LOV OG EVANGELIUM Utgis av Nrsk Luthersk Lekmannsmisjn Nr. 3 MARS 1 99~ 30. årg. Skirtrsdag <<Den nye pakt i bldet mitt>> Tekst: Luk. 22, 14-20. Og han tk brødet, takka, braut det g gav dei g sa: Dette er lekamen min, sm ver1 gitt fr dykk. Gjer dette til minne m meg. Likeeins kalken etter dei hadde ete kveldsverden, g sa: Denne kalken er den nye pakt i bldet mitt, det sm renn fr dykk. Luk. 22, 19-20. Alle sm les litegrand i Bibelen, vil snart sjå at der fte er tale m bld. Først m bldet av fferdyra ned gjennm tusentals år, m bldet av lam g bukk g kalv. Og så m Jesu Kristi, Guds sns bld. Frå rdet i l. Msebk m Abels ffer g m bldet hans sm rpa frå jrda, g til det siste blad i Bibelen, der me les m den uteljande himmelske skare sm syng m Lammet sm kjøpte ss til Gud med sitt bld -er Bibelen sm ein einaste krans av bldraude perler. Verda eig ikkje ei bk så heilt igjennm farga av bld sn1 Bibelen. Det er gså denne sida av Guds rd sm dei fleste menneske støyter seg på - n meir enn nkn gng før - g sm dei gså strevar fr å få ut r Bibelen, ut r kristendmen g den kristne frkynning. Ein kristendm sm er bygd på bld, må ve 1a reinska g stiga fram utan snffer, utan straff g utan bld. «Bld-kristendmen» høver ikkje fr menneske sm veit kva kultur g daning er. Men mange av dei same menneske, sm talar så, dei ser ikkje at dei sjølv g heile samfunns-klassar g nasjnar syg livet av kvarandre med hat g m_isunning, dvenskap g frretningsknep. Slik går det med ei syndefull ætt, sm ben e vil nyta g aldri høyra tale m ansvar g straff, g sm difr gså held på å missa både syn g samvit. Det har vrte frtalt (eg kan ikkje
34 LOV OG EVANGELIUM svara fr det) at alle tau g kablar i den engelske marine har eit merke sn1 skil dei ut frå alle andre tau g kablar i verda. Merket er ein raud tråd midt inne i tauverket. Omkring denne raude tråden er alle dei andre trådane spunne. I Jesu Kli sti 1ike er det gs ein raud «tråd», g «tråden» er Kristi bld. Alt i ditt g mitt g alle menneskeliv sm er spune n1 den tråden, høyrer til Jesu Kristi rike. Ikkje nk anna! Kr fint g tnralsk g kristeleg det ser ut, har det ikkje Kristi bld til midtpunkt, så har det ingenting 1ned sann kti stendm å gjera g hø yrer ikkje heime i Guds tike. Så sttt verd har Jesu Kristi, Guds sns bld. Mykje var vunne m dette std klårt fr alle sm vil bera Kristi natnn. Kvi fr dette bldet har så strt verd, g kvifr alle himlar i alle æver skal fy11ast av sng m dette bld, det n1aktar me ikkje å frstå. At Gud vatt eit menneske, stn gav li vet fr ss g løyste ss ut med sitt bld, det er like mykje eit under sm det er vår einaste redning. Frløsningen er vunnen ved Jesu Kristi bld, men Gud på sikker grunn er sluttet freden. Det var ikkje bld av uksar g bukkar sm løyste ss ut. Med sitt eige bld gjekk Kristus inn i heilagdmen g fann ei evig utløysing, den gng då han bar seg sjølv fram fr Gud sm eit ulastande ffer. Har du nkn gng 1ned ditt indre syn sett innm døra til dette at han bar seg sjølv fram sm eit ulastande ffer fr Gud? Lat dette rdet n få rm i hjarta ditt. Prøv, ver rleg, tenk g tru: han bar seg sjølv fram fr Gud. Han legg seg - m ein så må seia - på sine eigne armar g ber seg sjølv fram fr Gud. Då lydde det gjennm alle himlar, kanskje gså i helvete: Her er eg, Gud. Tak meg sm den skuldige. Det mennesket har synda, svarar eg fr. Legg det ver på meg, lat meg bera det - alt. Send alle krav til meg. Alt det him1nelen g helvete har krav på mennesket fr, før det ver pa meg. Her er mitt liv fr alle. Så tk Gud den eine fr alle g gjrde han til synd fr ss. Han kt avde av Ktistus alt det han hadde rett til å krevja av ss. Og Kristus betalte alt. Uskyldig lam, så ynkelig du ville fres hen, din kjærlighet har bundet deg g få ss løst igjen. Du led g slet vårt fengsels bånd med naglet ft g hånd. du gikk sm løve av din grav, vår død du plyndret av. Kristus har kjøpt ss fri g løyst ss ut med sitt eige bld. Alt sm
