ÅLFOTEN TRANSFORMATORSTASJON

ÅLFOTEN TRANSFORMATORSTASJON Joar Eide Fjellestad (kandidat nr. 9) Marius Folkestad (kandidat. nr. 2) Robert Øyen Einemo (kandidat. nr. 5)

EL2-305 Ålfoten transformatorstasjon REFERANSESIDE Boks 523, 6803 FØRDE. Tlf.: 577 22 500, Faks: 577 22 501 www.hisf.no PROSJEKTTITTEL RAPPORT NR. DATO Ålfoten transformatorstasjon 01 21/05-2015 EMNE TILGJENELIG ANTALL SIDER Prosjekt i EL2-305 Bacheloroppgave Åpen 153 FORFATTERE Joar Eide Fjellestad Marius Folkestad Robert Øyen Einemo PROSJEKTANSVARLIG Nils Westerheim OPPDGRAGSGIVER SFE Nett AS (Sogn og Fjordane Energi) STUDIEINSTITUSJON HiSF (Høgskulen i Sogn og Fjordane) SAMMENDRAG Ålfoten transformatorstasjon er en ny transformatorstasjon i Bremanger kommune. Det bygges ny kraftlinje mellom Ørskog Fardal for å håndtere kraftbalanse i midt og nord Norge. Ålfoten transformatorstasjon er et samarbeid mellom Statnett og SFE Nett. Statnett har størstedelen av stasjonen med sitt 420kV sentralnett, SFE Nett har 145kV regionalnett og 24kV distribusjonsnett. Gruppen har gjennom hovedprosjektet tilegnet seg generell fagkompetanse innen prosjektering, oppfølging og bygging av en transformatorstasjon. SUMMARY Ålfoten substation is a new substation in Bremanger municipality. Building new power line between Ørskog - Fardal for managing power balance in middle and northern Norway. Ålfoten substations is a collaboration between Statnett and SFE Nett. Statnett has the most part of the station with its 420 kv main grid, SFE Nett 145kV regional grid and 24kV distribution grid. The group has through the main project acquire general expertise in engineering, monitoring and building of a substation. Bacheloroppgave 2015 Side: 2

EL2-305 Ålfoten transformatorstasjon INNHOLDSLISTE REFERANSESIDE... 2 INNHOLDSLISTE... 3 SAMMENDRAG... 6 1 INNLEDNING... 7 1.1 MÅLGRUPPE... 8 1.2 BAKGRUNN: STATNETT ØRSKOG - FARDAL PROSJEKT... 8 1.2.1 FAKTA OM ØRSKOG - FARDAL... 9 1.3 RINGVIRKNINGER FOR SFE NETT... 9 1.4 MÅL... 9 1.5 DELMÅL... 9 2 SIKKERHET PÅ BYGGE- OG ANLEGGSPLASSER...10 2.1 HMS...10 2.2 ARBEID OG DRIFT I ELEKTRISKE ANLEGG...11 2.3 SHA...12 2.4 RISIKOVURDERING...14 2.5 RISIKOANALYSE...16 2.6 SIKKER JOBBANALYSE...18 2.7 MILJØ...19 2.7.1 MTA PLAN...19 2.7.2 SF 6 GASS...20 2.7.3 OLJEOPPSAMLING...21 3 TRANSFORMATORSTASJON...22 3.1 AVGRENSING FRA FORPROSJEKT...23 3.2 AVVIK OG ENDRINGER...24 3.3 VALG AV LØSNINGER...26 3.4 HOVEDKOMPONENTER MED BESKRIVELSE...27 3.4.1 TRANSFORMATOR...27 3.4.2 OLJEISOLERTE OG OLJEKJØLTE TRANSFORMATORER...28 3.4.3 TRANSFORMATORSJAKT...30 3.4.4 PETERSENSPOLE/JORDSLUTNINGSSPOLE...31 3.4.5 APPARATANLEGG...34 3.4.6 SAMLESKINNER...36 3.4.7 EFFEKTBRYTER...37 Bacheloroppgave 2015 Side: 3

