TENKT Å BLI DISIPPEL? LES DETTE FØRST!

TENKT Å BLI DISIPPEL? LES DETTE FØRST! Jesus er populær. Han har flere disipler enn noen annen religiøs leder. Kalenderen er innstilt etter hans fødeår. Det er mange flere antikke biografier om ham enn av alle andre oldtidsverker til sammen, og de er oversatt og trykt opp i så enorme opplag at avisene har sluttet å fortelle at de havnet på verdens bestselgerliste i år igjen. Og her er paradokset: Jesus er så velkjent at vi tror vi kjenner ham uten å ha brukt noe særlig energi på å studere hva han egentlig gjorde, sa og drømte om. Beundringen av ham overgår ofte kunnskapen om hva han stod for. Ordet «disippel» betyr student eller lærling. En disippel går i lære hos en mester. «Gå derfor ut og gjør alle folk til disipler... og lærer dem å holde alt det jeg befalt dere» (Matt 28:19-20). Jeg tok en beslutning for tre-fire år siden om at jeg skulle bruke så mye tid jeg kunne i min travle hverdag til å bli best mulig kjent med hva Jesus gjorde, pratet om, forkynte, ba om, håpet på, og stod for. Så langt har jeg oppdaget masse nytt og spennende som jeg ikke visste. Jeg har også oppdaget at Jesus er en krevende, utfordrende og radikal mester. Han er ikke den tamme «bare vær snill og god og ikke diskriminer eller tråkk noen på tærne»-jesus som mange har trodd. Nei, Jesu standpunkter vil ruske opp i både ditt eget liv og i vårt moderne samfunn hvis vi slutter oss til hans bevegelse. La meg få gi deg noen smakebiter på hva du kan oppdage som Jesu lærling. Her er de fire tingene Jesus snakket mest om: egoisme, loven, Guds rike og seg selv. Egoisme ut: Et kall til tjeneste De fleste drømmer om kjærligheten og lovpriser den, men ønsker egentlig ikke å ta den helt seriøst. Når alt kommer til alt velger de fleste å ta vare på seg selv og sine egne behov. Jesus var radikalt annerledes. Hans bevegelse skulle bli verdens beste «tjen andre med et smil» bevegelse. Han ber oss være snill mot de ufyselige og opptatt av andres beste. «Be for dem som taler ille om dere. Om noen slår deg på det ene kinn, så vend også det andre til! Når en tar din kappe fra deg, så nekt ham heller ikke kjortelen! Gi til hver den som ber deg» Luk 6:28-30. «Den som vil være stor blant dere, skal være alles tjener. Og den som vil være den første blant dere, skal være alles trell. For Menneskesønnen er ikke kommet for å la seg

