Akvaplan-niva rapport

Undersøkelse av miljøgifter i jordprøver fra eiendom nr 58/763, tidligere Danielsen Skraphandel, i Harstad Akvaplan-niva rapport Rapport APN-411.2972 NOTEBY

NOTEBY 9296 Tromsø, Norway Tel. +47 77 75 03 00 Faks +47 77 75 03 01 Rapporttittel /Report title Undersøkelse av miljøgifter i jordprøver fra eiendom nr 58/763, tidligere Danielsen Skraphandel, i Harstad Forfatter(e) / Author(s) Akvaplan-niva rapport nr / report no: APN-411.2972 Anita Evenset, Akvaplan-niva Dato / Date: Elin Kramvik, Multiconsult avd. Noteby 03.03.2005 Antall sider / No. of pages 13 Distribusjon / Distribution Begrenset/Restricted Oppdragsgiver / Client Oppdragsg. ref. / Client ref. Harstad kommune Torgeir Lind-Nilsen Sammendrag / Summary Det forelå mistanke om at grunnen på eiendom 58/763 i Harstad var forurenset. I desember 2004 ble det derfor tatt jordprøver fra 5 stasjoner på denne eiendommen. Totalt 6 jordprøver ble analysert for 63 ulike komponenter. Resultatene viste at jordmassene er forurenset med oljeforbindelser (alifater og aromater), PCB og diverse metaller. Det ble målt konsentrasjoner av miljøgifter som overskrider normverdi for mest følsomme arealbruk, fastsatt i SFTs veiledning SFT 99:01, på samtlige stasjoner. Mektigheten på det forurensede laget synes å være relativt stor, ettersom det ble målt forhøyde konsentrasjoner av ulike miljøgifter både i de øvre jordlag (0 1 m) og langt nede i massene (2,5 3,5 m). På grunnlag av den påviste forurensningen bør det gjennomføres en utvidet risikovurdering, som omfatter studier av vannbalanse og sigevannsanalyser. Emneord: Forurenset grunn Harstad Hydrokarboner PCB Metaller Prosjektleder / Project manager Key words: Contaminated soil Harstad Hydrocarbons PCB Metals Kvalitetskontroll / Quality control Lars-Henrik Larsen Roger Velvin 2005 Akvaplan-niva

Innholdsfortegnelse 1 INNLEDNING...5 2 MATERIALE OG METODER...6 2.1 FELTARBEID...6 2.2 ANALYSER...8 3 RESULTATER OG DISKUSJON...9 3.1 FORENKLET RISIKOVURDERING...10 4 KONKLUSJONER...12 VEDLEGG 1 KART OVER DET UNDERSØKTE OMRÅDET...13 VEDLEGG 2- BESKRIVELSE AV ANALYSEMETODER...14 METALLER...14 PAH...14 PCB...14 PENTAKLORFENOL...14 OLJEFORBINDELSER...14 VEDLEGG 3 ANALYSERESULTATER...15 Akvaplan-niva AS 4

