Det 91. ordinære landsmøte 31. oktober 2020 Digitalt landsmøte Saker til Landsmøtet
2
1 LANDSMØTET 2020... 5 2 DETTE SKJER PÅ LANDSMØTET... 6 2.1 Detaljert dagsprogram... 6 2.2 Hva er landsmøtet?... 7 2.3 Hva er en landsmøteutsending... 7 2.4 Talerett, forslagsrett og stemmerett... 7 2.5 Godkjenning av landsmøtefullmakter... 7 2.6 Debattene... 8 2.7 Innkomne forslag... 8 2.8 Uttalelser lagt fram direkte på landsmøtet... 8 2.9 Gjennomføring av landsmøtet... 8 3 SAKER TIL BEHANDLING... 9 3.1 Konstituering... 9 3.2 Godkjenning av forretningsorden... 9 3.3 Valg... 9 3.3.1 Valgnemndas innstilling til nytt styre/ordførerskap/kvinneutvalg/ungdomsutvalg... 9 3.3.2 CV for nye tillitsvalgte... 11 3.3.3 Fylkesledernes innstilling til ny valgnemnd... 21 3.4 Behandling av innkomne forslag... 21 3.4.1 Forslag nr. 1 Fra Oppland Bonde og Småbrukarlag... 21 3.4.2 Forslag nr. 2 Fra Oppland Bonde- og Småbrukarlag... 22 3.4.3 Forslag nr. 3 Fra Oppland Bonde- og Småbrukarlag... 22 3.4.4 Forslag nr. 4 Fra Oppland Bonde- og Småbrukarlag... 23 3.4.5 Forslag nr. 5 Fra Telemark Bonde- og Småbrukarlag... 24 3.4.6 Forslag nr. 6 Fra Telemark Bonde- og Småbrukarlag... 24 3.4.7 Forslag nr. 7 Fra Telemark Bonde- og Småbrukarlag... 24 3.4.8 Forslag nr. 8 Fra Telemark Bonde- og Småbrukarlag... 24 3.4.9 Forslag nr. 9 Fra Telemark Bonde- og Småbrukarlag... 25 3.4.10 Forslag nr. 10 Fra Aurland Bonde- og Småbrukarlag... 25 3.4.11 Forslag nr. 11 Fra Hedmark Bonde- og Småbrukarlag... 26 3.4.12 Forslag nr. 12 Fra Oslo Akershus Bonde- og Småbrukarlag... 27 3.4.13 Forslag nr. 13 Fra Oslo Akershus Bonde- og Småbrukarlag... 27 3.4.14 Forslag nr. 14 Fra Troms Bonde- og Småbrukarlag... 27 3.4.15 Forslag nr. 15 Fra Troms Bonde- og Småbrukarlag... 28 3.4.16 Forslag nr. 16 Fra Troms Bonde- og Småbrukarlag... 30 3.4.17 Forslag nr. 17 Fra Troms Bonde- og Småbrukarlag... 30 3.4.18 Forslag nr. 18 Fra Rogaland, Hordaland, Nordland, Troms, Østfold og Sogn og Fjordane BS.. 31 4.5.19 Forslag nr. 19 Fra Møre og Romsdal, Sogn og Fjordane, Østfold, Hordaland, Rogaland, Troms og Nordland BS... 32 3.4.20 Forslag nr. 20 Fra Østfold, Nordland, Hordaland, Rogaland, Troms, Sogn og Fjordane BS... 32 3
3.4.21 Forslag nr. 21 Fra Østfold Bonde- og Småbrukarlag... 33 3.4.22 Forslag nr. 22 Fra Østfold Bonde- og Småbrukarlag... 34 3.4.23 Forslag nr. 23 Fra Sandnes og Jæren Bonde- og Småbrukarlag... 36 3.4.24 Forslag nr. 24 Fra Nordre Ringsaker Bonde- og Småbrukarlag... 37 3.4.25 Forslag nr. 25 Fra Midthordaland Bonde- og Småbrukarlag... 38 4
1 Landsmøtet 2020 Årets landsmøte vil bli gjennomført som et digitalt landsmøte via Teams. Som deltaker på landsmøtet er du allerede orientert om at dette krever at du disponerer en pc for hele dagen og at du kan motta e-poster fra Norsk Bonde- og Småbrukarlag eller andre som er involvert i gjennomføringen av landsmøtet, på denne pc-en. Rett etter 20. oktober vil du få tilsendt en invitasjon via e-post til å kunne delta på en av to generalprøver. På disse generalprøvene vil du få anledningen til å teste ut påkoblingen til et slikt Teams-møte, hvordan du skal styre din egen mikrofon og hvordan du kan be om ordet under debatten som kommer på landsmøtet. Du vil også få mulighet til å teste ut det elektroniske stemmesystemet som alle utsendinger med stemmerett skal bruke i forbindelse med valgene. Det er en egen lenke for oppkobling mot stemmesystemet. De to generalprøvene vil bli gjennomført henholdsvis 23. oktober kl. 13.00 14.00 og 26. oktober kl. 19.00 20.00. Den endelige innkallingen kommer i en epost en dag eller to før landsmøtet. Sekretariatet i NBS vil etter beste evne hjelpe til med å koble til møtene. Dersom du skulle få behov for hjelp til det må du ringe 22 00 59 10. Landsmøtet vil bli streamet via hjemmeside/facebook slik at alle som ønsker kan følge møtet uten noen nærmere invitasjon. Dere som skal delta på møtet må imidlertid koble dere til møtet direkte. 5
2 Dette skjer på landsmøtet 2.1 Detaljert dagsprogram Lørdag 31. oktober 08.30 Åpning av landsmøtet Kulturelt innslag Tori Snerte Åpningshilsen v/ Åshild Charlotte Monsø, leder i ungdomsutvalget Konstituering: Godkjenning av innkalling og dagsorden. Formell godkjenning av: fullmaktskomité, redaksjonskomité, og to personer til å skrive under protokollen. Godkjenning av forretningsorden. 09.00 Leders tale til landsmøtet Kjersti Hoff 09.30 Pause 09.45 Landsmøtedebatten begynner 11.45 Matpause 12.15 Landsmøtedebatten fortsetter 13.00 Pause 13.10 Behandling av ny strategiplan for Norsk Bonde- og Småbrukarlag Innledning ved styremedlem Randi Karlstrøm 14.30 Pause 14.45 Behandling av innkomne forslag 16.45 Pause 17.00 Presentasjon av kandidater til tillitsverv 17.30 Valg 18.30 Årsmelding 2019 2020. Orientering om budsjettet for 2021 Ved Olaf Godli, generalsekretær i Norsk Bonde- og Småbrukarlag Arbeidsplan for 2021 - orientering Ved Olaf Godli, generalsekretær i Norsk Bonde- og Småbrukarlag 19.00 Møteslutt God middag! 6
2.2 Hva er landsmøtet? Landsmøtet i Norsk Bonde- og Småbrukarlag er organisasjonens viktigste organ. Det er landsmøtet som gjennom sine vedtak og debatter avgjør hvilken vei organisasjonen skal gå og hvordan den skal drives. Et godt landsmøte er derfor beskrevet som et aktivt møte med gode, konstruktive forslag og innlegg som er saksorientert og egnet til å føre organisasjonen framover. 2.3 Hva er en landsmøteutsending Alle som møter på Norsk Bonde- og Småbrukarlag sitt landsmøte er der fordi de representerer en gruppe, det være seg et lokallag, representantskapet, kvinneutvalget, ungdomsutvalget internasjonalt utvalg eller styret. Det betyr at det er ekstra viktig å kjenne sakene godt før landsmøtet tar til. Det vil også være en styrke for representantene å ha diskutert sakene med de som en faktisk representerer, f. eks med lokallagsstyret eller gjerne gjennom et medlemsmøte i lokallaget. Som delegat er du med på å gjøre vedtak som avgjør hvordan organisasjonen skal utvikle seg. Landsmøtet må oppfattes som et kollegialt organ der man samlet og enkeltvis i sine lokal- og fylkeslag skal arbeide for å nå organisasjonens mål. Kun ved samlet innsats mot felles mål kan vi bli sterke. Når landsmøtet er over, er det derfor viktig at du preger arbeidet i ditt styre og i ditt lokallag i en retning som fremmer organisasjonens mål. 2.4 Talerett, forslagsrett og stemmerett Stemmerett: fylkeslagene. Bare de valgte utsendingene fra lokallagene samt ungdomsrepresentanten fra hvert av Tale- og forslagsrett: De valgte utsendingene fra lokallagene og ungdomsrepresentanten fra fylkeslagene samt medlemmer av styret, representantskapet, kvinneutvalget, ungdomsutvalget og