Farlig gods. Håndbok

Farlig gods Håndbok 2 8

Forord Denne håndboka er utviklet gjennom et samarbeid mellom DSB og en rekke ressurspersoner i det norske brannvesen, og også på grunnlag av innspill fra personer i politi og helsevesen/ambulansetjenesten. Håndboken er tenkt som et hjelpemiddel for nødetatene (brannvesen, politi, helsevesen) i den første fasen av håndteringen (akuttfasen) av et farlig gods-uhell. Den er tenkt å være et beslutningsstøtteverktøy både for personell ute i marken, og for alarmsentralene (med fokus på brannvesenets fagsentral). Brukere av håndboka forutsettes å ha grunnleggende opplæring i og kunnskaper om farlig gods, både om stoffenes farlige egenskaper, og om taktisk ledelse av aksjoner mot farlig gods-uhell. Ingen farlig gods-uhell er like, så det er ikke mulig å gi detaljerte beskrivelser for hele arbeidsforløpet. De tiltak som beskrives må derfor sees som generelle instruksjoner som følges for å unngå at man overser viktige avgjørende faktorer. Håndboka er altså et hjelpeverktøy, men ingen lærebok. Dersom du oppdager feil, eller har forslag til endringer i håndboka, kontakt: Erik Bleken, på tlf. 33412753, eller på e-post til: erik.bleken@dsb.no Forts. F1- NOV 05

Den faglige delen av håndboka består av følgende: Gjøremål ved uhell med farlig gods Her gis anbefalinger for momenter som gjennomføres både under utrykning, ved møteplass og ved ankomst skadested, for både brannvesen, politi og ambulansepersonell. Merking Her vises faresedler, oransje skilt, forklaring og eksempler på farenummer, og eksempler på merking av tankkjøretøy og godsvogn. I tillegg vises symbolene på forbrukermerking av emballasje. Klassene Hver klasse presenteres med bl.a. farlige egenskaper, anbefalt vernebekledning, faresone og aksjonstiltak. Det gis kortfattede konkrete instruksjoner om takling av uhell med stoff i vedkommende klasse. Nyttige telefonnummer En del sentrale telefonnummer vises. Det forutsettes at den enkelte bruker av håndboka ved behov utvider denne lista, samt selv fyller ut relevante lokale telefonnummer. Begreper En del sentrale begreper og uttrykk er vist. Det henvises for øvrig til Farlig gods-permen, samt til Veiledning om røyk- og kjemikaliedykking (www.dsb.no) F2- NOV 05

BRANNVESEN

FOR 1 Brannvesenet fagsentral brann: Ved melding om hendelser med farlig gods, foreta trippelvarsling. Varsle politi og ambulansepersonell om møteplass, gi beskjed om IKKE å kjøre inn i skadeområdet. Informér politiet om farer for publikum, områdets utberedelse og aktuelle tiltak for beskyttelse. Ved mistanke om terror, kontakt politiet slik at de kan gi klarsignal før andre etater kjører inn i skadeområdet. Framskaffe informasjon: Hvem er innringer? Navn, kjønn, alder, telefonnummer, bostedsadresse. Hvor befinner innringer seg? Er hendelsen på et industriområde, eller er det en transportulykke, (bygninger topografi) Type kjøretøy? Er det synlig UN-nr.? Faresedler? Navn på transportfirma? osv. Skaff oversikt over skadeomfanget; antall skadde, lekkasjer, type stoff (synlig UN-nr., merking, etc.) Ubehagelig lukt etc.? Bor/Er det mennesker i nærheten? Synlig lekkasje eller gassky? Farge? Gi innringer beskjed om å ikke nærme seg skadestedet, om å ta hensyn til evt. avsperringer, og evt. å sperre adkomstvei med eget kjøretøy. Hvordan er vindforholdene på stedet? Forts. BR1- NOV 05

Ved transportulykke: Kan vi få kontakt med fører? Er føreren kjent med navn og eller egenskaper til stoffet? Hvilke type kjøretøy? Er det synlig UN-nr.? Faresedler? Navn på transportfirma? osv. Utvarsling av egne mannskaper: Varsle om type ulykke, stedsangivelse og ressurser, etter vanlige utvarslingsrutiner. Formidle tilleggsopplysninger om omfanget av hendelsen og navn og egenskaper til stoff(er). Være behjelpelig med meteorologiske opplysninger (vindretning, -styrke, temperatur og værtype). Gi opplysninger om hvor innringer befinner seg, og om situasjonen der denne står. Gi anbefalt kjørevei ut fra topografi og/eller vindretning. (Husk at væske renner nedover selv om det blåser i mot). Ressursoversikt: Være behjelpelige med å innhente oversikt over ressurser. Dette gjelder bl.a. ressurser i egen kommune, IUA, industri eller andre organisasjoner. Innhente eksperthjelp. Eks kontakt RVK (Rådgivning Ved Kjemikalie uhell) via Kystverkets vakttelefon 330 34 800 (se www.kystverket.no). Varsling til andre: Se egen utarbeidet varslingsliste for den aktuelle kommune. Forts. BR2- NOV 05

