LÆRDAL KOMMUNE, SOGN OG FJORDANE FYLKE

Mork kraftverk AS MORK KRAFTVERK I LÆRDAL KOMMUNE, SOGN OG FJORDANE FYLKE Konsesjonssøknad og konsekvensutredning 27. juni 2008

2

3

4

5 INNHOLDSFORTEGNELSE 1 SAMMENDRAG... 9 1.1 HOVEDDATA FOR KRAFTVERKET... 10 1.2 VIRKNINGER FOR MILJØ, NATURRESSURSER OG SAMFUNN... 11 2 INNLEDNING... 14 2.1 OM MORK KRAFTVERK AS... 14 2.2 BEGRUNNELSE FOR TILTAKET... 14 2.3 GEOGRAFISK PLASSERING AV TILTAKET... 15 2.4 DAGENS SITUASJON OG EKSISTERENDE INNGREP.... 16 3 BESKRIVELSE AV TILTAKET... 17 3.1 SAMMENDRAG... 17 3.2 PLANGRUNNLAG... 17 3.3 MORK KRAFTVERK - TEKNISK BESKRIVELSE... 19 3.4 PLANLAGTE TILTAK I ANLEGGS- OG DRIFTSFASEN. NEDLEGGING.... 22 3.5 ENDRINGER I FORHOLD TIL MELDINGEN... 22 3.6 LANDSKAPSMESSIGE FORHOLD OG UTSLIPP... 22 3.7 EIENDOMSFORHOLD... 23 3.8 HYDROLOGI... 25 3.9 PRODUKSJONSBEREGNINGER... 27 3.10 ØKONOMISKE FORDELER... 28 3.11 KOSTNADSOVERSLAG... 28 3.12 MASKINTEKNISK UTSTYR OG ELEKTRISKE ANLEGG... 30 3.13 ALTERNATIVER... 32 3.14 ORIENTERENDE FREMDRIFTSPLAN... 32 4 OFFENTLIGE ELLER PRIVATE TILTAK SOM ER NØDVENDIGE FOR AT PROSJEKTET KAN GJENNOMFØRES... 34 5 AREALBRUK, EIENDOMSFORHOLD OG OFFENTLIGE PLANER... 35 5.1 AREALBRUK... 35 5.2 TIPPMASSER OG TIPPAREALER... 35 5.3 SAMLA PLAN FOR VASSDRAG... 36 5.4 KOMMUNALE PLANER... 36 5.5 ANDRE OFFENTLIGE PLANER... 37 5.6 KONSESJONER OG RETTIGHETER - NØDVENDIGE TILLATELSER FRA OFFENTLIGE MYNDIGHETER... 37 6 MILJØKONSEKVENSER... 39 6.1 HYDROLOGI... 39 6.2 VASSTEMPERATUR, ISFORHOLD OG LOKALKLIMA... 41 6.3 GRUNNVANN, FLOM OG EROSJON... 43 6.4 GEOLOGI... 45 6.5 NATURMILJØ... 45 6.6 INNGREPSFRIE NATUROMRÅDER (INON)... 50 6.7 LANDSKAP... 51 6.8 KULTURMINNER... 58 6.9 VANNKVALITET, VANNFORSYNINGS- OG RESIPIENTINTERESSER... 61 6.10 BRUKERINTERESSER (FRILUFTSLIV, REISELIV, FISKE)... 61 6.11 SAMFUNNSMESSIGE VIRKNINGER... 64 6.12 STØY... 66 6.13 KONSEKVENSER AV KRAFTLINJER... 67 6.14 KONSEKVENSER AV BRUDD PÅ DAM OG TRYKKRØR... 67 6.15 SAMLET VURDERING AV TILTAKETS KONSEKVENSER... 67 7 AVBØTENDE TILTAK... 68 7.1 MINSTEVASSFØRING... 68 7.2 LANDSKAP, KULTURHISTORIE OG TIPPOMRÅDER... 68 7.3 ANDRE AVBØTENDE TILTAK... 69 7.4 OPPFØLGENDE UNDERSØKELSER... 71

