Grafikkrapport KHIB 1



Like dokumenter
Grafikkrapport NTNU 1

Oppsummering - Studentenes helse- og trivselsundersøkelse 2014

SHOT Formål: kartlegging av helse og trivsel blant norske studenter.

Helse- og trivselsundersøkelse (HTU) blant studenter i Stavanger/Sandnes Mars Oppsummering

Tema i undersøkelsen:

Studentenes helse- og trivselsundersøkelse SHoT 2010

Figurregister. På like vilkår? Figurregister

Drivkrefter til endring og konsekvenser for fristasjon og samarbeid mellom utdanningsinstitusjoner og samskipnad

Ungdata-undersøkelsen 2017 i Verdal

Ungdata-undersøkelsen 2017 i Levanger

Ungdata-undersøkelsen 2017 i Verdal

Studiestyret ved Det humanistiske fakultet

Ungdata-undersøkelsen 2017 i Giske

Ungdata-undersøkelsen 2017 i Verdal

Ungdata-undersøkelsen 2017 i Verdal

Ungdata-undersøkelsen 2017 i Giske

Ditt svar er anonymt Les om anonymitet her... Kjære UMB student.

Ung i Tønsberg. Forum for rus og psykisk helse 13.mars 2015 Birgitte Søderstrøm

Ungdata-undersøkelsen i Levanger 2015

Ungdata-undersøkelsen 2017 ved videregående skoler i Sogn og Fjordane

Ungdata-undersøkelsen i Fredrikstad 2016

Ungdata-undersøkelsen 2017 ved ungdomsskoler i Sogn og Fjordane

3. Psykisk helse. På like vilkår? Psykisk helse

Ungdata status og bruk i kommunene i Møre og Romsdal. Molde Rita Valkvæ

Ungdata-undersøkelsen 2017 i Sigdal

Rapport fra «Underveisevaluering av masterprogrammet i historie» Underveisevaluering av masterprogrammet i historie

Ungdata-undersøkelsen i Fredrikstad 2016

Ungdata-undersøkelsen i Froland 2016

Ungdata-undersøkelsen i Røyken 2015

Ungdata-undersøkelsen 2017 i Krødsherad

Q1 Alder: Medlemsundersøkelse Oslostudentenes Idrettsklubb 1 / 23. Besvart: 600 Hoppet over: eldre

Hva sier Ungdata om norsk ungdom og hvordan bruke resultatene lokalt?

Undersøkelse om læringsmiljø, helse og trivsel på fagskoler Oktober-november 2018

Ungdata-undersøkelsen i Risør 2013

Ungdata-undersøkelsen 2017 i Sigdal

Skogli Helse- og Rehabiliteringssenter AS Program for HSØ ytelsesgruppe J

Helse og trivsel - VGS. Psykisk helse, subjektiv livskvalitet og helseatferd

Resultater fra ungdataundersøkelsen. Knutepunkt Sørlandet KoRus Sør

Ungdata-undersøkelsen i Tydal 2014

Ungdata-undersøkelsen 2017 ved ungdomsskoler i Sogn og Fjordane

Ungdata-undersøkelsen i Øyer 2013

Læringsmiljøundersøkelse 2012

Spørreskjema for 10. klasse

Ungdata-undersøkelsen i Lindesnes 2016

Ungdata-undersøkelsen i Andebu 2013

Helse- og trivselsundersøkelse blant studenter i Trondheim 2007

UNGDATA Averøy kommune 2015

Ungdata-undersøkelsen i Fredrikstad 2016

2. Fysisk helse. På like vilkår? Fysisk helse

Ungdata-undersøkelsen Vest-lofoten vgs 2016

Studentundersøkelsen 2014

SPØRSMÅL TIL BARN / UNGDOM

Ungdata-undersøkelsen Vest-lofoten vgs 2016

Tobakk og rusmidler VGS. Tobakk, alkohol og andre rusmidler

Fremstilling av resultatene

Medarbeiderundersøkelsen UiS 2008

Tobakk og rusmidler U-skole. Tobakk, alkohol og andre rusmidler

Ungdomsskoleelever i Levanger kommune

Ungdata-undersøkelsen 2017 ved videregående skoler i Sogn og Fjordane

Kandidatundersøkelse 2013

Deltakelse og svarprosent i Bardu

Skogli Helse- og Rehabiliteringssenter AS Program for HSØ ytelsesgruppe R og Raskere tilbake prosjekt (RTN og RTJ)

