Miljørapport JCDecaux Norge AS. Innrapporterte miljøprestasjoner og miljøtiltak for 2014. Klimaregnskap 2014



Like dokumenter

NOT Pulverlakk AS. Energi & klimaregnskap 2013

NOT Varmforsinking AS

NOT Pulverlakk AS. Energi & klimaregnskap 2011

Rapporten omfatter all daglig aktivitet av ansatte ved Storebrands kontorer i Litauen, inkludert stasjonær og mobilenergibruk.

Rapporten omfatter all energiforbruk og drift av KLPs virksomhet i Oslo, Trondheim og Bergen.

Miljørapport JCDecaux Norge AS

Energi & klimaregnskap 2018

Energi & klimaregnskap 2013

Rapporten omfatter all daglig aktivitet av ansatte ved Storebrands hovedkontor på Lysaker i Bærum, inkludert stasjonær og mobil energibruk.

Energi & klimaregnskap 2017

Energi & klimaregnskap 2017

Energi & klimaregnskap 2018

Energi & klimaregnskap 2018

Energi & klimaregnskap 2018

DNB ASA. Energi & klimaregnskap 2012

Energi & klimaregnskap 2018

Energi & klimaregnskap 2018

Energi & klimaregnskap 2017

Energi & klimaregnskap 2016

Rapporten omfatter all daglig aktivitet av ansatte ved SPPs kontorer i Sverige, inkludert stasjonær og mobil energibruk.

Energi & klimaregnskap 2017

Kaffehuset Friele. Energi & klimaregnskap 2013

Rapporten omfatter all daglig aktivitet av ansatte ved Storebrands hovedkontor på Lysaker i Bærum, inkludert stasjonær og mobil energibruk.

NPRO. Energi & klimaregnskap 2014

Energi & klimaregnskap 2017

Kaffehuset Friele. Energi & klimaregnskap 2012

Rapporten omfatter all daglig aktivitet av ansatte ved Storebrands hovedkontor på Lysaker i Bærum, inkludert stasjonær og mobil energibruk.

Energi & klimaregnskap 2017

Energi & klimaregnskap 2018

Energi & klimaregnskap 2017

Rapporten omfatter all daglig aktivitet av ansatte ved SPPs kontorer i Sverige, inkludert stasjonær og mobilenergibruk.

Miljørapport JCDecaux Norge AS. Innrapporterte miljøprestasjoner og miljøtiltak for Klimaregnskap 2015

Energi & klimaregnskap 2014

Energi & klimaregnskap 2018

Energi & klimaregnskap 2018

Rapporten omfatter all daglig aktivitet av ansatte ved SPPs kontorer i Sverige, inkludert stasjonær og mobilenergibruk.

Miljørapport JCDecaux Norge AS. Innrapporterte miljøprestasjoner og miljøtiltak for Klimaregnskap 2017

Energi & klimaregnskap 2017

Energi & klimaregnskap 2013

Energi & klimaregnskap 2017

Miljørapport JCDecaux Norge AS. Innrapporterte miljøprestasjoner og miljøtiltak for Klimaregnskap 2018

Energi & klimaregnskap 2017

Energi & klimaregnskap 2018

Energi & klimaregnskap 2018

Arendal kommune. Klimaattest 2011

Klimaregnskap for den kommunale driften året 2016

Livsløpsvurdering på øl brygget av Sagene Bryggeri. LCA analyse basert på 2016 data input fra Oslo og Arendal.