Utgis av Nrsk Luthersk Lekman nsmisjn 35 hadde kme i ulag mellm ss g Gud, er n rdna ved Jesu bld g død. Han fann ei evig utløysing. Det var ei dyr utløysing. Guds sns bld ksta det. Gud set str pris på ss. Dif r er det så tungt at mange ikkje frstår dette g set så lite ptis på det Gud har betalt så dyrt. Me vil gså finna fram andre av dei mange guds-rd sm talar m Kristi bld. Vil du pna øyra g høyra g tru? Så skal di sjel leva. I han har me utløysing ved hans Bladet Lv g Evangelium Bladet blir sendt til alle sm sender ekspedisjnen navn g adresse. Bladet blir hldt ppe av frivillige gaver. Eksp.: Abnnement, ppsigelse g adressefrandring sendes til Dag Rune Lid, 5600 Nrheimssund. tlf. 56 55 26 72 Gaver til bladet kan sendes kasserer M. Frafjrd. tlf. 51 71 06 29. Pstgir 0801.5682133. Red. Styret i N.L.L. v!ragnar Opstad, Opstadv. 38,4350 Nærbø. Tlf. 51 43 36 85. Nrsk Luthersk Lekmannsmisjn Frmann Karl B. Bø Yistnesven. 13, 4070 Randaberg, telefn g fax 51 4 1 87 46 Sekretær Hå var Fjære, Gksjøruta, 3220 Sandefjrd, tlf. 33 11 08 31 Kasserer Margrete Fra fjrd, 4164 Fgn, tlf. 51 71 0629. Pstgir 080 1.5682133. Bankgir 3204.1 O.l 0222 BIDELSKOLEN PÅ FOSSNES, 3 160 Stkke Telefn 33 33 93 98. telefax 33 33 91 40 Bankgir 2490.45.39496 Pstgir 0825.0771534 bld, frlating fr syndene, etter rikdmen av hans nåde. Ef. l, 17. I han har me utløysing, frlating fr syndene. Kl. l, 14. Me har utløysing g frlating fr syndene. Det er nk sm ligg ferdig. Me skal difr ikkje leita etter syndsfrlating i hj arta. Frlating fr syndene våre er i Jesu bld. Om du fekk syn på at i Jesu bld ligg syndsfrlatinga ferdig fr deg, så ville du slutta med denne armdskapen å grava i hjarta ditt etter det du eig i Kristus, g så ville du eiga denne rikdmen ved tru på Guds sn. Trua kan ikkje sna g betala, h kan heller ikkje vera grunnen fr di syndsfrlating, men h kan ta imt det sm er ferdig. Bruk trua di til det. Ta imt det sm ligg ferdig fr deg i Kristus. Det er dette sm vert bre fram fr ss i sangen: Hvrdan det føles g hvrdan det går, barn skal du enda få være, g m du synder g anklaget står, slipper du selv fr deg svare. Også i livets mørkeste stund gjelder der ppe nådens frbund - hvrdan det føles g hvrdan det går, barn skal du enda få være. Men Guds rd går endå lenger. I Rm. 5, 8-9 får me høyra at Gud synte sin kj ærleik til ss ved at Ktis-
36 LOV OG EVANGELIUM tus døydde fr ss då me var syndarar. Så mykje meir skal me n, då me er rettferdiggjrde ved hans bld, verta frelste frå vrei den. Dette må vera eit av dei største rda Gud har gitt ss m verdet i Kristi bld. Me er rettferdiggjrde ved bldet hans. Ein rettferdig mann er meir enn ein sm har fått nåde. Han har ikkje fått skulda si kvitta frdi dmaren tykte synd i han g let han gå, men frdi han har betalt - det er ikkje meir å krevja av han. Gud tilgir aldri synda frdi han har medynk med ss. Han strauk gjelda vår ut i si bk då Kristus nagla skuldbrevet vårt til krset g døydde fr våre synder etter skriftene. - Såleis synte Gud sin kjærleik til ss. Hjå Gud er vår sak i rden. Der er ingen ting meir å gjera. Kristus kan gjera dei fullkmen sæle sm kjern til Gud ved han. H nm (Kristus) synte Gud fram i bldet hans, sm ein nådestl ved trua. Sleis ville han syna si rettferd, avdi han i sitt langmd hadde havt tl med dei synder s1n før var gjrde - han vi Ile syn a si rettfred i den tida sn1 n er, så han kunne vera rettferdig g gjera den rettferdig sm har trua på Jesus. Rm. 3, 25-26. Gud har reist ein nådestl gså i den nye pakt, g nådestlen er Kisrus i hans bld. På nådestlen i den gamle pakt vrut bldet av syndfferet strke. Såleis vart syndene til flket lagde på nådestlen, gøymde i bld, g då kunne flket møta Gud. Har du sett Jesus, syndffer fr deg? Hru du sett Jesus, nådestlen, der di synd er gøymd i bld, der Guds lv ligg ppfylt i han fr deg, så du kan In Ø ta Gud? Har du sett det? Då hru du sett det største g beste eit menneske kan sjå her i verda. Sæle er dei aug sn1 ser det. Då kan gså du syngja: M itt liv det er j Jesu bld trss alle dødens pile; går hele verden meg imt, jeg deri har min hvile. Det lindrer alle sjelesår, frfrisker mtet når jeg går beklemt med svare tanker. Når mange tankers hvirvelvind frvine vil mitt bange sinn, hans bld er trens anker. Men n, i Kristus Jesus er de s1n frdm var langt brte, kmne nær til ved KI isti bld. Ef. 2, 13. Fr det var Guds vilje at heile hans fylla skulle bu i han, g ved han å frlika alle ting med seg, med di han gjrde fred med bldet på kraset hans. Kl. l, 19-20. Så harme då, brør, i Jesu bld fri-
