Tromsø maritime skole. V-S læreplan Vg2 maritime fag TPMAR2

Like dokumenter
Årsplan Vg2 Maritime fag

Programområde for maritime fag - Læreplan i felles programfag Vg2

Ishavsbyen videregående skole skolested Rambergan

Læreplan i felles programfag Vg2 programområde for maritime fag

Læreplan i dekk, valgfritt programfag Vg2 programområde for maritime fag

Prosjekt til fordypning skal gi elevene mulighet til å få erfaring med innhold, oppgaver og arbeidsmåter som karakteriserer motormannsfaget.

Prosjekt til fordypning skal gi elevene mulighet til å få erfaring med innhold, oppgaver og arbeidsmåter som karakteriserer matrosfaget.

Ishavsbyen videregående skole skolested Rambergan

Formål med programfag på Vg2 maskin

Læreplan i matrosfaget Vg3 / opplæring i bedrift

Dok.id.: Dok.type: [] Sidenr: 1 av 11

Læreplan i maskin, valgfritt programfag Vg2 programområde for maritime fag

Læreplan i maskin, valgfritt programfag Vg2 programområde for maritime fag

EGENVURDERINGSSKJEMA FOR BEDRIFTSDEL MATROSFAGET.

EGENVURDERINGSSKJEMA FOR BEDRIFTSDEL

Programområde for arbeidsmaskiner - Læreplan i felles programfag Vg2

Fylkeskommunenes landssamarbeid. Eksamensveiledning. - om vurdering av eksamensbesvarelser. LOKALT GITT SKRIFTLIG EKSAMEN MAR2005- Drift og operasjon

Læreplan i felles programfag i Vg1 teknikk og industriell produksjon

Eksamensveiledning. LOKALT GITT SKRIFTLIG EKSAMEN MAR2006 Skipstekniske tjenester. - om vurdering av eksamensbesvarelser

Programområde for industriteknologi - Læreplan i felles programfag Vg2

Programområde for automatiseringsfaget - læreplan i felles programfag Vg3

Eksamensveiledning. LOKALT GITT SKRIFTLIG EKSAMEN MAR2007- Dokumentasjon og kvalitet. - om vurdering av eksamensbesvarelser

Læreplan i felles programfag i Vg1 byggog anleggsteknikk

Programområde for klima-, energi- og miljøteknikk - Læreplan i felles programfag Vg2

Programområde for laboratoriefag - Læreplan i felles programfag Vg2

Programområde for industritekstil og design - Læreplan i felles programfag Vg2

Matrosfaget Sikkerhetsfamiliarisering. Nr. 1. Nr. 2

Programområde for byggteknikk - Læreplan i felles programfag Vg2

Programområde for maritim produksjonsteknikk - Læreplan i felles programfag Vg2 - forsøk

Læreplan i anleggsmaskinmekanikerfaget Vg3 / opplæring i skole

Læreplan i anleggsmaskinmekanikerfaget Vg3 / opplæring i skole

Programområde for automatisering - Læreplan i felles programfag Vg2

Programområde for plast og komposittfaget - læreplan i felles programfag Vg2 - forsøk

Programområde for anleggsteknikk - Læreplan i felles programfag Vg2

Programområde for kjemiprosess - Læreplan i felles programfag Vg2

Programområde for kjemiprosess - Læreplan i felles programfag Vg2

Programområde for avionikerfaget - Læreplan i felles programfag Vg3

Programområde for kjøretøy - Læreplan i kjøretøy Vg2

Vurdering av arbeidsoppgaven produksjon av juletrefot

Programområde for design og tekstil - Læreplan i felles programfag

Læreplan i fiske og fangst Vg3 / opplæring i bedrift

Læreplan i felles programfag i Vg1 naturbruk

Programområde for IKT-servicefag - Læreplan i felles programfag Vg2

Programområde for design og trearbeid - Læreplan i felles programfag Vg2

Programområde for ur- og instrumentmaker - Læreplan i felles programfag Vg2

Forsøkslæreplan i maritim innredning Vg3/opplæring i bedrift

Programområde for treteknikk - Læreplan i felles programfag Vg2

Programområde for design og duodji/duodje/duedtie - Læreplan i felles programfag Vg2

