UTFØRT I SAMSVAR MED NS 9410:2016. Eirik Leknes

UTFØRT I SAMSVAR MED NS 94:26 Eirik Leknes

www.subaquatech.no post@subaquatech.no Tlf.: 57 73 2 3 Mobil: 975 37 39 Føretaksregisteret: NO 99 373 969 MVA Tittel: MOMB undersøking ved Fureneset 29.3.27 Sider: Elektronisk arkiveringskode: MOMBU33 Fureneset 29.3.27 Prosjektnummer: MOMBU33 Forfattar: Eirik Leknes Lokalitet: Fureneset Oppdragsgjevar: Erko Seafood AS 3 Distribusjon: Feltarbeid ansvarleg: Eivind Aarseth Lokalitetsnummer: 225 Vedlegg: Fortruleg 4 Verifisert av: Rapport ferdigstilt: Eivind Aarseth Kommune: Solund 27.4.27 Dato for feltarbeid: 29.3.27 Oppdragsreferanse: Alf Vidar Skaar Adresse oppdragsgjevar: MTBtillating: Christian Michelsens Gate 6b, 52 Bergen 2429 Hovudresultat frå MOMB undersøkinga: Parametergrupper Indeks Tilstand Gr. II ph/e h Gr. III Sensorikk, Gr. II+III Lokalitetstilstand: Neste undersøking: Svært God Ved neste maksimale belastning (mai 29) Samandrag: Resultatet i frå denne MOMB undersøkinga synte eit minimalt påverka sediment på botn under anlegget. Botn under anlegget er bratt og kupert og det er generelt lite mjukt sediment. Det er likevel fordjupingar og groper i terrenget der det kan akkumulere organisk material. Til tross for dette vart det berre observert litt akkumulert oppdrettsrelatert organisk material. Resipientkapasiteten til området er god, og eventuell påverknad i frå drifta ved anlegget har kort nedbrytingstid. Dette har også vore påpeika ved tidlegare undersøkingar. Brakkleggingstid på om lag 8 månadar fram til neste utsett i april 28, vil vere tilstrekkeleg med tid for botn å hente seg inn att ved eventuell påverknad. Stikkord norsk: Stikkord engelsk: NS 94:26 NS 94:26 MOMB Fishfarming Miljøundersøking Environmental criterias Oppdrettsanlegg Fureneset Solund Askvoll, 27.4.27 Eirik Leknes : 6.2.27 : 5. 2

INNHALD. Innleiing... 4 2. Materiale og metode... 5 2. Prøvetaking og utstyr... 5 2.2 Feltdata... 6 2.3 Lokaliteten... 7 2.4 Tidlegare MOMB undersøkingar... 8 2.5 Straummåling... 9 2.6 Produksjon og fôrforbruk... 9 2.7 Merknad til undersøkinga... 3. Resultat... 4. Konklusjon... 23 Referansar... 24 Vedlegg Ferdig utfylt B og B2 skjema... 25 Vedlegg 2 Utsnitt av elektronisk sjøkart over området (:5)... 27 Vedlegg 3 Elektronisk sjøkart (Garmin) som syner anlegget og tilstand ved kvar prøvestasjon... 28 Vedlegg 4 Topografisk botnkart over det undersøkte området... 29 : 6.2.27 : 5. 3

. INNLEIING MOMB undersøking gjev ved gjentatt og systematisk overvaking av botntilhøva under oppdrettsanlegget god oversikt over endringar og moglegheiter for korrigering av utviklinga dersom undersøkinga syner for stor belastning på miljøet. Dette kan t.d. vere lengre brakkleggingstid, lågare biomasse etc. MOMB undersøkinga vert utført i samsvar med NS 94:26, og er utarbeidd med tanke på å kunne følgje utviklinga av miljøbelastningane på lokaliteten over tid. har utført miljøundersøkingar sidan 2 og har etter kvart oppnådd ei brei erfaring på dette området. Vi jobbar stadig vekk med å vidareutvikle oss for å sikre kvalitet på arbeidet vårt, og håpar på positiv og negativ tilbakemelding for å kunne bli betre til det vi driv med. takkar Erko Seafood AS for oppdraget. : 6.2.27 : 5. 4