Utgi av Nrsk Luthersk Lekmannsmisjn 37 md til å gå inn i heilagdmen. Hebr. 10, 19. Du s1n les desse rda frå Guds bk g sn1 endå står utanfr Guds rike, fredlaus g trøytt, du sm sier med deg sjølv: den sm kunne verta frelst! - synest du ikkje at her er råd til å verta frelst? Her får du høyra m alt det Kristus har gjrt fr deg. Gå ikkje lenger g sjå på deg sjølv. Sjå på han sm gav livet fr deg. Tru at det er alt det du treng til frelse, så er du frelst. Det er skir-trsdag i dag. Ordet me har lese, syner ss at Jesu bld gså er lagt inn i nattverden. Lat aldri frnuften få lv til å 1ikka ved desse rda av Jesus: «Dette er min lekam - - det er mitt bld.» Tru rda sm dei står, g ver viss m at der vår Frelsar har sagt han vil møta ss, der gjer han det gså. Kan ikkje Jesus likså gdt gi seg sjølv til ss gjennm brød g vin sm gjennm rd? Når han har lva å gjera det, kva kan då vera i vegen fr han? I nattverden er det gså lagt inn ei særs velsigning fr Guds flk, ei signing sm me ikkje får nkn annan stad. Ludvig Hpe (Stykket er nk frkrta) Red. Frdi du har sett meg, trr du; salige er de sul ikke ser g dg trr. Jh. 20, 29. GÅR det an å tr på guds nåde når en ikke føler den, men tve11 imt kjenner seg kald, i åndelig tørke g vamnakt? Det ikke bare går an, men det er det eneste rette. Det er j nettpp dette frelseren vil, at du skal begynne å stle på ham, det han har gj11 g sagt, selv m du ikke kjenner ne av det i hje11et. Det var ingen ting sm gledet Frelseren mer her på jrden, enn når han fant denne tren. Han fyltes av glede ver den kana- neiske kvinnes tr da hun ikke lt seg frlede av at han tilsynelatende avsl å hjelpe henne. Da sa han: «Kvinne, din tr er str. Det skje deg sm du vil.» Men dersm jeg ved tren skal hlde meg til det sm Frelseren har sagt, uten å ha den salige smak g kraft av det, så blir det j bare en kunnskap m ne jeg hlder fr sant? Eller hvrledes skal en slik tr skille fra død kunnskapstr? Hør da! Den døde tr er bare
38 LOV OG EVANGELIUM kunnskap g kald tilslutning. Den har ingen bekymring fr n1 du er delaktig i Kristus, ingen hunger g tørst. Og det er j nettpp dette du bekymrer deg fr ved din tr! Med en død tr frblir en et verdensmenneske eller en gjerningshelgen, slik en alltid har vært. Men m din tr synes å være både tøtt g død, så hlder den deg likevel på en helt annen vei. Den driver g drar deg i Kristi ftstpr gjennn1 verden g gjør at du aldri mer kan leve fritt i synden. Av den døde tren er det ingen sm får lyst eller kraft til å mgås Frelseren, tale med ham eller bekjenne hans navn. Men din tr, så tørr den enn er, så gjør den likevel at intet emne er så kjært fr deg sm Kristus g hans nåde. Slik, sier Skriften, er den levende tr. C. O. Rsenius 4 ESTERSBOK Esters bk er en underlig g dramatisk bk. Underlig frdi det er den eneste bken i hele Bibelen hvr Guds navn ikke er nevnt. Likevel ser vi hvrdan Gud er med i alt sm skjerg leder hist01iens gang. Bken viser at Gud er med sitt flk, han fører sitt flks sak, g han er den Herre sm sitter på trnen trss knger g fyrsters råd. Bken er dramatisk frdi det gjelder liv g død fr jødene. De skal drepes g utryddes av verdensriket. Bken er plassett etter Esra g Nehemias bøker, sm begge frteller m situasjnen til de hjemvendte jøder sm er frigitt etter at Babel falt i år 538 f. Kr. Esras bk beretter m de 50.000 jødene sm dr fra Babel til Jerusalem fr å bygge pp dets murer igjen, g n1 vanskelighetene de møtte. Nehemias dr først i år 445 f. Kr. til Jerusalem, 93 år etter Esra, etter at han hadde hørt m tilstanden fr de hjemvendte jøder. Den var ikke ppløftende. Esters bk frteller m en situasjn sm de gjenværende jøder pplevde i det nye verdensriket. I tid er hendelsen i Esters bk mellm Esra g Nehemias. Kng Ahasverus, sm vi leser..