Programområde for design og gullsmedhåndverk - Læreplan i felles programfag Vg2

Programområde for studieforberedende Vg3 innen naturbruk - Læreplan i næringsdrift i naturbruk - valgfritt programfag

Programområde for flyfag - Læreplan i felles programfag

Læreplan i portørfaget Vg3 / opplæring i bedrift

Programområde for pianostemming og pianoteknikk - Læreplan i felles programfag Vg3

Skoler: Askim vgs., Borg vgs., Glemmen vgs., Halden vgs., Malakoff vgs., Mysen vgs., Seiersborg vgs., Tomb vgs. Eksamensordning:

Programområde for anleggsgartner- og idrettsanleggsfag - Læreplan i felles programfag Vg2

Programområde for landbruk og gartnernæring - Læreplan i felles programfag Vg2

Programområde for kulde- og varmepumpeteknikk - Læreplan i felles programfag Vg2

Programområde for transport og logistikk - Læreplan i felles programfag Vg2

Platearbeiderfaget. 2 Gjennomføring av et faglig arbeid (praktisk arbeid + logg) Prøven gjennomføres i samsvar med plan.

Programområde for båtbyggerfag - Læreplan i felles programfag Vg2

Programområde for transport og logistikk - Læreplan i felles programfag Vg2

Programområde for frisør - Læreplan i felles programfag Vg2

Læreplan i ergonomi og bevegelse, programfag i utdanningsprogram for musikk, dans, drama, programområde for musikk

Læreplan i Byggdrifterfaget - særløp Vg2 og Vg3 / opplæring i bedrift

Programområde for flyfag - Læreplan i felles programfag Vg3

Programområde for landbruk - Læreplan i traktor og maskiner - valgfritt programfag Vg3

Programområde for interiør og utstillingsdesign - Læreplan i felles programfag Vg2

Programområde for helsearbeiderfag - Læreplan i felles programfag Vg2

Læreplan i industrimekanikerfaget Vg3 / opplæring i bedrift

Programområde for smed - Læreplan i felles programfag Vg2

Programområde for pianostemming og pianoteknikk - Læreplan i felles programfag

Programområde for IKT-servicefag - Læreplan i felles programfag Vg2

VURDERINGSKRITERIER FOR TREVARE OG BYGGINNREDNINGSFAGET

Programområde for fiske og fangst - Læreplan i felles programfag Vg2

Programområde for ambulansefag - Læreplan i felles programfag Vg2

Programområde for tannhelsesekretær - Læreplan felles programfag Vg3

Læreplan i kran- og løfteoperasjonsfaget Vg3 / opplæring i bedrift

Programområde for interiør - Læreplan i felles programfag Vg3

Programområde for data og elektronikk - Læreplan i felles programfag Vg2

Programområde for ambulansefag - Læreplan i felles programfag Vg2

Læreplan i steinfaget - særløp Vg2 og Vg3 / opplæring i bedrift

Læreplan i felles programfag i Vg1 service og samferdsel

Programområde for hudpleie - Læreplan i felles programfag Vg2

Industrimekanikerfaget Tilvirkning og montering

Læreplan i felles programfag i Vg1 elektrofag

Elevens individuelle opplæringsplan Matrosfaget, fag til fordypning og praksis

Fagprøve i ENERGIOPERATØRFAGET

Læreplan i felles programfag i Vg1 service og samferdsel

Dok.id.: Dok.type: Styringsdokumenter. Sidenr: 1 av 6

Programområde for elenergi - Læreplan i felles programfag Vg2

Læreplan i treningslære felles programfag i utdanningsprogram for idrettsfag

OPPLÆRINGSBOK Opplæring i industriell matproduksjon Tilhører:...

