HYDROLOGISKE BEREGNINGER FOR BEISFJORDVASSDRAGET

( Versjon 1.2 pr 6. april 2011 ) HYDROLOGISKE BEREGNINGER FOR BEISFJORDVASSDRAGET Evaluering av representative serier. Beregning av normalavløp og virkninger. Kompenserende tiltak. Prosjekt 20052 Revisjon Håkvikvassdraget Roger Sværd Nr 1 2011 HYDROLOGIRAPPORT Roger Sværd Side 1

Roger Sværd Side 2

. HYDROLOGISKE BEREGNINGER FOR BEISFJORDVASSDRAGET Evaluering av representative serier. Beregning av normalavløp og virkninger. Kompenserende tiltak. Prosjekt 20052 Revisjon Håkvikvassdraget Forsidefoto: Sikt innover Beisfjordvassdraget, sett fra Beisfjordtøtta, foto Sverre Mogstad, den 5. august 2009. ( Versjon 1.2 pr 6. april 2011 ) Roger Sværd Side 3

Roger Sværd Side 4

Innhold Sammendrag... 6 Oversiktskart... 8 Problemstillinger... 10 Metode... 11 Utbyggingsplaner... 12 Målt avløp og normalavløp ved nabofeltet VM 174.3 Øvstevatn... 16 Analysepunkter i Beisfjordvassdraget... 17 Tverrdalselva inntak k 620... 18 Magasinkurve... 18 Vannføringskurver... 18 Normalavløp... 19 Tilsigsserie... 21 Tilsigsserie for aktuelle delfelt... 22 Skamdalsvatnet... 23 Magasinkurve... 23 Vannføringskurve... 23 Normalavløp... 24 Tilsigsserie... 25 Tilsigsserie for aktuelle delfelt... 27 Nedre Skamdalsvatnet (Lillevatnet)... 28 Magasinkurve... 28 Vannføringskurve... 28 Normalavløp... 29 Tilsigsserie... 30 Tilsigsserie for delfelt... 32 VIRKNINGER og kompenserende tiltak i Beisfjordvassdraget... 33 Tverrdalselva... 35 Kompenserende tiltak ved inntak Tverrdalselva... 40 Skamdalsvatnet... 41 Skamdalselva... 44 Kompenserende tiltak i utløpet av Skamdalsvatn... 52 Skamdalselva ved Bru 2... 53 Kompenserende tiltak ved Bru 2... 57 Nedre Skamdalsvatnet (Lillevatnet)... 58 Nedre Skamdalselva... 62 Kompenserende tiltak i utløpet av Nedre Skamdalsvatn... 69 Laksetrappa... 70 Kompenserende tiltak i kulp ved Laksetrappa... 73 Lakselva etter samløp med Stublielva... 80 Kompenserende tiltak i Lakselva etter samløp med Stublielva... 87 Lakselva etter samløp med Mølnelva... 88 Kompenserende tiltak i Lakselva etter samløp med Mølnelva... 94 Referanseliste... 95 Vedlegg... 98 Roger Sværd Side 5

Sammendrag Den pågående revisjonssaken for Håkvikvassdraget er foranledningen for denne rapporten. Rapportserien beskriver alle hydrologiske beregninger for å: estimere normalavløp med støtte i to års målinger evaluere representative serier med støtte i to års målinger beregne virkninger i vassdragene belyse aktuelle kompenserende tiltak Det er foretatt beregninger av virkninger i følgende punkt: Tverrdalselva Skamdalsvatnet Bru 2 Nedre Skamdalsvatnet Kulp ved Laksetrappa Laksetrappa Lakselva etter samløp med Stublielva Lakselva etter samløp med Mølnelva Tverrdalselva: Ved overføring av vann til Håkvikvassdraget reduseres normalvannføringen ned til Skamdalen med 75 %. Restvannføringen i Tverrdalselva er altså 25 % av naturlig etter overføring. Skamdalsvatnet: I Skamdalsvatnet senkes normalvannstanden med 7 cm, og normalvannføringen reduseres med 29 %, restvannføringene er 71 % av naturlig. Bru 2: I kulp ved Bru 2 like nedenfor Skamdalsvatnet senkes normalvannstanden med 6 cm, og normalvannføringen reduseres med 29 %, restvannføringene er 71 % av naturlig. Nedre Skamdalsvatnet: I Nedre Skamdalsvatnet senkes normalvannstanden med 3 cm, og normalvannføringen reduseres med 25 %, restvannføringene er 75 % av naturlig. Laksetrappa: I kulp ved innløp til laksetrappa like nedenfor Nedre Skamdalsvatnet senkes normalvannstanden med 2 cm, og normalvannføringen reduseres med 25 %, restvannføringene er 75 % av naturlig. Det er mer enn nok vann etter utbygging til å opprettholde vannføringer i laksetrappa på nivå med dagens drift. Roger Sværd Side 6

Lakselva etter samløp med Stublielva Ved overføring av vann til Håkvikvassdraget reduseres normalvannføringen her med 20 %. Restvannføringen er altså 80 % av naturlig etter overføring. Lakseva etter samløp ned Mølnelva: Ved overføring av vann til Håkvikvassdraget reduseres normalvannføringen her med 17 %. Restvannføringen er altså 83 % av naturlig etter overføring. Se detaljerte tabeller for vannstand og vannføring på hvert sted. Avbøtende tiltak er beskrevet i prinsipp, dette blir gjenstand for senere detaljering i forhold til det alternativ som eventuelt gis konsesjon, og pålagte tiltak. Roger Sværd Side 7

Oversiktskart Håkvikvassdraget og Beisfjordvassdraget Med Tverrelva i sør NARVIK Figur 1: Oversiktskart Figur 2: Håkvikutbyggingen i dag, med hovedmagasinet Storvatnet og tunneler, pil antyder mulig ny overføringstunnel for vann fra Tverrdalselva Roger Sværd Side 8

Figur 3: Oversikt over målepunkter og parametre i vassdragene Figur 4: Oversikt over målepunkter og parametre på Beisfjorden Roger Sværd Side 9

Problemstillinger Rapportserien beskriver hydrologiske beregninger som er utført for å besvare sentrale hydrologiske problemstillinger i dette prosjektet. Disse hydrologiske beregningene er nødvendig for å kunne besvare og kvantifisere en rekke hydrologiske problemstillinger vedr revisjon av vilkår i Håkvikvassdraget, og vedr prosjekt overføring av Tverrdalelva til Håkvikdal. Problemstillingene som skal belyses iht. KU kan oppsummeres slik: Evaluering av middelavløp i aktuelle felt Evaluere beskrivende serier for alle deler av vassdragene Belyse virkninger i alle berørte vann og elvestrekninger på vannstand og vannføring, og beskrive type og virkemåte for aktuelle kompenserende tiltak. Belyse virkninger i alle berørte vann og elvestrekninger på vanntemperaturer Belyse slamtransport fra Storvann til Nervann, og kompenserende tiltak Belyse erosjonsforhold i Storvatnet, og kompenserende tiltak Belyse oppgrunning i Nervatnet Denne rapporten besvarer de tre første punktene over, for Beisfjordvassdraget. De neste fire punktene vil bli besvart i andre fagrapporter på basis av data i denne rapporten. Roger Sværd Side 10

