. Internal method a) Perfluortetradekansyre (PFTA) < 2.3 µg/kg tv 0. Internal method a) Perfluor -3,7-dimetyloktansyre (PF-3,7-DMOA) < 4.6 µg/kg tv 0. Internal method a) 7H-Dodekafluorheptansyre (HPFHpA) < 4.6 µg/kg tv 0. Internal method a) 2H,2H-Perfluordekansyre (H2PFDA) < 4.6 µg/kg tv 0. Internal method a) 6:2 Fluortelomersulfonat (FTS) < 3.4 µg/kg tv 0. Internal method a) 2H,2H,3H,3H-Perfluoruekansyre (H4PFUnA) < 4.6 µg/kg tv 0. Internal method a) Sum PFC forbielser eksl. LOQ 9.1 µg/kg tv 0. Internal method a) Sum PFC forbielser inkl. LOQ 69.7 µg/kg tv Internal method Utføree laboratorium/ Uerleveraør: a) DIN EN ISO/IEC 17025:2005 D-PL-14629-01-00, Eurofins GfA Lab Service Gmbh (Hamburg), Neuläer Kamp 1 a, D-21079, Hamburg b) ISO/IEC 17025 SWEDAC 1125, Eurofins Environment Sweden AB (Lidköping), Box 887, Sjöhagsg. 3, SE-53119, Lidköping Moss 14.04.2015 Stig Tjomsla ASM/Bachelor Kjemi Rapporten må ikke gjengis, unntatt i sin helhet, uten laboratoriets skriftlige godkjennelse. Resultatene gjelder kun for de(n) uersøkte prøven(e). Side 3 av 3
Eurofins Environment Testing Norway AS (Moss) F. reg. 965 141 618 MVA Møllebakken 50 NO-1538 Moss Asplan Viak AS Postboks 87 Sentrum 3101 Tønsberg Attn: Astrid Finstad Brevik ANALYSERAPPORT Tlf: +47 69 00 52 00 Fax: +47 69 27 23 40 miljo@eurofins.no AR-15-MM-005227-01 Í%R5vÂÂIÆV+Î Prøvemottak: 25.03.2015 Temperatur: Analyseperiode: 25.03.2015-14.04.2015 Referanse: Prosjektnr 53707 Grunnuersøk. Stavanger lufthavn Rapporten må ikke gjengis, unntatt i sin helhet, uten laboratoriets skriftlige godkjennelse. Resultatene gjelder kun for de(n) uersøkte prøven(e). Side 1 av 3
AR-15-MM-005227-01 Í%R5vÂÂIÆV+Î Prøvenr.: 439-2015-03250048 Prøvetakingsdato: 16.03.2015 Prøvetype: Jord Prøvetaker: Astrid Finstad Brevik Prøvemerking: Blaprøve 4 (23B+24B) Analysestartdato: 25.03.2015 Analyse Resultat Enhet LOQ MU Metode b) Arsen (As) 0.63 mg/kg TS 0.5 30% NS EN ISO 17294-2 b) Bly (Pb) 6.6 mg/kg TS 0.5 40% NS EN ISO 17294-2 b) Kadmium (Cd) 0.49 mg/kg TS 0.01 25% NS EN ISO 17294-2 b) Kobber (Cu) 4.0 mg/kg TS 0.5 30% NS EN ISO 11885 b) Krom (Cr) 3.5 mg/kg TS 0.3 30% NS EN ISO 11885 b) Kvikksølv (Hg) 0.014 mg/kg TS 0.001 20% NS-EN ISO 12846 b) Nikkel (Ni) 2.0 mg/kg TS 0.5 30% NS EN ISO 11885 b) Sink (Zn) 25 mg/kg TS 2 25% NS EN ISO 11885 b) BTEX b) Benzen <0.010 mg/kg TS 0.01 