KLEPP KOMMUNE Finansreglement for Klepp kommune, datert 20.10.2013 Finansreglement for Klepp kommune Datert 20.10.2013 Vedtatt av Klepp kommunestyre i møte av 11.11.2013 - sak 55/13 Vedlegg til finansreglementet: 1a: Finansielle ord og uttrykk 1b: Forskrift om kommuners og fylkeskommuners finansforvaltning - med kommentarar 1
Innhald 1. Formål med finansreglementet side 3 2. Heimel og gyldighet side 3 3. Forvaltning og forvaltningstyper side 3 4. Formålet med kommunen sin finansforvaltning side 3 5. Generelle rammer og avgrensingar side 4 6. Etiske retningslinjer side 4 7. Særskilde område side 4 8. Forvaltning av ledig likviditet og andre midlar berekna for driftsformål side 5 9. Forvaltning av langsiktige finansielle aktiva side 6 10. Forvaltning av kommunen sin gjeldsportefølje side 8 11. Fullmakter Side 9 12. Rapporteringsrutiner Side 10 13. Konstatering av avvik og kvalitetssikring av finansiell risiko side 11 Vedlegg til reglementet: 1 a) Finansielle ord og uttrykk 1 b) Forskrift om kommuners og fylkeskommuners finansforvaltning 2
1. Formålet med finansreglementet Reglementet gir rammer og retningslinjer for kommunen sin finansforvaltning. Reglementet utgjer ein samla oversikt over dei rammer og avgrensningar som gjeld, og underliggande fullmakter/instruksar/rutinar skal heimlast i reglementet. Reglementet definerer dei avkastnings- og risikonivå som er akseptable for plassering og forvaltning av likvide midlar og midlar beregnet for driftsformål, plassering og forvaltning av langsiktige finansielle aktiva og opptak av lån/gjeldsforvaltning. 2. Heimel og gyldighet 2.1 Heimel Dette reglementet er utarbeidet på bakgrunn av: Lov om kommuner og fylkeskommuner av 25. september 1992, 52 Ny forskrift om kommuners og fylkeskommuners finansforvaltning fastsatt av KRD 9. juni 2009 (FOR 2009-06-09 nr 635). 2.2 Gyldighet Reglementet trer i kraft frå og med 12.november 2013. Finansreglementet skal vedtas minst éin gong i kvar kommunestyreperiode. Dette reglementet erstatter alle tidligere reglement som kommunestyret eller annet politisk organ har vedtatt for Klepp kommune sin finansforvaltning. 3. Forvaltning og forvaltningstyper I samsvar med bestemmelsene i forskriften om kommuners og fylkeskommuners finansforvaltning skal reglementet omfatte forvaltningen av alle kommunens finansielle aktiva (plasseringer) og passiva (rentebærende gjeld). Gjennom dette finansreglementet er det vedtatt målsettinger, strategier og rammer for: Forvaltning av ledig likviditet og andre midler beregnet for driftsformål. Plassering og forvaltning av kommunens langsiktige finansielle aktiva. Forvaltning av kommunens gjeldsportefølje og ev. finansieringsavtaler 4. Formålet med kommunen sin finansforvaltning Finansforvaltningen har som overordnet formål å sikre en rimelig avkastning samt stabile og låge netto finansieringskostnader for kommunens aktiviteter innenfor definerte risikorammer. Dette søkes oppnådd gjennom følgende delmål: 3
4.1. Kommunen skal til en hver tid ha likviditet (inkludert trekkrettigheter) til å dekke løpande forpliktelser. 4.2. Plassert overskuddslikviditet skal over tid gi en god og konkurransedyktig avkastning innenfor definerte krav til likviditet og risiko, hensyntatt tidsperspektiv på plasseringene. 4.3. Forvaltninga av langsiktige finansielle aktiva skal gi god langsiktig avkastning til akseptabel risiko som over tid skal bidra til å gi kommunens innbyggere et best mulig tjenestetilbod 4.4. Lånte midlar skal over tid gi lavest mulig totalkostnad innenfor definerte krav til refinansieringsrisiko og renterisiko, hensyntatt behov for forutsigbarhet i lånekostnadar. 5. Generelle rammer og avgrensningar 5.1. Kommunestyret skal sjølv gjennom fastsetting av dette finansreglement, ta stilling til kva som er tilfredsstillande avkastning og vesentleg finansiell risiko, jfr. Kommunelovens 52. 