Metode Det er brukt tradisjonell norsk metodikk som brukes innen anvendt hydrologi ved den nasjonale faginstitusjon for hydrologi i Norge, Hydrologisk Avdeling i NVE. Ansvarlig hydrolog for denne utredningen har 25 års erfaring med anvendt hydrologi, hvorav 19 år i NVE, Hydrologisk avdeling. ROUTING: Det er foretatt en simulering av vannbalansen i aktuelle innsjøer. Metodisk kalles slike beregninger for Routing. Navnet har sine røtter til engelsk faglitteratur og kan vel oversettes til norsk med ordene Transport av vann gjennom et innsjøsystem. Det er vannbalansen i et magasin som simuleres. Dette kan være et ordinært magasin eller en naturlig innsjø. De hydrologiske beregninger går ut på å finne representativt tilsig i form av en tidsserie for vannføring inn til det naturlige magasinet som simuleres. Dette vannet kan skrive seg fra eget lokalfelt eller som en sum av lokalfelt og ovenforliggende tappinger eller overføringer. Magasinets volumkurve og avløpskurve må bestemmes. På dette grunnlaget foretas en routingberegning hvor tilsigsserien transporteres gjennom innsjøen, og det skal være balanse mellom tilsig lagring og avløp. Routingberegningen simulerer at flomvann samles opp i magasinet når tilsiget inn til sjøen er større enn avløpet, og motsatt vil vannføringen fra magasinet være høyere enn tilsiget når vannstanden faller tilbake til normalsituasjonen. Det skjer normalt en demping av flommene og tørkeperioder blir utjevnet. Dette styres av volumet i magasinet og av avløpets kapasitet, begge som funksjoner av vannstanden i magasinet. Dette kalles en vannbalanseberegning. Prosessen ender opp med flere tidsserier, og seriene for vannstander og vannføringer ut av magasinene analyseres statistisk for å finne karakteristiske verdier. Forklaring av serier, og seriekoder, er vist i vedlegg 1 og 2. Vedlegg 3 og 4 viser basiskurver ved routingene. Skamdalsvatnet og Nedre Skamdalsvatnet har svært liten dempende effekt. Normalavløp og beskrivende serier: I dette prosjektet er det målt vannstander i to år i fire punkt. Det er tilsvarende etablert vannføringskurver i de samme punktene, disse er basert på målinger og på simuleringer med vannlinjemodell. Avløpet i måleperioden på to år er sammenlignet med det tilsvarende avløpet på målestasjonen VM 174.3. Faktorene mellom normalen for 1960-90 og normalvannføringen i måleperioden på to år ved VM er brukt også for målefeltene for å beregne normalavløpene. Det er ikke funnet grunn til å endre på normaltallene fra NVE-Atlas, men det er funnet indikasjoner som bare kan evalueres nærmere etter flere års målinger. Indikasjonene peker mot et noe høyere avløp for to av målepunktene. Beskrivende serier er bedømt visuelt ut fra et samplott med skalert serie for aktuelle målestasjoner. Målestasjonen VM 174.3 Øvstevatn er funnet å være den overlegent best beskrivende serien. Flomtap fra inntak i Tverrdalselva: Serien for slipp og overløp fra Tverrdalen er beregnet med Routing. Se Ref. 1. Addering av serier: I analysepunkter hvor det ikke foreligger vannlinjemodell eller dempende innsjøelementer er serier bare addert. Vedlegg 1 viser beregnede serier, lagret i arbeidsarkivet på Hydra2 hos NVE, bruker er xneasrsv. Roger Sværd Side 11

Utbyggingsplaner Figur 5: Alternativ A1 og A2. Alt overført vann via Sjursheimvatn. Figur 6: Alternativ B1. Langt rør og avløp til Sjursheimvatn. Alt overført vann via Sjursheimvatn. Roger Sværd Side 12

Figur 7: Alternativ B2, langt rør og avløp til Sjursheimvatn. Alt overført vann via Sjursheimvatn. Flomtap og slipp fra bekkeinntakene i Middagsskardet. Figur 8: Alternativ C1. Ingen endring av vannbalansen oppstrøms Storvatnet. Roger Sværd Side 13

Figur 9: Alternativ C2-1. Vann fra Tverrdalen slippes direkte til Storvatnet. Flomtap og slipp fra bekkeinntakene i Middagsskardet. Redusert vannføring i systemet oppstrøms Storvatnet. Figur 10: Alternativ C2-2. Ingen endring av vannbalansen oppstrøms Storvatnet. Roger Sværd Side 14

Figur 11: Alternativ B2, kort rør og avløp til Storelva ovf Sjursheimvatn. Alt overført vann via Sjursheimvatn. Flomtap og slipp fra bekkeinntakene i Middagsskardet. Dette er omsøkt alternativ. Det vises til detaljerte beskrivelser av alternativene i konsesjonssøknaden og revisjonsdokumentet. Roger Sværd Side 15

Målt avløp og normalavløp ved nabofeltet VM 174.3 Øvstevatn Måleperiode for Tverrdal og Skamdalsvatn: Avløp Grunnlag Enhet Verdi Normalavløp NVE-Atlas m 3 /s 1.251 Ett år Findata NVE, 20.10.2008 kl 11:00 til 21.10.2009 kl 11:00 m 3 /s 1.260 To år Findata NVE, 20.10.2008 kl 11:00 til 02.02.2011 kl 12:00 m 3 /s 1.020 For det første måleåret ser vi at vannføringen ved målestasjonen er ca som normalavløpet fra det nasjonale avløpskartet som ligger på NVE-Atlas. Denne normalen er kontrollert mot 25 års måledata fra vassdraget og kan regnes som verifisert. Det ble målt bare 0.72 % mer enn normalen dette året. For summen av to år ser vi at normalavløpet er vesentlig lavere enn normalen. Det ble målt 81.53 % av normalen, det vil si at målt middelvannføring over to år må justeres opp med faktoren 1.2265. Måleperiode for Nedre Skamdalsvatn: Avløp Grunnlag Enhet Verdi Normalavløp NVE-Atlas m 3 /s 1.251 Ett år Findata NVE, 21.10.2008 kl 15:00 til 23.10.2009 kl 17:00 m 3 /s 1.259 To år Findata NVE, 21.10.2008 kl 15:00 til 07.12.2010 kl 10:00 m 3 /s 1.089 For det første måleåret ser vi at vannføringen ved målestasjonen er ca som normalavløpet fra det nasjonale avløpskartet som ligger på NVE-Atlas. Denne normalen er kontrollert mot 25 års måledata fra vassdraget og kan regnes som verifisert. Det ble målt bare 0.64 % mer enn normalen dette året. For summen av to år ser vi at normalavløpet er vesentlig lavere enn normalen. Det ble målt 87.05 % av normalen, det vil si at målt middelvannføring over to år må justeres opp med faktoren 1.149. Roger Sværd Side 16

Analysepunkter i Beisfjordvassdraget Figur 12: Analysepunkter i Beisfjordvassdraget. Roger Sværd Side 17

Tverrdalselva inntak k 620 Viser til tre tidligere rapporter vedr Tverrdalen inntak. (Ref.1) (Ref.5) (Ref.13) NORDKRAFT PRODUKSJON, Roger Sværd: Overføring av TVERRDALSELVA Vassdrag 174.2BZ, Vannfordeling ved inntak. Virkninger på vannføringsregimet i Tverrdalselva Versjon 1.1 pr 10. juni 2008. HYDROLOGIRAPPORT Nr 1/2008. NORDKRAFT PRODUKSJON, Roger Sværd: HYDROLOGISKE MÅLESTASJONER I BEISFJORD- OG HÅKVIKVASSDRAGENE, Innsamling av hydrologiske feltdata ved VM 174.37 TVERRDALSELVA 620 moh Versjon 2.1 pr 26. juli 2010. HYDROLOGIRAPPORT Nr 1a/2010. NORDKRAFT PRODUKSJON, Roger Sværd: Bildeserier ved ulike vannføringer, TVERRDALSELVA SETT FRA SKAMDALSVATNET 22. april 2010. NOTAT. Magasinkurve Beregning av vannbalanse ved inntak Tverrdalselva er beskrevet i Ref. 1. Vannføringskurver Foreløpige vannføringskurver for begge kulpene er beskrevet i Ref. 5. opplegg for beregning og verifisering av vannføringskurver med vannlinjemodell er også beskrevet i Ref. 5. Det er kjørt vannlinjemodellen HEC-RAS v. 4.0 for profilert strekning, og det er gjort et forsøk på å beregne vannføringskurver på denne måten. Arbeidet er utført av firmaet HYDRATEAM. Flere faktorer gjorde at det var svært vanskelig å verifisere de foreløpige kurvene ved bruk av vannlinjemodell. Vi har få vannføringsmålinger til bruk ved kalibrering av modellen, og elva har en svært uryddig topografi. Best samsvar med foreløpig kurve ble oppnådd ved øvre kulp. Vannstand, kote 621.60 621.40 621.20 621.00 620.80 620.60 620.40 620.20 620.00 Øvre kulp Tverrdalselva Vf-kurve Beregnet vfkurve 0.00 5.00 10.00 15.00 20.00 Vannføring, m3/s Figur 13: Vannføringskurver i Tverrdalselva, øvre kulp. Roger Sværd Side 18

