Bergen Kommune Vervarslinga DNMI Statens vegvesen Hordaland
Gjennomføring av overvåkning og varsling Formål Statens Vegvesen, Hordaland og Bergen kommune har i 7 vintersesonger 1994-21, fra oktober til ut april, samarbeidet om å måle luftforurensningen i Bergen. Vervarslinga for Vestlandet har utarbeidet forurensingsvarsler for kommende døgn, som har blitt gjort tilgjengelige for befolkningen gjennom media og internett. Formålet har i første rekke vært å gi befolkningen sikker informasjon om luftkvaliteten, og hvilken helsemessig betydning luftforurensingen kan ha for utsatte grupper. I tillegg har Statens Forurensningstilsyn benyttet resultatene som en del av den statlige overvåking av luftkvalitet i landets storbyer. Informasjon om luftforurensing har også vært brukt som grunnlag for planlegging av trafikk, samt i arbeidet med å planlegge tiltak mot luftforurensing i prosjektet «Bedre byluft». Praktisk gjennomføring I hele syvårsperioden har en målestasjon vært plassert like utenfor Rådhusdøren, ved det gamle fengselet. Dette er en såkalt referansestasjon, sentralt plassert i byen, og samtidig noe tilbaketrukket fra den største trafikken. Referansestasjonen er vurdert å gi et uttrykk for den gjennomsnittlige luftkvalitet som anslagsvis ett hundre tusen mennesker utsettes for. I tillegg har en i måleprogrammet en såkalt «trafikk-stasjon» som måler luftkvalitet i ulike områder med tett trafikk der luftforurensingen har vært særlig stor, som Nygårdsgaten, Brann stadion og de siste årene Michael Krohnsgate, nær Danmarks plass. Til nå er det hovedsakelig målt partikkelforurensing, PM1 og nitrogendioksid,, og i noen perioder er det også målt benzen og ozon. Partikkelforurensning kommer særlig fra vegstøv pga piggdekkbruk, dieselforbrenning og vedfyring, mens nitrogendioksid er mest knyttet til forbrenningsmotorer, i første rekke biler. Begge disse forurensingene har negative helseeffekter, knyttet til luftveissykdommer, og de kan føre til økt medikamentbruk og sykehusinnleggelse. Forurensingen måles kontinuerlig gjennom hele døgnet på begge målestasjoner, og resultatene blir fortløpende lagt ut på internett som gjennomsnittlige timeverdier. Måleresultatene vurderes daglig av Vervarslinga på Vestlandet, DNMI, og sammenholdes med deres kunnskap om været for kommende døgn. Vervarslinga produserer på dette grunnlag et såkalt forurensingsvarsel for neste dag. Dette varselet blir sendt ut på internett i tillegg til media, lokalradioer og de største avisene i Bergen. Varslingsgrenser Gjennom prosjektet «Bedre byluft» er det utarbeidet felles varslingsgrenser av luftkvalitet. De felles varslingsgrensene har fra høsten 1999 vært benyttet for alle byer i landet som varsler om luftforurensing. Luftkvaliteten karakteriseres nå ved fire klasser. I tillegg til de forurensingsparametrene som til nå har vært målt, og PM1, er det også tatt med varslingsverdier for de fineste svevestøvpartiklene, PM2,5µg/m3. Disse gir et mer nøyaktig uttrykk for svevepartikler fra forbrenningsprosesser, særlig dieselmotorer. Betegnelse på varslingsklasser Nitrogendioksid timemiddel µg/m 3 PM1 PM2,5 24 timers middel 24 timers middel µg/m 3 µg/m 3 Lite forurenset <1 <35 <2 Noe forurenset 1-15 35-5 2-35 Mye forurenset 15-2 5-1 35-6 Svært forurenset >2 >1 >6 2