5.2. I valet mellom auka avkasting og redusert risiko skal redusert risiko føretrekkjast 5.3. Reglementet skal baserast på kommunen sin eige kunnskap om finansielle marknader og instrument. 5.4. Kommunestyret skal ta stilling til prinsippielle spørsmål om finansforvaltninga, herunder kva som regnast som langsiktige finansielle aktiva. Rådmannen pliktar å utrede og leggja fram saker for kommunestyret som vert sett på som prinsippielle. 5.5. Rådmannen skal fortløpande vurdere kor egna reglementet er, herunder dei forskjellige rammer og avgrensningar, og om disse på en enkel og klar måte sikrar at kapitalforvaltninga vert utøvd forsvarlig i forhold til de risikoer kommunen er eksponert for. 5.6. Rådmannen har ansvar for å inngå avtaler og forholde seg til fullmakter i overensstemmelse med dette reglementet sjå kap. 11 om fullmakter. 5.7. Finansielle instrument og/eller produkt som ikkje er eksplisitt tillatt brukt gjennom dette reglementet, kan ikkje nyttast i kommunen sin finansforvaltning. 6. Etiske retningslinjer Plassering av Klepp kommune sine midlar i verdipapir skal skje i h.t. etiske kriterier. Plasseringsstraetegien skal ivareta kravet til menneskerettigheter, arbeidstakarrettigheter og miljø i samsvar med Global Compact FN s PRI (Prinsciples for responsible investments). Dette tilsvarer dei etiske investeringsreglar som vert nytta av KLP. 7. Særskilde område 7.1. Lyse Energi og Klepp Energi: Kommunestyret forvaltar sjølv eigarskapet i dei to selskapa i h.t fastsatt eigarstrategi. 7.2. Pensjonsmidlar: Forvaltning av pensjonsmidler er ikkje underlagt forskrift om kommuners og fylkeskommuners finansforvaltning. Kommunestyret vedtar sjølv strategi for plasseringa av pensjonsmidlar. 4
8. Forvaltning av ledig likviditet og andre midlar berekna for driftsformål Kommunen sine likvide midler består av de til ei kvar tid inneståande midlar på kommunen sine bankkonti og plasseringar i h.t. dette reglementet Plasseringer ut over innstående på ordinær driftskonti kan gjerast dersom likviditetsprognosen tillater det og tilfredsstillande avkasting kan oppnås Ledig likviditet og andre midlar berekna for driftsformål skal forvaltast med låg finansiell risiko og høg likviditet Kommunen skal inngå rammeavtale (bankavtale) for å ivareta det løpande behov for banktenester. Det kan inngåast avtale om trekkrettighet. 8.1. Driftslikviditet Kommunen skal til ei kvar tid ha tilgjengeleg driftslikviditet (inkl. eventuell trekkrettighet) som dekkjer forventa likviditetsbehovet dei næraste 5-6 vekene. Normalt vil dette liggja rundt 10 % av årlig omsetnad (pr. 2013 ca. 110 mill.). Driftslikviditeten skal plasserast i kommunen sin hovudbankforbindelse. Kommunen sin driftslikviditet skal vera tilgjengeleg med maksimum 3 dagars varsel. Avkastingsmål for driftslikviditeten: Rentevilkår i h.t. bankavtale 8.2. Overskotslikviditet Overskotslikviditet som ikkje inngår i likviditetsbehovet nemnd i pkt. 8.1. kan maksimalt plasserast med inntil 18 månaders renterisiko. Overskotslikviditet kan plasserast i: o Innskot i norske finansinstitusjonar og utanlandske finansinstitusjonar etablert i Noreg, og som inngår i bankenes sikringsfond. Finansinstitusjonen skal ha ein forvaltningskapital på minimum NOK 4 mrd. Klepp kommune sin samla eksponering (eige av einskildpapir eller innskot) mot finansinstitusjonen skal ikkje overstige 2 % av institusjonen sin forvaltningskapital Avkastingsmål for overskotslikviditeten: 1,0 %-poeng over 3 mndr. NIBORrente. 9. Forvaltning av langsiktige finansielle aktiva Dette omfatter aktiva der berre avkastinga skal disponerast i budsjettperioden. Det skal styrast etter ein rullerande investeringshorisont på 4-5 år. Dvs. at desse midlane ikkje skal nyttast til drift, investeringar eller nedbetaling av gjeld dei næraste 48 månader. Ved plassering skal omsynet til god avkasting vegast opp mot omsynet til risiko. Rådmannen kan bruke profesjonelle rådgjevarar. Rådgjevar si godtgjering skal gå klart fram av avtalen, og skal ikkje vera avhengig av kva slags investeringsprodukt som vert valt. 5