1 Innledning Eiendom 58/763 i Harstad, som i dag eies av Per Strand, omfatter blant annet et areal som tidligere ble brukt av Danielsen Skraphandel. Ifølge opplysninger fra SFT lagret Danielsen Skraphandel transformatorer, fat med oljeholdig innhold, samt bilbatterier på området. Store mengder trafoolje skal ha blitt helt ut i grunnen. SFT har derfor mistanke om at eiendommen kan inneholde følgende miljøgifter: alifatiske hydrokarboner aromatiske hydrokarboner klororganiske forbindelser, spesielt PCB. bly Harstad kommune er tidligere eier av eiendommen, og har i brev av 6. juli 2004 opplyst at aktivitetene til Danielsens skraphandel har foregått på et areal på 600 m 2. Det undersøkte området er vist på kart i Vedlegg 1. I dag benyttes området som parkeringsplass og lagerområde for Byggmakker, Harstad, og hele arealet er asfaltert. På grunn av asfaltdekket er inntrengingen av overflatevann i de underliggende jordmassene begrenset. Området hvor eiendommen er lokalisert er tilnærmet flatt, og det vil derfor sannsynligvis være en begrenset transport av vann gjennom massene mot sjø. Mot sjøen er det fylt på med masse og det er usikkert om sjøvann vasker inn i den tidligere skraphandlertomta. Hvis dette er tilfelle kan eiendommen være en kilde til forurensning i sedimenter i Harstadbotn, via utlekking av sigevann. SFT har gitt pålegg om miljøundersøkelse av eiendom 58/763, og i den forbindelse har Harstad kommune engasjert Akvaplan-niva og Multiconsult avd. Noteby til å gjennomføre undersøkelsen. Målsettingen med undersøkelsen har vært å gjennomføre en begrenset kartlegging av miljøtilstanden, samt å utføre en forenklet risikovurdering av forurenset grunn i henhold til SFT-veileder 99:01A 1. Antall analysepunkter er fastsatt av oppdragsgiver. Ettersom det fra før ikke forelå noen informasjon om konsentrasjoner av ulike typer forurensning i grunnen ble det i første omgang gjennomført prøvetaking og analyse av et begrenset antall jordprøver fra eiendommen. Oppdragsgiver ble imidlertid gjort kjent med at funn av konsentrasjoner som overstiger normverdier for mest følsomme arealbruk, fastsatt i SFTs veiledning SFT 99:01, kunne utløse behov for videre undersøkelser (utvidet risikoanalyse). I foreliggende rapport presenteres resultater fra analyser av jordprøver, og det gjennomføres en forenklet risikovurdering (trinn 1 i SFT 99:01). Dette innebærer at konsentrasjoner av miljøgifter i prøver fra eiendommen i Harstad sammenlignes med normverdier satt av SFT (SFT 99:01). 1 SFT-veiledning 99:01: Risikovurdering av forurenset grunn Akvaplan-niva AS 5

2 Materiale og metoder 2.1 Feltarbeid Feltarbeidet ble utført 15. desember 2004. Det var sterk vind og regn mens arbeidet pågikk. Basert på beskrivelsen av tidligere aktiviteter på eiendommen, satte Akvaplan-niva i samarbeid med Multiconsult avd. Noteby opp et prøveprogram med 6 prøvepunkter for uttak av jordprøver for kjemisk analyse. Prøvepunktene ble nummerert fra St.1 til St. 6, som vist i Figur 1. Kartlegging av tidligere virksomhet på området og mulige hotspots er også brukt som utgangspunkt for prøvetakingsplan og program for kjemiske analyser. For å minimere skadeomfang på asfaltdekket ble prøvene tatt ved hjelp av skovlboring (helhydraulisk borerigg av typen GEONOR GM100GTT). Det ble samlet inn prøver fra ulike dyp under overflaten (Tabell 1). Prøvene ble umiddelbart klassifisert ut fra observasjoner i felt, som kornstørrelse, lukt, misfarging, tette lag og lignende. Prøvematerialet for kjemisk analyse ble pakket i glødede glass fra laboratoriet, mens de øvrige prøvene ble pakket i luft og diffusjonstette rilsanposer for å hindre tap av flyktige forbindelser. Ved prøvetakingen forelå det ingen informasjon om forurensningssituasjonen på eiendommen. Påvisning av miljøgiftskonsentrasjoner over gjeldende normverdier for mest følsom arealbruk (SFT 99:01) utløser normalt krav om studier av vannbalanse og sigevannsanalyser. For å være forberedt på et slikt krav ble 2 sigevannsbrønner, for eventuell senere innsamling av vannprøver, etablert samtidig som jordprøvene ble tatt. Den ene brønnen (brønn 2) ble plassert oppstrøms for den tidligere skraphandelen og planlegges derfor benyttes som referansebrønn. Ved plassering av brønnene ble det tatt hensyn til Byggmakkers daglig aktivitet på området, noe som begrenset antall brønner og også plasseringen av disse. Alle arbeider er utført etter retningslinjer gitt i SFT-veiledning 91:01 2, samt Akvaplan-niva s og Multiconsult s interne retningslinjer. 2 SFT-veiledning 91:01: Veiledning for miljøtekniske grunnundersøkelser Akvaplan-niva AS 6