Brannvesenet - innsatspersonell: Utrykning Tenk livreddende innsats, og vurder vernebekledning for dette (brannmannsbekledning med sprutbeskyttelse, eller kjemikalieverndrakt?). Opprett samband med andre nødetater på felles redningskanal. (riks 5 på frekvens 161,200) Hvis mulig identifiser det farlige godset (bl.a. basert på opplysninger fra 110-sentral). Velg riktig kjørevei tenk VIND. Finnes ikke nødvendig alternativ kjørevei, varsle annet brannvesen/annen stasjon. Vurdér hvor nær første enhet kan kjøre for å rekognosere. Foreløpig ordre. Iverksett livreddende innsats. Velg sikker møteplass/brytpunkt for nødetatene. Avgi situasjonsrapport. Vurdér ressursbehovet. Vurdér ekstern eksperthjelp/-råd. Ankomst første enhet til skadestedet Observér skadestedet - (kikkert?). Hvis mulig identifisér det farlige godset (merking, fraktdokumenter, sjåfør, firmanavn på bil). Bedøm skadeomfanget, risiko og kritiske faktorer. Beslutt taktikk. Basepunkt, saneringsplass, ytre og indre avsperring, og samleplass for skadde. Valg av verneutstyr for livreddingen og den videre aksjonen mot godset. Forts. BR3- NOV 05

Ordre. Oppretthold kontakt med politi og ambulansepersonell. Vurdér forsterkning, eksperthjelp. Gi en situasjonsmelding til fagsentralen. Orientér øvrig innsatspersonell om skadestedet, innsatsvei og samlingsplass. Ankomst ytterligere enhet(er) til skadestedet Ta kontakt med innsatsleder på første-enhet. Beslutt videre taktikk i samarbeide med innsatsleder første-enhet Ordre (mål, farer, sikring, angrepsvei og basepunkt). Under innsatsen, vurdér: sikkerhet/innsatsnivå for innsatspersonellet. å redusere skadens omfang. å benytte eksperthjelp for informasjon/rådgivning. å rekvirere forsterkninger. Råd om sikkerhetsavstand og faresone: Vurdér sikkerhetsavstand og evakueringssone ut fra lokale forhold, vær/vindretning, temperatur. Uten nødvendig verneutstyr: Aldri nærmere enn 50 meter uansett stoff (regnes fra ytterkant av spill). Minimum 300 meter ved eksplosjonsfare (trykkbølge). Minimum 1000 meter ved fri sikt og fare for utkast i forbindelse med eksplosjon. Forts. BR4- NOV 05

Ved gasspredning med vindstyrke større enn 2 m/s vil gassen følge en sektor på ca. 60 o, og veiledende sikkerhetsavstand i startfasen kan beregnes ut fra stoffets aktuelle damptrykk. Ved gasspredning med vindstyrke på 2 m/s eller mindre vil gassen spres sirkulært, og veiledende sikkerhetsavstand i startfasen kan beregnes ut fra stoffets aktuelle damptrykk. Brannvesenet - arbeidsfordeling i kjemikaliedykkerlaget: Kjemikaliedykker 1 (KD1): lede det operative arbeidet innenfor indre avsperring. Kjemikaliedykker 2 (KD2): bære med seg aktuelt utstyr: eksplosimeter, gnistsikkert verktøy, tetteutstyr, ex.-sikker lykt etc. være forbindelsesmann bakover og rapportere til kjemikaliedykkerleder. Kjemikaliedykkerleder (KDL): Overordnede oppgaver: lede kjemikaliedykkerlagets innsats. hele tiden vurdere kjemikaliedykkernes innsats opp mot deres sikkerhet. sikre kjemikaliedykkernes retrettvei. Konkrete oppgaver: opprettholde samband, og gi kjemikaliedykkerne nødvendige opplysninger som har betydning for innsatsen. Forts. BR5- NOV 05

informere overordnet ledelse om innsatsen og forholdene i risikosonen. ved nødsfall å informere overordnet ledelse og deretter unnsette kjemikaliedykkerne. ved sambandsbrudd snarest å gjenopprette kommunikasjonen med kjemikaliedykkerne og om nødvendig avbryte innsatsen. tilbakekalle kjemikaliedykkerne når den beregnede innsatstiden er brukt opp eller andre forhold gjør det nødvendig. være oppmerksom på spredning av kjemikalier og eventuelt flytte basepunktet til ny, sikker plass. sørge for at kjemikaliedykkerlogg blir ført, herunder kontrollere tiden kjemikaliedykkerne har vært i innsats. Organisering av farlig gods-skadested (fra Veiledning om røyk- og kjemikaliedykking) BR6- NOV 05

POLITI

Politiet: Under utrykning Søk informasjon fra 110-sentral eller annen eksperthjelp gjennom egen alarmsentral. Opprett samband med andre nødetater på felles redningskanal. (riks 5 på frekvens 161,200). Velg utrykningsvei ut fra topografi og vindforhold, i samråd med brannvesenet. Aldri nærmere enn 300 m før første rekognosering. Dersom politiet er først på skadestedet Sperr av området (minimum 50 meter) slik at ingen kommer inn i forurenset/farlig område. Verken politi eller ambulansepersonell må bevege seg innenfor avsperringen. Vent til personell (brannvesen) med egnet verneutstyr er ankommet. Opprette SKLKO snarest mulig. Kartlegg beboere og virksomheter innen truet område, og gjør nødvendige forberedelser for en eventuell evakuering. Skadde personer kan bringe med seg forurensninger ut fra skadeområde. Disse må saneres av personell med verneutstyr. Generelle sikkerhetsavstander: Aldri nærmere enn 50 meter uansett stoff, (regnes fra ytterkant av spill). Minimum 300 meter ved eksplosjonsfare (trykkbølge). Minimum 1000 meter ved fri sikt og fare for utkast i forbindelse med eksplosjon. Forts. P1- NOV 05