3.4.8 SKILLEBRYTER OG JORDKNIV...38 3.4.9 AVLEDER...39 3.4.10 MÅLETRANSFORMATOR...40 3.4.11 SPENNINGSTRANSFORMATOR...41 3.4.12 STRØMTRANSFORMATOR...42 3.4.13 FELTSKAP...43 3.4.14 KONTROLLANLEGG...44 3.4.15 KOBLINGSANLEGG...47 3.4.16 AC/DC FORSYNING...48 3.4.17 SVC ANLEGG (STATIC VAR COMPENSATOR)...48 3.4.18 JORDING...49 3.5 FRITTSTÅENDE NETTSTASJON 24KV...50 3.5.1 VALG AV KOMPONENTER OG UTSTYR...51 3.6 OPPFØLGING PÅ ANLEGG...51 3.6.1 ANLEGGSMØTE...51 3.6.2 VERNERUNDE...52 3.6.3 AVVIK OG MANGLER...52 3.7 DOKUMENTASJON OG MELDING...57 3.8 SLUTTKONTROLL...58 4 REGELVERK...59 4.1 LOVER...60 4.1.1 ENERGILOVEN...61 4.1.2 EL-TILSYNSLOVEN...61 4.2 FORSKRIFTER...61 4.2.1 FEF (FORSKRIFT OM ELEKTRISKE FORSYNINGSANLEGG)...62 4.2.2 BEREDSKAPSFORSKRIFTEN...62 4.2.3 FOS (FORSKRIFT OM SYSTEMANSVAR)...63 4.3 VEILEDNINGER...63 4.3.1 FEF - VEILEDNING TIL FORSKRIFT...64 4.3.2 FIKS (FUNKSJONSKRAV I KRAFTSYSTEMET)...64 4.4 NORMER...65 4.4.1 NEK...65 4.5 BRANSJESTANDARD - REN...66 4.6 ELSIKKERHET...68 4.7 EKSEMPEL PÅ BRUK AV REGELVERKET...69 5 DRØFTING...70 6 KONKLUSJON...71 Bacheloroppgave 2015 Side: 4

7 PROSJEKTADMINISTRASJON...72 7.1 ORGANISERING...72 7.1.1 OPPDRAGSGIVER...72 7.1.2 STYRINGSGRUPPE...72 7.1.3 PROSJEKTGRUPPE...72 7.1.4 ARBEIDSMETODE...73 7.2 MØTER...73 7.3 RESSURSER...73 7.4 FRAMDRIFTSPLAN...74 7.4.1 MILEPÆLER...75 7.4.2 AVVIK I HENHOLD TIL FRAMDRIFTSPLAN...75 7.5 BUDSJETT OG ØKONOMI...76 7.6 NETTSIDE...76 7.7 PROSJEKTVERKTØY...77 7.7.1 NETBAS...77 7.7.2 MS PROJECT...78 7.7.3 MS OFFICE...78 7.7.4 AUTOCAD...79 7.7.5 DROPBOX...80 7.7.6 EROOM...80 7.7.7 MS LYNC...80 7.7.8 ADOBE ACROBAT...81 7.8 GENERELL PROSJEKTEVALUERING...81 8 REFERANSELISTER...82 8.1 KILDE...82 8.2 FIGUR...87 8.3 VEDLEGG...89 Bacheloroppgave 2015 Side: 5

SAMMENDRAG Ålfoten transformatorstasjon er bacheloroppgaven vår som avgangsstudenter ved HiSF avdeling for Ingeniørfag. Målet med rapporten er å vise hva gruppen har tilegnet seg av kunnskap dette semesteret. Ålfoten transformatorstasjon er en ny transformatorstasjon i Bremanger kommune. Ålfoten transformatorstasjon er et samarbeid mellom Statnett og SFE Nett. Statnett har største delen av stasjonen med sitt 420kV sentralnett, SFE Nett har 145kV regionalnett og 24kV distribusjonsnett. Stasjonen skal i fremtiden kunne ta i mot store mengder elektrisk energi fra regionen. Bremanger kommune er i norsk skala en stor eksportør på vannkraft og har i fremtiden et stort potensiale for vindkraft. Det bygges ny kraftlinje mellom Ørskog Fardal for å håndtere kraftbalansen i midt og nord Norge. I Sogn og Fjordane har det vært en stopp for å koble på nye kraftverk på eksisterende linjenett. Grunnen er at det er for liten kapasitet til å transportere den elektriske energien ut. Når Ørskog Fardal linja er ferdig vil konsesjonsgitte kraftverk kunne starte bygging. Dette påvirker lokale energi verk som for eksempel Sogn og Fjordane Energi. SFE Nett, som bygger og drifter strømnettet til Sogn og Fjordane Energi, har mange store og spennende nettanlegget under bygging. Det har blitt utført befaringer på anleggsplassen for å nå vårt prosjektmål vedrørende oppfølging. Prosjektgruppen har deltatt på Statnett SHA (Sikkerhet Helse og Arbeidsmiljø) kurs for å kunne utføre selvstendig arbeid på anleggsplassen. Et godt HMS (Helse Miljø og Sikkerhet) arbeid er den viktigste faktoren for et vellykket prosjekt. For å få forståelse om en transformatorstasjon har man listet opp og forklart de fleste hovedkomponenter man finner på en slik stasjon. Prosjektgruppen har fokusert prosjekteringen på 24kV og 415V stasjonsforsyning. Rapporten tar for seg regelverk som er grunnlaget for all bygging, drift og vedlikehold av et elforsyningsanlegg. Til å styre framdrifta i prosjektet har man brukt Microsoft programmet MS Project. Det er et hjelpemiddel til å kartlegge framdrift og fordele ressurser. Prosjektgruppen har avholdt gruppemøter ved behov. Styringsgruppen er overordna styringsorgan i prosjektet. Som planlagt har det blitt avholdt to møter mellom styringsgruppe og prosjektgruppe i prosjekt perioden. Nettside er laget til prosjektet som oppdateres med nyheter, dokumenter og bilder fra prosjektet. Bacheloroppgave 2015 Side: 6