Stavanger på bydel. Eiganes, Våland

Trivsel og gjennomføring av studiene ved UiB

Pasienterfaringer med døgnopphold innen TSB Hvordan vurderes Tyrili sammenliknet med de andre TSBinstitusjonene

Ung i Vestfold Ingvild Vardheim, Telemarksforsking

INNHOLD. Innledning 2 Sammendrag 4

6. Levevaner. På like vilkår? Levevaner

Ungdata i VGS: Erfaringer fra Finnmark fylke (+Nordland)

Context Questionnaire Sykepleie

Ungdomsundersøkelsene i Hedmark 2001 og Steinar Bjørnæs og Øyvind Hesselberg,

Befolkningsundersøkelse om akupunktur

Tilfredshetsundersøkelsen 2017 STUDIESOSIALE FORHOLD, PSYKISK HELSE OG TRIVSEL

Screening, metoder og instrumententer. Rune Tore Strøm

Ungdata-undersøkelsen i Aurskog Høland 2015

VEDLEGG. Vedlegget viser nedbrytinger etter bakgrunnsvariabler og signifikanstesting. Innhold i vedlegg:

Markedsundersøkelse studentmedier

Valnesfjord Helsesportssenter Rehabilitering for Voksne

Læringsmiljøundersøkelsen 2011 UiT. Grafikkrapport Studieprogram ST-PSYK Institutt for psykologi (IPS) Det helsevitenskapelige fakultet

Resultater fra Ungdata i Nordland 2013

MEDARBEIDERUNDERSØKELSEN 2006

Hvordan samtale om ROP- lidelser ved bruk av kartleggingsverktøy som hjelpemiddel? Tor Sæther. KoRus- Midt

UTFORDRINGSNOTAT FOLKEHELSE BØ OG SAUHERAD KOMMUNER 2018

Ungdata-undersøkelsen i Sola 2010

Læringsmiljøundersøkelse 2012

Transkript:

1 Grafikkrapport

SHOT 2014 Svarandel SHoT 20 Formål: kartlegging av helse og trivsel blant norske studenter. Denne undersøkelsen er en oppfølging av SHoT 20. Undersøkelsen i 2014 dekker i all hovedsak samme temaer, men omfatter langt flere studenter og samskipnader/læresteder. Det er tidligere gjennomført lignende undersøkelser på Universitetet i Oslo i 2003 og 2005 (HELT). SiT har gjennomført tilsvarende undersøkelser blant norske studenter i 2004 og 2007, samt blant internasjonale studenter i 2009 (HoT). Målgruppen er heltidsstudenter med norsk statsborgerskap som er under 35 år, på læresteder tilknyttet samskipnader. Disse representerer 71% av alle studenter på norske universitet og høyskoler. Datainnsamlingen ble gjennomført på internett i perioden fra 24. februar til 27. mars 2014. Resultatene er rapportert i en tabellrapport med kommentarer, og i tilleggsrapporter med grafikk til samskipnadene og lærestedene. Spørreskjemaet er vedlagt. 2

3

I hovedrapporten fra undersøkelsen er UiO og HiOA presentert for seg, mens de andre lærestedene er slått sammen i Rest SiO. Tilsvarende er andre læresteder tilknyttet SiB enn og slått sammen i Rest SiB. DMMH og BI er slått sammen i Rest SiT. Denne grafikkrapporten viser hovedresultater for. 4

5

6

Tilfredshet med studiebyen totalt (%) 0 7 18 43 32 1 3 6 48 42 1 2 48 39 Meget misfornøyd Ganske misfornøyd Verken/eller Ganske fornøyd Meget fornøyd Hvor fornøyd er du med byen du studerer i når det gjelder...? 7

Tilfredshet med forhold i studiebyen (skalagj.snitt 0-0) Hvor fornøyd er du med byen du studerer i når det gjelder...? Tilfredshet med studiebyen. Gj.snitt 0-0. Kulturtilbudet 83 Kollektivtilbudet 62 Utelivstilbudet 69 Studentmiljøet 72 Boligtilbudet 42 Studiebyen totalt 75 8

Deltakelse i fadderordning som ny student (%) 11 39 39 62 22 12 4 57 28 12 3 Ja Ja, delvis Nei Ikke aktuelt Deltok du i fadderordning eller lignende på ditt nåværende studieprogram da du var ny student? 9