2. MATERIALE OG METODE 2. PRØVETAKING OG UTSTYR Framgangsmåten for arbeidet som vert gjort er basert på NS 94:26 sine parameter for ei Bundersøking. Tal prøver som skal takast per anlegg er basert på tonn MTB i anlegget. Dette kan variere frå 82 prøver i forhold til MTB frå 78 til 678 tonn. Dette kjem fram av B2skjemaet i rapporten (Vedlegg ). Innhaldet i grabbprøvane vert analysert for 3 parameter; faunaundersøking (Gruppe I), kjemisk undersøking (ph og redokspotensiale) (Gruppe II) og sensoriske undersøking (gassbobler, lukt, farge, konsistens, grabbvolum og tjuknad på slamlag) (Gruppe III). For gruppe II og III vert det gjeve poeng etter kor mykje sedimentet er påverka. Dess meir poeng, dess meir påverka sediment. Basert på dette vil lokaliteten få ein lokalitetstilstand som seier noko om den totale belastninga. Det er totalt 4 tilstandar, Svært god, 2 God, 3 Dårleg og 4 Svært dårleg. Frekvensen av når det skal utførast MOMB undersøking vert styrt av kva tilstand lokaliteten kjem i. For grabbprøvane vert det nytta ein "Van veen" grabb med prøvetakingsareal på 25 cm2. Det vert også nytta ein vinsj med telleverk på wiren for lodding av djupne på grabbestasjonane eller eit motorisert spel med strekkfritt 3 mm Dyneema/spectratau. Botnsedimentet i prøvane vert sikta i ei sikt med maskevidde på mm for deretter å bli overførd til ein kvit balje for å leite etter eventuell infauna og epifauna. Dyr (krepsdyr, børstemark, pigghuder, snigle, skjell) større enn mm vert silt ut. Lodding i samband med utarbeiding av topografisk botnkart, berekning av posisjon for kvar grabbprøve med meir vert gjort med ein kombinert kartplottar/gps og ekkolodd av typen Garmin GPSmap 525s eller 526s. Kartvedlegg og figurar brukt i rapporten vert laga i MapSource versjon 6.3.4. Topografisk botnkart vert laga i programmet Geocap Seafloor versjon 7... Dei kjemiske undersøkingane omfattar måling av surleiksgrad (ph) og redokspotensial (E h ) i sedimentet, samt temperatur og salinitet målt i vassøyla. Instrumentet WTW Multi 343 vert nytta til å måle salinitet og temperatur ved,5 og 5 m, med bruk av digital elektrode (TetraCon 925). TetraCon 325 (analog) for måling av salinitet og temperatur, vert nytta som reserveelektrode. For hydrografiske profilar (temperatur og salinitet) vert det nytta ein CTD av typen DST Logic CTD i frå StarOddi. For handsaming av data frå CTD vert det nytta programvare av typen SeaStar versjon 7.3. Feltinstrumentet Hach H6 med Radiometer Analytical platina og referanse elektrode, og Hamilton Double Pore elektrode, vert nytta for måling av høvesvis redoks og ph. Instrumenta vert kalibrert med bufferar som har tilnærma sjøtemperatur. Sondane vert oppbevart i sjøvatn mellom målingane. Sonder for måling av redokspotensial, vert kontrollert mot buffer/ standardløysing (vanlegvis på 475 mv) for avvik før bruk. Elektrode for måling av ph, vert kalibrert mot standardbuffer 7, og 4,. : 6.2.27 : 5. 5

2.2 FELTDATA Temperatur og salinitet ved,5 m djup var høvesvis 5,9 ᵒC og 3,8 psu. Ved 5 m djup var temperaturen 5,9 ᵒC medan saliniteten var 3,8 psu. Brukte vatn frå 5 m djup som sjøvassbuffer på elektrodane. Redokselektroden synte eit avvik på +8 mv når den vart kontrollert mot standardbuffer på +475 mv. Tilstand på ph elektroden ved kalibrering var 93,3 %. Redoks og ph i sjøvassbuffer var høvesvis 7 mv og 8,. Temperatur i ph buffer ved kalibrering var,9 ᵒC. Maksimalt GPS avvik ved undersøkinga var om lag 3 m. Det var lettskya opphaldsvêr og vindstille under feltarbeidet. Temperaturen i luft var 9,5 ᵒC. Figur og Figur 2 syner temperatur og salinitet målt nedover i vassøyla. Djupne (m) Temperatur (ºC) 2 3 4 5 6 7 8 9 2 3 4 5 6 7 8 9 2 2 22 23 24 25 26 27 28 29 3 3 32 33 6 6,5 7 7,5 8 8,5 Prøvestasjon Figur Temperatur målt med CTD i vassøyla Djupne (m) Salinitet (psu) 2 3 4 5 6 7 8 9 2 3 4 5 6 7 8 9 2 2 22 23 24 25 26 27 28 29 3 3 32 33 28 28,5 29 29,5 3 3,5 3 3,5 32 32,5 33 Prøvestasjon Figur 2 Salinitet målt med CTD i vassøyla : 6.2.27 : 5. 6