Ved gasspredning med vindstyrke større enn 2 m/s vil gassen følge en sektor på ca. 60 o, og veiledende sikkerhetsavstand i startfasen kan beregnes ut fra stoffets aktuelle damptrykk. Konferér med brannvesen. Ved gasspredning med vindstyrke på 2 m/s eller mindre vil gassen spres sirkulært, og veiledende sikkerhetsavstand i startfasen kan beregnes ut fra stoffets aktuelle damptrykk. Konferér med brannvesen. P2- NOV 05

AMBULANSE- PERSONELL

Ambulansepersonell: Under utrykning Søk informasjon fra brannvesenets fagsentral eller annen eksperthjelp gjennom egen alarmsentral. Opprett samband med andre nødetater på felles redningskanal. (riks 5 på frekvens 161,200). Velg utrykningsvei ut fra topografi og vindforhold, i samråd med brannvesenet. Aldri nærmere enn 300 m for første rekognosering. Dersom ambulanse er først på skadestedet Grunnregel: Avvent innsats på skadested til dette er sikret/klarert av brannvesenet. Hindre at personer kommer nærmere enn 50 meter minst fra forurenset/farlig område. IKKE gå nær ulykkesobjektet. Verken ambulansepersonell eller politi må bevege seg nærmere enn minst 50 meter. Vent til personell (brannvesen) med egnet verneutstyr er ankommet. Følg politiets anvisninger vedrørende avsperring av området. Skadede personer kan bringe med seg forurensninger ut fra skadeområde. Disse må saneres før de behandles av personell uten verneutstyr, og før de transporteres inn til videre behandling. Fjern alt tøy på pasienten før han skylles. Sørg for at opplysninger om stoffet følger pasienten inn til videre behandling. Forts. A1- NOV 05

Generelle sikkerhetsavstander: Aldri nærmere enn 50 meter uansett stoff (regnes fra ytterkant av spill). Minimum 300 meter ved eksplosjonsfare (trykkbølge). Minimum 1000 meter ved fri sikt og fare for utkast i forbindelse med eksplosjon. Ved gasspredning med vindstyrke større enn 2 m/s vil gassen følge en sektor på ca. 60 o, og veiledende sikkerhetsavstand i startfasen kan beregnes ut fra stoffets aktuelle damptrykk. Konferér med brannvesen. Ved gasspredning med vindstyrke på 2 m/s eller mindre vil gassen spres sirkulært, og veiledende sikkerhetsavstand i startfasen kan beregnes ut fra stoffets aktuelle damptrykk. Konferér med brannvesen. A2- NOV 05

TRANSPORT- MERKING

Transportmerking Oransje skilt på kjøretøy og jernbanevogn viser at det transporteres farlig gods. Oransje skilt med tall benyttes bare ved transport på tankog batteri kjøretøyer, samt med transport i bulk. Det øverste tallet er farenummeret. Tallene representerer enkeltvis generelt følgende fare: 0 Ingen betydning 2 Gass 3 Brannfarlig væske eller gass 4 Brannfarlig fast stoff 5 Oksiderende 6 Giftig 7 Radioaktiv 8 Etsende 9 Risiko for voldsom reaksjon x Farlig reaksjon med vann Det første siffer representerer primærfare, 2. og 3. siffer representerer sekundærfare. To like sifre betyr en forsterkning av faren. Tall med 0 bak betyr «Ingen sekundærfare». Eksempler på farenummere: 20 Kvelende gass eller gass uten tilleggsrisiko 22 Nedkjølt flytende gass, kvelende 23 Brennbar gass 268 Giftig gass, etsende 30 Brannfarlig væske 33 Meget brannfarlig væske 80 Etsende eller svakt etsende stoff Det nederste tallet er UN-nummeret, som angir hvilket farlig stoff eller stofftype som transporteres. Oransje skilt Oransje skilt med tall TM1- NOV 05

8 8 3 3 3 8 3 Oransje skilt Merking av tankkjøretøy Forenklet merking av tankkjøretøy Forenklet merking av tankkjøretøy med bensin og diesel Transport av bensin og diesel i ulike tankrom Transport av bensin og diesel på 2 kjøretøy TM2- NOV 05

Faresedler Eksplosjonsfare Brannfarlig gass Gass, ikke brannfarlig, ikke giftig Giftig gass Brannfarlig væske Brannfarlig fast stoff Fare for selvantennelse Forts. Fare for utvikling av brannfarlige gasser i kontakt med vann TM3- NOV 05

Oksiderende stoff, fare for intensivering av brann 5.2 5.2 Organisk peroksid, brannfare Tillatt brukt Gjelder fra 01.01.2007 t.o.m. 31.12 2010 Giftig stoff Infeksjonsfremmende stoff Radioaktivt stoff, emballasjemerking Radio aktivt stoff, emballasjemerking Radioaktivt stoff, kjøretøymerking Radioaktivt stoff, spaltbart Etsende stoff Forskjellige stoffer og g jenstander. Representerer andre farer enn de øvrige. Merke for opp varmede produkter Varselskilt for desinfiserende gass TM4- NOV 05