Utgi. av Nrsk Luthersk Lekmannsmisjn 39 m i bken, regjerte i det nye verdensriket, PERSIA, fra år 486-465 f.kr. Han regjerte ver 127 landskaper, like fra India ti l Etipia. Han begynte krig mt Hellas fr så å gå videre mt Eurpa. Han tapte mt Hellas, g km derfr ikke lenger den veien. Bkens hvedpersn er den unge, freldreløse, jødiske jenta Hadassa, med det persiske navnet ES TER, sm betyr stjerne. Men gså hennes fsterfar, Mrdekai, hører vi mye m. Han var nevø av Esters far. Familien var etterkmmere av Kng Sauls far, av Benjamin stamme. Beretningen er en dramatisk hendelse, sm ender gdt. Den viser at Herren står bak sitt utvalgte flk. Og at han bøyer kngers hjerter sm vannbekker, S.rdspr. 21). I l.ms.50,20 står det slik: "Dere tenkte det til det nde mt meg, men Herren tenkte det til det gde". Slik er Herren i dag gså. Han frandrer seg ikke. Han er histriens HERRE. Han glemmer ikke sine utvalgte, g han frmår alt. Denne hendelsen brukte Herren fr å dra sitt flk nærmere til seg. Herren bøyer hjertene ved lidelser, Sal. l 07, 12. HerTens rd g løfter MA alltid ppfylles. Han våker ver sitt rd fr å fullbyrde det, J er.1, 12. Derfr skriver evangelistene stadig at "deme skjedde frat skriftene skulle ppfylles". Og slik blir det, så lenge denne tidshushldningen varer. HERRENS ORD MA GA I OPPFYLLELSE, fr han kan ikke svikte sitt rd. Alt i Bibelen stadfester dette. Hvr trygt et Guds barn er i denne verden, ser vi i kap.6, 13. Haman vil utrydde Mrdekai, sm tilhører det utvalgte flket, han får høre av sin hustru: "Hvis Mrdekai, sm du er begynt å stå til bake fr, er av jødisk ætt, da frmår du INTET mt ham, men vil kmme til å stå aldeles tilbake fr ham". Paulus skriver i Rm.2,28-29, at ikke den er jøde sm er det i det åpenbare, dvs. mskåret på legemet, men den sm er det i det skjulte, dvs. mskåret i hjertet, i Anden. Jødene, sm flk, er Guds utvalgte g har del i hans løfter. De er et frbilde på Guds virkelige g sanne barn, fr en jøde blir ikke frelst på grunn av at han er jøde, men både jøde g hedning blir frelst ufrskyldt ved Guds nåde i Jesus Kri stus. Den sm trr på Jesus, er av "jødisk ætt", g er Guds utvalgte. Har du tatt imt utvelgelsen i Jesus Kristus? Tilhører du det utvalgte f lket? Da frmår ingen fiende ne i mt deg, uten at Herren gdkjenner g tillater det. Du er i hans evige msrg. Han er ditt vern g ditt hjelpende skjld.
40 LOV OG EVANGELIUM Han har veier der ingen vei synes å være. Slik fører han sitt flk, fr på den måten skal de lære Henen å kjenne. Han tillater mtgang av frskjellig slag fr å ydmyke ss, fr å dra ss nærmere til seg så han kan være alt fr ss. Da strider han fr ss, g det er bare da vi seirer. Herren sitter på trnen ennå, g han kmmer sine i hu. Derfr søk hmn, sm jødene gjrde. Ingen søker HERREN frgjeves, Es.45,19. Jesus Kristus har adgang hs Faderen, g er der fr hans åsyn fr vår skyld. Har du Jesus, da er din sak gd hs Gud. KRISTUS I ESTERS BOK. Kristus er hvedpersnen i Bibelen. Det er ham det står m i alle skrifter.(luk.24,27) Det vm n1 han1 lven g prfetene spådde (prfeterte). Til g med Jnas tegnet vm et frbilde på Jesus, Matt.l2,39-40. Nå er ingen frbilder fullkmne, men likefullt kaster de lys ver Kristus fr ss. Slik at vi ser ham, kmn1er til tr på ham g blir velsignet. Også andre persner i det gamle testamentet peker fram mt Jesus, slik sm David g Jsef, Jakbs sønn. Ester er et annet frbilde på Jesus. Det er til tr g ppbyggelse å lese denne bken. Her er det mange ting en kan kmme inn på, samtidig sm det gså er mye sm en ikke ser av herligheten i bken. Når vi leser m hennes barndm g ppvekst, m hvrdan hun bl ir drnning, m hennes inntreden hs kngen, g resultatet av hennes bønn, er det mange likhetspunkter med Jesus Kristus. Esters freldre vm døde. Mrdekai, en nevø av hennes far, hadde tatt henne til seg sm sitt eget barn. Jesus var gså hs "fsterfreldre". Sm tlvåring i templet sa han at han måtte være i sin Faders hus, Luk.2, 49. Jsef g Mmia tk seg av han sm sitt eget barn. Ester fikk gdvilje hs alle sm så henne, 2,9 g 15. Til g med kngen fikk Ester mer kjær enn alle andre jmfruer, hun vant nåde g yndest hs ham, 2,17. I Lukas 2,52 står det:"og Jesus gikk fram i visdm g alder g i velvi lje hs Gud g mennesker." Ester blir utvalgt til drnning hs kngen. Jesus får høre fra Guds munn i Matt.3,17: "Dette er min sønn den elskede, sm jeg har velbehag i." Jesus er Guds utvalgte.