6 8 ØVRIGE KOMMENTARER TIL SØKNADEN... 71 9 VEDLEGG... 73 Figurer, kart og bilder FIGUR 2-1 TILTAKETS PLASSERING PÅ NORGESKARTET (VENSTRE). KILDE: WWW.FINN.NO.... 15 FIGUR 2-2 TILTAKETS PLASSERING I ERDALEN (HØYRE). KILDE: WWW.FINN.NO... 15 FIGUR 2-3 FLYBILDE OVER ERDALSELVI MED EN DEL AV NEDBØRFELTET. KILDE: WWW.NORGEIBILDER.NO... 16 FIGUR 3-1 BERGRUNNSKART; KILDE: WWW.NGU.NO... 18 FIGUR 3-2 TOTALT NEDBØRFELT TIL ERDALSELVI (GUL), RESTNEDBØRFELT MELLOM INNTAK OG UTLØP TIL MORK KRAFTVERK (GRØNN) OG RESTNEDBØRFELT MELLOM UTLØPET OG FJORDEN (LYSEBLÅ)... 18 FIGUR 3-3 ALTERNATIV 1 TIL VEGTRASE OVER KOLDELI TIL INNTAKET... 19 FIGUR 3-4 ALTERNATIV 2 TIL VEGTRASE DIREKTE FRA AURLANDSVEGEN TIL INNTAKET... 20 FIGUR 3-5 SJU PERMANENTE DEPONIOMRÅDER ER AVMERKET MED RØDT. RØDSKRAVERTE OMRÅDER ER TATT UT AV DEPONIPLANEN... 22 FIGUR 3-6 VARIGHETSKURVE FOR ERDALSELVI (INKL. KOLDA) VED INNTAKET TIL KRAFTVERKET... 26 FIGUR 6-1 VASSFØRINGSVARIASJON NEDENFOR INNTAKET I ET VÅTT ÅR (1973)... 40 FIGUR 6-2 VASSFØRINGSVARIASJON NEDENFOR INNTAKET I ÅRET NÆRMEST MIDDELVASSFØRING (1962)... 40 FIGUR 6-3 VASSFØRINGSVARIASJON NEDENFOR INNTAKET I ET TØRT ÅR (1969)... 41 FIGUR 6-4. SÆTRE. NOE ISDANNING. BILDER TATT DEN 15.11.2007 (RÅDGIVENDE BIOLOGER)... 42 FIGUR 6-5 TØRI. LAV VASSFØRING PÅ VINTEREN. ESTIMERT VASSFØRING: 500 L/S. BILDER TATT DEN 28.2.08. (MORK KRAFTVERK).... 42 FIGUR 6-6 HELLAND. LAV VASSFØRING PÅ VÅREN. ESTIMERT VASSFØRING ER MAKSIMALT 300 L/S. BILDER TATT MARS/APRIL 08. (STEINAR ASPEVIK).... 42 FIGUR 6-7 ERDALSELVI VED ØVERSTE BRU VED RELATIVT LAV (ESTIMERT VASSFØRING: 750 L/S) OG STOR VASSFØRING (NOVEMBER 2007 OG JULI 1994). (MORK KRAFTVERK).... 43 FIGUR 6-8 KART OVER FAREOMRÅDER FOR SKRED (KILDE: WWW.NGU.NO)... 44 FIGUR 6-9 KOLDA EN SIDEELV TIL ERDALSELVI MED LITE LØSMASSER. BILDE: MORK KRAFTVERK... 44 FIGUR 6-10 OLIVENFILTLAV EN AV DE FÅ RØDLISTEARTENE SOM ER FUNNET NÆR ERDALSELVI. UTENFOR INFLUENSOMRÅDET ER DET PÅVIST VERDIFULLE BESTANDER AV DENNE LAVARTEN. BILDE: MILJØFAGLIG UTREDNING... 47 FIGUR 6-11 KART OVER VERDIFULLE NATURMILJØER. KILDE: KONSEKVENSUTREDNING FOR TEMA NATURMILJØ, MILJØFAGLIG UTREDNING... 48 FIGUR 6-12 GRÅORSKOG PÅ STREKNINGEN DER KOLDA NÆRMEST BLIR TØRRLAGT. KONSEKVENSUTREDNINGEN FREMHEVER AT DET ER LITE MORKEN DØDVED I SKOGEN OG DET BLE IKKE PÅVIST VERDIFULLE ARTER ELLER NATURTYPER. BILDE: MILJØFAGLIG UTREDNING... 49 FIGUR 6-13 INFLUENSOMRÅDET FOR TEMA LANDSKAP MED ILLUSTRASJON AV INNGREPSFRIHET (INON)... 51 FIGUR 6-14 ERDALSELVI SETT FRA LÆRDALSFJORDEN. BARE DEN NEDERSTE STREKNINGEN I ERDALSELVI ER SYNLIG. STREKNINGEN VIL BLI UFORANDRET ETTER UTBYGGING. BILDE: MORK KRAFTVERK... 53 FIGUR 6-15 AURLANDSVEGEN VED GÅRDEN KVIGNO (TIL VENSTRE) OG KULTURLANDSKAP VED KVIGNO (TIL HØYRE). PLANLAGT INNTAKSSTED LIGGER SKJULT GJENNOM TERRENGET (GUL PIL PEKER MOT INNTAKSSTEDET). BILDER: MILJØFAGLIG UTREDNING... 54 FIGUR 6-16 OMRÅDE SØR (BILDE TIL VENSTRE) OG NORD (BILDE TIL HØYRE) FRA PLANLAGT KRAFTSTASJON (MARKERT MED GUL RAMME). ELVA RENNER SKJULT PÅ DENNE STREKNINGEN.... 54 FIGUR 6-17 PLANLAGT DAMSTED (HVITT REKTANGEL). BILDET ER TATT OPPOVER DALEN. KULTURMILJØET KVIGNO ER SYNLIG I BAKGRUNN. FRA AURLANDSVEGEN ER DET VANSKELIG Å FÅ ØYE PÅ INNTAKSOMRÅDET.... 56 FIGUR 6-18 OVERSIKT OVER NEDRE ERDALEN MED STEDET DER KRAFTSTASJONEN ER PLANLAGT.... 56 FIGUR 6-19 OVERSIKT OVER KRAFTSTASJONSOMRÅDET. KRAFTSTASJONEN VIL MÅTTE SPRENGES NED EN DEL I TERRENGET. UTLØPET ER PLANLAGT I KULPEN TIL HØYRE (BILDET ER DIGITALT SAMMENSATT OG UBETYDELIG RETUSJERT)... 57 FIGUR 6-20 UTSIKT FRA BRUA CA. 250 M NEDENFOR KRAFTSTASJONSUTLØPET. VASSFØRINGEN VIL BLI UFORANDRET ETTER UTBYGGING. BILDE: MILJØFAGLIG UTREDNING (TATT DEN 10.7.06).... 57 FIGUR 6-21 VISUALISERINGER AV DEPONERINGSOMRÅDE 2 OG 4 I NEDRE ERDALEN. FLERE VISUALISERINGER VISES I VEDLEGG KONSEKVENSUTREDNING MASSEDEPONERING. FOTOVISUALISERING: ASPLAN VIAK.... 57 FIGUR 6-22 VIKTIGE LOKALITETER FOR FRILUFTSLIV OG REISELIV. TALLENE REFERERER TIL NUMMERERINGEN I TABELL 6-5. KILDE: KONSEKVENSUTREDNING TEMA FRILUFTSLIV OG REISELIV, MILJØFAGLIG UTREDNING... 63 FIGUR 7-1 VASSFØRING ESTIMERT TIL MAKSIMALT 300 L/S. FOTO: STEINAR ASPEVIK... 68