Opplevelse av fadderordningen (poeng 0-0) Hvordan opplevde du fadderordningen (eller lignende) når det gjelder...? (Base: de som deltok helt eller delvis) De sosiale arrangementene Muligheten til å bli kjent med nye studenter Informasjonen du fikk om lærestedet Omfanget av alkohol/rus ifm. fadderordningen Fadderordningen totalt sett 57 60 59 59 60

Fornøyd med mottakelse på studieprogram? (%) 85 13 3 90 6 4 85 8 7 Godt mottatt Ikke godt mottatt Vet ikke/husker ikke Følte du deg godt mottatt på nåværende studieprogram da du var ny student? 11

Deltakelse i frivillig studentengasjement (%) 54 73 71 46 27 29 Ja Nei Har du et frivillig studentengasjement (for eksempel idrettslag, studentersamfund, studentpolitikk, linjeforeninger etc.)? 12

Oppfatning av studiet som meningsfullt (%) 6 1 25 58 Kvinne 4 2 29 55 Mann 9 0 9 18 64 2 4 52 33 1 4 47 37 Meget lite meningsfullt Ganske lite meningsfullt Verken/eller Ganske meningsfullt Meget meningsfullt I hvilken grad opplever du studiet du går på som meningsfullt? 13

Mann Kvinne Forhold som kan oppleves å påvirke studiet negativt (% ofte) I hvilken grad opplever du at forholdene nedenfor påvirker ditt studie NEGATIVT? Arbeidspresset på studiet - ofte 18 18 18 Press fra foreldre eller annen slekt om at du skal gjøre det bra - ofte Press fra medstudenter om at du skal gjøre det bra - ofte Konsentrasjonsproblemer ift studiene eller undervisningen - ofte 6 0 8 9 8 17 18 16 Problemer med å forstå forelesere eller undervisningen - ofte 0 0 0 Uklare forventninger til deg som student - ofte 22 18 24 Mobbing fra medstudenter - ofte 0.0 0.0 0.0 Mobbing fra ansatte på studiestedet - ofte 1.3 0.0 2.0 14

Studieprogresjon (%) 74 0 3 5 19 82 4 3 5 6 77 9 7 5 2 Normert Nå, men ikke tidligere Tidligere, men ikke nå Ikke tidligere, ikke nå Usikre Følger du normert studieprogresjon (30 studiepoeng på et halvt år) på studieprogrammet du tar nå? Tidligere/hittil i studiet I inneværende semester 15

Andel sosialt ensomme (%) Andel emosjonelt ensomme (%) 27 9 Mann Kvinne Mann Kvinne Studentene ble bedt om å vurdere i hvilken grad utsagn stemte overens med deres ensomhetserfaringer på en 5-punkt Likert-skala fra aldri (1) til veldig ofte (5). Utsagnene er dels negativt betont og dels positivt. Se q48 i spørreskjemaet. Etter at skalaene på negative utsagn er snudd i ettertid er skalaen konstruert slik at jo høyere skåre, jo mindre 4 7 9 16 ensomhetsfølelse er rapportert. Hvert av ensomhetsmålene kan dermed ha en verdi mellom 5 og 25. For å gi målet mening ut over det relative knyttet til sammenligning av gjennomsnittstall, besluttet vi å sette et kuttpunkt ved 12,5 poeng, slik at alle som har 4 5 18 en lavere verdi ble definert som ensomme på hvert av de to målene. Dette betyr at de har et gjennomsnitt som ligger mellom sjelden og av og til på positive utsagn, og mellom av og til og ofte på negative utsagn på skalaene. 16

Egenrapportert studiemestring (%) 64 26 Menn 9 36 55 Kvinner 80 12 67 21 15 66 19 Lav Middels Høy For å måle studiemestring tok vi utgangspunkt i en norsk utgave av General Self-Efficacy Scale (Jerusalem & Schwartzer, 1992). Begrepet selfefficacy er hentet fra sosial læringsteori og er utviklet av Bandura (1977). Self-efficacy refererer til en persons tro på eller tillit til egen evne til å håndtere stress og møte ulike utfordringer. Enkelt sagt kan det sies å være en form for mestringstro. Vi har formulert skalaen studiespesifikt, altså direkte mot opplevelsen av mestring på studiet. Skalaen består av positivt ledete utsagn med en 4-punktsskala fra Helt galt (1) til Helt riktig (4). Snittskåren indikerer grad av mestring. Vi har definert en snittskår <= 2,5 som lav mestring, snitt > 2,5 & < 3,5 som middels mestring og et snitt >= 3,5 som høy mestring. Se q50 i spørreskjemaet. 17