tjene, men for selv å tjene og gi sitt liv» Mark 10:43-45. Jesus levde og åndet for å glede andre. Det samme skal vi. Høres det krevende ut å bli med i Jesu disippelbevegelse? Det er uvant og slitsomt for selvopptatte mennesker å delta i den bevegelsen. «Den som vil følge etter meg, han må fornekte seg selv, ta sitt kors opp og følge meg» Mark 8:34. Heldigvis blir det lettere etter hvert. Vi kan venne oss til å vise godhet så vi til slutt nesten ikke tenker over det lenger, slik som i historien Jesus fortalte: «Herre, når så vi deg sulten og gav deg mat, eller tørst og gav deg å drikke? Når så vi deg fremmed og tok imot deg, eller naken og gav deg klær? Når så vi deg syk eller i fengsel og kom til deg? Og kongen skal svare og si til dem: Sannelig sier jeg dere: Alt dere gjorde mot én av disse mine minste brødre, det gjorde dere mot meg» Matt 25:37-40. Høy etisk standard: Loven gjelder fortsatt Vi kan sikkert være enige om at hvis vi skal være Jesu disippler må vi ha det samme syn på loven som han hadde. Vi kan ikke lage vår egen etikk i strid med hva Jesus stod for. En utbredt myte er at Jesus avskaffet Det gamle testamentet, loven generelt og de 10 bud spesielt. Han pratet bare om å være snill mot andre, og opphevet resten av budene. En rask gjennomlesing av evangeliene forteller noe annet. En vanlig holdning blant rabbinere på Jesu tid var at Bibelen og Guds lov alltid ville gjelde. «Hvis hele verden var samlet for å fjerne yod, som er den minste bokstav i loven, så vil de ikke lykkes» (Canticles Rabbah 5,11). Jesus mente det samme. «Dere må ikke tro at jeg er kommet for å oppheve loven eller profetene! Jeg er ikke kommet for å oppheve, men for å oppfylle. For sannelig sier jeg dere: Før himmel og jord forgår, skal ikke den minste bokstav eller en eneste tøddel i loven forgå, før det er skjedd alt sammen» Matt 5:17-18. Det kunne derimot være noe uenighet om hvordan enkelte av budene skulle forstås og holdes. Jesus tok parti noen ganger med den ene, andre ganger med den andre. Men at loven og Det gamle testamentet fortsatt var gyldig var Jesus ikke i tvil om. Både Jesus og andre rabbinere brukte mye tid på å diskutere sabbaten og hvordan den skulle holdes. Hva var Guds intensjon med sabbaten? Hva ønsket Gud at man skulle fylle dagen med, og hva var ikke lov å gjøre den dagen? Alle var enige om at sabbaten var positiv og til vårt beste. Jesus sa det slik: «Sabbaten ble til for menneskets skyld, og ikke mennesket for sabbatens skyld» Mark 2:27. Sabbaten ville gjelde etter Jesu tid like sikkert som at det blir vinter hvert år. «Be om at dere slipper å flykte om vinteren eller på sabbaten,» sa Jesus (Matt 24:20).

Enkelte etiske regler, uten direkte forankring i skriften, som å vaske hendene seremonielt før hvert måltid, mente Jesus ikke gjaldt for hans etterfølgere (Mark 7:1-7), mens bibelske forordninger som å betale tiende til menigheten fortsatt gjaldt for Jesu etterfølgere (Matt 23:23), bare vi ikke tror at vi ved å betale tiende slipper å vise barmhjertighet og nestekjærlighet mot mennesker vi treffer. Jesus kom med flere uttalelser som vanskelig kan tolkes annerledes enn at man hverken kan skille seg eller gifte seg på nytt med mindre ektefellen har vært utro. «Jeg sier dere: Hver den som skiller seg fra sin hustru av noen annen grunn enn hor, er årsak til at hun driver hor. Og den som gifter seg med en fraskilt kvinne, driver hor» Matt 5:32. Dette ville fått mediene i dag til å kalle Jesus for en etisk mørkemann. Jesus var nemlig nøyere med loven og budene enn selv fariseerne. Fariseerne var den gruppen Jesus sto nærmest teologisk og etisk. Men kritiserte ikke Jesus ofte fariseerne? Jo, for å være for slappe med budene! De levde ikke etter det de forkynte. «Men gjør ikke etter deres gjerninger. For de sier det, men de gjør det ikke» Matt 23:3. De var hyklere. «Ve dere, skriftlærde og fariseere, dere hyklere, som ligner kalkede graver som utvendig er vakre å se til, men innvendig er fulle av dødningeben og all slags urenhet. Slik synes også dere i det ytre rettferdige for folk, men innvendig er dere fulle av hykleri og lovløshet» (vers 27-28). Budene og loven gjelder altså fortsatt for Jesu etterfølgere, og vi må forsøke så godt vi kan å leve etter det vi har lært av Jesus og ikke være hyklere som bare tror uten å praktisere. Virtuell virkelighet: Guds rike er her Her kommer to positive nyheter Jesus snakket om støtt og stadig. Den første gode nyheten er at hver gang en av oss lever ut det Jesus lærte oss, får vi en liten himmel på jord der vi er. I en kald og selvopptatt verden kan vi få mange små «lommer» av godhet, millioner av små mini-paradis spredt omkring på jorden. Jesus kalte det for «Himlenes rike» eller «Guds rike» på jord. «Fra den tid begynte Jesus å forkynne og si: Omvend dere, for himlenes rike er kommet nær!» Matt 4:17. «Når dere går av sted, så forkynn: Himlenes rike er kommet nær!» Matt 10:7. Kall det gjerne en virtuell virkelighet. Denne verden er langt fra noen himmel. Men hvis vi tror at himmelen er her, og lever som om den var det, så blir det sant! Det er ikke så merkelig som det først kan høres ut. Hva er det for eksempel som gjør et land til et demokrati? Rett og slett at mange nok innbiller seg- og lever som om de bor i et demokrati. At de respekterer folkevalgte politikere og de lovene som blir vedtatt. At de