internasjonalt utvalg. I tillegg har leder av valgnemnda talerett i forbindelse med valget. Observatører og inviterte gjester har anledning til å følge med og høre på det som blir sagt. 2.5 Godkjenning av landsmøtefullmakter For å kunne delta på landsmøtet og få stemmerett, må en være berettiget til å delta. Det er viktig at alle de valgte landsmøteutsendingene fra lokallagene har fullmakt fra lokallaget. Fullmaktskomiteen som landsmøtet velger, vil gå gjennom deltakerlistene og sjekke om alle som står oppført er berettiget å delta med sine respektive rettigheter. Fullmaktskomiteen arbeider etter egen instruks med basis i lovene for Norsk Bonde- og Småbrukarlag. Fordi årets landsmøte ikke vil være et fysisk møte må vi gjøre dette på en annen måte i år. Sekretariatet kommer på forhånd til å kontrollere at alle som er påmeldt som utsendinger har rett til å møte og lage til en egen oversikt. Denne oversikten vil bli gått gjennom sammen med fullmaktskomiteen dagen før møtet begynner. I forbindelse med konstitueringen ved møtestart vil ordstyrer gjengi den beslutningen som fullmaktskomiteen kom til dagen før. 7
2.6 Debattene Det er en utfordring for alle deltakere på landsmøtet å bidra konstruktivt til kommentarer og innspill på de talene og innleggene som kommer. Norsk Bonde- og Småbrukarlag står foran store utfordringer både politisk og organisatorisk, og alle konstruktive innspill til hvordan vi skal møte disse utfordringene er viktige bidrag til organisasjonens suksess. Det blir en utfordring å gjennomføre et så stort møte via Teams. Det krever disiplin fra alle møtedeltakerne, særlig mht. å skru av mikrofonen på PC-en så sant en ikke sjøl har ordet. Dette kommer ordstyrer til å minne om mange ganger. Møtedeltakerne må slå av kameraet på pc-en. Det er bare de som sitter ved ordstyrerbordet og de som har ordet ved talerstolen som skal være synlige for møtedeltakerne. Grunnen til at kameraene skal være av er at kamerafunksjonen krever en del kapasitet på den enkelte pc-en som kan gi dårligere lydkvalitet. Det er viktigere å høre det som blir sagt enn å se den som prater. 2.7 Innkomne forslag Innkomne forslag er forslag til vedtak, saker eller uttalelser som styret, fylkeslag, lokallag, kvinneutvalget, ungdomsutvalget eller internasjonalt utvalg sender inn senest 1 måned før landsmøtet, og som landsmøtet skal ta stilling til. Forslagene er presentert lenger bak i dette heftet. Representantskapet vil legge fram sin innstilling til disse forslagene for landsmøtet. Disse innstillingene vil være klare dagen før landsmøtet, og vil bli sendt ut til alle utsendinger via e-post fredag kveld. 2.8 Uttalelser lagt fram direkte på landsmøtet Det vil ikke bli anledning til å legge fram forslag direkte under landsmøtet. Fylkes- og lokallag har hatt flere måneder på seg til å forberede saker/forslag som ønskes behandlet på landsmøtet. Vi har fått inn 25 forslag til slike saker og det er disse sakene som landsmøtet vil måtte ta opp til behandling i årets landsmøte. I tillegg vil det komme noen forslag fra en forberedende redaksjonskomite som skal arbeide i forkant av landsmøtet. Vi håper og trur at alle skjønner at det vil bli gjennomført et annerledes landsmøte i 2020 pga. den situasjonen vi er oppe i. Dette vil gi seg ulike utslag i møtet, bl.a. når det gjelder behandling av forslag og uttaler. 2.9 Gjennomføring av landsmøtet Landsmøtet ledes av ordførerne. Innleggene skal rettes til møteledelsen og landsmøtet, ikke til enkeltrepresentanter. Tiden blir ofte knapp på landsmøtet. Det betyr at alle delegater må respektere de tidsrammer som er lagt for de ulike sakene og overholde den taletiden som er bestemt av møteledelsen. Forbered innlegget ditt før møtet begynner dersom du på forhånd vet at du vil ta opp en spesiell sak. Det er viktig at alle er presise og på plass til møtestart og etter pauser. 8
3 Saker til behandling 3.1 Konstituering Formell godkjenning av fullmaktskomité, redaksjonskomité og 2 til å skrive under protokollen. Representantskapet vil legge fram sin innstilling til disse vervene for landsmøtet. Disse innstillingene vil være klare dagen før landsmøtet. 3.2 Godkjenning av forretningsorden Landsmøtet skal godkjenne forretningsorden. Følgende forslag blir fremmet under konstitueringen: 1. Talerne får ordet i den rekkefølge de blir tegnet 2. Taletiden begrenses til 3 minutter. Etter debattinnlegget er det anledning til en replikk. Det skal i tilfelle være et spørsmål eller en kort bemerkning rettet til den som har hatt det siste debattinnlegget. Replikken begrenses til 1 minutt. Vedkommende som hadde innlegget, får anledning til å svare på replikken. Svaret på replikken begrenses til 1 minutt. En kan ikke ta replikk på replikken, eller på svaret på replikken. 3. Et medlem som ber om ordet til forretningsordenen, får ordet utenom den oppsatte talelista. Man kan få ordet til forretningsorden når en vil foreslå strek, begrensing av taletiden, for å komme med innvendinger av måten saken blir behandlet på, eller for å uttale seg om avstemningsmåten. Ingen får ordet mer enn en gang til forretningsorden, og maksimalt 2 minutter taletid til hver sak. 4. Møteleder kan, dersom nødvendig, stille forslag om ytterligere talebegrensning og sette strek med de inntegnede talere. 5. Alle beslutninger avgjøres med alminnelig flertall dersom annet ikke er bestemt i lovene. 6. I protokollen innføres forslagene og vedtakene med angivelse av antall avgitte stemmer. Andre opplysninger som har betydning for den enkelte sak, tas med når dette er nødvendig. 3.3 Valg 3.3.1 Valgnemndas innstilling til nytt styre/ordførerskap/kvinneutvalg/ungdomsutvalg Valgnemnda har avlevert endelig innstilling til valg på landsmøtevalgte tillitsverv i Norsk Bonde- og Småbrukarlag. For to av styrevervene er det delt innstilling. Innstillingen er som følger: 9
Styret: Leder Kjersti Hoff, Hedmark Styremedlemmer Eli Berge Ness, Sogn og Fjordane Kjell Erik Brandstadmoen, Oppland Kathrine Kinn, Telemark Øvrige styremedlemmer Ann Guro Hansen, Nordland Randi Karlstrøm, Finnmark Sander Solheim, Sogn og Fjordane Ola Fiskvik, Nord-Trøndelag Kristoffer Fodnes, Oppland Politisk nestleder Eli Berge Ness, Sogn og Fjordane Organisatorisk nestleder Kristoffer Fodnes, Oppland Gjenvalg for ett år. Enstemmig. Ikke på valg Ikke på valg Ikke på valg Ny for to år, ønskes av et flertall i nemnda Gjenvalg for to år, ønskes av et mindretall i nemnda Ny for to år, ønskes av et flertall i nemnda Ny for to år, ønskes av et mindretall i nemnda Ny for to år. Enstemmig. Gjenvalg for ett år. Enstemmig. Ny for ett år. Enstemmig. Varamedlemmer (for 1 år) 1. Ståle Støen, Hedmark Gjenvalg 2. Vegard Vigdenes, Nord-Trøndelag Ny 3. Ola Fiskvik, Nord-Trøndelag Ny 4. Irene Dalland, Hordaland Gjenvalg 5. Stig Arild Helgesen, Rogaland Ny Ordførerskapet: Ordfører Ole Tvete Muriteigen, Oppland Varaordfører Astrid Tove Olsen, Nordland Gjenvalg for ett år. Enstemmig. Ny for ett år. Enstemmig. Kvinneutvalget Leder Ingeborg Tangerås, Nordland Øvrige medlemmer Gry Løberg, Buskerud Yvonne Tonnaer Christensen, Oppland Britt Martinussen, Troms Varamedlem (for 1 år) Guro Villand, Buskerud Ungdomsutvalget Ny for ett år Ny for to år Ikke på valg Ikke på valg Ny for ett år 10
