Innstilling fra utvalget til vurdering av forbundets struktur og organisering (Organisasjonsutvalget)

Innstilling fra utvalget til vurdering av forbundets struktur og organisering (Organisasjonsutvalget) 1. Mandat og sammensetning På LLHs landsmøte 2011 ble det gjort følgende vedtak: Det nedsettes et utvalg som skal vurdere forbundets struktur og organisering, herunder foreslå: Tiltak for en konsekvent tredelt organisering gjennom lokallag, regionale lag og landsstyre samt oppgavefordeling og forholdet mellom disse Representasjon og nye valgordninger for landsmøtet med hensikt å gjøre disse mer representative Øvrige forhold som kan styrke de ulike organisasjonsledd Nødvendige endringer i forbundets lover som følge av disse strekpunkter Utvalget oppnevnes av landsstyret. Det tilstrebes en sammensetning hvor medlemslag fra ulike av dagens organisasjonsmodeller er representert. Innstillingen legges fram til neste landsmøte i 2013. På styremøte juni 2011 ble følgende oppnevnt: Jørg Eirik Waula (leder), Landslaget for lokalhistorie/rogaland Historielag; Geir Horrigmoe, Ofoten slekts og historielag; Hans A. Grimelund Kjelsen, Sogn kultur og historielag/fellesrådet for historielagene i Oslo; og Stein Arne Fauske, Sunnmøre Historielag. 2. Arbeid i utvalget Utvalget har hatt i alt 4 arbeidsmøter. En vesentlig del av arbeidet og diskusjon har foregått pr e post. Utvalget så tidlig behov for en bedre kartlegging av medlemslagene, med mer informasjon om medlemstall, økonomi og aktivitet. Det ble derfor sendt ut spørreskjema til alle historielag vi klarte å identifisere, uavhengig om de var medlemmer av LLH eller ei. Et sammendrag av disse opplysninger er tatt inn i denne innstillingen. 3. Landslaget for lokalhistorie status LLH er organisert som en landsdekkende organisasjon for historielag på lokalt og regionalt nivå i Norge. Pr. 1.1.2012 var det i alt 393 medlemslag tilsluttet. Antallet lag har vært noenlunde stabilt de siste år, men likevel med en underliggende svak nedgang. Antallet medlemskap er nå ca. 70.000. Sekretariatet er lokalisert ved NTNU i Trondheim. Bemanningen ved inngangen til 2012 var i underkant av 2 årsverk. Årsbudsjettet for 2012 er på snaut 1.9 mill. kr. og statsstøtten var på kr. 447.000. Forbundet utgir to tidsskrifter «Heimen» og «Lokalhistorisk Magasin». Heimen hadde støtte fra Forskningsrådet i 2011, men har mistet dette i 2012. Opplagstallene for begge tidsskrifter er synkende, og ligger hhv. på 1.300 og 3.000, herav hhv. 650 og 530 betalende. LLH ledes av et landsstyre på 7 medlemmer. 6 av disse velges av landsmøtet og representerer hver sin geografiske region. 1 representant oppnevnes av NLI. 1

LLH er medlem av Kulturvernforbundet sammen med 20 øvrige landsdekkende kulturvernorganisasjoner. Landsmøtet holdes hvert 2. år. Alle lokal og regionlag har rett til representasjon, men deltakelsen de siste år har vært svært ujevn geografisk. Antall deltakere har vært 50 60, mens det teoretisk kunne ha vært opp mot det tidoble. Medlemslagene fordeler seg slik på fylkene (1.1.2012): Fylke Medlemmer i Landslaget Regionlag med paraplyfunksjon* Historielag totalt Østfold 21 1 27 Akershus 18 2 29 Oslo 11 17 Hedmark 19 37 Oppland 20 32 Buskerud 16 29 Vestfold 10 26 Telemark 15 28 Aust Agder 18 ** 23 Vest Agder 18 1 26 Rogaland 25 1 42 Hordaland 34 1 45 Sogn og Fjordane 21 27 Møre og Romsdal 27 56 Sør Trøndelag 32 1 47 Nord Trøndelag 30 2 38 Nordland 29 51 Troms 20 1 25 Finnmark 9 17 Sum 393 10 625 *Kolonnen viser fungerende regionlag. **Aust Agder og Vest Agder er begge organisert under Agder Historielag. 2

