PROTOKOLL FRA VISITAS I SOLUM 30. JANUAR - 3. FEBRUAR 1 991 vi biskop dr. theol. Halvor Bergan ----------------------------------- Siste visitas i prestegjeldet var i oktober 1980 ved biskop Erling Utnem. 1 PROGRAMMET FOR VISITASEN ~01gende program var satt opp for visitasen i Solum Prestegjeld: ~dag 31. januar: 1.09.00: Skolegudstjeneste i Skotfoss kirke for Afoss og Skotfoss skoler. Preken vi res.kap. Svein T. Håland. Biskopen samtaler med barna. 10.30: Skolegudstjeneste i Kilebygda kirke for Stavdal, Bergan, Dolva, Klovholt, Svanvik og Kilebygda skoler. Preken vi sokneprest Finn Gunnar Tønnesen. Biskopen samtaler med barna. 12.00: Møte med lærerne i grunnskolen. Solum kirkestue. 16.30: Besøk på Mælum aldersheim. Andakt vi biskopen. " 18.00: Drøftingsmøte vedr. kirker og kirkegårder. Bergan bedehus. 19.00: Samrådingsmøte med menighetsråd, kirkelig ansatte og kirkeverge. Apning vi menighetsrådsformann Tordis Aspheim. Bergan bedehus. II I1 II ~g 1. 1.08.30: I1 I1 I1 10.00: 12.15: 16.30: 19.00 : februar: Besøk på Moflata ungdomsskole. Biskopen svarer på spørsmål fra elevene. Møte med den politiske og administrative ledelse i Skien kommune. Skien rådhus. Besøk på asylmottaket, Moflata. Samtaler med kirkelige ansatte. Samrådingsmøte med menighetsråd, kirkelig ansatte og ledere i det frivillige kristelige og humanitære arbeid. Afoss grendehus. Andakt vi prost Kjell Rugkåsa. ~g 3. februar: 1.1 1.00: Visitasgudstjeneste i Solum kirke. Prosten intimerer. Biskopen preker og holder et kort visitasforedrag. Kirkekaffe på Afoss grendehus umiddelbart etter gudstjenesten. ~g 3. februar: I1.08.30: Besøk på Bergan skole. I1 10.00: Samtaler med kirkelige ansatte. 19.30: Kulturmønstring i Skotfoss kirke. Hilsen vi biskopen.
2. - 2 - REFERAT FRA SAMLINGER, BESØK, ETC. UNDER VISITASEN ~~sitasen tok til torsdag med skolegudstjeneste i Skotfoss ~ for Afoss og Skotfoss skoler. Res.kap. Svein Håland Prekte og forrettet. Skolebarn deltok med skriftlesning og sanginnslag. Biskopen samtalte med barna. ~eretter fulgte skolegudstjeneste i Kilebygda kirke for stavdal, Bergan, Dolva, Klovholt, Svanvik og Kilebygda skoler. okneprest Finn Gunnar Tønnessen prekte og forrettet. Skolebarn bidro med tekstlesning. Biskopen samtalte med barna, som hadde en rekke spørsmål å stille ham. ~t med lærerne i qrunnskolen S e holdt i Solum kirkestue. ~Okneprest Tønnessen og skolesjef Johan L. Mikkelsen ønsket elkommen. ~ sin innledning viste biskopen til den 250- år lange kontakt aellom skole og kirke i vårt land. Tilknytningen skole-kirke k~~peiles i skolens formålsparagraf, Mønsterplanen m.v. Den urlstne kulturarv er basis for vår skole. a~dersøkelser viser at det store flertall av foreldre ønsker h skolen skal være slik med den kristendomsundervisning den lar idag. Det samme syn gjør seg også gjeldende på stortinget. k,agder bispedømme ønsker omlag 90% av befolkningen å stå i ptrken. Likevel er vårt samfunn et pluralistisk samfunn med h ass for andre kulturer og religioner. Dette blir det tatt a7nsyn til gjennom tilbud om alternativ livsynsundervisning. 