Varslingsklassen «Svært forurenset» tilsvarer den grenseverdi som «Bedre byluft» anbefaler for iverksetting av strakstiltak mot luftforurensing. Videre må minimum 2 personer utsettes for denne verdi før tiltak settes i verk. Strakstiltak vil kunne være forbud for biler uten katalysator (førstegangsregistrert før 1. januar 1989), redusert fart, parkeringsrestriksjoner i sentrum o.l., par-/oddetallskjøring m.m. (Skal dette være med?) Strakstiltak mot luftforurensing er foreløpig ikke besluttet for Bergen. Luftkvalitet i Bergen 1994-21 5 Luftforurensing i Bergen 1994-21 Rådhuset målestasjon (bystasjon) 4 µg/m_ Pm1 og 3 2 1 1994/95 1995/96 1996/97 1997/98 1998/99 1999/ 2/1 Målesesong (oktober-april) Pm1 Figur 1. Utvikling av gjennomsnittlig forurensingsnivå for svevestøv og nitrogendioksid i 7-års prioden. Gjennomsnittlig forurensingsnivå for de ulike sesonger viser store variasjoner. Fra første år med nåværende måleprogram, 1994/95, til neste år var det en økning på 5% for partikulær forurensing og 35% for. Dette er en betydelig økning for et 7 måneders sesonggjennomsnitt. Fra 1995/96 har nivået falt år for år fram til 1998/99, deretter en forsiktig stigning. Antall forurensingsepisoder og klima Fourensingsnivået bestemmes hovedsakelig av to faktorer, mengden utslipp av forurensningsstoffer og været. Vind og regn vil fjerne luftforurensing ganske effektivt, og dermed «kamuflere» luftforurensingen gjennom spredning og fortynning. På kalde, rolige oppholdsdager oppstår det et meteorologisk fenomen, inversjon, der et lokk av varmere luft legger seg over byen. På slike dager får vi den største luftforurensingen. DNMI har laget oversikt over hvor mange dager hver vinter der klimaet legger til rette for forurensingsepisoder, dvs dager med lite vind, mindre enn 1,5 meter pr. sekund, og lite nedbør, mindre enn,2 mm. 3
6 5 4 Forurensingsperioder (Pm1) og klima Rådhuset målestasjon (bystasjon) Figur 2. Sammenstilling av antall dager per vintersesong med registrert forurensingsepisoder, døgnmiddel, PM1 større enn 35 µg/m3, og antall tørre, rolige dager som tilrettelegger for luftforurensing. Antall døgn Sammenholdes antall dager med «luftforurensingklima» år for år i forhold til antall dager med partikkelforurensing, med døgnmiddel større enn 35 µg/m3, ser vi at forekomsten av slike stille, tørre dager i Bergen de siste 5 vintrene i store trekk har fulgt samme mønsteret som antall dager med luftforurensingen. Samme mønster finner vi også for nitrogendioksidforurensingen. Det kan derfor være feil å trekke noen konklusjon om at utslippene har gått ned de siste årene. Sannheten er heller at luftkvaliteten bedres av urolig vær. Antall timer 3 2 1 25 2 15 1 5 1994/95 1995/96 1996/97 1997/98 1998/99 1999/ 2/1 Målesesong (oktober-april) Forurensingsdøgn Tørre, rolige dager Forurensingsperioder - timesverdi Rådhuset målestasjon (bystasjon) 1994/95 1995/96 1996/97 1997/98 1998/99 1999/ 2/1 Målesesong (oktober-april) Figur 3. Antall timer med nitrogendioksidforurensing hver vinter i Syvårsperioden 1994-21. Variasjonene år for år er langt større når det gjelder antall enkelte forurensingsepisoder enn gjennomsnittlig forurensing,.det viser seg også at for Bergen kommer nitrogendioksid langt oftere enn partikkelforurensing opp i høye forurensingsnivåer. Det er da også bare nitrogendioksid som når opp i kategori «Svært forurenset». I 7- årsperioden ikke registrert partikkelforurensing i et «Svært forurenset»-nivå for referansestasjonen. Forholdet mellom byens referansestasjon ved Rådhuset og de verst utsatte trafikknære områder ( Vi har vel ikke data nok til å opprettholde dette avsnittet???) For de verst utsatte områder er det gjennomsnittlig 4-75% høyere partikkelforurensing enn for byens referanseområde, som danner grunnlag for varslingen. For er forskjellene mindre, med 1-5% høyere forurensning i de trafikknære områder i forhold til referansestasjonen. Forskjellene er størst i sesonger med mest forurensing. I inversjonsperioder er likevel NO»-nivået høyest ved referansestasjonen. Spredning av luftforurensing i Bergen Hvordan er luftforurensingen for de områder som ikke er dekket av de løpende målingene? I vinteren 1998/99 er det målt i 27 ulike steder rundt om i Bergen. På dette grunnlag, samt kunnskap om inversjonsmønstre og meteorologiske vurderinger, er det laget et kart som viser spredning av luftforurensing i det meste av Bergen denne vintersesongen. Bergens sentrum, bunnen av Bergensdalen sørover til Nesttun, nær flyplassveien til Rådalen, sentrum i 4