Tabell 1. Oversikt over jordprøver (st. 1 6) tatt fra eiendom nr 58/763 (Danielsen Skraphandel) i Harstad, desember 2004. Br. 1 og br. 2 er brønner som ble etablert for eventuell senere prøvetaking av sigevann. St. nr GPS posisjon Segment Analysert (X) Boredybde 68 47,570 N x 16 32,542 Ø 1 2 3 5 6 68 47,575 N 16 32,515 Ø 0-100 cm 100-150 cm 150-200 cm 200-250 cm 250-300 cm x 3 m 0-100 cm 100-150 cm x 1,5 m 68 47,577 N 16 32,537 Ø Ingen 0,5 m 68 47,587 N 16 32,557 Ø 68 47,593 N 16 32,582.Ø 0 50 cm x 50 100 cm 100-150 cm 150-200 cm 200-250 cm 250-300 cm 300-350 cm x 0-50 cm 50-100 cm 100-150 cm 150-200 cm 200-250 cm 250-300 cm x Br.1 Som st. 5 Boring 4 m Br.2 68 47,562 N 16 32,488 Ø Boring 4 m 4 m 3 m Det ble totalt samlet inn 20 jordprøver (Tabell 1) fra 4 stasjoner fordelt over området (se også kart i Vedlegg 1). På stasjon 3 støtte boret tidlig på et betongfundament (0,5 m under overflaten) og det ble derfor ikke tatt prøver der. Planlagt stasjon 4 ble ikke tatt da både stasjon 2 og 3 besto av flere boringer. Ved stasjon 5 og oppstrøms for stasjon 2 ble det satt ned brønner for eventuell oppsamling av sigevann. Nedenfor følger en kort beskrivelse av arbeid utført på hver stasjon, samt eventuelle kommentarer til kvaliteten på prøvene. St.1 St.2 Boredybde 3 m. Det ble tatt 5 samleprøver av jord fra st. 1. Massene fra 2 m og ned var fuktige. Boredybde 1,5 m med stopp mot et betongfundament. Det ble tatt en jordprøve (blandprøve fra 0 1 m) på denne stasjonen. St.3 Boredybde 0,5 m med stopp mot et betongfundament. Ingen jordprøver ble tatt fra denne stasjonen. St.5 Boredybde 4 m. Det ble tatt 7 blandprøver av jord fra denne stasjonen. Massene fra 2,5 m og ned var fuktige. Topplaget (0 0,5 m) luktet svakt av olje. Prøven fra 3 3,5 hadde sterk oljelukt. St.6 Boredybde 3 m. Det ble tatt 6 blandprøver av jord fra st. 6. Fuktige masser fra 2 m dybde. Prøven fra 2 2,5 m inneholdt olje. Akvaplan-niva AS 7

2.2 Analyser Seks jordprøver ble analysert for et bredt spekter av tungmetaller og organiske miljøgifter (63 ulike komponenter). Analyserte prøver er market med x i Tabell 1. Prøvene for kjemisk analyse ble valgt ut på bakgrunn av feltobservasjoner av blant annet jordtype, farge og/eller lukt. Det ble også lagt vekt på å velge prøver som representerte ulike lag av jordmassene, for å vurdere tykkelse på et eventuelt forurenset lag. Prøver som ikke ble analysert (se Tabell 1) er lagret i Akvaplan-niva s fryserom, og vil kunne analyseres senere dersom det er ønskelig. De kjemiske analysene ble gjennomført av Analytica. Alle analysene, med unntak av 1,2- dibromometan, fraksjonene > C5 C8 og > C8 C10 av alifatiske hydrokarboner, 1,2,3,5 + 1,2,4,5-tetraklorbensen og pentaklorbensen, er utført etter akkrediterte metoder. En kort beskrivelse av analysemetoder er gitt i Vedlegg 2. Akvaplan-niva AS 8

