Tom Røise 26.02.2007. IMT2243 : Systemutvikling 1. IMT2243 Systemutvikling 26. februar 2007. Klassediagrammet. Klasse



Like dokumenter
UML 1. Use case drevet analyse og design Kirsten Ribu

Hensikten med denne delen av kurset. Objektets egenskaper. Objektorientering hva er det? Best practises ved programvareutvikling. Kravspesifikasjonen

UML-Unified Modeling Language

Gruppenavn. Prosjektnavn Beskrivelse av design For Navn på systemet. Versjon <1.0>

I dag UML. Domenemodell visualisering av konsepter. Eksempel. Hvordan finne domeneklasser?

Tom Røise 18. Februar 2009

Tom Røise 9. Februar 2010

UNIVERSITETET I OSLO

Use Case-modellering. INF1050: Gjennomgang, uke 04

UML-Unified Modeling Language. Prosess-oversikt. Use case realisering

Gruppenavn. Prosjektnavn Kravdokument For Navn på systemet. Versjon <1.0>

Use case modellen. Use case modellering i analysefasen. Hva er en Aktør? Hva er et Use case?

Kap3: Klassemodellering

GJENNOMGANG UKESOPPGAVER 7 REPETISJON

Modellering av krav. INF1050: Systemutvikling 11. februar Universitetslektor Yngve Lindsjørn

Kravspesifiseringsprosessen

OptimalJ-kurs UIO Oppsummering av kurset. De ulike modellene egenskaper og formål

UML- Use case drevet analyse og design. Domenemodeller Sekvensdiagrammer Use case realisering med GRASP patterns Klassediagram - designmodeller

Use case modellen. Use case modellering i analysefasen. Hva er en Aktør? Hva er et Use case? Use case modellering. Eksempel

En kravspesifikasjon skal være så konkret og detaljert at det er mulig å teste det ferdige produkt/system opp mot store deler av denne.

GJENNOMGANG UKESOPPGAVER 4 USE CASE MODELLERING HELGA NYRUD & KRISTIN BRÆNDEN

UKE 11 UML modellering og use case. Gruppetime INF1055

Løsningsforslag til Case. (Analysen)

UNIVERSITETET I OSLO

Use case drevet design med UML

Universitetet i Oslo Institutt for informatikk. Eskild Busch. UML hefte

Akseptansetesten. Siste sjanse for godkjenning Etter Hans Schaefer

Modellering av krav. INF1050: Systemutvikling 07. februar Førstelektor Yngve Lindsjørn

Kravspesifikasjon med UML use case modellering. Erik Arisholm

Fra krav til modellering av objekter

IN2000:&Kravhåndtering,&modellering,&design

Oppsummering : IMT2243 Systemutvikling. Hensikt med kurset. Innfallsvinkel : Tom Røise IMT2243 : Systemutvikling 1

19. januar 2012 Noen punkter fra i går

Kapittel 7 & 8. Kravspesifikasjoner & Data design. Thomas Tjøstheim og Thomas Edvinsen. 20 September Kapittel 7 & 8 p.1/20

GJENNOMGANG UKESOPPGAVER 6 MER OM OBJEKTORIENTERING OG UML

Fra krav til objekter. INF1050: Gjennomgang, uke 05

IN2001: Kravhåndtering, modellering, design

Lykke til! Eksamen i fag TDT4140 Systemutvikling NTNU Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet

Mer$om$objektorientering$og$UML

Tom Røise. IMT 2243 : Systemutvikling 1. Forelesning IMT Januar Prosjektstyring. Deltemaer innen prosjektstyring

Conference Centre Portal (CCP)

Livsløpstesting av IT-systemer

Objektorientering og UML. INF1050: Gjennomgang, uke 06

UKE 13 Mer UML modellering. Gruppetime INF1055 Julie Hagen Nilsen & Maria Stolinski

Forside. Eksamen i IN1030 for Våren Ingen hjelpemidler tillatt.

GJENNOMGANG UKESOPPGAVER 3 KRAVHÅNDTERING

Oppsummering. Thomas Lohne Aanes Thomas Amble

Systemutviklingen er ferdig når et system er operativt. Med operativt menes når systemet blir brukt av brukerne på et faktisk arbeidssted.