11Sko p e n nyttet anledningen til å takke for den innsats s~:erne gjør gjennom skolens kristendomsundervisning. Han dollte spørsmål om hvor kirken ville ha stått med sapsopplæringen av våre døpte barn - uten skolen, og ga til a~ar: mye svakere. SklSkopen nevnte følgende felles utfordringer for kirken og olen: krigen og frykten som er forbundet med den, å gi et fundament som skaper trygghet i menneskers liv, moral, etikk, å gi de ti bud en renessansetid, miljøkatastrofen som henger over oss, o a ta vare pa budskapet om Jesus. ~~dervisningskonsulentjan Nilsen gikk videre på det praktiske t m~rbeid mellom kirken og skolen, - med utgangspunkt i t:i~gionspsykoi09 Gluck's skjemainndeling av barns og ungdoms 19iøsitet i fem dimensjoner. 1 ~ intellektuelle dimensjon S r pa ren kunnskapsformidling. Også her er det behov for amarbeid. Bruk kirkens folk som ressurspersoner ved
- 3 - behandlingen av spesielle enmer! ~OPPlevelsesdimenSjOnen. l~r derier det seg om å få inn impulser fra det virkelige l"et. Jfr. M-87's tale om at elevene "skal lære det levende kristenliv på hjemstedet å kjenne", og skal gis "kunnskap om ~g opplevelse av kristenlivet i funksjon". Dette forutsetter ontakt skole-kirke, - både det at skolen kommer til kirken, Og om"endt. ~TrosdimenSjOnen.. k~len skal ikke appellere til tro. Det kristne budskap er ~~ldlertid gjenstand for tro hos mange, og elevene skal bli )te~t med personer kristentroen betyr noe for og se kristne y rlngsformer i funksjon. ~en rituelle dimensjon. set er store muligheter her for samarbeid, f.eks. om ~olegudstjenester, gjennom forberedelse, deltakelse og eterarbeid. ~onsekvensdimensjonen. eet~ne har med samnmenhengen mellom liv og lære å gjøre, om lkk. ~nde:visningskonsulentenforeslo opprettelse aven skrbeldsgruppe som arbeider fram en plan for kirkeolesamarbeid. ~OMENTER FRA SAMTALEN: Skolesjefen: skolen er ikke bare et sted for å lære. Skoledagen er mangslungen, jfr. det tverrfaglige samarbeid. En ser gjerne at det etableres samarbeidsorganer kirke-skole. Ad samarbeid om skolegudstjenester. Samarbeidet må begynne måneder før, ikke 14 dager i forveien. Benytt sjangsen når det er konkrete ting oppe i tiden. Nå er f.eks fredsproblematikkene aktuell. Bruk bibeldramatisering som preken. La barna være med på å lage gudstjenesten, bønner, preken. Høsttskkegudstjenester oppleves fint. Flere understrekte viktigheten av et formalisert samarbeid, der det legges opp forpliktende planer for dette, og at en snarest kommer i gang. Biskopen anbefalte bibelen og salmeboka som bruksbøker i skolen, og ønsket en moderne katekisme som kan gi hjelp og retningslinjer særlig til ungdomstrinnet. ~~Olesjefen takket til slutt for den prioritering av skolen mble gitt i visitasen.