617.00 Nedre kulp Tverrdalselva 616.50 Vannstand, kote 616.00 615.50 615.00 Beregnet Vf-kurve Vf-kurve 614.50 0.00 2.00 4.00 6.00 8.00 10.00 12.00 14.00 16.00 Vannføring, m3/s Figur 14: Vannføringskurver i Tverrdalselva, nedre kulp. Vi ser at de røde modellkurvene er rimelig i samsvar med foreløpig oppsatte manuelle blå kurver, opp til en vannføring på 3-4 m 3 /s. De modellberegnede kurvene gir vesentlig mer vann og betydelig større flommer, og det er ikke samsvar mellom verken middelvannføringen eller flommene i øvre og nedre kulp. Kulpene ligger så nært hverandre at den ene er fasit for den andre. Dette samsvaret er til stede ved bruk av de foreløpige kurvene. Konklusjonene er at det må måles flere vannføringsmålinger, særlig under flom, for å øke sikkerheten i estimatene. Normalavløp Måleperioden er fra 20. oktober 2008 til 2. februar 2011. Det har vært en profilforandring i måleperioden, og denne kan relateres til vårflommen i 2010. den 17. mai var det en meget stor flom i dette området, og målingene ved Tverrdalsinntaket tyder på at det var en stor oppstuvning på grunn av ismasser i elva i øvre kulp under kulminasjonen. Den oppmålte sammenheng mellom vannstander i kulpene, se Ref. 5 var ikke til stede under første måling av vannstander etter vårflommen. Vi vet ikke om det har vært en profilforandring ved bare en, eller i begge kulpene. Dette kan bare evalueres ved ny oppmåling og profilering av elva. Målingene fortsetter på stedet og dette vil bli fulgt opp. På grunn av det overnevnte er det nødvendig å se på dataene fra dette målestedet systematisk i forhold til kurver og perioder. Det er beregnet normaler for perioden før profilforandringen, med begge kurvesettene for vannføring, og det er beregnet normaler for hele måleperioden. Roger Sværd Side 19

Beregningene er vist i tabellen her: Kulp VF-kurve periode Målt vannføring, m 3 /s Beregnet normal, m 3 /s Øvre NORDKRAFT foreløpig 1 år 1.60 1.59 Øvre HYDRATEAM, usikker vannlinjemodell 1 år 1.38 1.37 Nedre NORDKRAFT foreløpig 1 år 1.55 1.54 Nedre HYDRATEAM, usikker vannlinjemodell 1 år 1.70 1.69 Snitt NORDKRAFT 1 år 1.565 Snitt HYDRATEAM 1 år 1.530 Norm Fra NVE-Atlas 61-90 1.481 Det var liten forskjell i middelvannføringen mellom de to kulpene basert på de foreløpige kurvene lages hos NORDKRAFT, og tilsvarende en relativt stor forskjell på kurvene fra HYDRATEAM. Etter et års målinger konkluderte vi med at avløpet fra Tverrdalen muligens kan være noe høyere enn normalen fra NVE-Atlas, men tallene fra feltmålingene ble vurdert å ha for stor usikkerhet. Kulp VF-kurve periode Målt vannføring, m 3 /s Beregnet normal, m 3 /s Øvre NORDKRAFT foreløpig 2 år 1.366 1.675 Øvre HYDRATEAM vannlinjemodell 2 år 1.153 1.414 Nedre NORDKRAFT foreløpig 2 år 1.553 1.905 Nedre HYDRATEAM vannlinjemodell 2 år 1.686 2.068 Snitt NORDKRAFT 2 år 1.790 Snitt HYDRATEAM 2 år 1.741 Norm Fra NVE-Atlas 61-90 1.481 Etter to års målinger har vi nye tall, og fortsatt stor usikkerhet i vf-kurver og på grunn av den omtalte profilforandringen. Det er nå storforskjell i middelvannføring mellom de to kulpene basert på begge kurvesett. Forklaringen på ulike tall via NORDKRAFT-kurvene er at isreduksjonene ikke er mulig å estimere sikrere. Spriket ved HYDRATEAM-kurvene skuldes både svært ulike kurver, og isreduksjonen. Tallene indikerer at normalavløpet kan være større enn tallene fra NVE-Atlas, men usikkerhetene er fortsatt store. Vi konkluderer med at normalavløpet for 1961-1990 er som oppgitt i NVE-Atlas, 1.481 m 3 /s. Vi kan også konkludere med at den gamle avløpsnormalen for 1931-1960, som var vesentlig lavere enn siste normal, må være signifikant feil. Roger Sværd Side 20

Målestasjonene i vassdraget drives videre inntil vi har avklart situasjonen. Tilsigsserie Beskrivende serie for tilsiget er vurdert nøye ved visuelle sammenligninger mellom skalerte enkeltserier og målt serie ved inntak Tverrdalen. Det er ikke testet kombinasjoner av serier for dette stedet. Målestasjon Merknad 172.7 Leirpoldvatn Maritimt preget avrenningsmønster, meget spisse flommer 172.8 Rauvatn Kontinental serie, god samvariasjon 174.3 Øvstevatn (Nabofelt) Meget god samvariasjon, men noe tidligere start på vårsmelting 174.11 Taraldsvikelv Meget god samvariasjon, men serien er kort 191.1 Øvrevatn i Salangselv God samvariasjon, men feltet er vesentlig større Med en målt serie på over 2 år kunne man utvidet serien med lineær multippel regresjonsanalyse, men dette er svært tidkrevende og vi har valgt ikke å utføre en slik analyse på dette stadiet i saken. En slik analyse kan gi en lang serie som tilnærmet eksakt innehar egenskapene til måleserien, basert på flere sammenligningsserier. VM 172.8 ble valgt som beskrivende serie ved de første beregningene i saken i 2008, se Ref. 1. Ut fra en visuell sammenligning som her utført er det helt klart at serien fra nabofeltet, VM 174.3 Øvstevatn i Håkvikdalen, beskriver feltet noe bedre en serien vi valgte og antok var mest representativ i 2008. Vi velger likevel ikke å endre dette nå. For det første fordi vi har en del usikkerheter ved målingene, og for den andre har vi utført beregninger av vannbalansen ved inntaket Jfr Ref. 1, disse beregningene må uansett revideres på et senere tidspunkt når målingene gir sikrere resultater. Brukt tilsigsserie i beregningene ligger på NVE sitt arbeidsarkiv med kode 172.8.0.1001.12, bruker er xneasrsv. Perioden er 1982 til ut 2006, døgndata. Serien har et middelavløp på 1.481 m 3 /s. Sumserie for restvann til Skamdalen har kode 172.8.0.1001.75. Serien har et middelavløp på 0.371 m 3 /s, som utgjør 25 % av feltets normalavløp. Se Ref. 1. Roger Sværd Side 21

Figur 15: Målt og beskrivende vannføringsserie for Tverrdalselva til inntak. Tilsigsserie for aktuelle delfelt Restfeltet nedstrøms inntaket og frem til utløpet i Skamdalsvatnet beskrives med samme serie. Roger Sværd Side 22

Skamdalsvatnet Viser til to tidligere rapporter vedr Skamdalsvatnet. Ref. 15 er en bildesamling fra et parti noe nedenfor Skamdalsvatnet. (Ref.6) (Ref.12) (Ref.15) NORDKRAFT PRODUKSJON, Roger Sværd: HYDROLOGISKE MÅLESTASJONER I BEISFJORD- OG HÅKVIKVASSDRAGENE, Innsamling av hydrologiske feltdata ved VM 174.38 SKAMDALSVATN Versjon 2.1 pr 27. juli 2010. HYDROLOGIRAPPORT Nr 1b/2010. NORDKRAFT PRODUKSJON, Roger Sværd: Bildeserier ved ulike vannføringer, UTLØPSOS SKAMDALSVATNET 21. april 2010. NOTAT. NORDKRAFT PRODUKSJON, Roger Sværd: Bildeserier ved ulike vannføringer, SKAMDALSELVA ved Bru 2 10. august 2010. NOTAT. Magasinkurve Magasinkurve er satt opp under forutsetning av at magasinets areal ikke endres på vannstander over salpunktet, eller kotehøyden for laveste punkt på terskelen i bestemmende profil. Innsjøareal fra NVE-Atlas km 2 0.588 Salpunkt kote 180.000 Vannføringskurve Foreløpig vannføringskurve er beskrevet i Ref. 6. opplegg for beregning og verifisering av vannføringskurven med vannlinjemodell er også beskrevet i Ref. 6. Det er beregnet ny vannføringskurve basert på vannlinjemodellen HEC-RAS v. 4.0. Arbeidet er utført av firmaet HYDRATEAM. Modellkonstruert kurve og foreløpig kurve fra NORDKRAFT ble praktisk talt identiske. Roger Sværd Side 23