Som tabellen viser, er ca 2/3 av alle historielag i landet medlemmer i LLH. Medlemsandelen varierer en del fra fylke til fylke, men det er vanskelig å se noe spesielt mønster her. Det er opprettet fylkes /regionlag i halvparten av fylkene. Resultatet av historielagsundersøkelsen, nevnt under pkt. 2, var at i underkant av halvparten av lagene har svart på denne. Selv om svarprosenten er relativt lav, oppfatter likevel utvalget svarene som rimelig representative for hele historielagsfeltet. Hovedtrekkene kan oppsummeres slik: Opptaksområdet følger enten nåværende kommuneinndeling eller gammel kommuneinndeling/kirkesogn/bydeler. Medlemstallet i de enkelte lag er sterkt varierende, men gjennomsnittlig rundt 150 200 pr. lag. Typisk kontingent er 150 200 kr/år, men noe høyere dersom det er inkludert årbok/årsskrift. Lagene oppnår i liten grad årlig driftsstøtte fra sin kommune, og dersom de får slik støtte er det i mange tilfeller er det snakk om symbolske beløp. Flere lag oppgir at de får støtte til spesielle prosjekt. Det er en betydelig aktivitet med utgivelse av årboker eller årshefter. Meldings /medlemsblad utgis av noe færre lag. Store lag i sentrale strøk har som regel egne nettsider, mens svært mange av de øvrige mangler dette. En del nettsider er lite oppdaterte. i tillegg til tradisjonelle møter har mange lag historiske vandringer/turer. Lagene er opptatt av «lokale» saker og i mindre grad engasjerte i emner som dekker flere kommuner/region. Generell vurdering av LLH: LLH er den eneste landsdekkende organisasjon for historielag i Norge, men har betydelige svakheter: Meget svak offentlig støtte sett ut fra medlemslag/antall medlemmer. Lav kontingent fra lokalorganisasjonene (kr. 10 pr. medlem). Svakt bemannet sekretariat med små muligheter for bistand til medlemslagene. Lite reiseaktivitet med tilhørende svak kontakt mellom landsstyre/sekretariat og medlemslag. Ikke felles papirbasert medlemsblad som går til alle medlemmer. Til dels uklar organisasjonsstruktur med svakt regionalt/fylkesnivå. Svært lite representativt landsmøte. De to siste landsmøter hadde representasjon fra en brøkdel av medlemslagene. Flere fylker hadde ingen representasjon. Svak innflytelse på offentlige myndigheter (departement, kulturråd, riksantikvar mv.) Lite synlighet i media. Begge tidsskrift holder høyt redaksjonelt/faglig nivå. Mange historielag (> 200) har valgt å stå utenfor LLH, vanligvis med hovedbegrunnelse at de får lite igjen for kontingenten. Landsmøtene det siste tiår har jevnlig hatt disse tema oppe til diskusjon. De vedtak og endringer som har vært gjort, har i stor grad vært fragmentariske og har ikke gitt det ønskede løft. Vedtaket om etableringen av organisasjonsutvalget med tilhørende mandat må klart ses i lys av disse forhold. 3

4. Øvrige landsdekkende organisasjoner Utvalget har sett det som nyttig å kartlegge forholdene i en del andre landsdekkende organisasjoner: Fotballforbundet Speiderbevegelsen Røde Kors Den norske Turistforening Hageselskapet Fortidsminneforeningen Forbundet Kysten De elementer vi særlig har vært opptatt av har vært medlemskontingent/offentlig støtte, organisering (sentralt, regionalt, lokalt), demokratisk struktur (i hovedsak landsmøtet) og til en viss grad intern informasjon/medlemsblad. a. Fotballforbundet Organisasjon: Forbundet organiserer drøyt 1.900 klubber og har ca. 367.000 aktive spillere og 130.000 frivillige. Forbundstinget er NFFs lovgivende myndighet og øverste organ. Tinget møtes hvert andre år. Representanter fra medlemsklubber, kretsene (18 stk) og forbundsstyret har tale og stemmerett på tinget. Økonomi: Forbundet opererer med deltaker og serieavgift. Fordeles denne på antallet aktive spillere, blir dette et gjennomsnitt på kr. 340. Forøvrig utgjør inntektene fra medieavtaler og samarbeidspartene 70 % av et budsjett på ca 700 mill. kr. Administrasjon: Sentralt er det 50 årsverk, mens det regionalt er ca 100 årsverk. b. Norges Speiderforbund Organisasjon: Om lag 20 000 medlemmar fordelt på 30 kretsar og om lag 500 grupper. Kretsane er av varierande storleik. Nokre på fylkesnivå, nokre fogderi og nokre for fleire fylker. Gruppene er representert på Kretstinget av gruppeleiar og ein representant pr. påbegynte 10 betalande medlemmar. Desse er valde av årsmøtet i gruppa (gruppetinget). Kretstinget er samansatt av kretsstyret, gruppeleiarar og dei valde representantane frå gruppene. Kretsane er representert på Speidertinget (Landsmøtet) av kretsleiaren og ein vald representant for kvar påbegynte 300 medlem i kretsen. Forutan delegatane frå kretsane, er medlemmane i speidarstyret delegatar ved årsmøtet. Samansetjinga av kretsstyret og speiderstyret er fastsett av vedtektene i NSF. Økonomi: Fakturering av medlemskontingent skjer frå NSF sentralt. 400 kr av kontingenten går til forbundet (om lag 50 % av dette er forsikring). Kretskontingenten kan vere inntil halvparten av forbundskontingenten. Gruppekontingenten vert fastsett av kvar einskild gruppe (gruppetinget). Årleg statsstøtte på om lag 2,5 mill. I tillegg kjem prosjektstøtte med varierande storleik. Administrasjon: Hovudkontor i Oslo med 12 årsverk. Publikasjonar: Medlemsblad Speideren, fire utgåver i året. 4