Klimaregnskap for den kommunale driften året 2017

H E L S E B E R G E N H F. Bjørn Tony Myrmellom, innkjøpssjef Helse Bergen HF

ØSTFOLD KOMMUNERS VIRKSOMHETER KLIMA OG ENERGIREGNSKAP 2010

Grimstad kommune 2012 Klimaregnskap kommunal virksomhet

Miljørapport - Fannefjord videregående skole

mars 2017 Voksenåsen: Klimaregnskap

februar 2018 Voksenåsen: Klimaregnskap

Miljørapport - GETEK AS

MILJØ- OG KLIMARAPPORT 2013

Miljørapport - Teko print & kopi AS

Miljørapport - KLP Banken AS

Miljørapport - Tekna - Teknisk-naturvitenskapelig forening

Vedlegg 1. Klimaregnskap for Akershus fylkeskommune 2016

Stiftelsen Miljøfyrtårns klimastrategi

Miljørapport - Surnadal vidaregåande skole

Miljørapport - Fagerlia vidaregåande skule

Miljørapport - Abakus AS

Miljørapport - Byggmester Bjarne AS

MILJØ- OG KLIMARAPPORT 2014

KLIMA- REGNSKAP 2017

Miljørapport - Fannefjord videregående skole

Miljørapport - KLP - Hovedkontor i Oslo

Miljørapport - KLP - Regionkontoret i Oslo

KLIMA- REGNSKAP 2016

Grønn innkjøpsmuskel -Vi kan bestemme om alle skal bli grønn. Arnstein Flaskerud, Strategidirektør 14. Juni 2016

Miljørapport - KLP - Hovedkontor i Oslo

Miljørapport - Sunndal vidaregåande skole

Miljørapport - Nordre Sunnmøre og Søre Romsdal tannhelsedistrikt

Miljørapport - Atlanten videregående skole

Miljørapport - Eggen Grafiske

Miljørapport - Eltonåsen skole og SFO

Miljørapport - Abakus AS

Miljørapport - Surnadal vidaregåande skole

Johanne Solum Ness M.Sc. Globalization Advisor CSR & Environment Phone:

Miljørapport - Oslo Vognselskap AS

Miljørapport - Oslo Vognselskap AS

Miljørapport - Nortekk AS

Miljørapport - Eggen Grafiske

Miljørapport - Nordnes Verksteder AS

Johanne Solum Ness M.Sc. Globalization Advisor CSR & Environment Phone:

Grimstad kommune 2014 Klimaregnskap kommunal virksomhet

Energi- og klimaregnskap 2014 Helse Bergen HF Anskaffelser i helsesektoren

Miljørapport - Brumlebarnehage 60

Miljørapport - Surnadal vidaregåande skole

Miljørapport - KLP - Hovedkontor i Oslo

Miljørapport - Volda vidaregåande skule

Klimaregnskap hvordan kan det gjennomføres?

Miljørapport - Avigo Barnehage AS

Miljørapport - GETEK AS

Transkript:

Miljørapport JCDecaux Norge AS Innrapporterte miljøprestasjoner og miljøtiltak for 2014 Klimaregnskap 2014 Handlingsplan for 2015

Generelt År Omsetning 2010 MNOK 278 2011 MNOK 316 2012 MNOK 373 2013 MNOK 263 2014 MNOK 244 Arbeidsmiljø År Sykefravær Sykefravær JCDecaux Landsgjennomsnitt * 2010 8,7 % 6,8 % 2011 6,7 % 6,7 % 2012 4,5 % 6,5 % 2013 5,9 % 6,5 % 2014 6,0 % 6,4 % *Kilde, SSB Sykefravær for alle arbeidstakere Egenmeldt og legemeldt (SN2007) Sykefravær 10 8 6 4 2 0 2010 2011 2012 2013 2014 JCDecaux Landsgjennomsnitt De siste årene har selskapet fått ned sykefraværet til nivåer under landsgjennomsnittet. Dette skyldes i all hovedsak bedre oppfølging og tilrettelegging for å benytte den arbeidskapasiteten den enkelte arbeidstaker innehar til enhver tid. Innkjøp JCDecaux Norge AS har utarbeidet en innkjøpsliste over leverandører som kan dokumentere sitt miljøengasjement. Innkjøp av varer eller tjenester, hvor verdien overstiger NOK 200.000 skal så langt det er mulig gjøres fra leverandører på denne listen. Finnes leverandører ikke på listen skal det aktivt gjøres initiativ fra oss for å etterspørre slik dokumentasjon.