2.3 LOKALITETEN Lokaliteten Fureneset ligg plassert i Tollesundet, på nordsida av øya Losna i Solund kommune, Sogn og Fjordane. Djupna under anlegget varierar i frå om lag 5 34 m, og botntopografien er generelt sett kupert og bratt i heile nærsona til anlegget (Vedlegg 4). Botn er grunnast i søraustleg ende av anlegget, og skrånar deretter raskt nedover til den djupaste delen. Primærsedimentet er hovudsakleg dominert av stein/fjell, med innslag av finkorna grus, sand og grov skjelsand enkelte stader. Terrenget er som nemnt kupert, og enkelte stader dannar botn groper og fordjupningar der det kan vere innslag av finare sediment. Anlegget består av 7, 6 m plastringar fordelt i eit rammeverk på to rekker (Figur 3). Storleiken på anlegget er om lag 386 m i høvesvis lengde og breidde. Næraste lokalitetar i høve Fureneset, er Klubben (298) og Portevika (688) som ligg høvesvis om lag 2,8 og 3,5 km i sjølinje mot nordvest og nordaust. Om lag 4,5 km i sjølinje lenger mot søraust, ligg lokaliteten Skredstivik (8657) (Figur 4). Figur 3 Ortofoto av anlegget (Fiskeridirektoratet, u.d.) : 6.2.27 : 5. 7

Figur 4 Avstand til andre lokalitetar (Kystverket, u.d.) 2.4 TIDLEGARE MOMB UNDERSØKINGAR Det er utført fem MOMB undersøkingar ved denne lokaliteten tidlegare (Tabell ). Alle tidlegare undersøkingar har synt minimalt med påverking på botn under anlegget, og mykje av forklaringa er den bratte og kuperte botntopografien i området anlegget ligg. Tabell Oversikt over tidlegare MOMB undersøkingar, miljøtilstand og biomasse ved tidspunkt for undersøkinga ved lokaliteten Tidspunkt for undersøkinga Miljøtilstand Biomasse Firma som utførde undersøkinga.7.24 5 tonn 22.3.22 tonn 28.8.29 62 tonn 5..27 4 tonn 2.6.22 tonn : 6.2.27 : 5. 8

2.5 STRAUMMÅLING Det er utført tre straummålingar ved lokaliteten tidlegare. Første måling var i 2, i samband med utplassering av stålanlegg ved lokaliteten. Målinga vart utført forholdsvis nære land og instrumentet ved 7 m djup synte under middels straumstyrke i snitt (3,2 cm/s). Dominerande straumaktivitet var nokså einsretta mot aust. Det vart utført ei ny måling i nordenden av stålanlegget i 26 ved 5 og 3 m djup. Denne straummålinga vart utført noko lenger mot nordvest i Tollesundet, samanlikna med målinga i 2. Begge instrument synte under middelsstraum styrke i snitt, høvesvis 3,5 og 3,7 cm/s ved 5 og 3 m djup. Dominerande straumretning var mot nordvest ved 5 m djup, og mot søraust ved 3 m djup. Siste straummåling vart utført i samband med utarbeiding av lokalitetsrapport i 23 ved 5 og 5 m djup. Sidan straummålinga i 26, hadde anlegget vorte endra i frå stålanlegg til plastringar, og straumriggen vart plassert like nordvest for anlegget. Begge instrument synte kraftig straumstyrke i snitt, som var 7,6 og,2 cm/s ved høvesvis 5 og 5 m. Relativ fluks var nokså einsretta mot vest ved 5 m djup, medan den gjekk forholdsvis einsretta mot søraust ved 5 m. Ut i frå desse tre straummålingane kan det sjå ut til at det er forholdsvis kraftige straumtilhøve nærare senter av Tollesundet, medan straumstyrken avtar vesentleg nærare land. 2.6 PRODUKSJON OG FÔRFORBRUK Ved tidspunkt for denne undersøkinga var det 2274 tonn biomasse i anlegget. Utslaktinga er byrja anlegget er forventa å vere ferdig utslakta i løpet av juli 27. Det er planlagt nytt utsett i april 28, noko som gjev ei brakkleggingstid på om lag 8 månadar. Neste biomassetopp er forventa å vere i løpet av mai 29. Tabell 2 syner statistikk for produksjon og fôrforbruk for dei fire siste generasjonane. Tabell 2 Oversikt over produksjon og fôrforbruk dei fire siste generasjonane Generasjon Produksjon Fôrforbruk Kommentar 26 377 tonn 4749 tonn Mellombels tal anlegget er i ferd med å verte utslakta 24 473 tonn 67 tonn 22 5579 tonn 785 tonn 2 4256 tonn 5422 tonn : 6.2.27 : 5. 9