Fagprøve i Fjell og bergverksfaget

Programområde for salg, service og sikkerhet - Læreplan i felles programfag Vg2

Læreplan i næringslivsøkonomi - programfag i utdanningsprogram for studiespesialisering

Matindustriens Opplæringskontor i Oslo og Akershus OPPLÆRINGSBOK FOR INDUSTRIMEKANIKERFAGET

EGENVURDERINGSSKJEMA FOR LÆREPLAN I TRAKTOR OG MASKINER VALGFRITT PROGRAMFAG VG3.

Programområde for heste- og hovslagerfag - Læreplan i felles programfag Vg2

Transkript:

Tromsø maritime skole Dok.id.: 2.2.4.3.3.2.1 V-S læreplan Vg2 maritime fag TPMAR2 Utgave: 7.03 Skrevet av: Roar Arild Johansen Gjelder fra: 04.04.2016 Godkjent av: Roar Arild Johansen Dok.type: Styringsdokumenter Sidenr: 1 av 16 Lokal læreplan er utarbeidet på grunnlag av læreplan i felles programfag Vg2 maritime fag fastsatt som forskrift av Utdanningsdirektoratet 12. desember 2006 etter delegasjon i brev av 26. september 2005 fra Utdannings- og forskningsdepartementet med hjemmel i lov 17. juli 1998 nr. 61 om grunnskolen og den vidaregåande opplæringa (opplæringslova) 3-4 første ledd. Gjelder fra 1. august 2007. Formål med felles programfag på Vg2 maritime fag Programområdet for maritime fag skal legge grunnlaget for yrkesutøvelse om bord på skip og flytende installasjoner. Det nasjonale og internasjonale samfunnet er avhengig av driftssikre og velfungerende fartøy med avansert teknologi og automatiserte prosesser. Programfagene skal bidra til å utvikle dyktige medarbeidere med høy kompetanse for drift av skip. Programfagene skal bidra til økt bevissthet om miljømessige utfordringer om bord, slik at hensynet til ressursutnyttelse og bærekraftig utvikling ivaretas. Maritime virksomheter opererer i et internasjonalt marked og næringsliv og utgjør flerkulturelle og tverrfaglige arbeidsfellesskap. Opplæringen skal bidra til å utvikle den enkeltes evne til samarbeid og kommunikasjon på tvers av grenser for kulturer og fagområder. Sikkerhetsforståelse og grunnleggende forståelse av regelverk og rutiner om bord på fartøyer skal være sentrale elementer i opplæringen. Programfagene skal bidra til å utvikle elevens selvstendighet og omstillings- og vurderingsevne. Opplæringen skal omfatte arbeidsoppgaver knyttet til skipets drift og operasjon. Opplæringen skal legge til rette for en praktisk og variert opplæring i rutiner og systemer om bord. Opplæringen skal gi fagkompetanse med mulighet for videre fordypning og spesialisering innenfor maritim virksomhet.

Struktur Fagene i felles programfag er inndelt i tema. Til hvert tema er det utarbeidet ett eller flere læringskrav. Et læringskrav består av arbeidsoppgaver som er knyttet til sentrale kompetanse mål i opplæringen. Arbeidsoppgavene er grunnlaget for vurdering av elevens læring og utvikling i fagene. Omfanget er 337 timer og timetallet knyttet til læringskravene er veiledende. Årstrinn Vg2 Fag 1.0 Drift og operasjon 2.0 Skipstekniske tjenester 3.0 Dokumentasjon og kvalitet Tema 1.1 Vakttjeneste og beredskap 2.1 Skipet som produksjonsenhet 3.1 Helse, miljø og sikkerhet 1.2 Fortøyning og lasting og lossing 2.2 Vedlikehold og reparasjoner 3.2 Kvalitetssikring 1.3 Vedlikehold