1 INNLEDNING I siste semesteret av ingeniørutdanningen skal alle avgangsstudenter gjennomføre en bacheloroppgave for å fullføre studiet. Oppgaven inneholder 20 studiepoeng og blir normalt gjennomført i grupper på 2 til 4 studenter. Bakgrunnen for oppgaven er at gruppen ønsket en oppgave som er mest mulig relevant til elkraftingeniørutdanningen. SFE Nett i Florø kunne tilby et prosjekt i forbindelse med utbyggingen av Ålfoten transformatorstasjon, et samarbeid mellom SFE Nett og Statnett. Prosjekt bør være praktisk og i samarbeid med lokale bedrifter. Ofte er bacheloroppgave et utviklings-/ forskingsprosjekt der gruppen skal ende opp med et fysisk produkt. Vi ønsket heller å delta aktivt i et byggeprosjekt. Prosjektet skal gi oss generell fagkompetanse innen prosjektering, oppfølging og bygging av et større regionalt elforsynings anlegg. HMS, gruppesamarbeid, dokumentasjon og kvalitetssikring av resultatet er tillagt stor vekt. Elles omfatter prosjektet planlegging, bygg kontroll og tilegning av kunnskap rundt prosessen. SFE Nett som eier av prosjektet har gitt oss muligheten til å følge deler av prosjekt «Ålfoten Transformatorstasjon 145kV». Det må presiseres at prosjektgruppen kun er med på en del av hele prosjektforløpet. Oppstarten var høsten 2012 og prosjektet skal fullføres våren 2016. Representant fra oppdragsgiver SFE Nett er Kjetil Gausvik. Prosjektgruppen består av prosjektleder Joar Eide Fjellestad og prosjektmedlemmene Robert Øyen Einemo og Marius Folkestad. Styringsgruppen består av prosjektansvarlig Nils Westerheim, styringsgruppeleder Kjetil Gausvik og rettleder Joar Sande. Kjetil Gausvik jobber til daglig som senior driftsingeniør og Joar Eide Fjellestad som prosjektleder hos SFE Nett på Ålfoten transformatorstasjon. Styringsgruppen har godkjent dette som et hovedprosjekt, med tanke på omfang og relevansen til utdanningen. Et slikt prosjekt vil gi studenter en unik innsikt og erfaring knyttet til hvordan det er å bygge et storskala elforsyningsanlegg. Bacheloroppgave 2015 Side: 7

1.1 MÅLGRUPPE Bachelorrapporten krever at leseren har viderekommen forståelse for elektroteori. Rapporten kan være et verktøy for dem som ønsker en introduksjon i oppbygningen av en transformatorstasjon. 1.2 BAKGRUNN: STATNETT ØRSKOG - FARDAL PROSJEKT [1] Figur 1 Statnett 420kV linje mellom Ørskog og Fardal I et normalår har Midt Norge (Nord-Trøndelag, Sør-Trøndelag og Møre og Romsdal) et energiunderskudd på omtrent 8 TWh (terrawattimer). Dette tilsvarer et energiforbruk på 400 000 eneboliger med gjennomsnittsforbruk på 20 000 kwh i året. For stort energiunderskudd medfører ekstra stor belastning på eksisterende nett samtidig som risikoen for feil øker. Bacheloroppgave 2015 Side: 8