2.7 MERKNAD TIL UNDERSØKINGA I samband med MOMB undersøkingane hender det at verdiar for kombinasjon av redokspotensiale og ph kjem utanfor skravert område i figur B i NS 94:26 utan at dette kan forklarast i samband med tilhøva ved gjennomføring av feltarbeid. Dette skjedde med ein/fleire av prøvestasjonane (nr. 7). har som praksis å alltid oppgje dei reelle måleverdiane i samband med feltarbeid sjølv om desse i enkelte høve ikkje stemmer overeins med normar, normalverdiar etc. Som tidlegare nemnt om lokaliteten er store delar av botn under anlegget og i området rundt anlegget dominert av stein/fjellbotn. Som følgje av denne botntypen vart det lite kjemiske målingar av sedimentet på grunn av for lite eller ueigna sediment til å måle redoks og ph. Sub Aqua Tech vurderar likevel resultata i frå alle prøvestasjonane som eit representativt bilete på tilhøva ved botn under anlegget si nærsone. Når vi vurderar botntypen ved kvar enkelt prøvestasjon, gjer vi dette ved hjelp av grabben og tauet vi nyttar til grabbing. Dette tauet er statisk/strekkfritt tau, som gjer at vi enkelt har føling med om grabben treffer hard eller mjuk botn. Vi har også god føling med om botn er bratt og kupert, noko vi får tydeleg informasjon om på ekkolodd i tillegg til at grabben ikkje stoppar første gong den treff botn. Denne lokaliteten er i utgangspunktet godkjent for 468 tonn MTB. Dersom det hadde vore full produksjon i anlegget, skulle det i utgangspunktet vore utført ein utvida MOMB med 5 prøvestasjonar. Sidan MTB er halvert ved lokaliteten for noverande generasjon i anlegget, vart talet grabbhogg redusert til. : 6.2.27 : 5.

3. RESULTAT Kort orientering om resultat for kvar enkelt grabbprøve med referanse til nummerering i vedlagde kart og B/B2 skjema (Figur 5). Figur 5 Oversikt over prøvestasjonar og tilstand ved kvar enkelt stasjon. Blå ring = tilstand, grøn ring = tilstand 2, gul ring = tilstand 3 og raud ring = tilstand 4 : 6.2.27 : 5.

Prøvestasjon : Posisjon N6 9.993 E5 3.3, djup 336 m Type botn Bratt fjellbotn Mengde sediment i grabben Nærmast tom grabb Farge på sedimentet Grå Sediment før siling Finkorna sand og tomme blåskjel i frå anleggsinstallasjonen Restsediment etter siling Dyr Anslagsvis 2 Polychaeta av ulike artar. Observerte slangestjerne Organisk materiale Nokre små klumpar med akkumulert oppdrettsrelatert organisk material Redokspotensiale og ph For lite sediment til å måle redoks og ph Lukt, fekalier, bobling, fôr Lite teikn til påverknad i frå drifta ved anlegget Karakter på prøvestasjon Svært bra Kommentarar Før siling : 6.2.27 : 5. 2