183 Skamdalsvatn 182.5 182 181.5 181 180.5 180 179.5 0 10 20 30 40 50 60 70 80 90 100 Vf-kurve Nordkraft HEC Figur 16: Vannføringkurver for utløp Skamdalsvatn. Normalavløp Måleperioden er fra 20. oktober 2008 til 2. februar 2011. Utløp VF-kurve periode Målt vannføring, m 3 /s Beregnet normal, m 3 /s NORDKRAFT foreløpig 1 år 3.381 3.357 HYDRATEAM sikker vannlinjemodell 1år 3.381 3.357 NORDKRAFT foreløpig 2 år 3.120 3.827 HYDRATEAM sikker vannlinjemodell 2 år 3.120 3.827 Norm Fra NVE-Atlas 61-90 3.740 Vi konkluderer med at normalavløpet for 1961-1990 er som oppgitt i NVE-Atlas, 3.740 m 3 /s. Roger Sværd Side 24

Tilsigsserie Tilsigsserie for Skamdalsvatn til utløp før og etter er tidligere modellert som en kombinasjon av serier, dette er forklart i tabellen under: Før overføring av Tverrelva: FELT FØR Basis VM q serie REGINE-data k ARBEIDSSERIER 1982-2006 Nihkevaggi 100% 172.8 0.997 1.505 1.5098 174.3.0.1001.300 Skamdalsbotn 60% 172.8 0.997 0.394 0.3948 174.3.0.1001.301 40% 174.3 1.234 0.262 0.2127 lok Skamdalsv 40% 172.8 0.997 0.047 0.0469 174.3.0.1001.302 40% 174.3 1.234 0.047 0.0379 20% 172.7 1.023 0.023 0.0229 Sum øst 2.278 174.3.0.1001.303 Sum total Skamdalsvatn 174.3.0.1001.303 + (0.97)x172.8.0.1001.12 just (v.120) 174.3.0.1001.304 3.740 Sumserie for Skamdalsvatn, før overføring av Tverrdalelva til Håkvikdalen, har kode 174.3.0.1001.304, bruker er xneasrsv. Perioden er 1982 til ut 2006, døgndata. Serien har et middelavløp på 3.740 m 3 /s. Etter overføring av Tverrelva: FELT ETTER Basis VM q serie REGINE-data k ARBEIDSSERIER 1982-2006 Sum øst uendret 2.278 174.3.0.1001.303 Sum total til Skamdalsvatn 174.3.0.1001.303 + (0.97)x172.8.0.1001.75 just 174.3.0.1001.310 2.638 Sumserie for Skamdalsvatn, etter overføring av Tverrdalelva til Håkvikdalen, har kode 174.3.0.1001.310, bruker er xneasrsv. Perioden er 1982 til ut 2006, døgndata. Serien har et middelavløp på 2.638 m 3 /s. Beskrivende serie for tilsiget er vurdert nøye ved visuelle sammenligninger mellom skalerte enkeltserier og målt serie ved utløp Skamdalsvatnet. Det er også testet kombinasjonen av serier for dette stedet, nevnt over. Målestasjon Merknad 172.7 Leirpoldvatn Maritimt preget avrenningsmønster, meget spisse flommer 172.8 Rauvatn Kontinental serie, brukbar samvariasjon 174.3 Øvstevatn (Nabofelt) Meget god samvariasjon 174.11 Taraldsvikelv Meget god samvariasjon, men serien er kort 191.1 Øvrevatn i Salangselv Meget god samvariasjon, selv om feltet er vesentlig større Roger Sværd Side 25

Med en målt serie på over 2 år kunne man utvidet serien med lineær multippel regresjonsanalyse, men dette er svært tidkrevende og vi har valgt ikke å utføre en slik analyse på dette stadiet i saken. En slik analyse kan gi en lang serie som tilnærmet eksakt innehar egenskapene til måleserien, basert på flere sammenligningsserier. Ut fra en visuell sammenligning som her utført er det helt klart at serien fra nabofeltet, VM 174.3 Øvstevatn i Håkvikdalen, beskriver feltet meget bra og vesentlig bedre en serien vi tidligere har satt sammen. Figur 17: Målt og beskrivende vannføringsserie for utløp Skamdalsvatn. Det ut fra dette besluttet å beskrive feltet med en ren skalering av VM 174.3 Øvstevatn. Brukt tilsigsserie i beregningene for naturlig vassdrag før overføring av Tverrelva ligger på NVE sitt arbeidsarkiv med kode 174.3.0.1001.604, bruker er xneasrsv. Perioden er 1982 til ut 2006, døgndata. Serien har et middelavløp på 3.740 m 3 /s. Tilsigsserie for naturlig vassdrag etter overføring av Tverrelva ligger på NVE sitt arbeidsarkiv med kode 174.3.0.1001.610, bruker er xneasrsv. Perioden er 1982 til ut 2006, døgndata. Serien har et middelavløp på 2.638 m 3 /s. Roger Sværd Side 26

Tilsigsserie for aktuelle delfelt Det er ingen aktuelle delfelt oppstrøms utløpet av Skamdalsvatnet. Roger Sværd Side 27

Nedre Skamdalsvatnet (Lillevatnet) Viser til to tidligere rapporter vedr Nedre Skamdalsvatnet. (Ref.7) (Ref.14) NORDKRAFT PRODUKSJON, Roger Sværd: HYDROLOGISKE MÅLESTASJONER I BEISFJORD- OG HÅKVIKVASSDRAGENE, Innsamling av hydrologiske feltdata ved VM 174.39 NEDRE SKAMDALSVATN Versjon 2.0 pr 27. juli 2010. HYDROLOGIRAPPORT Nr 1c/2010. NORDKRAFT PRODUKSJON, Roger Sværd: Bildeserier ved ulike vannføringer, NEDRE SKAMDALSVATNET og ved laksetrappa 9. august 2010. NOTAT. Magasinkurve Magasinkurve er satt opp under forutsetning av at magasinets areal ikke endres på vannstander over salpunktet, eller kotehøyden for laveste punkt på terskelen i bestemmende profil. Innsjøareal fra NVE-Atlas km 2 0.259 Salpunkt kote 147.900 Vannføringskurve Foreløpig vannføringskurve er beskrevet i Ref. 7. opplegg for beregning og verifisering av vannføringskurven med vannlinjemodell er også beskrevet i Ref. 7. Det er beregnet ny vannføringskurve basert på vannlinjemodellen HEC-RAS v. 4.0. Arbeidet er utført av firmaet HYDRATEAM. Flere faktorer gjorde at det var svært vanskelig å verifisere de foreløpige kurvene ved bruk av vannlinjemodell. Det ble prøvd å variere Manningtallet (friksjonen) etter vegetasjonen i venstre løp. Likevel var det vanskelig å kalibrere modellen tilfredsstillende på alle vannføringer. Kurven ble enten meget bra på lavere vannføringer, eller på høye vannføringer. Det er derfor lagt til grunn en midlere variant av kurven, hvor avviket fordeles mellom lave og høye målinger. Som det fremgår av figuren hvor foreløpig og vannlinjebasert kurve er sammenlignet så er kurvene svært like på store deler av vannføringsspekteret, det er et moderat avvik på høye flommer. Modellberegnet vannføringskurve fra HYDRATEAM er lagt til grunn. Roger Sværd Side 28

