Nasjonalt folkehelseinstitutt 14.12.2006 1 Helse og livsstil blant ungdom - bydelsforskjeller i Oslo De aller fleste Oslo-ungdommer rapporterte god eller svært god helse i spørreskjema-undersøkelsen UNGHUBRO. Undersøkelsen ble gjennomført i alle 10.- klasser i Oslo i 2000 og 2001. Resultater for enkelte bydeler kan nå presenteres. Publisert: E-publikasjon 14.12.2006 Forfattere: Liv Grøtvedt, Linn Kristin Stølan I alt svarte 7343 ungdommer på skjemaene i undersøkelsen (88 %). Vil du lese mer om helsetilstanden blant ungdom i Oslo, se rapporten Helseprofil for Oslo. Barn og unge Her finner du resultatene for hele Oslo og fire regioner. Rapporten fins på www.fhi.no, søk i publikasjoner. Resultatene er nå bearbeidet for presentasjon etter den nye bydelsinndelingen som kom 1. januar 2004. Presentasjonen har blitt mulig på grunn av at bydelene er større enn før. Grünerløkka bydel hadde likevel så få deltakere blant jentene at vi ikke kunne vise tall i figurene. Helsetilstand De aller fleste Oslo-ungdommer rapporterte god eller svært god helse. Flere gutter enn jenter vurderte helsa si som svært god. Det var små bydelsforskjeller mht. vurdering av egen helse, spesielt blant guttene (fig. 1). Ungdom med minoritetsbakgrunn og ungdom med norsk bakgrunn hadde like god vurdering av egen helse. Ungdom med planer om allmenn videregående eller høyere utdanning vurderte egen helse som bedre enn ungdom med planer om yrkesfaglig utdanning. Det var en meget tydelig sammenheng mellom familiens økonomi og vurdering av egen helse, dvs. ungdom fra familier med dårlig råd oppgav oftere dårlig helse. Familieøkonomi var en subjektiv vurdering, der ungdommene ble bedt om å vurdere sin egen families økonomi i forhold til andre familier i Norge. Foreldrenes samlivssituasjon hadde også en viss sammenheng med ungdommenes vurdering av egen helse og det var en høyere andel som vurderte helsa si som svært god blant dem som hadde foreldre som bodde sammen (Helseprofil for Oslo, Barn og unge).
Nasjonalt folkehelseinstitutt 14.12.2006 2 Figur 1. Andel 15-16-åringer med god/svært god egenvurdert helse. Oslo 2000-2001 Grünerløkka 70 75 80 85 90 95 100 Bruk av tobakk og alkohol Blant 15-16-åringene røykte 15 % av jentene og 13 % av guttene daglig. Det var høyest andel røykere blant ungdom som hadde planer om yrkesfaglig utdanning. med norsk bakgrunn var oftere dagligrøykere (17 %) enn jenter med ikke-vestlig bakgrunn (7 %). Forskjellene i andelen dagligrøykere mellom bydelene er tydelige for begge kjønn (fig. 2). Det var vanligst for jenter å røyke på (27 %) og minst vanlig i (10 %). bydel hadde også høyest andel dagligrøykende gutter (19 %), mens Grünerløkka hadde lavest (2 %). Tre av fire 15-16 åringer i Oslo hadde drukket alkohol noen gang. Av dem som hadde drukket alkohol, svarte flesteparten at de også hadde vært beruset. Atten prosent av guttene og 17 % av jentene drakk alkohol en gang i uka eller oftere. Det var vanligst å bruke alkohol relativt ofte blant ungdom i vestlige bydeler og blant ungdom fra familier med svært god råd. Ungdom med norsk eller østeuropeisk bakgrunn brukte oftere alkohol enn ungdom fra Asia, Afrika eller Midtøsten. Av figur 3 ser vi at bydelene og hadde høyest andel gutter og jenter som hadde vært beruset to ganger eller mer (rundt 70 %), mens bydelene og hadde
Nasjonalt folkehelseinstitutt 14.12.2006 3 lavest andel gutter (40 %) og lavest andel jenter (43 %) som hadde vært beruset mer enn én gang. Andelene er regnet av i prosent av ungdom som noen gang hadde drukket alkohol. Figur 2. Andel 15-16-åringer som røyker daglig. Oslo 2000-2001. Grünerløkka 0 5 10 15 20 25 30
Nasjonalt folkehelseinstitutt 14.12.2006 4 Figur 3. Andel (av alkoholbrukere) som har vært beruset 2 ganger eller mer. Oslo 2000-2001. Grünerløkka 0 10 20 30 40 50 60 70 80