3 Resultater og diskusjon Fullstendige analyseresultater er gitt i Vedlegg 3. De analyseresultatene der det ble funnet overskridelser av SFTs norm for mest følsomt arealbruk ( ren jord ) i en eller flere prøver er presentert i Tabell 2. Prøver med forhøyede konsentrasjoner er skyggelagt. Prøvedybden er angitt i meter under dagens terreng. Normverdien for mest følsomt arealbruk for de aktuelle komponenter vist i kolonne ytterst mot høyre. Tabell 2 Analyseresultater for miljøgifter i jordprøver fra eiendom nr. 58/763 (tidligere Danielsen skraphandel) i Harstad. Kun komponenter som finnes i konsentrasjoner som overskrider SFTs normverdi for mest følsomme arealbruk (angitt i høyre kolonne) i en eller flere prøver er vist. Alle verdier er oppgitt i mg/kg tørrvekt. Stasjon 1a 1b 2 5a 5b 6 Norm Prøvedyp (m) 0 1 2,5 3,0 1 1,5 0-0,5 3-3,5 2,5-3,0 Element Tørstoff (%) 97 87 95 91 80 11 - Fluoranten 0,17 0,37 < 0,08 < 0,08 0,13 0,19 0,1 Pyren 0,14 0,31 < 0,08 < 0,08 0,099 0,3 0,1 Benso(a)pyren 0,15 0,35 < 0,08 < 0,08 0,093 0,14 0,1 Sum PAH (16 EPA) 1,1 2,7 <0,70 < 0,70 0,45 1,4 2 Alifater > C12 C35 170 40 120 310 22 678 100 Arsen 8,5 5,6 9,3 6,4 5,9 10 2 Kadmium < 0,50 < 0,50 < 0,50 < 0,50 < 0,50 160 3 Krom 44 29 61 49 31 49 25 Kobber 88 52 72 76 310 730 100 Nikkel 44 29 48 45 30 52 50 Bly 21 73 27 9,1 580 240 60 Sink 80 190 86 43 420 800 100 Sum PCB 7 < 0,021 0,04 < 0,021 < 0,021 0,14 0,83 0,01 Pentaklorfenol < 0,005 0,0083 < 0,005 < 0,005 < 0,005 0,044 0,005 Forhøyde konsentrasjoner (dvs. høyere enn normverdi) av aromatiske forbindelser (fluoranten, pyren, benso(a)pyren) og langkjedede alifater viser at eiendommen er forurenset med oljeprodukter. Kilden til alifatiske hydrokarboner kan være mineraloljebaserte hydraulikkoljer, white spirit, parafin, bensin, diesel osv. Alifatiske hydrokarboner kan forårsake skader ved innånding, ved svelging eller hudkontakt. De er generelt mindre skadelige enn de aromatiske hydrokarbonene (PAH), som også er viktige bestanddeler i olje og oljeprodukter, kreosot impregnering og i restprodukter etter ufullstendig forbrenning av organisk materiale. Alifatiske og aromatiske hydrokarboner er imidlertid lite vannløselige og transport med sigevann vil således være begrenset. Det ble funnet lave konsentrasjoner av de flyktige/lette alifatene (C5-C10) og aromatene (BTEX ene, bensen, toluen, etylbensen og xylen ). Disse er svært vannløselige og har sannsynligvis fordampet eller blitt transportert bort med sigevann tidligere. Jordprøvene inneholdt også forhøyde konsentrasjoner av arsen og krom. Kilden for disse stoffene kan være trykkimpregnert trevirke. Både krom og arsen er relativt løselige i vann, og vil kunne transporteres med sigevann fra eiendommen. Også kobber, som fantes i betydelige konsentrasjoner i prøve 5b og 6, kan komme fra impregnert trevirke. På stasjon 6 (2,5 3 m) ble det målt en meget høy konsentrasjon av kadmium. Kadmium-forurensningen synes imidlertid å være svært lokal, ettersom konsentrasjon av kadmium var lavere enn deteksjonsgrensen for analysemetoden (< 0,50 mg/kg TS) i alle de andre prøvene. Det kan ha vært flere kilder til kadmium i materialet som tidligere ble lagret på eiendommen. Kadmium har bl.a. vært benyttet som korrosjonsbeskytter, men også i bilradiatorer, i TV-rør, i engangsbatterier osv. Bly- og sink-konsentrasjonene var forhøyde i halvparten av de Akvaplan-niva AS 9