Prøvestasjon 2: Posisjon N6 9.972 E5 3.7, djup 287 m Type botn Hard botn Mengde sediment i grabben Under ¼ full grabb Farge på sedimentet Lysegrå Sediment før siling Finkorna sand og tomme/knuste blåskjel i frå anleggsinstallsjonen Restsediment etter siling Sila ikkje sedimentet sidan det var så lite Dyr 2 Polychaeta av ulike artar Organisk materiale Nokre klumpar med oppdrettsrelatert organisk material. Kvist og barnåler i frå overflatevegetasjonen Redokspotensiale og ph For lite sediment til måle redoks og ph Lukt, fekalier, bobling, fôr Lite teikn til påverknad Karakter på prøvestasjon Svært bra Kommentarar Før siling : 6.2.27 : 5. 3

Prøvestasjon 3: Posisjon N6 9.958 E5 3.26, djup 35 m Type botn Hard botn Mengde sediment i grabben Under ¼ full grabb Farge på sedimentet Lysegrå Sediment før siling Finkorna sand og grus, samt knuste skjelrestar Restsediment etter siling Dyr 2 Polychaeta av ulike artar Organisk materiale Brunalgar i frå undervassvegetasjonen Redokspotensiale og ph For lite sediment til måle redoks og ph Lukt, fekalier, bobling, fôr Ikkje teikn til påverknad Karakter på prøvestasjon Svært bra Kommentarar Før siling : 6.2.27 : 5. 4

Prøvestasjon 4: Posisjon N6 9.938 E5 3.24, djup 268 m Type botn Hard botn Mengde sediment i grabben Under ¼ full grabb Farge på sedimentet Lysegrå Sediment før siling Finkorna skjelsand og tomme/knuste blåskjel i frå anleggsinstallasjonen Restsediment etter siling Dyr < Polychaeta av ulike artar Organisk materiale Kvist i frå overflatevegetasjonen Redokspotensiale og ph For lite sediment til å måle redoks og ph Lukt, fekalier, bobling, fôr Ikkje teikn til påverknad Karakter på prøvestasjon Svært bra Kommentarar Før siling : 6.2.27 : 5. 5

Prøvestasjon 5: Posisjon N6 9.868 E5 3.2, djup 5 m Type botn Stein/fjellbotn, bratt terreng Mengde sediment i grabben Nærmast tom grabb Farge på sedimentet Lysegrå Sediment før siling Nokre få sandkorn Restsediment etter siling Dyr Organisk materiale Redokspotensiale og ph For lite sediment til å måle redoks og ph Lukt, fekalier, bobling, fôr Ikkje teikn til påverknad Karakter på prøvestasjon Svært bra Kommentarar Før siling : 6.2.27 : 5. 6

Prøvestasjon 6: Posisjon N6 9.897 E5 3.64, djup 22 m Type botn Hard botn Mengde sediment i grabben Under ¼ full grabb Farge på sedimentet Grå Sediment før siling Litt finkorna sand og knuste blåskjelrestar i frå anleggsinstallasjonen Restsediment etter siling Dyr 23 Polychaeta av ulike artar Organisk materiale Nokre klumpar med oppdrettsrelatert organisk material Redokspotensiale og ph For lite sediment til å måle redoks og ph Lukt, fekalier, bobling, fôr Lite teikn til påverknad Karakter på prøvestasjon Svært bra Kommentarar Før siling : 6.2.27 : 5. 7

Prøvestasjon 7: Posisjon N6 9.96 E5 3.2, djup 229 m Type botn Både hard og mjuk botn (basert på info. frå grabben). Truleg kupert botn Mengde sediment i grabben Om lag ¼ full grabb Farge på sedimentet Lysegrå Sediment før siling Finkorna sand og knuste blåskjel i frå anleggsinstallasjonen Restsediment etter siling Finkorna grus og grov skjelsand Dyr 6 Polychaeta av ulike artar Organisk materiale Kvist i frå overflatevegetasjonen og litt flyktig oppdrettsrelatert material Redokspotensiale og ph Redoks var 87 mv og ph 7,6 Lukt, fekalier, bobling, fôr Lite teikn til påverknad Karakter på prøvestasjon Svært bra Kommentarar Før siling Etter siling : 6.2.27 : 5. 8

