Tiltak mot radon i eksisterende bygninger Marius Kvalvik, Siv.Ing. 1 Litt om SINTEF og SINTEF er Skandinavias største uavhengige forskningskonsern ble til i 2007 som en fusjon mellom NBI (Norges Byggforskningsinstitutt) og SINTEF Driver med forskning og utvikling, forskningsbasert rådgiving, produktdokumentasjon og kunnskapsformidling Jobber med radon i forbindelse med bl.a. anvisninger for byggebransjen, Tekniske Godkjenninger og spesialrådgiving Spesielt opptatt av tiltak mot radon, både i eksisterende bygninger og ved nybygg 2 1
Radonkilder Byggegrunnen Bygningsmaterialer Husholdningsvann C e C a C m S V A q p P = 1/R w w A w P = 1/R C g n C g C e C m C a Indoor Air Outdoor Air Building Materials Diffusion From Ground C g Air Leakage From Ground Hovedkilden til radon i norske bygninger er byggegrunnen, derfor vil resten av dette foredraget omhandle tiltak mot radon fra byggegrunnen. 3 Byggegrunnen Hovedkilden til radon i norske bygninger Drivkraften for luftstrømmen er trykkforskjeller som hovedsakelig skyldes skorsteinseffekten Når det er kaldt ute, gir varm inneluft overtrykk øverst i bygningen og undertrykk nederst. Undertrykket får radonholdig jordluft til å trekke inn gjennom utettheter i konstruksjonen mot grunnen. 4 2
Tiltak mot radon fra grunnen kan deles inn i tre hovedgrupper Tetting av konstruksjonen mot grunnen Forbedring av ventilasjon i bygningen Ventilering av grunnen / trykkendring 5 Tetting av konstruksjonen mot grunnen - enkle tettetiltak Tetting av fuger mellom bygningsdeler og sprekker i støpeskjøter Tetting av hull og sprekker i betong Pussing av eventuell utett vegg Tetting av jord-/steingolv 6 3
Eksempler på steder der det kan være aktuelt med tetting vann- og avløpsrør inntaksrør for olje og gass sikringsskap der elektriske kabler kommer fra grunnen sluk i golv på bakkeplan stakekummer i golv bak golvlister gjennomføringer i kjøkkenbenk sikkerhetsavløp for varmtvannsbereder fuge mellom lettbetongelementer på golv og vegg dør/luke og andre utettheter mellom kjeller og krypkjeller/blindkjeller overgang golv/vegg 7 Tetting av konstruksjonen mot grunnen - omfattende tettetiltak Radonmembran på golv Pussing av luftgjennomtrengelig vegg fra utsiden Kryperom 8 4
Radonmembran på gulv Isolasjon, radonmembran og flytende gulv/påstøp lagt oppå eksisterende gulv 9 Pussing av luftgjennomtrengelig vegg fra utsiden Utvendig pussing av lettklinkermur 10 5
Kryperom Tette bjelkelag over kryperom på undersiden ved hjelp av en vindsperre med lufttette skjøter og tilslutninger Legging av tett sperresjikt på bakken (vær obs på fuktproblemer som kan oppstå) Ventilering av kryperom 11 Ventilering av kryperom video fra et konkret case Målt høy radonkonsentrasjon i innvendige rom i et internatbygg i Finnmark Avtrekksvifter montert i kryperom for å skape et undertrykk i kryperommet og på den måten hindre radon i å trenge opp til innvendige rom gjennom utettheter mellom kryperom og innvendige rom Ny måling viste fortsatt høy radonkonsentrasjon i innvendige rom Hvorfor fungerte ikke tiltaket? 12 6
Forbedring av ventilasjon i bygningen - enkle ventilasjonstiltak Forbedret bruk av passive ventiler Bruk av vifter Ventiler og vinduer nær grunnen Ventilhever ført 1 m opp langs veggen, slik at man unngår å suge inn radonholdig luft nær bakken Veggventil plasser lavt på vegg i 2. etasje 13 Forbedring av ventilasjon i bygningen - omfattende ventilasjonstiltak Installering av balansert ventilasjon med tilluft i alle oppholdsrom i kjeller/sokkeletasje Radongass fortynnes med friskluft Undertrykket i bygningen reduseres Behovsstyrt ventilasjon F.eks. i skoler og barnehager med redusert eller avstengt ventilasjon utenfor normal brukstid, er det viktig med mulighet for å starte ventilasjonen tidsnok før lokalene tas i bruk og å forlenge driftstiden for å oppnå lave radonkonsentrasjoner når lokalene er i bruk. 14 7
Resultat fra et måleprosjekt Diagrammet viser gjennomsnittlig verdi for radonkonsentrasjon hver hele time over døgnet for både arbeidsdager og fridager for en skole. På arbeidsdager er radonkonsentrasjonen høyest ca. kl. 7, for så å avta utover dagen til laveste nivå ca. kl. 18. Etter dette stiger konsentrasjonen igjen frem ti ca. kl. 07. Ventilasjonsanlegget øker luftskiftet fra kl. 06 om morgenen for så å reduseres igjen kl. 18. 15 Ventilering av grunnen / trykkendring Trykksetting av innvendige rom Overtrykk i kjeller / kryperom Overtrykk i kjeller/kryperom vil hindre radonholdig luft i å stige opp Undertrykk i kjeller uten varig opphold/ kryperom Baserer seg på at luftstrømmen gjennom etasjeskillet snus nedover 16 8
Innvendig radonbrønn Vifte suger opp luft fra grunnen og ut av bygningen Senker lufttrykket i grunnen under huset I tillegg gir dette ventilering av grunnen og redusert radonkonsentrasjon i jordlufta Prinsippskisse for innvendig radonbrønn 17 Utvendig radonbrønn Avtrekk fra pukklag gjennom ringmur Avtrekk fra perforerte rør Punktbrønn under huset (forutsetter gjennomtrengelige løsmasser under huset) 18 9
Oppsummering Tre hovedtyper tiltak mot radon i eksisterende bygninger; Tetting av konstruksjonen mot grunnen Forbedring av ventilasjon i bygningen Ventilering av grunnen / trykkendring Hvilke tiltak som velges avhenger av en rekke forhold, bl.a. hustype, eksisterende ventilasjon, tetthet til konstruksjoner mot grunnen o.l. 19 Oppsummering Enkle og billige tiltak som man kan utføre selv kan ha stor virkning. Derfor bør følgende trinnvise framgangsmåte velges ved for høye radonkonsentrasjoner; Vurder muligheter for enkel forbedring av husets ventilasjon og tetthet mot grunnen Gjør enkle tiltak Mål radonkonsentrasjon på nytt Hvis måleresultatene fremdeles er for høye, gjør flere, eventuelt omfattende tiltak 20 10
Litt reklame på tampen 21 To anvisninger som omhandler radon 22 11
Flere godkjente radonmembransystemer 23 Takk for meg! 24 12