9.1. Maksimal ramme for investering av langsiktige finansielle aktiva vert sett til 50 mill. 9.2. For investering av langsiktige finansiell aktiva er det tilgjengeleg følgjande aktivaklasser: Risikoklasse 1: Obligasjonar med fortrinnsrett, obligasjonar/sertifikat utstedt av stat eller foretak med statsgaranti innanfor OECD, samt statsobligasjonsfond. Risikoklasse 2: Innskot i norske bankar, obligasjonar/sertifikat utstedt av statsforetak, fylkeskommunar og kommunar, kraftverk med garanti frå kommune/fylkeskommune, bankar, forskringsselskap og kredittforetak Pengemarknadsfond med låg risiko, samt obligasjonsfond som ikkje inneheld industri og ansvarlege lån. Jf. Verdipapirfondenes bransjestandard for informasjon og klassifisering av rentefond. Risikoklasse 3: Obligasjonar/sertifikat utstedt av industriforetak eller fond med tilsvarande risiko. Obligasjonar, sertifikat og innskot som inngår i risikoklasse 2 og 3 (enten enkeltvis eller gjennom verdipapirfond) skal minimum vera ratet investmentgrade, dvs. BBB- eller betre, av anerkjent internasjonalt eller norsk ratinghus/finanshus. Risikoklasse 4: Eigedom 1, konvertible obligasjonar 1, ansvarlege lån, fondsobligasjonar, kombinasjonsfond, fond som kan investere i ansvarlege lån, hegdefond 1 og high yield fond 1 (fond som inneheld industripapir med dårlegare rating enn BBB-) Risikoklasse 5: Aksjefond og allokeringsfond 1 Risikoklasse 6: Egenkapitalbevis (grunnfond), einskildaksjer 1 og private equity 1 Definisjon av verdipapir under dei einskilde risikoklasser framgår i vedlegg 1a. 1 Verdipapir merka med 1 skal ikkje nyttast som plasseringsalternativ i Klepp kommune sin finansportefølgje. 9.3. Følgjande rammer gjeld for forvaltinga av kommunen sine langsiktige fiansielle aktiva. Minimum, normal og maksimum i % av langsiktige finansielle aktiva: Risikoklasser Minimum Normal Maksimum 1 Benchmark Risikoklasse 1 10 % 10 % 100 % Risikoklasse 2 25 % 60 % 80 % 35 % ST1X 2 Risikoklasse 3 0 10 % 20 % 55 % ST4X 2 Risikoklasse 4 0 10 % 20 % Risikoklasse 5 5 % 10 % 20 % 5 % OSEBX 2 Risikoklasse 6 0 0 % 5 % 5 % MSCI 2 6
1 Om ein høgare risikoklasse ikkje er nytta fullt ut, skal den uutnytta andelen kunne auke maksimums- ramma for klasser med lågare risiko. Dette gjeld ikkje motsatt veg. Dette inneber at ubenytta maksimumsramme i risikoklasse 1 ikkje kan nyttast til å auke maksimumsramme 2. 2 Viser til pkt. 9.5 og vedlegg 1.a. Finansielle ord og uttrykk. 9.4. Følgjande debitoravgrensing gjeld for forvaltinga av kommunen sine langsiktige finansielle aktiva: Kredittrisiko A. Avgrensing plassering pr. debitor i % av porteføljens 3 totale forvaltningkapital Risikoklasse 1 Stat 100 % Risikoklasse 2 Risikoklasse 3 Risikoklasse 4 Risikoklasse 5 Statsforetak/obligasjonar med fortrinnsrett Obligasjoner fylkeskommune/kommune og kraftselskap m/garanti Obligasjoner bank/finans Pengemarknads-/rentefond Generelt Pengemarknads-/rentefond Fondsobligasjonar og ansvarlege lån Kombinasjonsfond Det skal velgast aksjefond som omfatter eit større antal selskap og bransjar, og som følgjer etablerte marknadsindekser 10 % 5 % 5 % 20 % 2,5 % 10 % 2,5 % 5 % Risikoklasse 6 Eigenkapitalbevis(grunnfond) 1 % 3 Obligasjon, fond, sertifikat Finansielle instrument som framtidige renteavtaler og rentebytteavtaler kan nyttast for å sikre kommunen sine langsiktige finansielle aktiva mot uønska rentesvingingar. For porteføljen av renteberande instrument som inngår i langsiktige finansielle aktiva (enten dei rekneskapsmessig er klassifisert som anleggsmidler eller som omløpsmidlar) skal den samla vekta renteløpetida liggja mellom 1 og 3 år. Eit einskild finansinstrument kan ha ei vekta renteløpetid på maksimalt 5 år. Rentepapir/rentefond i utanlandsk valuta skal valutasikres til norske kroner Aksjeinvesteringar skal gjerast i fond som følgjer breie, anerkjente indekser. Det skal etablerast ein referanseindeks (benchmark) som nemnd punkt 9.5., og slik det er vist i tabellen under pkt. 9.3., som forvaltninga av langsiktige finansielle aktiva skal målast mot. 9.5. Benchmark /referanseindeks Ved benchmark-samanlikningar skal den faktiske porteføljen og avkastinga av den målast mot normalportefølja og dennes avkasting i den aktuelle periode. 7