b) Toluen <0.010 mg/kg TS 0.01 b) Etylbenzen <0.010 mg/kg TS 0.01 b) m,p-xylen <0.020 mg/kg TS 0.02 b) o-xylen <0.010 mg/kg TS 0.01 b) Totale hydrocarboner (THC) b) THC >C5-C8 <5.0 mg/kg TS b) THC >C8-C10 <5.0 mg/kg TS b) THC >C10-C12 <5.0 mg/kg TS b) THC >C12-C16 <5.0 mg/kg TS b) THC >C16-C35 21 mg/kg TS 20 30% b) SUM THC (>C5-C35) 21 mg/kg TS 30% b) PAH 16 EPA b) Naftalen 0.026 mg/kg TS 0.01 40% b) Acenaftylen <0.010 mg/kg TS 0.01 b) Acenaften <0.010 mg/kg TS 0.01 b) Fluoren <0.010 mg/kg TS 0.01 b) Fenantren 0.11 mg/kg TS 0.01 25% b) Antracen 0.010 mg/kg TS 0.01 40% b) Fluoranten 0.20 mg/kg TS 0.01 25% b) Pyren 0.15 mg/kg TS 0.01 25% b) Benzo[a]antracen 0.079 mg/kg TS 0.01 30% b) Krysen/Trifenylen 0.10 mg/kg TS 0.01 35% b) Benzo[b]fluoranten 0.15 mg/kg TS 0.01 25% b) Benzo[k]fluoranten 0.051 mg/kg TS 0.01 25% b) Benzo[a]pyren 0.090 mg/kg TS 0.01 35% b) Ieno[1,2,3-cd]pyren 0.099 mg/kg TS 0.01 30% b) Dibenzo[a,h]antracen 0.019 mg/kg TS 0.01 40% b) Benzo[ghi]perylen 0.085 mg/kg TS 0.01 40% b) Sum PAH(16) EPA 1.2 mg/kg TS 30% b) PCB 7 b) PCB 28 <0.00050 mg/kg TS 0.000 b) PCB 52 <0.00050 mg/kg TS 0.000 b) PCB 101 <0.00050 mg/kg TS 0.000 b) PCB 118 <0.00050 mg/kg TS 0.000 b) PCB 138 0.00061 mg/kg TS 0.0005 40% Rapporten må ikke gjengis, unntatt i sin helhet, uten laboratoriets skriftlige godkjennelse. Resultatene gjelder kun for de(n) uersøkte prøven(e). Side 2 av 3
AR-15-MM-005227-01 Í%R5vÂÂIÆV+Î b) PCB 153 <0.00050 mg/kg TS 0.000 b) PCB 180 0.00050 mg/kg TS 0.0005 40% b) Sum 7 PCB 0.0011 mg/kg TS 40% b) BTEX b) Xylener (sum) b) Tørrstoff 83.0 % 0.1 5% EN 12880 a) PFC - perfluorerte forbielser (22) a) Perfluoroktylsulfonat (PFOS) 2.9 µg/kg tv 0. Internal method a) Perfluoroktansyre (PFOA) < 2.3 µg/kg tv 0. Internal method a) Sum PFOS/PFOA eksl LOQ 2.9 µg/kg tv 0. Internal method a) Total PFOS/PFOA inkl LOQ 5.2 µg/kg tv Internal method a) Perfluorbutansulfonat (PFBS) < 3.4 µg/kg tv 0. Internal method a) Perfluorbutansyre (PFBA) < 2.3 µg/kg tv 0. Internal method a) Perfluorpentansyre (PFPeA) < 2.3 µg/kg tv 0. Internal method a) Perfluorheksansulfonat (PFHxS) < 3.4 µg/kg tv 0. Internal method a) Perfluorheksansyre (PFHxA) < 2.3 µg/kg tv 0. Internal method a) Perfluorheptansulfonat (PFHpS) < 3.4 µg/kg tv 0. Internal method a) Perfluorheptansyre (PFHpA) < 2.3 µg/kg tv 0. Internal method a) Perfluoroktansulfonamid (PFOSA) < 2.3 µg/kg tv 0. Internal method a) Perfluornonansyre (PFNA) < 2.3 µg/kg tv 0. Internal method a) Perfluordekansulfonat (PFDS) < 3.4 µg/kg tv 0. Internal method a) Perfluordekansyre (PFDA) < 2.3 µg/kg tv 0. Internal method a) Perfluoruekansyre (PFUnA) < 4.5 µg/kg tv 0. Internal method a) Perfluordodekansyre (PFDoA) < 2.3 µg/kg tv 0. Internal method a) Perfluortridekansyre (PFTrA) 11.8 µg/kg tv 0. Internal method a) Perfluortetradekansyre (PFTA) < 4.5 µg/kg tv 0. Internal method a) Perfluor -3,7-dimetyloktansyre (PF-3,7-DMOA) < 4.5 µg/kg tv 0. Internal method a) 7H-Dodekafluorheptansyre (HPFHpA) < 4.5 µg/kg tv 0. Internal method a) 2H,2H-Perfluordekansyre (H2PFDA) < 4.5 µg/kg tv 0. Internal method a) 6:2 Fluortelomersulfonat (FTS) < 3.4 µg/kg tv 0. Internal method a) 2H,2H,3H,3H-Perfluoruekansyre (H4PFUnA) < 4.5 µg/kg tv 0. Internal method a) Sum PFC forbielser eksl. LOQ 14.7 µg/kg tv 0. Internal method a) Sum PFC forbielser inkl. LOQ 79.6 µg/kg tv Internal method Utføree laboratorium/ Uerleveraør: a) DIN EN ISO/IEC 17025:2005 D-PL-14629-01-00, Eurofins GfA Lab Service Gmbh (Hamburg), Neuläer Kamp 1 a, D-21079, Hamburg b) ISO/IEC 17025 SWEDAC 1125, Eurofins Environment Sweden AB (Lidköping), Box 887, Sjöhagsg. 3, SE-53119, Lidköping Moss 14.04.2015 Stig Tjomsla ASM/Bachelor Kjemi Rapporten må ikke gjengis, unntatt i sin helhet, uten laboratoriets skriftlige godkjennelse. Resultatene gjelder kun for de(n) uersøkte prøven(e). Side 3 av 3
Eurofins Environment Testing Norway AS (Moss) F. reg. 965 141 618 MVA Møllebakken 50 NO-1538 Moss Asplan Viak AS Postboks 87 Sentrum 3101 Tønsberg Attn: Astrid Finstad Brevik ANALYSERAPPORT Tlf: +47 69 00 52 00 Fax: +47 69 27 23 40 miljo@eurofins.no AR-15-MM-005228-01 Í%R5vÂÂIÆW4Î Prøvemottak: 25.03.2015 Temperatur: Analyseperiode: 25.03.2015-14.04.2015 Referanse: Prosjektnr 53707 Grunnuersøk. Stavanger lufthavn Rapporten må ikke gjengis, unntatt i sin helhet, uten laboratoriets skriftlige godkjennelse. Resultatene gjelder kun for de(n) uersøkte prøven(e). Side 1 av 3