21. Objektorientert Analyse (OOA) Kap. 21 Objektorientert Analyse (OOA)

Hensikten med denne delen av kurset. Objektorientering hva er det? Objektets egenskaper. Best practises ved programvareutvikling

Alta kommune. Sluttrapport: Samspillkommune 30 Elektronisk informasjonsutveksling i pleie- og omsorgstjenesten i kommunene

Presentasjon 1, Requirement engineering process

BlackBox, WhiteBox og andre testmetoder. Etter ønske fra studentene 26. november 2009

Produktrapport Gruppe 9

Oppsummering : IMT2243 Systemutvikling. Hensikt med kurset. Innfallsvinkel : Tom Røise IMT2243 : Systemutvikling 1

UNIVERSITETET I OSLO

Kirsten Ribu - Høgskolen i Oslo

Spesifikasjon av Lag emne

Intelligente Handlevogner

Løsningsforslag: Oblig 1. INF1050: Gjennomgang, uke 12

Produktspesifikasjon. Avstandsmåling (ID=335) Oppdateringslogg. 1. Kjente bruksområder og behov. 2. Innhold og struktur. 2.

Ansvarsdrevet OO: CRC og UML Sekvensdiagrammer

Læringsmål og pensum. Utvikling av informasjonssystemer. Oversikt. Systemutvikling Systemutvikling i seks faser Femstegs prosedyre for programmering

Tom Røise 2/28/2007. IMT2243 : Systemutvikling 1. Forelesning IMT mars Tema : Litteratur : Strukturert analyse. Strukturert analyse

Eksamen Bilisten

Gruppenavn. Beskrivelse av arkitektur For Navn på systemet. Versjon <1.0>

DRI 2001 Systemutviklingsarbeidet et overblikk Forelesning

SRD GLIS. Cecilie Dortea Gløsmyr, Espen Buø og Henrik Lie

God objektorientert design Flere UML diagrammer UML Distilled kap. 7,8, 9 Using UML, kap. 11, 12, 14 Kirsten Ribu

Distributed object architecture

SLUTTRAPPORT. gruppe 42 Nils-Kristian Liborg, Bente Brevig, Tom Olav Bruaas, Eirik Lied og Hege Lid Pedersen. 25. november 2002

Sist endret: Definisjon: Målt bredde gjeldende over en strekning. Breddemåling må være "datter" til annet vegojekt.

Ulike typer prosessmodeller. Systemutvikling. Utviklingsmodeller. Prosessmodell - faser

Innhold. Innledning Del 1 En vei mot målet

Produktspesifikasjon. Oppdateringslogg. 1. Kjente bruksområder og behov. 2. Innhold og struktur. 2.1 UML-skjema. Dato Datakatalog versjon Endringer

Produktspesifikasjon. Oppdateringslogg. 1. Kjente bruksområder og behov. 2. Innhold og struktur. 2.1 UML-skjema. Dato Datakatalog versjon Endringer

Oppgave 1: Multiple choice (20 %)

INF Oblig 2. Hour Registration System (HRS)

Del - leveranse Del 2. Inf 2120 fredag Gruppe 1 Knut Johannes Dahle

HCI, Interaksjon, grensesnitt og kontekst. Intervju, spørsmålstyper og observasjon

Gjennomgang av prøveeksamen. Gruppetime INF1055 Julie Hagen Nilsen & Maria Stolinski

Ti egenskaper for å evaluere nettsteders brukskvalitet. Den opplevde kvaliteten til nettstedet

Prøveeksamen INF1050: Gjennomgang, uke 15

Produktspesifikasjon. Oppdateringslogg. 1. Kjente bruksområder og behov. 2. Innhold og struktur. 2.1 UML-skjema. Dato Datakatalog versjon Endringer

Agenda. TDT4140: Kravinnhenting. Kravprosessen Forståelsesproblemet Teknikker for innhenting av krav. Den organisatoriske dimensjonen

Kravhåndtering. INF1050: Gjennomgang, uke 03

Kirsten Ribu - Høgskolen i Oslo

University of Oslo Department of Informatics. Hours Registration System (HRS) INF 5120 Oblig 2. Skrevet av:

DRIFT OG VEDLIKEHOLD EFFEKTIV ORGANISERING

Kundereg. Passeringsdata. Ulovlige pass. Fotografi. P4 Manuell. Betaling. Kjoretoy. trafikkover. Persondata

Produktspesifikasjon. Oppdateringslogg. 1. Kjente bruksområder og behov. 2. Innhold og struktur. 2.1 UML-skjema. Dato Datakatalog versjon Endringer

Forelesning IMT Mars 2011

KONTINUASJONSEKSAMEN I FAG SYSTEMERING 2 Torsdag 24. august 2000 Tid: kl

Kap. 2 Prosessen. Utviklingsmodeller -2. Utviklingsmodeller. Utviklingsmodeller -4. Utviklingsmodeller - 3. Software Engineering - definisjoner

Variabelliste og utkast til informasjonsmodell

Forfattere: Daníelsdóttir, Drífa Meland, Maiken Mijalkovic, Biljana Svendsen, Simen H. Gruppelærer: Zarei, Amir Hossein. 5.