Hensikten med denne rapporten er å vise oversikten over organisasjonens klimagassutslipp (GHG-utslipp), som en integrert del av en overordnet klimastrategi. Et klimaregnskap er et viktig verktøy i arbeidet med å identifisere konkrete tiltak for a redusere sitt energiforbruk og tilhørende GHG-utslipp. Denne årlige rapporten gjør organisasjonen i stand til å måle nøkkeltall og dermed evaluere seg selv over tid. Rapporten omfatter kontorvirksomheten i Nydalen og Stavanger samt lagerlokaler og service/firmabiler. Det inkluderer kjøring på JCDecauxs regning, strøm til reklamebærere, inkludert indirekte abonnenter og kjøpesenter, flyreiser og avfall. Informasjonen som benyttes i et klimaregnskap stammer både fra eksterne og interne kilder, og blir omregnet til tonn CO2-ekvivalenter. Analysen er basert på den internasjonale standarden "A Corporate Accounting and Reporting Standard", som er utviklet av "the Greenhouse Gas Protocol Initiative" - GHG protokollen. Dette er den mest anvendte metoden verden over for å måle sine utslipp av klimagasser. ISO standard 14064-I er basert på denne. Denne rapporten er utarbeidet av CO2focus AS. Ved: Kristin Viko Rasmussen, rådgiver Dato: 9.4.2015

Energi og klimaregnskap Kategori Forklaring Forbruk Enhet Energi (MWh) Utslipp (tco2e) Utslipp (fordeling) Transport Diesel (B5) 78 624.8 liter 780.0 199.4 29.1% Bensin 3 207.4 liter 29.3 7.4 1.1% Transport Total 809.2 206.8 30.2% Scope 1 total 809.2 206.8 30.2% Elektrisitet Elektrisitet Nordisk miks Kontorer 260 881.0 kwh 260.9 23.7 3.5% Elektrisitet Nordisk miks Reklame direkte abn. 1 040 901.0 kwh 1 040.9 94.7 13.8% Elektrisitet Nordisk miks Reklame indir. abn. 3 692 314.0 kwh 3 692.3 336.0 49.0% Elektrisitet Total 4 994.1 454.5 66.3% Scope 2 total 4 994.1 454.5 66.3% Flyreiser Fly kontinentalt 147.0 Ant.reiser - 14.3 2.1% Fly nordisk 76.0 Ant.reiser - 5.5 0.8% Flyreiser Total - 19.7 2.9% Avfall Restavfall,forbrenning 3 162.0 kg - 1.6 0.2% Papir,gjenvinning 61 796.0 kg - 2.0 0.3% Glass,gjenvinning 12 664.0 kg - 0.4 0.1% Metall,gjenvinning 2 020.0 kg - 0.1 - Organisk,gjenvinning 80.0 kg - - - Plast,gjenvinning 1 411.0 kg - - - EE-avfall,gjenvinning 507.0 kg - - - Treavfall,forbrenning 2 840.0 kg - 0.1 - Spesialavfall Lysrør 331.0 kg - - - Avfall Total - 4.2 0.6% Scope 3 total - 23.9 3.5% Total 5 803.3 685.2 100.0% Kommentarer Scope 1 Transport: Faktisk forbruk av fossilt brensel i selskapet kjøretøy (eiet, leiet, leaset), samt estimert forbruk fra km-godtgjørelse rapportert. Kategorien inkluderer for første gang i 2014 også direkte forbruk fra biler som brukes av ledelsen. Scope 2 Elektrisitet: Målt forbruk av elektrisitet i egen-eide eller leide lokaler/bygg, inkludert andel av elektrisitetsforbruk til

f.eks. oppvarming av fellesarealer. Det er også inkludert strømforbruk til reklamebærere med direkte abonnentavtaler og indirekte abonnentavtaler og kjøpesenter der kunden selv betaler for strømmen. For disse typer av reklamebærere er det estimert forbruk basert på energiforbruk/år/reklamebærere. Alle reklamebærere regnes til Scope 2 fordi det er JCDecaux som har operativ kontroll over skjermene og beslutter om eventuelle utskiftninger til mer energieffektive løsninger. Scope 3 Fly og forretningsreiser: Målt antall reiser per region. Rapportert fra interne kilder av sentral person som booker alle flyreiser. Avfall: Rapportert avfall i kg fordelt på ulike avfallsfraksjoner, samt behandlingsmetode (resirkulert, energigjenvunnet, deponert). Informasjon innhentes fra avfallsselskap eller interne kilder.