analyserte prøvene. Sannsynlige kilder til bly på denne eiendommen er bilbatterier og muligens bensin. Sink benyttes som korrosjonsbeskytter for stål, og stammer sannsynligvis fra lagret metallskrap. PCB-konsentrasjonen overskred normverdi i 3 av de 6 analyserte prøvene. I de andre prøvene var PCB-konsentrasjonen lavere enn deteksjonsgrensen for metoden (0,003 mg/kg TS for hver enkelt kongener). Samlet deteksjonsgrense for 7 kongenere er beregnet til 0,021 mg/kg TS), noe som er høyere enn normverdi. I teorien kan derfor PCB 7 -konsentrasjonen overskride normverdi også i de andre prøver, men dette er lite sannsynlig ettersom ingen enkelt kongenere ble detektert. Kilden til PCB kan ha vært transformatorolje, evt. maling eller isolerglassvinduer dersom dette fantes blant noe av det tidligere lagrede skrapet. 3.1 Forenklet risikovurdering I det første trinnet i en risikovurdering sammenlignes de påviste konsentrasjonene med SFTs norm for mest følsom arealbruk. Med mest følsom arealbruk menes boligområder, lekeplasser, barnehager, skoler osv. Dersom konsentrasjoner av miljøgifter er lavere enn SFTs normverdier er hensynet til helserisiko, økologi og spredning ivaretatt, og eventuelle gravemasser kan disponeres fritt uten restriksjoner. Etter SFTs veileder, betraktes normverdiene ikke som overskredet dersom: Gjennomsnittet av 3 analyser ligger under normverdien, og ingen enkeltverdi overskrider normverdien med mer enn 50 %. Gjennomsnittet av 4 til 10 analyser ligger under normverdien og ingen enkeltverdi overskrider normverdien med mer enn 100 %. Gjennomsnittet av mer enn 10 analyser ligger under normverdien og 90 percentilen er mindre enn to ganger normverdien. I alt 378 enkeltanalyser er gjennomført. Av disse overskrider 42 analyser normverdien for mest følsomme arealbruk. Det ble målt verdier som overskrider normverdi for en eller flere komponenter i samtlige prøver. De høyeste overskridelsene ble registrert på stasjon 6, i prøven tatt 2,5 3 m under dagen terreng, hvor konsentrasjonene av PCB og kadmium overskred gjeldende normverdier med henholdsvis 83 og 53 x. Konsentrasjonen av langkjedede alifater (> C12 C35) overskred normverdi i 4 av de 6 analysert prøvene. Sum PAH var høyere enn normverdi i en prøve, men en eller flere aromatiske forbindelser (benso(a)pyren, pyren, fluoranten) overskred normverdi i flere prøver (Tabell 2). Konsentrasjonen av kortkjedede alifater og lette aromater var generelt lavere enn normverdiene. Deteksjonsgrensen for bensen var imidlertid høyere enn normverdi, men dette har neppe noen betydning ettersom denne forbindelsen trolig vil ha fordampet eller blitt transportert bort med sigevann i en tidligere fase. Konsentrasjonene av arsen og krom overskred normverdien i samtlige prøver. Kobber ble målt i konsentrasjoner over normverdien i prøve 5b og 6. På stasjon 6 (2,5 3 m) ble det målt en meget høy konsentrasjon av kadmium (over 50 x normverdien). Bly- og sink-konsentrasjonene oversteg normverdien i halvparten av de analyserte prøvene. De høyeste konsentrasjonene av både metaller, alifater og PCB ble målt i prøven fra 2,5 3 m dyp fra stasjon 6. I denne prøven var normverdien overskredet for 12 komponenter. Konsentrasjonene av samtlige analyserte metaller, med unntak av kvikksølv, var høyere enn normverdien for mest følsomme arealbruk. I prøven fra 2,5 3 m fra stasjon 1 var normverdien overskredet for 10 komponenter. Stasjon 1 og stasjon 6 ligger i motsatt ende av Akvaplan-niva AS 10

det undersøkte arealet, noe som indikerer at hele området kan være forurenset. Det er imidlertid ikke avklart i hvor stor grad forurensningen har spredt seg til områder som grenser mot eiendommen benyttet av Danielsen skraphandel. Stasjon 1 og 2 ligger imidlertid trolig litt utenfor området som ble benyttet av skraphandelen, noe som indikerer at et område større enn 600 m 2 kan være forurenset. Området som ble undersøkt er i dag asfaltert, slik at forurensningen med dagens arealbruk ikke utgjør noen risiko for brukere av området. Eiendommen kan imidlertid være en kilde for spredning til sjø, noe som bør undersøkes nærmere gjennom prøvetaking av sigevann og studier av vannbalanse. Akvaplan-niva AS 11

