Forkynnelse for små og store (FoSS) -med vekt på gudstjenester som inngår i trosopplæringstiltak TROSOPPLÆRINGSKONFERANSEN 2015 Tone Stangeland Kaufman og Hallvard Olavson Mosdøl
Fireårsbok
Lys Våken
Dette seminarets fokus Hvordan kan gudstjenester og forkynnelse for små og store oppleves meningsfulle for ulike grupper gudstjenestedeltakere, inkludert regelmessige kirkegjengere uten barn?
Fokus på prekenhendelsen
inn i en bestemt kontekst
Forkynnelse for små og store et empirisk forskningsprosjekt Hvordan kan møtet mellom forkynnelse og tilhørere i gudstjenester, som inngår i ulike trosopplæringstiltak, beskrives og forstås? Work in progress (2014-2017)
Dette har vi gjort så langt Materialet: Lys Våken, Tårnagenter, 4-årsbok, påskevandring Videoopptak av 6 gudstjenester (2 kamera) Transkriberte intervjuer med 51 personer 29 barn/26 voksne 4 kvinnelige predikanter/2 menn Feltnotater Prekenmanus Transkriberte tekster av den muntlige prekenhendelsen
Teoretiske perspektiver («briller»): Den emergente preken Gaarden/Ringgaard Lorensen (2013/2014) Kritiske til transfermodellen «Bits and pieces» «Det tredje rom» Tilhøreren som forfatter til prekenen
FoSS: Teoretiske perspektiv utvides: Materialitet og multimodalitet Modes Ulike meningsskapende ressurser i samspill - Kirkebygg - Musikk - Artefakter etc. Preken; en kompleks meningsskapende hendelse, innvevd i en større liturgisk sammenheng
Foreløpige funn Noen foreløpige antagelser Gjenfinner Gaarders kategorier - assosiativ dialog - kritisk dialog - kontemplativ dialog
Assosiativ dialog - Men når presten snakket, mellom disse dramastykkene, var det noe dere tenkte på selv da? - Ja, jeg tenkte på farfar. Ja, fordi rett før han døde så var det noe med at han sa ett eller annet som jeg ikke husker. Ja, jeg husker ikke hva han sa, men det presten sa i begynnelsen dette med at Gud følger deg hvor enn du går og sånt.og så tenkte jeg på han. Fordi kanskje Gud ville eller Gud ville høre på de siste ordene han hadde å si? På en måte tenkte jeg det, da. Det er litt rart Ella, 11 år, Østlandsområdet, Lys våken
Kritisk dialog `Hva mener du egentlig om Jesus? Er han din personlige frelser eller ikke` Det føles veldig ekskluderende tror jeg for mennesker i dag. Sånn at jeg reagerer veldig eller jeg har liksom piggene litt ute da, når jeg kjenner på den. Og den kjente jeg litt på i dag. Jeg sånn sett definerer meg innenfor, men føler liksom veldig på dette her at det kan være kleint og klamt når det blir veldig sånn `for meg er Jesus min personlig frelser`. Marie, 42, Østlandsområdet, Lys våken
Kontemplativ dialog? Betydningen av gudstjenesten som helhet
Gudstjenestens helhet: Bønnevandring
NB: Folk hører forskjellig: «Jeg opplevde prekenen veldig, hva skal vi si, forståelig, veldig inkluderende, åpen, inviterende» Berit, 40-årene, Lys Våken Østlandsområdet
Samme gudstjeneste «jeg lurer på, hvor ærlig skal man være? [ ] Jeg synes det ble litt klamt og kleint, for å være ærlig. Nå har jeg en sånn pietistisk bakgrunn sånn at som jeg synes det er vanskelig å forholde seg til» Marie, 40-årene Lys Våken, Østlandsområdet
FoSS: 3 typer Folk erfarer gudstjenester for små og store forskjellig: Det begeistrede familiemedlem: ( var ikke slik da jeg var liten! )
Den «alltid» positive på fellesskapets egne: ( sååå hyggelig med barn i kirken)
Den erfarne kirkegjenger som er glad i liturgiens puls og rytme: ( det ble ganske tynt for min del, da )
Ulike forventninger og det vet predikantene «Det er jo forkynnelsens største utfordring, at det sitter i dag kanskje 100-150 tilhørere, som har forskjellige liv og ører de hører med, og konsentrasjon og våkenhet og interesse, ikke minst. Særlig i dag hvor det er folk i kirken som er her for å se på barnet sitt og ikke for å høre på gudstjenesten. Og det er jo en interessant gruppe å forkynne til» Prest, Østlandet
Hvilke strategiske valg gjør predikantene og de andre som jobber med gudstjenesten?
Bruker ikke prekestolen Får barna fram i kirkerommet Velger det inviterte årskullet som primær målgruppe Velger prekentekst fritt (som passer tiltaket ikke kirkeåret) Drama, gjøringer, samtale (involvering) Korte refleksjoner i etterkant Knytter an til konkreter (et frø, et egg, ei matpakke) Noe som oppleves erfaringsnært (venner, mobbing, deling etc)
T-gudstjenesten slik den kan oppleves av en voksen uten barn 1 Samling 2 Ordets del 3 Forbønn 4 Nattverd ballonger, vannflasker og sovepose framfor alter drama, barna i fokus, `mur` mellom barna og resten av menigheten, blir `observatør` bønnevandring kan oppleves ùrolig` utgår 5 Sendelse
Dette må de voksne tåle Gudstjenestereformens visjon: Sammen for Guds ansikt
T-gudstjenestens ordo tenke gjenkjennelsens glede 1.Samling (etablere et `hellig rom` hvor det også er plass for det myldrende livet) 2.Ordet (også gi rom for mysteriet) 3.Forbønn (fint med bønnevandring, men hvordan etablere en `stille puls` i rommet?) 4.Bordet (nattverd gjerne med flere stasjoner) 5.Sendelse (the service after the service) Hvordan legge til rette for det tredje rom hvor hellige møter og øyeblikk kan finne sted?
Hvordan preke for små og store? Predikantens etos: Autentisitet (være i seg selv, snakke ut fra egen tro) Attitude (holdning) overfor tilhørerne Være oppmerksom til stede i rommet Hvordan utfordrer dette prekenforberedelsen? Fra transfermodellen til den emergente preken For den voksne: Predikanten som forstyrrelsesagent og samtalepartner
Prekenen som polyfoni og det tredje rom Prekenen som polyfoni Det tredje rom
Paradoks: Predikantens rolle Kirkegjengernes meningsproduksjon kan ikke styres av predikanten, men aktiveres likevel av predikanten.
Predikantens rolle: Å skape hellige øyeblikk Jeg håper egentlig på å skape hellige øyeblikk der Kristus blir nær og Gud blir stor. Målet er å la den siste biten være igjen til lytteren. Jeg prøver å tegne konturene, men ikke overforklare. Prest, Vestlandet
«Undringen og mysteriet kommer for lite frem, egentlig ( ) For ja, nei, det var ikke nok mysteriet, det var ikke nok undring. Mysteriet, det kunne jeg nok hatt litt mer av ( )» Heidi, 50-årene, uten barn
Den Hellige Ånds rolle i det tredje rommet