Årsrapport - klimagassutslipp (tco2e) Kategori Forklaring 2012 2013 2014 % endring fra forrige år Transport Diesel (B5) 205.2 220.3 199.4-9.5% Bensin 4.6 8.8 7.4-15.3% Transport Total 209.8 229.0 206.8-9.7% Scope 1 Utslipp 209.8 229.0 206.8-9.7% Elektrisitet Elektrisitet Nordisk miks Kontorer 36.0 34.7 23.7-31.7% Elektrisitet Nordisk miks Reklame direkte abn. 129.0 116.8 94.7-18.9% Elektrisitet Nordisk miks Reklame indir. abn. 558.0 406.6 336.0-17.4% Elektrisitet Total 723.0 558.1 454.5-18.6% Scope 2 Utslipp 723.0 558.1 454.5-18.6% Flyreiser Fly kontinentalt 25.4 20.8 14.3-31.5% Fly nordisk 10.8 9.7 5.5-43.4% Flyreiser Total 36.2 30.5 19.7-35.3% Avfall Glass,gjenvinning 1.0 0.6 0.4-29.1% Metall,gjenvinning - - 0.1 80.6% Organisk,gjenvinning - - - - Papir,gjenvinning 3.4 2.3 2.0-15.2% Plast,gjenvinning - - - - Spesialavfall Lysrør - - Restavfall,forbrenning 4.3 3.3 1.6-51.6% EE-avfall,gjenvinning - - - - Treavfall,forbrenning 0.3 0.2 0.1-61.4% Avfall Total 9.2 6.5 4.2-35.5% Scope 3 Utslipp 45.3 37.0 23.9-35.3% Total 978.1 824.1 685.2-16.9% Prosentvis endring -15.7% -16.9% Kommentarer JCDecaux hadde i 2014 et totalt klimagassutslipp på 685,2 tonn CO2-ekvivalenter (tco2e). Dette er en reduksjon på 138,9 tco2e, tilsvarende 16,9 %, sammenlignet med 2013. Klimagassutslippene fordeler seg i 2014 med 206,8 tco2e, 30 %, til Scope 1, 454,5 tco2e, 67 %, til Scope 2 og 23,9 tco2e, 3 %, til Scope 3. Det har vært en reduksjon i samtlige Scope fra 2013 til 2014. De direkte utslippene i Scope 1 er knyttet til forbruk av fossilt drivstoff. I 2014 har virksomheten for første gang også rapportert på drivstofforbruk fra ledernes biler. Tallene for 2013 er også justert for dette, og vi ser derfor en markert

økning i forbruk av fossilt drivstoff fra 2013 til 2014. Nedgangen er tilsvarende markert fra 2013 til 2014, og utslippet fra drivstofforbruk er i 2014 1 % lavere enn det var i 2012. Utslipp fra energiforbruk finner vi i Scope 2. Det har vært en minimal økning (under 1 %) i elektrisitetsforbruket fra 2013 til 2014. Utslippet fra energiforbruket er allikevel redusert med 103 tco2e, 18,5 % fra 2013 til 2014. Denne reduksjonen skyldes da ikke reduksjon i elektrisitetsforbruket, men at faktoren for utslipp fra elektrisitet er redusert. Denne er beregnet med bakgrunn i faktisk produksjon av elektrisitet i Norden i det aktuelle året, og reduksjonen reflekterer at det er produsert strøm fra kilder med lavere klimagassutslipp (som vannkraft sammenlignet med gasskraft) i 2014 sammenlignet med året før. Indirekte utslipp, altså utslipp fra varer og tjenester som virksomheten benytter, finner vi i Scope 3. Antallet flyreiser har gått ned med totalt 25 % fra 2013 til 2014. Mengden avfall er også redusert markert. I sum er utslippet fra Scope 3 redusert med 35 % fra 2013 til 2014.