Prøvestasjon 8: Posisjon N6 9.93 E5 3.94, djup 237 m Type botn Hard botn Mengde sediment i grabben Under ¼ full grabb Farge på sedimentet Lysegrå Sediment før siling Grov skjelsand Restsediment etter siling Dyr 2 Polychaeta der ein art dominerte Organisk materiale Redokspotensiale og ph For lite sediment til å måle redoks og ph Lukt, fekalier, bobling, fôr Ikkje teikn til påverknad Karakter på prøvestasjon Svært bra Kommentarar Før siling : 6.2.27 : 5. 9

Prøvestasjon 9: Posisjon N6 9.954 E5 3.52, djup 265 m Type botn Hard botn, truleg fjellbotn med eit tynt sedimentlag på overflata Mengde sediment i grabben Under ¼ full grabb Farge på sedimentet Lysegrå Sediment før siling Grov skjelsand Restsediment etter siling Dyr 36 Polychaeta der ein art dominerte Organisk materiale Litt flyktig oppdrettsrelatert organisk material på overflata av sedimentet Redokspotensiale og ph For lite sediment til å måle redoks og ph Lukt, fekalier, bobling, fôr Lite teikn til påverknad Karakter på prøvestasjon Svært bra Kommentarar Før siling : 6.2.27 : 5. 2

Prøvestasjon : Posisjon N6 9.97 E5 3.26, djup 24 m Type botn Både hard og mjuk botn, truleg kupert botn Mengde sediment i grabben Under ¼ full grabb Farge på sedimentet Lysegrå Sediment før siling Finkorna sand og grov skjelsand Restsediment etter siling Grov skjelsand Dyr 24 Polychaeta av ulike artar Organisk materiale Redokspotensiale og ph Redoks var mv og ph 7,9 Lukt, fekalier, bobling, fôr Ikkje teikn til påverknad Karakter på prøvestasjon Svært bra Kommentarar Før siling Etter siling : 6.2.27 : 5. 2

Prøvestasjon : Posisjon N6 9.99 E5 2.983, djup 32 m Type botn Bratt fjellbotn Mengde sediment i grabben Nærmast tom grabb Farge på sedimentet Lysegrå Sediment før siling Litt finkorna sand, knuste skjelrestar og nåler i frå sjøpiggsvin Restsediment etter siling Dyr < Polychaeta av ulike artar Organisk materiale Redokspotensiale og ph For lite sediment til å måle redoks og ph Lukt, fekalier, bobling, fôr Ikkje teikn til påverknad Karakter på prøvestasjon Svært bra Kommentarar Før siling : 6.2.27 : 5. 22

4. KONKLUSJON Dette var 6. MOMB undersøkinga sidan oppstart ved lokaliteten Fureneset. Lokaliteten har ved tidlegare høve kome i tilstand ved alle undersøkingar sjølv med vekslande biomasse i anlegget. Resultatet i frå noverande undersøking syner minimalt med påverknad på botn under anlegget, og den følger difor same mønster som tidlegare undersøkingar. Ved denne lokaliteten er botn ved anlegget si nærsone dominert av bratt og kupert fjellbotn. Siste straummåling som vart utført ved lokaliteten, synte kraftige straumtilhøve ved 5 og 5 m djup. Dette gjev generelt god vassutskifting i området, og kombinert med bratt botntopografi, vert truleg noko av det organiske materiale spreia over eit større område. Det vart ved enkelte prøvestasjonar observert litt klumpar med oppdrettsrelatert organisk material. Dette har også vore påvist ved tidlegare undersøkingar, og det skuldast truleg fordjupingar og groper i terrenget der organisk material kan akkumulere. Det var likevel berre det organiske materialet og blåskjel som vart observert som einaste form for påverknad i frå drifta ved anlegget. Dette er liten grad av påverknad ved maks produksjon i anlegget, og resipientkapasiteten til området er etter alt å døme god. Anlegget vil etter planen vere ferdig utslakta i løpet av juli 27. Dette gjev ei brakkleggingstid på om lag 8 månadar fram til nytt utsett i april 28. Dette vil vere god tid for området å hente seg inn att ved eventuell påverknad i frå drifta ved anlegget. I NS 94:26 vert miljøtilstand på lokaliteten delt inn i fire kategoriar ( 4) der er best og 4 er dårlegast (uakseptabel). Lokaliteten ved Fureneset kom i tilstand, som vert rekna som svært god (Vedlegg ). I høve til NS 94:26 skal det ved lokalitetstilstand gjerast ein ny MOMB undersøking ved neste maksimale belastning (mai 29). : 6.2.27 : 5. 23