c. Røde Kors Organisasjon: Lokalforeninger, distriktsledd og landsforbund. Medlemskap tegnes i lokalforeningen, eventuelt direkte i distriktet dersom det ikke finnes lokalforening. Landsstyret består av president, 2 visepresidenter, 6 styremedlemmer samt ytterligere 4 (råd + ansatte). På landsmøtet møter bl a lederne av lokalforeningene samt distriktslederne. Økonomi: Kontingent kr. 300 pr. år. Denne utgjør en ubetydelig andel av inntektene, ettersom foreningen får store off. tilskott for sine hjelpeoppdrag både innen og utenlands. I tillegg kommer innsamlede midler. Administrasjon: Hovedkontoret i Olso har 58 stillinger. I tillegg kommer et betydelig antall ansatte i distriktsorganisasjonene. Publikasjoner: Det utgis medlemsmagasin 4x pr. år. d. Den norske Turistforening Organisasjon: I alt 56 selvstendige turistforeninger og turlag (40 lokallag). Medlemskap tegnes i den enkelte forening. 2012: 240.000 medlemmer. Landsstyret består av leder + 11 styremedlemmer som velges på landsmøtet. På landsmøtet har foreningene 1 stemme for hver 500 medl. opp til 5.000, deretter 1 stemme for hver påbegynt 1.000. Økonomi: Medlemskontingent 550 595, hvorav 60 % går tilbake til foreningene. Inntektene i 2010 var på drøyt 68 mill. kr., herav 25 mill. i medlemsinntekter og 19.6 mill. kr. i off. tilskudd. Nettbutikk. En rekke rabattavtaler for medlemmer. Administrasjon: 33 ansatte ved hovedkontoret i Oslo. Større lokalforeninger har også egne ansatte. Publikasjoner: Medlemsblad + sentral årbok. Enkelte lokalforeninger har i tillegg egen årbok. e. Hageselskapet Organisasjon: Sentralenhet i Oslo. 19 fylkeslag. Ca. 350 lokallag. Totalt antall medlemmer i landet: Ca. 25 000 personer. Alle 19 fylker avholder representantskapsmøter, der to personer velges til årsmøtet, sentralt. Lik stemmerett for alle, inklusive alle styremedlemmer, sentralt. Årsmøtet avholdes forskjellige steder over hele landet. Økonomi: All kontingent fra det enkelte medlem innbetales til sentraladministrasjonen, for tiden kr. 530. Totalt ca. kr. 12, 0 mill. 10 % refunderes tilbake til fylkesleddet til videre fordeling eller bruk etter ønske. Refusjonsbeløpet er gjenstand for en viss vekting i favør av nordlige fylker. Offentlig årlig støtte med kr. 900.000 fra Landbruksdepartementet. Sentralenheten dekker alle møteutgifter for delegatene til årsmøtet. Administrasjon: 11 lønnede, fast ansatte i sentralenheten i Oslo. Styrevervene er basert på frivillighet og er ikke avlønnet. Både sentralt og fylkesledd er serviceorgan for medlemmene. Hvert fylke utgir et årlig programhefte om alt som skjer i lokallagene og fra fylkesleddet. Norsk Hagetidende og andre publikasjoner. Nettet vil i økende grad tas i bruk overfor medlemmene. 5