Bergen kommune Statens Vegvesen Hordaland Vegkontor Tertnes Asane NO 2 -forurensning i Bergen vintersesongen 1998-1999 Eidsvåg Indre Arna Loddefjord Flesland Laksevåg Fyllingsdalen Sandsli Sentrum Straume Rådalen Landås Nesttun Tegnforklaring : Vurderingsområde - 1 1-2 2-3 3-4 Målestasjoner Enhet : µ gram pr. m Anbefalte luftkvalitetskriter - nasjonale mål 6 mnd. : under 5 µ gram pr. m (Statens Forurensningstilsyn / Folkehelsa) Grunnlag : - måling med passive prøvetakere -inversjonskart - meteorologiske vurderinger Kommentar : Verdiene for er kun representative for en vintersesong med urolig værogliteluftforurensning.detklare skillet som normalt vil forekomme i et høydenivå på 1 til 15 m over byen, er her vesentlig mindre markert enn det som er typisk for en forurensningssituasjon, fordi det kun var 12 dager med moderat inversjon av totalt 182 dager. Verdiene av ville vært høyere i områder med forurensning i en sesong med tørt og stabilt vintervær - slik som i sesongen 1995/96. Fana Meteorologiske vurderinger : Det Norske Meteorologiske Institutt Kartbearbeiding : Vestnorsk Plangruppe AS Kartgrunnlag : Bergen kommune (Grunnkart Bergen / N5) Dato : 1.9.1999 5 5 Meters N Figur 4. Spredning av -forurensing i Bergen vinteren 1998/99. Åsane og Loddefjord, samt et område ved Gravdal har et vintergjennomsnitt på 3-4 µg/m3. Dette er lavere enn grensen for tilfredsstillende luftkvalitet som norske anbefalte luftkvalitetskriterier setter (5µg/m3). Bergen og nye nasjonale mål for luftkvalitet Regjeringen besluttet høsten 1998 nye nasjonale mål for luftkvalitet, svevestøv, nitrogendioksid, svoveldioksid og benzen. For svevestøv skal døgnmiddelkonsentrasjonen av PM1 innen 25 ikke overskride 5µg/m3 mer enn 25 dager pr. år, og innen 21 ikke mer enn 7 dager pr. år. 5
3 25 Årlig svevestøvforurensing Nasjonal målsetting 25 2 Antall døgn 15 1 Nasjonal målsetting 21 5 1994/95 1995/96 1996/97 1997/98 1998/99 1999/ 2/1 Antall døgn med døgnmiddel PM1>5µg/m_ Figur 5. Antall døgn med svevestøvforurensing i forhold til nasjonal målsetting. For Bergen bør dette være innen rekkevidde, gjennom relevante tiltak rettet mot trafikk og vedfyring. Det har i den siste 7-års perioden vært fra - 12 dager pr vinter med svevestøv over 5 µg/m3. For nitrogendioksid skal timemiddelkonsentrasjonen innen 21 ikke overskride 15µg/m3 mer enn 8 timer pr. år. 5 Årlig nitrogendioksidforurensing 4 Antall timer 3 2 1 Nasjona målsettin 21 1994/95 1995/96 1996/97 1997/98 1998/99 1999/ 2/1 Antall timer per år med >15µg/m_ Figur 6. Antall timer med nitrogendioksidforurensing i forhold til nasjonale mål som skal være oppnådd i 21 Fig. 6 viser at for å oppnå den nasjonale målsetningen for nitrogendioksid må dagens utslipp reduseres betydelig. Nye bilmotorer med bedre teknologi, katalysatorer, overgang til gassdrift, elektriske biler, renere drivstoff samt andre tekniske tiltak kan gi en viss effekt. Det kan likevel være vanskelig å oppnå de nasjonale målene uten å måtte gå på tiltak som reduserer mengden biltrafikk. 6