7 Tabeller TABELL 1-1 HOVEDDATA FOR KRAFTVERKET... 10 TABELL 1-2 OPPSUMMERENDE TABELL FOR KONSEKVENSER... 13 TABELL 1-3 OPPSUMMERENDE TABELL FOR AVBØTENDE TILTAK... 13 TABELL 3-1 OVERSIKT OVER FALLEIERE... 24 TABELL 3-2 OVERSIKT OVER EIENDOMMER HVOR ERSTATNING GJENNOM SKJØNN ER AKTUELT... 25 TABELL 3-3 FELTSTØRRELSER OG SPESIFIKKE AVLØP... 25 TABELL 3-4 VANNUTNYTTELSE I MORK KRAFTVERK... 26 TABELL 3-5 ESTIMERT ENERGIPRODUKSJON MORK KRAFTVERK... 28 TABELL 3-6 NATURHESTEKREFTER... 28 TABELL 3-7 UTBYGGINGSKOSTNADER I MILL. KR... 29 TABELL 3-8 MASKIN- OG ELEKTROTEKNISK UTSTYR, MILL. KR... 29 TABELL 3-9 MASKINTEKNISK UTSTYR... 30 TABELL 3-10 ELEKTRISKE ANLEGG... 31 TABELL 3-11 PLANLAGT FRAMDRIFT... 33 TABELL 5-1 OVERSIKT AREALBRUK... 35 TABELL 5-2 DE 7 DEPONIOMRÅDER SOM DET SØKES OM (OMRÅDE NUMRE REFERER TIL KART I KONSEKVENSUTGREIING MASSEDEPONERING )... 35 TABELL 5-3 OVERSIKT OVER NØDVENDIGE TILLATELSER OG TILHØRENDE LOVVERK... 38 TABELL 6-1 ESTIMERT AVRENNING OVENFOR KRAFTVERKETS UTLØP (ETTER UTBYGGING)... 39 TABELL 6-2 VERDIVURDERTE OBJEKTER FOR TEMA KULTURMINNER OG KULTURMILJØ :... 59 TABELL 6-3 DEPONIOMRÅDER. KONSEKVENSER FOR KULTURMINNER OG KULTURMILJØ (SWECO. 2008)... 59 TABELL 6-4 KONSEKVENSER FOR KULTURMINNER OG KULTURMILJØ... 60 TABELL 6-5 TABELLEN VISER VERDIFULLE LOKALITETER FOR FRILUFTSLIVET OG REISELIVET... 62 TABELL 7-1 AVBØTENDE TILTAK... 69 Vedlegg/tegningsoversikt Vedlegg 1 Mork Kraftverk, Oversikt, arrangement, plan og lengdesnitt, tegningsnr.10, 17.04.2008 Vedlegg 2 Mork Kraftverk, Oversikt over dam og overføring, samt alternativer for adkomst og overføring, mai 2008 Vedlegg 3 Mork Kraftverk, Oversikt dam og inntak, Arrangement, Plan og snitt, tegningsnr. 013, 16.04.2008 Vedlegg 4 Mork Kraftverk, Kraftstasjonsområdet, Arrangement 1, Plan og snitt, tegningsnr. 011, 16.04.2008 Vedlegg 5 Mork kraftverk, Tilknytning til eksisterende/oppgradert kraftlinje, Plan, 22.04.2008 Vedlegg 6 Oversikt over berørte grunneiere Vedlegg 7 Vedlegg til NVEs brev om fastsetting av utredningsprogram for planlagt bygging av Mork kraftverk, av 20. september 2007

8 Oversikt over fagrapporter Hellen, B.A., Kålås, S. og Sægrov 2007. Mork Kraftverk, Erdalselvi, Lærdal Kommune Konsekvensvurdering, Tema: Fisk. Rådgivende Biologer AS rapport 1068. Johnsen, K.E., Eriksen K., Gjerløw, E. og Husabø, N.: Konsekvensutgreiing på tema Massedeponering Erdal inkl. teikningshefte, Asplan Viak 2007. Larsen, B.H. & Gaarder, G. 2007. Vannkraftutbygging i Erdalselvi i Lærdal kommune, Sogn og Fjordane. Konsekvensutredning på tema Naturmiljø. Miljøfaglig Utredning rapport 2007-63. Melby, M., W. 2006. Vannkraftutbygging i Erdalselvi i Lærdal kommune, Sogn og Fjordane fylke. Konsekvensutredning på tema Landskap. Miljøfaglig Utredning rapport 2006-77. Melby, M., W. 2006. Vannkraftutbygging i Erdalselvi i Lærdal kommune, Sogn og Fjordane fylke. Konsekvensutredning på tema Friluftsliv og reiseliv. Miljøfaglig Utredning rapport 2006-78. Melby, M., W. 2006. Vannkraftutbygging i Erdalselvi i Lærdal kommune, Sogn og Fjordane fylke. Konsekvensutredning på tema Ferskvannsressurser/vannforsyning/utslipp. Miljøfaglig Utredning rapport 2006-79. Mikkelsen, P. 2006. Vannkraftutbygging i Erdalselvi i Lærdal kommune, Sogn og Fjordane fylke. Konsekvensutredning på tema Landbruk. Miljøfaglig Utredning rapport 2006-94. Mikkelsen, P. 2006. Vannkraftutbygging i Erdalselvi i Lærdal kommune, Sogn og Fjordane fylke. Konsekvensutredning på tema Næringsliv og sysselsetting. Miljøfaglig Utredning rapport 2006-95. Mortensen, M. 2006. Mork Kraftverk. Konsekvensutredning på tema Kulturminner. Sweco Grøner AS. Mortensen, M, 2008. Tilleggsrapport landskap og kulturhistorie. Sweco AS