FORBRUKER- MERKING

Forbrukermerking Denne merking forekommer på emballasje Antennes meget lett ved værelsestemperatur. Sterkt varmeutviklende i kontakt med andre stoffer. Kan føre til brann. Kan medføre betennelsesreaksjon i øyne, på huden og i luftveiene. Relativt små mengder kan forårsake kroniske skader, forgiftning eller død. Antennes meget lett selv ved lav temperatur. Kan eksplodere i kontakt med ild, ved støt eller friksjon. Kan ved kontakt føre til varig skade på hud, svelg eller øyne. Utslipp kan medføre fare for miljøet. Små mengder kan forårsake kroniske skader, livsfarlig forgiftning eller død. Svært små mengder kan forårsake kroniske skader, livsfarlig forgiftning eller død. FM1- NOV 05

FARLIG GODS- KLASSENE

Klasse 1: Eksplosive stoffer og g jenstander G G G 1 1 1 1 1 Farlig egenskap, generelt: Eksplosjoner, utkast av splinter og annet materiale; intense branner. Anbefalt verneutstyr: Brannmannsbekledning med åndedrettsvern. Fareområde/evakueringssone (anbefalte verdier varierer med mengde og type - vurdér!!): Trykkbølge: 300 meter. Utkast: 1000 meter. Aksjon ved uhell: Brann i last: Ikke forsøk å slokke! Brann i dekk: Store mengder vann, pulver, sand eller søle. Brann i motor/førerhus: Vann, pulver eller skum. Hindre kontakt med tennkilder, og bruk bare jordet og eksplosjons sikkert utstyr! Eksempler på faresedler og stoffer: G G 1 1 1 1 1 1.1.B: UN 0030 Tennere, elektriske 1.1.D: UN 0081 Sprengstoff, type A 1.3.G: UN 0335 Fyrverkeri 1.4.G: UN 0336 Fyrverkeri 1.4.S: UN 0012 Ammunisjon, håndvåpen K1- NOV 05

Klasse 2 Gasser Eksempler på faresedler: 2 2 2 2 2 Eksempler på farenummere: 20 Kvelende gass eller gass uten tilleggsrisiko 22 Nedkjølt flytende gass, kvelende 23 Brennbar gass 268 Giftig gass, etsende Eksempler på stoffer: 20 22 23 268 1066 1977 1978 1005 Nitrogen, komprimert Nitrogen, nedkjølt flytende Propan Ammoniakk, vannfri K2- NOV 05

Klasse 2: Gasser Brennbare gasser - generelt Farlig egenskap, generelt: Brann- og eksplosjonsfare. 2 2 Anbefalt verneutstyr: Brannmannsbekledning med åndedrettsvern. Fareområde/evakueringssone - vurdér: Bestemmes ved eksplosimeter etc. Lite utslipp (ex. flaskelekkasje), 100 meter. Stort utslipp (f. eks. brudd på koplingsrør): 300 meter. Ved fare for BLEVE: 1000 meter. Acetylenflaske i fare for å sprenges: 300 meter. Aksjon ved uhell: Hindre kontakt med tennkilder, og bruk bare jordet og eksplosjons - sikkert utstyr! Lekkende beholdere, ikke varmepåvirket: Ikke slokk, ikke sprut vann på beholderen, ikke rekondensér. Beholdere, varmepåvirket: Kjøl med vann, ikke slokk brann i gass. Eksempler på farenummere: 223 Nedkjølt flytende gass, brennbar 23 Brennbar gass Eksempler på stoffer: 223 23 23 23 1972 1011 1965 1978 Metan, nedkjølt Butan Hydrokarbongassblanding Propan K3- NOV 05

Klasse 2: Gasser Brennbare gasser - Acetylen (UN 1001) Flasker ved brann NB! Avhengig av omstendighetene blir innsatsen forskjellig. Nedenfor er vist kjøling og beskytning av gassflaske. Vurdér! Generelle betraktninger som må g jøres: Risikosone 300 m (Pass også på luftrom: helikoptre, kraftledninger mm). Sikker flaskeidentifikasjon. Vurder kjøling eller beskytning. Bruk av store mengder vann kan gi utvasking av grunnen (kan endre skadestedsbilde). Økt flammeintensitet fra flasken betyr økt trykk og dermed økt risiko. Vær oppmerksom på gass som lekker ut og ikke antenner. Kjøling: Risikosone opprettes og evakuering iverksettes, 24 timer, 300 meter. Etablér kjøling av flasken fra beskyttet sted. Slukk ikke eventuelle pilotflammer med mindre de utgjør en større fare enn acetylenflasken i seg selv (oppvarming av tilliggende flasker). Kjøl flasken til den slutter å dampe. Flasken skal forbli våt over hele overflaten. Fortsett kjøling i intervaller i nye 30 minutter, med kontroller for å se om flasken holder seg fuktig på hele overflaten. Observér flasken uten kjøling i 30 minutter; finnes ikke avdampning kan flasken besiktiges nøyere for å avdekke eventuelle lekkasjer (såpevann). Eksponér mannskaper minst mulig og i kortest mulig tid i umiddelbar nærhet av flasken. Steng eventuelle åpne ventiler. Ved lekkasjer fortsett kjøling i minst 24 timer. Hvis ikke lekkasjer flytt flasken til sikkert sted med kjøling (nedsenket i vann) i minst 24 timer. Forts. K4- NOV 05