Nasjonalt folkehelseinstitutt 14.12.2006 5 Fysisk inaktivitet Inaktivitet Flere jenter enn gutter var fysisk inaktive, dvs at de ikke drev ukentlig mosjon eller idrett utenom skoletid (0 timer pr uke). I Oslo var 9 % av guttene og 13 % av jentene fysisk inaktive, det vil si at de ikke drev med noen idrett/ mosjon hver uke. Andelen inaktive jenter var atskillig høyere i østlige enn i vestlige bydeler. Forskjellene mellom øst og vest var ikke like tydelig for guttene. Blant jenter med minoritetsbakgrunn var andelen fysisk inaktive høyere enn blant jenter med norsk bakgrunn. Andelen inaktive jenter var høyest i bydelene, og og lavest i Vestre og (fig. 4). Bydelsforskjellene for gutter var ikke statistisk sikre. Det var prosentvis flest inaktive blant ungdom som hadde planer om en yrkesfaglig utdanning, og færrest blant dem som planla å gå på universitet eller høyskole. Ungdom fra familier med dårlig råd hadde en høyere andel inaktive enn ungdom fra familier med god eller svært god råd. En av fem ungdommer fra familier med dårlig råd var fysisk inaktive, både blant jenter og gutter. Å sitte foran skjermen Bruk av TV, PC eller video er en viktig indikator på ungdommers fysiske (in)aktivitet. Bruker man i gjennomsnitt 5 timer eller mer foran skjermen hver dag, kan det ikke bli mye tid til andre fritidsaktiviteter. Det er likevel verdt å merke seg at bruk av TV/PC/video kan være stimulerende både mht. læring og kreativitet. Tretten prosent av jentene og 20 % av guttene satt mer enn 5 timer daglig foran TV, PC eller video. Det var vanligere å sitte mye foran skjermen i østlige enn i vestlige bydeler. Ungdom med minoritetsbakgrunn var ivrigere skjermbrukere enn ungdom med norsk bakgrunn, en sammenheng som var tydeligst for jentene. Ungdom som planla yrkesfaglig utdanning brukte TV, PC eller video mer enn ungdom som hadde andre utdanningsplaner (Helseprofil i Oslo, Barn og unge). En større andel av guttene enn jentene brukte TV, video eller PC mer enn 5 timer daglig. Det var betydelige bydelsforskjeller både blant gutter og jenter (fig. 5). Mens tre av ti gutter på og satt 5 timer eller mer foran TV/PC/video hver dag, var det bare en av ti gutter i som brukte like mye tid til denne aktiviteten. Blant jentene var det høyest andel skjermbrukere i og lavest i.
Nasjonalt folkehelseinstitutt 14.12.2006 6 Figur 4. Andel 15-16-åringer som er fysisk inaktive. Oslo 2000-2001. Grünerløkka 0 10 20 30 40
Nasjonalt folkehelseinstitutt 14.12.2006 7 Figur 5. Andel 15-16-åringer som bruker TV, video eller PC 5 timer eller mer daglig. Oslo 2000-2001. Grünerløkka 0 5 10 15 20 25 30 Inntak av søtt mineralvann Flere gutter (12 %) enn jenter (4 %) drakk 4 glass brus eller mer hver dag. Ungdom i østlige bydeler drakk mer brus enn ungdom i vestlige. En høyere andel ungdom med planer om yrkesfaglig utdanning drakk mye brus daglig sammenlignet med ungdom som hadde planer om høyere utdanning. og hadde høyest brusforbruk blant guttene og Vestre Aker lavest. Blant jentene var det høyest andel med høyt forbruk i og lavest i (fig. 6). Overvekt I UNGHUBRO ble ungdommene bedt om å oppgi høyde og vekt, og kroppsmasseindeks (KMI) ble beregnet ved å dele vekten i kg på kvadratet av høyden i meter (kg/m 2 ). Selv om KMI ikke er et ideelt mål på forholdet mellom høyde og vekt hos ungdom, er det et relativt enkelt mål å bruke i forhold til andre metoder. Vi har ingen norsk standard for å beregne andel overvektige barn og unge, men Cole s indeks har de senere årene vært mye brukt. Cole s indeks gir et bedre mål for overvekt hos barn og unge enn om man bruker grenseverdier som er utviklet for voksne. Grensene for overvekt settes da ved andre KMI-verdier enn for voksne, og er tilpasset barnets alder (Cole m.fl.