9 1 SAMMENDRAG Mork kraftverk legger med dette fram planer om utbygging av Mork kraftverk i Lærdal kommune i Sogn og Fjordane fylke og søknad om nødvendige konsesjoner og tillatelser for utbygging av kraftverket. Det er lagt fram en planløsning som går ut på å utnytte fallet i Erdalselvi mellom kote ca. 410 og kote ca. 45, samt med overføring av avløpet fra sideelva Kolda til kraftverksinntaket. Det søkes om å anlegge veg fra Hestevollen med bru over Erdalselvi til Koldeli og videre til inntaksområdet. Inntaket med en liten dam anlegges i en høl nedenfor Kvigno. Det anlegges en tunnel fra kraftstasjonsområdet nedenfor Bjørkum til inntaksstedet. Tunnelen vil bli om lag 4 km lang. Kraftstasjonen planlegges lagt i dagen på jordet på sørsida av ungdomshuset på Bjørkum. Utløpet er planlagt til en kulp like overfor ungdomshuset på ca. kote 45. Vannet fra Kolda tas inn mellom kote 420 og 520 og overføres gjennom nedgravde rør til kraftverksinntaket. Alternativt søkes det om å få konsesjon for prosjektet uten Kolda-overføringen. Alternativt søkes det også om vegframføring til inntaksområdet fra Aurlandsvegen i stedet for fra Hestevollen over Koldeli. Utbygging av kraftverket som beskrevet vil gi en forventet midlere produksjon, forutsatt minstevannføring som forutsatt i konsesjonssøknaden, på 88 GWh ny kraft. Utbyggingskostnaden er pr 4. kvartal 2007 beregnet til 250 mill. kr, noe som gi en utbyggingspris på 2,85 kr/kwh. En utbygging av Erdalselvi på strekningen i henhold til de foreliggende planene gir generelt små konsekvenser for miljø, naturressurser og samfunn. Kraftverksprosjektet er utformet med tanke på minst mulig negative konsekvenser for viktige hensyn, bl.a. biologisk mangfold, landskap og kulturhistorie. Konsekvensene er størst i anleggsfasen, og da hovedsakelig knyttet til arealinngrep, støy og forstyrrelser. I anleggets driftsfase er de langsiktige konsekvensene først og fremst knyttet til effekten av redusert vannføring på ferskvannsbiologi, landskap og muligens elva som barriere for beitedyr. Det foreslås enkelte avbøtende tiltak for å minimere konsekvensene av en utbygging. Samlet sett framstår prosjektet som lite konfliktfylt i forhold til konsekvenser for miljø, naturressurser og samfunn. Fordelene med prosjektet er verdiskaping til eiere og fallrettighetshavere og derigjennom styrking av lokal bosetting, skatteinntekter til stat og kommune, og mulighet for økt verdiskaping for lokal næringsliv i anleggsfasen. Mork kraftverk er et aksjeselskap under stifting som forutsettes stiftet formelt og endelig når det foreligger konsesjon for det planlagte Mork kraftverk som denne søknaden gjelder. Partene i Mork kraftverk er grunneiere på den aktuelle fallstrekningen som vil eie 33 % av aksjene og E-CO Vannkraft as som vil eie 67 %. De aktuelle grunneierne er ikke medeiere i kraftverk fra før. E-CO Vannkraft as eies 100 % av E-CO Energi as som igjen eies 100 % av Oslo kommune. Selskapet er en stor kraftprodusent i Norge og har eierposisjoner i kraftproduksjon på til sammen 10 TWh. De største og viktigste kraftverkene ligger i Aurland og Hol kommuner.

10 1.1 Hoveddata for kraftverket Tabell 1-1 Hoveddata for kraftverket 1. Tilløpsdata, referert perioden 1961-1990 Nedbørfelt (inkl. Kolda) km 2 117,3 Årlig tilsig til inntaket (inkl. Kolda) mill. m 3 145,7 Spesifikk avrenning l/ s /km 2 39,4 Middelvassføring m 3 /s 4,62 Alminnelig lavvassføring m 3 /s 0,14 5 % persentil sommer (1/5-30/9) m 3 /s 1,12 5 % persentil vinter (1/10-1/4) m 3 /s 0,11 Magasin mill. m 3-2. Stasjonsdata Inntak m.o.h 410 Utløp m.o.h 45 Lengde på berørt elvestrekning m ca. 4420 Sugehøyde turbin m 2 Brutto fallhøyde m 365 Falltap ved q max m 4 Netto fallhøyde ved q max m 361 Energiekvivalent kwh/m 3 0,84 Maksimal slukeevne m 3 /s 12,0 Minimal slukevne, antatt 1 m 3 /s 1,2 Minimal utnyttbar vassføring (minste slukevne 1 m 3 /s pluss minstevannføring) Maksimal ytelse (samlet installert effekt) MW 34,6 Brukstid (fullasttime ekvivalenter) timer 2535 1,34 (vinter) 1,5 (sommer) 3. Produksjon, referert perioden 1957-1988 Årlig produksjon GWh 87,7 Vinter GWh 13,6 Sommer GWh 74,1 4. Økonomi Byggetid mnd 18 Utbyggingskostnad mill. kr 250 Utbyggingskostnad/årlig produksjon kr/kwh 2.85 1 Minimal slukeevne vil kunne endres etter endelig valg av maskiner basert på teknisk løsning i prosjektering

11 1.2 Virkninger for miljø, naturressurser og samfunn Generelt Tiltakets konsekvenser på miljø, naturressurser og samfunn har vært omfattende utredet basert på prosjektet slik det ble lagt fram i meldingen og i tråd med NVEs utredningsprogram. Konsekvensutredningen omfatter en hovedrapport (konsesjonssøknad med sammendrag av konsekvensutredningene) og separate rapporter for følgende fagområder: Fisk Massedeponering, inkl. tegningshefte Naturmiljø Landskap Friluftsliv og reiseliv Ferskvannsressurser/vannforsyning/utslipp Landbruk Næringsliv og sysselsetting Kulturminner Tilleggsrapport for landskap og kulturhistorie Råd, innspill og kritiske kommentarer i konsekvensutredningene og fra grunneiere er tatt hensyn til i den planløsningen som nå legges fram. Vassføring Erdalselvi vil få redusert vassføring på en strekning på over fire kilometer. Det er beregnet at ca 29 % av tilløpet eller ca. 1,4 m 3 /s vil gå forbi inntaket i gjennomsnitt (flomtap, minstevannslipp og slipp pga at tilløpet er lavere enn minste slukevne). Restfeltet mellom inntak og utløp vil gi bidrag til økende vassføring beregnet til 500 l/s i gjennomsnitt rett før kraftstasjonsutløpet. Det er foreslått sluppet en minstevassføring på 140 l/s om vinteren og 300 l/s om sommeren. Virkninger knyttet til vassføringen Anleggsarbeidene vil i liten grad påvirke Erdalselvi som resipient eller kilde til vannforsyning gjennom tilslamming og annen forurensning. Vasstemperatur, isforhold og lokalklima vil bli påvirket vinterstid i ubetydelig grad. Virkningene for grunnvann, flommer, erosjon og geologi forventes å bli små eller ubetydelige. Resipientinteresser og vannforsyningsinteresser vil i liten grad bli negativt berørt av tiltaket. Landskap Konsekvensutredningen konkluderer med at det tekniske inngrepet bryter med områdets urørte karakter og framstår helt lokalt som et fremmedelement. Den landskapsmessige effekten vil være størst i anleggsfasen. Riggområder og massedeponier vil være dominerende elementer i anleggsfasen. Dersom alle 11 deponier blir realisert vil dette på en vesentlig måte redusere det historiske landskapets helhetlige estetikk og opplevelsesverdi i sentrale deler av Erdalen. Omfang og konsekvens av 11 deponier vil være stort negativt. En begrensning av antall deponiområder vil redusere negativ konsekvens. Endringer av størrelsen på massene og av plasseringen av massene innen deponiområdene kan endre omfang og konsekvensgrad.

