Å forbli i Guds nærvær

Filadelfia, Askim 21.04.2013 Å forbli i Guds nærvær 1. del: To pakter Av pastor Ole Sletten 1. Innledning Jeg vil denne og neste søndag tale om grunnlaget for et stadig gudsnærvær og hvordan gudsnærværet skal bli synlig ut fra våre liv. Denne søndagen vil jeg tale om den gamle og nye pakt, som er grunnlaget for et vedvarende gudsnærvær mens jeg neste søndag vil gå nærmere inn på hvordan den nye pakts gode livsprinsipper skal praktiseres i eget liv og paktens forutsetning for å lykkes med dette. Bibelen forteller oss om to store hovedpakter mellom Gud og mennesket. For enkelthet skyld har vi kalt disse to for den gamle pakt og den nye pakt. Den gamle pakt finner vi i GT og den nye pakt finner vi i NT gjennom Kristus. Pakten på Sinai Pakten på Golgata

Bakgrunnen for paktene er syndefallet. Gud ville gjenopprette mennesket etter fallet, og gi det en ny mulighet til å leve det gode livet sammen med seg. Og både den gamle pakt og den nye pakt gir en mulighet til dette gode samfunnslivet med Gud. Men problemet var og ble oss mennesker synden hadde gjort en grunnskade i oss, som vi selv ikke klarte å gjøre noe med. Dette blir veldig sterkt synlig i møte med den gamle pakt, som vi først skal se litt på. Syndefallet har gitt oss mennesker en grunnskade 2. Den gamle pakt La oss lese sammen i 2. Mos. 24,1-18 1 Til Moses sa han: Stig opp til Herren, du og Aron, Nadab og Abihu og sytti av Israels eldste. Og dere skal tilbe på avstand. 2 Bare Moses skal komme nær til Herren. De andre skal ikke gå nær til, og folket skal ikke stige opp med ham.

3 Så kom Moses og forkynte folket alle Herrens ord og alle lovene. Og hele folket svarte med én røst: Alle de ordene Herren har talt, vil vi holde oss etter. 4 Så skrev Moses opp alle Herrens ord. Han sto tidlig opp om morgenen og bygde et alter nedenfor fjellet og reiste tolv støtter for de tolv Israels stammer. 5 Siden sendte han noen unge menn av Israel dit. De bar fram brennoffer og ofret slaktoffer av okser til fredsoffer for Herren. 6 Og Moses tok halvdelen av blodet og helte det ut i skåler, og halvdelen av blodet stenket han på alteret. 7 Så tok han paktens bok og leste den opp for folket. Og de sa: Alt det Herren har sagt, vil vi gjøre og lyde. 8 Da tok Moses blodet og stenket det på folket, og han sa: Se, dette er paktens blod, den pakten som Herren oppretter med dere på alle disse ord. 9 Så steg Moses og Aron, Nadab og Abihu og sytti av Israels eldste dit opp. 10 Og de så Israels Gud. Under hans føtter var det likesom et gulv av gjennomsiktig safirsten, klart som selve himmelen. 11 Han løftet ikke sin hånd mot de fremste av Israels barn, men de skuet Gud og åt og drakk. 12 Og Herren sa til Moses: Stig opp til meg på fjellet og bli der! Så vil jeg gi deg steintavler og loven og budet, som jeg har skrevet opp for å veilede dem. 13 Da gikk Moses av sted med sin tjener Josva. Og Moses gikk opp på Guds berg. 14 Og han sa til de eldste: Bli her til vi kommer tilbake til dere. Aron og Hur er jo hos dere. Den som har en rettssak, kan gå til dem! 15 Så steg Moses opp på fjellet, og skyen skjulte fjellet. 16 Og Herrens herlighet hvilte på Sinai berg. Skyen skjulte det i seks dager. Den sjuende dagen kalte han på Moses midt ut av skyen. 17 Synet av Herrens herlighet var for Israels barns øyne som en fortærende ild på toppen av fjellet. 18 Og Moses gikk midt inn i skyen og steg opp på fjellet. Og Moses var på fjellet i førti dager og førti netter.