Publikasjoner: Norsk Hagetidend, 10 utgaver pr. år, til alle medlemmer. Nettbutikk/Bokhagen, bøker til medlemspris, noe redusert i forhold til ordinære priser. f. Fortidsminneforeningen Organisasjon: Sentral enhet med 21 fylkeslag, tilnærmet. Noen få lokallag under fylkeslagene som ikke har organisasjonsmessig betydning. Totalt antall medlemmer: Ca. 7 200 personer. Årlig representantskapsmøte der fylkeslagene stemmer i henhold til størrelse, økende for hvert 200 medlem, begrenset oppad til 10 delegater for hvert fylke. Økonomi: Kontingent kr. 330 (430) pr. person som betaler direkte til hovedadministrasjonen, totalt ca. kr. 2,6 mill. Nær halvparten av kontingentinnbetalingen tilbake til fylkeslagene. Resten dekker administrasjonsutgifter. Offentlig støtte fra Miljøverndepartementet, ca. kr. 3,8 mill. Administrasjon: 10 ansatte med generalsekretær. Årbok og tidsskrifter/hefter til medlemmene. Kontingenten betales inn til sentralenheten. Publikasjoner: Fortidsvern, 4 utgaver pr. år, til alle medlemmer med kontingent kr. 330. Årbok til medlemmer med kontingent kr. 430. g. Forbundet Kysten Organisasjon: Sentral enhet i Oslo. Ca. 120 kystlag. Totalt antall medlemmer ca. 9 500. Tidligere hadde man fylkesledd, men gått bort fra dette fordi sentralenheten ville ha direkte kontakt med lokallagene. Landet likevel delt i 10 fylkesregioner, men dette har ingen formell betydning. Landsmøte annethvert år. Hvert kystlag en stemme, pluss styret sentralt. Landsmøtet avholdes forskjellige steder i landet. Støtteordning ved fremmøte, slik at hver delegat betaler maks kr. 2.000, resten av reise og opphold dekkes av Forbundet, anslått til ca. kr. 200.000. Økonomi: Kontingenten betales av alle medlemmer til sentralleddet, kr. 400, pluss eventuelt kr. 50 pr. familiemedlem. Totalt ca. kr. 3,2 mill. Refusjon til hvert kystlag med kr. 150 pr. medlem, (50 familiemedlemmer), total refusjon ca. kr. 1,0 mill. Offentlig støtte med kr. 2,8 mill. fra Miljøverndepartementet. Varierer etter formell, antall medlemmer/kontingentstørrelse/fylkesandeler. Administrasjon: Sentralenhet med 7 ansatte. Tidsskrift og informasjon sendes direkte til det enkelte medlem. Sentraladministrasjonen forestår all kontingentinnkrevning fra medlemmene og regnskap i den forbindelse. Fagseminar annet hver år når det ikke er landsmøte. Publikasjoner: Tidsskriftet Kysten, 5 utgaver pr. år, til alle medlemmer. Generell vurdering: De organisasjoner som er referert her, er alle store og landsdekkende med god geografisk spredning. Flere av dem er betydelige samfunnsaktører og oppnår regelmessig god mediedekning. Fellestrekk for dem er: Godt utbygd sekretariat/hovedkontor lokalisert i Oslo. 6

Forholdsvis konsekvent organisering med oppbygging på lokalt, regionalt og sentralt nivå. Klar oppgavedeling mellom de ulike organisasjonsledd. Foreningene oppgir å ha representative landsmøter. Gjennomgående solid økonomi med betydelige offentlige tilskudd. Årskontingent 300 600 kr pr enkeltmedlem. Sentral kontingentinnkreving. Tilbakeføring av deler av kontingent til lokalledd. Varierende innslag av sponsorer/samarbeidsavtaler, men for enkelte utgjør dette betydelige beløp. Medlemsblad og til dels utgivelse av årbok fra sentralt hold. 5. En framtidig historielagsorganisasjon Generelt På bakgrunn av det som er referert foran, må LLH karakteriseres som en konservativ organisasjon, i den forstand at det er sterk skepsis til endringer i organisasjon og tilhørende lovverk. Dette er et gjennomgående trekk fra landsmøtene det siste tiår. Tilsvarende har det også vært stor motstand mot selv små økninger av medlemskontingenten. Situasjonen kan oppleves nokså inkonsekvent: På den ene side argumenteres det med at medlemslagene får lite igjen for sitt medlemskap. Men på den annen side er det generell uvilje mot å gjøre organisatoriske endringer samt å heve kontingenten for å endre denne situasjonen. Det er ved flere anledninger hevdet at mange lag vil melde seg ut dersom kontingenten økes. Dette har skjedd for noen få av de største medlemslagene (opp mot 1.000 medlemmer). Likevel er erfaringen at få øvrige lag har meldt seg ut med økonomi som begrunnelse. LLH står nå foran et strategisk veivalg. Enten må man bygge opp en effektiv organisasjon tilpasset lokallagenes behov parallelt med at økonomien styrkes vesentlig eller man kan fortsette i samme spor som nå med synkende medlemstall og tilhørende svak økonomi. Ved vurdering av LLH opp mot øvrige landsdekkende frivillige organisasjoner vil dette utvalget gi følgende anbefalinger: 5.1 Sentralt ledd Hvorfor har historielagene valgt å organisere seg i en landsdekkende organisasjon? Av formålsparagrafen går det fram at det sentrale ledd har følgende oppgaver: Organisere samarbeidet mellom historielagene og være bindeledd mellom disse. Arrangere kurs/seminar på nasjonalt og regionalt nivå. Være «lobbyinstans» overfor politikere og sentrale myndigheter. Koordinerer arbeid på nasjonalt nivå (eks. Minneinnsamlingen). Være konsulent og rådgiver overfor regionale og lokale ledd vedrørende organisatoriske saker. Drive reiseaktivitet ved besøk i regionale og lokale lag. Gi ut publikasjoner. 7