Kjøling av Acetylenflasker Kjøl med rikelig vann i en time Avbryt kjølingen Gjenoppta vannkjølingen i 1/2 time Damper det av flasken? JA Avbryt kjølingen NEI Gjenoppta vannkjølingen i 1/2 time NEI Forblir flasken våt? JA Avbryt kjølingen Forblir hele flasken kald i 1/2 time? JA NEI Gjenoppta vannkjølingen i 1/2 time Vent ytterligere 1/2 time NEI Er hele flasken kald? JA Flytt flasken forsiktig og hold nedsenket i vann i minst 24 timer. Kontakt leverandøren. K5- NOV 05

Beskytning Tekniske utstyrsspesifikasjoner Godstykkelse: bunn 10-13 mm, skulder 6-8 mm og flaskekropp 4 mm. Anbefalt kaliber: Cal. 308 / 7.62 Nato. Bruk sporlyskuler for å tenne utstrømmende gass (ved etablerte pilotflammer kan helmantelkuler benyttes). Beskytning utendørs Risikosone opprettes og evakueres. 300 meter. Slukk ikke eventuelle pilotflammer med mindre de utgjør en større fare enn acetylenflasken i seg selv (oppvarming av tilliggende flasker). Skadestedsleder i samråd med fagleder brann avgjør om skyting skal utføres. Anbefalt skyteavstand minst 100 meter. Tre skudd mot flasken anbefales fordelt over flaske kroppen. Skyt ikke mot flaskepakker/-banker. Kun sporlysammunisjon. Tillegg ved beskytning innendørs Vurdér nødvendigheten nøye, da dette medfører meget stor eksplosjonsrisiko. Skaff mest mulig ventilering (åpne dører, vinduer og porter). Kun sporlysammunisjon. K6- NOV 05

Klasse 2: Gasser Giftige gasser 2 Farlig egenskap, generelt: Helsefarlig ved innånding og/eller ved kontakt med øyne og/eller hud. Lekkasjer fører til lave temperaturer. Anbefalt verneutstyr overfor stoffene vurdér: Åndedrettsvern og kjemikalieverndrakt, evt. med kuldebeskyttelse. God underbekledning mot kulde. Fareområde/evakueringssone: Veiledende evakueringssone i startfasen kan bestemmes ved hjelp av damptrykkskurve eller ved hjelp av f. eks. dataprogrammet FG-perm på data. Når situasjonen stabiliseres, bør man komplettere med gassmåling og bruk av mer avanserte beregningsprogrammer. Aksjon ved uhell: Lekkende beholdere, ikke varmepåvirket: Ikke sprut vann på beholderen. Lekkasje i gassfasen: Tåkestråle på gasskyer, forsøk å tette, dekk evt. til med presenning. Lekkasje i væskefasen: Tåkestråle på gasskyer, rekondensér aerosol; dekk til væskepøler med presenning. Beholdere, varmepåvirket: Slokk evt. brann, kjøl med vann. Eksempler på farenummere: 263 Giftig gass, brennbar 268 Giftig gass, etsende Eksempler på stoffer: 263 1053 Hydrogensulfid 268 1005 Ammoniakk, vannfri K7- NOV 05

Klasse 2: Gasser Oksiderende gasser Oksygen - flasker ved brann 2 5.1 Generelle betraktninger som må gjøres: Risikosone 300 m (Pass også på luftrom: helikoptre, kraftledninger mm). Sikker flaskeidentifikasjon. Vurdér kjøling. Vær oppmerksom på gass som lekker ut og kan intensivere branner. Kjøling: Kjøl flasken fra beskyttet sted. Kjøl flasken til den slutter å dampe. Flasken skal forbli våt over hele overflaten. Bruk av store mengder vann kan gi utvasking av grunnen (kan endre skadestedsbilde). Eksponér mannskaper minst mulig i umiddelbar nærhet av flasker. Steng eventuelle åpne ventiler. Oksygenflasker bør ikke beskytes. K8- NOV 05

Klasse 3: Brannfarlige væsker Farlig egenskap, generelt: Brann og eksplosjonsfare. 3 3 Anbefalt verneutstyr vurdér: Brannmannsbekledning med åndedrettsvern, evt. med sprutbeskyttelse. Fareområde/evakueringssone: 50 m fra damkant eller lekkasjeobjekt. Aksjon ved uhell: Hindre kontakt med tennkilder, og bruk bare jordet og eksplosjons - sikkert utstyr! Slokk med vann, eller egnet skumtype (alkoholbestandig skum?). Eksempler på farenummere: 30 Brannfarlig væske 33 Meget brannfarlig væske 336 Meget brannfarlig væske, giftig Eksempler på stoffer: 30 1202 33 1203 336 1230 Dieseloljer Bensin Metanol K9- NOV 05