Denne pakten inneholdt mye av det vi som kristne i dag tar for gitt i vårt gudsforhold: - Renselse fra tidligere synder gjennom blodsbestenkelse; dvs. frelse fra syndens konsekvenser dvs. en dødsdom. - Klar veiledning til det gode liv (loven og budene) - Gudsnærvær; så lenge de holdt loven og budene så kunne de skue Israels Gud. Men denne pakten var en gjensidig pakt. Så lenge folket holdt loven og budene som sin del av pakten, så ville Gud holde sin del. Men overholdt ikke folket loven, ble de holdt ansvarlig for lovbruddet og kom inn under lovens dom. Den eneste mulighet for frelse var omvendelse og ved at de bar fram et dyreoffer slik at dyrets blod kunne dekke over syndene de hadde gjort. Og i forbindelsen med bruk av dyr til dette formålet fikk man også uttrykket syndebukken nevnt i 3. Mos. kap. 16; hvor to bukker ble stilt fram for Gud - en bukk ble slaktet som syndoffer mens den andre skulle symbolsk bære syndene bort fra folket og ut i ørkenen. Syndebukken som bar syndene ut i ørkenen

Språkbruken finner vi igjen ved Jesu død hvor han både sonet våre synder og bar våre synder med seg opp på korset. Var det noe galt ved denne pakten? Nei, egentlig ikke. Paulus sier (Rom. 7,12): 12 Så er da loven hellig, og budet hellig og rettferdig og godt. Så livsveiledninge var god og Jesus bruker egentlig loven som kjernen i sin egen livsveiledning til de kristne. Hva var da problemet? Jo, mennesket synd. Mennesket klarte ikke å overholde loven og budene selv om de var gode, og det falt igjen og igjen i synd. Da ble loven som var hellig og god til dom for dem. Paulus sier om dette (Rom. 7,11 og 13): 11 For synden benyttet seg av budet og dåret meg og drepte meg ved det. 13 Har da altså det som er godt, voldt meg døden? Langt derifra! Men synden gjorde det, for at den skulle vise seg som synd, ved at den benyttet det som er godt, til å føre død over meg. Ved budet skulle synden bli overmåte syndig. Det er altså noe i oss, en trang, en dragning mot å gjøre det som er ondt og ikke det som er godt. Paulus sier i Rom. 7, 15 flg. at jeg vil egentlig gjøre det gode, men det er noe i meg som drar meg en annen vei, mot det som ikke er bra. Dette draget eller denne lysten er synden, med stor S, sier han. Det er en sterk, indre, negativ kraft i hvert menneske etter syndefallet. Hva så med dyreofringene? Ville ikke de hjelpe? Jo, til en viss grad - men på grunn av at man stadig syndet, måtte man igjen og igjen - stadig bære fram nye offer for syndene. Det var derfor ikke noen fullgod løsning på problemet fordi selve menneskets grunnproblem gjenstod; SYNDEN, og den satt fast i vårt indre liv; vårt hjerte. Disse ofringene tok altså bort enkeltsynder men gjorde ingenting med det som var grunnproblemet i vårt indre; synden i bestemt form. Derfor måtte man hele tiden bære fram nye offer. Hva var så hensikten med denne pakten? Jo, Paulus forteller det i Rom. 5,20 at loven kom til for at fallet skulle bli stort. Loven eller den gamle pakt skulle altså synliggjøre synden og vise oss at vi ikke maktet å frelse oss selv.

Paktens hensikt var å vise oss mennesker at vi ikke maktet å frelse oss selv vi var fortapte uten Guds inngripen. Derfor var dette en gjensidig pakt mellom to parter, Gud og mennesket - som viste oss at vi sviktet i å overholde den. Vi kunne ikke frelse oss selv og leve etter Guds gode bud. Pakten avslørte oss som lovbrytere og paksbrytere. Da var tiden inne for en bedre pakt den nye pakt. 3. Den nye pakt Den nye pakt er en ensidig pakt en pakt Gud inngår med seg selv. For vi er ikke en avtalepartner som Han kan stole på fordi synden har satt seg fast i oss og får oss til å falle. En ensidig pakt Gud inngår den med seg selv hvor Jesus, som menneske (Menneskesønnen), er vår representant.

