Rapport fra Akustikk-måling Skrova samfunnshus, Flerbrukshall Vågan kommune i Nordland Hedmark og Oppland musikkråd, 08.02.2013 Skrova samfunnshus ble tatt i bruk høsten 2011, og inneholder bl a en stor flerbrukshall som skal fungere som gymnastikksal, konferanse-, konsert- og kultursal. Bygget har vært svært etterlengtet av innbyggerne i Skrova, og mye av arbeidet er gjort på dugnad. Brukerne melder om vanskelige lydforhold både til musikk- og idrettsaktiviteter. Skrova Skole og ungdomskorps har bestilt målingen for å avdekke om akustikken er forenlig med de aktiviteter bygget er ment å huse. Byggeier er Vågan Eiendom KF, som også var byggherre. NORSK MUSIKKRÅDS UTVALG FOR MUSIKKLOKALER Norsk musikkråd Pb 4651 Sofienberg 0506 OSLO - Tlf 2200 5600 nmr@musikk.no
REGISTRERINGSRAPPORT Idnr 1865_01 Dato for målingen 18.01.2013 Oppdragsgiver Skrova Skole og ungdomskorps Utarbeidet av Trond Eklund Johansen Sign Kontrollert av Solveig Rønningen Sign Godkjent av Jon G. Olsen Sign Kommune, fylke Vågan, Nordland Hus Skrova samfunnshus Rom Hall Type Idrettshall Publikumskapasitet - Antall konserter sist år - (ca) Sjanger - Hovedbruksformål Gymsal og samfunnssal; konserter, møter og konferanser Volum 2000 m 3 Lengde/bredde/høyde Total 22,8 x 11,4 x 7,8 m Scene x x m Beskrivelse av lokalet Rektangulær idrettshall med stort vindusfelt ut mot uteareal (under opparbeidelse). Forberedt for scene på den ene kortveggen (se tegning) Overflate Tak: Profiltak i stål, perforert. Vegger: Brystning opp til 3,2m; 21 mm OSB-plater (Oriented Strand Board) på stenderverk. Fra 3,2 m; spaltepanel 1,5"x2" med 11 mm spalter på lydabsorberende plater. Gulv: Sportsdekke (fjærende). Etterklangstid, tom sal 2,59 sek Bassfaktor 1: 0,57 Bassfaktor 2: 0,55 Kommentar til etterklangtid Et meget framtredende flutterekko, som gjør at etterklangen blir meget lang i frekvensområdet 150-2000 Hz. Det ble også registrert en resonans på enkelte frekvenser, sannsynligvis i ventilasjonsrør eller - avtrekk. Bakgrunnstøy 39 dba Kommentar til bakgrunnstøy To sett bakgrunnsstøymålinger ble utført - en uten og en med ventilasjonsanlegget i gang. Kommentarer vedr Alternativ basshøyttaler ble benyttet: Yamaha DSR118W målingen Øvrige kommentarer Ingen spesielle. Side 2 av 11 Akustikkrapport NMR1865_01
SAMMENFATNING AV MÅLEDATA Meget stor variasjon i etterklangstidene i ulike registre. Dyp bass og lys diskant er godt dempet, mens det i mellomtoneområdet er ekstremt lang etterklangstid på grunn av et markant flutterekko. (Gjentatte ekko av lydimpulser i rom med parallelle vegger. Lyden sendes fram og tilbake mellom de parallelle veggene). Lav bassfaktor gir en diskantisk klang i salen. Til sammen gir dette mye ekko og støy i rommet, og vil virke forstyrrende på alle aktiviteter som produserer lyd. KONKLUSJON Vurdert utfra Norsk musikkråds normer og anbefalinger for akustikk i musikklokaler, er denne salen uegnet til musikkformål slik den framstår i dag. Men, romform og dimensjoner gjør at det ligger godt til rette for å kunne bli et godt egnet lokale dersom akustiske tiltak gjennomføres. Målt etterklangstid er langt over kravene, både til akustisk og forsterket musikk. Etterklangstiden er tilnærmet dobbelt av dagens krav (NS 8175) til universell utforming (= takhøyde * 0,2). Vi anbefaler derfor at fagakustiker med erfaring fra musikklokaler kontaktes for prosjektering av tiltak som reduserer etterklangstiden og bryter flutterekkoet. Bakgrunnsstøyen (med ventilasjonsanlegget i gang) ble målt til 39 db. Dette er også godt over det som ønskes i rom som skal brukes til musikkformidling (<30 db), og det bør vurderes tiltak ift ventilasjonsanlegget også. Rommet plassert inn i Norsk musikkråds normer for konsertlokaler. NB for øvingslokaler kan etterklangstiden med fordel være 0,2-0,4 sek kortere. Akustikkrapport NMR 1865_01 Side 3 av 11
FIGURER / DIAGRAMMER 1. Etterklang Fig 1.1: Gjennomsnitt etterklang pr frekvens Side 4 av 11 Akustikkrapport NMR1865_01