Klasse 4.1.: Brannfarlige faste stoffer mm. Farlig egenskap, generelt: Brannfare. 4 Anbefalt verneutstyr vurdér: Brannmannsbekledning med åndedrettsvern, evt. med sprutbeskyttelse. Fareområde/evakueringssone: 50 m; ved fare for eksplosjon økes det til 300 m. Aksjon ved uhell: Hindre kontakt med tennkilder, og bruk bare jordet og eksplosjonssikkert utstyr! Slokk med vann hvis ikke annet er nevnt. Av miljøhensyn, ta vare på slokkevannet. Eksempler på farenummere: 40 Brannfarlig fast stoff, selvreaktivt stoff eller selvopphetende stoff 44 Brannfarlig fast stoff, oppvarmet til over smeltepunktet 423 Branfarlig fast stoff som reagerer med vann under utvikling av brennbare gasser Eksempler på stoffer: 40 44 423 1334 2448 1340 Naftalen, rå Svovel, smeltet Fosforpentasulfid, fri for gult eller hvitt fosfor K10- NOV 05

Klasse 4.2.: Selvantennende stoffer Farlig egenskap, generelt: Kan antennes uten tennkilder. 4 Anbefalt verneutstyr vurdér: Brannmannsbekledning med åndedrettsvern, evt. med sprutbeskyttelse. Fareområde/evakueringssone: 50 m; ved fare for eksplosjon økes det til 300 m. Aksjon ved uhell: Hindre kontakt med tennkilder, og bruk bare jordet og eksplosjonssikkert utstyr! Slokk med vann hvis ikke annet er nevnt. Av miljøhensyn, ta vare på slokkevannet. Eksempler på farenummere: 40 Brannfarlig fast stoff, selvreaktivt stoff eller selvopphetende stoff 43 Selvantennende (pyrofort) fast stoff 446 Brannfarlig fast stoff, giftig, oppvarmet til over smeltepunktet 46 Brannfarlig eller selvopphetende fast stoff, giftig Eksempler på stoffer: 40 43 1382 1383 446 2447 46 1381 Kaliumsulfid, vannfri Pyrofort metall, n.o.s. Fosfor, hvitt, smeltet Fosfor, hvitt, tørt K11- NOV 05

Klasse 4.3.: Stoffer som utvikler brennbare gasser i kontakt med vann 4 4 Farlig egenskap, generelt: Med vann dannes brann- og eksplosjonsfarlige gasser. Anbefalt verneutstyr vurdér: Brannmannsbekledning med åndedrettsvern, evt. med sprutbeskyttelse. Fareområde/evakueringssone: 50 m; ved fare for eksplosjon økes det til 300 m. Aksjon ved uhell: Hindre kontakt med tennkilder, og bruk bare jordet og eksplosjonssikkert utstyr! IKKE bruk vann som slokkemiddel! Bruk tørre slokkemidler, f. eks. tørr sand, tørr sement. Eksempler på farenummere: 423 Fast stoff som reagerer med vann under utvikling av brennbare gasser X423 Brannfarlig fast stoff som reagerer farlig med vann under utvikling av brennbare gasser 462 Giftig, fast stoff som reagerer med vann under utvikling av brennbare gasser Eksempler på stoffer: 423 1402 X423 1428 462 1408 Kalsiumkarbid Natrium Ferrosilisium, med mellom 30% og 90% silisium K12- NOV 05

Klasse 5.1.: Oksiderende stoffer 5.1 Egenskap, generelt: Branner intensiveres. Dersom det blandes med brennbart stoff, oppstår fare for eksplosjon. Anbefalt verneutstyr vurdér: Brannmannsbekledning med åndedrettsvern, evt. med sprutbeskyttelse. Fareområde/evakueringssone: 50 m; ved fare for eksplosjon økes det til 300 m. Aksjon ved uhell: Hindre kontakt med brennbart materiale, og tennkilder. Bruk vann på stoffene for å hindre at brann oppstår. Drukne branner med store mengder vann. Eksempler på farenummere: 50 Oksiderende (brannfremmende) stoff 558 Sterkt oksiderende (brannfremmende) stoff, etsende 559 Sterkt oksiderende (brannfremmende) stoff som spontant kan gi voldsom reaksjon 59 Oksiderende (brannfremmende) stoff som spontant kan gi voldsom reaksjon Eksempler på stoffer: 50 2428 Natriumklorat, vannløsning 558 1873 Perklorsyre, mellom 50% og 72% syre 559 2015 Hydrogenperoksidløsning, over 60% 59 2426 Ammoniumnitrat, varm løsning, konsentrasjon mellom 80% og 93% K13- NOV 05

Klasse 5.2.: Organiske peroksider Tillatt brukt t.o.m. 31.12.2010 5.2 Egenskap, generelt: Er normalt ikke avhengige av å komme i kontakt med brennbart materiale for at antennelse og mulig eksplosjon skal kunne skje, og er dermed normalt farligere enn stoffer i klasse 5. Stoffene kan gjennomgå eksplosjonsartet nedbrytning ved for høye temperaturer. Anbefalt verneutstyr vurdér: Brannmannsbekledning med åndedrettsvern, evt. med sprutbeskyttelse. Fareområde/evakueringssone: 50 m; ved fare for eksplosjon økes denne til 300 m. Aksjon ved uhell: Hindre kontakt med tennkilder, og bruk bare jordet og eksplosjons - sikkert utstyr! Drukne branner med store mengder vann. Hvis det ikke er brann i stoffene: Kontakt ekspertise for å vurdere om vann kan benyttes. Eksempler på farenummere: 539 Brannfarlig organisk peroksid Gjelder fra 01.01.2007 5.2 5.2 Eksempler på stoffer: 539 539 3109 3110 539 3119 Organisk peroksid, type F, flytende Organisk peroksid, type F, i fast form Organisk peroksid, type F, flytende, under temperaturkontroll K14- NOV 05