stiller opp på valg uten å jukse. Som i Ukraina nylig hvor mange nok plutselig bestemte seg for at de trodde på demokrati og oppførte seg deretter. Demokrati fins ikke i «virkeligheten». Du kan ikke se eller sanse et demokrati, du kan bare se de synlige konsekvensene av det, som parlamenter, stemmelokaler, rettsaler, hederlige politifolk, etc. Slik er det også med Guds rike. Ja, Jesus trodde på denne verdens ende en gang i framtiden hvor Guds rike vil bli opprettet synlig for alle (f.eks. Mark 13:24-27). Men i mellomtiden, sa Jesus, så kan vi oppføre oss som om Guds rike allerede er her. «Omvend dere, for Guds rike er kommet nær». Du og jeg kan ikke gjøre hele verden til et paradis. Men vi kan lage en liten lomme rundt oss ved å leve slik Jesus har bedt oss om. Ditt liv kan gjøre verden bedre. Gud: Det er meg Den andre oppmuntrende nyheten finner vi særlig tydelig i Johannes evangeliet. Når det røyner på, kan vi huske at vi er ikke hvem som helst sine disipler. Vi har ikke sverget lojalitet til en hvilken som helst religiøs leder. Vår lærer og mester er en som i tillegg til å være et menneske er Gud selv! Prøv å les gjennom Johannes evangeliet en ettermiddag, i hvert fall de første 12 kapitlene. Det bør ikke ta mer enn en times tid. Da vil du legge merke til at boka består av et fåtalls historier, at hver handling raskt går over i en dialog, og så til sist en lang enetale fra Jesus. Prøv å se hvilket tema Jesus alltid snakker om i disse historiene som Johannes har plukket ut. Hva er samtaletemaet som diskusjonene alltid raskt handler om? Svar: Jesu identitet. Hvem han er. Jesus påstår gang på gang at han er fra himmelen, at han er guddommelig og at han er ett med den allmektige Gud Fader. Det viktigste for Johannes med denne Jesusbiografien var å få oss som lesere til å forstå at Jesus ikke er en vanlig religiøs guru, som historien er full av, men Gud selv. Mot slutten av boka er det en episode hvor disiplen Tomas får se den oppstandne Jesus, og han reagerer med å tilbe Jesus som Gud. «Tomas svarte og sa til ham: Min Herre og min Gud!» Joh 20:28. Og så poengterer Johannes enkelt og rett fram at vi som lesere også bør tro på og tilbe Jesus som konge og Gud. «Også mange andre tegn gjorde Jesus for disiplenes øyne, tegn som det ikke er skrevet om i denne boken. Men disse er skrevet for at dere skal tro at Jesus er Messias, Guds Sønn, og for at dere ved troen skal ha liv i hans navn» (vers 30-31). De fleste mennesker har vondt for å tro dette. Jesus kan være en god etisk lærer og snill mann, men ikke Gud selv. Men du følger ikke Jesus på en skikkelig måte før du tar sats og tilber ham som Gud. En Gud som forlot himmelen og ble en av oss, som oste snillhet og nestekjærlighet, som poengterte

hvordan Guds lov alltid var ment, og som kaller akkurat deg til å bli med på laget. Læremesteren som er Gud gir deg et livslangt jobbtilbud som lærling i hans tjeneste. Et uimotståelig tilbud, spør du meg. Reimar Vetne