Innholdsoversikt DEL I REGNSKAPETS TEORETISKE FUNDAMENT Kapittel 1 Regnskapet en kilde til økonomisk informasjon 19 Kapittel 2 Resultat- og balanseorientering 43 Kapittel 3 Regnskapsregulering teorigrunnlag 57 DEL II GRUNNLAG FOR REGNSKAPSSTANDARDENE Kapittel 4 Regnskapsregulering i praksis 79 Kapittel 5 Konseptuelle rammeverk for regnskap 95 Kapittel 6 Regnskapets formål og brukergrupper 113 Kapittel 7 Regnskapets kvalitetskrav 135 DEL III INNREGNING, MÅLING OG PRESENTASJON Kapittel 8 Grunnleggende regnskapsprinsipper 155 Kapittel 9 Innregning under IFRS 179 Kapittel 10 Etterfølgende vurdering under IFRS og GRS 195 Kapittel 11 Presentasjon 211 9
innholdsoversikt DEL IV REGNSKAPSELEMENTER OG UTVALGTE TEMAER Kapittel 12 Eiendeler 239 definisjon, klassifisering og noen utvalgte temaer Kapittel 13 Gjeld og egenkapital 281 definisjon, klassifisering og noen utvalgte temaer Kapittel 14 Inntekter 305 Kapittel 15 Kostnader 347 Kapittel 16 Regnskapskvalitet 385 VEDLEGG Litteraturliste 409 Lover og standarder (med forkortelser) 414 Begreper 418 Stikkord 421 10
Innhold DEL I REGNSKAPETS TEORETISKE FUNDAMENT Kapittel 1. Regnskapet en kilde til økonomisk informasjon 19 1.1 Hvorfor lære regnskapsteori? 19 1.2 Regnskapet skal gi nyttig informasjon 20 1.3 Regnskapet skal rapportere økonomisk informasjon 22 1.3.1 Regnskap som kart 23 1.3.2 Regnskapsmessig støy 24 1.3.3 Regnskapet rapporterer økonomiske hendelser 25 1.4 Formål, brukergrupper og kvalitetskrav 27 1.4.1 Regnskapets formål 28 1.4.2 Kvalitetskrav 31 1.5 Regnskapsregulering 32 1.5.1 Regnskapsenhet 33 1.5.2 Ulike regnskapsspråk 34 1.6 Regnskapets utvikling gjennom historien 36 1.6.1 Utvikling av regnskapsregler i Norge 38 Kapittel 2. Resultat- og balanseorientering 43 2.1 Ulike orienteringer en oversikt 44 2.1.1 Balanseorientering 44 2.1.2 Resultatorientering 45 2.2 Balanse- og resultatorientering konsekvenser for innregning 48 2.3 Illustrasjoner på ulike regnskapsmessige løsninger 49 2.3.1 Eksempel Vedlikeholdsutgift 49 2.3.2 Eksempel Utsatt skatt 50 2.4 Balanseorienteringen dominerer over resultatorienteringen 51 Kapittel 3. Regnskapsregulering teorigrunnlag 57 3.1 Regulering av regnskapsproduksjon 57 3.2 Argumenter for markedsregulering 59 3.2.1 Markedsbaserte insentiver for regnskapsproduksjon 62 3.2.2 Kontraktsbaserte insentiver for regnskapsproduksjon 64 3.3 Argumenter for lovregulering 65 3.3.1 Regnskap et kollektivt gode 66 3.3.2 Regnskap et monopolgode 67 3.3.3 Asymmetrisk informasjon 67 3.3.4 Politisk prosess 71 3.4 Nærmere om lovregulering 73 3.4.1 Den optimale regulering finnes den? 73 3.4.2 Omfang av regulering og fordeling mellom lov og regnskapsstandard 74 DEL II GRUNNLAG FOR REGNSKAPS- STANDARDENE Kapittel 4. Regnskapsregulering i praksis 79 4.1 Ulik regulering for ulike foretak 80 4.1.1 EUs regelverk om regnskap 81 4.1.2 IFRS-regelverket 82 4.1.3 God regnskapsskikk 86 4.1.4 Forenklet IFRS 88 4.1.5 Særlige informasjonsregler for børsnoterte foretak og spesielle foretak 89 4.2 Reguleringsorganer 89 4.2.1 FASB og SEC 89 4.2.2 IASB 90 4.2.3 Regnskapsorganer i EU 91 4.2.4 Regnskapsorganer i Norge 92 11