- 4 - ~nder besøket på Mælum aldersheim holdt biskopen andakt. Han ~m også med en takk til pensjonærene for den innsats de har 9Jort i menighet og samfunn, og de ansatte for det fine omsorgsarbeid de utfører. Bestyreren orienterte om heimen, og ~epresentanter fra foreninger og lag ga kort og oversiktlig tnformasjon om deres arbeid. Solum barnegospel bidro med frisk 09 vakker sang. ~tingsmøtet vedr. kirkehus og kirkegårder ble holdt på ergan bedehus. ~rost Kjell Rugkåsa hadde en gjennomgang av sin J~faringsrapport etter besøk i prestegjeldet 9. januar 1991. U r. avsn. 6: kirkehus og kirkegårder. tt Over det som var bemerket i rapporten, ble følgende ting att opp: ~orforholdene for sokneprest og menighetssekretær. t~t ble redegjort for de finansieringsmuligheter som ligger t71 grunn for en eventuell realisering av et kontortilbygg i t1knytning til kirkestua, Solum.. Fra rådmannen i Skien er det gitt klarering for at kommunen vil gå inn med en årlig husleie med kr. 650, pr. m2. Kirkedepartementet vil skyte inn kr. 65.000,- som en engangssum til kontoret i tilfelle bygging igangsettes i løpet av 1991. 40% av byggekostnadene dekkes av entrepenør. Muligheter for rimelig lån i Opplysningsvesnets Fond. ~~iftsdireksjonen åpner for en nyordning av kirkerommet i ~ltjoss kirke. på kirkebudsjettet er det avsatt kr. 100.000, t formålet! Sam o ~d1ngemøte med menighetsråd, kirkelig ansatte og ~ ~0tet ble holdt på Bergan bedehus. ao~mann i Mælum menighetsråd, Tordis Aspheim, åpnet møtet med 13~ akt. stskopen var møtets leder. okneprestens visitasmelding var grunnlagsmateriale for møtet. ~enestelivet ble viet spesiell oppmerksomhet. s~sk~pen viste til kirkestatistikken, som viser forholdsvis an~b1le forhold. Gledelig er det at det er en stigning i Ga a~let gudstjenestedeltakere. De~e1nntektene har hatt en betydelig økning. 9u foregår en aksjon i hele vår kirke mht økt in~stjenestegang. Det er viktig at kirken oppleves som åpen og Vi luderende for alle, og at flere får syn for gudstjenesten. ba har i vår kirke fått nye ritualer som tar hensyn både t i l vi r n og unge. Gudstjenesten er livsnerven som all annen sorksomhet skal springe ut fra. Biskopen viste til kong Olav f m r eksempel. Han hentet kraft og velsignelse til sin gjerning 9,a gudstjenesten. Søndagen som kirkedag og helligdag må Jenerobres. Biskopen anbefalte anskaffelse og studium av
- 5 - I<irkerådets hefte "Liv i gudstjenesten - gudstjenesten i livet" ~stjenesteordningeni Solum prestegjeld er gammel og trenger revisjon. Folketallet i Solum sokn har økt betraktelig. ut fra dette burde det helst vært gudstjeneste der hver Søndag. Gudstjenesteordningen bør det derfor arbeides aktivt ~7d. Biskopen har lovet 5 gudstjenester pr år vi vikarprest 11 Solum, og vil vurdere om det kan settes inn flere midler sentralt til dette. S' fls~o~en ~l~egudstjenestene. bemerket den gode oppslutning om Gospelkorene, barnas misjonsdag, m.v. er med på å trekke mange til gudstjeneste. Siskopen oppfordret til å gå til anskaffelse av kirkebibler, som deles ut sammen med salmebok og liturgihefte ved 9 Udstjenestens begynnelse av kirkeverter. ~ndervisningskonsulentjan A. Nilsen sa seg glad for alt rbeide som er på gang på undervisningssektoren i e~estegjeldet, og viste til det som var nevnt om dette i a~sitasmeldingen. Han anså hovedoppgaven å være å ta vare på ~.le Som er døpt inn i menigheten, og korn med følgende råd for ldere arbeid: å fortsette med å integrere konfirmantene i det bestående ungdomsarbeid, å satse på IKO's faseopplegg. Vi trenger flere "konfirmanttider" som kan fange opp alle døpte. ~~sten -91 vil kirkemøtet vedta den nye "Plan for e~psopplæring i Den norske Kirke". Nilsen anbefalte planen som ~. ressursdokument for det videre arbeid. Selv sa han seg 1l1ig til å til å komme å være med i drøftingsprosessen. ~~akonikonsulent Helge Bie Riber hadde deretter et innlegg om ~ i menigheten, og ga også uttrykk for glede over de ~:n~e gode ting som er på gang på denne sektoren i li nlghetene. san anbefalte bruk av "Plan for diakoni i Den norske Kirke", fom1 i sin definisjon av diakoni nevner tre aspekter: omsorg, eiesskapsbyggende arbeid og tjeneste for nødlidende.!or å være en sann kristen kirke, må diakonien være sentral. ~n d' o al ~akonal praksis er en følge av at en tar Guds ord pa f vor. Riber anbefalte å arbeide dette fram gjennom oorkynnelse, organisering, f.eks gjennom diakoniutvalg og ved PPrettelse av diakonj-diakoniarbeiderstilling. 09s o ~ a diakonikonsulenten vil stå til disposisjon for enighetene i videreoppbyggingen av den diakonale innsats.