Trafikk og forurensning Trafikken øker år for. I perioden 1994 1999 økte antall biler registrert i Bergen med 2.5%, til i alt 96 biler, der antall varebiler står for den største stigningen. Vi kjører imidlertid lengre distanse med bilene våre, slik at trafikkarbeidet er i samme periode økt med om lag 5%. Trafikkarbeid er et uttrykk for???? Piggdekk er en viktig kilde til partikkelforurensing. Andelen kjøretøyer med piggdekk om vinteren er et viktig måltall for myndighetene. Dersom piggfriandelen er mindre enn 2%, anses dette som tilfredsstillende. Gjennom ulike tiltak ønsker man å oppnå en tilfredsstillende piggfriandel på frivillig basis, uten å måtte innføre avgift for bruk av piggdekk. Kurve %piggfri andel 1994-21 Vegstyremaktene har også bedret luftkvalitet gjennom et øket og systematisk vegrenhold. Feiing av vegbanen gir en vesentlig reduksjon av svevestøv. Salting av vegbanen sin virkning på støv??? 8 Piggfriandel 1994-21 7 6 5 % piggfri 4 3 2 1 1994 1995 1996 1997 1998 1999 2 21 Figur 7. Andel kjøretøyer med piggfrie dekk i syvårsperioden 1994-21. Andre luftkvalitetsmålinger I 1997/98 ble det i ett år målt uteluftens innhold av benzen og andre flyktige organiske komponenter i tre norske byer, Bergen, Oslo og Drammen. I Bergen ble det målt på referansestasjonen ved Rådhuset, i Nygårdsgaten for å få nivået i en trafikkbelastet gate, samt i Liakroken, Åsane, for å få målt nivået i et boligområde som er lite påvirket av trafikk og andre nærliggende kilder. De mest framtredende kildene til benzen i uteluft er forbrenning av bensin og diesel i biler. Den viktigste helsevirkningen av benzen er leukemi og benmargskreft. Norges nye nasjonale mål for luftkvalitet mht. benzen er at årsmiddelkonsentrasjonen av benzen som bybakgrunnsverdi ikke skal overskride 2µg/m3 innen år 21. EU har foreslått grenseverdi på 5µg/m3, også gjeldende for gater og veier. Resultatene av undersøkelsen viste følgende årsmidler: Referansestasjon Gatestasjon Bybakgrunn 4,2µg/m3 1,6 µg/m3 2,2 µg/m3 Når hele bensilbilparken i Norge etter hvert vil ha katalysator, som reduserer utslippene effektivt, og når benzeninnholdet i bensin reduseres fra dagens ca 3,5% til maksimalt 1%, er det sannsynlig at både nasjonale mål og EU grenser vil være innfridd. 7
Luftforurensing og helse Hovedsiktemålet med overvåking og varsling av luftkvalitet er å produsere informasjon som er nyttig i en helsesammenheng. Særlig gjelder dette for personer som lider av ulike luftvegslidelser og hjertesykdommer, men også for barn og personer som er svekket. Det kommer stadig nye internasjonale undersøkelser som dokumenterer at økte konsentrasjoner av gasser og partikler fører til økt risiko for sykdommer og fremskyndet dødelighet SFT (TA 1718/2) har beregnet helseeffekten av luftforurensing i de største norske byer, samt kostnadene av disse helseeffektene knyttet til skadefunksjonen. Selv om verdisetting av helseeffekter er komplisert, utgjør denne rapporten det beste grunnlaget for å vurdere luftforurensingens betydning for folkehelsa. Støv (PM1) anses å være langt mer helsefarlig enn. For Bergen regner rapporten man med at luftforurensingen medfører fra 43 til 14 tilfeller av fremskyndete dødsfall pga langtidseksponering av støv. I tillegg medfører luftforurensingen økt sykelighet med et stort antall liggedøgn på sykehus (3 12 liggedøgn for hele landet) og nye tilfeller av bronkitt, kronisk lungesykdom og lungekreft. Luftforurensing og samfunnsøkonomiske kostnader Helseskadene som følger av luftforurensing medfører kostnader for samfunnet, i form av økt sykefravær, redusert arbeidsproduktivitet og økt sykebehandling. Disse kostnadene har Statistisk sentralbyrå beregnet. I tillegg er det et velferdstap, dvs. befolkningens