Utslipp fra energibruk GHG-protokollens nye guide for Scope 2 beskriver to metoder for beregning av elektrisitetens klimautslipp basert på lokasjonsbasert eller markedsbasert metode. Lokasjonsbasert metode: Utslippen forbundet med elektrisitet er knyttet til MWh forbruk fra nettet og er uavhengig av virksomhetens kontraktsforhold med sin leverandør (nordisk miks) Markedsbasert metode reflekterer klimagassutslipp og andre attributter knyttet til energiprodukter valgt av bedriften fra sin leverandør. Her dokumenteres aktive innkjøpsvalg og speiler kontraktsforholdet til leverandør av elektrisitet ved kjøp av opprinnelsesgarantier (utslippsfaktor blir 0 for den strømmen dere har kjøpt opprinnelsesgarantier for) Under vises begge beregningsmetodene, og hva det har å si for klimagassutslippene. Lokasjonsbasert metode Utslippsfaktor Funksjon kwh kg CO2e Elektrisitet Nordisk miks Kontorer 260 881 29 219 Elektrisitet Nordisk miks Reklame direkte abn 1 040 901 116 581 Elektrisitet Nordisk miks Reklame indir. Abn. 3 692 314 413 539 Totalt lokasjonsbasert Utslipp 3 692 314 413 539 Markedsbasert metode Funksjon kwh kg CO2e Elektrisitet med Opprinnelsesgaranti Elektrisitet Nordisk miks Kontorer 260 881 0 Elektrisitet Nordisk miks Reklame direkte abn 1 040 901 0 Energi uten Opprinnelsesgaranti Elektrisitet Nordisk miks Reklame indir. Abn. 3 692 314 1 846 157 Totalt markedsbasert Utslipp 43 099 946 765 784 Forskjell kg CO2e -352 245

Nøkkeltall - Energi og klimaindikatorer Navn Enhet 2012 2013 2014 % endring fra forrige år Totale utslipp(s1+s2+s3) (tco2e) 978.1 824.1 685.2-16.9% Totalt energiforbruk Scope 1+2 (MWh) 7 273.8 5 880.1 5 803.3-1.3% Sum kvadratmeter(m2) 2 245.0 2 245.0 2 369.0 5.5% Sum kwh/m2 2 875.4 2 219.7 2 108.1-5.0% S1+S2+S3 tco2e/årsverk Årsverk 9.8 8.2 8.4 2.4% S1+S2+S3 tco2e/omsetning M NOK 2.6 3.0 2.8-5.0% S1 +S2 MWh/Årsverk 72.7 58.2 70.8 21.6% Årsverk 100.0 101.0 82.0-18.8% Årlig energiforbruk(mwh) Scope 1 & 2 Årlige klimagassutslipp per Scope 2012 2013 2014 2012 2013 2014