Tid brukt på studiet (gjennomsnitt antall timer) 50 45 45 40 35 30 25 20 27 25 27 Tid brukt på studier Snitt SiB 15 5 0 Hvor mange timer brukte du anslagsvis på studiene i løpet av FORRIGE UKE? 18

Stryk (%) 5 1 94 Kvinne 8 2 90 Mann 0 0 19 15 67 18 12 70 Ja, en gang Ja, flere ganger Nei, har aldri strøket Har du strøket til eksamen etter at du begynte på høgskole/universitet? 19

Eksamensangst (%) 6 8 26 60 Kvinne 12 36 42 Mann 0 9 91 15 30 32 24 13 26 31 31 Ja, mye Ja, litt Av og til Nei Har du eksamensangst? 20

Redsel for muntlige fremlegg (%) 17 16 35 32 Kvinne 22 20 34 24 Mann 9 9 36 45 17 24 28 31 17 25 29 30 Ja, mye Ja, litt Av og til Nei Er du redd for muntlige fremlegg eller å ta ordet i faglige sammenhenger? 21

Bruk av prestasjonsfremmende medikament på studiet (% - forkortet skala) 30 25 20 18,2 15 6,6 5 4,4 2,7 0 22 0,0 Mann Kvinne Har du i løpet av studietiden brukt legemidler enten for å øke konsentrasjonsevnen, våkenhet og heve energinivået, eller for å roe deg ned før eksamener/presentasjoner?

Trivsel med boforholdene (poeng 0-0) 77 78 77 Hvor godt trives du med boligsituasjonen? 23

Livskvalitet (%) 3 11 19 22 29 16 Mann 0 9 18 18 27 27 Kvinne 4 12 20 24 30 3 21 28 26 13 4 22 29 25 Svært dårlig Dårlig Litt under middels Middels God Svært god Livskvalitet ble målt med den norske versjonen av The Satisfaction with Life Scale. Denne består av 5 påstander hvor studenten rangerer sin generelle tilfredshet med livet på en 7-punkts skala som går fra Stemmer dårlig (1) til Stemmer perfekt (7). Det som måles er studentens vurdering av egen livskvalitet ut fra ens egne kriterier. Se Q49 i spørreskjemaet. Vi har benyttet de samme kuttverdiene som Diener (1985) for intervallene: 5-9: Svært dårlig, -14: Dårlig, 15-19: Litt under middels, 20-24: Middels, 25-29: God, 30-35: Svært god. 24

Psykiske symptomplager (HSCL) (%) 49 17 16 18 Mann 55 9 9 27 Kvinne 46 22 20 12 68 13 13 6 65 17 13 5 Få symptomer Middels Alvorlige symptomplager Alvorlige og mange symptomer HSCL-25 (Hopkins Symptom Check-List, Derogatis m.fl., 1974) måler egenrapporterte psykiske symptomplager to siste ukene. Verktøyet omfatter 25 spørsmål om ulike symptomer eller plager. Hvert spørsmål skåres med verdier fra 1 (ikke plaget) til 4 (svært mye plaget) i løpet av de to siste ukene. Se Q31 i spørreskjemaet. En gjennomsnittsskår over 1,75 brukes tradisjonelt som grenseverdi for det som anses som alvorlige psykiske plager. Her benytter vi imidlertid en tredeling av de gjennomsnittlige belastningsskårene. Dette for å nyansere det presenterte symptombildet. Studentene som skårer over 1,75 faller i en gruppe der man regner med at de har opplevd psykisk symptomer de to siste ukene i en belastende grad, men som kan være av forbigående art. Hos de som skårer over 2,00 i gjennomsnitt er symptomene som regel mer alvorlige og stabile. I tillegg har vi skilt ut de som har mange symptomplager, 25 dvs. plages en god del eller svært mye av minst 13 av de 25 symptomene. Dette gir et meget konservativt estimat.