AR-15-MM-005228-01 Í%R5vÂÂIÆW4Î Prøvenr.: 439-2015-03250049 Prøvetakingsdato: 16.03.2015 Prøvetype: Jord Prøvetaker: Astrid Finstad Brevik Prøvemerking: Blaprøve 5 (26A+34A) Analysestartdato: 25.03.2015 Analyse Resultat Enhet LOQ MU Metode a) Arsen (As) 0.80 mg/kg TS 0.5 30% NS EN ISO 17294-2 a) Bly (Pb) 7.0 mg/kg TS 0.5 40% NS EN ISO 17294-2 a) Kadmium (Cd) 0.063 mg/kg TS 0.01 25% NS EN ISO 17294-2 a) Kobber (Cu) 5.1 mg/kg TS 0.5 30% NS EN ISO 11885 a) Krom (Cr) 3.1 mg/kg TS 0.3 30% NS EN ISO 11885 a) Kvikksølv (Hg) 0.012 mg/kg TS 0.001 20% NS-EN ISO 12846 a) Nikkel (Ni) 1.4 mg/kg TS 0.5 30% NS EN ISO 11885 a) Sink (Zn) 13 mg/kg TS 2 25% NS EN ISO 11885 a) BTEX a) Benzen <0.010 mg/kg TS 0.01 a) Toluen <0.010 mg/kg TS 0.01 a) Etylbenzen <0.010 mg/kg TS 0.01 a) m,p-xylen <0.020 mg/kg TS 0.02 a) o-xylen <0.010 mg/kg TS 0.01 a) Totale hydrocarboner (THC) a) THC >C5-C8 <5.0 mg/kg TS a) THC >C8-C10 <5.0 mg/kg TS a) THC >C10-C12 <5.0 mg/kg TS a) THC >C12-C16 <5.0 mg/kg TS a) THC >C16-C35 <20 mg/kg TS 20 a) SUM THC (>C5-C35) a) PAH 16 EPA a) Naftalen <0.010 mg/kg TS 0.01 a) Acenaftylen <0.010 mg/kg TS 0.01 a) Acenaften <0.010 mg/kg TS 0.01 a) Fluoren <0.010 mg/kg TS 0.01 a) Fenantren 0.026 mg/kg TS 0.01 40% a) Antracen <0.010 mg/kg TS 0.01 a) Fluoranten 0.074 mg/kg TS 0.01 25% a) Pyren 0.058 mg/kg TS 0.01 25% a) Benzo[a]antracen 0.030 mg/kg TS 0.01 40% a) Krysen/Trifenylen 0.038 mg/kg TS 0.01 45% a) Benzo[b]fluoranten 0.068 mg/kg TS 0.01 25% a) Benzo[k]fluoranten 0.021 mg/kg TS 0.01 40% a) Benzo[a]pyren 0.032 mg/kg TS 0.01 40% a) Ieno[1,2,3-cd]pyren 0.036 mg/kg TS 0.01 40% a) Dibenzo[a,h]antracen <0.010 mg/kg TS 0.01 a) Benzo[ghi]perylen 0.030 mg/kg TS 0.01 40% a) Sum PAH(16) EPA 0.41 mg/kg TS 30% a) PCB 7 a) PCB 28 <0.00050 mg/kg TS 0.000 a) PCB 52 <0.00050 mg/kg TS 0.000 a) PCB 101 0.0012 mg/kg TS 0.0005 40% a) PCB 118 0.0010 mg/kg TS 0.0005 40% a) PCB 138 0.0016 mg/kg TS 0.0005 40% Rapporten må ikke gjengis, unntatt i sin helhet, uten laboratoriets skriftlige godkjennelse. Resultatene gjelder kun for de(n) uersøkte prøven(e). Side 2 av 3
AR-15-MM-005228-01 Í%R5vÂÂIÆW4Î a) PCB 153 0.0012 mg/kg TS 0.0005 40% a) PCB 180 <0.00050 mg/kg TS 0.000 a) Sum 7 PCB 0.0050 mg/kg TS 40% a) BTEX a) Xylener (sum) a) Tørrstoff 81.4 % 0.1 5% EN 12880 Utføree laboratorium/ Uerleveraør: a) ISO/IEC 17025 SWEDAC 1125, Eurofins Environment Sweden AB (Lidköping), Box 887, Sjöhagsg. 3, SE-53119, Lidköping Moss 14.04.2015 Stig Tjomsla ASM/Bachelor Kjemi Rapporten må ikke gjengis, unntatt i sin helhet, uten laboratoriets skriftlige godkjennelse. Resultatene gjelder kun for de(n) uersøkte prøven(e). Side 3 av 3