På lederutviklingsprogrammene som ofte gjennomføres på NTNU benyttes dette verktøyet. Du kan bruke dette til inspirasjon.

INF Obligatorisk prosjektarbeid

DRI2001 forelesning

Transkript:

IMT2243 Systemutvikling 26. februar 2007 Tema : Domenemodellering og Kravspeken - Repetisjon konseptuelle klassediagram - Eksempler - konseptuelle klassediagram (IHID løsningen og OL-Veiviseren) - Maler for Kravspesifikasjonsdokumentet Pensumlitteratur : Artikkelsamling Stumpf & Teague : kap 5. Domain Models Maler som er lagt ut under Ressurser på hjemmesiden Klassediagrammet Etter å ha skissert Use Case (diagram og beskrivelser) og Systemsekvensdiagrammer, er neste steg innen OOA å komme frem til / avdekke / utarbeide et konseptuelt klassediagram for systemet. Oppgaven er å finne klassene og relasjonene som samlet danner en god modell av den virkelige verden. Modellen skal gi en statisk fremstilling av sentrale elementer (klasser) som finnes i det problemområdet som det nye IT-systemet skal være en speiling av. Modellen skal også vise sammenhengene mellom disse elementene (assosiasjoner). Klassediagrammet man utarbeider innen OOA viser kun : Klassenavn Klassens attributter Assosiasjoner mellom klassene Klasse En klasse er en beskrivelse av en type objekter Det enkelte objekt er en forekomst av en klasse Klassen beskriver felles egenskaper og oppførsel som alle objekter av klassen har Problemområdet, og kundens fokusering avgjør modelleringen av klassene i det nye systemet I OOA fokusere business classes (de klassene som finnes i det domenet systemet skal dekke). Den modellen vi kommer frem til kalles et Konseptuelt Klassediagram IMT2243 : Systemutvikling 1

Generalisering (Gen-Spec) : Klasse-strukturer Abstrahering - overordnede klasser detaljeres i underliggende klasser. Attributter og operasjoner som er felles defineres på høyt nivå og arves av alle sub-klasser Assosieringsstruktur : Viser viktige forbindelser mellom ulike klasser. Det er ingen arv mellom assosierte klassene Det angis multiplisitet på og settes navn på assosiasjonene Aggregering ( Whole-Part ) : En struktur der en klasse består_av en sammensetning av andre klasser. Her har vi ingen arv, men klassene er sterkt relatert normal aggregering (objektene er ikke uløselig knyttet til hverandre) composition aggregation - et eierforhold der delene lever inne i helheten. Domenemodellering Tommelfingerregler når du arbeider med domenemodell: Bruk sjekklister (se etter roller, steder, ting, objekter, beholdere, organisasjonsenheter, kataloger/beskrivelser ) Foreta språkanalyser av bl.a. Use Casene (substantiver som sier noe om virkeligheten ) Ta med konsepter fra virkeligheten som det nye systemet må holde på informasjon om for å yte tjenester senere Ikke omsett alle aktører fra UseCase til klasser Vurder om noe du avdekker skal modelleres som en klasse eller som et attributt (er du i tvil gjør det til en klasse) Ikke modeller statistikker og informasjonslister som klasser Kravspesifikasjonen Kravspesifiseringsarbeidet går ut på å kartlegge og dokumentere HVA som skal inngå i det nye systemet. Kategorier av krav : Funksjonelle krav Ikke-funksjonelle krav (operasjonelle) Avgrensninger Under Ressurser på hjemmesiden finnes to maler for kravspekdokumentet samt refreanser til viktige RUPartefakter. Dette er pensum, men husk at om alltid er dette Knaggrekker og huskelister fremfor Tvangstrøyer. Bruk dem deretter! IMT2243 : Systemutvikling 2