Leder Åshild Charlotte Monsø, Nord-Trøndelag Øvrige medlemmer Gerbrand Vink, Nordland Nora Mathilde R. Fjeldkåsa, Sogn og Fjordane Jon Ivar Tofte, Oppland Linn Beathe Esborg, Telemark Gjenvalg for ett år Gjenvalg for to år Ny for to år Ikke på valg Ikke på valg Følgende nåværende styremedlemmer og varamedlemmer har sagt fra seg gjenvalg, Marielle Vink de Roos, Olav Endre Liseter, Bergljot Styrvold, Nils Melbøe, Steinar Vatne. Romy Roman har sagt fra seg som leder av KU. 3.3.2 CV for nye tillitsvalgte Kristoffer Fodnes Adr. Fødnesvegen 320, 2900 Fagernes Fødselsdato: 21.04.1979 E-post: kristoffer@naeringstaksering.no Telefon: 467 98 936 Utdannelse: 2015: Verditaksering av næringseiendommer, Norges Eiendomsakademi/HiØ 2012-2013: Teknisk eiendomsforvaltning, Norges Eiendomsakademi/HiØ 2009-2010 Verditaksering av landbrukseiendommer, Norges Eiendomsakademi/HiØ. 2009: Grunnutdanning for takstmannsstudiet, Norges Eiendomsakademi/HiØ. 2003-2004: Studie ved Institutt for økonomi og samfunnsfag ved Universitetet for Miljø og Biovitenskap, Ås: Fagkretser: Landbruks- og næringsøkonomi med skatterett, Strategisk ledelse, Markedsføring. 2002-2003: 1-årig studium i Landbruksteknikk på Høyskolen i Hedmark, avd. Blæstad: Fagkretser: Landbruksteknikk og agronomi, Innendørsteknologi i Landbruket og Maskinelementer og materiallære. 1998-2002 Studie ved Institutt for økonomi og samfunnsfag ved Universitetet for Miljø og Biovitenskap, Ås. 1995-1998: Studieretning for Allmenne, økonomiske og administrative fag, Valdres vidaregåande skule. Fordypning innen Matematikk, Biologi, Samfunnskunnskap og Engelsk. Yrkeserfaring: 18.07.2012 Selvstendig næringsdrivende takstmann for landbruk, men også øvrige - fortsatt: næringseiendommer. 01.10.2015 Selvstendig næringsdrivende innen landbruk. - fortsatt: Drift av egne landbrukseiendommer. 20.06.2013 Kunderådgiver, Landbruksforsikring AS - 30.09.2015: Salg og forvaltning av egen kundeportefølje av større landbrukskunder på østlandet. Teknisk bistand med forsikringsprodukter. 01.01.2011 Produktsjef Landbruk, Gjensidige Bank ASA. - 28.02.2013: Produkt-, salgs- og markedsansvar for landbrukssegmentet i banken. 01.01.2008 Kunderådgiver, Næringsavdelingen i Landkreditt Bank AS. - 31.12.2010: Finansiell rådgivning og salg mot enkeltmannsforetak og selskaper innen landbruk med tilleggsnæringer. Produktansvar for Driftskredittordningen for landbruket (2008 2010). Implementering av Tonnvarekredittordningen for Felleskjøpet Agri BA. Annen spesialisering: Pensjonssparing OTP/ITP (2008). 06.12.2004 Butikk- og tonnvareansvarlig, Felleskjøpet Agri avd. Spydeberg, - 31.12.2007: Proaktivt salg av plantekulturmidler (plantevern, frø og gjødsel) mot bønder i kommunene Spydeberg, Hobøl og Skiptvet i Østfold, samt Enebakk i Akershus. Vedlikeholdt og utviklet egen kundeportefølje. Innkjøp og logistikk på butikk og tonnvarer. Gjennomførte salgskampanjer. 2001-2002: Landbrukspraktikant på Journey s End station, North Island - New Zealand, i regi av IAEA/Agriventure. Drift: ca. 15.000 daa beiteland med kjøttproduksjon på storfe, sau og hjort. Arbeidsoppgaver: Beitetilsyn, merking og vaksinering av dyr. Diverse vedlikehold av gjerder og 11
restaurering/bygningsarbeid. 1996-1997: Sommerjobb, Hjelpearbeider for Oppland Fasade A/S, Eidsvoll Deltatt i total rehabilitering av eneboliger og blokker. Språk: Engelsk, skriftlig og muntlig (som fordypningsfag på videregående skole) Tysk, skriftlig og muntlig (videregående skole B-språk). Kurs: EDB: Microsoft Office 2010 Powerpoint, Gjensidigeskolen (2011) Microsoft Office 2007, Crayon (2009) Salg/ markedsføring: Klar butikk, salgskurs v/tone Fonn (2006-2007) Landbruk: Delaval AB Tumba, Stockholm (2005), Sander Solheim Navn Sander Solheim Kandidat til: Styremedlem Adresse Høyvik, 6940 Eikefjord ( Flyttar til ny gard i Fjaler hausten 2020) Tlf/mobil 90695124 E-post sandsol99@gmail.com Fylkeslag Sogn og Fjordane Lokallag du er medlem i nå Sunnfjord bonde og småbrukarlag Utdanning Agronom Yrkespraksis Heiltidsbonde, mjølkeproduksjon med Vestlandsk Raudkolle, samt kjøtproduksjon på oksar og sau. Erfaringer fra organisasjonsliv Har våre medlem av Senterpartiet og Senterungdommen sidan 2011. Har ulike verv der. Har våre 3 vara og politikk til sentralstyre i NBS dette året og fått god innsikt i organisasjonen og korleis ting fungera, har stor motivasjon for å jobbe vidare med og for organisasjonen. - Fylkesleiar Sogn og Fjordane Senterungdom (2020-) - Politisk nestleiar i Sogn og Fjordane senterungdom (2019-2020) - Styremedlem og studieleiar Sogn og Fjordane Bonde og småbrukarlag (2020-) - Medlem av fylkesstyret i Sogn og Fjordane Sp (2018-) - Styremedlem i Flora Sp (2016-2020) - Nestleiar i Flora Sp (2018-2020) - Varamedlem Sogn og Fjordane Nei til Eu (2020-) - 1.vara til avlslaget for Vestlandsk Raudkolle (2018-) Motivasjon for å engasjere seg i Småbrukarlaget Annet: Spesielle interesser og bidrag til NBS (debatt, media, skriving, faglige spørsmål, organisasjonskunnskap mm) Som mjølkeprodusenten i ei lita bygd, med ei drift som er basert på den mest utyddingstruga storferasen vi har i dette landet er framtida for dei små og mellomstore bruka veldig viktig for meg. At desse skal ha ei tydeleg røyst, som NBS er i eit landbruk der alt ser ut til å skulle bli større og meir og meir effektivt. Mange stadar er landbruket på stor nedgang, og eg har sett tydeleg kva konsekvensar dette har for eit lite bygdesamfunn. Derfor vil eg engasjere meg i NBS. Eg har ei spesielt stor interesse og engasjement for dei bevaringsverdige husdyrrasane, avl på desse og da viktige frivillige bevaringsarbeidet for at desse rasane skal ha ei framtid. Eg har drive ei gardsdrift sidan eg overtok som 18åring, sommaren 2020 kjøpte eg eigen gard. Som ung bonde er det viktig for meg å legge til rette for at eg skal få fleire yrkeskollega på min eigen alder. Det er ingen som vil flytte heim til ei bygd for å være den siste som driv landbruk. Ungdomen er framtida for norsk landbruk, og dei må få sleppe til. Dette har både staten og den enkelte bonde eit ansvar for, men her trengs meir tilrettelegging. Ein viktig del av dette arbeidet er også å styrke naturbruksutdanninga, og få fleire til å velje ei grøn utdanning. 12