12 Etter anleggsfasen vil veganlegg og tipper tilpasses landskapet rundt, dekket med jord og revegetert. På sikt vil de berørte arealene gradvis tilbakeføres til mer naturlige landskaps- og naturformer i tråd med dalens karakter. Kraftstasjonen vil være synlig fra Aurlandsvegen og fra bebyggelsen nær stasjonen. Inntaksdammen vil ikke bli synlig fra Kvigno og nesten usynlig fra Aurlandsvegen. Vegen fra Hestevollen over Koldeli til inntaksområdet vil bli synlig fra Aurlandsvegen, men vil etter hvert delvis skjules av vegetasjon. En alternativ vegtrase til inntaket fra Aurlandsvegen vil knapt være synlig fra Aurlandsvegen. Vassføringen vil bli betydelig redusert, og elva vil derfor tape en del av sin verdi for landskapsbildet fra steder der elva synes. Elveleiet på den berørte strekningen er derimot så dypt nedskåret i terrenget og skjult bak vegetasjon at vassføringsendringen bare vil kunne oppdages fra begrensede områder i dalen og fra få steder på Aurlandsvegen. Inngrepsfrie områder Bygging av inntaksdam, inntak og overføring av Kolda og veg til inntaket vil redusere inngrepsfrie områder med ca. 0,2 km 2. Brukerinteresser (friluftsliv, reiseliv og fisk) Mork kraftverk vil ha små negative konsekvenser for friluftsliv og reiseliv. Landbruk Arealbeslag på dyrka mark vil være lite i driftsfasen. Redusert vannføring vil kanskje redusere gjerdevirkningen som elva har for dyr på beite. Behovet for jordvanning er konsentrert om nedre deler av den berørte strekningen hvor naturlig tilsig yter et viktig bidrag til vannføringen ut over pålagt minstevannføring. Nye veger vil gi enklere forhold for hogst og vedsanking for grunneiere. Tiltaket vil samlet sett ha små negative konsekvenser for landbruket. Kulturminner Kraftstasjonen og deponiområdene medfører at kulturmiljøene Aurlandsvegen og Bjørkum blir visuelt og fysisk berørt. For de andre verdivurderte kulturmiljøene vil Mork kraftverk i liten grad medføre negative konsekvenser for registrerte kulturminner eller kulturmiljø. Nyere tid kulturminner utgjør en viktig visuell del av landskapet i Erdal. Potensial for funn av automatisk fredete kulturminner er lite/intet for 8 av 11 utredete deponiområder. Det omsøkes kun for ett deponiområde av kategori middeles/lite. Her kan det være aktuelt med nærmere undersøkelser. Alle alternative vegtraseer fram til inntaksområdet har lite potensial for funn av automatisk fredete kulturminner, mens ett alternativ (som i tilfelle vil bli justert) har middels negativ konsekvens for kulturhistorie. Samlet medfører tiltaket liten/middels negativ konsekvens. Naturmiljø Tiltaket vil få liten innvirkning på naturmiljøet. Ingen prioriterte naturtyper eller dyrearter fra rødlista er direkte berørt. Tre plantearter fra rødlista finnes nær utbyggingsstrekningen: alm, olivenfiltlav og kort trollskjegg. Tiltaket vil samlet sett ikke ha negative konsekvens for fisk på den ikke-anadrome strekningen. På anadrom strekning er det forventet liten til ubetydelig konsekvens for fisk.

13 Næringsliv og sysselsetting Tiltaket vil gi lokal næringsliv gode muligheter for økt sysselsetting i anleggsfasen. Kommunen vil kunne få økte skatteinntekter i anleggsfasen. I driftsfasen vil det betales skatter og konsesjonsavgifter til stat og kommune. Mork kraftverk vil gi inntekter til fallrettighetshavere og styrke lokalt inntektsgrunnlag og fortsatt drift av gardsbruk og for videre satsing på reiseliv og oppretthold av kulturlandskapet i dalen. Samlet vil tiltaket gi positive konsekvenser lokalt for næringsliv og sysselsetting. Oppsummering av konsekvensene Konsekvensene gitt under er i henhold til delutredningenes konklusjoner. Det omsøkte prosjekt er justert slik at de praktiske konsekvenser vil være mindre negative enn det framgår her, særlig for områdene landskap og kulturminner Tabell 1-2 Oppsummerende tabell for konsekvenser Delområde Konsekvens Kommentar Ferskvannsressurser, Liten negativ vannforsyning og utslipp Landskap Middels negativ Omsøkt prosjekt er justert for massedeponier og rørgate Friluftsliv og reiseliv Middels negativ Jord- og skogbruk Liten/middels negativ Omsøkt prosjekt for massedeponering og arrondering vil bidra til forbedrede Kulturminner og kulturhistorie Naturmiljø og biologisk mangfold Fisk Samfunnsmessige forhold Andre forhold Avbøtende tiltak Liten/middels negativ Liten negativ Liten/ingen Middels positiv Tabell 1-3 Oppsummerende tabell for avbøtende tiltak Delområde Ferskvannsressurser, vannforsyning og utslipp Landskap Friluftsliv og reiseliv Jord- og skogbruk Kulturminner og kulturhistorie Naturmiljø og biologisk mangfold Fisk jordbruksarealer Omsøkt prosjekt er justert for massedeponier etter anbefalinger fra utreder (arkeolog) Kraftnettet i Lærdal må forsterkes som følge av prosjektet. Vurderes som positiv konsekvens. Avbøtende tiltak Minstevannføring. Sedimenteringssystem for avrenning av slamholdig masse. Gjennomføringen av massedeponiene vil gjøres i samråd med kommunen. Særskilt behandling av deponiområder. Samme som for landskap og kulturhistorie Minstevannføring. Arrondering av deponiområder for bruk til landsbruksformål. Spesielle tiltak for å bevare steinmurer, kantvegetasjon og nyere tids kulturminner. For øvrig samme som for landskap. Minstevannføring. Minstevannføring.