innholdsoversikt Kapittel 5. Konseptuelle rammeverk for regnskap 95 5.1 Hva er et konseptuelt rammeverk? 96 5.2 Rammeverkets formål 98 5.2.1 Rammeverkets autoritet og status 99 5.2.2 Rammeverket har fått begrenset anvendelse 100 5.3 Ulike typer rammeverk 101 5.3.1 Normative rammeverk 101 5.3.2 Deskriptive rammeverk 101 5.3.3 Sentrale forskjeller mellom normative og deskriptive rammeverk 102 5.4 Prinsippbaserte eller regelbaserte regnskapsmessige løsninger 104 5.5 IASBs og FASBs konseptuelle rammeverk struktur og innhold 106 5.5.1 Utvikling av nytt konseptuelt rammeverk 107 5.5.2 Behovet for nytt rammeverk 108 5.6 Konseptuelt rammeverk og regnskapsprodusentene 109 5.6.1 Nærmere om veiledningshierarkiet 109 Kapittel 6. Regnskapets formål og brukergrupper 113 6.1 Regnskapets formål 114 6.1.1 Regnskapet skal gi beslutningsnyttig informasjon 114 6.1.2 Hvem er regnskapsbrukerne? 115 6.1.3 Nærmere om regnskapets formål og regnskapets brukergrupper under GRS 118 6.2 Hva skal regnskapet brukes til? 120 6.2.1 Prognoseformålet 120 6.2.2 Kontrollformålet 125 6.2.3 Prognoseformålet versus kontrollformålet 128 6.2.4 Fordelingsformålet 132 6.2.5 Oppsummering av prognoseformål, kontrollformål og fordelingsformål 133 Kapittel 7. Regnskapets kvalitetskrav 135 7.1 Dekkende fremstilling og rettvisende bilde 135 7.2 Grunnleggende kvalitetskrav under IFRS 136 7.2.1 Relevans 137 7.2.2 Troverdig representasjon 140 7.2.3 Troverdig representasjon og pålitelighet 144 7.3 Forsterkende kvalitetskrav 145 7.3.1 Sammenlignbarhet 146 7.3.2 Verifiserbarhet 146 7.3.3 Rettidighet 147 7.3.4 Forståelighet 148 7.4 Vurdering av kost nytte 148 7.5 Kvalitetskrav under GRS 149 7.5.1 Kvalitetskrav til bokføring 150 DEL III INNREGNING, MÅLING OG PRESENTASJON Kapittel 8. Grunnleggende regnskapsprinsipper 155 8.1 Innregning og måling under GRS 155 8.2 Transaksjonsprinsippet 157 8.2.1 Ulike typer transaksjoner 159 8.2.2 Transaksjoner krav om økonomisk innhold 159 8.2.3 Transaksjonsprinsippet og verdimåling 162 8.3 Opptjeningsprinsippet 163 8.4 Sammenstillingsprinsippet 166 8.4.1 Avskrivning og sammenstilling 166 8.5 Forsiktighetsprinsippet 168 8.6 Sikringsprinsippet 168 8.6.1 Kriterier for sikringsvurdering 169 8.7 Prinsippet om beste estimat 170 8.8 Kongruensprinsippet 170 8.8.1 Nærmere om prinsippendring og virkning av prinsippendring 171 8.9 Ensartet og konsistent prinsippanvendelse 172 8.10 Forutsetningen om fortsatt drift 173 8.11 Prinsippet om god regnskapsskikk 175 Kapittel 9. Innregning under IFRS 179 9.1 Hva er innregning? 179 9.2 Innregning under IFRS 181 9.2.1 Definisjonen av en eiendel 181 9.2.2 Definisjonen av gjeld 185 9.2.3 Definisjonen av egenkapital 186 9.3 Definisjonen av inntekter og kostnader 188 9.4 Øvrige innregningskriterier 190 9.5 Innregning av resultatelementer 191 9.5.1 Balanseorientering og periodisering 193 12