Eksisterende strømnett er ikke i stand til å ta imot ny fornybar kraftproduksjon fra kraftprodusenter. Rundt 100 småkraftprosjekt i Sogn & Fjordane ligger til behandling hos Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE). Det er derfor bestemt å bygge 420kV linje med tilhørende transformatorstasjoner mellom Ørskog og Fardal. Den nye 420kV linja vil sikre en god strømforsyning til Midt-Norge og være i stand til å ta imot ny fornybar kraftproduksjon fra Sunnmøre og Sogn og Fjordane. 1.2.1 FAKTA OM ØRSKOG - FARDAL Strekning på 297 km med 800 master. 15 kommuner i Møre og Romsdal og Sogn & Fjordane vil bli berørt av ny kraftlinje. Dette er Ørskog, Sykkylven, Ørsta, Volda, Eid, Bremanger, Flora, Naustdal, Førde, Jølster, Gaular, Høyanger, Balestrand, Leikanger og Sogndal. Seks nye trafostasjoner: Sykkylven, Ørsta, Ålfoten, Moskog, Høyanger og Sogndal. Fjerning av 170 km med eksisterende linje og sanering av Fardal transformatorstasjon. Kostnad på 4,6-5,6 mrd. [2] 1.3 RINGVIRKNINGER FOR SFE NETT Statnett skal bygge ny 420 kv linje gjennom Sogn og Fjordane for å kunne møte utfordringer rundt elforsyningssikkerheten i Norge. SFE Nett må forsterke nettet i regionen for å håndtere fremtidige elektriske energibehov og innmating av ny fornybar elektrisk energi. Byggingen av Ålfoten transformatorstasjon er en konsekvens av prosjektet Ørskog - Fardal. 1.4 MÅL Tilegne seg generell fagkompetanse innen prosjektering, oppfølging og bygging av en transformatorstasjon. 1.5 DELMÅL Prosjektbeskrivelse Forprosjekt rapport Internettside Midtveispresentasjon Pressemelding Plakat Hovedrapport o Sikkerhet på bygge- og anleggsplasser o Transformatorstasjon o Regelverk o Prosjektadministrativt Hoved presentasjon Bacheloroppgave 2015 Side: 9

2 SIKKERHET PÅ BYGGE- OG ANLEGGSPLASSER Arbeidsmiljøloven stiller krav at sikkerheten til de som utfører arbeid eller oppdrag på byggeog anleggsplasser blir ivaretatt. Byggherren skal gjennom hele bygg og anleggsprosessen påse at krav om sikkerhet, helse og arbeidsmiljø (SHA) blir utført. Med byggherre menes den som får utført et bygge- eller anleggsarbeid. I Ålfoten transformatorstasjon er Statnett byggherre. Sikkerheten skal ivaretas gjennom alle faser av et prosjekt. Dersom det er flere virksomheter på anlegget skal SHA koordineres av en koordinator utpekt av byggherre. I tillegg må en av virksomhetene påta seg en rolle som hovedbedrift med ansvar for samordning av HMS arbeid mellom hver enkelt virksomhet. På arbeidstilsynets nettsider står det listet opp at hovedbedriften skal: Sikre at de enkelte arbeidsgiverne får nødvendige opplysninger om hverandres arbeid for å kunne forebygge skader på de øvrige arbeidstakerne Gi regler for å sikre god informasjon om disponering av felles arealer og resurser som kraner, heiser og stillaser, brakkerigg, lys og dekkeforkanter i fellesareal Gjennomføre samordnende møter og føre kontroll med felles arealer og ressurser (vernerunder) For å oppnå et trygt arbeidsmiljø er det viktig at alle involverte er med å ta ansvar og at det holdes fokus på dette hele tiden. Dette innebærer god opplæring, kommunikasjon og erfaringsutveksling. [3] [4] 2.1 HMS HMS omfatter helse, miljø og sikkerhet i alle arbeidssammenhenger i tillegg til ytre miljø og andre sikkerhetsaspekter. Internkontrollforskriften påkrever arbeidsgiver systematisk arbeid med HMS i sammen med arbeidstakere for å forebygge ulykker og helseskader. Omfanget av HMS hos en virksomhet er avhengig av oppgavene og tjenestene som den enkelte virksomhet utfører. Krav til helse, miljø og sikkerhet skal ivaretas i alle faser av prosjekter, det gjelder designfasen, prosjektering, anskaffelser, bygging, prøving og idriftsettelse. Forskrift om elektriske forsyningsanlegg (FEF) 1-1 sier: Elektriske anlegg skal prosjekteres, utføres, driftes og vedlikeholdes slik at de sikkert ivaretar den funksjon de er tiltenkt uten å fremby fare for liv, helse og materielle verdier FEF sitt virkeområde er definert i 1-2: Forskriften gjelder for prosjektering, utførelse, drift og vedlikehold av elektriske forsyningsanlegg. Dette omfatter elektriske anlegg med tilhørende bygninger for produksjon, omforming overføring og fordeling av elektrisk energi, samt høyspenningsinstallasjoner i industribedrifter og liknende. 3-4 Melding av ulykker/uhell: Eier/driver av et elektrisk anlegg skal snarest mulig melde til tilsynsmyndigheten personskader og større materielle skader som er forårsaket direkte eller indirekte av elektriske anlegg. Bacheloroppgave 2015 Side: 10