4 Konklusjoner Jordmassene er forurenset med oljeforbindelser (alifater og aromater), PCB og diverse metaller. Dette stemmer godt overens med forventninger ut fra opplysninger om tidligere aktiviteter på eiendommen. Det ble målt konsentrasjoner av miljøgifter som overskrider normverdi for mest følsomme arealbruk på samtlige stasjoner. Mektigheten på det forurensede laget synes å være relativt stor ettersom det ble målt forhøyde konsentrasjoner av ulike miljøgifter både i de øvre jordlag (0 1 m) og langt nede i massene (2,5 3,5 m). Det må tas forbehold om at datagrunnlaget er noe tynt. På grunnlag av den påviste forurensningen bør det gjennomføres en utvidet risikovurdering, som omfatter studier av vannbalanse og sigevannsanalyser. Akvaplan-niva AS 12

Vedlegg 1 Kart over det undersøkte området Akvaplan-niva AS 13

Vedlegg 2- Beskrivelse av analysemetoder Metaller Prøven males ned til 3 mm. Deretter tilsettes HCl og HNO 3 og blandingen ristes før den settes til henstand i 12 timer. Løsningen varmes langsomt opp til kokepunktet og temperaturen blir holdt konstant i 2 timer. Løsningen avkjøles og fortynnes med vann før den blir filtrert og analysert med ICP-MS. PAH Prøvene blir ekstrahert med aceton og heksan (1:1). Ekstraktet blir tørket med natriumsulfat og deretter renset på silikagel kolonne. Ekstraktet løses i metanol og analyseres på HPLC med både UV- og fluorecens deteksjon. PCB Prøvene blir ekstrahert med aceton og heksan (1:1). Ekstraktet blir tørket med natriumsulfat. Før PCB-analysen inndampes ekstraktet forsiktig og renses på fluorisil kolonne. Etter ny inndampning rystes ekstraktet, hvis nødvendig, med metylkvikksølv for å fjerne interfererende svovel. PCB bestemmes i heksanekstraktene med GC-ECD med to kolonner med ulik polaritet. Pentaklorfenol Analyse av pentaklorfenol utføres etter ekstraksjon med diklormetan, oppkonsentrereing og re-ekstraksjon i vann (ph > 11). Det nye ekstraktet ekstraheres og derivatiseres i ett trinn med sykloheksan og analyseres med GC-MS. Oljeforbindelser For bestemmelse av ulike oljefraksjoner ekstraheres prøvene med 1,1,2-triklor-2,2,1- trifluoretan. Polare grupper fjernes med silicagel før kvantifisering skjer ved hjelp av GC- FID. Akvaplan-niva AS 14

Vedlegg 3 Analyseresultater Alle konsentrasjoner er oppgitt som mg/kg tørrstoff. ELEMENT St. 1, 0-1,0 m St.1, 2,5-3,0 m St. 2, 1-1,5 m St. 5, 0-0,5 m St. 5, 3-3,5 m St. 6, 2,5-3 m TS (%) 97 87 95 91 80 77 Naftalen <0,080 <0,080 <0,080 <0,080 <0,080 <0,080 Acenaftylen <0,080 <0,080 <0,080 <0,080 <0,080 <0,080 Acenaften <0,080 <0,080 <0,080 <0,080 <0,080 <0,080 Fluoren <0,080 <0,080 <0,080 <0,080 <0,080 <0,080 Fenantren <0,080 0,11 <0,080 <0,080 <0,080 0,083 Antracen <0,080 <0,080 <0,080 <0,080 <0,080 <0,080 Fluoranten 0,17 0,37 <0,080 <0,080 0,13 0,19 Pyren 0,14 0,31 <0,080 <0,080 0,099 0,3 Bens(a)antracen* 0,13 0,23 <0,080 <0,080 <0,080 0,12 Krysen* 0,13 0,2 <0,080 <0,080 <0,080 0,15 Bens(b)fluoranten* 0,21 0,46 <0,080 <0,080 0,13 0,24 Bens(k)fluoranten* <0,080 0,17 <0,080 <0,080 <0,080 <0,080 Bens(a)pyren* 0,15 0,35 <0,080 <0,080 0,093 0,14 Dibens(ah)antracen* <0,080 0,08 <0,080 <0,080 <0,080 <0,080 Benso(ghi)perylen 0,097 0,21 <0,080 <0,080 <0,080 0,12 Indeno(123cd)pyren* 0,097 0,24 <0,080 <0,080 <0,080 0,087 Sum 16 EPA-PAH 1,1 2,7 <0,70 <0,70 0,45 1,4 Bensen <0,020 <0,020 <0,020 <0,020 <0,020 <0,020 Toluen <0,10 <0,10 <0,10 <0,10 <0,10 <0,10 Etylbensen <0,020 <0,020 <0,020 <0,020 <0,020 <0,020 Xylener <0,050 <0,050 <0,050 <0,050 <0,050 <0,050 Sum aromater <0,20 <0,20 <0,20 <0,20 <0,20 <0,20 Alifater >C5-C8 <10 <10 <10 <10 <10 <10 Alifater >C8-C10 <10 <10 <10 <10 <10 <10 Fraksjon >C10-C12 <10 <10 <10 <10 <10 <10 Fraksjon >C12-C16 <10 <10 <10 <10 <10 48 Fraksjon >C16-C35 170 40 120 310 22 630 * komponenter med kreftfremkallende effekter Akvaplan-niva AS 15