Innhold Grunnleggende ferdigheter er integrert i kompetansemålene der de bidrar til utvikling av og er en del av fagkompetansen. I maritime fag forstås grunnleggende ferdigheter slik: Å kunne uttrykke seg muntlig og skriftlig i maritime fag innebærer å beskrive, forklare og dokumentere arbeidsoppgavene på norsk og engelsk. Det innebærer også å kunne formulere, muntlig og skriftlig, risikovurderinger og avviksrapporter. Videre dreier det seg om å kunne br et presist språk for å unngå feil og misforståelser. Å kunne lese i maritime fag innebærer å forstå og følge arbeidsbeskrivelser, prosedyrer, håndbøker og standarder på norsk og engelsk. Videre innebærer det å kunne forstå relevant regelverk. Å kunne regne i maritime fag innebærer å foreta innstillinger på maskiner og utføre beregninger av trykk, temperatur og blandingsforhold i væsker og gasser. Det innebærer også å kunne beregne tid og seilasdistanse. Å kunne br digitale verktøy i maritime fag innebærer å br digitale verktøy ved planlegging, drift og operasjon, dokumentasjon og kommunikasjon. I forbindelse med overvåking, feilsøking og innstillinger av maskiner og utstyr brs digitalt utstyr som verktøy. Dokumentasjon Faglæreren skal utarbeide minst ett læringskrav for hvert av læreplanmålene, som fremmer elevens læringsutbytte. Læringskravet skal dokumenteres i skolens LMS og elevarbeidet skal leveres, og vurderes i samme system. Arkiveringstid: Når karakter er satt og eventuell klage er ferdigbehandlet.

1.0 Drift og operasjon (167) Programfaget omhandler drift av skip. Vakttjeneste, vedlikeholdsarbeid og lasting og lossing er sentrale deler av faget. Tema: 1.1 Vakttjeneste og beredskap Kompetanse ihht stcw: Tabell A-II/5 (matrosfaget) / A-III/5 (motormannsfaget) Læreplanmål Opplæring Mål for opplæringen Eleven skal kunne: Start Ferdig Eleven skal kunne.1 Utføre vakttjeneste etter fastsatte retningslinjer 35 50 Laveste grad av.2 Beskrive beredskapsfunksjoner om bord 40 12 Laveste grad av Utføre vakttjeneste under veiledning Kunne gjengi prosedyrer og instruksjoner Utføre vakttjenester under veiledning Lese og anvende prosedyrer og instrukser Utføre vakttjenester etter fastsatte retningslinjer Vaktovertagelse, vurdere og rapportere Kunne lese alarminstruksen og finne sin plass Kunne lese, forstå og forklare alarminstruksen om bord Kunne lese, forstå og forklare alarminstruksen om bord for andre, Kunne grunngi viktigheten av en slik plan

.3 Forklare bruk og funksjon av nødstrømanlegg, brannpumpe og nødlensepumpe 3 15 Laveste grad av Kunne gjengi definisjonen på hva et nødstrømanlegg er Kunne forklare prinsippet for et nødanlegg, og utstyret om bord Forstå og kunne forklare nødstrømanlegg; plassering og anvendelse Vurdere nødvendigheten for et slikt anlegg Tema: 1.2 Fortøyning, lasting og lossing Kompetanse ihht stcw: Tabell A-II/5 (matrosfaget) / A-III/5 (motormannsfaget) Læreplanmål Opplæring Mål for opplæringen Eleven skal kunne: Start Ferdig Eleven skal kunne.1 Beskrive metoder for behandling og sikring av last 3 20 Laveste grad av.2 Utføre stropping, anhuking og 10 20 Laveste grad av signalgiving etter gjeldende forskrifter og standarder Kjenne til ulike metoder for behandling og sikring av last og utstyr Kunne beskrive og utføre sikring av last og utstyr Kunne utføre sikring av last og utstyr Kunne utføre arbeidsoppgave under veiledning Kjenne til gjeldende forskrifter og standarder Kunne utføre arbeidsoppgaver under veiledning Lese og anvende gjeldende forskrifter og standarder Kunne utføre arbeidsoppgaver etter gjeldende forskrifter og standarder Vurdere utføring av arbeidsoppgavene

.3 Br tauverk og wire på en sikker måte.4 Forklare bruk og funksjon av fortøynings- og ankringsutstyr 40 15 Laveste grad av 38 50 Laveste grad av Kunne br tau og wire under veiledning Forstå å br riktig tauverk og wire til forskjellige situasjoner Vurdere hva slags tauverk eller wire du skal br til aktuell situasjon Kunne forklare forskjellige fortøyningsmetoder Kunne forklare hvorfor de forskjellige metoder brs Kunne vurdere og grunngi brn av de forskjellige fortøyningsmetoder Forklare viktigheten av å fortøye korrekt