Drive informasjonarbeid overfor underliggende ledd samt enkeltmedlemmer. Dette skjer i form av tradisjonelle skriv til medlemslag, men etter hvert også med aktiv bruk av hjemmesider og sosiale medier. Legge til rette for lokalhistorisk forskning og bistå medlemslagene med å holde et godt faglig nivå. Disse oppgaver drives i varierende eller for liten grad i dag, og en økning er helt avhengig av en styrking av sekretariatet både personellmessig og økonomisk. 5.2. Regionale ledd Det regionale ledd skal være et mellomledd mellom lokalforeningene og det sentrale sekretariatet. Arbeidsoppgavene regionalt bør likevel bestemmes lokalt. De best utbygde regionale organisasjoner (f eks Agder og Rogaland) har lønnet organisasjonssekretær, er kontaktledd overfor fylkeskommunen og får økonomisk støtte derfra, gir ut medlemblad, årbok og andre relevante utgivelser (historieverk, kildeskrifter), arrangerer seminar/kurs på regionnivå, drifter felles nettsider, vedlikeholder medlemsregistre, foretar innkreving av medlemkontingent på vegne av noen lokallag, avgir høringsuttalelsertil fylkeskommunen, osv. Andre regionale ledd har en løsere struktur, for eksempel Oslo, hvor det arrangeres kontaktmøter mellom lokallagene 2 ganger pr år. Fokuset skal generelt være service overfor lokallagene. Miljøverndepartementet endret i 2012 reglene for tilskudd til landsdekkende organisasjoner innen sitt ansvarsområde. Et av de nye kravene er at organisasjonen må være representert på tre nivåer: nasjonalt, regionalt og lokalt. Dette har bl a medført at Fortidsminneforingen er i ferd med å omstrukturere seg etter de nye reglene. Tiltak: Utvalget mener det bør etableres regionale ledd i de områder hvor dette ikke finnes i dag. Det naturlige geografiske opptaksområde vil ofte være et fylke, men for enkelte fylker vil en regioninndeling være mer naturlig. LLH tar initiativ til den videre organiseringen. Det er i dag etablert fylkes /regionlag følgende steder: Østfold, Oslo, Gudbrandsdalen i Oppland, Agder, Rogaland, Hordaland, Sør Trøndelag og Troms. Utvalget fremmer følgende forslag til region/fylkesinndeling hvor dette ikke er etablert: Det etableres fylkeslag for følgende fylker: Hedmark, Vestfold, Telemark, Nord Trøndelag og Finnmark. Det etableres øvrige regionlag etter følgende inndeling: Akershus Romerike og Follo, Oppland Sør Oppland, Buskerud Hallingdal og Drammen/Lier/Ringerike, Sogn og Fjordane Sogn, Nordfjord og Sunnfjord, Møre og Romsdal Sunnmøre, Romsdal og Nordmøre, Nordland Ofoten/Lofoten/Vesterålen, Salten og Helgeland. 8

5.3. Gjennomgående medlemskap I dag kan lokallag både tilmeldes regionlag (hvor dette finnes) og direkte til LLH. Det finnes derfor både lag som har begge organisasjonstilknytninger og lag som kun er knyttet til det sentrale ledd. LLH Regionlag Lokallag Lokallag Gjeldende lover for LLH forutsetter imidlertid automatisk kobling mellom de ulike medlemskap ( 4), slik at lokallag som tilmeldes regionlag automatisk blir medlem av LLH og tilsvarende ved å melde seg direkte inn i LLH også medlem av det aktuelle regionlag (dersom slikt finnes). Landsstyret kan vedta unntak fra denne ordning, og Fellesrådet for Oslo er kommet inn under denne bestemmelse. Undersøkelsen blant lokallagene viser klart at lovverket (jf. 4) ikke er oppfylt når det gjelder gjennomgående medlemskap. Det er mange eksempler på lag som er direktemedlem av LLH og som ikke er medlem av aktuelt regionlag hvor dette er opprettet. Tilsvarende gjelder også hvor lokallag har meldt seg inn i regionlag, men ikke inn i LLH. Gjeldende lovparagraf på dette punkt er muligens noe uklar, men uansett har det ikke skjedd ytterligere oppfølging fra verken landsstyret eller sekretariatet for å avklare situasjonen. Det må gjøres et valg: a. enten stramme inn på den måten at direktemedlemmer i LLH også oppfyller sine forpliktelser overfor regionlag hvor dette finnes, og på samme måte at alle medlemmer i regionlag blir tilmeldt LLH b. eller akseptere dagens ordning med frivillig tilhørighet til de ulike organisasjonsledd, men da med den konsekvens at vedtektene endres tilsvarende Ved å stramme inn medlems og organisasjonsforholdene kan en trolig miste noen medlemmer både lokalt og regionalt. Utvalget har delt seg i to i denne sak: Waula og Horrigmoe ønsker å opprettholde dagens ordning, med den konsekvens at ryddes opp i samsvar pkt. a. ovenfor. Fauske og Grimelund Kjelsen går inn for ordningen under pkt. b. og fremmer forslag om endring av 4, ved at nåværende bestemmelse om styrets fullmakt til å gjøre unntak strykes og erstattes av følgende: «Regionleddet innrømmes likevel rett til å innlemme lokallag hos seg som ikke ønsker medlemskap i Landslaget.» 5.4. Valg av representanter til landsmøtet Etter nåværende vedtekter kan alle lokal og regionlag sende representanter til LLHs landsmøte. Som nevnt har representasjonen vært svært skeiv geografisk og således lite representativ. 9