innholdsoversikt Kapittel 10. Etterfølgende vurdering under IFRS og GRS 195 10.1 Måling 195 10.2 Ulike måleattributter 196 10.3 Historisk kost og virkelig verdi begrepsmessig innhold 199 10.3.1 Virkelig verdi definert i GRS 200 10.3.2 Virkelig verdi definert i IFRS 201 10.4 Historisk kost versus virkelig verdi 201 10.4.1 Nærmere om målestandarden IFRS 13 204 10.4.2 Annen kritikk mot bruk av virkelig verdi 205 10.5 Ulike målemodeller IFRS og GRS 206 Kapittel 11. Presentasjon 211 11.1 Regnskapsenhet 212 11.2 Felles presentasjonstemaer GRS og IFRS 212 11.3 Balanse eller oppstilling av finansiell stilling 216 11.3.1 Gruppering og sumlinjer 216 11.3.2 Presentasjon av brutto- eller nettobeløp 218 11.3.3 Klassifisering basert på måling 219 11.4 Resultat eller totalresultat 219 11.4.1 Gruppering etter art eller funksjon 219 11.4.2 Gruppering og sumlinjer 221 11.4.3 Presentasjon av brutto- eller nettobeløp 222 11.4.4 Klassifisering basert på måling 224 11.5 Kontantstrømoppstilling 225 11.6 Endring i egenkapital 226 11.7 Noter 226 11.7.1 Vesentlighet 227 11.7.2 Gode noteopplysninger 228 11.8 Nærmere om presentasjonsreglene under IFRS 229 11.8.1 Oppstilling over andre inntekter og kostnader 231 11.9 Nærmere om presentasjonskravene under GRS 232 11.10 Kritiske merknader 232 11.10.1 Manglende fokus på presentasjon 232 11.10.2 Manglende fokus på primær driftsaktivitet 232 11.10.3 IFRS kritiske merknader 233 11.10.4 GRS kritiske merknader 233 DEL IV REGNSKAPSELEMENTER OG UTVALGTE TEMAER Kapittel 12. Eiendeler 239 definisjon, klassifisering og noen utvalgte temaer 12.1 Hva er en eiendel? 239 12.2 Definisjonen av en eiendel 241 12.2.1 Fremtidige økonomiske fordeler 242 12.2.2 Kontroll eller tilgang til økonomiske fordeler 244 12.2.3 Tidligere transaksjon eller hendelse 246 12.2.4 Foreslått justert eiendelsdefinisjon 247 12.2.5 Eiendeler under GRS 250 12.3 Klassifisering av eiendeler anleggsmidler og omløpsmidler 250 12.3.1 Klassifisering under GRS 250 12.3.2 Klassifisering under IFRS 252 12.3.3 Omklassifisering 252 12.4 Anleggsmidler noen utvalgte temaer 253 12.4.1 Varige driftsmidler 254 12.4.2 Etterfølgende vurdering 256 12.4.3 Investeringseiendom 260 12.4.4 Immaterielle eiendeler 263 Kapittel 13. Gjeld og egenkapital 281 definisjon, klassifisering og noen utvalgte temaer 13.1 Gjeld og egenkapital enhetssyn og eiersyn 282 13.2 Definisjonen av gjeld 283 13.2.1 Foreslått justert gjeldsdefinisjon 285 13.3 Definisjonen av egenkapital 286 Skillet mellom gjeld og egenkapital 287 13.4 Klassifisering av gjeld langsiktig og kortsiktig gjeld 289 13.4.1 Klassifisering i GRS 289 13.4.2 Klassifisering i IFRS 291 13.5 Amortisert kost finansiell forpliktelse 292 13.5 Usikre forpliktelser og betingede forpliktelser 294 13.5.1 Nærmere om usikre versus betingede forpliktelser 296 13.5.2 Etterfølgende vurdering 301 13