Tema: 1.3 Vedlikehold Kompetanse ihht stcw: Tabell A-II/5 (matrosfaget) / A-III/5 (motormannsfaget) Læreplanmål Opplæring Mål for opplæringen Eleven skal kunne: Start Ferdig Eleven skal kunne.1 Planlegge og utføre arbeidsoppgaver på støttenivå 35 40 Laveste grad av.2 Br løfteutstyr og taljer på en sikker måte.3 Br personlig verneutstyr og personlige verneteknikker 10 20 Laveste grad av 33 40 Laveste grad av Planlegge og utføre pålagte arbeidsoppgaver under veiledning Ta hensyn til HMS Planlegge og utføre pålagte arbeidsoppgaver under veiledning Ta hensyn til beskrivelse og instruksjoner Planlegge og utføre pålagte arbeidsoppgaver Skaffe til veie og anvende beskrivelser og instruksjoner Vurdere og rapportere eget arbeid Kunne br løfteutstyr under veiledning Kjenne til bruk og prosedyrer for utstyret Kunne br løfteutstyr under veiledning Kunne finne og br prosedyrer for utstyret Kunne br løfteutstyr Vurdere sikker bruk av utstyret Br riktig verneutstyr etter hvilken jobb som skal utføres Br riktig verneutstyr etter hvilken jobb som skal utføres Forklare hvorfor du velger slik du gjorde Forklare viktigheten av å br riktig verneutstyr, og konsekvensene dersom personlig verneutstyr og teknikker ikke blir brukt

.4 Br et elektronisk vedlikeholdssystem og registrere utført vedlikehold 3 12 Laveste grad av Ha kunnskap om hva et likt system inneholder og hva det brs til Kunne br et slikt system under veiledning Kunne br hele systemet, ta ut jobblister, delelister og skrive rapport for utført arbeide Vurdere relevante opplysninger systemet kan gi deg 2.0 Skipstekniske tekniske tjenester (140) Programfaget omfatter bruk av verktøy og spesialutstyr for vedlikehold og reparasjoner. Faget dreier seg også om skipet som produksjonsenhet og hvordan alle systemer fungerer etter sin hensikt. Tema: 2.1 Skipet som produksjonsenhet Kompetanse ihht stcw: Tabell A-II/5 (matrosfaget) / A-III/5 (motormannsfaget) Læreplanmål Opplæring Mål for opplæringen Eleven skal kunne: Start Ferdig Eleven skal kunne.1 Beskrive grunnleggende prinsipper for navigasjon og 35 50 Laveste grad av utføre enkle navigasjonsberegninger Kunne forstå kart og kompass Kunne kjenne til lanterneføring på skip Kunne stikke ut en kurs og seile den fra A til B Kunne lese et radarbilde, og nyttiggjøre informasjonen Ha kjennskap til broinstrumentering og kunne vurdere riktig bruk av instrument til rett tid

.2 Forklare hvordan været påvirker seilasen.3 Gjøre rede for skipet og innretningens konstruksjon samt forklare faktorer som påvirker stabiliteten 35 15 35 50 Laveste grad av Laveste grad av Kunne gjøre rede for hvordan vind og strøm påvirker seilasen Brennstoff-forbruk, tid, hensyn til last eller passasjer Kurs på skipet, som tar hensyn til strøm og vind Vurdere forhold last/vær, fartøy/vær, stabilitet/vær Kjenne til skipets inndeling Kunne navngi de forskjellige seksjoner på et skip Kjenne til skipets inndeling Kunne navngi de forskjellige seksjoner på et skip Kjenne til hva stabilitet er. Plassering av tyngdepunkt Hogg og sagg Kunne vurdere viktigheten av skipets stabilitet Kunne forklare hva som virker inn på skipets stabilitet Kunne gjøre beregninger for stabilitet