Klasse 6.1.: Giftige stoffer Egenskap, generelt: Virker skadelig på helsen selv i små mengder, enten gjennom inntak gjennom munn, åndedrett, øyne eller hud. Anbefalt verneutstyr vurdér: Åndedrettsvern og kjemikalieverndrakt. Fareområde/evakueringssone: 50 m. Aksjon ved uhell: Forurensede personer saneres, førstehjelp gis. Rask transport til lege. Dem inn for å hindre/redusere skade på miljøet. Eksempler på farenummere: 60 Giftig eller svakt giftig stoff 66 Meget giftig stoff 668 Meget giftig stoff, etsende Eksempler på stoffer: 6 60 1593 Diklormetan 66 2024 Kvikksølvforbindelse, flytende, n.o.s. 668 1889 Cyanogenbromid K15- NOV 05

Klasse 6.2.: Infeksjonsfremmende stoffer Egenskap, generelt: Kan forårsake sykdom hos mennesker eller dyr. 6 Anbefalt verneutstyr vurdér: Åndedrettsvern og kjemikalieverndrakt. Fareområde/evakueringssone: 50 m. Aksjon ved uhell: Forurensede personer saneres. Rask transport til lege. Eksempler på farenummere: 606 Infeksjonsfremmende stoff Eksempler på stoffer: 606 2900 Infeksjonsfremmende stoff, rammer bare dyr 606 3291 Klinisk avfall, uspesifisert, n.o.s. 606 3373 Diagnostiske prøver K16- NOV 05

KRITIKALITETS- SIKKERHETSINDEX Klasse 7.: Radioaktivt materiale RADIOACTIVE 7 RADIOACTIVE CONTENT... ACTIVITY... TRANSPORT INDEX 7 Egenskap, generelt: Strålingen kan forårsake sykdom, f. eks. kreft, og/eller forandringer i arvestoffet (mutasjoner), og ved stor strålingsintensitet også forbrenning av indre organer. Anbefalt verneutstyr vurdér: Brannmannsbekledning med åndedrettsvern, evt. med sprutbeskyttelse (kontakt Statens strålevern!!). Fareområde/evakueringssone: 50 m. eller intensitet på 100 µsv/h. Ved væske eller damper/gasser: 100 meter. Aksjon ved uhell: Kontakt Statens strålevern og avvent instruks. Gamma (γ)-stråling er spesielt farlig, da den trenger gjennom de vanligste typer av vernebekledninger. Eksperthjelp, f. eks.: Statens strålevern, tlf. 67162600. Eksempler på farenummere: 70 Radioaktivt materiale 78 Radioaktivt materiale, etsende RADIOACTIVE CONTENT... ACTIVITY... TRANSPORT INDEX 7 FISSILE Kjøretøymerking Emballasjemerking Spaltbart 7 Eksempler på stoffer: 70 78 2912 2977 Radioaktivt materiale, lav spesifikk aktivitet, ikke spaltbart Radioaktivt materiale uranhexafluorid, spaltbart K17 - NOV 05

Klasse 8: Etsende stoffer Egenskap, generelt: 8 Kan gi alvorlige helseskader i kontakt med hud og øyne, og ved innånding. Virker korroderende på en rekke materialer, og kan i enkelte tilfelle (f. eks. i kontakt med enkelte metaller) bidra til utvikling av brannfarlig/eksplosiv og/eller giftig gass. Anbefalt verneutstyr vurdér: Åndedrettsvern og kjemikalieverndrakt. Fareområde/evakueringssone: 50 m. Økes ved dannelse av gass. Aksjon ved uhell: Skyll øyne og spyl skadde hudområder med vann inntil helsepersonell tar over. Nøytralisér syrerester med kalk, fortynn baserester med store mengder vann. Tåkestråle på evt. utviklede gasskyer. Dem inn for å hindre/redusere skade på miljøet. Eksempler på farenummere: 80 Etsende eller svakt etsende stoff 88 Sterkt etsende stoff 885 Sterkt etsende stoff, oksiderende (brannfremmende) Eksempler på stoffer: 80 1830 Svovelsyre 88 3264 Etsende væske, sur, uorganisk, n.o.s. 885 2031 Salpetersyre, over 70% K18 - NOV 05

Klasse 9: Forskjellige stoffer og materialer Egenskap, generelt: Meget forskjelligartet klasse mange av stoffene er skadelige på miljøet. Enkelte stoffer er oppvarmede, og kan gi sprut- og kokereaksjoner hvis vann påføres. Anbefalt verneutstyr vurdér: Brannmannsbekledning, evt. med sprutbeskyttelse. Fareområde/evakueringssone: 50 m. Aksjon ved uhell: Dem inn. Enkelte av stoffene (med farenummer 99) kan gi voldsomme reaksjoner hvis vann påføres. Eksempler på farenummere: 90 Miljøskadelig stoff; forskjellige farlige stoffer 99 Foreskjellige farlige stoffer transportert ved høy temperatur Eksempler på stoffer: 9 90 90 99 2211 3077 3257 Polymerkuler, ekspanderbare Miljøskadelig stoff, i fast form, n.o.s. Oppvarmet flytende stoff, n.o.s. K19 - NOV 05