Utgis av Nrsk Luthersk Lekmannsmisjn 4 1 Det utvalgte flk- de sm trr på Jesus Ktistu, har en fiende (Haman), sm planlegger å utrydde det. Denne fi enden er et bilde på Satan, sm kmmer fr å stjele g myrde. Haman får in vilje igjennm, g det utvalgte flket skal utryddes på en bestemt dat. Dette fører til str srg hs flket. De kler seg i sekk g aske, eller reder seg et leie av sekk g aske, sm begge deler er uttrykk fr anger g tr (bt). Det var i denne situasjnen at Ester ble til frelse fr sitt flk. Esters ppgave var å gå inn til kngen g be g bønnfalle m nåde fr seg g sitt flk,4,8. Og 4, 14,b sier at det var nettpp derfr hun var kmmet til drnningverdigheten. Slik er det med Jesus gså. Han ble den han er, frdi han skulle frelse sitt flk fra deres synder. På den tredje dagen (5,1-3) kledde Ester seg i kngelig skrud, fr å gå inn til kngen. Det var gså på den tredje dagen at Jesus std pp fra de døde, herliggjrt, rede fr å gå inn til Faderen. Når Ester kmmer inn til kngen, spør han henne m hva hun har på hjertet. Hun bærer da fren1 sin nød g bønn (7, 1-4). Jesus gikk gså inn til Gud g fremsa sin nød g bønn. Hans nød var vår nød, g hans frbønn gjaldt ss. I hebr. 9,24 står det slik: "Fr Kristus gikk ikke inn i en helligdm sm var gjrt med hender, g bare var et bilde av den sanne helligdm. Han gikk inn i sel ve himmelen fr nå å åpenbares fr Guds åsyn fr vår skyld." Her er han representant fr den enkelte, slik sm Ester representerte den enkelte. Ester frkk bønnes var, 7,2. Slik er det gså med Jesus. Han er vår talsmann hs Gud, g han er en sning fr våre synder (l.jh.2,1-2). "Den srn har sønnen, han har livet." Det var frdi kngen hadde velbehag i Ester at hun fikk sitt ønske ppfylt, g det var det sm gj rde at hennes flk ble berget. Hadde ikke Gud hatt velbehag i Jesus, kunne ikke Jesus ha blitt ss til frelse. "Hs j ødene var det nå lys g glede g fryd g ære, - - -, veralt hvr kngens befaling nådde fram, ble det glede g fry d blant jødene med gjestebud g høytid. Og mange av flkene i landet ble jøder, fr frykt frjødene var falt på dem ", 8,16-17. Slik blir det gså når budskapet m Jesus Kristus får bli til frelse fr nen. Det utvalgte flks fiende, Haman g hans medsvrne, ble deretter drept g hengt i galger. De var satt ut av spill. Slik er gså Satan g hans hær blitt knust av han sm km i kvinnens ætt (l.ms.3,15). Resultatet av Jesu åpenbarelse hs Gud verstiger Esters resultat fullstendig. Ester var bare inne hs
42 LOV OG EVANGELIUM en jrdisk knge, mens Jesus gikk inn i selve hi mmelen, til Gud. Den nye skrivelsen sm ble sendt ut kunne ikke kalles tilbake. Slik er det gså med det Jesus har gjrt, det kan ikke kalles tilbake eller frandres. Det står fast til evig tid. Jesus fant en evig frløsning da han gikk inn i helligdmmen med sitt eget bld, Heb.9,11-12. Kap.9,1-2 sier ss at jødene nå fikk makt ver sine fiender, g at ingen kunne stå seg mt dem. På samme måte skal døds-rikets prter aldri få makt ver den sm trr på Jesus, Matt.l6,18. Det ble i all hast utferdiget en skrivelse, sm ble sendt utver i hele verdensriket med ilbud. Budskapet hadde hast. Slik er det gså med evangeliet. Det har hast, det må ut til hver eneste en, til alle flkeslag, fr det er det eneste sm kan berge ss fra den evige død, fr det fins intet annet navn under himmelen ved hvilket vi kan bli frelst. Derfr gjelder det at flest mulig får høre dette budskapet, g får leve evig. Har du del i Jesu stedfrtredende gjerning? Det er det eneste sm kan berge deg fr himmelen. Vårt eget hlder ikke mål fr Gud. Uten denne fullkmne g ufrskyldte frelse går du evig frtapt. Tilhører du det utvalgte flket? Frelsen er fr deg! Det var fr deg at Gud ble menneske, fr å frelse deg fra dine synder g den evige død. Nå er det nådetid. Vend m g tr på Jesus! Snart er det fr sent! Lars Fssdal Avklæd dykk - g iklæd dykk (Klss, 3, 1-15). Av Amund Lid Ein av dei ting eg lika lite då eg var ung, det var mr sitt stadige mas m å byta klede når eg km heim frå skulen. Heller ikkje kan eg seia at eg alltid er like villig g lys i åsynet, når kna minner meg m å byta klede før eg skal til med måling eller anna arbeid sm er får leg fr kleda. Men det er ikkje ben e n1r sm minner barna, g kna sm minner mannen sin m det. I rdet vafr ser me at gså Gud minner sine barn m å skifta klede, fr han vil at me skal gå kledd sm det sømer seg fr eit Guds barn. Krleis er vår tanke, reaksjn,