.4 Beskrive virkemåten av skipets tekniske systemer og utføre enkle tekniske beregninger 35 50 Laveste grad av Kunne forstå/forklare virkemåten og kunne skissere de forskjellige systemer som: brann og lensesystemer, framdrift, ballast, arbeidsluft, hydrauliske systemer Kunne beskrive systemene ut fra tegninger, og kunne foreta enkle beregninger av: trykk, mengde, effekt Kunne forklare og betjene de forskjellige systemer ut fra rutiner og prosedyrer. Utføre beregninger av for eksempel: trykk, mengde, effekt Tema: 2.2 Vedlikehold og reparasjoner Kompetanse ihht stcw: Tabell A-II/5 (matrosfaget) / A-III/5 (motormannsfaget) Læreplanmål Opplæring Mål for opplæringen Eleven skal kunne: Start Ferdig Eleven skal kunne.1 Br sveise- og gassutstyr i reparasjoner av dekks- og maskinutstyr 35 15 Laveste grad av HMS, faremomenter ved bruk av slikt utstyr Kunne anvende sveise og gassutstyr under veiledning Kunne anvende sveise og gassutstyr slik at sikkerheten blir ivaretatt på en god måte, under noe veiledning Kunne utføre et oppdrag selvstendig

.2 Beskrive metoder og teknikker for overflatebehandling av ulike materialer på skip.3 Br håndverktøy, instrumenter og mekanisk utstyr.4 Br ergonomisk riktige arbeidsteknikker og arbeidsstillinger 35 50 Laveste grad av 35 50 Laveste grad av 33 40 Laveste grad av Kjenne til ulike metoder og teknikker for overflatebehandling av ulike materialer Forklare hvorfor vi utfører overflatebehandling Kunne finne og anvende informasjon slik at en brr riktig metode og malingssystem for det aktuelle materialet Forstå brn av mekanisk og elektrisk verktøy/utstyr Forstå brn av mekanisk og elektrisk verktøy/utstyr Utføre enkelt vedlikehold på slikt utstyr Forstå brn av mekanisk og elektrisk verktøy/utstyr Utføre enkelt vedlikehold på slikt utstyr Feilsøke og reparere Kjenne til at det finnes teknikker som sparer kroppen Kjenne til at det finnes teknikker som sparer kroppen Anvende disse teknikkene Kjenne til at det finnes teknikker som sparer kroppen Anvende disse teknikkene

3.0 Dokumentasjon og kvalitet (84) Programfaget omfatter bruk av rutiner og systemer som grunnlag for drift, operasjon og tekniske tjenester. Det dreier seg også om internasjonale og nasjonale instanser som styrer maritim virksomhet. Tema: 3.1 Helse, miljø og sikkerhet Læreplanmål Opplæring Mål for opplæringen Eleven skal kunne: Start Ferdig Eleven skal kunne.1 Beskrive hovedfunksjonene for bemanningen om bord på et skip 40 15 Laveste grad av.2 Beskrive sikkerhets- og beredskapssystemer om bord.3 Beskrive hvordan en skal håndtere avfall og forebygge skadelige utslipp 40 15 Laveste grad av 40 15 Laveste grad av Kunne grovt forklare hovedfunksjonen for bemanning om bord Kunne forklare hvilke funksjoner de forkjellige stillingene om bord har Kunne gjøre rede for begrepet sikkerhetsbemanning, og forklare viktigheten av de forskjellige funksjonene Kunne beskrive hvor alarminstruksen er og kunne beskrive hvordan du finner din plass i en nødssituasjon Forstå og beskrive systemene Kunne beskrive, og forklare systemene Kunne anvende disse i en nødssituasjon Kjenne til at forskrifter finnes for håndtering av avfall Kjenne til at forskrifter finnes for håndtering av avfall Kunne beskrive hvordan avfall skal håndteres Kunne finne og anvende forskriftene i deg daglige arbeidet