Nedre Skamdalsvatn 149.4 149.2 149 148.8 148.6 148.4 148.2 148 147.8 0 10 20 30 40 50 60 70 80 90 100 Konstruert vf-kurve HEC Figur 18: Vannføringskurver for utløp Nedre Skamdalsvatn. Normalavløp Måleperioden er fra 21. oktober 2008 til 7. desember 2010. Utløp VF-kurve periode Målt vannføring, m 3 /s Beregnet normal, m 3 /s NORDKRAFT foreløpig 1 år 5.141 5.108 HYDRATEAM sikker vannlinjemodell 1år 4.794 4.763 NORDKRAFT foreløpig 2 år 4.859 5.582 HYDRATEAM sikker vannlinjemodell 2 år 4.480 5.146 Norm Fra NVE-Atlas 61-90 4.476 Vi har gjennom to års målinger en indikasjon på at avløpet kan være et sted mellom 10 og 15 % høyere enn normalen fra NVE-Atlas. Med flere års målinger vil dette tallet endres noe, og ha redusert usikkerhet. Målingene pågår fortsatt inntil konsesjonssøknaden er avgjort, eventuelt fram til prosjektering starter. Vi konkluderer derfor på det nåværende tidspunkt med at normalavløpet for 1961-1990 er som oppgitt i NVE-Atlas, 4.476 m 3 /s. Roger Sværd Side 29

Tilsigsserie Tilsigsserie for Nedre Skamdalsvatn til utløp før og etter er tidligere modellert som en kombinasjon av serier, dette er forklart i tabellen under: Før overføring av Tverrelva: FELT FØR Basis VM q serie REGINE-data k ARBEIDSSERIER 1982-2006 Nedre Skamdalsv lok 40% 174.3 1.234 0.277 0.2241 174.3.0.1001.400 20% 172.8 0.997 0.138 0.1387 40% 172.7 1.023 0.277 0.2703 0.691 Sum til nedre Sk.vatn Routingprodukt + lokalfelt + 3% av Tverrdalen 174.3.0.1001.401 4.476 Sumserie for Skamdalsvatn etter oppsettet i tabellen ble utsatt i påvente av målingene ved Nedre Skamdalsvatn. Serien har et middelavløp på 4.476 m 3 /s. Serien kan lages enklere, se senere. Etter overføring av Tverrelva: FELT FØR Basis VM q serie REGINE-data k ARBEIDSSERIER 1982-2006 Sum til nedre Skamdalsvatn Routingprodukt + lokalfelt + 3% av Tverrdalen 174.3.0.1001.410 3.341 75 % Sumserie for Skamdalsvatn, etter overføring av Tverrdalelva til Håkvikdalen, lages som beskrevet i tabellen. Serien har et middelavløp på 3.341 m 3 /s. Lokalfeltet mellom Skamdalsvatnet og Nedre Skamdalsvatnet beskrives med en skalering av VM 174.3. Beskrivende serie for tilsiget ved utløp Skamdalsvatnet er ikke funnet ved å evaluere flere serier mot målt. Ut fra erfaringen ved Skamdlasvatnet hvor VM 174.3 viste seg å være en meget god beskrivende serie er denne også valgt for Nedre Skamdalsvatn. Se figur hvor denne serien er sammenlignet med målt serie i Nedre Skamdalsvatn Roger Sværd Side 30

Figur 19: Målt og beskrivende vannføringsserie for utløp Nedre Skamdalsvatn. Brukt tilsigsserie i beregningene for naturlig vassdrag før overføring av Tverrelva ligger på NVE sitt arbeidsarkiv med kode 174.3.0.1001.701, bruker er xneasrsv. Perioden er 1982 til ut 2006, døgndata. Serien har et middelavløp på 4.476 m 3 /s. Tilsigsserie for vassdraget etter overføring av Tverrelva ligger på NVE sitt arbeidsarkiv med kode 174.3.0.1001.710, bruker er xneasrsv. Perioden er 1982 til ut 2006, døgndata. Serien har et middelavløp på 3.341 m 3 /s. Roger Sværd Side 31

Tilsigsserie for delfelt Ved beregning av serie for sum Lakselva til samløp med Stublielva inkluderes restfeltet ned til samløpet, og sumfeltet beskrives med en skalert versjon av VM 174.3. det samme grunnlaget brukes for å beskrive Stublielva før samløp med Skamdalselva. Ved beregning av serie for sum Lakselva til samløp med Mølnelva beskrives restfeltet ned til samløp, inkludert Mølnelva, med en skalert versjon av VM 174.3. Dette begrunnes i at VM 174.3 har vist seg som den mest representative serien i alle tre målepunktene i vassdraget, i Tverrelva på kote 620, i Skamdalsvatnet og i Nedre Skamdalsvatnet. Roger Sværd Side 32

VIRKNINGER og kompenserende tiltak i Beisfjordvassdraget Figur 20: Berørt strekning i Beisfjordvassdraget. Roger Sværd Side 33

REDUSERTE VANNSTANDER STREKNING MED REDUSERT VANNFØRING Figur 21: Strekning med endrede hydrologiske forhold. Roger Sværd Side 34

Tverrdalselva Alle virkninger i Tverrdalelva er beskrevet i Ref. 1, som omhandler vannbalanse ved Inntak Tverrelva etter overføring, det vises til denne. Alle tallverdier i tabellen her er fra seriene som ble laget i den sammenheng. Brukt tilsigsserie til inntaket har kode 172.8.0.1001.12. Serien har et middelavløp på 1.481 m 3 /s. Serie for restvannføring nedenfor inntaket har kode 172.8.0.1001.75. Serien har et middelavløp på 0.371 m 3 /s. TVERRDALSELVA ENDRING vannføringer på grunn av Parameter naturlig fremtidig overføring av rest Vann til Håkvikdal % vannføring ndf inntak (m 3 /s): Største flom 21 16-5 76 50 - årsflom 25 20-5 80 middelflom 12.5 7.5-5 60 minste årsflom 4.2 0.4-3.8 10 Normalvannføring 1.481 0.371-1.110 25 Tørt år, 1987 0.998 0.209-0.789 21 Middels år, 1999 1.455 0.334-1.121 23 Vått år, 1982 1.961 0.708-1.253 36 alm. lavvannføring 0.134 0.120-0.014 90 median lavvannføring i 350d 0.144 0.126-0.018 88 abs minstevannføring 0.058 0.091 + 0.038 157 5 % - persentil, 1. kvartal 0.099 0.097-0.002 98 5 % - persentil, 2. kvartal 0.088 0.092 + 0.004 105 5 % - persentil, 3. kvartal 0.396 0.163-0.233 41 5 % - persentil, 4. kvartal 0.175 0.160-0.015 91 TVERRDALSELVA v Inntak på kote 620. Flerårs månedsmiddelvannføringer (m3/s) Mnd Før Etter % rest 1 0.313 0.154 49 2 0.274 0.147 54 3 0.217 0.145 67 4 0.389 0.171 44 5 2.603 0.804 31 6 4.753 1.28 27 7 3.197 0.613 19 8 1.611 0.21 13 9 1.653 0.298 18 10 1.459 0.272 19 11 0.709 0.172 24 12 0.491 0.177 36 Normalvannføringen reduseres med 75 %. Store flommer reduseres tilsvarende overføringskapasiteten mot Håkvikdalen. Små flomvannføringer reduseres noe mindre. Lavvannføringene endres svært lite like nedstrøms inntakskonstruksjonen i Tverrelva. Absolutt minstevannføring viser en økning, som skyldes effekten av at et lite vannvolum innenfor inntaksdammen vi regulere, eller dempe ut, svært lave vannføringer. Denne effekten velger vi å se bort fra i analysepunktene nedover i vassdraget. 5 % persentilene for 1., 2. og 4. kvartal endrer seg også svært lite, bare persentilen for 3. kvartal endrer seg signifikant, denne effekten belyses derfor også for de andre analysepunktene. snitt 1.472 0.370 25 Roger Sværd Side 35