Utgis av Nrsk Luthersk Lekmannsmisjn 43 sinn g åsyn når Gud minner ss n1 dette? Kleda viser fte kven me er g kven me er i teneste hj å. Me kan ben e nemna sldaten, plitimannen, pstbdet, sjåføren, flygaren, frelsesarmen sv. Slik er det gså når det gjeld vår åndelege klednad eller utrustning sm det her er tale m. Dei vitnar m kven me er, kven me tener, g kva ånd g sinn sm rår i vått liv. Det vantruande g naturlege menneske har sine åt1dsklede. Og dei ferdast dei i til arbied g fest, kvardag g helg- u tan å skifta. Desse kleda er verda si åt1d g sinn g det medfødde kjøtet si natur g gjerningar. «Sm de frdm ferdast i etter tida si ånd, etter hvdingen i lufta, den åt1da sm nå verkar i vantrua sine barn, g mellm dei ferdast g me alle frdm i vårt kjøts lyster, med di me gjrde det sm kjøtet g tankane ville, g var av natura vreidens barn liksm dei andre,» seier Guds rd. (Efes. 2, 2-3). Skrifta seier g at dei er penbene, slike sm: vreide, illska, vndskap, sptting, skamleg tale, løgn, usanning, utukt, ureinskap, vhug, vnd lyst, havesykja, avgudsdyrking, sjølvkjære, pengekjære, strrdige g strmdige, ulydige, utakksame, vanheilage, ukj ærlege, upålitande, baktalande, umåtelege, umilde, utan kjærleik til det gde, svikefulle, framfuse, elskar lystene sine meir enn Gud, sm har skin av gudsfrykt men frnektar hans kraft - g meir slikt. (2. Timt. 3, 2-5 g Galat. 5, 19-21). Dette er berre eit lite utval av den klednad sm djevelen har ikledd den vantru verda, det falne g naturlege menneske. Dei sm lever g ferdast i slike ting, dei vitnar m kven dei er g kven dei tenar. Fr mange treng du ikkje vera i tvil m det. Men her sm elles i verda er det str skilnad på det enkelte individ. nkre prøver å hal da seg fine g flkelege, så langt dei maktar med dei midlar dei rår ver, medan andre er ikkje så nøye på det g ser like sjaskete g fillute ut sm dei er. Skrifta frtel gså m nkre sm held seg brte frå det vnde g lever eit fmt g rettferdig liv. Dei gjer sine gde gjerningar fr aug på flk, g får flk til å tru at dei er rettferdige, sier Jesus. Og Hen en sier: «Dette flket held seg nær til meg med munnen g ærar meg med lippne, men held hj arta sitt langt brte frå meg, g deira tte fr meg er eit menneskebd sm de i har lært». (Esa. 29, 13). I Matt. 15 seier Jesus at «Esaias spådde sant m dykk då han sa: Dette flket ærar meg med lippne, men hjarta deira er langt ifrå meg, men dei dyrkar meg fåfengt, med di dei lærer flk det sm er menneskebd». All eiga rettferd hø yrer det naturlege menneske til g
44 LOV OG EVANGELIUM er den eigne drakt han var iført sm km inn i bryllaupssalen g blei kasta ut. Guds rd seier at fr desse ting kje1n Guds vreide ver dei vantruande, g at dei sm fer med slikt skal ikkje arva Guds rike. Men den sm er ppreist med Kristus ved trua på han g det verk han har gj1t fr ss, han har ei heilt anna drakt å iføra seg. Då er du ein av dei det står skrive m: «De sm har avkledd dykk det gamle mennesket med dei gjerningar det gjer, g ikledd dykk det nye, sm vert ppnya til kunnskap etter sin skapars bilete. Her er ikkje grekar g jøde, umskjeting g fyrehud, barbar, skyte, træl, fri mann, men Kristus er alt i alle». Vers 9-11. Inne fr Gud er du ved trua avkledd den gamle drakt g iført Kristus g alt hans. Her er Kristus alt, -g i alle dei sm er ppreist med han. Då eig du Kristi And g sinn g høyrer til Guds utvalde, heilage g kjære, høyrande til Guds husflk, g er Kristi huglege ange fr Gud her på jrda, med di du penberrar kunnskapen m Han på ein kvar stad. Her er det at Gud kjem med frmamaninga m å døyda g avkle ss våre jrdiske lemer: Utukt, ureinskap, vhug, vnd lyst g havesykja, sm er avgudsdyrking. Og elles alt sm er nemnt vanfr, g alt det sm hø yrer til det naturlege menneske. Og «iklæd dykk då, sm Guds utvalde, heilage g kjære, hjarteleg miskunn, gdleik, audmykt, spaklynne, langmd, så de tler kvarandre g tilgjev kvarandre, um nkn har kjæremål imt nkn, sm Kristus tilgav dykk, sleis de g! Men attåt alt dette iklæd dykk kjærleiken sm er bandet m fullkmenskapen! Og Kristi fred råde i dykkar hjart, den sm de g vart kalla til ein lekam, g ver takksame!» Vers 12-15. Nkre meiner g sier at den sm frkynner dette, er lvisk. Og det kan det vera, sm alt anna Guds rd, m det blir frkynt i ei lvisk ånd. Men skrifta visar at det er bibelsk frkynning, g Den Heilage Ande sin daglege gjerning i eit Guds barns liv. Apstelen Peter frkynner: «Fr når desse ting finst hjå dykk g fær veksa, då viser dei at de ikkje er yrkelause eller ftuktlause i kunnskapen um vår Hene Jesus Kristus. Fr den sm ikkje hev desse ting, han er blind, dimsynt, med di han hev gløymt reinsingi frå sine fyne synder.» 2. Pet. l, 3-15. Apstelen seier vidare at når me gjer desse ting, skal me slett ikkje snåva, fr på denne måten skal det rikeleg verta gjeve dykk inngang i vår Hene g frelsar Jesu Kristi ævelege rike. Difr kjem han alltid til å minna m dette, endå han veit at dei er grunnfeste i sann-