Metode og referanser GHG-protokollen er utviklet av «World Resources Institute» (WRI) og «World Business Council for Sustainable Development» (WBCSD). Analysen i denne rapporten er utført iht. A Corporate Accounting and Reporting Standard Revised edition, én av fire regnskapsstandarder under GHG-protokollen. Standarden omfatter følgende klimagasser, som omregnes til CO2-ekvivalenter: CO2, CH4 (metan), N2O (lystgass), SF6, HFK og PFK gasser. Denne analysen er basert på operasjonell kontroll aspektet, som dermed definerer hva som skal inngå i klimaregnskapet av en organisasjons driftsmidler, så vel som fordeling mellom de ulike scopene. I metoden skilles det mellom operasjonell kontroll og finansiell kontroll. Hvis operasjonell kontrollmetoden benyttes så inkluderes utslippskilder som organisasjonen fysisk kontrollerer, men ikke nødvendigvis eier. Man rapporterer dermed heller ikke over utslippskilder som man eier, men ikke har kontroll (f.eks. det er leietaker som rapporterer strømforbruket i scope 2, ikke utleier). Klimaregnskapet er inndelt i tre nivåer (scopes) som består av både direkte og indirekte utslippskilder. Scope 1 Obligatorisk rapportering inkluderer alle utslippskilder knyttet til driftsmidler der organisasjonen har operasjonell kontroll. Dette inkluderer all bruk av fossilt brensel for stasjonær bruk eller transportbehov (egeneide, leiede eller leasede kjøretøy, oljekjeler etc.). Videre inkluderes eventuelle direkte prosessutslipp (av de seks klimagassene). Scope 2 Obligatorisk rapportering av indirekte utslipp knyttet til innkjøpt energi; elektrisitet eller fjernvarme/-kjøling. Dette gjelder f.eks. for bygg som man leier og ikke nødvendigvis eier. Utslippsfaktorene som benyttes i CEMAsys for elektrisitet er basert på nasjonale produksjonsmikser, historisk femårs rullerende gjennomsnitt (IEA Stat). Den nordiske miksfaktoren dekker produksjonen i Sverige, Finland, Norge og Danmark og reflekterer det felles nordiske markedsområdet (Nord Pool Spot). I forhold til utslippsfaktorer på fjernvarme benyttes enten faktisk produksjonsmiks basert på innhentet informasjon fra den enkelte produsent, eller gjennomsnittsmikser basert på IEA statistikk (se kildehenvisning). Scope 3 Frivillig rapportering av indirekte utslipp knyttet til innkjøpte varer eller tjenester. Dette er utslipp som indirekte kan knyttes til organisasjonens aktiviteter, men som foregår utenfor deres kontroll (derav indirekte). Typisk scope 3 rapportering vil inkludere flyreiser, logistikk/transport av varer, avfall, forbruk av ulike råstoff etc. Generelt bør et klimaregnskap inkludere nok relevant informasjon slik at det kan brukes som beslutningsstøtteverktøy for virksomhetens ledelse. For å få til dette er det viktig å inkludere de elementer som har økonomisk relevans og tyngde, og som det er mulig å gjøre noe med. Referanser: DEFRA (2013). Environmental reporting guidelines: Including mandatory greenhouse gas emissions reporting guidance. https://www.gov.uk/government/uploads/system/uploads/attachment_data/file/206392/pb13944-env-reporting-guidance.pdf DEFRA (2014). 2014 guidelines to DEFRA/DECC s GHG conversion factor for company reporting (updated 19.11.2014). Produced by AEA for the Department of Energy and Climate Change (DECC) and the Department for Environment, Food, and Rural Affairs (DEFRA). IEA (2014). CO2 emission from fuel combustion: Highlights (2014 edition). International Energy Agency (IEA), Paris. IEA (2014). Electricity information (2014 edition). International Energy Agency (IEA), Paris. IMO (2014). Reduction of GHG emissions from ships - Third IMO GHG Study 2014 (Final report). International Maritime Organisation, http://www.iadc.org/wp-content/uploads/2014/02/mepc-67-6-inf3-2014-final-report-complete.pdf IPCC (2014). IPCC fifth assessment report: Climate change 2013 (AR5 updated version November 2014). http://www.ipcc.ch/report/ar5/ OFV (2014). Bilstatistikk 2001-2014. Opplysningsrådet for Veitrafikken, http://www.ofv.no/ SCB (2014). Fordon 2006-2013. Statistiska centralbyrån, www.scb.se SimaPro (2014). Ecoinvent (3.version). SimaPro life cycle analysis version 8 (software). WBCSD/WRI (2004). The greenhouse gas protocol. A corporate accounting and reporting standard (revised edition). World Business Council on Sustainable Development (WBCSD), Geneva, Switzerland /World Resource Institute (WRI), Washington DC, USA, 116 pp. WBCSD/WRI (2011). Corporate value chain (Scope 3) accounting and reporting standard: Supplement to the GHG Protocol corporate accounting and reporting standard. World Business Council on Sustainable Development (WBCSD), Geneva, Switzerland /World Resource Institute (WRI), Washington DC, USA, 149 pp. WBCSD/WRI (2015). GHG protocol Scope 2 guidance: An amendment to the GHG protocol corportate standard. World Business Council on Sustainable Development (WBCSD), Geneva, Switzerland /World Resource Institute (WRI), Washington DC, USA, 117 pp. Wintergreen, J. & Delaney, T. (2009). ISO 14064: International standard for GHG emissions inventories and verification (2009 review). Raleigh, NC: 16th Annual International Emissions Inventory Conference.