14 2 INNLEDNING 2.1 Om Mork kraftverk AS Mork kraftverk AS er et aksjeselskap under stifting som forutsettes stiftet formelt og endelig når det foreligger konsesjon for det planlagte Mork kraftverk som denne meldingen gjelder. Partene i Mork kraftverk AS er grunneiere på den aktuelle fallstrekningen som vil eie 33 % av aksjene og E-CO Vannkraft as som vil eie 67 %. E-CO Vannkraft as eies 100 % av E-CO Energi as som igjen eies 100 % av Oslo kommune. Selskapet er Norges tredje største vannkraftprodusent og eier og driver 27 kraftverk med en gjennomsnittlig årlig produksjon på ca. 7,5 TWh. De største og viktigste kraftverkene ligger i Aurland og Hol kommuner. De aktuelle grunneierne er ikke medeiere i kraftverk fra før. E-CO Vannkraft as (Oslo Energi) søkte konsesjon om overføring av avløpet fra de øvre delene av vassdraget til anleggene i Aurland i 1996. Etter at NVE avga negativ innstilling om prosjektet, ble søknaden trukket tilbake. Senere ble Erdalselvi foreslått vernet i forbindelse med supplering av Verneplan for vassdrag, men blant annet på grunn av lokalt engasjement ble den nedre delen, etter samløpet mellom Modlaugselvi og Horna, tatt ut av verneforslaget slik at i dag er det bare vassdraget ovenfor, med et nedbørfelt på ca. 80 km2, som er vernet mot kraftutbygging. En grunneier på den nedre delen av vassdraget som ikke ble vernet, har arbeidet med planer om småkraftverk i Erdalselvi ved Tøri som er fritatt for konsesjonsbehandling (sak 4353 i NVE). Senere har de planene som legges fram i denne søknaden blitt utviklet i samarbeid mellom grunneierne og E-CO Vannkraft. Prosjektet ved Tøri er lagt på vent av grunneier inntil en avgjørelse er tatt for denne konsesjonssøknaden. Planen for Mork kraftverk omfatter utnyttelse av fallet i Erdalselvi mellom ca. kote 410 og ca. kote 45, i alt 365 m. I Samla Plan ble prosjektet plassert i kategori II, men ble tatt ut av Samla Plan siden det var vurdert i vernesammenheng (Verneplan IV). I forbindelse med søknaden om overføring til Aurland ble Samla Plan statusen avklart, og det ble gitt anledning til å fremme søknaden. Planen som nå legges fram, innebærer et vesentlig mindre inngrep og er gitt unntak fra Samla Plan gjennom vedtak av Direktoratet for naturforvaltning, brev av 26.09.2007. Mork kraftverk er beregnet å få en årsproduksjon på ca. 88 GWh. Utbyggingen vil kreve tillatelse (konsesjon) etter vannressursloven og energiloven. På grunn av størrelsen vil en konsesjonssøknad også bli behandlet etter vassdragsreguleringsloven på noen viktige områder. Ervervsloven kommer ikke til anvendelse da innvunnet kraftmengde er mindre enn minstekravet for slik behandling som er på 4000 naturhestekrefter. Overføringen av Kolda representerer mindre enn 500 naturhestekrefter. 2.2 Begrunnelse for tiltaket Utbygging av kraftverket som beskrevet nedenfor vil gi ca. 88 GWh ny kraft til en rimelig kostnad i dagens energisituasjon. Hovedbegrunnelsen for at Mork kraftverk ønsker å gjennomføre den planlagte utbyggingen er å øke verdiskapningen basert på regionens egne ressurser. Fra grunneiernes side vil en utbygging være en viktig stimulans for utvikling og

15 videre bosetting i bygda. E-CO Vannkraft har vist at utbyggingen er teknisk og økonomisk gjennomførbar og ønsker å delta i utbyggingen gjennom det felleseide Mork kraftverk AS. Kraftverksplanene er blitt utviklet gjennom forhandlinger mellom de aktuelle grunneierne og E-CO Vannkraft. Det er inngått avtale mellom grunneierne og E-CO Vannkraft om hvordan prosjektet skal utvikles videre og hvilke rettigheter og plikter avtalepartene skal ha. Prosjektet vil også gi ny verdiskaping for E-CO Vannkraft, Lærdal kommune og regionen for øvrig. I en større sammenheng vil utbyggingen gi et positivt bidrag til landets kraftforsyning, og derved redusere importen av kraft fra utlandet. Dette gir reduserte utslipp av CO 2 til atmosfæren. Det såkalte null - alternativet - eller ingen utbygging, vil i dette tilfellet si at planene skrinlegges og at vassdraget ikke bygges ut. Utbyggingen er klarert for konsesjonsbehandling gjennom at prosjektet er tatt ut av Samla Plan og er etter de foreløpige vurderinger som er gjort for den nye planløsningen, vurdert som gunstigst når konflikter og økonomi vurderes samlet. Vassdraget er vurdert i vernesammenheng, men den delen som inngår i prosjektet er holdt utenom vernet. Null-alternativet kan medføre at jordbruksdrift opphører, noe som medfører at begynnende tilgroing skyter fart. Resultatet av et null-alternativ vil bli at det bidraget til energi- og effektbalansen som utbyggingen representerer, må skaffes på annen måte. 2.3 Geografisk plassering av tiltaket Erdalselvi ligger i Lærdal kommune i Sogn og Fjordane fylke. Figur 2-1 Tiltakets plassering på Norgeskartet (venstre). Kilde: www.finn.no. Figur 2-2 Tiltakets plassering i Erdalen (høyre). Kilde: www.finn.no.