Figur 22: Prinsippskisse av inntakskonstruksjon i Tverrelva på kote 620-625. Inntaket i Tverrdalen skal utformes slik at overføring til Håkvikdalen opphører nå vannføringene i vassdraget underskrider ca 200 l/s. I tillegg skal det bygges ei slippluke for bruk under ekstraordinære forhold slik at de ekstreme lavvannføringene i vassdraget ikke endres. Overføringen mot Håkvikdal vil også normalt være ute av drift i perioden ca medio november og til start vårflom, ca 5 måneder hver vinter. Inntakskonstruksjonen har to terskler, en smal og lavt plassert terskel mot Håkvikdal, og en bred og høyt plassert terskel for flommer ned til Skamdalsvatn. Gjennom dammen skal det plasseres et slipprør, og ei luke som kan manøvreres i ekstreme tørrår. Se Ref.1 Roger Sværd Side 36

Figur 23: Tverrdalselva, redusert vannføring i et tørrår, 1987. Figur 24: Tverrdalselva, redusert vannføring i et normalår, 1991. Roger Sværd Side 37

Figur 25: Tverrdalselva, redusert vannføring i et vått år, 2005. Roger Sværd Side 38

Bilder Figur 26: Tverrelva ned til Skamdalsvatnet med vannføringer hhv 0.56, 4.7, og 8.8 m 3 /s. Roger Sværd Side 39

Kompenserende tiltak ved inntak Tverrdalselva Når overført vann fra Tverrdalen overføres til Håkvikdalen reduseres normalvannføringen ned til Skamdalsvatnet med 75 %. Dette vil redusere elvens eroderende evne noe. Restvannføringen ned mot Skamdalen vil bestå av to regimer, slippet gjennom et rør gjennom dammen, og sporadiske overløp over flomløpet mot Skamdalen. Dette er utførlig beskrevet i Ref. 1. Kompenserende tiltak er her tatt inn i beregningene av vannbalansen ved inntaket. To hovedprinsipper er lagt til grunn. Det settes inn et slipprør i dammen med inntakskote under terskelen mot Håkvikdal, dette røret skal alltid være vannførende. Vannføringene gjennom røret vil variere mellom 100 og 180 l/s, gjennomsnittlig 154 l/s. Se figur 10 i Ref. 1. Tersklene mot Håkvikdal og Skamdal utformes slik at maksimal kapasitet mot Håkvikdal blir ca 5 m 3 /s, vannføringer større en dette skal gå til flomløpet mot Skamdal. Dette er utførlig beskrevet i Ref. 1. Vannføringsregimet mot Skamdalen er vist i figur 8 i Ref. 1. Dette planlegges og dimensjoneres mer nøyaktig i en detaljplanfase dersom dette blir aktuelt med et alternativt slippregime her. Det vises til rapporter vedr erosjon og slamtransport, og øvrige aktuelle fagrapporter. Roger Sværd Side 40

Skamdalsvatnet SKAMDALSVATNET ENDRING vannføringer på grunn av Parameter naturlig fremtidig overføring av Vann til Håkvikdal (cm) vannstander i vatnet (kote): Største flom 181.571 181.487-8.4 50-årsflom 181.598 181.564-3.4 middelflom 181.357 181.244-11.3 minste årsflom 181.194 180.975-21.9 normalvannstand, juni 180.900 180.775-13 normalvannstand, okt 180.516 180.437-8 normalvannstand, mid 180.512 180.442-7 Tørt år, 1987 180.426 180.369-6 Middels år, 1991 180.513 180.433-8 Vått år, 2005 180.610 180.521-9 vst/alm. lavvannføring 180.181 180.181 Ingen endringer vst/median lavvannføring i 350d 180.207 180.199 -- vst/abs minstevannføring 180.104 180.132 -- 5 % - persentil, 1. kvartal 180.133 180.163 -- 5 % - persentil, 2. kvartal 180.160 180.170 -- 5 % - persentil, 3. kvartal 180.399 180.341-5 5 % - persentil, 4. kvartal 180.179 180.188 -- Vannstandsvariasjon (m): Naturlig regulert sone 1.462 1.355-11.2 Normalvannstanden reduseres med 7 cm. Flomvannstandene reduseres med 4-22 cm, med størst reduksjon for de minste årsflommene. Normalvannstanden i juni reduseres med 13 cm. Vannstander ved lavvannføringene endres ikke nevneverdig, beregnede endringer er ikke signifikante, bortsett fra vannstanden ved 5 % persentil i 3. kvartal som reduseres med 5 cm. Naturlig regulert sone reduseres med ca 11 cm. Roger Sværd Side 41

Vannstander Figur 27: Skamdalsvatn, redusert vannstand i et tørrår, 1987. Figur 28: Skamdalsvatn, redusert vannstand i et normalår, 1991. Roger Sværd Side 42

Figur 29: Skamdalsvatn, redusert vannstand i et vått år, 2005. Roger Sværd Side 43

Skamdalselva Ved utløp Skamdalsvatnet: SKAMDALSELVA ENDRING vannføringer på grunn av Parameter naturlig fremtidig overføring av rest Vann til Håkvikdal % Vannføringer (m 3 /s): Største flom 29.6 26.3-3.3 89 50 - årsflom 30.7 29.3-1.4 95 middelflom 21.6 17.9-4.2 83 minste årsflom 16.4 10.6-5.8 65 normalvannføring, juni 9.614 7.096-2.518 74 Normalvannføring, oktober 3.202 2.215-0.987 69 normalvannføring 3.740 2.638-1.102 71 Tørt år, 1987 2.801 1.908-0.893 68 Middels år, 1991 3.732 2.500-1.232 67 Vått år, 2005 5.269 3.753-1.516 71 alm. lavvannføring 0.285 0.285 Ingen endring median lavvannføring i 350d 0.379 0.363 --- abs minstevannføring 0.087 0.145 --- 5 % - persentil, 1. kvartal 0.145 0.226 --- 5 % - persentil, 2. kvartal 0.219 0.250 --- 5 % - persentil, 3. kvartal 1.554 1.107-0.487 71 5 % - persentil, 4. kvartal 0.278 0.308 --- Utløp SKAMDALSVATNET Flerårs månedsmiddelvannføringer (m3/s) Mnd Før Etter % rest 1 0.916 0.707 77 2 0.894 0.688 77 3 0.881 0.677 77 4 1.557 1.106 71 5 6.024 4.428 74 6 9.614 7.096 74 7 8.874 6.012 68 8 5.362 3.476 65 9 4.277 2.899 68 10 3.202 2.215 69 11 1.757 1.241 71 12 1.222 0.916 75 Normalvannføringen reduseres med 29 %. Normalvannføringen i juni reduseres med 26 %. Store flommer reduseres med 5-10 %.. Moderate og små flomvannføringer reduseres med 17-35 %. Lavvannføringene endres ikke nevneverdig, bortsett fra 5 % persentil i 3. kvartal som reduseres med ca 30 %. snitt 3.715 2.622 72 Roger Sværd Side 44

Bilder Figur 30: Utløpet av Skamdalsvatn, vannføringer hhv 1.1, 4.7, og 25-30 m 3 /s. vannstander hhv 180.34, 180.67, og 181.51. Roger Sværd Side 45

Bilder Figur 31: Skamdalselva ndf Bru 1 like ndf utløp Skamdalsvat, vannføringer hhv 1.1, 4.7, og 25-30 m 3 /s.. Roger Sværd Side 46

Vannføringer Figur 32: Utløp Skamdalsvatn, redusert vannføring i et tørrår, 1987. Figur 33: Utløp Skamdalsvatn, redusert vannføring i et normalår, 1991. Roger Sværd Side 47

Figur 34: Utløp Skamdalsvatn, redusert vannføring i et vått år, 2005. Roger Sværd Side 48

Vannføringer i fiskesesongen Figur 35: Utløp Skamdalsvatn, redusert vannføring i et tørrår, 1987. Lineær og logaritmisk vannføringsskala. Roger Sværd Side 49

Figur 36: Utløp Skamdalsvatn, redusert vannføring i et normalår, 1991. Lineær og logaritmisk vannføringsskala. Roger Sværd Side 50

Figur 37: Utløp Skamdalsvatn, redusert vannføring i et vått år, 2005. Lineær og logaritmisk vannføringsskala. Roger Sværd Side 51