- 6 - Fredagens program tok til med besøk på Moflata ungdomsskole, d;r elevene stilte biskopen aktuelle og engasjerende spørsmål, Sa som biskopens syn på kvinnelige prester, samboerskap, ~~ort, Gulf-krisen, innvandrerspørsmålet, m.v, -spørsmål som lskopen ga klare svar på. ~t med den politiske og administrative ledelse i Skien ~, ble holdt på Skien rådhus. Fra kommunen møtte: ordfører Per Sigurd Lauvstad ~kole_ og sosialrådmann Maar Stangeland k~knisk rådmann Sten Ulrik Heines lrkeverge Ole E. Bjørge Fra kirken. B' plskop Halvor Bergan srost Kjell Rugkåsa aokneprest Finn Gunnar Tønnesen se~.kap. Svein Tegle Håland Ftlftskapellan Oluf Teinum Formann i fellesrådet Kjell Age Ripegutu Formann i Solum menighetsråd, Harald Omland Formann i Skotfoss menighetsråd, Knut Harald ~sen Formann i Mælum menighetsråd, Tordis Aspheim ormann i Kilebygda menighetsråd, ~se Matre Dalene FØlgende saksliste var satt opp for møtet:,. 2. 3. 4. s. 6.., Kontorforholdene ved Solum prestekontor Inngang for rullestolbrukere ved alle kirkene Skotfoss kirke - innvendig ombygging Mælum kirke. Toalettforholdene. Luftfukter Kirkbygda kirke - toalettforhold Kontorstillingen i Solum, 1/2 stilling Organiststillingen i Mælum ~d sak 1. n;t ble redegjort for de utilfredsstillende kontorforhold som t~ler, og for mulig realisering aven kontorfløy i tilknytning F~ kirkestua, Solum. ft a kommunen ble det uttrykt tilfredshet over engasjementet av a ~enigheten, og vil gå inn på en leieavtale etter mønster Glmsøy, Klyve og Gulset. ~d sak 2. ~~gen av kirkene i Solum har inngang for rullestolbrukere. Oten av stedene kan dette løses enkelt. dedføreren sa at det er et klart politisk ønske å få løst Sette, og ba kirkeverge komme med kostnadsoverslag. Saken 9o~d~s så via riksantikvar til stiftsrireksjon til endelig kjenning.
- 7 - Ad sak 3.! det store og hele er kirkene i god forfatning, og biskopen ga kommunen ros for at de har holdt kirkehusene skikkelig ved like. Ordningen med skillevegger i Skotfoss kirke for mer allsidig ~~nyttelse av kirkerommet, er gitt budsjettmessig dekning på lrkebudsjettet. Ad sak 4 ~oalettf~rholdene ved Mælum kirke er utilfredsstillende og Uegnet for eldre folk. Det mangler dessuten vaskemuligheter/ ~~Pholdsrom for kirketjener ved kirken. lskop e n anbefalte at saken ble sett på på nytt av ~enighetsrådet for så å fremme den for kommunen gjennom ellesrådet. a' k7skopen påpekte også nødvendigheten av luftfukteranlegg i lrken med tanke på orgelet og sprekkdannelser i taket. Ad sak 5 ~et ble her foreslått å løse toalettspørsmålet ved nnstallasjon aven "snurredass", en løsning som vil falle SVært rimelig i pris. Ad sak 6 ~et ble fra kommunens side opplyst at det ikke er mulig for anneværende år å finne budsjettmessig dekning for en utvidelse SV kontorstillingen. Behovet ble imidlertid registrert, og aken er ført til topps på fellesrådets prioriteringsliste. Ad sak 7 ~Odtgjøring ommunen for spilling ved andakter på aldersheimen vil av bli ordnet uten videre saksgang. :iskopen nevnte saken med revisjon av gudstjenesteordningen. ora kommunen ble det vist stor forståelse at en eventuell ny drdning vil medføre en økning mht lovpålagte tjenester med ertil følgende lønnsutgifter. ~åde rådmann og ordfører signaliserte interesse for deling av ~ bispedømme. Ordføreren bad om melding dersom kirken nsker Skienspolitikerne på banen i denne saken. ette o M r møtet med kommunen fulgte besøk pa asylmottaket - ~. t~~synslege llona Karlsen holdt en meget informativ og bl eressant orientering om asylsøkere/flyktninger der hun a. kom inn på følgende: helsetilstand. 20% av flyktningene/asylsøkerne som kommer til oss har vært utsatt for tortur,- med følger av både psykisk og fysisk art. særtrekk ved vestlig og østlig kultur. kommunikasjonsproplemer.