Fig 1.2: Alle målekurver viser spredning pr frekvens Akustikkrapport NMR 1865_01 Side 5 av 11
FIGURER / DIAGRAMMER 2. Bakgrunnstøy (med ventilasjon) Fig 2.1: Gjennomsnitt bakgrunnsstøy pr frekvens 3a. Tabell etterklangstid Frekvens 63 80 100 125 160 200 250 315 400 500 630 800 1000 1250 1600 2000 2500 3150 4000 Etterklang 1,35 1,12 1,11 1,24 1,30 1,88 2,23 2,40 2,51 2,60 2,79 2,74 2,65 2,22 1,84 1,37 1,24 1,22 1,11 3b. Tabell bakgrunnsstøy (med ventilasjon) Frekvens 63 80 100 125 160 200 250 315 400 500 630 800 1000 1250 1600 2000 2500 3150 4000 dba 42 37 39 38 38 37 37 33 35 30 28 31 30 29 28 26 24 21 19 Side 6 av 11 Akustikkrapport NMR1865_01
BILDER Hallen sett fra kortveggen der scenen plasseres Fra hjørnet, viser glassdørene ut til uteområdet Akustikkrapport NMR 1865_01 Side 7 av 11
Detalj, høyttalerplassering og hjørnekasse rundt nedløpsrør Side 8 av 11 Akustikkrapport NMR1865_01
Merk åpen ventilasjonsløsning og dype tverrgående limtredragere Akustikkrapport NMR 1865_01 Side 9 av 11
TEGNINGER Angivelse av målepunkter. TR = etterklangmåling, BR = målepunkt for bakgrunnsstøy Side 10 av 11 Akustikkrapport NMR1865_01
Om rapporten Rapporten er utarbeidet i tråd med retningslinjer utarbeidet av Norsk musikkråds utvalg for musikklokaler. Rapportene er beskrivende rapporter, og utarbeides ofte som trinn 2 i et lokalt arbeid med musikklokaler. Hele prosessen består av følgende 6 faser: 1. Registrering av lokaler som brukes til musikk i kommunen 2. Måling av romakustikk 3. Vurdering av hvilke lokaler som bør brukes til hvilke formål 4. Vurdering av utbedring av de akustiske forholdene 5. Prioritering av tiltak lage helhetlig plan for kommunen 6. Framskaffe økonomi og gjennomføre tiltak Målingene er gjort med WinMLS2004 Professional Level 7, med målemikrofon BSWA type 201 (IEC61672 Class 1), samt høyttaler Norsonic NOR275 og måleforsterker NOR280. For rom over 500 m 3 er det i tillegg brukt db Technologies Opera Sub 12 basshøyttaler. Noen sentrale begreper og generelle kommentarer Bakgrunnsstøy Etterklangstid Støynivå under 30 dba anses ofte som akseptabelt, til lydsvake grupper anbefales 25 dba som grense for konsertlokaler. Støynivå over 35 dba er uakseptabelt. Hvor lenge lyden henger igjen i rommet, dvs den tid det tar før lydnivået er redusert med 60 db. Jo større rommet er, jo lengre blir etterklangtiden dersom øvrige forhold er like. Bassfaktor 1 og 2 Forholdet mellom etterklang i bassområdet (faktor1: 63 Hz og faktor 2: 125 Hz) og mellomtoneområdet (500 Hz 2000 Hz). Til forsterket musikk bør begge disse være under 1,3. Til lydsvake og lydsterke grupper kan den gjerne være høyere. Lydsvake grupper Lydsterke grupper Forsterket musikk Titteskapscene Grupper hvor det er en overvekt av lydsvake instrumenter/stemmer. Typiske grupper er kor, strykeorkester, solister. Kammergrupper og mindre blåsegrupper (opp til 10 personer) Akustiske musikkgrupper som produserer mye lyd. Typiske grupper er skolekorps (40-50 musikanter), amatørkorps over 25-30 musikanter, symfoniorkestre og storband. Alle typer sang og musikk som formidles via forsterkeranlegg, pop- og rockegrupper, revyer og musikaler der lyden hovedsakelig spres ved hjelp av forsterkeranlegg (PA-anlegg) Opphøyd scene av tradisjonell type, med en forholdsvis liten sceneåpning (proscenium). Sceneåpningen omkranses av fast materiale både over og på begge sider. For mer informasjon, se Veiledning for lokale musikkråd i arbeid med registrering, vurdering og utbedring av lokaler i kommunen utarbeidet av Norsk musikkråds utvalg for musikklokaler mai 2009 Norsk musikkråds normer og anbefalinger for lokaler til musikkformål utarbeidet av Norsk musikkråds anleggsutvalg januar 2010 www.musikklokaler.no Norsk musikkråds nettsted for musikklokaler, med informasjon om musikkrådets arbeid med lokaler, fagartikler og annet nyttig stoff om akustikk, kjøp og vedlikehold av teknisk utstyr, bygging og ombygging av lokaler etc. NORSK MUSIKKRÅDS UTVALG FOR MUSIKKLOKALER Norsk musikkråd Pb 4651 Sofienberg 0506 OSLO - Tlf 2200 5600 nmr@musikk.no