Kravspekmal hentet fra R.Pressman (www.rspa.com/docs/reqmspec.html) 1.0 Introduksjon 1.1. Målsetning (Effektmål og Resultatmål) 1.2. Oppgavebeskrivelse/avgrensning 1.3. Systemets omgivelser (kontekst) 1.4. Begrensninger / rammer 2.0 Bruker beskrivelser (Usage scenario) 2.1. Bruker profiler (beskriv alle kategorier brukere) 2.2. Brukstilfeller (Use-cases) 2.3. Spesielle brukshensyn 3.0 Datamodell og data beskrivelse 3.1. Beskrivelse av sentrale dataobjekter 3.1.1. Dataobjekter og deres attributter 3.1.2. Relasjoner mellom dataobjektene 3.1.3. Fullstendig datamodell 3.1.4. Datakatalog 4.0 Funksjonell modell og beskrivelse 4.1. Beskrivelse av funksjon n 4.1.1. Prosessbeskrivelse 4.1.2. Informasjonsflyt diagram 4.1.3. Funksjonsgrensesnitt beskrivelse 4.1.4. Detaljbeskrivelse av alle transformasjoner 4.1.5. Ytelseskrav 4.1.6. Design begrensninger IMT2243 : Systemutvikling 3

4.2. Systemets eksterne grensesnitt 4.2.1. Eksterne maskingrensesnitt 4.2.2. Eksterne systemgrensesnitt 4.2.3. Brukergrensesnitt 4.2.4. Kontrollflyt beskrivelse 5.0. Operasjonell modell og beskrivelse 5.1. Detaljert operasjonell beskrivelse 5.1.1. Hendelser av betydning for det operasjonelle 5.1.2. Systemets tilstander 5.2. Tilstandsdiagrammer 5.3. Kontrollspesifikasjon 6.0. Restriksjoner og begrensninger 7.0. Testkriterier Beskrive strategien for hvordan validering og verifisering skal foregå 7.1. Beskrivelse av testtyper 7.2. Beskrivelse av forventede resultater 7.3. Ytelseskrav 8.0. Appendix / Vedlegg IMT2243 : Systemutvikling 4

Sjekking av kravene Validitet : Har vi satt opp de riktige kravene? Konsistens : Har vi satt opp motstridende krav? Komplett : Er kravspesifikasjonen dekkende? Realisme : Er det realistisk at vi klarer å oppfylle kravene? Verifiserbarhet : Kan man teste om kravene er oppnådd? En alternativ Kravspekmal : (ofte benyttet i stud.prosj. ved HiG) DEL 1. INTRODUKSJON (OVERORDNET KRAVSPESIFIKAJON) Lages ofte i et forprosjekt, og er et av flere beslutningsdokument. Skal gi oversikt over systemet Målgruppe : ledere og brukere Noe overlapp mot prosjektplan Innhold : DEL 1. INTRODUKSJON 1.1 BAKGRUNN 1.2 KORT OM KRAV TIL SYSTEMET 1.3 KORT OM SYSTEMETS OMGIVELSER 1.4 DOKUMENTETS STRUKTUR 1.5 DEFINISJONER 1.6 REFERANSER IMT2243 : Systemutvikling 5

DEL 2. BRUKER BESKRIVELSE Brukerorientert beskrivelse av hva man skal ha. Slik denne malen er, inneholder den også aspekter om den totale løsningen, ikke bare programvaredelen Målgruppe : Brukere, analytikere, leverandører Langt mer detaljert enn Del 1 Innhold : DEL 2. Bruker Beskrivelse 2.1 OMGIVELSER 2.2 SYSTEMETS BRUKERE 2.3 FUNKSJON 2.4 OPERASJON 2.5 ASPEKTER OMKRING LIVSSYKLUS 2.6 YTELSE 2.7. BEGRENSNINGER 2.8. ANTAGELSER DEL 3. Detaljert kravspek Settes opp av brukere og analytikere med evt. bistand fra leverandør. Kan være en del av kontrakt mellom kunde og leverandør Skal være detaljert nok til å bygge et design av løsningen på Målgruppe : Utviklere, Leverandør 3. Funksjonell spesifikasjon 3.1. Funksjonell struktur 3.2. Dataspesifikasjon og dataordlister 3.3. Operasjonelle systemkrav 3.4. Funksjonelle krav pr modul i detalj IMT2243 : Systemutvikling 6

DEL 3. Detaljert kravspek (2) 4. Begrensninger (SW og HW) 5. Aspekter omkring livssyklus 6. Aspekter omkring installasjon 7. Utgivelser underveis 8. Akseptansekrav 9. Prosjektstyring og kvalitetssikringskrav IMT2243 : Systemutvikling 7