Bank/likviditet 35 % Oslo Børs Statobligasjonsindeks 0,25 år ST1X Renteberande portefølje 55 % Oslo Børs Statsobligasjonsindeks 3 år ST4X Aksjefond 5 % Oslo Børs Benchmark Index 5 % Morgan Stanley World Index OSEBX MSCI 10. Forvaltning av kommunen sin gjeldsportefølgje Med utangspunkt i kommunestyret sitt vedtak skal det gjennomførast låneopptak, herunder skal lånevilkår godkjennast. Forøvrig skal kommunen sine innlån forvaltast etter dei retningslinjer som framgår av dette reglementet, og i tråd med bestemmelsene i Kommunelovens 50 om låneopptak. Det kan også takast opp lån til refinansiering av eksisterande gjeld. 10.1. Generelle retningslinjer Gjeldsportefølgja skal bestå av få lån. Eit einskildlån bør likevel ikkje utgjere meir enn 25 % av kommunen sin samla gjeldsportefølgje Lån kan berre takast opp i norske kr (NOK). Lån kan takast opp som direkte lån i offentlege og private finansinstitusjonar, samt i livselskap. Det er også adgang til å leggja ut lån i sertifikat- og obligasjonsmarknaden Finansiering kan også skje gjennom finansiell leasing. Renterisikoen blir vurdert fortløpande på netto renteberande gjeld Renteutviklinga skal følgjast nøye for å vurdere bindingstid på lån. Minimum 40 % av låneportefølgjen skal ha flytande rente (rentebinding kortare enn 12 mndr.), og minimum 20 % skal ha fast rente. Inntil 50 % av låneportefølgjen kan ha fast rente. Mål for tilfredsstillande samansatt rentebetingelser: - Den totale låneportefølgjen sin vekta rentløpetid skal vera max. 3 år. For lån med fastrente kan rentebinding vera inntil 5 år Ved rentebinding på fleire lån bør rentebindingsperiodane ha ulikt utløp Renteswapper (bytte mellom fast- og flytande rente for eit gitt beløp i eit gitt tidsrom) kan nyttast for å oppnå ønska rentebinding på gjelda. 10.2. Mål for rentekostnad: Årsgjennomsnittleg 3-mndr. nominell NIBOR-rente + 0,5 %-poeng 10.3. Vedtak om opptak av lån Kommunestyret fatter vedtak om opptak av nye lån i budsjettåret. Slike vedtak skal som minimum angi Lånebeløp Nedbetalingstid 10.4. Tidspunkt og rutiner for låneopptak Låneopptak skal vurderast opp mot likviditetsbehov, vedtatt investeringsbudsjett, antatt framtidig renteutvikling og generelle marknadstilhøve. Låneopptaket skal gjennomførast med sikte på oppnå dei mest gunstige betingelsane i marknaden. 8
Det skal innhentast minst tre konkurrerande tilbod. Prinsippet kan fråvikast ved låneopptak i statsbank t.d. START-lån i Husbanken. Det skal bes om tilbod med alternative betingelser: Flytande rente (p.t. rente og NIBOR +/- margin) og fast rente 11. Fullmakter Innanfor dei retningslinjene som følgjer av dette reglementet vert rådmannen gitt følgjande fullmakter: 11.1. Låneopptak Gjennomføre opptak av lån etter lovleg fatta vedtak i kommunestyret Gjennomføre refinansiering av eksisterande lån Godkjenne låneinstitusjon og rentebetingelsar og underskrive lånepapir på nye og forfalte lån I rådmannen sitt fråver skriv fungerande rådmann under på lånedokumenta 11.2. Plassering av ledig likviditet. Innanfor ramma i kap. 8 vert rådmannen gitt følgjande fullmakt: Velje finansinstitusjon Forhandle og velje plasseringsvilkår Velje samansetning av plasseringa 11.3. Plassering av langsiktig finansiell aktiva. Innanfor ramma i kap. 9 vert rådmannen gitt følgjande fullmakt: Velje rådgjevar/forvalter Velje investeringsobjekt Forhandle og velje plasseringsvilkår Velje samansetninga av plasseringa 11.4. Utlån av Husbankmidler Låne ut husbankmidler i h.t. vedtatt låneramme i handlingsplan/budsjett ev. revidert budsjett. Dette inneber m.a.: Foreta kredittvurdering av lånesøkjarar Behandling av lånesøknad foretas av saksbehandlar i samråd med rådmannen, eller den person rådmannen utpeike. Representant frå sosialkontor /gjeldsrådgjevar vert trukke inn ved behov. Handle i tråd med retningslinjer gitt i Husbanken og av Klepp kommunestyre. 