- 8 - utfordringer. gi rom for sorg. tillate ambivalens hjelpe flyktninger til å finmfortiden ~oen konkrete forslag til samarbeid menighet-asylmottak fra Samtalen som fulgte: ;. å få til vennekontakttjeneste etter mønster av rj.stiansand etablering av formalisert kontakt kirke-asylmottak invitere f.eks. en gruppe somaliere til å fortelle o m s in bakgrunn, synge, lage mat, etc. å gi barna kontakt med norske barn. ;ttermiddagen samt mandag formiddag var avsatt til samtaler ~~irkelig ansatte, der den enkelte ansatte fikk anledning e~l a ta opp ting som angikk deres arbeidsforhold, trivsel, c. ~ådingsmøtet med menighetsråd, kirkelig ansatte og ledere i ~frivillige kristelige arbeid ble holdt på Afoss skole. okneprest Tønnesen ledet møtet. l. innleder, Ashild Dalene, understrekte i sitt innlegg ~jenestefellesskapet.det går ikke an å snakke om menighet m e~ å være sammen. Søndag er kirkedag og gudstjenesten er fenj.ghetens hovedsamling, familiesamlingen. Det kristne mellesskap bygger på slektskap. Venner velger man, søsken får Oan.bare. Menigheten er Guds familie i alle aldre. 99Sa menighetens lemmer må være med i utformingen av fudstjenesten. Dalene nevnte i denne sammenheng Iiornyelsesprogrammet "Menighetens Veksthus". II~n betonte også diakonien, og definerte menigheten som evende fellesskap med diakoni i bånn". 2. l' J.nnleder, Svein Håland, kom inn på oppdraget med "å døpe og ncl!re". Alle kristne er medarbeidere, bærere av Guds rike til mye,generasjoner. Målet er at alle døpte må bli knyttet til V7nJ.ghetsfellesskapet, Kristi legeme. fj. må i våre menigheter akseptere mangfoldet. Vi kan være t~rskjellige og ha ulike typer fellesskap og samtidig samles Ii~ storfeliesskapet, gudstjenesten.,al~nd nevnte flg. stikkord for virksomheten fram mot år 2000:, malrettet bønnearbeid fellesskapsbyggende arbeid, e~angelisering dj.akoni. MOMENTER FRA SAMTALEN En representant for ungdommen mente at kl.ll.00 søndags formiddag var uegnet gudstjenestetid for ungdom. Dessuten ønsket han mer lovsang inn i gudstjenesten.
- 9 - Konfirmantene er en veldig utfordring for menighetene. Prestene bør avlastes med andre ting for å kunne prioritere konfirmanter og konfirmantforeldre. Gudstjeneste/gudstjenesteliv. Biskopen betonte gudstjenestefellesskapet som noe av det viktigste i kirkens liv. Fellesskapet skal være for alle, og vi må inspirere til gudstjenestegang. Hovedelementene i gudstjenesten kan ikke forandres, men vi kan fylle rammen med ånd og med liv, til en trivelig, levende gudstjeneste. Både barn og unge kan oppleve det godt. Vi må bli flinkere til å ta barna og de unge på alvor. I tillegg til gudstjenesten ble verdien av de små fellesskap betont. Barn og ungdom. Vi må ut til barna og de unge. Lei et verksted! Gi dem oppgaver! Søndagsskolen er et viktig arbeid i vår kirke. Et problem: søndagsskole og gudstjeneste på samme dag. Det er vanskelig å få barna med på begge deler. Ikke drep entusiasmen hos de unge. La rock og jazz få innpass i menighetene. Diakoni. Biskopen viste til de tre kjennetegn ved en menighet: 1. fellesskapet og vitnetjenesten som springer ut fra dette. 