vedisetting av å unngå helseeffekter og forsuring, som er vaskelige å beregne, som SFT tidligere har beregnet. På samme måte som for helseskade, er de samfunnsøkonomiske kostnadene mest knyttet til effektene av partikkelforurensning. Avhengig av hvilken modell som legges til grunn, er de samfunnsøkonomiske kostnadene for Bergen beregnet til å ligge mellom 2 millioner og 18 millioner kroner pr. år. Overvåkning av luftforurensing framover Samarbeidet mellom Bergen kommune og Statens Vegvesen, Hordaland, om å overvåke og varsle om luftkvaliteten i Bergen, vil fortsette. I tillegg til egne målinger vil prosjektet basere seg på et nært samarbeid med Vervarslinga for å få utarbeidet forurensingsvarsler, samt beskrivelser av spredning av forurensning. I forbindelse med «Prosjekt Bedre byluft» er det fra sentralt hold satset på at de største byene skal ha en forsterket og standardisert overvåkning av luftkvaliteten. Fra årsskiftet 1999/2 vil det på våre to målestasjoner i Bergen bli målt svevepartikler mindre enn 2,5um (PM2,5) og karbonmonoksid (CO) i tillegg til dagens målinger av nitrogendioksid () og svevepartikler mindre enn 1um (PM1). PM2,5 er ofte et godt uttrykk for hvor mye av svevepartiklene som kommer fra forbrenningsprosesser. De minste svevepartiklene, også kall respirable partikler, kan gi nyttig informasjon om både helsebetydning og kilde for forurensningen. Fraksjonen under 2,5um inneholder hovedmengden av de sure komponentene og størstedelen av svevestøv som har den mutagene aktiviteten. Karbonmonoksid (CO) er en omtrent luktfri gass som i hovedsak stammer fra ufullstendig forbrenning av organisk materiale, og biltrafikk er den største utslippskilden i uteluft. Nyere forskning viser sammenheng mellom CO-nivåer og innleggelse på sykehus for hjerte- og karlidelser. Beregning av luftkvalitet og varsling I regi av det statlige prosjektet «Bedre byluft» blir det utviklet beregningsmodeller som skal kunne danne grunnlag for framtidige forurensingsvarsler. I tillegg vil disse beregningsmodellene kunne brukes som planleggingsverktøy. Dette arbeidet blir utført i regi av Vegdirektoratet, som samarbeider med DNMI og NILU, og beregningene av luftforurensning bygger på datamodellene MM5 og AIRQUIZ. Dette systemet har vært operativt for Bergen fra???. Erfaringene så langt er???? MASTER TRYKK OG KOPI A/S - BERGEN 8
Internett og media Resultatene av målingene vil fremdeles bli lagt fortløpende ut på internett, time for time hele døgnet, sammen med Vervarslinga sitt varsel om luftforurensningen. Media vil også få nødvendig informasjon, slik at kunnskap om luftkvalitet når befolkningen. Inntrykket er at denne form for miljø- og helseinformasjon er satt pris på, og kanskje særlig blant grupper som har luftveisplager. Utstyr, drift og økonomi Måleutstyr, data og måleboder til en kostnad av ca 1 million kroner eies av Bergen kommune og Statens Vegvesen, Hordaland i fellesskap. Driftskostnadene, kr 45. pr år, er delt likt mellom kommunen og vegvesenet. Organisasjon Prosjekt luftovervåkning og varsling av luftkvaliteten i Bergen blir gjennomført av prosjektgruppe fra Bergen kommune, Statens Vegvesen og Vervarslinga. Nærmere informasjon får du ved henvendelse til - Arnfinn Instebø, Statens Vegvesen Hordaland, tlf.... email: Arnfinn.Instebø@vegvesen.no - Ingvar Tveit, Bergen kommune, tlf 55 56 75 19, email ingvar.tveit@bergen.knt.no - Olav Solheim, Bergen kommune, tlf. 55 56 75 5, email olav.solheim@bergen.knt.no - Arild Jensen, Bergen kommune, tlf 55 56 75 11, email arild.jensen@bergen.knt.no - Karsten Eitrheim, Vervarslinga, tlf 55 23 66 email karsten.eitrheim@dnmi.no august 7, 21 9