BEGREPER

Begreper: Nedenfor følger en del nyttige stikkord/definisjoner. Flere finnes i f. eks. Farlig gods-permen, og Veiledning om røyk- og kjemikaliedykking (se www.dsb.no). Fys-kjem.: Aggregatfaser, relevante: Fast stoff, væske og gass. Eksplosjonsområde: Konsentrasjonsgrenser (vanligvis volum-%) for gass/damp i luft mellom hvilke blandingen kan antennes. Fast stoff: Den aggregatfase et stoff ved atmosfæretrykk vil være i ved temperaturer under stoffets smeltepunkt. Flammepunkt: Den laveste temperatur hvor en væske avgir gass/ damp i en slik konsentrasjon at den kan tennes med åpen flamme. Gass: Den aggregatfase et stoff ved atmosfæretrykk vil oppnå/være i ved temperaturer over stoffets kokepunkt. Kokepunkt: Den temperatur ( o C) hvor dampblærer oppstår i en væske. Under dette punktet er det i Farlig gods-permen også oppgitt om stoffet sublimerer (går direkte over fra fast form til gass uten væske dannelse som mellomfase) eller spaltes ved den gitte temperatur. Nedre eksplosjonsgrense: Den laveste konsentrasjonsgrense i volumprosent for gass/damp i luft som blandingen kan antennes. Smeltepunkt: Den temperatur ( o C) hvor et stoff går over fra fast form til væske, eller fra væske til fast form (størkningspunkt). Forts. BE1 - NOV 05

Tenntemperatur: Den laveste temperatur hvor en oppvarmet overflate kan få et stoff til å brenne, dvs. uten antennelse med åpen flamme, gnist og lignende. Væske: Den aggregatfase et stoff ved atmosfæretrykk vil være i ved temperaturer mellom stoffets smeltepunkt og kokepunkt (over tid kan fordamning over til gassfasen skje). Øvre eksplosjonsgrense: Den høyeste konsentrasjonsgrense i volumprosent for gass/damp i luft som blandingen kan antennes. Annet: Basepunkt: Sted nær opptil skadestedet der innsatsen ledes fra. Den som leder innsatsen befinner seg på basepunktet i sikkerhet i forhold til farlige omgivelser, men samtidig så nær opptil dykkerne at han kan korrigere innsatsen, og om nødvendig unnsette dem. Sikringsslange skal ligge på basepunktet. Brytpunkt: Se møteplass. Innsatsavstand: Avstand fra basepunkt til dykkere i innsats. IUA: Interkommunalt Utvalg for Akutt forurensning. Landets brannvesen inngår i et system der kommunene er organisert i 34 beredskapsregioner. Denne interkommunale beredskapen er dimensjonert for å håndtere akutte utslipp. I hver region inngår et såkalt vertsbrannvesen, som er utstyrt med ekstra farlig gods-utstyr og -kompetanse. Forts. BE2 - NOV 05

Kjemikaliedykker (KD): Person ikledd verneutstyr beregnet for redningsarbeid der farlige kjemikalier er involvert. Kjemikaliedykkerlag: En leder av innsatsen (KDL) og to kjemikaliedykkere (KD 1 og KD 2), eventuelt ytterligere to kjemikaliedykkere (KD 3 og KD 4) ved to nærliggende angrepssteder og/eller lange innsatsavstander. Kjemikaliedykkerlededelse (KDL): Kjemikaliedykker som leder og sikrer kjemikaliedykkere under redningsarbeid der farlige kjemikalier er involvert. KDL har tilholdssted på basepunkt. Kjemikaliedykking: Innsats i område med farlig forurensning eller oksygenmangel, for å redde liv og/eller bekjempe lekkasje av kjemikalier. Kjemikalieverndrakt: Bekledning som gir beskyttelse mot kjemikalier i gass-, væske- og fast form. Kuldebeskyttelse: Tilleggsbekledning, som brukes sammen med annen vernebekledning, som beskyttelse mot bla. gasser og dypkjølte væsker. Møteplass: Observasjonspunkt der nødetatene samles før innsatsordre blir gitt. Splashdrakt (sprutbeskyttelse): Bekledning som gir sprutbeskyttelse mot kjemikalier. BE3 - NOV 05

TELEFON- NUMMERE

Nyttige sentrale telefonnummere: DSB Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap:...48 21 20 00 Giftinformasjonen:...22 59 13 00 Kystverket:...33 03 48 00 Statens strålevern:...67 16 26 00 Nyttige lokale telefonnummere: Brannvesen: Vertsbrannvesen:... Andre brannvesen:............ Andre: Fylkesmannens miljøvernavdeling:... Havnevesen:... Sivilforsvar:... Vannverket:... Lokal strømleverandør:... Industri:... Industri:... Industri:... Andre:... TN1 - NOV 05

NOTATER

HR-2104 ISBN-82-7768-086-4