16 Figur 2-3 Flybilde over Erdalselvi med en del av nedbørfeltet. Kilde: www.norgeibilder.no. 2.4 Dagens situasjon og eksisterende inngrep. Erdalselvi har ikke vært utnyttet til kraftproduksjon i noen særlig grad tidligere. Det var et lite aggregat i drift på vestsiden av Erdalselvi ved Vetlegjelsgrovi ved Helland i en kort periode i året 1945. Erdal Mølle drev strømproduksjon til eget bruk i en periode. Elva har også blitt utnyttet til jordvanning tidligere. Det finnes fremdeles rester etter veiter til jordvanning, rørgate til gårdsanlegget og teknisk utstyr fra den tid Mølla drev kraftproduksjon. Erdalselvi faller ca. i 1:12 i gjennomsnitt på utbyggingsstrekningen. Erdal er en V-dal der elva renner dypt i terrenget og er i stor grad skjult av skogen. I Erdal ligger det flere gårdsmiljøer med en viss kulturhistorisk verdi og Aurlandsvegen, som er klassifisert som framtidig Nasjonal Turistveg.

17 3 BESKRIVELSE AV TILTAKET 3.1 Sammendrag Planene omfatter dam og inntak av Erdalselvi (kote ca. 410) nedenfor Kvigno og tunnel derfra til stasjonsområde nedenfor Bjørkum. Kraftstasjonen legges i dagen, men så lavt i terrenget at den ikke er synlig fra vegen ovenfor. Kraftstasjonen vil bli synlig fra der vegen passerer ungdomshuset. Utløpet er planlagt til en kulp i Erdalselvi like overfor ungdomshuset på ca. kote 45. Vannet fra Kolda tas inn mellom kote 420 og 520 og overføres gjennom nedgravde rør til inntaksdammen. Det er behov for veg til inntaksstedet. Den vil gå fra Hestevollen til Koldeli og ha felles trase med nedgravd rørledning fra Kolda til inntaksstedet. Alternativt søkes det om å få konsesjon for prosjektet uten Kolda-overføringen. Alternativt søkes det om vegframføring til inntaksområdet direkte fra Aurlandsvegen i stedet for fra Hestevollen over Koldeli. Det vil tas ut ca 125 000 m 3 sprengmasser fra tunnelen. All masse vil kjøres ut av tunnelen ved kraftstasjonsområdet. Det er behov for et mindre mellomlagringsområde for masse ved kraftstasjonen ved Bjørkum. Massedeponier vil plasseres der negative konsekvenser er minst for landskap og kulturhistorie. Lærdal kommune er interessert i masse og vil bli tilbudt store mengde masse. I Erdal vil massedeponiene være i grustaket ved fjorden, på landskapsmessig og kulturhistoriske akseptable steder ved Tøri, Bjørkum og Helland. Områdene vil utformes og revegeteres slik at de faller naturlig inn i landskapet i dalen. Områdene vil benyttes til utmark og jordbruksformål i framtiden. 3.2 Plangrunnlag 3.2.1 Geologi og grunnundersøkelser Området har vært befart av ingeniørgeolog som sammenfatter situasjonen som følger: Området ligger i grensesonen mellom grunnfjell (gneiser) og overskjøvne bergarter (jotundekket) av gabbrobergarter. Mellom disse ligger et tynt, uregelmessig lag av kambro-siluriske skifre og kvartsitter. Grensen mellom disse kompleksene går på vestsiden av Erdalen der den antas å være representert av de karakteristiske brattkanter som opptrer her. Hvordan skyvegrensen er anleggsteknisk sett, er usikkert, da den stort sett synes overdekket. De bergartene som kunne observeres i vegskjæringer og blotninger, er stort sett lite oppsprukket. På grunn av store høydeforskjeller, vil muligens bergtrykksproblemer (sprakefjell) kunne opptre under driving av tunnelen i de massive, lite oppsprukne partiene. Ellers forventes brukbare driveforhold, bortsett muligens i det området der skyvesonen gjør seg gjeldende på det vestre alternativet.

18 BERGARTER Bergarter i skyvedekket brun = Anorthositt, lys gabbro og anorthosittisk gneis lys brun = Mangeritt til gabbro, gneis og amfibolitt oransjaktig brun = Gabbro, amfibolitt --- s k y v e g r e n s e --- Kambro siluriske bergarter grå = Fyllitt, glimmerskifer gulaktig = Kvartsitt (svært lite område, nesten ikke synlig) --- s k y v e g r e n s e --- Grunnfjellsbergarter lys rosa = Diorittisk til granittisk gneis, migmatitt rosa = Monzonitt, kvartsmonzonitt Figur 3-1 Bergrunnskart; kilde: www.ngu.no 3.2.2 Kartgrunnlag For prosjekteringen er det benyttet digitalt økonomisk kartverk i målestokk 1:5.000 og oversiktskart i 1:50.000. 3.2.3 Hydrologisk grunnlag Nedbørfeltet til inntaket for Mork kraftverk faller sammen med hoveddelen av nedbørfeltet til hav for Erdalselvi. Areal og tilsig til dette nedbørfelt er kjent (NVE-atlas: vassdragnr. 073.2Z). I tillegg er følgende delfeltstørrelser tegnet opp og arealene beregnet på digitalt N50 kart: Restfeltet mellom kraftverkets inntak og utløp Restfeltet mellom kraftverkets utløp og fjorden Delfelt til inntak Kolda Normalavrenning. Ved hjelp av NVEs avrenningskart for den hydrologiske normalperioden 1961-90 er avrenningen for de enkelte delfeltene beregnet. Feltstørrelser og spesifikke avløp er vist i Tabell 3-3. Figur 3-2 Totalt nedbørfelt til Erdalselvi (gul), restnedbørfelt mellom inntak og utløp til Mork kraftverk (grønn) og restnedbørfelt mellom utløpet og fjorden (lyseblå). Vannmerker. For å karakterisere avløpets variasjon fra døgn til døgn og fra år til år i forbindelse med produksjonsberegninger er serien for vannmerke Nysetvatn (stasjonsnr. 74.5) med