innholdsoversikt Kapittel 14. Inntekter 305 14.1 Hva er inntekt? 306 14.2 Inntektsføring under GRS og IFRS en introduksjon 306 14.2.1 Tidspunkt for opptjening verdibasert og transaksjonsbasert inntekt 309 14.3 Nærmere om transaksjonsbasert inntekt 311 14.3.1 Transaksjonsbasert inntekt reell transaksjon og økonomiske innhold 314 14.3.2 Transaksjonsbasert inntekt måling 317 14.3.3 Transaksjons- og opptjeningstidspunkt 321 14.3.4 Salg av tjenester 325 14.4 Nærmere om verdibasert inntekt 327 14.5 Langsiktige tilvirkningskontrakter fremskutt inntektsføring 330 14.5.1 Opptjent kontraktsinntekt 333 14.5.2 Kontraktskostnad 334 14.6 Egenkapitalmetoden og bruttometoden fremskutt inntektsføring 335 14.7 Ny inntektsføringsstandard IFRS 15 339 Kapittel 15. Kostnader 347 15.1 Hva er en kostnad? 347 15.2 Kostnadsføring under GRS og IFRS 348 15.3 Sammenstilling direkte og indirekte 351 15.3.1 Innholdet i sammenstillingsprinsippet 351 15.3.2 Direkte og indirekte kostnader 351 15.3.3 Direkte og indirekte sammenheng 352 15.4 Økonomisk verdi, økonomisk resultat og økonomisk avskrivning 354 15.4.1 Økonomisk verdi og økonomisk resultat 354 15.4.2 Regnskapsmessig verdi og regnskapsmessig resultat 356 15.4.3 Kontantstrømbasert avskrivninger 359 15.4.4 Ulike avskrivningsmetoder 361 15.5 Avskrivning under GRS og IFRS 370 15.5.1 Nærmere om avskrivning under GRS 371 15.5.2 Nærmere om avskrivning under IFRS 372 15.5.3 Nærmere om eiendeler med ubestemt utnyttbar levetid 373 15.5.4 Lineære avskrivninger i praksis 373 15.6 Nedskrivning under GRS og IFRS 373 15.6.1 Indikatorer på verdifall 374 15.6.2 Vurderingsenhet 375 15.6.3 Allokering av kjøpt goodwill 376 15.6.4 Beregning av gjenvinnbart beløp av vurderingsenheten 377 15.6.5 Foreta nedskrivningen 378 15.6.6 Reversering av nedskrivninger 382 Kapittel 16. Regnskapskvalitet 385 16.1 Regnskapskvalitet hvorfor viktig? 385 16.2 Hva er regnskapskvalitet? 386 16.2.1 Regnskapskvalitet og resultatkvalitet 387 16.3 Hva påvirker regnskapskvaliteten? 389 16.3.1 Regnskapsreglenes utforming 389 16.4 Ubevisste feil 390 16.5 Rapporteringsvalg og regnskapsmanipulering 391 16.5.1 Regnskapsmanipulering som resultatstyring 392 16.5.2 Rapporteringsbeslutninger og/eller økonomiske beslutninger 392 16.5.3 Rapporteringsvalg positive eller negative effekter på regnskapskvaliteten 394 16.5.4 Innenfor eller utenfor gjeldende regulering 396 16.6 Nærmere om regnskapsmanipulering 397 16.6.1 Interessekonflikt insentiver eller press 397 16.6.2 Informasjonsasymmetri mulighet 397 16.6.3 Rapporteringsfrihet mulighet 398 16.6.4 Holdninger og rettferdiggjørelse 399 16.6.5 Oppsummering av forutsetninger for manipulering 399 16.7 Regnskapsmanipulering positiv regnskapsteori 400 16.7.1 Regnskapsbaserte kontrakter 401 16.7.2 Markedsbaserte insentiver 404 VEDLEGG Litteraturliste 409 Lover og standarder (med forkortelser) 414 Begreper 418 Stikkord 421 14