Vurdering av egen fysiske helse (%) 0 7 29 46 18 Mann 0 9 36 36 18 Kvinne 0 6 25 51 18 1 4 24 54 18 1 6 25 47 21 Svært dårlig Dårlig V/E God Svært god Hvordan vurderer du din egen fysiske helse i sin alminnelighet? Vil du si at den er... 26

Bevegelseshemming Betydelig nedsatt syn Betydelig nedsatt hørsel Allergi, astma eller eksem Muskel eller skjelettplager Lese- og skrivevansker Kognitive lidelser Annet Nei, har IKKE Varig skade, sykdom eller funksjonsnedsettelse (%) Har du varig skade, sykdom eller funksjonsnedsettelse? 1.3 3.8 0.0 23 12.8 4.5 6.5 11 55 27

Smertestillende uten resept Smertestillende på resept Allergi- medisin Astma- medisin Sovemedisin Beroligende medisin Medisin mot depresjon Annen medisin på resept Bruk av medikamenter (%-andel minst ukentlig) Hvor ofte har du i løpet av de siste 4 ukene brukt følgende medisiner? 9 1 7 4 7 4 15 28

Trening (%) 30 22 32 15 1 12 14 45 23 6 11 17 43 24 5 Ingen 1 gang 2-3 ganger 4-5 ganger 6-7 ganger eller mer Hvor mange ganger i løpet av en vanlig uke trener du slik at du blir andpusten eller svett? 29

BMI (%) 6 83 11 0 4 73 19 4 3 70 21 6 Undervekt Normalvekt Overvekt Fedme Body Mass Index (BMI) finner en ved å dele vekten i kilo med kvadratet av høyden i meter. I følge www.vektklubb.no brukes følgende skala: undervekt: < 18,5/normalvekt: 18,5 24,99/ overvekt: 25 29,99/fedme > 30. I den norske befolkningen lider nå mer enn hver femte nordmann av fedme. En alvorlig svakhet ved BMI er at den ikke skiller mellom fett- og muskelmasse, 30 og at det faktisk er forskjell på folk. Den egner seg derfor best til overordnede anslag på utbredelse i ulike populasjoner.

Tannlegebesøk (%) 5 27 19 12 38 2 29 33 9 26 3 32 29 12 24 Minst hvert halvår Årlig Minst annethvert år Sjeldnere Går IKKE REGELMESSIG til tannlege Hvor ofte går du til tannlege? 31

Hjelp: psykiske plager (%) Hjelp: fysiske plager (%) Hjelp: praktiske/ økonomiske forhold (%) 19 30 52 34 14 52 12 78 14 16 70 33 7 60 6 4 90 9 12 79 30 8 62 4 6 90 Ja Nei, men har vurdert Nei Ja Nei, men har vurdert Nei Ja Nei, men har vurdert Nei Har du søkt hjelp de siste 12 mnd for noe av følgende? 32

Om følelsesmessige problem har påvirket studiet? (%) 29 31 28 12 36 32 22 9 36 33 21 Nei, aldri Ja, men sjelden Ja, av og til Ja, ofte Har følelsesmessige problem påvirket din gjennomføring av studiet? 33

Forhold til familien Forhold til partner eller kjæreste Den økonomiske situasjon Kostholdet ditt Utseende/kropp Vekten din Selvbildet ditt Familiens holdning til dine livsvalg Selvbildet og kropp totalt Familie totalt Trivsel (poeng 0-0) En rekke forhold er av betydning for din trivsel. Noen av disse er listet opp nedenfor. Hvor fornøyd har du vært med følgende forhold i det siste semesteret? 75 84 42 54 64 56 60 75 62 75 Mann 75 86 39 48 78 65 73 70 74 73 Kvinne 74 82 45 58 57 52 54 78 55 76 34

Seksuell legning (%) 67 13 1 5 4 90 3 3 1 2 1 93 2 3 0 1 Heteroseksuell Homoseksuell Biseksuell Annet Uavklart Ønsker ikke å svare Hvilken seksuell legning har du? 35

Problematisk å være åpen om seksuell legning? (%) 60 20 16 4 Nei Ja, men bare unntaksvis Ja, i noen grad Ja, i stor grad Har du opplevd det problematisk å være åpen om din seksuelle legning? 36

Røyk (%) Snus (%) 15 19 55 28 6 1 64 2 7 7 85 16 8 7 69 2 6 9 83 20 8 9 63 Ja, daglig Ja, av og til Nei, har sluttet Nei Ja, daglig Ja, av og til Nei, har sluttet Nei Røyker du? 37 Bruker du snus/skrå eller liknende?