Utvalgets flertall (Waula, Fauske og Grimelund Kjelsen) foreslår å legge valg av utsendinger til (års)møter i det regionale ledd. Hvor det ikke er etablert regionlag, avholdes egne valgmøter. Dette arbeidet må koordineres av sekretariatet.ut fra det samlede medlemstall i regionen foreslås 1 delegat pr. påbegynt 1.000 medlemmer. Begrunnelsen for dette er å øke interessen for valgene samt å sikre at flest mulig fylker/regioner blir representert. Horrigmoe ønsker å opprettholde dagens vedtekter. Alle organisasjonsledd må likevel ha mulighet til å sende observatører (møte og talerett) til landsmøtet. Ideelt sett bør det også være en ordning med reisestøtte. Av økonomiske grunner er det ikke mulig å innfør dette nå. Inntil videre bør det vurderes ordning med reiseutjevning, dvs. slik at kostnaden for hver delegat blir lik uavhenging av landsmøtested. Inntil videre må kostnadene ved landsmøtedeltakelse håndteres av det enkelte fylkes /regionlag. I strategiplanen for 2011 2014 er det foreslått overgang fra to årlige landsmøter til årsmøter. Inntil videre vil utvalget ikke gå inn for en slik endring, vesentlig av økonomiske årsaker. 5.5. Økonomi økning kontingent/økning statstilskudd LLHs svakeste ledd er økonomien. Denne hindrer de aller fleste oppgaver som et sentralt ledd naturlig må utføre. Det begrenser reiseaktivitet, kontakt med region og lokallag, kurs og seminar, mulighet for utgivelse av publikasjoner, osv. På den ene side må statstilskuddet økes vesentlig. Pr. i dag mottar LLH under 0.5 mill. kr pr år. Sammenliknet med tilsvarende organisasjoner burde statsstøtten vært flere millioner. Dette er en hovedoppgave som både landsstyre og sekretariat fortsatt må gi høyeste prioritet framover. I tillegg arbeider Kulturvernforbundet med parallelle saker for flere kulturvernorganisasjoner, men like fullt er det LLH som har svakest uttelling i forhold til størrelse. I denne sammenheng er det en vesentlig oppgave å dokumentere all aktivitet i historielagene overfor sentrale myndigheter. Sammenliknet med andre organisasjoner har historielagene lave kontingenter, både på lokalplan og ikke minst mot det sentrale ledd. Lokallagskontingenten er som nevnt i gjennomsnitt kr. 150 200. Kontingenten til LLH er kr. 10 pr. medlem pr. år. Beløpene i historielagene ligger langt under det nivå andre større frivillige organisasjoner oprerer med. Mange lokallag er faktisk i den situasjon at den kompensasjon de oppnår for merverdiavgift gjennom LLH overstiger den kontingent de betaler. Selv om medlemskontingenten samlet sett nå er nesten dobbelt så stor som statsstøtten, må det påregnes en markert økning i kontingenten framover. Forslag fra Grimelund Kjelsen: Det bør innføres et tak på kontingenten på kr. 5.000 pr. lokallag. Dette begrunnes med at en uten kontingenttak kan store, velfungerende lag det er ønskelig å ha som medlemmer, gå tapt. For øvrig kan samlet kontingenttilgang reduseres uten et slikt tak. Utvalget foreslår at bidraget til LLH økes jevnlig de neste år, men uten at dette utvalget vil ta stilling til konkrete kronebeløp. 10