Ola Fiskvik Navn Ola Fiskvik Født 1972, Gift to barn. Kandidat til: Styret Adresse Mære vestre, Auranvegen 60 7510 Skatval Tlf/mobil 91142052 E-post ola@olafiskvik.no Fylkeslag Nord-Trøndelag Lokallag du er medlem i nå Stjørdal og Meråker BS Utdanning Agronom 1992 Agroteknikker i allsidig landbruk 1993 5stp i Risikovurdering og beredskap frå KIWA Yrkespraksis Erfaringer fra organisasjonsliv og politikk Motivasjon for å engasjere seg i Småbrukarlaget Annet: Spesielle interesser og bidrag til NBS (debatt, media, skriving, faglige spørsmål, organisasjonskunnskap mm) Bonde 1995-tdd. Melkeproduksjon, ammeku og slaktegris til 2005. Kornproduksjon fra 2005. Lærer i praktiske landbruksfag på Skatval vgs 1993 HMS-rådgiver i Landbrukets HMS-tjeneste 2004-2014. HMS-rådgiver i NLR 2014-2020 Selvstendig landbruksrådgiver fra 2020 innen hydroteknikk. Hovedtillitsvalgt i fagforbundet NEGOTIA i Landbrukets HMS-tjeneste og Norsk Landbruksrådgiving. Forhandlingserfaring derfra. Styremedlem i Landbrukets HMS-tjeneste. Styremedlem i Norsk Landbruksrådgiving. Hovedverneombud i NLR og LHMS. Lokallagsstyre i bondelag. Lakallagsstyre i NBS. Fylkestyre i NBS. Leder kornutvalget i NBS. Mange verv i lokalt musikkliv gjenom 30år og verv på regionnivå i Norges Musikkorps forbund. Organisasjonsopplæring i NMF. Medlem i AP, ikke aktivt med i politikk. Veldig interessert i å bidra til å styrke NBS. Valgte NBS fordi de står for et landbruk tuftet på norske ressurser og en bruksstruktur som er i tråd med ressursgrunnlaget. Ønsker å bidra til å bedre inntektsmulighetene i primærproduksjonene til småbrukere og bønder. Ønsker å bidra til økt selvforsyning med mat i landet. Det er viktig at kornproduksjon er representert i styret for å bredde ut erfaringsbakgrunn og kunnskap. Jeg har min styrke innenfor landbruksfagene/agronomi/økonomi og kan bidra til å styrke NBS-styret på de områdene. Interessefeltet mitt favner veldig bredt. Ønsker spesielt å bidra i forhold til korn/kraftfor-politikk og kanaliseringspolitikk. Jeg mener mye av det mest interessante i norsk landbruk skjer i skjæringspunktet mellom fag og politikk. Jeg er debattsterk og liker å bruke media for å fremme saker. Også sosiale media. I egen gårdsdrift er jeg opptatt av god agronomi og jobber nå spesielt med presisjonslandbruk og redusert jordarbeiding. Ønsker å drive et miljømessig bærekraftig landbruk som er kunnskapsbasert. Randi Karlstrøm Navn Randi Karlstrøm Kandidat til: Styret Adresse Tappeluftveien 47, 9545 Langfjordbotn Tlf/mobil 45405257 E-post randi@nordkapplandet.no Fylkeslag Finnmark Lokallag du er medlem i nå Kystlaget Utdanning Sivilagronom Yrkespraksis Herredsagronom Alta og Loppa, lektor Troms Landbruksskole, kretssekretær Finnmark Bonde- og småbrukarlag, prosjektleder for næringsprosjekt Hasvik kommune, første kvinne som generalsekretær NBS (1992-1994), prosjektleder Forum For Besøksgårder i Finnmark, stortingsrepresentant for Finnmark (1997-20019: finanskomiteen og næringskomiteen og Nordisk Råd. Kretssekretær for KFUK-KFUM Finnmark, rektor Langfjordbotn skole: Nå: privat næringsdrivende i 22 år med sommerkafe og restaurantvirksomhet med Porten til Finnmark kaffebar. Prosjektleder for Lokalmat Finnmark 13
Erfaringer fra organisasjonsliv og politikk Motivasjon for å engasjere seg i Småbrukarlaget Annet: Spesielle interesser og bidrag til NBS (debatt, media, skriving, faglige spørsmål, organisasjonskunnskap mm) Leder Finnmark 4H, leder Finnmark kfuk-kfum, Alta kommunestyre og medlem kulturutvalget og planutvalget ulike perioder, medlem i Statens Landbruksbank, medlem av Kringkastingsrådet 2001-2005, leder valgkomiteen NBS. Verv nå: styremedlem i Lokalsamfunnsforeningen, medlem i styret og organisasjonsutvalget i NBS, leder for ForFinnmark fra 2018 Jordbrukspolitikken spiller en helt avgjørende rolle for å ta vare på og utvikle bygdene våre. Vi som bor her nord ser hvordan våre nordiske naboer har drevet sin distrikts- og landbrukspolitikk som i stor grad har avfolket nordområdene sine. Matvaresikkerhet og næringsutvikling i Norge går hand i hand. Har veldig sans for den gamle Landbruksbankens filosofi med lav rente, stor kunnskap om jordbruk og lokale forhold og lange tidslinjer! Det er svært viktig for nasjonens selvstendighet, demokrati og frihet at vi har evne til å brødfø oss selv og at vi har rett til å forvalte gårder og landskap til egen inntekts ervervelse og at vi har retten til å organisere oss og tale de mektige imot. Vår viktigste alliansepartner er det norske folk og både deres politiske vilje og deres forbrukerinteresser. Vi har et samfunnsoppdrag vi vil gjøre for felleskapet, og da må jordbruket være noe som gir inntekt og gode rammer for en mangfoldighet av næringsvirksomheter i dette landet både på kort og lang sikt! Min spesielle interesse er organisasjonsarbeid der jeg mener i har mye vi kan gjøre med enkel midler og mer innsats fra oss tillitsvalgte. Men det vil fordrer også et godt samspill mellom tillitsvalgte og ansatte! Da kan vi få til masse! Jeg er mer strateg enn skriver, mere opptatt av å skape gode samtaler og prosesser enn detaljer i jordbruksavtalen. Jeg har gjennom 35 år som politisk aktiv (startet i KrFU sitt sentralstyre i 1983), og spesielt fra tiden som medlem av Stortinget, oversikt mange politikkområder og kjenner til hvordan politiske beslutningsprosesser vanligvis foregår i Norge. Bruker FB og instagram og er en ivrig fotograf. Ann Guro Hansen Navn Ann Guro Hansen Kandidat til: Styret Adresse Gammelveien 60 Nestby Tlf/mobil 91783644 E-post annguro@signalbox.no Fylkeslag Nordland Lokallag du er medlem i nå Saltdal Utdanning Nord Universitet, MBA Strategi og ledelse, 2020-2023 Master i familiebehandling, OsloMet, 120 studiepoeng Høyskolen i Innlandet, Lillehammer, Master i sosialfaglig arbeid, fordypning miljøterapi 120 studiepoeng Nord Universitet, Yrkesfaglig veiledning, 30 studiepoeng Nord universitet, Sosionom 180 studiepoeng Husdyrernæring frå Ås 210 studiepoeng Hvam vgs VK3Påbygg Vinterlandbruksskolen i Oslo, VK2 Landbruk/naturbruk Troms VGs, Gibostad, VK1 Landbruk/naturbruk Lakselv vgs Språklinje Yrkespraksis Småbruker med sau og tilleggsnæring RIBO, miljøterapeut (kontaktperson, atferd, traume, veiledning studenter, Velg din fremtid-instruktør TINE, Nøkkelrådgiver/Veivalgsrådgiver/fagrådgiver fôring, økomelk (Økomelk i nord), dyrevelferd, økonomi («Bonden som bedriftsleder») Geno, Seminteknikker, Ku og gris (sau på egen gård) «Fra fantasi til trivsel» Bygdemobiliseringsprosjekt, prosjektleder Frivillighetssentralen i Saltdal. Årsvikariat daglig leder VIL, Norsk Bonde- og Småbrukerlag, prosjektmedarbeider Nord-Norge Vestby kommune, Friggsvei, miljøarbeider Instruktør i bruk av gjeterhund Avløser Algasenvouda fellesbeite melkeproduksjon Terje Paulsen, avløser melkeproduksjon Hva slags Sau, grovfôrproduksjon, gjeterhund jordbruksproduksjon driver Høns til eget bruk du? Lefsebakeri Erfaringer fra organisasjonsliv og politikk Saltdal Sankelag, sekretær, fra 2005-dd Regionutvalget til Statskog, Salten, 4 år Samepolitisk råd, Senterpartiet, medlem Bondens marked Salten, kasserer Saltdal Bonde og småbrukerlag, leder, sekretær og kvinnekontakt Nordland Bonde- og Småbrukerlag, styremedlem Nordland Sau og leit, fylkesleder, 5 år 14