.4 Gjøre rede for relevante lover, forskrifter og konvensjoner som gjelder arbeidsoppgavene.5 Utføre arbeidet i tråd med forskrifter om arbeidsmiljø, sikkerhet og helse.6 Gjøre rede for lover og retningslinjer som omhandler rusmidler om bord på skip.7 Dokumentere gjennomført opplæring i henhold til: -STCW Grunnleggende sikkerhetskurs for sjøfolk. -STCW Krise- og passasjerhåndteringskurs 35 50 Laveste grad av 35 50 Laveste grad av 40 50 Laveste grad av 35 10 45 22 Kjenne til at det foreligger forskrifter etc. for alt arbeid om bord Kunne finne relevante forskrifter etc. Kunne finne og anvende relevante forskrifter Gjøre arbeid i henhold til forskrifter Gjøre arbeid i henhold til forskrifter, instruksjoner Forstå og forklare forskriftene Gjøre arbeid i henhold til forskrifter, instruksjoner Kunne innhente og anvende arbeidstillatelser Gjøre rede for lover og retningslinjer som omhandler rusmidler om bord på skip Gjøre rede for hvordan man skal oppføre seg Gjøre rede for lover og retningslinjer som omhandler rusmidler om bord på skip Forklare hvorfor slike regler finnes og hvor de finnes Gjøre rede for forskrifter, lover og regler Sikre at STCW - konvensjonens krav til arbeidstakere på skip og opplæringen gjennomføres på godkjent opplæringssted Skal ikke inngå i grunnlaget for standpunktkarakter, men dokumenteres med eget kursbevis

Tema: 3.2 Kvalitetssikring Kompetanse ihht stcw: Tabell A-II/5 (matrosfaget) / A-III/5 (motormannsfaget) Læreplanmål Opplæring Mål for opplæringen Eleven skal kunne: Start Ferdig Eleven skal kunne.1 Gjøre rede for prinsippene i et kvalitetssikringssystem 35 50 Laveste grad av.2 Forklare ISM- og ISPS-kodens 35 50 Laveste grad av betydning for drift og sikkerhet.3 Br papirbaserte og digitale 35 20 Laveste grad av oppslagsverk på norsk og engelsk som støtte for daglig arbeid Kjenne til at det finnes et kvalitetssikringssystem Kjenne til hva et slikt system blir brukt til Kjenne til og kunne anvende et slikt system i det daglige arbeidet Kjenne til at ISM- og ISPS- koden finnes i systemer Kjenne og anvende deler av ISM- og ISPSkoden Kjenne og anvende ISM- og ISPS- koden og kunne gjøre rede for viktigheten av denne Ha kunnskap om hvilke system/oppslagsverk som brs. Kunne br et slikt system/oppslagsverk under veiledning Br system/oppslagsverk både på engelsk og nors. Kunne br system/oppslagsverk, til å ta ut jobblister, rapport for utført arbeide Vurdere relevante opplysninger

.4 Vurdere eget arbeid i henhold til arbeidsordre, tegninger, kostnader og standarder 35 20 Laveste grad av Kunne skrive en enkel rapport etter utført arbeid Kunne vurdere eget arbeid i henhold til arbeidstegninger Kunne br arbeidsordre, tegninger, kostnader og standarder som grunnlag for rapport om eget arbeid Vurdering Vg2 Maritime fag Bestemmelser for sluttvurdering: Standpunktvurdering Programfag Drift og operasjon Skipstekniske tjenester Dokumentasjon og kvalitet Ordning Eleven skal ha en standpunktkarakter i hvert av programfagene.

Eksamen for elever Programfag Drift og operasjon Skipstekniske tjenester Dokumentasjon og kvalitet Ordning Eleven skal opp til en tverrfaglig praktisk eksamen hvor de felles programfagene inngår. Eksamen blir utarbeidet og sensurert lokalt. Gjennomgått opplæring etter, -STCW Grunnleggende sikkerhetskurs for sjøfolk og -STCW Krise- og passasjerhåndteringskurs, skal ikke inngå i grunnlaget for standpunktkarakter, men dokumenteres med eget kursbevis. De generelle bestemmelsene om vurdering er fastsatt i forskrift til opplæringsloven.