19 observasjonsperiode 1957-1989 brukt som beskrivende serie. Vannmerkets nedbørfelt viser god overensstemmelse med Erdalselvi når viktige hydrologiske parametre som breandel, høyfjellsandel, sjøprosent etc. sammenlignes. 3.2.4 Kostnadsgrunnlag og dimensjoneringskriterier Kostnadsgrunnlaget er basert på erfaringstall fra tilsvarende, nyere anlegg og erfaringspriser for øvrig. Maskintekniske og elektrotekniske priser er i tillegg basert på budsjettpriser fra leverandører. Prisene er justert til 4. kvartal 2007. Alle komponenter er dimensjonert etter kost/nytte-vurderinger hvor det er gjort anslag for representative kraftverdier i fast pengeverdi. 3.3 Mork Kraftverk - teknisk beskrivelse 3.3.1 Planløsning Kraftverket vil utnytte avløpet fra Erdalselvi med overføring fra Kolda, i alt 145,6 mill. m 3 fra et samlet nedbørfelt på 117,2 km 2. Utbyggingsplanen går ut på å utnytte fallet i Erdalselvi mellom kote ca. 410 og kote ca. 45 i en kraftstasjon i dagen, men med vannveg i fjell. Vannet fra Kolda, en sideelv til Erdalselvi, overføres til inntaket via nedgravde rør fra et lite bekkeinntak. Alternativt søkes det om konsesjon for prosjektet uten Kolda. Eksisterende vegnett vil bli benyttet og i tillegg planlegges en ca. 1,3 km lang atkomstveg fra Hestevoll til inntaket. Atkomstvegen (alternativ 1) vil krysse elva i nærheten av det stedet der Kolda renner ut i Erdalselvi og føres langs østsiden av elva til inntaket. På en del av strekningen vil den ligge parallell med Koldaoverføringen. Vegen foreslås bygget i klasse 5, dvs. egnet for traktor/lastebil uten henger i barmarksperioden. Hestevollen 37/3 Aurlandsvegen 350 Kolda 400 Riggområde Ny tilkomstveg felles trase med Koldaoverføringa 450 Eri fjellsameige Veglengde ca 1,3 km Mork sameige Figur 3-3 Alternativ 1 til vegtrase over Koldeli til inntaket Det søkes alternativt om vegframføring direkte til inntaksstedet fra Aurlandsvegen. Flere mulige alternativer til traseer legges fram. Alternativene med trase direkte fra Aurlandsvegen er mer i tråd med forslaget til vegtrase foreslått i meldingen, hvor en kort avgreining (på 250-300 m) ned fra Aurlandsvegen til inntaksområdet var meldt.

20 37/3 Aurlandsvegen 400 475 450 425 400 Ny tilkomstveg Riggområde Dam og inntak Mork sameige Eri fjellsameige Veglengde ca 500 m Koldaoverføringen Figur 3-4 Alternativ 2 til vegtrase direkte fra Aurlandsvegen til inntaket Alternativ 2 greiner av før første hårnålssving ved Hestevollen og går ned mot elva og følger elva langs sørsida av elvebredden opp til inntaksområdet. Vegens lengde er anslått til ca 500 m. Alternativ 3 greiner av ved første hårnålssvingen ovenfor Hestevollen ned mot Erdalselvi, fortsetter i tunnel gjennom berget og videre over ei slette ved elva og deretter i tunnel til tilløpstunnelen (vannvegen) og felles føring med denne ut til inntaksområdet. Vegens lengde er anslått til ca 500 m hvor ca 200 m vil være tunnel. Alternativ 4 greiner av på samme sted som alt 2, men legges noe høyere opp og med ett påhugg for tunnel fram til tilløpstunnelen. Vegens lengde er ca 500 m, hvor ca 350 m er i tunnel, i tillegg kommer parallell vegtunnel med vannvegen i ca 200 m. Alternativ 5 er liknende alternativ 4, men med et påhugg kun etter 50-70 meter fra hårnålssvingen ovenfor Hestevollen. I dette alternativet vil det være ca 450 m vegtunnel før den felles traseføringen med tillløpstunnelen. I fortsettelsen av hårnålssvingen er det registrert en gammel kulturhistorisk verdifull vegtrase med to gamle løypestrenger. Detaljprosjektering og utstikk av vegtrase vil gjøres i samarbeid med kommunens kulturminnekonsulent for å unngå berøring med og negativ påvirkning for disse verdiene. Se også tegninger (vedlegg 1-5). 3.3.2 Inntak og inntaksområde Inntaksdammen får kronelengde på ca. 25 m og maksimal høyde på 5-6 m. Inntaksbassenget vil strekke seg om lag 30 m oppover fra dammen. Dammen med inntak og neddemt areal vil legge beslag på et areal på 1-2 da. Inntaket bygges i skjæring i forbindelse med utslaget for tilløpstunnelen og utstyres med inntaksluke og varegrind. Inntaksdammen bygges høy nok (5-6 meter) til at inntakskonstruksjonen blir liggende i frostfri dybde med god klaring. Det er forutsatt kjørebru over dammen av hensyn til vedlikehold av inntaket. Det er behov for et lite riggområde ved elva i anleggsperioden anslått til 30x40 m. Riggområdet vil istandsettes etter anleggsperioden og revegeteres. Det vil være behov for en liten snuplass i driftsfasen.