Illustrasjoner Bilde 1.1 Kopi av piktografisk tavle fra 3300 3100 f.kr. 36 Bilde 1.2 Leirtavle fra gamle Mesopotamia (dagens Irak) 36 Bilde 1.3 Luca Pacioli (1446/7 1517) malt av Jacopo de Barbari i 1495 37 Figur 1.1 Foretakets interessenter 21 Figur 1.2 Transaksjoner og andre hendelser 27 Figur 1.3 Illustrasjon av ulike beslutninger 30 Figur 1.4 Oversikt over regnskapsreguleringen 34 Figur 2.1 Balanseorientert innregning 45 Figur 2.2 Resultatorientert innregning 46 Figur 3.1 Informasjons marked og ressursmarked 58 Figur 3.2 Ressursmarked, informasjonsmarked og informasjons mellommenn 61 Figur 3.3 Asymmetrisk informasjon 69 Figur 3.4 Revisjonens påvirkning på informasjonsmarkedet 70 Figur 3.5 Omfang av regulering og arbeidsdeling mellom lov og regnskapsstandard 75 Figur 4.1 Dagens regnskapsregulering i Norge 80 Figur 4.2 Oversikt over ulike typer foretak og deres regnskapsregler 81 Figur 4.3 Oversikt over strukturen i regnskaps språket IFRS 83 Figur 4.4 Behandlingsgangen for nye standarder 84 Figur 4.5 Gjennomsnittlig antall sider i britiske børs noterte foretak 86 Figur 4.6 Hovedoversikt over godkjenningsprosessen i EU 91 Figur 5.1 Rammeverk og regnskapsstandard 96 Figur 5.2 Normative og deskriptive rammeverk 102 Figur 5.3 Illustrasjon av regelbasert- og prinsipp basert regulering 106 Figur 5.4 Konseptuelle rammeverk til IASB og FASB overordnet struktur 107 Figur 5.5 Veiledningshierarkiet 109 Figur 6.1 Potensielle regnskapsbrukere 115 Figur 6.2 Gruppering av interessenter 116 Figur 6.3 Indikasjoner på ulike formål 132 Figur 6.4 Oppsummering av ulike formål 133 Figur 7.1 Oversikt over regelverk for IFRS-foretak 137 Figur 7.2 Oversikt over regelverk for GRS-foretak 151 Figur 10.1 Ulike modeller for historisk kost og virkelig verdi 208 Figur 11.1 Vare- og kontantstrømmer 214 Figur 11.2 Ulike funksjoner 219 Figur 11.3 Illustrasjon av kontantstrømoppstillingen 225 15
illustrasjoner Figur 12.1 Hva er en eiendel? 240 Figur 12.2 Definisjon av eiendel under IFRS 241 Figur 12.3 Innregning av egenutviklede immaterielle eiendeler under GRS 271 Figur 12.4 Tidslinje for balanse føring av egen utvik lede immaterielle eiendeler 275 Figur 14.1 Sammenheng mellom transaksjon og opptjening 307 Figur 14.2 Transaksjonstidspunktet 312 Figur 14.3 Inntektsføringsmodell i IFRS 15 341 Figur 15.1 Sammenheng mellom økonomisk og regnskapsmessig resultat 359 Figur 15.2 Illustrasjon av nedskrivning 377 16