Alle ulykker forårsaket av strømgjennomgang skal meldes inn til Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB). Figur 2 REN sin FEF brukerguide Figur 3 FSE-forskrift [5] 2.2 ARBEID OG DRIFT I ELEKTRISKE ANLEGG FSE (Forskrift om sikkerhet ved arbeid i og drift av elektriske anlegg) ble fastsatt av DSB i 2006 med formål å ivareta sikkerheten på arbeid i eller drift av elektriske anlegg. En gang i året skal alle som jobber på eller nær elektriske anlegg, gjennomgå sikkerhetsopplæring. I veiledning til kapittel 1 står det at «forskriften gjelder også ved praktisk opplæring og undervisning i elektrofag samt forskning og utvikling i laboratoriesammenheng» I følge NELFO (De Elektriske Installasjonsfirmaers Landsforening) sin nettside kan en lese at nesten alle tilfeller av registrerte strømulykker skyldes brudd på FSE. [6] [7] Alle gruppemedlemmene har gjennomført FSE-kurs våren 2015. Bacheloroppgave 2015 Side: 11

2.3 SHA Byggherreforskriften anno1995 kom med begrepet «Sikkerhet, helse og arbeidsmiljø»(sha) som beskriver hvordan byggherre skal ivareta sikkerhet, helse og arbeidsmiljø på bygge og anleggsplasser. SHA skal brukes både under prosjektering og utførelse på slike anlegg. 7 I forskriftene sier at det skal foreligge skriftlig plan for SHA arbeidet før oppstart av bygg eller anleggsarbeid. [8] [9] Innhold som skal være med i SHA-plan: Organisasjonskart som beskriver ansvarsfordeling, roller og entrepriseform på anleggsplassen. Framdriftsplan som beskriver hvor og når de ulike arbeidsoperasjonene utføres Beskrivelser om tiltak knyttet til arbeid som kan medføre fare for liv og helse Rutiner for avviksbehandling Figur 4 HMS- tavle på rigg i Ålfoten transformatorstasjon Bildet ovenfor viser HMS og SHA arbeid utført på anlegget i Ålfoten transformatorstasjon. Alle arbeidere/aktører inne på anlegget registreres daglig slik at en til hver tid har oversikt over hvem som befinner seg på anleggsområdet. Ved HMS tavla finner man førstehjelpsskrin, hjertestarter, varslingsplan, mannskapsliste, riggplan, avfallsplan, vernerundeprotokoll og NØD nummer. Bacheloroppgave 2015 Side: 12

Figur 5 SHA på Ålfoten transformatorstasjon Statnett stiller SHA- krav til den enkelte arbeidstaker på Ålfoten transformatorstasjon. Bruk av påbudt verneutstyr: Heldekkende arbeidsklær i synlighetsklasse 3, med arbeidsgivers logo Ved utførelse av Varmt arbeid, og arbeid på eller nær med elektriske anlegg (30m) skal det benyttes flammehemmende klær Hjelm og vernesko med spikertrampsåle Hansker og vernebriller ved behov I tillegg skal arbeidstaker: Bidra til gjennomføring av HMS tiltak Avbryte arbeidet når det føles utrygt Melde fra om ulykker, nestenulykker, farlige forhold og avvik Bære synlig ID-kort for bygg- og anleggsplasser SFE Nett leverte ut personlig verneutstyr ved oppstart av bacheloroppgaven. Bacheloroppgave 2015 Side: 13

Gruppen har gjennomført SHA kurs som ble avholdt av SHA rådgiver fra Statnett. Dette kurset må alle som arbeider på anlegg i forbindelse med Ørskog - Fardal prosjektet gjennomføre. Figur 6 Statnett SHA-kurs i Florø Etter fullført kurs får man et klistermerke med ID-nummer som dokumentasjon at kurset er gjennomført. Klistermerke plasseres synlig på hjelm. 2.4 RISIKOVURDERING Figur 7 Krav til ID-nummer på hjelm Arbeidsmiljøloven krever at alle involverte bedrifter skal kartlegge risikoen på arbeidsstedet. Med risiko menes sannsynlighet for at det kan oppstå en fare eller uønsket hendelse som kan forårsake skade, og konsekvensen av denne. Arbeidsgiver er ansvarlig for at risikovurdering gjennomføres og gjentas regelmessig dersom noe påvirker risikobildet. Vurdering av risiko innebærer spørsmål om både fysisk og psykisk helse og har tre grunnleggende spørsmål Bacheloroppgave 2015 Side: 14