REFERANSAR Aarseth, E., 2. Straummåling utført for Ufo Laks A/S, 6964 Korssund, Askvoll:, 4s. Aarseth, E., 22. Bundersøking utført i samsvar med NS 94:2 for Ufo Laks A/S, 6964 Korssund, Askvoll:, 3s. Aarseth, E., 26. Straummåling utført for Ufo Laks A/S, 6964 Korssund, Askvoll:, 2s. Aarseth, E., 27. MOMB undersøking utført i samsvar med NS 94:2 for Ufo Laks A/S, 6964 Korssund, Askvoll:, 6s. Aarseth, E., 29. MOMB undersøking utført i samsvar med NS 94:27 for Bolstad Fjordbruk A/S, 53 Bergen, Askvoll:, 8s. Aarseth, E., 23. Straummåling ved Fureneset, Askvoll:, 22s. Fiskeridirektoratet, u.d. Elektronisk sjøkart. [Internett] Available at: https://kart.fiskeridir.no/ [Funnen 25 April 27]. Kystverket, u.d. Kystinfo. [Internett] Available at: kart.kystverket.no [Funnen 25 April 27]. Moen, F. E. & Svensen, E., 999. Dyreliv i havet : håndbok i norsk marin fauna. Kristiansund: KOM forlag. Norsk Standard, 26. Miljøovervåking av bunnpåvirkning fra marine akvakulturanlegg, NS 94:26: Standard Norge. Sunde, B. K., 24. MOMB undersøking ved Fureneset i Solund kommune, Askvoll:, 9s. Sunde, B. K. & Aarseth, E., 22. MOMB undersøking utført i samsvar med NS 94:27 for Erko Seafood AS, Christian Michelsensgate 6B, 52 Bergen, Askvoll:, 2s. : 6.2.27 : 5. 24

PRØVESKJEMA B og B2 NS 94:26 Firma: Erko Seafood AS Lokalitet: Fureneset Parameter VEDLEGG Lok.nr.: 225 Poeng Gr Botntype: B (bløt) eller H (hard) Dato: 29.3.27 Indeks 2 3 4 Prøvenummer 5 6 7 H H H H H H B H H H H 8 9 I Dyr Ja = Nei = II ph Eh Målt verdi Målt verdi + ref verdi Frå figur D. Tilstand, prøve 7,6 87 3 7,9 324 ph/eh Tilstand, gruppe II III Referanseelektrode: 24 Gassbobler Ja = 4 Nei = Farge Lys/grå = Brun/sort = 2 Lukt Ingen = Noe = 2 Sterk = 4 Fast = Konsistens Myk = 2 Løs = 4 v<¼= Grabbvolum ¼ ¾ = v ¾=2 2 cm = Tykkelse på 2 8 cm = slamlag > 8 cm = 2 2 ph/eh Korrigert sum Indeks Middelverdi Tlf.: 57 73 2 3 3,7,3, Middelverdi gruppe II og III Tilstand prøve <,, < 2, 2, < 3, 3, SUM Korrigert sum (*,22) Tilstand prøve Tilstand gruppe III Tilstand 2 3 4 Meget god God Dårleg Meget dårleg Buffertemperatur Sjøvannstemeratur,5 m Sjøvannstemeratur 5 m ph sjø Eh sjø Sedimenttemeratur,9 5,9 5,9 8, 7 6,8 LOKALITETSTILSTAND epost gyldig frå: 26.2.6 : 2. ᵒC ᵒC ᵒC mv ᵒC Dok ID: B og B2 skjema Rev nr: 2. Godkjent: BKSB