Utgis av Nrsk Luther k Lekmannsmisjn 45 ninga, g held det fr rett å vekkja dei ved påminning så lenge han er i denne hytta. Den sm har aug til å sjå med han vil i det daglege livet leggja merke til at her er skilnaden str - gså mellm ss sm lever i trua på Jesus. På den sm syt, klagar, er missnøgd g utakknemleg; g på den sm lit på Gud, er frnøgd n1ed løna g det han har, g sm er takknemleg. Likeeins på den sm tykkjer synd på seg sjølv g missunner andre, g den sm gled seg ver at det går dei andre vel. Det er gså str skilnad på den uvillige g trege ånd der det villige g tenande sinn g ånd rår. Der den harde g sjølvfrsvarande ånd g sinn rår; g der angeren g srga ver synda g seg sjølv rår. Den sm er kravfull g ventar mykje av andre; g på den sm er innstillt på å tena g gi. Den sm søkjer eiga æra g framgang; g på den sm søkjer Guds æra g andre si gagn, g Guds rikes framgang.s. v. Alle sm er frelst ved trua på Kristus, er Kristi vitne eller brev, kjent g lese av alle menneske, skrivne av den levande Guds Ande på hjartans kjøttavler. 2. Kr. 3, l - fg. I eit strt hus finst det mange kar, nkre til æra g nkre til vanæra. Når det gjeld vår frelsa, så har Kristus gjrt det fr ss, ein gng fr alle. Det er fullført, alt er ferdig, km! Her er Kristus alt, i alle! Men den gjerningen Kristus gjer i ss, sm tk til då me blei frelst - g hejd fram livet ut, det er Den Heilage Ande sin gjerning. Hans arbeid kan me stå imt eller samarbeida med. Den sm let kjøtet rå, skal døy, men den sm døyder gjerningane åt lekamen ved Anden, han skal leva. Rtn. 8, 13. «Og eg er full viss på at han sm tk til med ei gd gjerning i dykk, skal fullføra henne alt til Jesu Kristi dag». Filipp. l, 6. (Frts. fra frrige nr. ) DAPEN - KRISTI OMSKJÆRELSE Av Per Bergene Hln1 Hvem skal døpes? Abraham ble mskåret først etter at han e ide rettferdigheten av tr, "g han fikk mskjærelsens tegn ti l segl på den rettferdighet av tr sm han hadde fått da han var umskåret" (Rm.4,10-ll). Men Abraham flkk så beskjed m å mskjære alle sm var av mannkjønn i
46 LOV OG EVANGELIUM sitt hus ( l.ms.l7, 10-14). Det spilte ingen rlle hvrdan de var kmmet dit, m de var født inn der eller var kjøpt fr penger g var fremmede. Atte dager gamle skulle de mskjæres. Det gjaldt j dem sm ble født inn i husstanden. Treller g andre sm km til på annen måte, de måtte la seg mskjære i den alder de da var Umf. l.ms.34). Men fremmede ble bare mskåret hvis de ble en del av det jødiske flk g hørte til en husstand i Israel. Fr bare da kunne de bli gjenstand fr husfarens ppdragelse i tr g gudsfrykt Umf. 1.Ms.18, 19; 5.Ms.6,7). På samme måte sier Skriften at den sm i hjertet trr g med munnen bekjenner at Jesus er Guds Sønn, død fr våre synder, han kan døpes Umf.Ap.gj.8,36-38). I full verensstemmelse med dette praktiserte apstlene dåpen: De døpte enkelte mennesker på bekjennelsen av deres tr (Ap.gj.10,45-48; 19,5), slik Abraham fikk mskjærelsen sm segl på sin tr. Men disiplene døpte gså hele familier (husstand) når de fikk døpe husfaren g dermed var visse på at det ble dradd msrg fr k.iistelig undervisning (Ap.gj.l6,15.33; l.kr.l,l6). At barn gså ble døpt, er det ingen sm helst tvil m. Like sikkert sm at åtte dager gamle barn ble mskåret, like sikkert er det at spebarn ble døpt fra apstlenes dager. Ellers ble de døpt i den alder de var da de km til tren. Peter sier i sin tale på pinsedag at "Løftet tilhører dere g deres barn, g alle dem sm er langt brte, så mange sm Herren vår Gud kaller til seg." Her tilegnes dåpens løfte, gave g nåde til både vksne g barn, g til alle sm verhdet møter Guds kall gjennm Evangeliet (Ap.gj.2,39). På samme måte sier Jesus at disiplene skal gå ut g gjøre alle flkeslag til disipler idet de døper dem g lærer dem (Mt.28,18-20). Dåp g pplæring hører sammen. Derfr ble det bare døpt hele husstander der hvr husfaren kunne sørge fr at barna g husflket frøvrig ble pplært i tr g Gudsfrykt. At apstlene døpte barn, det har vi allerede sett (Ap.gj.16,15.33; l.kr.l,16). Og Peters tale på pinsedag bruker nettpp uttrykket ''barn" sm mfatter spebru11. At dåpen er Kristi mskjærelse innebærer gså at liksm mskjærelsen skjedde med spebarn, så skal dåpen nrmalt skje med spebarn. Bare de vksne sm ble innlemmet i Israels flk uten å være mskåret sm barn, ble mskåret sm vksne. På liknende måte skulle det være med dåpen, slik det j gså praktiseres på misjnsmarken. Men barna kan bare bli døpt der hvr en er viss på at barna blir undervist tilstrekkelig under sin ppvekst i den l<iistne tr. Det er et spørsmål i Nrge i dag. Hvrfr trenger vi å bli døpt? Vi trenger å bli døpt frdi vi er syndere sm står under Guds dm g vrede. Vi er av naturen vredens barn