Motivasjon for å engasjere seg i Småbrukarlaget Annet: Spesielle interesser og bidrag til NBS (debatt, media, skriving, faglige spørsmål, organisasjonskunnskap mm) Saltdal Sau og Geit, leder, sekretær, gjeterhund Saltdal kommunestyret, 1 periode, Senterpartiet, 1 periode 1.vara Nestby grunneierlag, leder 4 år, sekretær, 2 år Saltdal Jeger og Fisk Jenter med gård, Ås (var med å starte organisasjonen) Jenter i skogbruket, Troms Finnmark 4H, fylkesstyret Blinken 4H Som småbruker i Nordland, med røtter i Finnmark, er jeg opptatt av produksjon av mat, på norske ressurser der folk bor. Jeg er spesielt opptatt av bruk av utmarksressurser. Jeg er engasjert i rovdyrpolitikk! Jeg er opptatt av lønnsomhet i landbruket, avløserordningen, tilskuddsordninger, organisasjonsledelse, kunnskap i landbruket, investeringsstøtte, rekrutering til næring og organisasjon, internasjonale handelsavtaler på bekostning av norsk produksjon, fordelingsnøkler, kvoteordninger, samvirke, strategier, generasjonsskifte, at nabogården er i drift og at Per Arne steiker vaffelkaker til lokale møter. Jeg ønsker at medlemmene i NBS skal være viktig! Blant annet ønsker jeg at det arbeidet som gjøres i studieringene skal bety noe og vises i forbindelse med jordbruksforhandlinga. Det må være kort vei fra et enkelt medlem til hjelp i organisasjonen. Jeg brenner for dyrevelferd, den psykiske helsa til bonden, og familien i alle generasjoner og faser. God på prosjektbeskrivelser, søknad om økonomisk støtte og rapportering. Arrangerer små og store konferanser, møter, møteledelse, Kritisk lesing og analyse av faglige artikler, faglige essays og bøker Skrive artikler, fagtekst, PowerPoint, Excel, SPSS Rovdyr og psykisk helse, Styrearbeid og roller Motivasjonsarbeid Fokus på familien Astrid Tove Olsen Navn Astrid Tove Olsen Kandidat til: Varaordfører Adresse Kjerringøyveien 1319, 8093 Kjerringøy Tlf/mobil 95279775 E-post astridtoveolsen@gmail.com Fylkeslag Nordland Lokallag du er medlem i nå Bodø og Beiarn Bonde- og Småbrukarlag Utdanning Forvalteragronom med kortere tilleggsstudier fra høgskole og universitet innen styrearbeid, prosjektledelse, strategisk næringsutvikling, innovasjon og entreprenørskap, grønn omsorg. Yrkespraksis Gjennom 27 år deltatt i oppbygging, utvikling og drift av Kjerringøy Gård et økologisk melkebruk med allsidig drift, de 2,5 siste årene alene. Overdro gården til yngste sønn høst 2018. Etablert, utviklet og driftet Markens Grøde ysteri, steinovnsbakeri og kafe fra 2007-16. Etablert Kjerringøy Bygdeliv AS i 2018, en opplevelsesbedrift med villsauflokk og høsting/ bruk av lokale ressurser i bygda og gårdens utmark. Bedriften forventes i drift fra høsten 2021. Erfaringer fra organisasjonsliv Nestleder i Nordland BS på slutten av 1990-tallet. Leder i Nordland Bonde- og Småbrukarlag de siste og politikk 4 år. Representant i Nordnorsk Landbruksråd i 2 år. Deltagelse i ulike arbeids-/styregrupper på vegne av Nordland BS over tema utdanning og kompetanse de siste 20 år. Styremedlem i lokalt Husflidslag og Historielag over mange år. Valgt medlem av Kommunedelsutvalg og vara til Bodø Bystyre for SV i inneværende periode. Tidligere 2 perioder i Bodø Bystyre for SV. Har vært medlem i SVs sentralstyre, landsstyre, fylkesstyre, og lokallagsleder i Bodø i løpet av de siste 20 år. Rådgiver A for Kjerringøy 4H fra 1994 til 2013. Motivasjon for å engasjere seg i Solidaritet og bruk av lokale ressurser var en del av oppveksten på et småbruk i ei Finnmarksbygd på Småbrukarlaget 1960-/70-tallet. Dette finner jeg igjen i kjerneverdiene i NBS. Jeg kaller NBS «storfamilien» min. Annet: Spesielle interesser og bidrag til NBS (debatt, media, skriving, faglige spørsmål, organisasjonskunnskap mm) Jeg har gått fra konvensjonell drift av gård til økologisk drift, og har mange erfaringer og refleksjoner om det. Jeg finner sterk tilhørighet i bruk av jord, beite og lokale ressurser som grunnlag for all matproduksjon. Men jeg ser også helheten i landbruket som faglig nettverk og det samla landbrukets store verdi i bygda. Jeg kan lese meg opp på ethvert tema og ta del i debatter. Jeg skriver ofte leserbrev. Ståle Støen Navn Ståle Støen 15
Kandidat til: styret Adresse Lillekroken 57, 2580 Folldal Tlf/mobil 95 75 75 25 E-post sstoeen@online.no Fylkeslag Hedmark Lokallag du er medlem i nå Folldal Utdanning Agronom Yrkespraksis Landmåler ved riksvegbygging, maskinkjører, Gardbruker Erfaringer fra organisasjonsliv 5 perioder i K-styret i Folldal for SV, varaordfører en periode og politikk 4 år som medlem i styret i Hedmark SV To år i representantskapet i Glommen Skog Diverse år som leder i Folldal Nei til EU Aktiv i Nei til atomvåpen Nestleder i Naturvernforbundet i Hedmark, ikke medlem lenger. 11,5 år i to perioder som leder i styret i Hedmark BS 2 år som første vara til styret i NBS Diverse år som leder i aksjonsutvalget i NBS 3 år som medlem i rovviltutvalget i NBS, derav 2 som leder Diverse år som leder i Folldal BS Motivasjon for å engasjere Jeg oppfatter at det er avgjørende at jordbruks/bygdebefolkninga er godt organisert og at det er NBS seg i Småbrukarlaget som har en politikk som på lang sikt ivaretar interessene til alle jordbrukere over hele landet Annet: Spesielle interesser og bidrag til NBS (debatt, media, skriving, faglige spørsmål, organisasjonskunnskap mm) Jordbrukets rammevilkår, importvern politisk oppslutning om norsk matproduksjon Jordbrukets rolle som bosettingsfaktor Bruk av lokale ressurser Beitebruk som et element for matberedskap og verdiskaper i hele landet Ingeborg Tangerås Navn Ingeborg Tangeraas Kandidat til: Kvinneutvalget Adresse Øvre Bjørkåsen 39, 8074 Bodø Tlf/mobil 95974242 E-post Ingeborg.tangeraas@4h.no Fylkeslag Nordland Lokallag du er medlem i nå Bodø (verdiskapingsmedlem) Utdanning Yrkespraksis Erfaringer fra organisasjonsliv og politikk Agrotekniker i husdyrbruk og journalist Avløysar, landsbrukskollektiv, journalist, redaktør, forskingsteknikar i Bioforsk, fylkessekretær i NBS, prosjektmedarbeidar i gardsbruk.no, rådgiver i 4H Tillitsverv i Norsk Bonde- og Småbrukarlag Nasjonalt kvinneutvalg 2014-2016 Medlem av Internasjonalt utvalg 2009-2014 Leder av internasjonalt utvalg 2004-2009 Europarepresentant i den globale koordinasjonskomitéen i det 2004-2012 internasjonale småbrukarlaget La Via Campesina Styremedlem i den europeiske småbrukarorganisasjonen Coordination 2004-2009 Paysanne Européenne Initiativtaker og medlem i styringsgruppa for prosjektet Kvinnesatsing er næringsutvikling. Kvinneuniversitetet i Nord 2003-2007 Medlem av Fylkesmannen si referansegruppe for Inn på tunet 2001-2004. 