Nasjonalt folkehelseinstitutt 14.12.2006 8 2000). Blant ungdommene i HUBRO-undersøkelsen var 13 % av guttene og 7 % av jentene var overvektige i totalmaterialet. På bydelsnivå hadde, og høyest andel overvektige. I disse bydelene var nesten 20 % av guttene overvektige. og Grünerløkka hadde lavest andel overvektige, med mindre enn 10 % (fig. 7)., og hadde høyest andel overvektige jenter (rundt 10 %), mens, og bare hadde mellom 2 % og 5 % overvektige jenter. Figur 6. Andel 15-16-åringer som drikker mye brus (4 glass eller mer) daglig. Oslo 2000-2001. Grünerløkka 0 5 10 15 20 25
Nasjonalt folkehelseinstitutt 14.12.2006 9 Figur 7. Andel overvektige 15-16-åringer med utregning etter Coles indeks. Oslo 2000-2001. Grunerløkka 0,0 5,0 10,0 15,0 20,0 25,0
Nasjonalt folkehelseinstitutt 14.12.2006 10 Planer om fremtidig utdanning Høy utdanning er ofte forbundet med god helse, og derfor har vi sett nærmere på ungdom som svarte at de tenker på å ta utdanning på universitets- eller høyskolenivå. Spørsmålet til ungdommene lød slik: Hva er den høyeste utdanning du har tenkt å ta? og hadde sju svaralternativer. 1 Innenfor Oslo kommunes grenser finner vi store forskjeller i helse, blant annet i forventet levealder og dødelighet av hjerte- og karsykdommer. Forskjellene er knyttet til utdanning og inntekt, og flere utredninger og analyser finner sterk sammenheng mellom sosial status og dødelighet på bydelsnivå (Rognerud og Stensvold 1998, Barstad 2003, Dybendal og Skiri 2006). I Helseprofil for Oslo fant man over dobbelt så høy andel dagligrøykere blant ungdom som hadde planer om yrkesfaglig utdanning som blant dem som hadde tenkt seg på høyskole eller universitet. Vurdering av egen helse var også bedre blant ungdom med planer om høy utdanning enn blant ungdom med planer om yrkesfag, og forskjellen var særlig stor blant jentene. Hadde jenter og gutter de samme planene? Av alle ungdommene var det 55 % som hadde planer om å ta utdanning på universitets- eller høyskolenivå. Det var 53 % av guttene og 56 % av jentene som ønsket en slik utdanning. Det var store forskjeller i ungdoms utdanningsplaner mellom bydelene, andelen som tenkte på å ta universitets- eller høyskoleutdanning varierte fra 41 % på til 67 % på (se tabell 1). Tabell 1. Andel 15-16-åringer (samlet sett) med planer om universitets- eller høyskoleutdanning, etter bydel. 67 63 61 59 58 58 Grunerløkka 55 Oslo i alt 55 53 51 50 47 47 47 45 41 1 Hva er den høyeste utdanning du har tenkt å ta? (sett bare ett kryss) 1) Universitet eller høyskoleutdanning av høyere grad 2) Universitet eller høyskoleutdanning på mellomnivå 3) Videregående allmennfaglig/økonomisk administrative fag 4) Yrkesfaglig utdanning på videregående skole 5) Ett år på videregående skole 6) Annet 7) Har ikke bestemt meg
Nasjonalt folkehelseinstitutt 14.12.2006 11 I og bydel var det så mange som 66 % av guttene som hadde planer om å ta utdanning på universitets- eller høyskolenivå.,, og St. Hanshaugen fulgte hakk i hæl. I den andre enden av skalaen fant vi, og. bydel hadde lavest andel med 31 % gutter som ønsket en utdanning på universitets- eller høyskolenivå. Kjønnsforskjellen var imidlertid stor, og vel halvparten av jentene i samme bydel ønsket å ta høyere utdanning. Sammen med toppet listen over andel gutter som ønsket yrkesfaglig utdanning. I bydelene, og var det også mange gutter med planer om en yrkesfaglig utdanning. De bydelene som lå nærmest gjennomsnittet for guttenes ønsker om høyere utdanning var Grünerløkka og. bydel hadde også høyest andel jenter som ønsket å ta utdanning på universitets- eller høyskolenivå med 69 %. Deretter fulgte,, og. Grünerløkka hadde også en relativt høy andel jenter som ønsket å ta høyere utdanning med 58 %. hadde lavest andel med 46 %., og var bydeler som lå på gjennomsnittet for andelen jenter som ønsket høyere utdanning. Høyest andel jenter som ønsket en yrkesfaglig utdanning fant vi i. Andre bydeler hvor en god del jenter planla å ta yrkesfag var, og. og gutter i samme bydel hadde i stor grad de samme planene om høyere utdanning. Med unntak av og var det en høyere andel jenter enn gutter som ønsket slik utdanning. Det var imidlertid noen bydeler hvor det var store forskjeller mellom kjønnene, for eksempel, hvor 20 prosentpoeng flere jenter enn gutter ønsket høyere utdanning. Også, og skilte seg ut på samme måte (fig. 8). Figur 8. Andel 15- og 16-åringer med planer om universitets- eller høyskoleutdanning. Oslo 2000-2001. Grunerløkka 0 20 40 60 80
Nasjonalt folkehelseinstitutt 14.12.2006 12 Litteratur: Barstad, A. Levekår i storbyene. Noen bydeler er særlig utsatte. Samfunnsspeilet nr. 2, 2003. Dybendal KE og Skiri H. Klare geografiske forskjeller i levealder mellom bydeler i Oslo. Samfunnsspeilet nr. 6, 2005. http://www.ssb.no/ssp/ Cole TJ, Belizzi MC, Flegal, KM, Dietz WH. Establishing a standard definition for child overweight and obesity worldwide: international survey. BMJ 2000;320:1240 Ny internasjonal standard for overvekt blant barn og unge, BMJ (engelsk).