2. diakoni 3. misjon. Han oppfordret til å ta vare på omsorgen for mennesker. Vi opplever en stor omsorgssvikt på mange plan idag. Sosialapparatet makter ikke å ta seg av alt dette. Det vil stå mye på den enkelte kristne, - at han lever ut sin kristendom i liv og ferd overalt. Møte ble avsluttet med andakt vi prost Kjell Rugkåsa. 3 FOLKETALL, VISITAS BOSETTINGSMØNSTER OG UTVIKLING SIDEN FORRIGE ~ er de samme som ved forrige visitas, og det har ~nder visitasen ikke fremkommet noe ønske om endringer. ~tallet er i dag 7.600. Det forventes fortsatt endel D Ygging, særlig på Afoss og ved Svanvik/Vold. s~~ nye fengselet med plass til ca. 90 innsatte vil om få år e a ferdig på Rødmyr. En regner med at det vil bli betjent av gen fengselsprest. ~~lghetenes BEMANNING, Pt M.V. ~i~stegjeldet med de 4 sokn: Solum, Skotfoss, Mælum og ebygda, blir idag betjent av sokneprest og residerende
- 10 - ka~ellan. Solum, Skotfoss og Mælum har kirketjenere i hel st1lling, Kilebygda i deltidsstilling. Solum sokn har menighetssekretær i hel stilling. Stillingen finansieres av menigheten. Alle fire sokn har organister i ~e~tidsstillinger.klokkertjenesten blir utført aven stab av vrlvillige. Det er felles kirkeverge for hele kommunen. ~~ Solum prestekontor er det ansatt kontorfullmektig i 1 /6 ~,llling. Det er et sterkt ønske om at stillingen kan bli økt t: l 1/2 stilling, og at kontorfullmektigen også kan utføre noe kjeneste for prestekontoret på Skotfoss. Biskopen håper at dommunen så snart som mulig vil sørge for bevilgning til.ette. Det er dårlig utnyttelse av prestenes arbeidskapastiet a la dem utføre kontortjeneste, - særlig i et prestegjeld der en har bruk for mere prestetjeneste. ~eningen i prestegjeldet: po lnn Gunnar Tønnesen, sokneprest SVein Tegle Håland, res.kap. SOlum sokn: ~arl Martin Rugstad, Kirketjener ~nne Mona Hofsødegård, menighetssekr. pn~e Opheim Hægeland, organist rld Viveca Sannerud, kontorfullmektig ~kotfoss sokn: L~ut Roger Haugerud, kirketjener lv Marie Pettersen, organist M~lum sokn: ~Udmund Kverndalen, kirketjener unvor Bratsberg, organist 1<' ~tlebygda sokn: D f Reidar Jonassen agfinn Olsen, organist - fra 1988 - fra 1988 - fra 1966 - fra 1987 - fra 1989 - fra 1990 - fra 1986 - fra 1975 - fra 1988 - fra 1951 - fra 1978 - fra 1978/79 5. kirkehus OG KIRKEGÅRDER ~lle kirkene i prestegjeldet er generelt sett i god stand. Det f amme kan sies om kirkegårdene. Dette fortjener kommunen ros or S. ~ ~,e utvendig malt i 1989. v~~ sommeren skal en feire 225 årsjubileum for denne kirke. ~kotfoss kirke kol det om kort tid bli foretatt en innvendig ombygging av k~rkerommet, idet det vil bli fjernet endel benker bakerst i detken og satt opp to enkle skillevegger, slik at en kan bruk e konn~ delen av kirken til enkelte samlinger, kirkekaffe, benflrmantundervisning, etc. Planene er godkjent. Eneste ovmerkning biskopen har til dette er at rommet må brukes i etensstemmelse med vigslingens intensjoner.