Hva kan gå galt? Hva kan gjøres for å hindre dette? Hva kan man gjøre for å redusere konsekvensene viss det går galt? Kartlegging av risiko kan gjøres i fire trinn: 1. Finne kilder som kan skape fare eller uønsket hendelse. 2. Hva kan skje og sannsynligheten for det. 3. Hva kan gjøres for å forhindre det? 4. Utarbeide tiltak som forhindrer dette. En måte å kartlegge risiko er bruke risikomatrise som en kan se under på figur 8. [10] Figur 8 Eksempel på risikomatrise I matrisen multipliserer en sannsynlighet med konsekvens og poengsummen definerer om det er liten, middels eller høy risiko og om tiltak som må iverksettes. Flere detaljer om risikovurdering kan leses om i Forskrift om ledelse og medvirkning 7. [11] Bacheloroppgave 2015 Side: 15

Forskrift om organisering, ledelse og medvirkning [12] 1-1.Formål: Formålet med forskriften er at arbeid organiseres og tilrettelegges slik at arbeidstakere sikres et fullt forsvarlig arbeidsmiljø beskyttet mot fysiske eller psykiske belastninger ved at - kartlegging, risikovurdering og iverksetting av tiltak gjennomføres før aktiviteten igangsettes, - arbeidstakerne og deres representanter sikres medvirkning, - arbeidstakerne og deres representanter gis nødvendig informasjon og opplæring. 1-2.Virkeområde: Forskriften gjelder organisering, tilrettelegging og ledelse av arbeidet, og medvirkning fra arbeidstakerne eller deres representanter. HMS i Statnett - hvordan utøver vi vårt byggherreansvar [13] Statnetts HMS - krav til leverandører [14] 2.5 RISIKOANALYSE Gruppen gjennomførte tidlig i prosjektfasen er risikoanalyse for å beskrive risikofaktorer som kan påvirke framdriften og resultatet av bacheloroppgaven. Risikofaktor Tiltak Kommunikasjonsproblemer mellom gruppemedlemmer. Internettforbindelsen på Høyskolen er særdeles dårlig og ustabilt i perioder Gruppen har fått etablert e-post adresser og Microsoft Lync konto hos oppdragsgiver slik at kommunikasjon og deling av dokument skal kunne foregå trygt og strukturert. Vi har også opprettet mappe i Dropbox for deling av informasjon. Gruppedeltakere må finne andre egnede tilholdssteder med bedre nettilgang som på bopel eller hos oppdragsgiver. For lite grupperom på Høyskolen og begrenset reservasjonstilgang. Vi jobber hver for oss hjemme og ved behov møtes vi ved SFE - Nett i Florø som vi har tilgang til møterom. Arbeidskonflikt Har utarbeidet gruppeavtale der vi har definert håndtering av eventuelle konflikter. Bacheloroppgave 2015 Side: 16

De kan bli endring i konsesjon på dette anlegget grunna tvist i rettssystemet mellom grunneiere og Statnett Dette har gruppen ingen rådighet over. Denne prosessen går sin gang i rettssystemet. Sykdom Sykdom kan ramme hvem som helst men ved forebyggende tiltak som sunt kosthold, mosjon og hvile mener vi at vi skal holde oss friske gjennom perioden. Dårlig vær kan medføre utsettelse Gruppen fortsetter sitt arbeid uavhengig av fremdriften på anleggsplassen. HMS Forskriftsmessig verneutstyr som hjelm, vernebriller, vernesko og arbeidstøy er utlevert og dekt av oppdragsgiver. Bilkjøring Sjåfør skal være opplagt og tilpasse farten etter forholdene. Bruk av sikkerhetsbelte er en selvfølge. Kjøretøy skal være i forskriftsmessig tilstand. Figur 9 Tabell risikoanalyse Største risikofaktoren har vært bilkjøring siden prosjektet innebar anleggsbefaringer hver uke og kjøring til gruppemøter. For håndtering av eventuelle arbeidskonflikter utarbeidet vi en gruppeavtale der håndtering av disse ble definert. Bacheloroppgave 2015 Side: 17