Kompensering av utslipp JCDecaux Norge AS ble en klimanøytral virksomhet fra og med 1. januar 2008. Dette innebærer at vi blant annet kompenserer for våre utslipp fra biler og flyreiser ved å kjøpe FN godkjente CO2-kvoter, og at vi kjøper grønn strøm med opprinnelsesgaranti for våre reklameinstallasjoner med direkte abonnement samt lokaler. Strøm med opprinnelsesgaranti skal i sin helhet komme i fra fornybare kilder, og vi har valgt å dekke inn vårt forbruk ved å kjøpe dette direkte fra vår strømleverandør, Ustekveikja Energi. Oversikt over innkjøp som er gjort for å kompensere for drivstoff-, strømforbruk og avfall i 2014: Utslipp fra drivstoff i Scope 1, og fra Flyreiser og avfall i Scope 3 Drivstoff-forbruk fra kilometergodtgjørelse og fra servicebilpark, scope 1 Antall tonn CO2 206,8 Flyreiser, scope 3 19,8 Avfall og glass, scope 3 4,2 Kompensert Kjøp av 231 FN godkjente klimakvoter gjennom firmaet CO2 focus. Disse kvotene støtter et søppeldeponiprosjekt i El Cuacal, Colombia. Elforbruk i Scope 2 Strømforbruk reklameinstallasjoner med direkte abonnement og lokaler Antall MWh Kompensert 1301,8 Kjøpt av Ustekveikja Energi Kommentarer til Klimaregnskapet 2014 Klimaregnskapet viser en fortsatt nedgang i de totale utslippsnivåene på nesten 17% - eller nærmere 140 tonn CO2 ekvivalenter. Dette er en gledelig utvikling og et resultat av målrettet miljøarbeid. Vi forventer en ytterligere nedgang for 2015.

Gjennomførte tiltak 2014 Arbeidsmiljø Innkjøp Avfall Energi Vernerunder er foretatt innen alle verneområder. Månedlig kontroll av alle hjertestartere. Alle HMSdatablader er gjennomgått. Tett oppfølging og tilrettelegging ved langtids sykefravær Ferdigstilt handlingsprogram mot mobbing på arbeidsplass Innhentet miljødokumentasjon fra våre største leverandører Avfallsmengder monitoreres og dokumenteres kvartalsvis Oppfordret ansatte, kunder og samarbeidspartnere til å delta i Earth Hour. Når nye skilt kjøpes inn velges belysningen med lavest energiforbruk som tilfredsstiller våre kvalitetskrav. Alle nye installasjoner programmeres/justeres slik at energiforbruket holdes på et minimum uten at det går ut over kvalitet og funksjonalitet. Kontinuering vurdering av ny teknologi til bruk i våre reklameinstallasjoner som kan gi energibesparelse. Transport Årlige interne ECOdriving kurs er gjennomført. Effektivisering av driftsrutiner har medført redusert transportbehov og vesentlig reduksjon i samlet kjørelenge. Utslipp Klimaregnskapet er utført for 8. år på rad. Handlingsplan 2015 Arbeidsmiljø Forsette arbeidet med å holde sykefraværet på et lavt nivå Innkjøp Etterspør oppdatert miljødokumentasjon hos våre største leverandører Avfall Opprettholde en gjenvinningsgrad på over 90 % Avskaffe bruk av PVC, eller finne resirkuleringsløsninger for PVC Redusere papirforbruket i produksjon Redusere papirforbruket på kontoret med 20% i forhold til forbruk i 2014 Energi Konvertering av lysstoffrør til LED i større reklameinstallasjoner Transport Redusere antall kjørte kilometer på driftsbiler ved å implementere elektronisk kjøredagbok for Rogaland og full års effekt for Oslo