2014-2018 Representant i Aksjonsgruppa for bevaring av Rønvikjordene 2001-2012 Arrangør av nasjonal kvinnesamling NBS 2000 Medlem i prosjektgruppa for Trygg, lokalprodusert mat 2000 - samarbeidsprosjekt med Framtiden i våre hender Andre tillitsverv Meddommer i Tingretten Arbeidsgruppe for Urbant landbruk Nettverk Bodøsjøen, styremedlem Initiativtaker og styremedlem i Jordvern Nordland Styreleder i European Federation of City Farms Nestleder i Kystlaget Salta 16 2011-dd 2019-dd 2017-2020 2017-2019 2016-dd 2015-2019
Styremedlem Vågønes venner- grønn byutvikling 2015-2017 Styremedlem European Federation of City Farms/ 4H-farms 2013-2016 Kulturleder for Forbundet Kystens landsstevne 2016 Styremedlem politisk parti 4H Norge utvalg for ny nasjonal personalpolitikk 2014-2016 2011-2014 2006 Aspirantleder for Bodin 4H-klubb 1998-2004 Styremedlem Bodø Unge Strykere 2001-2003 Styremedlem i Bodø Økologiske Besøkshage 1991-1993 1998-2000 Verneombud Vågønes forskingsstasjon 1997-1998 Styreleder i Vågønes barnehage A/S 1995-1998 Styremedlem i Vågønes barnehage A/S Etableringsgruppa for Bodø økologiske besøkshage 1993-1995 1991-2001 Styremedlem Vågønes Forskingsstasjons styre 1989-1992 Motivasjon for å engasjere seg i Småbrukarlaget Annet: Spesielle interesser og bidrag til NBS (debatt, media, skriving, faglige spørsmål, organisasjonskunnskap mm) Har tro på NBS sine løsninger lokalt, nasjonalt og ikke minst globalt Samarbeide med styret om mandat som gagner organisasjonen Interesser: Økofeminisme. Jordvern. Pedagogisk landbruk. NBS/ Via Campesina sin politikk lokalt og globalt. Er kursholder om demokratioppbygging Kan prosjektledelse og prosjektstyring Kan søknadsskriving for å få til prosjekt og konferanser Bidratt med mange artikler til Bonde- og Småbrukar over mange år Bidratt med artikler til samarbeidsprosjekt med Utviklingsfondet, NBS mm Gry Løberg Navn Gry Løberg Kandidat til: Kvinneutvalget Adresse Liakroken 7, 3405 Lier Tlf/mobil 91757373 E-post gry@manimal.no Fylkeslag Buskerud Lokallag du er medlem i nå Lier, Røyken og Hurum Utdanning 2014 Plan- og bygningsrett, NMBU 10 sp 2010 Animal Signals and Communication. NOVA PhD Course arr UMB 5sp 2004-2006 MSc Companion Animal Behaviour Counselling. University of Southampton 2005 Ontogeny of Behaviour, NOVA PhD Course arr UMB 5sp 2002-2003 Diploma in Advanced Studies. Companion Animal Behaviour Counselling. University of Southampton New College 1996-1999 Høyskolekandidat i Husdyrfag, Høyskolen i Nord-Trøndelag. Tilleggsfag: Etologi og Økologi 1994-1996 Agronom, Vinterlandbruksskolen i Oslo 1990-1991 Reklame, Norges Markedsføringshøgskole 1990 1991 Grafiske fag, Sogn vgs, 1985 1991 Rosenvilde vgs, 3 årig allmenne fag Tegning form, farge som linjefag Yrkespraksis 2012 - dd Jordbrukssjef, Lier kommune 2013-2015 Timelærer, Natur videregående skole 2004 2015 Timelærer, Høgskolen i Nord-Trøndelag (Nå Universitetet Nord) 2011 dd Timelærer og sensor, NMBU 2010 2012 Prosjektleder Hest som Næring Rådet for Drammensregionen 2010 2012 Prosjektleder Næringsutvikling i landbruket i Lier Kommune 1999 dd Daglig leder i eget firma - Manimal 1999 Rådgiver og KSL revisor (Gris og sau)- sommervikar, Gilde Bøndernes Salgslag, Steinkjer 1991-1994 Diverse vikariater ved sentralbord og forefallende kontorarbeid. Reisebyrå, sosialkontor m.m. 1988-1989 Kontorfullmektig - Sjøfartsdirektoratet. 17
Erfaringer fra organisasjonsliv og politikk Motivasjon for å engasjere seg i Småbrukarlaget Annet: Spesielle interesser og bidrag til NBS (debatt, media, skriving, faglige spørsmål, organisasjonskunnskap mm) 1982-1999 Avløser og budeie i melkeproduksjon, og avløser i saueproduksjon i skoleferier og 2019 dd 2019 dd 2019 dd 2018 dd helger ved siden av skole og studier. Styreleder Finnemarka Trekkhundklubb Vara, Kondis Vara, Foreningen Norske Etologer Leder i arbeidsgruppe for å endre hundeloven, arbeidsgruppe utnevnt av Norsk Atferdsgruppe for Selskapsdyr og Foreningen Norske Etologer 2015-2019 Styreleder i Bedriftsidrettslaget i Lier Kommune 2015-2016 Styreleder, Foreningen Norske Etologer 2014 2015 Styremedlem, Foreningen Norske Etologer 2011-2014 Styreleder, Foreningen Norske Etologer 2006-2016 Medlem, sertifiseringskomite - Norsk Atferdsgruppe for Selskapsdyr 2006-2008 Valgkomite, Norsk Atferdsgruppe for Selskapsdyr 2006 Styremedlem, Nettverksbankene i Nord-Trøndelag 2004-2006 Styremedlem, INVEST - Næringsfond 2004-2006 Medlem, Andromeda Netteverksbank 2004-2006 Medlem, avlsrådet for Grosser Münsterländer 2004-2006 Styremedlem, Stiftelsesstyret i Stiftelsen Steinkjer Montessoriskole 2004-2005 Styremedlem, Omstillingsstyret i Steinkjer 2004-2005 Styremedlem, Steinkjer Næringsselskap AS 2004 Medlem, Boligpolitisk utvalg i Steinkjer 2004-2005 Styreleder, Steinkjer Næringsforum 2003-2006 Sekretær, Norsk Atferdsgruppe for Selskapsdyr 2003-2004 Varamedlem, Steinkjer Næringsforum 2002-2004 Medlem i styringsgruppe, Gründerforum 2000-2003 Valgkomite, Norsk Atferdsgruppe for Selskapsdyr 2000-2003 Kontaktperson, Dyrebeskyttelsen på Innherred 1994-1996 Styremedlem, Asker og Bærum Bonde og Småbrukarlag 1993-1994 Leder, Oslomarka Hundeklubb Har lett for å bli engasjert og har ofte vært med i styret i organisasjoner med er medlem i. Var tidligere styremedlem i Småbrukerlaget i Asker og Bærum Gjennom et verv i Småbrukarlaget er det lettere å bli kjent med alle dere andre. Er generelt opptatt av dyrevelferd, og at småbruk basert på et variert hold av husdyr sammen med ymse planteproduksjon gjør det lettere å utnytte alle ressursene på et bruk. Ikke så glad i å stikke nesen fram, men bidrar gjerne i kulissene med faglige spørsmål eller annet 18