11.5. Pantsetting av kommunal eigedom Ved pantsetting av kommunal eiegdom ved låneopptak skriv ordførar under på dokumenta (før eventuell tinglysing). 9
12. Rapporteringsrutiner Rådmannen skal i samband med tertialrapportering pr. 30.april og pr. 31.august leggje fram rapporter for kommunestyret som viser status for forvaltninga av ledig likviditet og andre midlar berekna for driftsformål forvaltninga av langsiktige finansielle aktiva gjeldsforvaltinga. I tillegg skal rådmannen i samband med årsrapporten leggja fram rapport som viser utviklinga gjennom året og status ved utgangen av året. Rapporteringa skal i grove trekk inneholde følgjande: 12.1. Forvaltninga av ledig likviditet og andre midlar berekna for driftsformål Fordeling av dei ulike plasseringsalternativ/typer aktiva i kroner (marknadsverdi), og i prosent av dei samla midler til driftsformål Avkasting hittil målt i høve til 3-mdr.NIBOR Kommentarar til samansetting, rentbetingelser/avkasting, vesentlege endringar i marknaden Analyse og vurdering av ev. avvik mellom faktisk forvaltning og rammene i finansreglementet Vurdering av renterisiko ved å sjå plassering av ledig likviditet og andre midlar for driftsformål i samanheng med gjeldsporteføljen: - Foreta ein netto gjeldsbetraktning (stresstest) som viser kommunen sin renterisiko angitt i NOK ved 1 % andel generell endring i rentekurven 12.2. Forvalting av langsiktige finansielle aktiva Fordeling på dei ulike aktivaklasser i kroner (marknadsverdi), og i prosent av dei samla langsiktige finansielle aktiva Avkasting hittil målt i høve til benchmark jf.pkt.9.5 Kommentarar til faktisk aktivafordeling og vesentlege endringar i marknaden Analyse og vurdering av ev. avvik mellom faktisk forvaltning og rammene i finansreglementet 12.3. Gjeldsforvalting Opptak av nye lån så langt i året Refinansiering av eldre lån så langt i året Samansetting av låneportefølgjen fordelt på dei ulike typer passiva Løpetid for passiva og rentebinding Eigne rentebetingelser samanlikna med 3-mndr.NIBOR Kommentarar til ev. endringar i risikoeksponering, gjenståande rentebinding, rentebetingelser sett i høve til kommunen sin økonomiske situasjon og situasjonen i lånemarknaden, og foreståande fiansieringsbehov/låneopptak Analyse og vurdering av ev. avvik mellom faktisk forvaltning og rammene i finansreglementet 10
13. Konstatering av avvik og kvalitetssikring av finansiell risiko 13.1. Konstatering av avvik Når det vert konstatert avvik mellom faktisk finansforvaltning og finansreglementet sine rammer, skal slikt avvik umiddelbart lukkjast. Avviket slik det har fremstått, og eventuelt økonomisk konsekvens av avviket, skal rapporterast til kommunestyret ved neste ordinære finansrapportering, saman med forslag til rutineendringer som vil redusere sjansane for slikt avvik i framtida. 13.2 Kvalitetssikring Finansforskrifta pålegg kommunestyret å la uavhengig kompetanse vurdere om finansreglementet legg rammer for ei finansforvaltning som er i tråd med kommuneloven sine regler og reglane i finansforskrifta. I tillegg skal uavhengig kompetanse vurdere rutinane for vurdering og håndtering av finansiell risiko, og rutinar for å avdekkje avvik frå finansreglementet. Rådmannen pålegges ansvar for at slike eksterne vurderingar vert innhenta. Kvalitetssikring av finansreglementet skal finne sted ved hver endring av reglementet, og før kommunestyret vedtar nytt, endret finansreglement. Klepp kommune, 20.oktober 2013 11