Men vi får tiltre denne pakten i tro uten at vi trenger å gjøre noe som helst. Gud går selv inn på menneskets side gjennom at Han blir mennesket Jesus også kalt Menneskesønnen, og tar vår, menneskets plass i paktsinngåelsen. For Jesus oppfyller alle krav som den gamle pakten krevde; Han var uten synd, hadde ikke gjort noe ondt og synden hadde ikke noe makt over Ham. Han var helt og holdent rettferdig etter loven og budene. Han var 100% til å stole på. Derfor var han en verdig representant for menneskeheten til å inngå en evig frelsespakt for menneskeheten; en pakt eller avtale som gjorde det mulig å få den opprinnelige kontakten med Gud igjen slik den opprinnelig var i Eden. Og denne pakten bygger på pakten med Abraham. For i 1. Mos. kap. 15 inngår Gud en pakt med Abraham - hvor Gud sverget ved seg selv (3. Mos. 32,13), og gir Abraham et løfte som gjelder frelse og framtid for alle folk; både jøder og ikke-jøder. Denne pakten bygger på pakten med Abraham, 1. Mos. 15. Denne pakten er også ensidig Gud avtalte eller sverget ved seg selv, at pakten skulle oppfylles. Og Abraham tiltrådte pakten i tro og Paulus sier i Rom. 4,3: For hva sier Skriften: Abraham trodde Gud, og det ble tilregnet ham som rettferdighet. Så når Jesus kom, trådte Abrahamspakten i kraft for alle mennesker. Ved troen på Jesus ble vi alle tilregnet rettferdighet. Gal. 3,7-9 sier:

7 Derfor skal dere vite at de som har tro, de er Abrahams barn. 8 Da Skriften forutså at det er ved tro Gud rettferdiggjør hedningene, forkynte den på forhånd dette evangelium for Abraham: I deg skal alle folk velsignes. 9 Så blir da de som har tro, velsignet med den troende Abraham. Vi tiltrer denne pakten ved TRO. Og i denne pakten opptrer Jesus også som syndofferet. Han ofrer seg frivillig på korset av kjærlighet til oss; men også av lydighet til sin Far som Han inngikk denne avtalen (pakten) med. Og Han oppfylle også alle krav til et syndoffer; Han var uten feil og lyte. Men dette offeret var av en helt annen substans og kvalitet enn dyreofrene i den gamle pakt. La oss høre hva Hebr.brevet sier (Hebr. 9,11-15): 11 Men da Kristus kom som yppersteprest for de goder som skulle komme, gikk han gjennom det teltet som er større og mer fullkomment, som ikke er gjort med hender det vil si: som ikke er av denne skapning(referer til Tabernaklet som er et avbilde av det himmelske tabernakel/tempel). 12 Ikke med blod av bukker og kalver, men med sitt eget blod gikk han inn i helligdommen én gang for alle, og fant en evig forløsning. 13 For så sant blodet av bukker og okser, og asken av en kvige, helliger til kjødets renhet når det blir stenket på dem som er urene, 14 hvor mye mer skal da Kristi blod han som i kraft av en evig Ånd bar seg selv fram for Gud som et lyteløst offer rense vår samvittighet fra døde gjerninger så vi kan tjene den levende Gud!