Guro Synnøve Villand Navn Guro Synnøve Villand Kandidat til Vara Kvinneutvalget Adresse Villandsvn. 6, 3577 Hovet Tlf/Mobil 911 02 751 E-post svilland@online.no Fylkeslag Buskerud Lokallag du er medlem i nå Hol Utdanning Agronom Yrkespraksis Bonde, hotell, gartneri Erfaringer fra organisasjonsliv og politikk 8 år i styret i grunneigarlaget, 6 år som leder. 6 år i styret i Urevassbotn AS, 2 år som leder Motivasjon for å engasjere seg i Småbrukarlaget Økt forståelse om viktigheten av å produsere bærekraftig norsk mat i hele landet Annet: Arbeide for sannhet og rettferd Spesielle interesser og bidrag til NBS (debatt, media, skriving, faglige spørsmål, organisasjonskunnskap mm) Nora Fjeldkåsa Navn Nora Mathilde R. Fjeldkåsa Kandidat til Medlem ungdomsutvalet Adresse Skulevegen 24, 5745 Aurland Tlf/mobil 97687987 E-post Nora_fjeldkaasa@hotmail.com Fylkeslag Sogn og Fjordane Lokallag du er medlem i nå Aurland Utdanning Agronom i økologisk landbruk, dvs. studiepoeng i humaniora Yrkespraksis Gardsarbeid/avløysar (geit, ku, sau, støyling, foredling) Erfaringer fra organisasjonsliv og Tidligere styremedlem i Foreningen Norden Ungdom (2015-2017) og Telemark Unge Venstre (2011-2014) Politikk Motivasjon for å engasjere seg i Småbrukarlaget Eg vil være med å bidra samt lære meir i det eg meiner er den viktigaste organisasjonen når det gjeld å styrke det landbruket som er føresetnaden for den fremtidige bærekraftige matproduksjonen på norske ressursar. Eg ynskjer òg å bli sikrare på landbrukspolitikk og korleis ein kan påvirka, samtidig å engasjere og interessere dei i mi eigen krets om arbeidet til NBS. Annet: Spesielle interesser og bidrag til NBS (debatt, media, skriving, faglige Mitt erfaringsgrunnlag og kompetanse ligg i det vestlandske husdyrhaldet, samt grønnsaks- og fruktproduksjon gjennom skulegangen på SJH, og håper og tror eg har noko å bidra med til tross for ikkje å drive eigen gard (enda). Fordi eg er ny i NBS har eg ikke heilt oversikt over kvar eg best kan leggje min energi, debatt- og politikksia av landbruk finner eg spennande, men eg vil òg tro at eg har noko faglig kunnskap om økologisk jordbruk som kan nyttjast. spørsmål, organisasjonskunnskap mm) 19
Gerbrand Vink Navn Gerbrand Vink Kandidat til: Ungdomsutvalget i Norsk Bonde- og Småbrukerlag Adresse Høgvangvegen 58, 2322 Ridabu Tlf/mobil 95429895 E-post Gerbrand.vink@outlook.com Fylkeslag Nordland Lokallag du er medlem i nå Lofoten Utdanning VGS: Generell studiekompetanse Årsstudium i Økologisk landbruk og pågående Bachelor i Agronomi ved Høgskolen i Innlandet, Blæstad Yrkespraksis 2013 2017: Sesongarbeid på hjemgård, Avløyser gjennom Lofoten og Salten Landbrukstjenester 2017 2019: Fulltidsansatt på hjemgård. Ansvar for melk/fjøs Erfaringer fra organisasjonsliv og politikk Medlem i NBS fra 2014 Fylkesstyre Nordland 2018 til i dag Ungdomsutvalget 2019 2020 Medlem i Rødt fra 2019 Motivasjon for å engasjere seg i Småbrukarlaget Annet: Spesielle interesser og bidrag til NBS (debatt, media, skriving, faglige spørsmål, organisasjonskunnskap mm) Rettferdig og bærekraftig matproduksjon på lokale ressurser Klima Ønske om å ha yrkeskollegaer også når jeg skal drive 20
3.3.3 Fylkesledernes innstilling til ny valgnemnd Det ble avholdt møte mandag 05.10.2020 for å innstille personer til valgnemnda for Norsk Bonde- og Småbrukarlag. Oversikten under viser hvilke personer som er innstilt til verv i valgnemnda og hvilke av nemndas medlemmer som ikke er på valg. Valgnemndas medlemmer utenom leder og nestleder velges for to år. Leder: Modulf Aukan Forslag - gjenvalg Nestleder: Ola Krokann Forslag - ny Region Medlemmer Varamedlemmer: Region Oslofjorden/Østlandet Hilde Mellum Per Lindholt Ikke på valg Østfold, Vestfold, Akershus, Hedmark Region Kristian Ekre Katharina Sparstad Ikke på valg Indre Østland - Oppland Region Sør-Norge Buskerud, Telemark, Aust-Agder, Vest-Agder Torgny Moen Helge Fossen Gjenvalg for to år Region Vestlandet Svein Narve Veshovda Brit Inger Skaar Nye for to år Rogaland, Hordaland, Sogn og Fjordane Region Midt-Norge Ola Krokann Møre og Romsdal, Sør- Trøndelag, Nord-Trøndelag Region Nord-Norge Nordland, Troms, Finnmark Ingvild Hansen Nystad (Ny) Gjenvalg/Ny for to år Brynjar Dalen Ola Johanson Ikke på valg 3.4 Behandling av innkomne forslag Innkomne forslag vil bli behandlet av styret og representantskapet. Representantskapets innstilling til landsmøtet vil bli sendt ut på fredag 30. oktober om kvelden. 3.4.1 Forslag nr. 1 Fra Oppland Bonde og Småbrukarlag Allemannsretten og friluftsloven Allemannsretten gir fantastiske muligheter til befolkningen, men den gir også plikter. Norsk Bonde og Småbrukarlag er en sterk pådriver for å bruke de norske utmarksarealene til matproduksjon, gjennom økt beitebruk med både storfe og sau. Dette er et viktig ledd i en miljø- og klimavennlig matproduksjon. Det er en produksjon som utnytter norske ressurser, og det gir trygghet for økt sjølforsyning på norsk forgrunnlag. Allemannsretten er sterkt regulert i friluftslovens kapittel 1 og 2. Og den skal overholdes på samme måte som andre lover, forskrifter og regler vi må rette oss etter i samfunnet vårt. Loven definerer tydelig forskjellen på innmark og utmark, og at det på innmark gjelder begrenset ferdsel. Respekten for innmark og andre folks eiendommer er dessverre synkende. Vi leser ofte om hendelser der folk urettmessig tar seg til rette både på inn- og utmarksarealer. Barn som tar seg inn på beitet til sauen og «leker med sauene ved å 21
jage de og kaste stein på de». Det skremmende ved at når hendelsen påtales, viser foresatte ikke forståelse for at dette ikke er greit. Noen opplever bilkjøring på dyrka mark, snarveger gjennom åkre, parkering og camping på privat grunn, folk som tar seg til rette i andres hage og tar i bruk utstyr som står der. Andre opplever at beitedyr jages med moped og nesten sprenges, at mordyr og avkom skremmes og skilles fra hverandre i utmarka, at beitedyr uten videre jages ut i trafikkert vei, at førere av motorkjøretøy ikke reduserer farten ved møte med beitedyr langs veiene. Eller at bilførere etter påkjørsel av dyr forlater åstedet uten å varsle. Lista med eksempler på den likegladhet og manglende respekt som rammer gårdbrukere spredt over vårt langstrakte land, er lang. Allemannsretten kommer stadig oftere i konflikt med beiteretter og annen næringsvirksomhet i utmarka. Det er viktig at en gjennom dialog og opplysning kan spre kunnskap om friluftsloven, beiterett og konfliktløsende tiltak. Oppland Bonde og Småbrukarlag oppfordrer NBS til å ta initiativ til en opplysningskampanje rettet mot allmenheten, der hensikten er å opplyse om de rettigheter og begrensninger friluftsloven gir, og på den måten dempe konfliktnivået. 