- 11 - ~lum kirke trengs det luftfukter både pga av orgelets vedlikehold og ~ordi det foregår endel sprekkdannelser i treverket. Det er ~kke tilfredsstillende toalettforhold ved kirken, og det er fare provisoriske ordninger for velferdsrom/vaskerom/kontor kor kirketjener. En savner også også et rom til lnfirmantundervisning og menighetsrådsmøter. Det arbeides med p aner om å få et enkelt bygg som kan ivareta disse behov, og en håper at en i samarbeid med kommunen kan komme fram til en i Od løsning så snart som mulig. Antakelig vil det bli behov R~r en del dugnadsarbeid. ~bygda kirke tar fått nytt velferdsrom som fungerer godt. Også her er oalettforholdene utilfredsstillende, og en bør snarest ~rbeide for å finne en løsning på dette. oe t er ikke inngang for rullestolbrukere ved noen av kirkene, hg det vil bli satt igang arbeid for å få løst også dette t"roblem samtlige kirkehus, inklusiv gravkapellet på Pollen, er det ~or ~~arbeidet en omfattende tilstandsrapport for orglene, som ~lser at det er nødvendig med tildels betydelige utbedringer. t~ rapportene som er framlagt, går det fram at det er sikret llstrekkleig gravareal for mange år framover. ~tekontoret på Skotfoss er nå flyttet ut av presteboligen å g inn i det tidligere bårerom ved kirken. Dette har vist seg være en god løsning. I Solum er prestekontoret fremdeles i ~~estegården. Dette er meget utilfredsstillende både med tanke e~ besøkende og for prestefamilien. Det arbeides med planer om k' tilbygg på kirkestua. Det er bevilget et mindrebeløp fra ilrkedepartementet og kommunen har sagt seg villig til å gå hnn på en leieavtale av kontorarealet. Det vil imidlertid også der antakelig være nødvendig med endel dugnadsarbeid for å få sette realisert. Under visitasen anbefalte biskopen at en k~tter igang med dette byggearbeidet så snart planene er ~ are. Det bør være kontorer både for prest, kenighetssekretær(som nå holder til i sakristiet) og for Ontorfullmektig. 6. ~NIGHETSFORHOLDENE ~et er et meget omfattende arbeid på gang i menighetene. De to ar~stene og de andre kirkelig ansatte utfører et solid og godt Dr eid. Det samme må også sies om menighetsrådenes arbeid. u~t er gledelig å registrere den sterke satsing på barne- og ~mssektoren i menighetene. Det er god oppslutning om o0ndagsskolene, førskoleklubb, yngresarbeid, barneforeninger u~ Ungdomsgrupper. Speiderarbeidet er et godt tilbud til de s ge, både gutter og jenter. Solum sokn har eget ungdomsråd ~~~ forestår leder~rening av barne- o~ ungdomsledere. Sammen in ~t eget barne;ad fungerer de to radene som utøvende, D sp~rerende og radgivende organer. k e to prestene og flere frivillige gjør en fin innsats i ~rmantarbeidet,- med bevisst sikte på å integrere onfirmantene i det bestående ungdomsarbeid og bygge ut
- 12 - kontakten med konfirmantenes foresatte. Det er en stor utfordring å bygge ut dette arbeidet. Det er et omfattende arbeid på gang på sang- og ~ikksektoren, med barnegospel, ungdomskor og Solum kammerkor et er et imponerende arbeid som gjøres av de ulike ledere. ~orene er en viktig miljøfaktor i lokalsamfunnet, og en stor erikeise for menighetene. ~:ganistene er ansvarshavende for musikkvelder og lrkekonserter.»oe av det mest gledelige for tiden er den økte ~stjenestesøkningen. statistikken for prestegjeldet viser en )~vn stigning i antallet kirkebesøkende de siste årene. Særlig 9)elder dette for Solum sokn. Det bør arbeides videre med å ~tvide gudstjenesteantallet i Solum sokn. Jfr. drøftingen med ommunen. Statistikken viser også en god økning i offerinntekter.»år det gjelder det frivillige kristelige arbeid i foreninger 09 lag, så har det lange og solide tradisjoner i Solum, og ~ange er engasjert i dette arbeidet. Det er anseelige summer som hvert år formidles gjennom de ulike foreninger til indre ~9 ytre misjon. Dl er e humanitære foreninger støtter opp om kirkens arbeid. Det gjøres et viktig arbeid i forbindelse med menighetsbladet. E et er en strategisk og viktig prekestol i menighetene. nt t e r at menighetspleieforeningen i Kilebygda nylig ble lagt ed, omfatter nå Solum syke- og menighetspleie Solum og Mælum :okn. Ved siden av prestenes besøkstjeneste blir det diakonale Mrbeid for en stor del ivaretatt av menighetspleien. 