2.6 SIKKER JOBBANALYSE Utdrag fra NORSOK Standard S-012N Risikovurderinger skal planlegges, gjennomføres og brukes aktivt som et verktøy for å forebygge skadelige påvirkninger på mennesker, miljø eller materielle verdier i forbindelse med arbeidet. Risikovurderinger innebærer en systematisk kartlegging av mulige skadelige påvirkninger, konsekvensen av og sannsynligheten for disse. Selv om det ikke er mulig å fjerne all risiko i forbindelse med arbeidet, skal leverandøren så langt det er mulig følge opp vurderingene med risikoreduserende tiltak. Sannsynlighetsreduserende tiltak skal iverksettes før konsekvensreduserende tiltak. Ved iverksetting av konsekvensreduserende tiltak skal kollektive vernetiltak prioriteres framfor individuelle vernetiltak. Resultater fra risikovurderinger skal gjøres kjent for alle berørte aktører på en måte som er tilpasset de ulike målgrupper, og brukes aktivt i forbindelse med planlegging og gjennomføring av arbeidet. Risikovurderingene skal omfatte alle faser og aktiviteter i forbindelse med arbeidet og skal gjennomføres før aktivitetene starter. Risikovurderingene skal dokumenteres. Vurderingene bør gjøres i følgende 3 trinn: Fareidentifikasjon og overordnet risikovurdering Område-/aktivitetsrelatert risikovurdering Sikker jobbanalyse (SJA) Enkeltaktiviteter Identifiserte aktiviteter med høy risiko, etter at risikoreduserende tiltak er iverksatt, skal være gjenstand for en Sikker jobbanalyse. Sikker jobbanalyse (SJA) benyttes for aktivitet som er farefylte, og aktiviteter som ikke er dekket av allerede etablerte prosedyrer og instrukser. SJA skal alltid etableres når etablerte sikkerhetsrutiner fravikes. Før aktiviteten starter opp skal involvert personell gå gjennom SJA slik at alle faremoment er kjent for personellet. For at kvalitet og eierskap til disse vurderingene skal bli så gode som mulig er det viktig at representanter fra både utførende enhet og byggeledelse deltar. SFE skjema for Sikker jobbanalyse (SJA) som vedlegg 21. Bacheloroppgave 2015 Side: 18

2.7 MILJØ Forurensingsloven legger føringer for hvordan hensyn til ytre miljø og samfunn skal ivaretas og følges opp. Denne utdypes gjennom forurensingsforskriften og avfallsforskriften som kan leses på LOVDATA. [15] [16] Gjennom hele prosjektoppgaven har gruppen hatt bevisst fokus på miljøhensyn. Eksempelvis med dokumentstyringsprogram har vi unngått å bruke masse papir under prosjektet. I tillegg har man unngått unødige klimautslipp ved å arrangere felles transport til møter og anleggsbefaringer. For å redusere kjøring til møter har man benyttet kommunikasjonsverktøyet MS Lync. Bildet under viser et eksempel på tiltak i Sogn og Fjordane Energi som fremmer miljøbevissthet. Figur 10 SFE oppfordrer lesere av epost om å ta miljøomsyn Tiltak for å ivareta miljøomsyn på prosjekter beskrives nærmere under punkt 3.6.1 i rapporten. 2.7.1 MTA PLAN Som en del av konsesjonsvilkårene for Ålfoten transformatorstasjon stiller NVE krav om at det utarbeides en miljø-, transport- og anleggsplan. En MTA-plan har som hensikt å sikre at nødvendige miljøhensyn blir ivaretatt under et prosjekt slik at det blir minst mulig virkning for det ytre miljøet og samfunnet. Planen baserer seg på en konsekvensutredning og opplysninger gitt fra offentlige databaser og er utarbeidet for at den kan benyttes aktivt i anleggsfasen. Viktige moment en MTA plan kan inneholde: Håndtering og lagring av kjemikalier, drivstoff og andre oljeprodukter Beredskapsplan Kontroll og håndtering av avfall Instrukser for rengjøring av maskiner og utstyr Retningslinjer ved bruk av anleggsmaskiner og kjøretøy Forurensningskontroll Avvikshåndtering Henvisning til lover og forskrifter som gir føringer for prosjektet Fremdriftsplan Entreprenører og byggherre sitt ansvar Konsekvensvurderinger Transportplan Støykrav Bacheloroppgave 2015 Side: 19

Etter kontraktsinngåelse stiller Statnett krav om at entreprenører skal levere en miljøoppfølgingsplan som er tilpasset prosjektet. Denne skal være en dokumentasjon på at byggherrens miljømål og krav blir ivaretatt av entreprenører og eventuelle underentreprenører. En miljøoppfølgingsplan kan inngå som en del av entreprenørs HMSplan eller kvalitetsstyringssystem. [14] [17] 2.7.2 SF 6 GASS På grunn av sine gode isolasjons - og bryteegenskaper blir SF6-gass (svovelhexafluorid) benyttet i brytere og høyspenningsutstyr. SF6 er den sterkeste klimagassen vi kjenner til med en klimaeffekt som er 22 000 ganger sterkere enn CO 2 og fem ganger tyngre enn luft. I normal tilstand er gassen, luktfri, fargeløs, ikke brennbar og giftfri men ved gnistutladning eller lysbue vil giftige spaltningsprodukter oppstå. SOF2 er en av disse som betraktes som farlig og kjennes lett igjen fra den vonde lukten av råtne egg. Pulverformige fluorider blir dannet dersom SF6 reagerer med fordampet metall, noe som kan være etsende ved hudkontakt og innånding. Ved uhell eller mistanke om SF6 lekkasje skal man ikke gå inn i rommet uten bruk av trykkluftapparat. I tillegg kan innånding av gassen medføre kvelning. SF6 bryteranlegg er flittig brukt på grunn av plassbesparelsen. Se figur35 24 kv innendørs koblingsanlegg i Svelgen transformatorstasjon. Figur 11 Kjemisk struktur for SF6 molekylet [18] Innånding av SF6 gassen kan medføre kvelning. [19] [20] [21] Bacheloroppgave 2015 Side: 20