ELEMENT St. 1, 0-1,0 m St.1, 2,5-3,0 m St. 2, 1-1,5 m St. 5, 0-0,5 m St. 5, 3-3,5 m St. 6, 2,5-3 m As 8,5 5,6 9,3 6,4 5,9 10 Cd <0,50 <0,50 <0,50 <0,50 <0,50 160 Cr 44 29 61 49 31 49 Cu 88 52 72 76 310 730 Hg 0,1 0,26 0,066 <0,050 0,08 0,74 Ni 44 29 48 45 30 52 Pb 21 73 27 9,1 580 240 Zn 80 190 86 43 420 800 CN-fri <0,10 <0,10 <0,10 <0,10 <0,10 <0,10 PCB 28 <0,0030 0,0069 <0,0030 <0,0030 0,005 0,29 PCB 52 <0,0030 0,022 <0,0030 <0,0030 0,012 0,16 PCB 101 <0,0030 0,011 <0,0030 <0,0030 0,037 0,078 PCB 118 <0,0030 <0,0030 <0,0030 <0,0030 0,011 0,026 PCB 138 <0,0030 <0,0030 <0,0030 <0,0030 0,033 0,082 PCB 153 <0,0030 <0,0030 <0,0030 <0,0030 0,029 0,064 PCB 180 <0,0030 <0,0030 <0,0030 <0,0030 0,017 0,13 Sum PCB 7 n,d. 0,04 n,d. n,d. 0,14 0,83 Pentaklorfenol <0,0050 0,0083 <0,0050 <0,0050 <0,0050 0,044 Lindan <0,0010 <0,0010 <0,0010 <0,0010 <0,0010 <0,0010 o,p'-ddt <0,010 <0,010 <0,010 <0,010 <0,010 <0,010 p,p'-ddt <0,010 <0,010 <0,010 <0,010 <0,010 <0,010 o,p'-ddd <0,010 <0,010 <0,010 <0,010 <0,010 <0,010 p,p'-ddd <0,010 <0,010 <0,010 <0,010 <0,010 0,038 o,p'-dde <0,010 <0,010 <0,010 <0,010 <0,010 <0,010 p,p'-dde <0,010 <0,010 <0,010 <0,010 <0,010 <0,010 Monoklorbensen <0,010 <0,010 <0,010 <0,010 <0,010 <0,010 1,2-diklorbensen <0,020 <0,020 <0,020 <0,020 <0,020 <0,020 1,4-diklorbensen <0,020 <0,020 <0,020 <0,020 <0,020 <0,020 1,2,4-triklorbensen <0,030 <0,030 <0,030 <0,030 <0,030 <0,030 1235+1245tetrakl. bens. <0,020 <0,020 <0,020 <0,020 <0,020 <0,020 Pentaklorbensen <0,010 <0,010 <0,010 <0,010 <0,010 <0,010 Heksaklorbensen <0,010 <0,010 <0,010 <0,010 <0,010 <0,010 Diklormetan <0,80 <0,80 <0,80 <0,80 <0,80 <0,80 Triklormetan <0,030 <0,030 <0,030 <0,030 <0,030 <0,030 Trikloreten <0,010 <0,010 <0,010 <0,010 <0,010 <0,010 Tetrakloreten <0,020 <0,020 <0,020 <0,020 <0,020 <0,020 1,2-dikloretan <0,10 <0,10 <0,10 <0,10 <0,10 <0,10 1,1,1-trikloretan <0,010 <0,010 <0,010 <0,010 <0,010 <0,010 1,2-dibrometan <0,10 <0,10 <0,10 <0,10 <0,10 <0,10 Akvaplan-niva AS 16