15 Derfor er han mellommann for en ny pakt, for at de som er kalt, skal få den evige arven som var lovt, etter at det har funnet sted en død til forløsning fra overtredelsene under den første pakt. Jesus oppfylte funksjonen til både syndofferlammet og syndebukken. Her ser vi klart den kvalitative forskjellen fra den gamle og den nye pakt. Blodet fra dyrene i Den gamle pakt renset bort enkeltsynder, men tok ikke tak i årsaksforholdet SYNDEN SOM BODDE I HJERTET. Jesu blod renset bort både enkeltsynder men tok også tak i årsaken. Synden i hjertet tas bort og ligger ikke der lenger å syrer og trekker oss mot det onde. Bibelen sier i den forbindelse at vårt hjertet transformeres eller forvandles (Esek. 11,19): 19 Og jeg vil gi dem ett hjerte, og en ny ånd vil jeg gi i deres indre. Jeg vil ta bort steinhjertet av deres kjød og gi dem et kjødhjerte, Det harde syndehjertet er borte Gud gir oss et hjerte som elsker Ham og vår neste.

Vårt hjertet transformeres (Esek. 11,19). Vi blir også født pånytt (Joh. 3,3-7): 3 Jesus svarte og sa til ham: Sannelig, sannelig sier jeg deg: Uten at en blir født på ny, kan han ikke se Guds rike. 4 Nikodemus sier til ham: Hvordan kan et menneske bli født når han er gammel? Kan han vel annen gang komme inn i sin mors liv og bli født? 5 Jesus svarte: Sannelig, sannelig sier jeg deg: Uten at en blir født av vann og Ånd, kan han ikke komme inn i Guds rike. 6 Det som er født av kjødet, er kjød, og det som er født av Ånden, er ånd. 7 Undre deg ikke over at jeg sa til deg: Dere må bli født på ny! Når vi tar imot denne frelsen i Kristus i tro blir vi født pånytt. Det gamle livet er borte alt er blitt nytt; i Kristus! Den nye fødsel endrer vår status. Vi er ikke lenger arvinger til død og fortapelse på grunn av synd og lovbrudd. Men vi er blitt Guds arvinger og Kristi medarvinger til evig liv og rettferdighet! Vi blir gjort rettferdige (Rom. 3,21-24): 21 Men nå er Guds rettferdighet, som loven og profetene vitner om, blitt åpenbart uten loven, 22 det er Guds rettferdighet ved tro på Jesus Kristus, til alle og over alle som tror. For det er ingen forskjell, 23 alle har syndet og mangler Guds herlighet. 24 Og de blir rettferdiggjort for intet av hans nåde ved forløsningen i Kristus Jesus.

Å være gjort rettferdig, er etter Bibelens standard å være uten synd. Vår ånd, sjel og kropp er renset fra all synd. Kristus har gjort dette i oss da Han frelste oss og vi tok imot dette i tro. Du og jeg er ren og rettferdig, himmelen verdig! Vi får tiltre Jesu rettferdighet og kan komme med frimodighet foran Guds trone. Hadde det vært synd i våre liv, ville vi blitt kastet ut av tronrommet. Men Kristi rettferdighet som vi har fått tilegnet oss i tro, gir oss adgang til tronrommet; fram for Guds trone. Og Kristi blod har renset oss fra innerst til ytterst så vi kan komme fram for vår Far i himmelen uten å være redd for å bli avvist. Derfor kan vi som Moses på Sinai få skue Gud slik vi leste over i 2. Mos. 24,10: 10 Og de så Israels Gud. Under hans føtter var det likesom et gulv av gjennomsiktig safirsten, klart som selve himmelen. På dette fantastiske grunnlaget kan du og jeg få leve i Guds nærvær hver eneste dag! 4. Å være i Guds nærvær Du og jeg har altså direkte adgang til vår Far gjennom Jesus Kristus. Hans ønske er faktisk at vi skal leve i hans nærvær hele tiden. Ikke bare når vi samles som menighet til gudstjenese, men i vår hverdag hjemme, på jobb og skolen; i vår fritid. Guds vil at vi skal representere Ham og bringe hans nærvær med oss til alle vi møter. For alle mennesker trenger hans nærvær; de trenger å gjenoppta

kontakten med sin Skaper. I dypeste forstand handler det om frelse for evigheten; dvs. deres framtid og det evige håp. Vi skal bringe Gudsnærværet ut til våre medmennesker gjennom våre liv. Dette vil Gud utfordre oss på! Men vil vi la oss utfordre? Du og jeg avgjør dette, hver for oss!