5.6. Medlemsblad til alle enkeltmedlemmer Lokalhistorisk Magasin har utviklet seg til et tidsskrift som fyller de fleste kriterier for fulldistribusjon til alle medlemmer. Det er godt egnet til synliggjøring av historielagenes aktivitet og kan også bidra til økt kontakt mellom lokallag og med medlemmer. En fulldistribusjon til alle medlemmer forutsetter bl a sentralt medlemsregister samt en høyere kontingent for å dekke kostnader ved trykking og forsendelse. Utvalget anbefaler at det åpnes for prøveordninger hvor lokal og regionlag kan få til separate abonnementsløsninger selvsagt mot utgiftsdekning. Inntil videre må medlemslagene sørge for å sende oversikt over medlemmer til sekretariat/trykkeri. Etter hvert bør bladet bli en obligatorisk del av medlemskapet. Det kan da forsvares en kontingentøkning tilsvarende kostnadene. Styret bør vurdere å legge fram forslag om slik ordning til neste landsmøte. Utvalget peker på at medlemsblad i den størrelsesorden som skissert vil ha betydelig potensiale som annonseorgan og med betydelige inntektsmuligheter. 5.7. Sentral kontingentinnkreving Større organisasjoner har ofte sentralt medlemsregister med tilhørende sentral innkreving av kontingent for deretter å fordele denne regionalt og lokalt. Slik ordning har mange fordeler, men anses på nåværende tidspunkt urealistisk for LLH. En løsning kan være at arbeidet startes på det regionale ledd og hvor dette krever inn kontingent på vegne av lokallag (slik ordning er delvis innført i Rogaland). På den ene side vil en slik ordning utvilsomt totalt sette lette arbeidet for det enkelte lokallag, men erfaringsmessig vil det lett oppstå en viss motstand mot å levere fra seg persondata til et sentralt ledd. Like fullt mener utvalget at det bør være en målsetting å få til slike ordninger i løpet av 3 4 år. 5.8. Nettsider LLH har i dag nokså begrensede nettsider. Disse må oppdateres og følges opp kontinuerlig. Det bør vurderes ordning med elektroniske nyhetsbrev til både lokallag og enkeltmedlemmer. 5.9. Nytt navn Landslaget har i dag et navn som er lite identifiserende med vår aktivitet. På landsmøtet 2011 ble det foreslått navneendring til Norsk Historielagsforbund, men forslaget ble ikke vedtatt. Utvalget mener det fortsatt er grunnlag for endring av navnet, slik at dette blir mer beskrivende for organisasjonen og forslår derfor Norges Historielagsforbund. 11

5.10. Plassering av sekretariat Utvalget peker på at så godt som alle større frivillige organisasjoner har valgt kontorsted i Oslo. Dette spørsmålet ligger i grenselandet av utvalgets mandat, men spørsmålet bør likevel tas opp som en del av den generelle debatten som her reises. Kulturvernets Hus bør i så fall være et aktuelt alternativ. 12

6. Forslag til lovendringer 4 Medlemskap og kontingent 2. ledd: Landslagets styre gis fullmakt til å vedta unntak fra dette ovenfor den enkelte region. 5 Landsmøte 2. ledd: Utsendinger blir valgt av de enkelte lokale lagene ( 3 a) og regionale enheter ( 3 b). Kun lag som er a jour med kontingent kan sende delegater. 3. ledd Lokale lag har rett til å sende en delegat for hver 500 påbegynte medlemmer. Lag med 1 499 medlemmer, sender en delegat, et lag med 500 999 medlemmer kan sende to delegater osv. 4. ledd Regionale enheter kan sende inntil 2 delegater. Fauske og Grimelund Kjelsen foreslår følgende endring: Regionleddet innrømmes likevel rett til å innlemme lokallag hos seg som ikke ønsker medlemskap i Landslaget. Utvalgets flertall foreslår følgende endring: Utsendinger blir valgt på møte i den regionale enhet. Møte og stemmerett på slike møter følger vedtektene i den regionale enhet. Kun lag som er a jour med kontingent kan delta. I områder hvor det ikke er etablert regionale enhet sørger Landslaget for å innkalle aktuelle lokallag til valgmøte. Tidspunkt og sted for valgmøte innkalles 1 måned på forhånd, og seinest 2 måneder før landsmøtet avholdes. Regionale enheter har rett til å sende en delegat for hver påbegynt 1.000 medlemmer. (Utgår) 13