EL2-305 Ålfoten transformatorstasjon 2.7.3 OLJEOPPSAMLING Transformatorstasjonen er utstyrt med flere store transformatorer med oljevolum større enn 10 000 liter. Transformatorene er plassert i hver sin transformatorsjakt utstyrt med oljeoppsamling, slik at eventuelle lekkasjer skal hindre utslepp i naturen. Figur 12 Tatt under anleggsbefaring av trafosjakt med steinfilter i Ålfoten transformatorstasjon To oljetyper er brukt som isolasjon og kjøling i transformator, naftensk mineralolje eller en naturlig ester. Bruk av estere er et mer miljøvennlig alternativ. Olje fra kasserte transformatorer blir analysert av eksternt laboratorium og benyttet til oppvarming, eller sendt til godkjent avfallsmottak. SFE Nett bruker oljetype Nynæs X10N. For flere opplysninger sjekk vedlegg 20. [5:70] [22] Bacheloroppgave 2015 Side: 21

3 TRANSFORMATORSTASJON I Norge deler vi transformatorstasjoner inn i tre typer, stasjoner i sentralnettet, regionalnettet og distribusjonsnettet med spenning på henholdsvis 420kV, 132kV og ned til 5kV. I en transformatorstasjon blir spenningen omgjort fra et nivå til et annet via en transformator som gjør selve omformingen. På denne måten blir de ulike nett med sin systemspenning knytt sammen. Oppbyggingen av en transformatorstasjon omfatter ulike deler som samleskinner, innstrekkstativ, effektbrytere, skillebrytere, overspenningsavledere, jording og kontrollanlegg. En kan lese mer om de forskjellige komponentene i kapittel 2.4 i rapporten. En stasjon består gjerne av flere grupper transformatorer og samleskinner noe som muliggjør omkoplinger av linjer og jordkabler via brytere. Bryteranlegg kan fjernstyres fra en driftssentral. Figur 13 Sautso transformatorstasjon i Alta [23] Det er vanlig at hver kommune har sin egen transformatorstasjon tilknyttet regionalnettet på 132kV, mens i større byer har man gjerne en i hver bydel. I Ålfoten transformatorstasjon blir regionalnettet (132kV) til Sogn og Fjordane Energi tilkoplet sentralnettet som eies og drives av Statnett. Transformatorstasjoner bygd i dag blir fjernstyrt fra en driftssentral og kan ved feil og revisjoner betjenes lokalt. Bacheloroppgave 2015 Side: 22

3.1 AVGRENSING FRA FORPROSJEKT Ålfoten transformatorstasjon er en veldig stor stasjon. Gruppen må avgrense innholdet på grunn av stasjonens størrelse og oppgavens tidsperspektiv. Det må presiseres at stasjonen er påstartet og vil avsluttes etter bacheloroppgave skal leveres. Bacheloroppgaven blir kun et utsnitt av det som skal være på stasjonen. Man har derfor valgt å fokusere på disse områdene. Bygging av T2 transformatorsjakt oppfølging Betongsjakt Oljeoppsamling 145kV linje innstrekk stativ 24kV kabel til apparatanlegg Generell byggekontroll Transport og montasje av transformator T2 oppfølging Tungtransport etappe Løft og plassering av transformator i sjakta Mottak og gjennomgang av leveransen Fundament 145kV med stålmontasje oppfølging Delta under produksjon av fundament Delta under montasje av stål Generell byggekontroll 145kV komponent montasje oppfølging Strømtransformator Spenningstransformator Effektbryter Avleder Feltskap Skillebryter Enkle/doble samleskinner Jordslutter Frittstående nettstasjon for stasjonsforsyning med 24kV kabelanlegg - prosjektering, oppfølging og gjennomføring. Prosjektering og beregning for nettstasjon og nærliggende 24kV kabelanlegg Montasje av frittstående nettstasjon Montasje av 24kV kabelanlegg Bacheloroppgave 2015 Side: 23