Alkohol (%) Alkoholbruk 5 19 41 28 6 Mann 0 18 36 36 9 Kvinne 8 20 44 24 4 5 23 54 16 1 5 31 54 9 1 Aldri Månedlig/sjeldnere 2-4 ganger i måneden 2-3 ganger i uken 4 ganger i uken/mer Hvor ofte drikker du alkohol? Antall alkoholenheter på en typisk drikkedag blant de 92% som drikker alkohol: 5 eller flere: 58%, 7 eller flere 25% (38% blant menn, 16% blant kvinner. 38

Risikoatferd alkohol (%) 54 32 14 Mann 45 27 27 Kvinne 59 35 6 53 43 4 52 46 2 Normal Risiko Skadelig AUDIT (Alcohol Use Disorder Identification Test). Se Q55 Q59 i spørreskjemaet. I SHoT 2014 har vi brukt samme grenseverdier for menn og kvinner, med kuttpunkt for risiko på 8,0 og skadelig på 16,0 (Rosta og Aasland, 2012). Dette er gjort etter samråd med professor dr. med. Olaf Aasland. Som gruppe vet vi at studentene drikker mer enn andre i en periode. For de fleste er imidlertid dette en forbigående atferd. 39

Oppfatning av alkoholbruk i studentmiljøet (%) I hvor stor grad er du enig i følgende utsagn? Det drikkes for mye i studentmiljøet 16 23 45 15 Det burde vært flere alkoholfrie studenttilbud 20 26 39 15 Jeg har latt være å delta på studentarrangement fordi det drikkes alkohol der 80 1 7 11 Helt uenig Litt uenig Litt enig Helt enig 40

Mann Kvinne Oppfatning av alkoholbruk i studentmiljøet (%-andel enige) I hvor stor grad er du enig i følgende utsagn? Det drikkes for mye i studentmiljøet 60 55 63 Det burde vært flere alkoholfrie studenttilbud 54 45 59 Jeg har latt være å delta på studentarrangement fordi det drikkes alkohol der 18 36 8 41

Andel som har brukt narkotika minst 5 ganger siste halvår (% Ja) Har du noen gang brukt narkotika? 45,5 22,0 Mann 8,6 Kvinne 3,7 7,9 2,3 42

Hasj, marihuana Syntetiske cannabinoider (spice) Amfetamin, metamfetamin Kokain (crack) Ecstasy, MDMA LSD Heroin Beroligende midler Andre narkotiske stoffer Sniffing lim, tynner Andel som har brukt ulike narkotiske stoffer minst 5 ganger siste halvår (% Ja) 30.5 0.0 1.4 1.4 1.3 0.0 0.0 4.9 0.0 0.0 Mann 45.5 0.0 0.0 0.0 0.0 0.0 0.0 11.1 0.0 0.0 Kvinne 22.0 0.0 2.0 2.0 2.0 0.0 0.0 2.0 0.0 0.0 43

Brutto årsinntekt i 2013 (%) 40 18 21 19 1 26 22 15 30 8 18 23 18 32 Under 35' 35'-59' 60'-74' 75'-150' 151' og over Hva var din personlige brutto årsinntekt fra arbeid i fjor? Registrer så nøyaktig du kan i HELE tusen kroner (for eksempel 50 000 kr = 50) 44 Lånekassens beløpsgrense for maksimalt stipend ved støtte hele året 2013 var 151.216 kr.

Økonomisk robusthet (%) 57 25 18 18-20 år 21-22 år 25 25 50 23-25 år 68 20 12 26-28 år 43 30 27 29-34 år 54 32 14 Mann 73 27 0 Kvinne 49 24 27 Gift/partner Samboer 68 12 20 Kjæreste, bor alene 61 39 0 Singel 50 28 22 Sårbar Verken/eller Robust Økonomisk robusthet er definert på basis av to spørsmål. Robust= sjelden eller aldri vansker med løpende utgifter, og ville klare en uforutsett regning på kr. 5000 mesteparten av fjoråret. Verken/eller= Sjelden eller aldri vansker, men ville ikke klart uforutsett regning, eller av og til eller ofte problemer, men ville klart uforutsett regning. Sårbar= Av og til eller ofte vansker, og ville ikke klart uforutsett regning. Se Q8 og Q9 i spørreskjemaet. 45

Økonomisk robusthet (%) 57 25 18 37 22 41 32 24 43 Sårbar Verken/eller Robust Økonomisk robusthet er definert på basis av to spørsmål. Robust= sjelden eller aldri vansker med løpende utgifter, og ville klare en uforutsett regning på kr. 5000 mesteparten av fjoråret. Verken/eller= Sjelden eller aldri vansker, men ville ikke klart uforutsett regning, eller av og til eller ofte problemer, men ville klart uforutsett regning. Sårbar= Av og til eller ofte vansker, og ville ikke klart uforutsett regning. Se Q8 og Q9 i spørreskjemaet. 46