LANDSLAGETS VEDTEKTER Sist revidert på landsmøtet 2011 1 Formål Landslaget for lokalhistorie har til formål å vekke interessen for og øke kjennskapen til lokalhistorie og kulturvern og slik arbeide for å gagne lokal og nasjonal kulturarv og kulturvekst. 2 For å nå formålet skal Landslaget organisere samarbeidet mellom lokale historielag/regionale enheter og være bindeledd mellom disse, myndighetene og de vitenskapelige institusjonene arbeide aktivt for at massemedia og myndigheter får økt forståelse for verdien av kulturarv og historie drive opplysningsvirksomhet ved kurs, studieopplegg og andre former for opplæring gi ut publikasjoner legge til rette materiale for lokalhistorisk forskning gi ut Heimen som et vitenskapelig tidsskrift for lokalhistorie. Styret i Landslaget oppnevner redaktør, drar opp retningslinjene og fastsetter abonnementspris for skriftet gi ut Lokalhistorisk magasin 3 Organisasjonsoppbygning Landslaget er hovedorganisasjonen for historielag i Norge. Den består av: a) lokale lag med personlige medlemmer b) regionale enheter (distriktslag, fylkeslag, fellesråd) bestående av flere lokale lag c) landsstyret d) landsmøtet 4 Medlemskap og kontingent Lokallag som tilmeldes Landslaget blir også medlem i aktuell regional enhet (dersom slik er opprettet) og vice versa. Landslagets styre gis fullmakt til å vedta unntak fra dette ovenfor den enkelte region. Landsmøtet fastsetter kontingent for lokale lag og regionale enheter. Lag som ikke har betalt kontingent i to påfølgende år blir strøket fra medlemskap. Regionale enheter fastsetter selv kontingent for lokale lag. 5 Landsmøte Landsmøte blir avholdt annethvert år, vanligvis i juni måned. Styret innkaller medlemslagene minst 2 måneder på forhånd. Ekstraordinært landsmøte kan innkalles dersom styret finner grunn til det, eller dersom det blir krevd av minst 1/10 av de lokale lag. Utsendinger blir valgt av de enkelte lokale lagene ( 3 a) og regionale enheter ( 3 b). Kun lag som er a jour med kontingent kan sende delegater. Lokale lag har rett til å sende en delegat for hver 500 påbegynte medlemmer. Lag med 1 499 medlemmer, sender en delegat, et lag med 500 999 medlemmer kan sende to delegater osv. 14

Regionale enheter kan sende inntil 2 delegater. Styremedlemmer i Landslaget møter på landslaget som delegater med stemmerett. Ingen delegater kan ha mer enn én stemme. Alle lag/enheter har rett til å komme med forslag til landsmøtet eller sende inn forslag til styret. Innsendte forslag må foreligge senest 2 måneder før landsmøtet. Landsmøtet behandler følgende saker: a) årsmeldinger b) reviderte årsregnskap c) handlings-/strategisk plan d) forslag om lovendringer e) årskontingent f) budsjett g) valg av leder, nestleder og styremedlemmer, valgkomité og revisor h) øvrige forslag fra medlemslag eller landsstyret 6 Styret Styret består av sju medlemmer, hvorav seks velges på landsmøtet. Det velges også ett varamedlem fra hvert av valgområdene. I tillegg oppnevner styret for Norsk Lokalhistorisk Institutt (NLI) et styremedlem med personlig vararepresentant. Alle lag/avdelinger har rett til å foreslå styre- og varamedlemmer overfor valgkomitéen. Valgkomitéen skal tilstrebe god balanse mellom geografisk tilhørighet og kjønn i sitt forslag. Forslaget utsendes sammen med innkalling til landsmøtet. Valgområdene for de seks historielagsrepresentantene er definert slik: 1. Østfold, Oslo, Akershus: 1 representant (1 vararepresentant) 2. Hedmark, Oppland, Buskerud: 1 representant (1 vararepresentant) 3. Vestfold, Telemark, Aust Agder, Vest Agder: 1 representant (1 vararepresentant) 4. Rogaland, Hordaland, Sogn og Fjordane: 1 representant (1 vararepresentant) 5. Møre og Romsdal, Sør Trøndelag, Nord Trøndelag: 1 representant (1 vararepresentant) 6. Nordland, Troms, Finnmark: 1 representant (1 vararepresentant) Leder og nestleder velges separat hver med funksjonstid på to år. Funksjonstida for øvrige styremedlemmer er fire år, slik at vekselvis to av dem er på valg på hvert landsmøte. Styret er vedtaksført når fire av medlemmene er til stede. Ved stemmelikhet teller lederens stemme dobbelt. Styret nedsetter arbeidsutvalg, foreslår valgkomité og revisor. Dersom det oppstår vakanser i arbeidsutvalget i løpet av styreperioden, utpeker styret nytt medlem. 7 Sekretariat Sekretariatet har ansvar for den daglige administrasjon, herunder å forberede saker for styret. Styret utarbeider arbeidsbeskrivelse for generalsekretær og eventuelle andre stillinger i sekretariatet. Delegerte fullmakter skal framgå av arbeidsbeskrivelsene. 15

8 Samarbeid med NLI Landslaget samarbeider med Norsk lokalhistorisk institutt, i hht. samarbeidsavtale fra 1973. Styret fremmer forslag overfor vedkommende departement om Landslagets representant i styret for NLI, og NLI oppnevner ett medlem i Landslagets styre (jfr. 6). 9 Lovendringer Forslag til lovendringer skal være innsendt styret senest 3 måneder før landsmøtet. Styret behandler saken og lager innstilling til landsmøtet. Lovendringer må ha 2/3 flertall på landsmøtet for å bli vedtatt. 10 Oppløsning Spørsmål om oppløsning kan kun tas opp ved ordinært årsmøte. Beslutning om oppløsning krever 2/3 flertall. Landslagets arkiv skal, i tilfelle oppløsning, overføres til Seksjon for privatarkiv, Riksarkivet. Eventuelle økonomiske midler overdras til Norsk lokalhistorisk institutt. 16