Kompenserende tiltak i utløpet av Skamdalsvatn Når det overføres vann fra Tverrdalen til Håkvikdalen vil normalvannføringen gjennom Skamdalsvatnet bli redusert med 25 %. Vannstandene under de aller største flommene vil bli lite redusert, moderate og lave flommvannstander vil bli redusert med 11-22 cm. Middelvannstanden i juni måned vil reduseres med ca 13 cm. Normalvannstanden reduseres med 7 cm. Kompenserende tiltak her kan tenkes som en innsnevring i bestemmende profil i utløpet av Skamdalsvatnet, og eventuell ombygging av elvekanalen til forbi Bru 1. Dette kan tenkes utført som en lav terskel hvor lavpunktet heves med ca 10 cm, før øvrig må avløpskurven over terskelen være tilnærmet som i dag. Dette tiltaket vil heve vannstandene til naturlig nivå ved rett dimensjonering. Kompenserende tiltak som nevnt her vil medføre bygningsmessige inngrep og virkningen av disse må vurderes mot oppnådd effekt av tiltaket. Planer for eventuelle kompenserende tiltak lages i en detaljplanfase dersom dette blir et aktuelt alternativ med pålegg. Det vises til rapporter vedr erosjon og slamtransport, og øvrige aktuelle fagrapporter. Roger Sværd Side 52

Skamdalselva ved Bru 2 Dette stedet ligger like nedenfor Skamdalsvatnet. Bare et lite restfelt kommer til. Vannstander ved Bru 2: SKAMDALSELVA V Bru 2 ENDRING vannføringer på grunn av Parameter naturlig fremtidig overføring av Vann til Håkvikdal (cm) vannstander i elva (kote): Største flom 157.273 157.278 + 0.5 50-årsflom 157.282 157.267-1.5 middelflom 157.125 157.045-8 minste årsflom 157.008 156.852-15.6 normalvannstand, juni 156.796 156.706-9 normalvannstand, okt 156.510 156.451-5.9 normalvannstand, mid 156.504 156.452-5.2 Tørt år, 1987 156.436 156.395-4.1 Middels år, 1991 156.504 156.446-5.8 Vått år, 2005 156.577 156.513-6.4 vst/alm. lavvannføring 156.246 156.246 Ingen endring vst/median lavvannføring i 350d 156.267 156.264 ---- vst/abs minstevannføring 156.183 156.204 ---- 5 % - persentil, 1. kvartal 156.208 156.231 ---- 5 % - persentil, 2. kvartal 156.229 156.232 ---- 5 % - persentil, 3. kvartal 156.422 156.377-4.7 5 % - persentil, 4. kvartal 156.247 156.252 ---- Vannstandsvariasjon (m): Naturlig regulert sone 1.090 1.074-1.6 Normalvannstanden reduseres med ca 5 cm. Flomvannstandene reduseres med 2-16 cm, med størst reduksjon for de minste årsflommene. Normalvannstanden i juni reduseres med 9 cm. Vannstander ved lavvannføringene endres ikke nevneverdig, beregnede endringer er ikke signifikante, bortsett fra vannstanden ved 5 % persentil i 3. kvartal som reduseres med ca 5 cm. Naturlig regulert sone reduseres med ca 2 cm. Roger Sværd Side 53

Vannføringer ved Bru 2: SKAMDALSELVA V Bru 2 ENDRING vannføringer på grunn av Parameter naturlig fremtidig overføring av rest Vann til Håkvikdal % Vannføringer (m 3 /s): Største flom 30.3 30.6 + 0.3 100 50 - årsflom 30.8 29.9-0.9 97 middelflom 22.2 18.4-3.8 83 minste årsflom 16.8 10.9-5.9 65 normalvannføring, juni 9.856 7.339-2.517 75 normalvannføring, oktober 3.282 2.295-0.987 70 normalvannføring 3.834 2.732-1.102 71 Tørt år, 1987 2.871 1.979-0.892 69 Middels år, 1991 3.826 2.594-1.232 68 Vått år, 2005 5.402 3.884-1.518 72 alm. lavvannføring 0.296 0.298 Ingen endring median lavvannføring i 350d 0.394 0.377 ---- abs minstevannføring 0.096 0.150 ---- 5 % - persentil, 1. kvartal 0.159 0.234 ---- 5 % - persentil, 2. kvartal 0.228 0.259 ---- 5 % - persentil, 3. kvartal 1.610 1.152-0.448 72 5 % - persentil, 4. kvartal 0.299 0.320 ---- Skamdalsalve ved Bru 2 Flerårs månedsmiddelvannføringer (m3/s) Mnd Før Etter % rest 1 0.939 0.73 78 2 0.916 0.71 78 3 0.903 0.699 77 4 1.598 1.147 72 5 6.177 4.581 74 6 9.856 7.339 74 7 9.096 6.234 69 8 5.495 3.61 66 9 4.384 3.005 69 10 3.282 2.295 70 11 1.8 1.284 71 12 1.252 0.947 76 Normalvannføringen reduseres med 29 %. Normalvannføringen i juni reduseres med 25 %. Store flommer reduseres med 5-10 %.. Moderate og små flomvannføringer reduseres med 17-35 %. Lavvannføringene endres ikke nevneverdig, bortsett fra 5 % persentil i 3. kvartal som reduseres med ca 30 %. snitt 3.808 2.715 73 Roger Sværd Side 54

Bilder Figur 38: Skamdalselva, kulp ved ved Bru 2, sikt medstrøms i kulp ved brua. Vannføringer hhv 2.2, 8 og 27 m 3 /s, Vannstander hhv 156.47, 156.76, og 157.22. Roger Sværd Side 55

Bilder Figur 39: Skamdalselva, kulp ved Bru 2, sikt medstrøms fra brua. Vannføringer hhv 2.2, 11 og 27 m 3 /s, Vannstander hhv 156.47, 156.86, og 157.22. Roger Sværd Side 56

Kompenserende tiltak ved Bru 2 Når det overføres vann fra Tverrdalen til Håkvikdalen vil normalvannføringen gjennom Skamdalsvatnet og til Bru 2 bli redusert med 29 %. Vannstandene under de aller største flommene vil bli lite redusert, moderate og lave flommer vil bli redusert med 8-16 cm. Middelvannstanden i juni måned vil reduseres med ca 9 cm. Normalvannstanden reduseres med 5 cm. Kompenserende tiltak her kan tenkes som en innsnevring i bestemmende profil i utløpet av kulpen like nedenfor Bru 2. Dette kan tenkes utført som en lav terskel hvor lavpunktet heves med ca 5-10 cm, før øvrig må avløpskurven over terskelen være tilnærmet som i dag. Dette tiltaket vil heve vannstandene til naturlig nivå ved rett dimensjonering. Kompenserende tiltak som nevnt her vil medføre bygningsmessige inngrep og virkningen av disse må vurderes mot oppnådd effekt av tiltaket. Planer for eventuelle kompenserende tiltak lages i en detaljplanfase dersom dette blir et aktuelt alternativ med pålegg. Det vises til rapporter vedr erosjon og slamtransport, og øvrige aktuelle fagrapporter. Roger Sværd Side 57

Nedre Skamdalsvatnet (Lillevatnet) Nedre SKAMDALSVATNET ENDRING vannføringer på grunn av Parameter naturlig fremtidig overføring av Vann til Håkvikdal (cm) vannstander i vatnet (kote): Største flom 148.823 148.810-1.3 50-årsflom 148.831 148.809-2.2 middelflom 148.718 148.652-6.6 minste årsflom 148.644 148.537-10.7 normalvannstand, juni 148.492 148.444-4.8 normalvannstand, okt 148.299 148.265-3.4 normalvannstand, mid 148.289 148.259-3.0 Tørt år, 1987 148.236 148.213-2.3 Middels år, 1991 148.289 148.255-3.4 Vått år, 2005 148.339 148.304-3.5 vst/alm. lavvannføring 148.091 148.093 Ingen endringer vst/median lavvannføring i 350d 148.111 148.109 --- vst/abs minstevannføring 148.030 148.049 --- 5 % - persentil, 1. kvartal 148.052 148.075 --- 5 % - persentil, 2. kvartal 148.076 148.083 --- 5 % - persentil, 3. kvartal 148.240 148.209-3.1 5 % - persentil, 4. kvartal 148.090 148.096 --- Vannstandsvariasjon (m): Naturlig regulert sone 0.793 0.772-2.1 Normalvannstanden reduseres med ca 3 cm. Flomvannstandene reduseres med 2-11 cm, med størst reduksjon for de minste årsflommene. Normalvannstanden i juni reduseres med 5 cm. Vannstander ved lavvannføringene endres ikke nevneverdig, beregnede endringer er ikke signifikante, bortsett fra vannstanden ved 5 % persentil i 3. kvartal som reduseres med ca 3 cm. Naturlig regulert sone reduseres med ca 2 cm. Roger Sværd Side 58