9~nge er takknemmelige for det trofaste omsorgsarbeid som E)0res på denne måten. in rekke foreninger og mange enkeltpersoner gjør en fin Mnnsats og er til stor oppmuntring og glede for de eldre på ~~lum aldershjem. e a Skotfoss og i Kilebygda arbeides det for å få opprettet agne diakonater. ~veralt er det behov for en styrking av besøkstjenesten. bsylmottaket på Bakkane og det nye fengselet som vil bli Ygget, representerer en stor utfordring for menighetene. KONKLUSJONER ; visitasforedraget under visitasgudstjenesten i Solum kirke f0ndag 3. februar, anbefalte biskopen at det ble satset på 0lgende områder i tiden som kommer: ~udstjenestefellesskapet. h0ndag må igjen bli kirkedag! Vi holder på å miste den som Gelligdag. u~dstjenestelivet er selve hovednerven som alt annet springer 9' fra. Jfr. Ap.gj. 2,42. Hvis alle kristne mennesker i Solum hl~k til kirke, ville kanskje kirkehusene bli for små. Tenk sv1lken signaleffekt det ville gi, om gudstjenesten ble det Samlende midtpunkt for alt troens folk. ats på å få med flere barn og unge til gudstjeneste. Barn og
- 13 - Ungdom må tas på alvor som fullverdige gudstjenestedeltakere. GUdstjenesten skal være kirkens storfamiliesarnling, og være et hjem for alle generasjoner. Tenk om folk flest fulgte kong Olav VIS gode eksempel i trofast kirkegang. ~Barne- og ungdomsarbeidet. Sats fortsatt sterkt på dette arbeid! Bygg det videre ut og styrk det som er igang! Ta dere av lederene og gi dem god ~tøtte Sats på ledertrening! Bruk dåpsopplæringsplanen som nå ammer! Styrk samarbeidet med skolen! ::--:..-.!: 3 D' k. ~ a o n ~ Vi oppleve~ en stor omsorgssvikt i samfunnet vårt idag. Flere ~9 flere får det godt og flere og flere får det vondt. ennesker i krise, barn som lider, ensomme, innflyttere, syke 9 skrøpelige og alle de andre rundt oss som har det vanskelig 9 lider, angår oss i kirken. Vi kan ikke løse alle problemer, men sammen kan vi gjøre noe for å hjelpe mennesker som har det ~~dt. Historisk sett kan vi si at Kirken gjerne har gått foran dar det gjalt å hjelpe mennesker i nød. La oss fortsette med et! Diakoni er evangeliet i praksis. 4: Det er viktig at kirken ikke blir en "ghetto-kirke", som ~Jør at vi slår oss til ro med det vi har og med dem vi Dllerede har kontakt med. Sa ikke Jesus at vi skulle "gå ut"? m et er store grupper som idag går kirkens dør forbi - av u~nnesker som er døpt og hører til i vår kirke. Det er en stor J fordring! Hva kan vi gjøre med tanke på vårt arbeid? aeg tror vi skal ta vare på det beste vi har i vårt kristne f:beid. Men i tillegg til det bør vi arbeide aktivt med å h~nne nye samværsformer, samtalegrupper, bibelgrupper, kusfellesskap, osv, interessegrupper for unge og voksne, som tan fange opp noen av dem vi idag ikke når gjennom vårt t~adisjonelle arbeid. Det tror jeg blir viktig for kirken i ~den som kommer. S ~ønn og forbønn. Aen skjebnetime som den vår verden opplever nå, gjør vi vel i t,følg e de mange sterke oppfordringer Guds ord gir oss til o~l å bringe vår nød og smerte og angst fram for Ham, vår Gud f 9,Far. Det gir trygghet i fare, styrke i motgang og V~~modighet i tjenesten. Cl~ minnes med respekt kongens varme ord om forbønn i boka "Lær b Ss å be": lill Det er kirkens og de troendes oppgave å. se~are evangeliet som den bærende kraft i vår nasjon En ftyrket forbønnstjeneste vil gi større åndskraft til å bære stem det kristne vitnesbyrd". Med dette ville han bidra til "å ftyrke en målrettet bønnebevegelse i Norge". La oss derfor S0 l ge vår avdøde konges råd! k~yrk bønnetjenesten - og omslutt prestene og de andre ~f;~)s 7;;;1I;! Be om fred i verden! I~ ~ O ~ \~~ ~ ~ ~~