3.4.2 Forslag nr. 2 Fra Oppland Bonde- og Småbrukarlag Beitebruk og bygging av hytter/ fritidsboliger. Nesten all hyttebygging har startet i setergrendene fra gammelt av. Det var setereierne/grunneierne da som nå som hadde regien. Grunnlaget for mange turisthytter og fjellstuer, som seinere ble hoteller, startet her. Denne virksomheten var lokal, og hadde tross alt et begrenset omfang. Virksomheten ga som regel en del lokale arbeidsplasser, og skatteinntekter til hjemkommunen. I tillegg hadde denne utbyggingen et omfang som lot seg kombinere med seterdrift og beitebruk. Hyttefolk og hotellgjester hadde kunnskaper om at matproduksjon med beitedyr var nødvendig. Gjennom de siste 30 årene har vi hatt en utvikling av turistnæringa som har ført til nedlegging av mange tradisjonelle turistbedrifter. Disse bedriftene er erstattet av hytter og leilighetsbygg i relativt lavtliggende områder, men også helt til fjellet over tregrensa. De såkalte hyttene betegnes også som bolig nr 2. Hyttefeltene bygges i dag med så stor tetthet av hytter at du «kan hoppe fra ene hyttetaket til det andre». I tillegg ser vi at mange hyttefelter planlegges i de beste beiteområdene og eksisterende næringsvirksomhet som seterdrift og beitebruk blir skadelidende. I tillegg til at antall hytter i kommunene har vokst betydelig de siste ti-årene, ser vi også at det mange steder bygges i de beste beiteområdene. Dette er en utvikling som svært ofte fører til konflikter mellom beitenæring og hyttefolk. Hyttefelter blir en maktfaktor, og ønsker ofte å overta styringa av store fjellområder. Krav om dyrefrie områder og frafall ev beiterett er en gjenganger. Kunnskaper om hvordan en omgås beitedyr er fraværende. Årsaken til at konflikter oppstår er sammensatt og skyldes ofte manglende engasjement fra beitenæringa sjøl i forbindelse med høringer av arealplaner og reguleringsplaner. Dette fører til at politiske vedtak en del ganger fattes på sviktende og feilaktig grunnlag. Oppland Bonde og Småbrukarlag ber NBS om at det settes i gang et informasjonsarbeid overfor beitenæringa og beitebrukerne der en gir beitenæringa rettledning i framgangsmåter, overfor kommunale myndigheter, når det gjelder å påvirke omdisponering av beitearealer til andre næringer. I tillegg må det oppfordres til at alle kommuner som ikke har beitebruksplan sørger for å opprette slik plan, og at den får en planstatus som er juridisk bindende. 3.4.3 Forslag nr. 3 Fra Oppland Bonde- og Småbrukarlag Beredskap 22
Oppland Bonde og Småbrukarlag mener det må være et overordnet mål i NBS sin framtidige strategi og arbeide for økt beredskap på flere områder. Vi tenker først og fremst å få gjeninnført beredskapslager av mat- og såkorn. Styrke alle typer planteproduksjoner, og arbeide for at disse produktene får forrang i markedet, før importerte varer. F eks norske poteter og grønsaker. I den andre enden av matproduserende arealer har vi utmarka med sine rike beiteområder. Utmarka spises i dag opp av mange forskjellige konkurrenter som hyttefelter, kommersielle idrettsarrangementer, økt turisttrafikk, terrengsykling og friluftsliv. Vi har tidligere flere ganger gitt innspill på utøvelsen av allemannsretten, og viser til dette nok en gang. Og så må ikke den stadige utbredelsen av freda rovvilt glemmes. Det er viktig at NBS har fokus på en framtidig rovviltforvaltning som gjør det mulig å praktisere den todelte målsettingen av beitebruken, som Stortinget har vedtatt. I motsatt fall vil viktige beiteområder være tapt for all framtid. Økte rovviltbestander og redusert matproduksjon gjennom redusert beiting, fører til gjengroing av utmarka. Videre er beredskap mot smitte, og smittevern et viktig arbeidsområde. En spredt produksjon, med utgangspunkt i dagens areal og bruksstruktur er et godt grunnlag for å utvikle tiltak mot smittespredning. Her ligger det en viktig framtidig oppgave for NBS. Spredt produksjon er en beredskapsmessig trygghet. Tiltakene vi har nevnt her mener vi er viktige for den framtidige matproduksjonen i Norge. Det må da være en stor del av NBS sin landbrukspolitiske strategi framover, å fortsette arbeide med å snu produksjonen av trygg mat, bort fra volum og sentralisering, og over til økt bruk av norske ressurser, der ressursene ligger. Jord kan ikke flyttes, og styrket beredskap og økt sjølforsyning må baseres på «Folk i arbeid. Jord i hevd». I tillegg må vi huske at vi nå er midt inne i en pandemi, som for ca 6 måneder siden førte til en utbredt hamstring av mat og andre varer. Med stengte grenser har fokuset på- og omsetningen av norske produkter økt betydelig. Dette er også en virkelighet som bør inngå i tanker og drøfting rundt en framtidig strategi for NBS. Oppland Bonde og Småbrukarlag ber om at beredskap som trygger befolkningen best mulig ved smitteangrep, og som sikrer en trygg matproduksjon basert på norske resurser, blir en sentral del av NBS sitt strategiarbeid de kommende årene. Videre må beredskapslagre for korn og andre nødvendige matvarer sikres. 3.4.4 Forslag nr. 4 Fra Oppland Bonde- og Småbrukarlag Forvaltning av freda rovvilt Stortinget har vedtatt bestandsmål for alle freda rovdyr. Videre skal det praktiseres en todelt målsetting, der rovdyr som utgjør en trussel for beitedyr, skal fjernes fra beiteprioriterte områder. Forvaltning av rovdyr skal primært skje ved lissens- eller kvotejakt, men vi ser at behovet for uttak gjennom forsøk på skadefelling må brukes stadig oftere. I 2020, har vi hatt fellingstillatelser i forskjellige områder av Innlandet, omtrent sammenhengende siden dyr kom ut av fjøset. Tidligere stilte spørsmål til våre politikere, om en praktisk forvaltning, som gjør det mulig å drive beitebruk i den norske utmarka, er besvart med henvisninger til rovviltforliket i Stortinget. Statsråder og byråkrater skal legge rovviltforliket til grunn for sin utøvelse av forvaltningen av freda rovdyr. Vi registrerer ofte at Stortingets vedtak omgås i den praktiske forvaltningen av freda rovvilt. Spørsmålene må stilles på nytt: Når vil Stortingspolitikerne sørge for at rovviltforliket etterleves i praksis? Hvordan vil Stortingspolitikerne ivareta distriktsbefolkningen og distriktenes næringsliv, med en økende utbredelse av freda rovdyr, og som utgjør en stadig større trussel mot store deler av distriktsnæringen? Vi har registrert at det i Gudbrandsdalen sommeren 2020 ble søkt om å få bruke helikopter som hjelp til uttak av skadegjørende ulv. Dette ble avslått av Miljødirektoratet. Området det ble søkt om bistand fra helikopter i, var et utstrakt fjellområde uten nevneverdig vegetasjon. Avslaget tolkes derfor som en forvaltning på rovdyrenes premisser, og i strid med raskt uttak av skadegjører. Bruk av helikopter ville vært 23