Vannstander Figur 40: Nedre Skamdalsvatn, redusert vannstand i et tørrår, 1987. Figur 41: Nedre Skamdalsvatn, redusert vannstand i et normalår, 1991. Roger Sværd Side 59

Figur 42: Nedre Skamdalsvatn, redusert vannstand i et vått år, 2005. Roger Sværd Side 60

Bilder Figur 43: Utløpsos Nedre Skamdalsvatnet, sikt rett på bestemmende profil. Vannføringer hhv 2.9, 8.9, og 36 m 3 /s. Vannstander hhv 148.30, 148.48, og 148.83. Roger Sværd Side 61

Nedre Skamdalselva Ved utløp Nedre Skamdalsvatnet (Lillevatnet): Nedre SKAMDALSELVA ENDRING vannføringer på grunn av Parameter naturlig fremtidig overføring av rest Vann til Håkvikdal % Vannføringer (m 3 /s): Største flom 36.8 35.3-1.3 95 50 - årsflom 37.6 35.4-2.2 94 middelflom 27.1 21.7-5.4 80 minste årsflom 21.1 13.6-7.5 64 normalvannføring, juni 11.538 8.912-2.626 77 normalvannføring, oktober 3.827 2.814-1.013 74 normalvannføring 4.476 3.340-1.136 75 Tørt år, 1987 3.350 2.432-0.918 73 Middels år, 1991 4.466 3.197-1.269 72 Vått år, 2005 6.308 4.742-1.566 75 alm. lavvannføring 0.341 0.350 Ingen endring median lavvannføring i 350d 0.456 0.442 --- abs minstevannføring 0.109 0.165 --- 5 % - persentil, 1. kvartal 0.174 0.261 --- 5 % - persentil, 2. kvartal 0.262 0.301 --- 5 % - persentil, 3. kvartal 1.860 1.414-0.446 76 5 % - persentil, 4. kvartal 0.335 0.368 --- Utløp NEDRE SKAMDALSVATNET Flerårs månedsmiddelvannføringer (m3/s) Mnd Før Etter % rest 1 1.099 0.881 80 2 1.066 0.857 80 3 1.055 0.843 80 4 1.907 1.398 73 5 7.281 5.563 76 6 11.538 8.912 77 7 10.58 7.67 72 8 6.384 4.473 70 9 5.088 3.698 73 10 3.827 2.814 74 11 2.075 1.572 76 12 1.453 1.147 79 Normalvannføringen reduseres med 25 %. Normalvannføringen i juni reduseres med 23 %. Store flommer reduseres lite. Moderate og små flomvannføringer reduseres med 10-35 %. Lavvannføringene endres ikke nevneverdig, bortsett fra 5 % persentil i 3. kvartal som reduseres med ca 25 %. snitt 4.446 3.319 76 Roger Sværd Side 62

Bilder Figur 44: Foss rett nedstrøms utløpsos Nedre Skamdalsvatnet, sikt motstrøms fra Bru 3. Vannføringer hhv 3, 14.3, og 36 m 3 /s. Roger Sværd Side 63

Vannføringer Figur 45: Nedre Skamdalsvatn, redusert vannføring i et tørrår, 1987. Figur 46: Nedre Skamdalsvatn, redusert vannføring i et normalår, 1991. Roger Sværd Side 64

Figur 47: Nedre Skamdalsvatn, redusert vannføring i et vått år, 2005. Roger Sværd Side 65

Vannføringer i fiskesesongen Figur 48: Utløp Nedre Skamdalsvatn, redusert vannføring i et tørrår, 1987. Lineær og logaritmisk vannføringsskala. Roger Sværd Side 66

Figur 49: Utløp Nedre Skamdalsvatn, redusert vannføring i et normalår, 1991. Lineær og logaritmisk vannføringsskala. Roger Sværd Side 67

Figur 50: Utløp Nedre Skamdalsvatn, redusert vannføring i et vått år, 2005. Lineær og logaritmisk vannføringsskala. Roger Sværd Side 68

Kompenserende tiltak i utløpet av Nedre Skamdalsvatn Når det overføres vann fra Tverrdalen til Håkvikdalen vil normalvannføringen gjennom Nedre Skamdalsvatnet bli redusert med 25 %. Vannstandene under de aller største flommene vil bli lite redusert, moderate og lave flommer vil bli redusert med 7-11 cm. Middelvannstanden i juni måned vil reduseres med ca 5 cm. Normalvannstanden reduseres med 3 cm. Kompenserende tiltak her kan tenkes som en innsnevring i bestemmende profil i utløpet av Nedre Skamdalsvatnet. Dette kan tenkes utført som en lav terskel i venstre løp, og utlegging av stor blokkstein i høyre løp. Dette tiltaket vil heve vannstandene til naturlig nivå ved rett dimensjonering. Kompenserende tiltak som nevnt her vil medføre bygningsmessige inngrep og virkningen av disse må vurderes mot oppnådd effekt av tiltaket. Planer for eventuelle kompenserende tiltak lages i en detaljplanfase dersom dette blir et aktuelt alternativ med pålegg. Det vises til rapporter vedr erosjon og slamtransport, og øvrige aktuelle fagrapporter. Roger Sværd Side 69

Laksetrappa Viser til Ref. 7 som omhandler målinger og beregninger av vannføring gjennom laksetrappa. Vannstander i kulp ved innløp laksetrappa: SKAMDALSELVA V Laksetrappa ENDRING vannføringer på grunn av Parameter naturlig fremtidig overføring av Vann til Håkvikdal (cm) vannstander i elva (kote): Største flom 141.608 141.598-1 50-årsflom 141.614 141.598-1.6 middelflom 141.538 141.496-4.2 minste årsflom 151.491 141.426-6.5 normalvannstand, juni 141.343 141.282-6.1 normalvannstand, okt 141.026 140.948-7.8 normalvannstand, mid 140.892 140.872-2 Tørt år, 1987 140.723 140.740 + 1.7 Middels år, 1991 140.952 140.888-6.4 Vått år, 2005 141.041 140.981-6 vst/alm. lavvannføring 140.595 140.599 Ingen endring vst/median lavvannføring i 350d 140.643 140.638 ---- vst/abs minstevannføring 140.450 140.496 ---- 5 % - persentil, 1. kvartal 140.499 140.567 ---- 5 % - persentil, 2. kvartal 140.977 140.964 ---- 5 % - persentil, 3. kvartal 141.225 140.146-7.9 5 % - persentil, 4. kvartal 140.853 140.803 ---- Vannstandsvariasjon (m): Naturlig regulert sone 1.158 1.102-5.6 Normalvannstanden reduseres med ca 2 cm. Flomvannstandene reduseres med 1-7 cm, med størst reduksjon for de minste årsflommene. Normalvannstanden i juni reduseres med 6 cm. Vannstander ved lavvannføringene endres ikke nevneverdig, beregnede endringer er ikke signifikante, bortsett fra vannstanden ved 5 % persentil i 3. kvartal som reduseres med ca 8 cm. Naturlig regulert sone reduseres med ca 6 cm. Figursettene i dette kapittel viser at det er nok vann til å drifte laksetrappa som i dag etter utbygging. Figurene for vannføringen i laksetrappa viser at trappa mottar litt mindre vann etter utbygging. Dette skyldes at vannstanden i kulpen foran innløpet til trappa uten tiltak reduseres litt (se tabell over), og at det er brukt en fast vannføringskurve for trappa, se Ref. 7. Under drift av trappa kompenseres dette vanntapet med litt større innløpsåpning, og eventuelle tiltak i bestemmende profil på fossenakken vil gjøre at vannstandene i kulpen kan kompenseres tilbake til nivået før ytbygging. Roger Sværd Side 70