PRØVESKJEMA B og B2 NS 94:26 Firma: Erko Seafood AS Lokalitet: Fureneset Dato: 29.3.27 Prøvepunkt Posisjon N6 9.972 E5 3.7 N6 9.958 E5 3.26 N6 9.938 E5 3.24 N6 9.868 E5 3.2 N6 9.99 E5 2.983 6 Djup (m) 336 287 35 268 5 Tal forsøk med prøvetakar Bobling ved prøvetaking Leire Silt Sedimenttype Sand Grus Skjelsand Steinbotn Fjellbotn Pigghuder Krepsdyr Skjel Andre dyr N6 9.97 E5 3.26 5 N6 9.954 E5 3.52 4 2 2 2 < 9 N6 9.93 E5 3.94 3 Børstemark 8 N6 9.96 E5 3.2 2 Dyr (tal) 7 N6 9.897 E5 3.64 N6 9.993 E5 3.3 Informasjon frå prøvepunkt VEDLEGG Lok.nr.: 225 22 229 237 265 24 32 23 6 2 36 24 < Beggiatoa Fôr Fekalier Kommentar Tlf.: 57 73 2 3 epost gyldig frå: 26.2.6 : 2. Dok ID: B og B2 skjema Rev nr: 2. Godkjent: BKSB

Elektronisk sjøkart Fureneset Vedlegg 2 Fureneset (225) Henta i frå kart.fiskridir.no Målestokk :5

Vedlegg 3 Elektronisk sjøkart (Garmin) som syner anlegget og tilstand ved dei ulike prøvestasjonane samt utsnitt av eit større kart som syner plassering av lokalitet i forhold til Sogn og Fjordane. Data and information contained in this Product are 2227 Her Majesty the Queen in Right of Canada, Canadian Hydrographic Service / Sa Majesté du chef en Canada, Service hydrographique du Canada and/or Nautical Data International, Inc., license no. 2452/2 and 27487. Portions may be United Kingdom Hydrographic Office. Portions BSH 2527. Bundesamt für Seeschifffahrt und Hydrographie (BSH), Germany, license no. 895/242 ÖA3. Portions Bolina Editrice Incontri Nautici 2427. Portions EMA 27. Estonian Maritime Administration. Portions FMA 2427. Finland Hydrographic Office, license no. FMA 877/72/24. Portions HHI 2227. Reproduced with the permission of the Hydrographic Institute of the Republic of Croatia and Adriatic Sea Pilot. Portions HNHS 2427. Reproduced with the permission of the Hellenic Navy Hydrographic Service, license no. 7.7/22/3. Portions Hydrographica 2527. Portions IHM 2327. Reproduced with the permission of the Instituto Hidrográfico de la Marina, Spain and the UK Hydrographic Office, license no. ES ACGarmin. Portions IHP 2327. Reproduced with the permission of Instituto Hidrográfico, Portugal and the UK Hydrographic Office, license no. PT AC2Garmin. Portions IHS 2427. Reproduced with the permission of the Icelandic Coast Guard and the UK Hydrographic Office, license no. IS ACGarmin. Portions IIM 2227. Reproduced with the permission of the Istituto Idrografico della Marina, Italy. Portions KMS 2227. Reproduced with the permission of Kort and Matrikelstyrelsen, Denmark, license no. G.922. Portions LHS 27. Maritime Administration of Latvia. Portions NHS 227. Reproduced with the permission of Norwegian Hydrographic Service, license no. NO 24/2/. Portions NLHO 2527. Reproduced with the permission of the Hydrographic Office of the Netherlands and UK Hydrographic Office, license no. NL AC2Garmin. Portions RNO 2527. Reproduced with the permission of the National Hydrographic Office, Sultanate of Oman, OM ACGarmin. All rights reserved. Portions SAN 2227. Reproduced with the permission of the Department of Defence South Africa. Portions SHOM 2527. Reproduced with the authorization of the Service Hydrographique et Oceanographique de la Marine (SHOM, www.shom.fr), France, Contract no. E 67/25. Portions SMA 2327. Reproduced with the permission of the Swedish Maritime Administration, license no. 3453. This product has been derived in part from material obtained from the UK Hydrographic Office with the permission of the UK Hydrographic Office and Her Majesty s Stationery Office. British Crown Copyright (226). License no. GB AC2Garmin. All rights reserved. Garmin Ltd. or its subsidiaries 99527

Vedlegg 4a: Topografisk botnkart i 3d som syner anlegget og prøvestasjonar. Oppløysing 6x6 m.

Vedlegg 4b: Topografisk botnkart i 3d som syner anlegget og prøvestasjonar. Oppløysing 6x6 m.

Vedlegg 4c: Topografisk botnkart i 2d som syner anlegget og prøvestasjonar. Oppløysing 6x6 m.