Utgis av Nrsk Luthersk Lekmannsmisjn 47 (Ef.2,3). Det vil si at vi fra første stund er frtapt g står under Guds vrede. Delfr trenger et barn gså å bli døpt. De sm frkaster barnedåpen, frkaster så å si uten unntak Skriftens lære m arvesynden. De sier at bruna fødes uskyldige til verden g tilhører Guds rike etter fødselen, i kraft av Kristi frsning. Men det er i strid med Guds rd m det naturlige mennesket Gmf. Jb.14,4; 15,14; Salm.51,7; Ef.2,3). Jesu rd i M att. l9,14 innebærer ikke at bruna hører Guds rike til, men at Guds rike er fr slike, det er tiltenkt slike, det tilhører slike- uten at de dermed har del i det. Barna trenger dåpen, frdi de er syndere, ikke på grunn av det de har gjmt, men på grunn av det de er: syndige vesener med et naturlig, medfødt gudfiendskap, selv m dette gudfiendskapet ennå er i en ubevisst tilstand. De må ha nåde mt hje1tets ndskap g urenhet. Og det får de i dåpen: syndenes frlatelse, Kristi rettferdighet, en ny skapning, barnekår hs Gud g besegling med Guds And. Mrk.10,13-1 6 viser nettpp at de små barn sm selv ikke skjønte ne eller frstd ne, hadde bruk fr Jesus. Jesus ble vred, g han mente det var nødvendig at de små barna km til ham, nettpp frdi Guds rike hørte dem til, fr ellers hadde de ikke fått del i g selv kmmet til å tilhøre dette Rike sm tilhørte dem, sm var fr dem. Mange frarger seg gså ver brunedåpen frdi barna ikke selv frstår ne av det sm skjer g ikke selv kan gi uttrykk fr m de vil bli døpt eller ikke. Verden mener det er et vergrep mt brunet, siden en ikke vet hva bamet selv vil. Frkjempere fr vksendåp mener dåpen ikke kan ha nen betydning eller virke ne, når barnet selv ikke frstår ne eller kan gjøre ne fra eller til. Begge ser på dåpen sm en lydighetshandling, sm et utny kk fr barnets n g hengivenhet til Gud. Hvis det var så, så ville de j ha rett. Men i dåpen gjør vi ikke ne, der får vi ne. I dåpen er det Gud sm handler med ss av fri g ufrskyldt nåde. Og det kmmer så uendelig fint fram nettpp ved at det er spebam sm døpes. Ikke frstår de ne, ikke har de gjrt seg frtjent til ne. De er født med menneskeslektens synd g skyld, det er alt de har å vise til. Og før de er i stand til å gjøre ne fra eller til, før de har tenkt en tanke m å søke Gud eller ne slikt (sm m mennesket nen sinne ville bli i stand til det m det km til skjels år g alder!), så møter Gud det g gir det syndenes frlatelse g evig liv, Guds Sønns kår hs seg - gir det del i alt Kristus er g har gjrt. Det er nåde! Gud rettferdiggjør den ugudelige midt i hans ugudelighet. Her kmmer alle våre skjemaer g all vår lære m saliggjørelsens rden til krt. Her frelser Gud av idel nåde, her frelser Gud alene, ved sitt Ord i sakramentet. Gud tilsier det syndige g frtapte menneskebam alt Jesus er g har gjrt, g han gjør det av bare nåde. Dette er
ikke ne vergrep, dette er ikke betydningsløst, men det er Guds uendelige kjærlighet g nåde mt en fallen skapning, nåde ver nåde! Dåpen g tren: Men hvr blir det av tren i dette her? Gud flytter da vel ikke mennesker ver fra døden til livet sm stkk g stein? Det er j "den sm trr g blir døpt" sm skal bli frelst (Mk.16, 16). Visst hører tren med til dåpen, sm den hører med ved alle nådemidler, frat de skal virke frelse. Men tren er ingen kjevd betingelse sm må ppfylles før dåpen skjer. Tren er ingen betingelse fr å bli døpt, men den er et uunnværlig tilegnelsesmiddel fr å få del i det sm dåpen gir g virker. Med dåpen g tren frhlder det seg sm med en hånd full av gaver g den tmme hånd sm tar imt gaven. Frelsen tilsies g gis av nåde, men uten at den tas imt ved tren, blir den ikke den enkelte til persnlig del. Men kan spebarn tr? Tren er først g fremst en umiddelbar måte å være på i frhld til Guds Ord g den n1fatter gså ubevisste sider i vårt sjelsliv. Og tren er ikke bare en vilje- g frstandssak, ja, minst av alt dette, men meget mer mtstandsløshet mt det sm Gud taler. Denne fiihet fra mtstand er en vesentlig side i tren sm tillit. Og nettpp denne trens frm er typisk fr barnetren. Når vi biinger barnet til dåpen, g Gud i dåpen taler Evangeliet ver det g til det, gjør Gud med det lille spebarn sm Han gjør med enhver synder sm Han frelser: ved det talte Ord skaper han tren, skaper den mtstandsløse ånd g gjør selv den lille til gjenstand fr sin kjærlighet. Og det er saktens tr hs barnet, selv m det ikke er tr i den psyklgiske frstand sm hs de vksne. Og Jesus selv regnet med at barna trdde på ham (Mt.l8,6). Også en annen side av tren i dåpen må understrekes. Vi har bibelsk rett til å regne med at det er ne sm heter å døpe på andres tr. Vi døper ikke bare barna på den tr sm skjenkes dem selv i dåpen, vi døper dem gså på deres tr sm bærer g bringer dem til Jesus Un1f. Mk.2,5). Frts. ' ' Returadresse: Lv g Evangelium. Dag Rune Lid. 5600 Nrheimsund. Trykk: Øystese Trykkeri a.s. 5610 Øystese. Venligst gi eksp. beskjed i gd tid ved adressefrandring.